Brunskogsnegl
Første rapport i Norge 1988 (von Proschwitz & Winge 1994. Fauna 47) ( I Sverige 1975, Danmark 1991 og Finland 1990) Stor plage fra tidlig 1990 til i dag. Veletablert i store deler av landet, særlig langs kysten. Glir inn i landbruket (Anderson & Haukeland 2010, 2011, 2012 Gartneryrket) Rapportert som indirekte skadelig i dyrefor (gras) Vi vet lite om økologiske konsekvenser: Utkonkurerer andre sneglearter? Svartskogsnegl? Effekt på plantearter,mangfoldsendring? Hva med parasitter i snegl?
Litt om snegler Tilhører bløtdyr, svært arts og tallrik spesielt i hav og vann (blekksprut, blåskjell). Fra havet lykkes noen å etablere seg på land, såkalte Lungesnegl, med og uten skall. mat Landlevende snegl er mer utsatt på land, men mange arter er svært tilpasningsdyktige, og noen regnes som skadedyr. Andre bærer parasitter som kan smitte mennesker og dyr. Åkersnegl nettkjølsnegl Deroceras sp. Brunskogsnegl Arion vulgaris og egg
Litt mer sneglefakta Verdensbasis, ca 35 000 landlevende arter, men bare rundt 100 arter regnes som plagsomme I Norge har vi ca. 95 arter hvor 3-4 arter kan være plagsomme Landlevende snegl (uten skall) er svært avhenging av slim Bruker slim til å finne hverandre og til å finne veien hjem Gjennomsnittsfart ca. 10 m i timen(?)
Snegler - til nytte Svært viktige i nedbryting av planterester, de rydder opp! Mat til andre dyr (eks. fugl, pinsvin mm) Snegleslim (forskning) Brukes innen en rekke forskjellig forskning (model organismer), Bl.a indikatorer for tungmetaller. Men noen få arter er det for mange av.
Snegler - til bry Brunskogsnegl (Arion vulgaris) Invasive A. vulgaris Spredning Endemic A. lusitanicus Ingen regulering av snegler
Utbredelse i Norge Nå registrert i 186 av landets 430 kommuner. Fra Svenskegrensen i sør til Finnsnes i nord. Finnmark eneste fylke ikke registrert Få funn i indre Østlandet. Heller ingen funn i høyereliggende strøk (400 moh).
Andre snegler (ca. 20 arter snegl u/skall i Norge) Boakjølsnegl Svartskogsnegl Oransjeskogsnegl
Hvordan bekjempe? 1. Kunnskap om sneglens livsyklus og biologi (atferd mm) 2. Bruke flere tiltak for bekjempelse
Levevis Tvekjønnet, alle legger egg. Legger egg ( redehule i jord, under mose el.l.), Dør etter egglegging Direkte utvikling fra egg Overvintrer som ung (1-årig livsyklus) Unge snegl i forskjellige størrelser Parring, mye vandring, noe egglegging Noe vandring, mest egglegging, klekking og død Overvintring unge snegl April Mai - Juni Juli - August September Oktober - November Desember - Mars
Biologi/adferd Svakt punkt = tørke. Slim produksjon krever mye vann. Fuktige steder med frodig vegetasjon el.l. = gode yngleplasser Har hjem ofte i den skyggefulle delen av hagen Vandrer i skumringen/tidlig morgen glir tilbake til hjemmet på dagen (som oftest) Men er god til å finne nye hjem Følger hverandres slim Menneskekjær, ikke vanlig i skogsområder
Planter Elsker saftige planter (gjerne småplanter av alt) Mindre attraktive er treaktige planter eller busker, planter med stive blad, planter med sterk aroma (men stemmer ikke alltid) Spredning: Mest vanlig med planter, se i og under potter, også paller eller brett. Ellers: Under gummistøvler (ja), bildekk(??), jordsekker, kompost mm Mer info: www.snegler.info
Liker Asters Bønner Erter Fioler Hvite Margeritter Høstfloks Iris Jordbær Kvann Kål Liljer Lupiner Løvetann Ringblomst Ridderspore Salat Selleri Sommergeorginer Tagetes Liker ikke Astilbe Begonia Bjørnebær Blomkarse Bringebær Dill Flittige Lise Fuksia/Tåre Geranium/Pelargonia Løvemunn Petunia Primula Rhododendron Roser Stikkelsbær Valmuer
Oversikt tiltaksplan VÅR SOMMER HØST VINTER Livsstadie Unge små snegl (80% av bestanden) Noen større individer som ikke rakk å bli kjønnsmoden året før De fleste er kjønnsmodne nå, noen har begynt å legge egg Mest egg, noen har allerede klekket. Senile voksne, mange dør. Unge snegl som skal overvintre Hvor er de? I beskyttede områder i klynger der det ble lagt egg året før (tidlig vår) Overalt! Noe overalt, eggklaser under planterester el.l. Søker ly under planterester/ jord og andre steder beskyttet fra frost Forslag Tiltak Rydding, luking jordarbeiding Noe plukking Sette opp barriere(r) Nematoder Jernfosfat Plukking Nematoder? Rydding, luking Jordarbeiding Nematoder Jernfosfat Plukking Destruere egg Håpe på barfrost!
Størrelsen på snegl i løpet av en sesong 18 16 14 Vekt i gram 12 10 8 6 min Gjennomsnitt max 4 2 0 29 April 20 May 20 June 01 July 05 Aug 01 Sept 27 Sept 29 Oct
Vår 80% av bestanden er små snegl (under 0,3 g)
Tiltak vår/forsommer Jordarbeiding Luking Forhøyde bed? Planting av utsatte planter på solrik plass? Bruk av Nemaslug - åtemetoden Jernfosfat (eks. Ferramol) Barrierer Viktig å komme i gang tidlig, de minste sneglene er mer mottagelig for forstyrrelser og for sneglemidlene
Sommer Forhåpentligvis har vårens tiltak redusert bestanden.. Plukking Feller
Høst
Tiltak ettersommer/høst Jordarbeiding/rydding/luking Redusere overvintrings muligheter Bruk av Nemaslug Jernfosfat Plukke/destruere egg Viktig med tiltak som reduserer antall snegl som skal overvintre, da blir det færre snegl året etter
Biologisk bekjempelse: Nematoden (rundorm) Phasmarhabditis hermaphrodita Nemaslug et kommersielt nematodepreparat til bruk mot snegl (uten skall) Best mot åkersnegl og unge brunskogsnegl Forskes på forbedring av effekt og bruk.
Nemaslug virkemåte Infiserer gjennom åpning rundt kappen Bærer med seg bakterier (Moraxella osloensis ). Bakteriene oppformerer seg og forårsaker snegledød. Nematodene lever av bakteriene. Syk snegl Snegle kadaver med nematoder under oppformering
I forsøk med Nemaslug i åte (dyrefor) får vi ikke høy dødlighet, men vi finner nematoder i levende snegl (dissekering). Vi antar en langtids effekt som vi ikke har bevis for enda.
Bruk av Nemaslug og snegl som åte Mengde: Basert på den kunnskapen vi har i dag kan vi gå ut fra at vi trenger 300 000 nematoder per liter. Da må pakken (12 millioner nematoder) blandes i 40 liter vann. Men det kan hende det er mer hensiktsmessig å blande i ca. 8 liter vann for å ha en stamløsning som kan videre fortynnes. NB. Løsningen kan ikke lagres! Må brukes samme dag Åten må legges ut på steder man antar sneglene vil komme Se beskrevet metode (se bok)
Bekjempelsesmåter Plukking: fuktig vær, best om kveld el tidlig morgen Plukke oppi bøtter med kokende vann, eller klippe i to (ved kappen), åte for flere snegl som plukkes/avlives. Kjemisk: Jernfosfat (Ferramol, Smartbayt) strø ut der sneglene holder til, eller mellom planter i bed. Større snegl er mer motstandsdyktig. Biologisk: Nemaslug Barrierer: av kjemiske midler eller fysiske. Krever oppsyn, men effektiv. Jordarbeiding: redusere overlevelse av egg/unge snegler Kaffegrut kan brukes (varer noen dager), kalk?, mose fjerner?,
Dugnad kan være best Felles innkjøp/bruk av biologisk med Nemaslug Felles innkjøp av sneglemidler Felles innkjøp/oppsett av barrierer? Befaring av områder Møte før og etter
Andre roller til snegler Funn av ikter i snegl! Undersøker hva og hvilken betydning Andre parasitter (eks. lungeorm hos hund) bruker også snegl som mellomvert Kartlegging viser høy forekomst noen steder Konsekvenser?
Oppsummering Store populasjoner av den invasive sneglearten Arion vulgaris har forårsaket negative konsekvenser for hager og landbruk i store deler av Nordvest Europa. Sneglen er kommet for å bli og flere tiltak må til for å redusere sneglebestanden. Økologiske konsekvenser av A. vulgaris invasjoner er lite kjent. Forekomst av parasitter i A. vulgaris er også lite kjent. Nye funn av ikter og at sneglen er tilsynelatende en god vert for andre parasitter (nematoder) er et spennende nytt forskningsfelt.
Lykke til videre!