Læreveiledning Turnuskurs 1
Forslag til bekreftelse på innkalling. Til deltakere på kurs i turnusplanlegging Dato:.... KURS I Vi har gleden av å meddele at du er tatt ut som deltaker på kurs i turnusplanlegging. For at kurset skal gi deg best mulig læring, er det viktig at du gjør noen forberedelser før kursstart: Se igjennom Arbeidsmiljølovens kapittel 10 om arbeidstidsbestemmelser og søndags- og helgedagsarbeid. Ta med gjeldende hovedavtale, hovedtariffavtale (overenskomst), og arbeidsmiljøloven. Hvis du mangler dette, kontakt egen fagforening. Ta med deg blyant, viskelær, markeringspenn og kalkulator på kurset. Kurssted: Tidspunkt: Foreleser: (navn på stedet som kurset avholdes og hvilket kurslokale) (dato og klokkeslett for kurset) (navn på foreleser) Reisen foretas med offentlig kommunikasjonsmiddel (her må det vurderes i forhold til tilgang på offentlig kommunikasjon) Du må selv søke arbeidsgiver om permisjon med lønn. Hvis du får avslag på permisjon med lønn, må du ta kontakt med fagforeningen. (Opplys om praktiske forhold; hvem som dekker kostnader ved kurset og andre relevante forhold som dere mener er viktig for kursdeltaker.) Spørsmål vedrørende gjennomføringen av kurset kan rettes til (her skriver dere inn navn, telefon og eventuelt e-postadresse) Vennlig hilsen... Opplæringsansvarlig Fagforbundet... Vedlegg: 2 kursprogram (en er til arbeidsgiver som vedlegges permisjonssøknaden) permisjonssøknad 2
Innhold i kurset: Hensikt og metode Hvorfor turnusplaner Samarbeid og medbestemmelse Viktige hensyn Arbeidsmiljølovens bestemmelser Protokoll og oppsigelse Døgnrytmeplan Bemanningsplan Turnusplan Likestilling av skift- og turnus Fritid i forbindelse med helg og høytid Fleksible arbeidstidsordninger Turnus på data Vedlegg: 1. Forslag til rammeavtale på turnusplan 2. Eksempel på turnusavtale 3. Eksempel på rammeavtale- fleksibel arbeidstid 4. Eksempel på rammeavtale- turnus på data 5. Rundskriv 10/06- Gjennomsnittberegning av arbeidstid etter AML 10-12, 4. ledd 6. Midlertidig forskrift om arbeidstid i institusjoner som har medleverordninger 7. Brev fra arbeids- og inkluderingsdepartementet vedr. AML 10-8 fjerde ledd 8. B- rundskriv 12/2009- Arbeid på søn- og helgedager 9. Arbeidstakerorganisasjonenes kommentarer til B-rundskriv 12/2009 10. Lov om 1. og 17. mai 11. Lov om helligdager og helligdagsfred 12. Veileder til beregning av søn- og helligdager 13. B-rundskriv 12/2010- Arbeidstid for tredelt skift og turnusarbeid 14. Spekter- Retningslinjer for praktisering av ny bestemmelse om tredelt turnusarbeid 15. Arbeidstakerorganisasjonenes kommentarer til Praktisering av nye regler om tredelt turnus Spekterområdet 3
Hensikt og metode Kurset vil lære deltakerne en metode til å sette opp matematiske rettferdige og individuelle turnusplaner. Hovedmålet er å lage en turnusplan som best mulig ivaretar personalets helse og behov for sosiale aktiviteter og familieliv, samt ivareta lover og avtaler. I tillegg vil vi prøve å skape forståelse for at turnusplaner er et viktig styringsdokument i forhold til brukere, arbeidsmiljø og økonomi. Kurset bygger på en systematisk framgangsmåte, som gradvis innfører deltakerne i tankegangen fra å planlegge via døgnrytmeplaner og bemanningsplaner til en ferdig turnusplan. Sidestilling av skift- og turnus og helge- og høytidsturnus og fleksible arbeidstidsordninger er også relativt grundig behandlet. NB: Turnuskurset har de senere år blitt relativt omfattende. Her må man vurdere om kurset skal kjøres i sin helhet, eller om det er hensiktsmessig med en oppdeling i moduler. Kurset vil ikke gi noen standardløsning på turnusplaner som kan benyttes på alle arbeidsplasser. En turnusplan må alltid tilpasses arbeidsforholdene på den enkelte arbeidsplass. Derfor blir turnusplanen ulik fra arbeidsplass til arbeidsplass, men retningslinjer, prosedyrer og metoder for utarbeidelse av turnusplaner kan være like. Antall Vi anbefaler at kurset ikke har mer enn 20 deltakere, og to veiledere/instruktører. Forberedelser Det er en fordel om deltakerne på forhånd har satt seg inn de viktigste arbeidstidsbestemmelsene før kurset. (Fagforbundets CD Kontroll av turnusplaner kan være en nyttig forberedelse). Instruktør bør ha studert dette kurskompendiet og den pedagogiske metoden som benyttes grundig før kursstart. NB: Det er ikke lagt inn henvisning til konkrete for det enkelte tariffområdene i kurset. Det er derfor viktig at du som instruktøren sørger for å skaffe seg oversikt over de avtaleområder som er representert på kurset, slik at du kan sette deg inn i de viktigste som deltakerne må ta i bruk for eget tariffområde. Materiell som skal brukes på kurset: Arbeidshefte turnus Retten til heltid Fleksible arbeidstidsordninger Fritid i forbindelse med helge- og høytid K- blankett 4231 K- blankett 4230 Arbeidsmiljøloven Avtaleverk 4
Del 1 Generell del 5
T I L L I T S V A L G T S K O L E R I N G T I L L I T S V A L G T S K O L E R I N G T I L L I T S V A L G T S K O L E R I N G T I L L I T S V A L G T S K O L E R I N G TURNUSKURS Fagforbundets turnuskurs Fagforbundets turnuskurs er utarbeidet i tråd med Arbeidsmiljølovens bestemmelser, Fagforbundets Prinsipp- og handlingsprogram og tariffavtalenes bestemmelser. Det er viktig at du som instruktør fokuserer på viktigheten av at tillitsvalgte ikke inngår avtaler som er i strid med disse, selv om man som tillitsvalgt kan komme i situasjoner hvor dette kan være en utfordring. Arbeidsmiljøloven er å forstå som en folkehelselov, den er til for å ivareta de ansattes helse. Dette er et sitat fra assisterende helsedirektør Bjørn Guldvog. Fagforbundets Turnuskurs Fagforbundets turnuskurs er utarbeidet i tråd med arbeidsmiljølovens bestemmelser, Fagforbundets Prinsipp- og handlingsprogram og tariffavtalenes bestemmelser. Arbeidsmiljøloven Folkehelseloven Sitat fra Assisterende helsedirektør Bjørn Guldvog Hvorfor turnusplaner? Mange arbeidsplasser har arbeidsoppgaver døgnet rundt, uken igjennom, hele året. Dette gjelder spesielt helsesektoren. Flere hundre tusen arbeidstakere i Norge arbeider innenfor skift- og turnusordninger. Mange av disse er kvinner. Nesten halvparten av deltidsansatte kvinner med barn under 7 år har ubekvem arbeidstid. Arbeid i helgene inngår som oftest i slike ordninger. For mange oppleves det positivt å jobbe på denne måten. Dette er ofte "livsfaseavhengig", selv om slike arbeidsordninger beviselig er belastende. For at arbeidstaker skal kunne sies å arbeide i turnus, må vedkommende arbeide etter en god- kjent turnusplan (også benevnt som arbeidsplan i arbeidsmiljøloven) der hun eller han må utføre ordinært arbeide mellom kl. 2000 og kl. 0600 og/eller minst hver 3. søndag. Det finnes flere rettsavgjørelser for når arbeidstiden kan godkjennes som turnus og gi rett til 35,5 t/uke. Kompetansesenteret kan gi utfyllende opplysninger. En turnusplan er en systematisk rullerende tjenesteplan for ansatte som arbeider i turnusordninger. Planen strekker seg over et gitt antall uker og viser fordeling av arbeidstid og fritid for dem som går i planen. Til samtale før gjennomgåelse: Spør deltakerne om hvorfor vi har behov for turnusplaner. Prinsipp- og handlingsprogrammet Arbeidsmiljø Fagforbundet vil: Arbeide for at opparbeidede rettigheter i arbeidsmiljøloven forsvares, videreføres og styrkes Viktige arbeidstidsbestemmelser 1-1 Lovens formål 1-9 Ufravikelighet 4-1 Generelle krav 4-2 Tilrettelegging av arbeidet 7-2 (2) f) Arbeidsmiljøutvalget skal behandle 6
T I L L I T S V A L G T S K O L E R I N G TURNUSKURS Turnusplaner er også styringsredskap der en vurderer organisering av arbeidet, beregning av personellbehov og kostnader og fordeling av oppgaver og personell pr. vakt. Turnusplanen må være rullerende over en periode på to uker eller mer. Planen begynner på nytt når en arbeidsperiode er ute. Gjennomsnittlig arbeidstid skal være i samsvar med tariffavtalens og arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid pr. dag/uke og stillingsbrøk. Ønsketurnus (Behovsrelatert arbeidsplan) Etter hvert er det blitt populært å lage "ønsketurnus" Poenget med dette er å gjøre turnusen best mulig tilpasset den enkeltes personlige/private behov. Det finnes mange måter å gjøre dette på, men utgangspunktet er en grunnturnus på bakgrunn av bemanningsplan. Det er uansett viktig å presisere at hensynet til Lov og avtaleverk må ivaretas. Det dukker stadig opp nye "finurlige" måter å lage "ønsketurnus" på. Disse bryter ofte med Lov- og avtaleverk. (Eks: ekstraarbeid i "bank", uten overtid) Det er viktig å merke seg at både arbeidsgiver og tillitsvalgte er pliktige å forholde seg til Lovog avtaleverk. (Jfr. HA) Hva mer er turnusplanlegging? En teknikk der en bruker skjema, symboler og system. Ivaretar lover og avtaler innen området. Debatt og beslutninger mellom partene i arbeidslivet om personalpolitiske spørsmål og valg som må diskuteres og besluttes. Turnusplan En systematisk, rullerende tjenesteplan for ansatte i turnusarbeid Begrepet arbeidsplan/vaktplan brukes også Turnusplan betyr at planen rullerer, og at arbeidstiden varierer fra dag til dag, eller fra uke til uke. Fleksible arbeidstidsordninger "Ønsketurnus" TIPS: Ta gjerne en diskusjon i plenum i forhold til "ønsketurnus". Hvilke pluss- og hvilke minussider? Fyll på! Noen innspill: Pluss: Mer delaktig i arbeidet med turnus Bestemmer mer selv Jobbe intensivt Opparbeide fri Fleksibilitet Lettere å planlegge fritiden Gunstig for sykefraværet? Økonomi Minus: Uklart m/overtid Uklart m/forskjellig arbeidstid Deltidstilsatte får færre vakter Behov for mye opplæring Kan gå glipp av F 3 F 4 og F 5 Lange arbeidsøkter Tungt for hele stillinger Helsemessige konsekvenser på lang sikt? Fravike lovverket En anledning til en solid gjennomgang (analyse) av drift, driftsplaner, bemanning og rutiner på arbeidsplassen. 7
T I L L I T S V A L G T S K O L E R I N G TURNUSKURS Turnusplanen berører tre viktige faktorer i institusjonen; Brukerne Ansatte Arbeidsgiver Turnusplanen skal prøve å ivareta alle tre faktorene. Det er ikke alltid samsvarende interesser mellom dem. Arbeidsplanen skal ivareta: Brukernes behov for tjenester Ansattes behov for å planlegge fritid og familieliv Arbeidsgivers behov for mål- og økonomistyring Brukerne vil ha behov for bistand døgnet rundt. I tillegg ønsker de gjerne å holde fast på så mye som mulig av sin tidligere døgnrytme som å spise og sove til de samme tidene som de er vant til. For å ta hensyn til brukernes behov, er det svært viktig å legge grundig arbeid i utarbeidelsen av en god døgnrytmeplan. Hva er god service? Når alle er fornøyde? Turnusplanen skal sikre brukerne et effektivt, kvalitetsmessig godt faglig tilbud døgnet rundt. Ansatte har også ønsker og behov for sosiale aktiviteter og familieliv som kan komme i konflikt med vekslende arbeidstid. Fordelene med en turnusplan for de ansatte er at den gjør det mulig å planlegge sosiale aktiviteter i lang tid i forveien slik at de ikke kolliderer med ubekvemsvakter. En god turnusplan gjør det også mulig å minske belastningene på den enkelte ved at ubekvemsvakter blir mest mulig rettferdig fordelt. Her vil "ønsketurnus" være en mulighet. OBS! IA-avtalen - tilrettelegging. Arbeidsgiver har ansvar for å holde budsjettet og iverksette arbeidsplassens mål. Økonomistyring er en viktig gevinst ved et godt turnusplanarbeid. Mer enn 70 % av utgiftene i helse- og sosialsektoren går til lønn. Arbeidet med turnusplanen er en god anledning til å vurdere bemanningen, arbeidsoppgaver og rutiner. Det koster penger å leie inn ekstra personell, penger som kunne vært spart hvis man hadde gjort grundigere planleggingsarbeid. 8
T I L L I T S V A L G T S K O L E R I N G T I L L I T S V A L G T S K O L E R I N G T I L L I T S V A L G T S K O L E R I N G TURNUSKURS Arbeidsgiver har også en viktig oppgave med å ivareta ansattes helse og trivsel og opprettholde motivasjonen for å få best mulig tilbud til brukerne. Da er gode arbeidsplasser et viktig virkemiddel. Samarbeid og medbestemmelse En turnusplan er så viktig for de ansattes trivsel og arbeidsmiljø at både lov- og avtaleverk krever at arbeidsgiver skal samarbeide med de tillitsvalgte om hvordan planen skal være. Slike drøftinger skal finne sted så tidlig som mulig og senest 2 uker før planen iverksettes. Til samtale før gjennomgåelse: Spør deltakerne om hva slags innflytelse de ansatte har på turnusplanen på deres arbeidsplass? Kjenner dere til hva slags rettigheter som gjelder for slik innflytelse? Partene kan fritt avtale andre og bedre frister for iverksetting av planen. Turnusplanen skal være oppslått - eller på annen måte synlig - på arbeidsplassen. 10-3 i Arbeidsmiljøloven krever følgende: Dersom arbeidet skal utføres til forskjellige tider på døgnet, skal det utarbeides en arbeidsplan som viser den enkeltes arbeids- og fritid. Arbeidsplanen skal utarbeides i samarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte. Ved utarbeidelse og endring av planen skal det legges særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og sikkerhet på arbeidsplassen. Dersom ikke annet framgår av tariffavtale skal arbeidsplanen drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte så tidlig som mulig og senest 2 uker før arbeidsplanen iverksettes. NB: Arbeidsplanen skal være lett tilgjengelig for arbeidstakerne etter vår forståelse må den da være oppslått på arbeidsstedet. Vi anbefaler at partene inngår en skriftlig avtale om tidsfrister. Det anbefales at partene lokalt inngår avtale om overordnede retningslinjer for turnusplanlegging (rammeavtale for turnus/ arbeidsplan). Her bør man bl.a. få inn oppsigelsesfrister (min 3 mnd.) og frist for iverksettelse. Ligger som vedlegg i deltakerheftet. Samarbeid og medbestemmelse I Arbeidsplanen skal utarbeides i samarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte Slike drøftinger skal finne sted så tidlig som mulig og senest 2 uker før planen iverksettes Arbeidsplanen skal være oppslått på arbeidsplassen Samarbeid og medbestemmelse II Tillitsvalgte må sikres: Medbestemmelse ved innkjøp og innføring Lesetilgang Særskilt innføring i systemene Data- og turnusopplæring på lik linje med lederne Medbestemmelse i all turnusplanlegging Tilgang til hele turnusen for arbeidsstedet Samarbeid og medbestemmelse III Medbestemmelsesavtalen skal inneholde: Lengden på vaktene Hviletid Nattarbeid over 8 timer Turnusplanens lengde 9
T I L L I T S V A L G T S K O L E R I N G T I L L I T S V A L G T S K O L E R I N G T I L L I T S V A L G T S K O L E R I N G TURNUSKURS Til instruktøren: De ulike Hovedavtalene har bestemmelser om samarbeid og medbestemmelse. Be deltakerne om å slå opp i egen hovedavtale. Be deltakerne slå opp i egen tariffavtale vedrørende inndeling av arbeidstiden/ etter drøftning med tillitsvalgte. Arbeidsplanen skal utarbeides i samarbeid med og skal drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte så tidlig som mulig og senest to uker før vaktordninger iverksettes. Jf. Aml. 10-3. Krever at inndeling av arbeidstiden skal fastsettes etter drøftinger med de tillitsvalgte. Husk! Gjennomsnittsberegning eller andre bestemmelser i Arbeidsmiljøloven som krever avtale mellom tillitsvalgt og arbeidsgiver må aldri inngå i en overordnet rammeavtale. Avtale om turnus Uavhengig om turnusplanen utarbeides på data eller manuelt, skal det inngås avtale mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver om: Lengre vakter enn 9 (10) timer i løpet av 24 timer Arbeidstid på inntil 54 timer pr. uke Kortere fritid enn 11 timer mellom vaktene Kortere ukentlig samlet arbeidsfri enn 35 timer Nattarbeid over 8 timer i gjennomsnitt over 4 uker Vi vil anbefale at drøftingene med arbeidsgiver begynner med de ytre rammene for turnusplanen. Man må bli enige om hovedprinsippene før en begynner med detaljarbeidet. Poenget er at det skal foregå et samarbeid både før og under utarbeidelsen av turnusen. Rammeavtale om fleksibel arbeidstid Inngås sentralt i virksomheten mellom partene Inneholde formål, beskrivelse av ordningen, forhold som berører tariffavtalens bestemmelser, timebank, grunnturnus m.m. OBS! Rammeavtalen skal ikke regulere eller erstatte forhold som krever gjennomsnittsberegning eller skriftlig avtale om turnus med tillitsvalgte. Turnus på data Det blir stadig vanligere at turnusen teknisk utarbeides ved bruk av dataprogram. Innføring av dataverktøy krever samhandling med tillitsvalgte. I prosessen må tillitsvalgte delta aktivt og få samme opplæring som ledere. Dette temaet kommer vi tilbake til senere i kurset. TIPS: Ved uenighet: Aml. 4-1. Det er også mulig å koble inn lokalt arbeidstilsyn dersom partene er uenige om planen. Rådfør deg gjerne først med ditt kompetansesenter. 10
T I L L I T S V A L G T S K O L E R I N G TURNUSKURS Viktige hensyn Når en turnus settes opp, er det flere viktige forhold å ta hensyn til. Som tillitsvalgt skal du selvsagt først og fremst ta hensyn til de ansatte og at deres arbeidsmiljø blir best mulig varetatt. Brukernes behov for bistand døgnet rundt er selvsagt grunnleggende for både arbeidsgiver og tillitsvalgt. Vi kommer heller ikke utenom økonomi. Arbeidsplassene har et budsjett og planer og mål vi må forholde oss til. Blant annet kan vi ikke sette opp en turnus med flere stillingshjemler enn det som er budsjettert. Dessuten må vi ta hensyn til lovverket som stiller klare krav til lengden på vaktene, nødvendig fritid osv. Hensyn ved turnusplanlegging Helse og trivsel: Hvordan bør vaktene organiseres for at belastningen skal bli minst mulig for den enkelte? Økonomi og målstyring: Hvor mange stillinger er budsjettert? Hva slags type stillinger trenger vi? Arbeidstid, hvile og fritid: Hvilke regler i arbeidsmiljøloven og hovedtariffavtalen må vi forholde oss til? Stillingsstørrelse: Kan vi unngå utstrakt bruk av deltidsstillinger? Sist men ikke minst skal turnusen føres etter visse formelle regler som i likhet med lovverket er felles fra arbeidsplass til arbeidsplass. Alt dette behandler vi på de neste sidene i kapitlene: Helse og trivsel Økonomi og målstyring Arbeidstid, hvile og fritid Stillingsstørrelse Medlemsmøte Som du ser er det en rekke viktige valg som må foretas. For at resultatet av valgene best mulig skal samsvare med medlemmenes interesser, bør den tillitsvalgte diskutere de viktigste av disse spørsmålene med medlemmene på et medlemsmøte før turnusplanen legges. Ved kryssende interesser må selvsagt den tillitsvalgte ta den endelige avgjørelsen. Siste 10 minutter av timen: "Summing"/tilbakemelding. «De tillitsvalgte har rett og plikt til å forplikte alle arbeidstakerne i spørsmål som angår hele arbeidsstokken eller grupper av arbeidstakere i den utstrekning tariffavtalene ikke er til hinder for det». Be deltakerne slå opp i egen tariffavtale. 11
T I L L I T S V A L G T S K O L E R I N G TURNUSKURS A. Helse og trivsel Når arbeidstiden legges til forskjellige tider av døgnet, blir kropps- og døgnrytmen forstyrret. Det er spesielt nattarbeid som utsetter kroppen for uønskede påkjenninger. Risikoen for mavelidelser, nervøse lidelser, søvnmangel og menstruasjonsforstyrrelser kan øke for turnusarbeidere. For noen vil nok de sosiale problemene ved turnusarbeid være større enn de medisinske, mens andre vil foretrekke slike arbeidstidsordninger. Samfunnet har lagt opp til visse sosiale rytmer, bl.a. åpningstid i barnehager, kurs og foreningsaktivitet. Turnusarbeid fører til at en lett kommer i utakt med slike sosiale rytmer. For mange kan imidlertid fravær fra familien om kveldene og i helgene være det aller største problemet. Hva kan gjøres? For å sikre at belastningen for den enkelte ikke blir for stor, må vi vurdere følgende forhold: Todelt eller tredelt turnus? Undersøkelsene viser at todelt turnus er noe mindre belastende enn tredelt turnus. Til samtale før gjennomgåelse: Bruk lysarket som utgangspunkt for å snakke om fordeler og ulemper. Kjenner noen av deltakerne til arbeidstidsordninger som har virket positivt/negativt inn på arbeidsmiljøet eller de ansattes trivsel/helse. Fordeler og ulemper ved turnus Samvær med egne barn Kontakt med offentlige kontor Døgnrytme Samfunnets rytme Sosiale aktiviteter Begrenser familielivet Nattarbeid kan føre til søvnløshet, mavelidelser, osv. Hvor lang hviletid bør det være mellom vaktene? Kort hviletid mellom kveldsvakt en dag, og dagvakt neste dag kan gi søvnproblemer. Loven krever minimum 11 timer hvile mellom to vakter. Tillitsvalgt og arbeidsgiver kan inngå avtaler om kortere hvileperioder. Arbeidsmiljøloven gir mulighet for reduksjon til 8 timer, men vi anbefaler ikke at tillitsvalgte avtaler mindre enn 9 timer mellom vaktene. Lange arbeidsperioder og samlet fri? Eller kortere arbeidsperioder og spredte fridager? Lange, sammenhengende arbeidsperioder er også en stor belastning. Derfor vil vi anbefale maksimalt 5 arbeidsdager sammenhengende.(jf. 5 dagers uke). Ideelt sett bør 4 dager sammenhengende være nok. Samle A-vakter eller spre dem? 12
T I L L I T S V A L G T S K O L E R I N G T I L L I T S V A L G T S K O L E R I N G TURNUSKURS Mange ubekvemsvakter på rad av samme type er slitsomt. De fleste virker mest fornøyde med en forholdsvis rask veksling mellom vaktene framfor å gå samme vakttype over lengre periode. Veksling gjør det også lettere å delta i fritidsaktiviteter. Men vekslingen bør heller ikke være for rask. Mange vekslinger på rad mellom kvelds- og dagvakt er slitsomt. Vi vil anbefale 2 aftenvakter på rad før veksling til dagvakt. Mange nattevakter på rad er også belastende. Selv etter en eller to uker klarer ikke kroppen vår å tilpasse seg nattarbeid. Vår anbefaling blir dermed maks 2-3 nattevakter i strekk. Hvordan bør de forskjellige vakttypene etterfølge hverandre på planen? Mye tyder på at et skifte som går med sola, (dag - aften - natt) skaper mindre ubehag enn et vaktskifte som går motsatt vei. OBS: Aftenvakt foran fridag er dårlig personalpolitikk! Hvilepause inkludert i arbeidstiden? Vær oppmerksom på at plassering av spisepausen skal avtales skriftlig. (Aml. 10-9) Hvor lange bør vaktene være? Benytt i størst mulig grad hele vakter (7,5-8 timer). Den daglige arbeidstiden må ikke overskride 9 timer. Ved virksomhet som er bundet av tariffavtale kan arbeidsgiver og tillitsvalgt slutte skriftlig avtale om vaktlengde på inntil 10 timer pr. dag. (Aml. 10-5), utover dette kan Arbeidstilsynet samtykke i inntil 13 timer. Kortvakter bør kun aksepteres i særskilte tilfeller, som når det er blitt timer til overs i løpet av en turnusperiode. Utstrakt bruk av kortvakter er svært belastende fordi de ofte legges til hektiske perioder og fører til kortere, sammenhengende friperioder. Det vil også redusere deltidsansattes muligheter for ekstravakter. Internundervisning/personalmøter bør være en del av arbeidstiden. Dette kan da legges inn i arbeidsplanen. På den måten kan man unngå evt. planlagt overtid som vil være ulovlig. Viktige spørsmål I: Hvor mange ukers varighet? Todelt eller tredelt turnus? Hvor lang hviletid mellom vaktene? Lange eller korte arbeidsstrekk? Samlede eller spredte fridager? Viktige spørsmål II: Samle A-vakter eller spre dem? Hvordan bør de forskjellige vakttypene etterfølge hverandre? (med eller mot sola osv) Hvilepause inkludert i arbeidstida? Hvor lange vakter? Individuelle behov? Personalmøter/undervisning Til samtale Hva er deltakernes egne erfaringer med forskjellige vakttyper? Hva oppleves som tungt og hva er mindre krevende? Skal vi imøtekomme individuelle behov? 13
T I L L I T S V A L G T S K O L E R I N G TURNUSKURS For begrensede perioder på maks inntil ett år bør det gis mulighet til å inngå en særavtale eller personlig avtale. Det kan være en klar fordel for hele arbeidsmiljøet at den enkelte i enkelte livsfaser og overgangsperioder får slike muligheter. Eksempel: Jobbe dagvakt fra 8-14 eller bare A-vakt på hverdager i en kort periode når barnet begynner på skole. Arbeidsmiljølovens 4, og eventuelt IA-avtale, pålegger arbeidsgiver å iverksette spesielle tiltak for at arbeidstakere som er blitt hemmet i sitt yrke som følge av ulykke sykdom og slitasje slik at disse skal kunne beholde et høvelig arbeid. Dette bør også gjelde tiltak som berører turnusen. I tillegg vises til Aml. 10-2 (4), Rett til redusert arbeidstid, samt rettigheter v/graviditet. (Omplassering) Oppgave 1 på side 42 i deltakerheftet Velg ut de to spørsmålene dere mener er viktigst for medlemmene når dere setter opp en turnus. Besvar spørsmålene og begrunn svarene i plenum. Gjennomgå så mange av svarene du finner hensiktsmessig i plenum B. Økonomi og målstyring Økonomi er en vesentlig begrensning når man skal sette opp turnusplaner. Turnusplanarbeidet i seg selv kan ikke framskaffe mer penger - men grundig arbeid med bemanningsplaner/ døgnrytmeplaner kan resultere i mer effektiv bruk av de ressursene en har. Turnusplan og mål De fleste arbeidsplasser har langtidsprogram, økonomiplan (langtidsbudsjett), årsplaner og budsjetter. Disse vil gjenspeile arbeidsplassens mål. Til samtale før gjennomgåelse: Spør deltakerne om det brukes penger på arbeidsplassen deres som heller kan brukes til økt bemanning? Er det riktige stillingstyper ut fra oppgavene som utføres? Økonomi og målstyring I Hva trenger vi og hva har vi? Kan vi få en bedre ressursdisponering ved å erstatte enkelte stillingstyper med andre? Flere hele stillinger, eventuelt høyer stillingsbrøker? Er det behov for andre tjenester og annen kompetanse i framtiden? Bemanningsplanen for arbeidsplassen skal være en del av budsjettforslaget. 14
T I L L I T S V A L G T S K O L E R I N G T I L L I T S V A L G T S K O L E R I N G T I L L I T S V A L G T S K O L E R I N G TURNUSKURS I forbindelse med arbeidstidsplanlegging, er det spesielt viktig å se på: Døgnrytmeplan Hva trenger vi og hva har vi? Kan vi få en bedre ressursdisponering ved å erstatte enkelte stillingstyper med andre? Vurdere flere hele stillinger, eventuelt høyere stillingsbrøk. Økonomi og målstyring II Brukes det mye overtid? Har arbeidsplassen høyt sykefravær! Er det et stort forbruk av ekstra personell? Finnes det udekte vakter i turnusplanen? Kan vi få til mer samarbeid mellom arbeidsplassene? Er det behov for andre tjenester og annen kompetanse i framtiden? Brukes det mye overtid/ forskjøvet arbeidstid? Til samtale før gjennomgåelse: Er det et stort forbruk av ekstra personell? Finnes det udekte vakter i turnusplanen? Kan vi få til mer samarbeid mellom arbeidsplassene/avdelingene? Fordelen med å trekke turnusplaner inn i den totale planleggingen, er at en får bedre oversikt over sammenhenger mellom resultat, mål og disponering av ansatte. Spør deltakerne om hvorfor det ble nødvendig med et lovverk som regulerer lengden av arbeidstid og nødvendigheten av hvilepauser. Kjenner noen til eksempler på hvordan arbeidstakere hadde det før vi fikk et slikt lovverk? C. Arbeidstid, hvile og fritid Arbeidsmiljøloven og hovedtariffavtalen regulerer arbeidstidens lengde i turnusplanen. I tillegg regulerer arbeidsmiljøloven innskrenkinger i arbeid på helge- og høytidsdager, daglig fritid, pauser, m.m. Arbeidsmiljøloven bruker begrepet arbeidsplan. Om man kaller det arbeidsplan, vaktplan eller turnusplan, vil i alle tilfelle reglene i tariffavtale og arbeidsmiljølov gjelde. Loven sier ikke noe om en eventuell oppsigelsestid. Derfor bør dette med i en overordnet avtale. Definisjon av arbeidstid er: Den tid arbeidstakeren står til disposisjon for arbeidsgiver. Arbeidstid i henhold til arbeidsmiljøloven Ordinær arbeidstid: 40 timer pr. uke Turnus: Skift: 38 timer pr. uke 36 timer pr. uke Definisjon på turnus: Søndagsarbeid minst hver 3. uke og/eller arbeid mellom kl. 2000 og kl. 0600. Definisjon på skiftarbeid: Lik fordeling av vaktene på alle tre skift. Arbeidstid etter tariffavtalenes bestemmelser Ordinær arbeidstid: 37,5 timer pr. uke Turnus: Skift: 35,5 timer pr. uke 33,6 timer pr. uke Delvis kompensasjon for skift/turnus 15
T I L L I T S V A L G T S K O L E R I N G TURNUSKURS Fritid er: Den tid arbeidstakeren fritt selv kan bestemme over. Ordinær arbeidstid etter hovedtariffavtalene er følgende: 37,5 timer for personer som arbeider bare dagtid. 35,5 timer for personer som går i turnus. 33,6 timer skift/ turnus OBS! Arbeidsmiljøloven sier fremdeles 40 timer for dagarbeidere, 38/36 timer for turnusarbeidere. Det er således gjennom tariffavtalen man har fått nedsatt arbeidstid. Verken loven eller tariffavtalen regulerer minimumslengde på den enkelte vakt eller uketimetall - bare maksimum. Hvem har krav på 35,5 timer? Turnusarbeid med 35,5 timers arbeidsuke er det når man: Arbeider på nattetid mellom kl. 2000 og kl. 0600. Arbeid med søndagstjeneste minst hver 3. søndag etter turnusplan. Omfanget av nattarbeid må vurderes i hvert enkelt tilfelle etter en helhetsvurdering av turnusplanen. Det er avsagt arbeidsrettsdommer i forbindelse med tvister om nedsatt arbeidstid. TIPS: I en Arbeidsrettsdom fra juni -96 slår Arbeidsretten fast at mengden av arbeid mellom kl. 2000 og 0600 må være gjennomsnittlig 1t 39 min. pr. uke i turnusperioden for at arbeidstiden skal kunne settes til 35.5 t/uke. En annen sak ble forlikt i Arbeidsretten mellom OSS og KS: Det er nok at arbeidstakeren arbeider hver tredje søndag for at denne skal regnes som turnusarbeider (35,5t/uke) Dette er altså to selvstendige vilkår. Det betyr at det er nok at ett av vilkårene er oppfylt for at arbeidstakeren blir å regne som turnusarbeider. Sjekk gjerne nettet i forhold til rettssaker/dommer. Evt. ditt kompetansesenter. Arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser: 10-3 Arbeidsplan: Dersom arbeidet skal utføres til forskjellige tider av døgnet skal det utarbeides en arbeidsplan. 10-4 Lengden av den alminnelige arbeidstid: Den alminnelige arbeidstiden må ikke overstige 9 timer i døgnet og 40 timer i uken. (Aml. 10-4 (1)). Viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven kap. 10 10-3 Arbeidsplan 10-4 Lengden av den alminnelige arbeidstid 10-4 (6) Tredelt skift- og turnusarbeid 10-5 Gjennomsnittsberegning, skriftlig avtale med tillitsvalgte 10-5 (3) Etter tillatelse av arbeidstilsynet. 16
T I L L I T S V A L G T S K O L E R I N G T I L L I T S V A L G T S K O L E R I N G T I L L I T S V A L G T S K O L E R I N G T I L L I T S V A L G T S K O L E R I N G T I L L I T S V A L G T S K O L E R I N G TURNUSKURS 10-4 (6) Tredelt skift- og turnus: Den alminnelige arbeidstiden må ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 38 timer i løpet av 7 dager. Ved en kombinasjon av passiv og aktiv vakt, kan arbeidstida forlenges med inntil halvparten av de passive periodene, inntil maks 2 timer i døgnet og 10 timer i uken. Arbeidstilsynet og arbeidstakerorganisasjoner med innstillingsrett kan eventuelt gi forlengelse utover det. (Aml. 10-4 (2 og 3) og 10.12 (4) Unntak). 10-5 Gjennomsnittsberegning etter skriftlig avtale: Hvis en skal gjennomsnittsberegne arbeidstiden, det vil si at timetallet varierer fra uke til uke, må en ha skriftlig avtale med de tillitsvalgte. Etter avtale kan man gjennomsnittsberegne arbeidstida slik at den i løpet av en periode på høyst ett år blir gjennomsnittlig så lang som hovedtariffavtalen fastsetter. Som oftest er den normale perioden for gjennomsnittsberegning 6-9 uker. (Antall uker som turnusplanen rullerer). Ved skriftlig avtale med de tillitsvalgte kan arbeidstiden forlenges inntil 10 timer i døgnet og 54 timer i en enkelt uke over en periode på 8 uker. Jf. AML 10-5 (2). Fortsettelse av Viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven kap. 10 10-6 Overtid 10-8 og 9 Pauser og fritid 10-10 Søndagsarbeid 10-12(4) Etter avtale med forbund som har innstillingsrett. For KS-området: Kompetansesentrene jf. rundskriv nr. 10/06. For Spekter: (Aml. 10-5) Kompetansesentrene videre til LO-stat. Gjennomsnittsberegning Etter skriftlig avtale med de tillitsvalgte: Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden kan gjøres for en periode på inntil 52 uker om gangen. Maksimum arbeidstid: 48 timer i uken (7 dager) (54 timer for enkeltuker) 10 timer pr. dag Arbeidsfri og pauser (Aml. 10-8 og 10-9) Mellom vaktene skal det være 11 timer fri Ukentlig fritid på 35 timer i løpet av sju dager Arbeid utover 5 ½ time krever hvilepause Arbeid over 8 timer skal pausen være 30 minutter NB: Husk å fokusere på Fagforbundets anbefalte grense for arbeidsfri og pauser- hvorfor det er viktig at vi som tillitsvalgte ikke inngår avtaler under for eksempel 9 timer som hovedregel. 10-6 Overtid og merarbeid: Overtid er den tid som går ut over normalarbeidstiden for full stilling pr dag eller uke. Merarbeid er arbeid som går ut over avtalt tid - men som er innenfor lovens grense. Dette er ofte aktuelt for deltidsansatte. For arbeidstakere i deltid, blir det merarbeid inntil man når opp i det timetall som er normal for full stilling pr dag/uke. (Altså ikke i hele turnusperioden!) Arbeidsfri og pauser- hva kan tillitsvalgte inngå avtaler på (Aml. 10-8 og 10-9) Hviletid mellom vaktene ned til 8 timer Vaktlengde 10 timer Ukentlig arbeidsfri ned til 28 timer Ukentlig arbeidstid 48/ 54 timer Arbeidsfri og pauser Fagforbundets anbefaling (Aml. 10-8 og 10-9) Hviletid mellom vaktene ikke under 9 timer Vaktlengde maks10 timer Ukentlig arbeidsfri ikke under 35 timer Ukentlig arbeidstid- bør holdes til 48timer 17
T I L L I T S V A L G T S K O L E R I N G T I L L I T S V A L G T S K O L E R I N G TURNUSKURS F. eks. hvis dagvakten er på 7,5 timer, og man blir pålagt å arbeide mer den dagen, er det overtid. Hvis deltidsstillinger arbeider halv dag og får pålegg om å arbeide hel dag, er det merarbeid inntil hel stilling. Arbeidstaker har rett til å nekte overtid av helsemessige og sosiale grunner. Aml 10-6 (10). Når det gjelder lengden av overtidsarbeid, framgår det av Arbeidsmiljøloven 10-6 (4, 5, 6). Aml. 10-8 Daglig og ukentlig arbeidstid: Det skal minimum være 11 timer hvile mellom to arbeidsperioder, men hviletiden kan ved skriftlig avtale kortes ned til 8 timer. Vi vil sterkt anbefale at daglig hviletid mellom vakter er minst 9 timer. Ukentlig fritid skal være sammenhengende 35 timer. Ved avtale med de tillitsvalgte kan friperioden kortes ned til 28 timer. En slik avkortning anbefales imidlertid ikke. Aml. 10-12 Unntak: Etter arbeidsmiljøloven 10-12 (4) kan Fagforbundet inngå tariffavtale som fraviker bestemmelsene om arbeidstids- og hvilebestemmelsene i kap. 10. Unntak fra daglig og ukentlig arbeidstid og nattarbeidstid forutsetter at arbeidstakerne sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder, eller der dette ikke er mulig, annet passende vern. NB: Fagforbundet er kjent med at flere kommuner ønsker å ta i bruk forskriften i for eksempel boliger for psykisk utviklingshemmede. Fagforbundet er i mot denne praksisen, og hevder at de i så fall må søke etter unntaksbestemmelsen i Arbeidsmiljøloven 10-12 (4). Fagforbundet har tatt opp dette problemet med LO. Avklaringen er i skrivende stund ikke tatt. Kan ikke fravikes: Arbeidstidsordningen skal ikke gi uheldige fysiske eller psykiske belastninger ( 10-2 (1) Rett til fritak for nattarbeid av helsemessige eller sosiale grunner ( 10-2 (2) Rett til redusert arbeidstid etter fylte 62 år eller av helsemessige og sosiale grunner ( 10-2 (4) Regelmessig helsekontroll ved nattarbeid ( 10-11 (7) Innstillingsrett etter AML 10-12 4. ledd Skal være drøftet med arbeidstakernes tillitsvalgte Referat fra drøftingene, protokoll og utkast til arbeidsplan skal være vedlagt søknaden Se vedlegg 6 om midlertidig forskrift om medleverordningen. 18
09/04 T I L L I T S V A L G T S K O L E R I N G TURNUSKURS Rundskriv Fagforbundet ønsker å begrense slike tariffavtaler mest mulig og til der hvor behovene for unntak av de normale arbeids- og hviletidsbestemmelsene er størst. Vi har dermed gitt ut et rundskriv 10/06 som regulerer bruk av slike avtaler. Et viktig krav i dette rundskrivet er at en må søke nærmeste kompetansesenter om å få opprette slike tariffavtaler. (Rundskrivet følger med som vedlegg til instruktørveiledningen og i deltakernes arbeidshefte.) Enkelte bestemmelse i kap. 10 kan imidlertid uansett ikke fravikes, heller ikke gjennom lokale avtaler. Bestemmelser som ikke kan fravikes, ser vi på lysark 10 (til høyre). Til samtale Kjenner dere til eksempler fra egen arbeidsplass hvor vakt- eller pausebestemmelser ble brutt? Er det vakt eller pause/fritidsbestemmelser dere synes burde vært strengere? Aml. 10-9 For pauser gjelder følgende regler: Minst en pause ved arbeidstid med mer enn 5 ½ time i døgnet. Minst ½ time hvilepause ved arbeidstid som varer minst 8 timer i døgnet eller mer. Pausen fastsettes ved skriftlig avtale, og skal merkes på turnusplanen. Arbeidsstedet skal kunne forlates i pausen. Fritid er den tid arbeidstakeren ikke står til disposisjon for arbeidsgiveren. Pause regnes som arbeidstid dersom arbeidstakeren ikke fritt kan forlate arbeidsstedet i pausen. Dersom det er nødvendig å oppholde seg på arbeidsstedet, kan måltidene inntas der. Pausen anses da som arbeidstid. Ved ikke tilfredsstillende spiserom eller hvilerom, skal pausen anses som arbeidstid. Ved overtidsarbeid som varer mer enn 2 timer, skal det først gis en pause på minst en ½ time. Hovedbestemmelser om Arbeidstid Pause Fritid Max 9 timer Spisepause Minimum Minimum 35 timer fri arbeidsdag 1/2 time 11 timer fri en gang pr. uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Samlet arbeidstid pr. uke 37,5 timer. Ved turnus 35,5 timer (Denne halve timen skal også godtgjøres som overtid.) 19
T I L L I T S V A L G T S K O L E R I N G TURNUSKURS Vaktbetegnelser På turnusplanen benytter vi følgende betegnelser for de forskjellige vakttypene: Vaktbetegnelser D = dagvakt A = aftenvakt N = nattevakt D A N F1 Dagvakt Aftenvakt Nattevakt Lovfestet fridag Friperioden skal vare minimum 35 timer i sammenheng, og det skal inngå et helt døgn i perioden. Husk at N plasseres på den dato som har flest timer. F2 Fridag som kommer fordi man gjennomsnittsberegner arbeidstiden. F1 er den lovbestemte, ukentlige fridagen etter Arbeidsmiljøloven 10-8 (3). Slik fridag skal inngå i en fri periode på minst 35 timer. F2 er ekstra ukefridag som oppstår ved at man gjennomsnittsberegner arbeidstida. F2 bør fortrinnsvis legges i sammenheng med den ukentlige lovbestemte fridag (F1). F3, F4 og F5 vakter behandler vi nærmere under helg- og høytidsturnus. 20
Oppgave 2, side 44 i deltakerheftet (oppgaven er ikke endret som følge av ny lov 1. januar 2010) Kontroller turnusplanen nedenfor mot de 8 kontrollspørsmålene. Hvilke brudd finner dere på bestemmelsene om arbeidstid og fritid? Er det andre forhold dere vil kommentere i forhold til arbeidstakernes interesser? VAKTTYPER Uke MA TI ON TO FR LØ SØ Sum timer D: 7,5 t (7-15) 1 D D F 1 A D A D 1 D 1:8 t (7-15) 2 F 2 N N N F 2 F 2 F 1 N: 9,5 t (22-7.30) 3 A A F 2 N N F 2 F 1 A: 8 t (14.30-22.30) 4 A D D D A D 1 A 5 D F 2 A D D F 2 F 1 6 A A D N N F 2 F 1 7 N N D D A D 1 D 1 8 F 2 A D D D F 2 F 1 9 D D A A D F 2 F 1 Sum 1. Er gjennomsnittlig arbeidstid riktig? 2. Overskrides maksimalgrensen for arbeidstid i enkeltuker? Arbeidsmiljøloven 10-5 (1): 48 timer pkt. (2): 54 timer etter avtale med tillitsvalgt pkt.( 3): 48 timer etter disp. fra Arbeidstilsynet 10-12 (4) Forbund med innstillingsrett (Unntaksbestemmelsen ved passiv vakt) 3. Ligger lengden på den enkelte vakt innenfor lovens grenser? Arbeidsmiljøloven 10-5 (1): 9 timer, pkt. (2): 10 timer 4. Er krav om fridager tilfredsstilt, og er fridagene markert på turnusplanen? Arbeidsmiljøloven 10-8 (2): 35 timer sammenhengende. 10-8 (3) 28 timer etter avtale med tillitsvalgte. Hovedtariffavtalen 5 pkt. 6: Plassering av F1. 5. Er fritiden mellom vaktene lang nok? Arbeidsmiljøloven 10-8 (1): 11 timer. 10-8 (3): 8 timer etter avtale med tillitsvalgte. 6. Er spisepausen tilfredsstillende markert? Arbeidsmiljøloven 10-9: Over 5,5 timers vakt en pause. Over 8 timer minst ½ times pause. 7. Kan det antas at det er tatt hensyn til personalets ønsker, og de helsemessige forholdene? Eks: Vaktskiftetidspunkter, plassering av fridager, lengden av arbeidsøkter, rekkefølgen av vakter osv. 8. Er alle vaktene ivaretatt med hensyn til driften? 9. Er det hensiktsmessig å sette opp prøvetid på turnusen? Og hvorfor? 21
Opplysninger for instruktøren: Sum timer på turnusplanen: Uke 1: 46,5 Uke 2: 28,5 Uke 3: 35 Uke 4: 54,5 Uke 5: 30,5 Uke 6: 42,5 Uke 7: 58 Uke 8: 30,5 Uke 9: 38,5 Sum: 364,5 timer FASIT til oppgave 2 1. Gjennomsnittlig arbeidstid er ikke riktig. Her er den på 40,5 timer. 2. Maksimalgrensen for arbeidstid i uken overskrides i uke 4 og uke 7. Uke 4 og uke 7 krever dispensasjon fra arbeidstilsynet. Aml. 10-5 (3) 3. Lengden på enkeltvakter (N) ligger over 9 timer. Krever avtale med TV. 4. Lovbestemt ukefridag mangler i uke 4 og uke 7. F1 i uke 6 omfatter ikke et helt kalenderdøgn. Aml. 10-8. 5. Det er ikke langt nok fri mellom vaktene i uke 1, 4, 5, 6, 7, 8 og 9 etter Aml. 10-8. Det er bare 8,5 t mellom A og D vakt. Dette krever avtale med tillitsvalgte. Dessuten er det bare 7 timer mellom D- og N vakt i uke 6. (ulovlig) 6. Spisepausen er ikke tilfredsstillende markert. Aml. 10-9. 7. Du kan her anta at det er tatt hensyn til de ansattes ønsker om ikke å ha A vakt før frihelg, og delvis innfridd ønske om A vakt eller N vakt etter frihelg. Det er ikke kortvakter eller mer enn 3 nattevakter på rad. 8. Fordeling av nattevakter dekker ikke behovet. Mangler i helgene. 9. Prøvetid gjør at turnusen kan evalueres og eventuelt justeres etter en gitt periode. Husk at også turnus i "prøvetid" skal være underskrevet. 22
T I L L I T S V A L G T S K O L E R I N G T I L L I T S V A L G T S K O L E R I N G TURNUSKURS D. Stillingsstørrelse I offentlig sektor har det vært tradisjon å ha et stort antall delte stillinger. For hver enkelt deltidsansatt fører det blant annet til lavere lønn, lavere pensjon, lavere sykepengegrunnlag og lavere uføretrygd. I tillegg er det en stor belastning for de som til enhver tid må jakte på ekstravakter for å oppnå full stilling og en lønn å leve av. Oppdeling av stillinger i små brøker gir dårlig oversikt og kan gå utover effektivitet og kontinuitet på arbeidsplassen. Det skaper også problemer for ledere som skal sikre at alle får informasjon. Når en stilling blir ledig, skal de kvalifiserte deltidsansatte få tilbud om å få utvidet arbeidsforholdet sitt inntil hel stilling. AML 14.1 om informasjon og 14.3 om fortrinnsrett. Vær klar over at arbeidstakere med et lengre ansettelsesforhold og som er sagt opp på grunn av virksomhetens forhold, har fortrinnsrett fremfor deltidsansatte til ledige stillinger de er kvalifisert for i ett år etter oppsigelsestidspunktet. (Aml. 14.2). Drøfting skal også gjøres for midlertidige stillinger etter Aml. 14-9. Be deltakerne slå opp i egen tariffavtale/ overenskomst vedrørende deltidsstillinger. Når flere på et arbeidssted får hele stillinger, kan konsekvensen naturlig nok bli at det blir færre ansatte. Ved turnusarbeid kan vi dermed få en stor utfordring når vi skal sikre forsvarlig bemanning i helgene samtidig som vi skal ivareta de ansattes ønsker om kun å arbeide hver 3. helg. Man bør derfor i drøftinger med tillitsvalgte komme fram til en minimumsbemanning som gir godt nok tilbud til pasientene i helgene. Til samtale før gjennomgåelse: Har dere medlemmer som ønsker seg større stillingsbrøk? Brukes helgeturnus som et argument mot dem? Fortrinnsrett for deltidsansatte I Aml. 14.3: (1) Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeids-giver foretar ny ansettelse i virksomheten. (2) Fortrinnsretten er betinget av at arbeidstaker er kvalifisert for stillingen og at utøvelsen av fortrinnsretten ikke vil innebære vesentlige ulemper for virksomheten. ( Fortrinnsrett for deltidsansatte II Aml. 14.3: (3) Fortrinnsrett etter 14-2, med unntak av 14-2 andre ledd første punktum, går foran fortrinnsrett for deltidsansatte. (4) Tvist om fortrinnsrett for deltidsansatte etter 14-3 avgjøres av tvisteløsningsnemda, jf. 17-2. NB: se etter om det finnes bedre avtaler i din egen tariffavtale. Spørsmålet deltid og turnus kan vi blant annet belyse med følgende eksempel: 23
T I L L I T S V A L G T S K O L E R I N G TURNUSKURS En avdeling har ti og trekvart godkjente stillingshjemler for hjelpepleiere fordelt på 21 personer slik; 2 stillingshjemler med 2 personer i 100 % stilling 3 4 75 % 4 8 50 % 1,75 7 25 % 10,75 stillingshjemler 21 ansatte Arbeid hver 3. helg: 2 stillingshjemler med 2 personer i 100 % stilling 3 4 75 % 4 8 50 % 1,75 7 25 % 10,75 stillingshjemler ansatte 21 I helgene: 3 D, 3 A og 1N = 7 personer Arbeid hver 2. helg: 7 stillingshjemler med 7 personer i 100 % stilling 0,75 1 75 % 3 6 50 % 10,75 stillingshjemler ansatte 14 I helgene: 3 D, 3 A og 1N = 7 personer Hjelpepleiere arbeider etter en plan med arbeid hver tredje helg. I helgene er det 3 på vakt - både dag og aften - og en nattvakt. Med arbeid hver tredje helg, må det være 21 personer for å dekke helgene. Med arbeid annen hver helg kan de klare seg med 14 personer. Stillingshjemlene er de samme. I det viste eksempel har avdelingen bestemt at i løpet av en periode på 5 år, skal 80 % av stillingene være omgjort til hele stillinger. Resten av stillingene skal ikke være mindre enn 50 %. Dette målet vil bety at antall ansatte i perioden må reduseres fra 21 til 14 personer. Hvis kursleder ønsker det, kan han/hun la deltagerne selv forsøke å finne løsninger på denne problematikken før løsningen på lysark 14 presenteres. Det er altså rimelig enkelt å øke stillingsbrøker når en går over fra å jobbe fra hver 3. hver helg til hver 2. helg - så enkelt at selv de fleste arbeidsgivere kan støtte en slik løsning. Men som kjent ønsker ikke de fleste av våre medlemmer en så hyppig helgebelastning. Vårt primære mål må være både å tilby økt stillingsbrøk for de som ønsker det samtidig som vi beholder arbeid hver 3. helg for de som ønsker det. Dette kan oppnås ved å vise vilje og evne til fleksible løsninger. En mulighet kan også være å legge inn "hink" på en ekstra arbeidshelg. På denne måten vil det være lettere å gi flere ansatte større stillingsbrøk. For eksempel: Har vi medlemmer som ønsker å arbeide 2. hver helg? Kan forskjellige avdelinger samarbeide om å minske vaktbelastningen i helgene? Kan noen avdelinger/virksomheter stenges i helger? Har noen brukere permisjon? Kan en trekke inn ekstra personell for å dele vaktbelastningen i helgene? Hvis enkelte helger blir stående med for lav dekning av vakter - kan medlemmene tenke seg en gang imellom å arbeide 2. hver helg (f. eks. en gang hver annen måned) for å sikre en turnus som ellers innebærer arbeid hver 3. helg? Fører mange lave stillingsbrøker til et stort ekstrapersonell- og overtidsbudsjett? Kan disse pengene med fordel benyttes til å øke stillingsbrøkene? Dette er et viktig drøftingsspørsmål mellom partene på arbeidsplassen. Siste 10 minutter av timen: "Summing"/tilbakemelding. 24
T I L L I T S V A L G T S K O L E R I N G T I L L I T S V A L G T S K O L E R I N G TURNUSKURS Vær klar over at ved å gå over fra 3. hver helg til 2. hver helg vil det være flere som har krav på fridager i ukedagene. Resultatet blir flere lovbestemte ukefridager og ekstra fridager. For dårlig bemanning på ukedagene skyldes som regel at grunnbemanningen er for lav. Hvor mange helger en jobber er ikke avgjørende. Brukes ekstra personell regelmessig for å dekke «hull i turnus» er dette i strid med Arbeidsmiljøloven 14-9 (1). E. Andre forhold Når en setter opp turnusplanen, er det nødvendig at planen har: nøyaktig og kjent symbolbruk (Vaktlengde/tidspunkt). navn og angitt stillingsbrøk for de som går i planen. angitt start- og sluttdato. markert om spisetiden er inklusive eller ikke. F1 dagen skal være markert. Stillingsbrøk. Stillingsprosenten/stillingsbrøken skal samsvare med den tiden personen faktisk er på vakt i forhold til turnusplanen. Stillingsbrøken/prosenten skal gå fram av turnusplanen. Antall stillinger i turnusplanen skal samsvare med budsjetterte stillinger, verken mer eller mindre. Hvor mange timer i uken en viss stillingsstørrelse utgjør, regner vi ut på følgende måte: Til samtale før gjennomgåelsen: Hva er fordelen med felles regler for oppsett av turnusplan som felles symbolbruk for vakttyper, felles døgnskiller osv? Andre forhold i turnusplan Kjent symbolbruk ( A, D og N) Navn og stillingsbrøk Start- og sluttdato Markert inklusiv/eksklusiv spisetid Døgnskille kl. 0000 - På søndager og ved høytider kl. 2200 Prøveperiode Oppsigelsestid F 1 F 2 (s. 12 i deltakerheftet) 35,5 timer x stillingsprosent = timer i uken100 Eksempel: En stillingsstørrelse på 75 % gir da: 35,5 timer x 75 = 26,63 timer i uken 100 Motsatt, kjenner vi ukentlig timetall og ønsker å finne stillingsstørrelse, benytter vi følgende formel: 100 % x timer i uken = Stillingsprosent 35,5 Utregning av ukentlig timetall: 35,5 timer x stillingsprosent = Timer i uken 100 Utregning av stillingsstørrelse: 100% x timer i uken = Stillingsprosent 35,5 Lengde av turnusperiode 25
Det mest vanlige og praktiske er at turnusperioden er på 4-8 uker når en arbeider annen hver eller fjerde hver helg og 6-9 uker når en arbeider hver tredje helg. Dersom man ønsker å legge inn "hink" forenkles dette ved å øke turnusperioden. Døgn- og ukeskille I den nye arbeidsmiljøloven er definisjonen av døgn og uke utelatt. Det er uansett viktig at vi som organisasjon fortsatt legger til grunn tidligere praksis som var følgende: Døgnet fra kl. 0000 til kl. 2400. Uken regner vi fra mandag kl. 0000 til søndag kl. 2400. Døgnskille må skriftlig avtales mellom partene lokalt. Eksempel: Hvis man f.eks. går på nattvakt mandag kl. 2200 og vakten slutter tirsdag kl. 0700, da er arbeidsdagen tirsdag. Forskjellige vakttyper Vakt på vaktrom: Dette er en vaktordning som vesentlig går ut på at arbeidstakeren må være tilstede for å gripe inn når det blir nødvendig. Vakt på vaktrom regnes som arbeidstid etter 10-4 (2) i Arbeidsmiljøloven. Vakt på vaktrom regnes som arbeidstid i forholdet 1:1, det vil si en time vakt er 1 time arbeid. Vakta betales i forhold til 1:3. Utrykning godtgjøres etter bestemmelsene i Hovedtariffavtalen. Beredskapsvakt: Vakttjeneste som fører til at arbeidstakerne må holde seg i beredskap for i påkommende tilfeller og eventuelt rykke ut, blir i hovedregel omregnet i forholdet 1:5. Omregnet skal beredskapsvakten sammen med den ordinære arbeidstiden være innenfor den lovlige lengden av arbeidstid i døgn og uke. Andre omregningsfaktorer kan avtales. Hvis beredskapsvakten ikke fører til at man er svært bundet, kan det etter 10-4 (3) i Arbeidsmiljøloven, treffes avtale med de tillitsvalgte om at denne vakten helt eller delvis ikke medberegnes i den alminnelige arbeidstid. I de tilfeller hvor det ofte medfører utrykning, må tillitsvalgte i sammen med ledelsen vurdere om ordningen kommer inn under denne bestemmelsen. Turnusplan: Dersom en arbeidstidsordning inneholder vakttyper med vakt på vaktrom eller beredskapsvakt skal dette klart fremkomme av turnusplanen. Både vakttyper og tidsrom (dag og antall timer) som omfattes skal vises på planen. Eventuell forlengelse av arbeidstida etter Aml. 10-4 (2) skal også fremkomme. I tillegg skal det fremkomme at betalingen for disse vakttypene godtgjøres etter hovedtariffavtalen/ overenskomstene (vakt på vaktrom og Beredskapsvakt) Be deltakerne finne bestemmelser for dette i egen tariffavtale. 26