Til: Styret Dato: 20.09.2011 Fra: Adm. direktør Styresak: S-75/11 Møtedato: 29. september 2011 Saksbehandler: Halvor Hektoen/Hans Gran Ref.: 2011/439 Gjennomføringstiden for Ph.d.-utdanningen I styremøtet den 25. august 2011 fattet styret følgende vedtak: Styret tar rapporten Forslag om å redusere gjennomføringstiden av ph.d.-utdanningen ved NVH til orientering. Styret ber administrasjonen følge opp rapporten og legge fram en sak der reduksjon av den normerte tiden for ph.d.-utdanningen til tre år drøftes og vurderes. Samtidig ber styret om at de foreslåtte tiltakene for å bedre rutinene og kvalitetssikring av utdanningen etableres. Saken har vært sendt på intern høring og vedlagt følger en vurdering og drøfting av reduksjon av den normerte tiden for ph.d.-utdanningen til tre år og høringsuttalelsene. For selve rapporten vises det til sakspapirene i forrige styremøte som finnes på følgende side: http://nvh.no/no/omnvh/organisasjon/styret/styrepapirer/saksliste-for-styremote-august- 2011/ Universitets- og høgskolerådet har vedtatt nye retningslinjer for ph.d.-graden. Retningslinjene omhandler all utdanning som fører fram til ph.d.-graden, og anbefaler regler om opptak, gjennomføring og avslutning av ph.d.-utdanningen. Ph.d.-utdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder. Ph.d.-graden skal gi kandidaten kunnskap, fedigheter og kompetanse i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Ph.d.-utdanningen er normert til tre års fulltidsstudier og inkluderer en opplæringsdel av minimum 30 studiepoengs omfang (tilsvarer 0,5 år). NVH har en normert ph.d.-utdanning på fire år. I tillegg til den obligatoriske opplæringen og forskningsdelen er det lagt inn et års plikttjeneste for å gi kandidaten en videregående opplæring i teori og metode som gir faglig innsikt og bredde i eget fag. Ph.d.-kandidaten skal gjennomføre til sammen ett årsverk i praktisk klinisk virksomhet, laboratorietjeneste, andre forskningsprosjekt, undervisning e.l. Innholdet i pliktåret er ikke beskrevet utover dette og det er ikke fastsatt tydelige læringsmål for dette året. Ved søknad om opptak som ph.d.-student opplyses det ikke hvordan pliktåret skal benyttes, og dette blir heller ikke registrert ved avslutning av stipendperioden. Resultatet er at innholdet i pliktåret varierer mye mellom instituttene og mellom fagområder.
Over åtti prosent av stipendiatene har de siste fem årene vært knyttet til de forskningstunge instituttene MatInf og BasAm, og således tilføres disse instituttene hoveddelen av den arbeidsressursen og hoveddelen av midlene som tildeles ph.d.-stipendiatene som pliktår. Tre år av ph.d.-utdanningen finansieres enten via øremerkete høgskolestipendiatmidler eller eksterne prosjektmidler, mens pliktåret finansieres over NVHs rammebevilgning over nasjonalbudsjettet. Administrasjonen har vurdert Ph.d.-utvalgets forslag om at ph.d.-utdanningen normeres til tre år i tråd med UHRs nasjonale retningslinjer. Ledelsen peker på høringsuttalelsene og ser at det kan være gode grunner for en forlengelse i enkelte tilfeller, og foreslår at avtaleperioden kan forlenges i inntil ett år, og at en evt. forlengelse skal gjøres mer planmessig enn dagens situasjon. Gjennom pliktåret utgjør stipendiatene en variabel arbeidsressurs i undervisning, klinisk arbeid, diagnostikk og andre forskningsprosjekt. Det må gjennomføres en kartlegging og utredning av tiltak som kan kompensere for dette arbeidet. Forslag til vedtak: Styret slutter seg til forslaget om å redusere den normerte ph.d.-utdanningen fra fire til tre år i tråd med de nasjonale retningslinjene. Det skal gis anledning til at avtaletiden kan forlenges ved pliktarbeid med inntil ett år etter begrunnet søknad med plan for pliktåret. Styret ber om at ph.d.-forskriften revideres i tråd med vedtakene om ph.d.-utdanningen, saksnr. S- 62/11 og S-75/11. Styret ber administrasjonen arbeide for å få finansiert seks-årige stipendiater som gir dobbeltkompetanse. Strategiske konsekvenser: Vedtaket støtter mål om utdanning av ph.d.-kandidater på høyt internasjonalt nivå ved å utvikle kvaliteten på forskerutdanningen og veilederkompetansen. Økonomiske konsekvenser: Økonomiske konsekvenser er usikkert og vil avhenge av kriteriene som settes for å få innvilget pliktåret. Verditilknytning: Vedtaket er i tråd med NVHs verdigrunnlag som ambisiøst og målrettet og skal stille høye krav til kvalitet. Vedlegg 1. Saksnotat 2. Høringsbrev 3. Høringsuttalelser
Reduksjon av den normerte ph.d.-utdanningen ved Norges veterinærhøgskole fra fire til tre år Vedlegg 1 Innledning Ph.d.-utvalget har i rapport til rektor foreslått å redusere den normerte tiden for ph.d.- utdanningen ved NVH fra fire til tre år. Bakgrunnen for forslaget er å tilpasse utdanningen til Universitets- og høgskolerådets (UHR) veiledning og følge de fleste andre universitet i landet. Ph.d.-utvalget forslo i tillegg å iverksettes flere tiltak for å effektivisere ph.d.-utdanningen samtidig som kvaliteten opprettholdes. Rapporten ble forelagt NVHs styre til orientering på styremøtet den 25. august, 2011. Styret fattet følgende vedtak: Styret tar rapporten Forslag om å redusere gjennomføringstiden av ph.d.-utdanningen ved NVH til orientering. Styret ber administrasjonen følge opp rapporten og legge fram en sak der reduksjon av den normerte tiden for ph.d.-utdanningen til tre år drøftes og vurderes. Samtidig ber styret om at de foreslåtte tiltakene for å bedre rutinene og kvalitetssikring av utdanningen etableres. Ph.d.-rapporten er etter dette sendt på høring til instituttene. Høringsuttalelsene er vedlagt. I dette notatet drøftes overgang til en normert treårig ph.d.-utdanning ved NVH i samsvar med den nasjonale normen samt mulighet til at avtaletiden kan forlenges med ett år etter søknad. Det drøftes om det er behov for særskilte krav, innhold og nivå til en veterinærmedisinsk ph.d.-utdanning, om veterinærer har behov for et ekstra «modningsår» til forskerutdanningen og arbeids- og forskerressursen ph.d.-stipendiatene utgjør. Innhold og formål med ph.d. utdanningen UHR vedtok 28. april, 2011 nye veiledende retningslinjer for ph.d.-graden. I henhold til retningslinjene skal ph.d.-utdanningen kvalifisere for forskningsvirksomhet av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetisk standard. Ph.d.- utdanningen skal gi kandidaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Ph.d.-utdanningen er normert til tre års fulltidsstudier som innbefatter en forskningsdel tilsvarende 2,5 årsverk og en opplæringsdel på 0,5 årsverk (30 studiepoeng). Opplæringsdelen består av dels obligatoriske kurs og selvvalgte kurs og faglige aktiviteter. Det selvstendige forskningsarbeidet gjennomføres i aktivt samarbeid med veileder(e) og andre forskere. Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av: o Godkjent vitenskapelig avhandling o Godkjent gjennomføring av kursdelen, eventuelt annen godkjent faglig skolering eller kompetanse o Godkjent prøveforelesning over oppgitt emne o Godkjent offentlig forsvar av avhandlingen De fleste universiteter følger UHRs retningslinjer med ph.d.-utdanning normert til tre år. Dette gjelder også sammenlignbare profesjonsstudiene som medisin og odontologi hvor dette er tatt inn i fakultetenes retningslinjer. NVHs ph.d.-forskrift skiller seg fra de nye veiledende retningslinjene fra UHR ved å ha et normert fireårig doktorgradsprogram. Tre av årene inneholder forskningsdelen og den obligatoriske opplæringsdelen (2,5 + 0,5 år). Innbakt i det normerte fire-årige ph.d.- programmet er det ett ekstra pliktår. I henhold til ph.d.-forskriften skal stipendiaten i dette
året få en videregående opplæring i teori og metode som gir faglig innsikt og bredde i eget fag samtidig som faget settes i en større ramme. Stipendiaten skal også få trening i formidling av faglig arbeid. Som et ledd i dette skal stipendiaten gjennomføre ett årsverk i praktisk klinisk virksomhet, laboratorietjeneste, andre forskningsprosjekter, undervisning e.l. Ved vår fusjonspartner UMB er ph.d.-utdanningen normert til tre års fulltidsstudium. Avtaleperioden kan forlenges ved pliktarbeid. Når det gjelder pliktarbeid i form av f.eks. undervisning eller deltagelse andre forskningsprosjekter, finansieres dette fra det enkelte institutt eller over forskningsprosjektet. Også ved flere andre universiteter er ph.d.- utdanningen normert til tre år, men avtaleperioden kan også forlenges med pliktår. Selv om ph.d.-graden er normert til fire år, tildeles ph.d.-graden også ved NVH i tråd med de generelle retningslinjene i form av godkjent opplæringsprogram, prøveforelesning og forsvar av avhandlingen. Det stilles således ingen krav til gjennomført pliktår. Kandidater som gjennomfører doktorgradsutdanningen på tre år, for eksempel kvotestipendiater og stipendiater tilknyttet andre institusjoner gis en fullverdig veterinærmedisinsk ph.d.-grad ved NVH. Det fireårige doktorgradsprogrammet kombinerer forskerutdanning og en faglig videreutdanning. Det legges til grunn at stipendiatene skal opparbeide seg en grad av dobbeltkompetanse. Sammenlignbare profesjonsutdanninger som odontologi og medisin skiller mer mellom ph.d.-utdanningen som en ren forskerutdanning og spesialisering som faglig etterutdanning. Også ved NVH er det behov for spesialistutdanning og faglig etterutdanning, og dette er i ferd med å formaliseres gjennom intern- og residencyprogram. Ved de odontologiske fakultetene ved UiO og UiB er det innført en 6-årig stipendordning som kombinerer forskerutdanning og spesialistutdanning. Ph.d.- stipendiatene anses som en arbeidsressurs, og pliktåret forventes brukt til ordinær studentundervisning og diagnostisk rutinearbeid som ikke har forskningspreg. Stipendiatene kan også bidra i forskningsprosjekt som ikke er knyttet til stipendiatenes egne forskningsarbeider, og er dermed en ressurs for faggrupper og forskergrupper. I så tilfelle må dette regnes som NVHs egenbidrag i disse prosjektene. Selv om pliktåret beskrives som en del av ph.d.-utdanningen stilles det ikke krav til at innholdet i pliktåret beskrives i søknaden om opptak til ph.d.-utdanningen. At det ikke stilles tydelige krav til hva pliktåret skal inneholde har medført til svært ulikt innhold ved de ulike instituttene/seksjonene og fagmiljøene ved NVH. Det stilles heller ikke betingelse om gjennomført pliktår ved tildeling av ph.d.-graden. Ved overgang til en treårig ph.d.-utdanning er det nødvendig å vurdere eventuell kompensasjon for stipendiatenes bidrag i undervisning og diagnostisk arbeid eller øvrig ordinær drift. Dersom stipendiatene bidrar i andres forskningsprosjekt bør dette tydeliggjøres gjennom budsjettering og avgjøres om det skal inngå i NVHs egeninnsats eller eksternfinansieres i prosjektet. Omfang og faglig nivå på doktorgradsavhandlingen Omfanget av doktorgradsavhandlingen er bestemt ut fra at den skal kunne gjennomføres innen normert tid, dvs. normalt tre års heltidsstudium. I UHRs retningslinjer angis krav til avhandlingen. Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid som oppfyller
internasjonale standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode innen fagområdet. Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur. Normalt består doktorgradsavhandlingene ved NVH av fire artikler, sjelden færre, og ofte er en eller flere artikler allerede publisert eller akseptert i internasjonale tidsskrift med fagfellevurdering. Arbeidet bak avhandlingen og artiklene kan variere. Avpassing av innhold og nivå til den normerte tiden vil være enda viktigere dersom den normerte tiden kortes ned. Dersom forskningsdelen starter på scratch eller krever usikker metodeutvikling eller datainnsamling over flere år vil det være vanskelig å gjennomføre forskningsdelen i løpet av tre kalenderår. Nedkorting av ph.d.-utdanningen vil således føre til at enkelte typer studier ikke er egnet som forskningsoppgave i ph.d.-utdanningen. Gjennom grunnstudiet har veterinærer liten forskeropplæring sammenlignet med masterkandidater. Dette kunne tilsi at veterinærer er dårligere forberedt og trenger lenger tid på forskerutdanningen enn masterkandidaten. Dersom dette er et reelt problem er den viktig at den opplæringsdelen tar hensyn til et eventuelt spesielt behov som veterinærer har. I utfyllende reglene for ph.d.-utdanningen ved Det medisinske fakultet, UiO beskrives nivå og krav til avhandlingen relativt spesifikt: Doktoravhandlingen bør bestå av minst tre vitenskapelige artikler publisert i eller innsendt for vurdering i internasjonale tidsskrift med fagfellevurdering. Ph.d.-kandidaten bør som hovedregel være førsteforfatter på minst to av artiklene. Ved innlevering av avhandlingen bør minst en av artiklene være endelig akseptert for publisering. Antall artikler vil være avhengig av størrelse og kvalitet. Dersom kandidaten har lagt ned uvanlig stor innsats og artiklene har meget høy kvalitet kan antall artikler reduseres. Overgang til treårig normert ph.d.-utdanning vil kreve en gjennomgang av omfang og nivå på ph.d.-avhandlingen, og det vil sette enda større krav til at forskningsdelen er avpasset til den avsatte normerte tiden. Pliktår for faglig breddeinnsikt Begrunnelsen for pliktåret er at kandidaten også skal få en videregående opplæring i teori og metode som gir faglig innsikt og bredde i eget fag. Ph.d.-utdanningen ved NVH har således som målsetting at stipendiaten opparbeider en viss grad av dobbelkompetanse, både forskerutdanning og en generell faglig videreutdanning i kliniske fag eller laboratoriefag. Faglig breddeinnsikt har betydning for å sette forskningsarbeidet i en bredere sammenheng. Ønske om at forskerutdanningen skal gi dobbelkompetanse har også sammenheng med nødvendigheten av å rekruttere personer til undervisnings- og forskerstillinger ved egen institusjon. Ph.d.-graden har vært likestilt med kvalifikasjonskravet til førsteamanuensisstillinger. Derfor har faglig breddekunnskap og trening i formidling vært tillagt vekt i ph.d.-utdanningen. Odontologi har etablert en stipendordning over seks år hvor stipendiaten etter søknad får anledning til å gjennomføre en ph.d.-utdanning og en norsk tannlegespesialistutdanning. En slik ordning er fordelaktig, og det bør søkes Kunnskapsdepartementet om å få finansiert en tilsvarende ordning med enkelte dobbeltkompetansestipendiat. Dette vil kunne sikre Det er viktig at ph.d.-utdanningen gir breddekompetanse slik at kandidatene tilegner seg faglig kunnskap, ferdigheter og forståelse i faget. I og med at det ikke stilles krav til omfang og faglig innhold i pliktarbeidsperioden gir ikke pliktåret garanti for faglig breddekunnskap.
Ulik praktisering av pliktåret Det er stor forskjell på hvor mye undervisning, klinikk- og laboratorietjeneste stipendiatene blir pålagt ved de ulike instituttene/seksjonene ved NVH. Bortsett fra at pliktåret skal vare ett år finnes det ingen retningslinjer og kravspesifisering for hvor mange timer plikttjenesten skal utgjøre, og det føres ingen registreringer av dette arbeidet. Som regel er det ingen organisert opplæring og heller ikke definerte læringsmål eller læringsutbytte i fagområdet. Stipendiater tilknyttet institutt/seksjoner med mye studentundervisning, laboratorie- og klinikktjenester har mer reell plikttjeneste enn innen andre fagområder. Stipendiater tilknyttet aktive forskergrupper kan bidra i forskergruppens øvrige forskningsaktivitet og dermed tilføre ekstra arbeidsressurs i andre forskningsprosjekter. En andel stipendiater blir av forskjellige årsaker pålagt svært lite pliktarbeid, og får dermed betalt for nærmere fire år til egen forskning. Ph.d.-utvalget foreslo initialt muligheten for å søke om behovsprøvet tilleggstid på inntil seks måneder for å innarbeide ferdigheter som er nødvendig for at forskningsarbeidet skal kunne gjennomføres. Som nevnt åpner ph.d.-forskriften ved UMB for pliktår eller andre former for forlengelse av avtaleperioden. Dette praktiseres slik at stipendiaten kan kjøpes ut for å delta i undervisning eller eventuelt bidra i andre prosjekter. Ved UMB er det som regel det enkelte institutt eller prosjekt som betaler for frikjøpet. På grunn av ulikt innhold og mangel på beskrivelse av læringsutbytte er det vanskelig å lage en rettferdig ordning etter dagens system. En bedre kvalitetssikring vil være at det gis anledning til å søke om pliktarbeid på inntil ett år, og at det kreves begrunnelse for nødvendigheten av å forlenge avtaleperioden og en plan for innholdet. Ph.d. stipendiatene som arbeidsressurs Pliktåret regnes som arbeidsressurs for instituttet/seksjonen og forskergruppen stipendiaten er tilknyttet. De forskningstunge instituttene MatInf og BasAm, har flest stipendiater og tilføres således mest ressurser gjennom pliktår-ordningen. Det finnes ikke oversikt over hvor mye pliktarbeid den enkelte stipendiat blir satt til av undervisning, klinikktjeneste, diagnostisk rutinearbeid eller deltagelse i øvrige forskningsprosjekt ved de enkelte instituttene. Imidlertid er det vel kjent at stipendiatene bidrar mye i klinikkundervisningen og andre undervisningstunge fagområder. En andel av stipendiatene pålegges svært lite pliktarbeid og har således finansiert betydelig tilleggstid til egen forskning. Finansiering av pliktåret følger alle stipendiatene og tilfører således de forskningstunge instituttene en relativt stor andel av arbeidsressursen knyttet til ordningen. Økonomiske konsekvenser Ph.d.-rapporten ga en oversikt over kostnader og innsparing dersom pliktåret avvikles helt. Ved innføring av en ordning med behovsprøvd pliktår vil det være vanskelig å anslå de økonomiske konsekvensene. Mye vil avhenge av hvilke kriterier som utarbeides for innvilgelse av plikttjeneste og hvor mange stipendiater som vil komme til å gjennomføre pliktåret.
Et forhold som også har vært tatt opp er innføring av en incitamentordning til institutt/forskergrupper dersom ph.d.-stipendiaten fullfører på normert tid. Formålet med et incitament vil være å stimulere både stipendiaten og veiledere. Økonomien med en slik ordning vil også være vanskelig å anslå, men ordningen kan slå positivt ut dersom gjennomføringstiden kortes ned. Incitamentet kunne eventuelt knyttes opp til hvor stor andel av resultatmidlene som overføres til instituttet.