En klimavennlig og attraktiv by

Like dokumenter
En klimavennlig og attraktiv by

Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan

Handlings- og økonomiplan

Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke

Bad park og idrett Gardermoen Park og vei. Leder stabsseksjonen i Park og vei Jostein Tverdal STAVANGER KOMMUNE

Hvordan skal vi møte utfordringene

Ny kulturplan som redskap i sammenslåingsprosessen

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:

4.1 Tverrgående satsinger 4.2 Lederskap, kompetanse og arbeidsmiljø

Om ny kommuneplan for Bergen, arealbruk og bestemmelser/retningslinjer for å nå klimamål. Eva Britt Isager

GRØNN STRATEGI FOR BERGEN HVORDAN NÅ MÅLENE FOR Å REDUSERE KLIMAGASSUTSLIPP FRA TRANSPORTSEKTOREN?

Ledelseskonferansen

Livet leves lokalt. Program Øvre Eiker

Det grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område. Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG

Klima- og miljøplan Næringsforeningen, Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef

Klima- og miljøplan Fagseminar sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef

Trondheim kommune Forventninger og utfordringer

Kommunedelplan energi og klima Klimaarbeid i Trondheim kommune

Kommuneplan for Moss 2030

Framtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klima og energi i Trondheim kommune

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

Kommuneplan for Moss 2030

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI Høringsforslag

Kommuneplan for Moss 2030

UTFORDRINGER Befolkningsvekst Demografisk endringer Færre yrkesaktive Klima Migrasjon Strammere økonomi

Klimasats støtte til lokale klimatiltak. Marit Hepsø, Miljødirektoratet. Klimakonferanse Rogaland 18. jan. 2017

Forsikringsbransjens skadedata

Utfordringene i Bergen

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

Kommuneplan for Moss 2030

SMARTERE SAMMEN! SMARTBYEN STAVANGER. Leder av Smartbyen Stavanger Gunnar Edwin Crawford

Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune

Venstre gjør Gjesdal grønnere.

Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?

Det gode liv på dei grøne øyane

Status og veien videre

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø

HØP Fellesskap og læring. en god oppvekst. for barn og unge 5. oktober 2018 direktør oppvekst og utdanning Helene M.

Kommuneplan for Moss 2030

Blågrønn infrastruktur - mer enn overvann? Arealplan i Bærum kommune: Det blågrønne grepet (BGG)

Tilleggsdokument Rådmannens forslag til kommuneplanens handlings- og økonomiplan Budsjett 2013

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Fortetting og alle gode formåls plass. Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.

Hvem fikk Klimasatsstøtte til hva? Klimasats, Tønsberg 11. januar 2017

Blågrønn byplanlegging: Til beste for innbyggere og næringsliv

Handlings- og økonomiplan

Status for innsatsområdene innen ATP-nettverket i Framtidens byer. ATP-samling Bærum kulturhus 24. januar 2012

Utfordringsbildet Bærum 2035

Fredrikstad 7. mars Gard Jenssen Programleder Smart Fredrikstad

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

Rådmannens forslag til økonomiplan Orientering i Kontaktutvalget for Næringslivet

Arbeid med. kommuneplanens samfunnsdel. Presentasjon for kommuneplanutvalget, 14. juni 2017

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer gry.backe@dsb.no. Horniman museum London

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de?

Velkommen til Stavanger. Ole Martin Lund Seniorrådgiver

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten

Strategier og virkemiddelbruk for utslippsreduksjon fra transport. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)

Framtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø

Transnova. Styremøte i Norsk Gassforum. Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten

HVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017

Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

Framtidens byer en mulighet for din bedrift

ENERGIFORSYNING PÅ FURUSET Fremtidsrettet og klimavennlig energisystem. Eili Vigestad Berge Prosjektleder FutureBuilt Oslo

Strategidokument

Regionplan Agder 2030

Miljøstrategi

Bergen en klimasmart by

3-1 Digitaliseringsstrategi

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel

BEST I NORGE PÅ SMART CITY KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

GJØVIK INN I FRAMTIDA. Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt

Klimavennlig transport ladepunkter for el bil

Implementering av lokal overvannsdisponering i reguleringsplan og teknisk plan Klimatilpasningsdagene 30. august 2017 Kirsten Vike - Sandnes kommune

Innspill til Budsjett 2019 og Handlingsplan Fredag 8.juni 2018 kl 1330

-Arbeidet i teknologiutviklingsnettverket til Norsk Vann -Finansieringsmuligheter for FoUI i vannbransjen

3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen

Oppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi

INTRODUKSJON TIL SMARTBYEN STAVANGER. Gunnar Edwin Crawford SMARTBYEN STAVANGER

Klimasats. Støtte til klimasatsing i kommuner og fylkeskommuner. Rådmannsutvalet i Telemark v/ miljøverndirektør Hans Bakke

Overordnede mål for Trondheims byutvikling

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten. Saksnr.: /9 Emnekode: ESARK 7112

Mer vei og bane for pengene

Lokal overvannshåndtering- prosjekter tildelt midler fra Framtidens byer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Ny arkitekturpolitikk Oslo kommunes rammevilkår for å bygge grønt. Oslo Future Living Ellen de Vibe

- BEDRE BYER FOR INNBYGGERNE

Budsjettdrøfting i bystyrekomite for byutvikling og kultur 12. oktober

Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging

Strategidokument Larvik kommune

Transkript:

Kommunedirektørens forslag HØP 2020-2023 En klimavennlig og attraktiv by 25. Oktober 2019 Direktør bymiljø og utbygging Leidulf Skjørestad

Kommuneplan 2020-2034 satsinger og mål Stavanger vil: videreutvikle et mangfoldig og konkurransedyktig næringsliv i hele regionen styrke byen som drivkraft for hele regionen Stavanger vil: være ledende i arbeidet for et klima- og miljøvennlig samfunn ta vare på naturen og sikre artsmangfoldet og kulturlandskapet Stavanger vil: ha driftige lokalmiljø gi barn og unge et godt utgangspunkt for å mestre hverdagen og voksenlivet ha aktive innbyggere som klarer seg best mulig gjennom hele livet 2

Klima og miljøplan 2018-2030 Ambisiøse klimamål: Klimagassutslippene skal reduseres med 80 % innen 2030 Fossilfri kommune innen 2040 Handlingsplan med konkrete tiltak Klimabudsjett fra alle virksomheter for bedre styring og rapportering Kompetanse- og kapasitetsbygging - rekruttering pågår Luftkvalitet piggdekkavgift til klima- og miljøfondet Muliggjør satsing på enda flere «Bedre byluft» -tiltak som: Panteordning for gamle vedovner Støtte til ladeinfrastruktur i borettslag/sameier Flere bysykler og støtteordning for el-lastesykler

Vi er i gang Norges elbilhovedstad 2019 Stavanger har gjort mest og jobbet best for å legge til rette for det store elbilskiftet det siste året elbilutvikling (økning på 61% fra 2018 til 2019) elbilbestand (12% per juni 2019) utbygging av ladestasjoner (+130% à fra 160 til 368 offentlige ladepunkter) tilrettelegging av hjemmelading i borettslag og sameier Mobilitetsprisen Norges Smarteste by Bruker ikt-relatert teknologi til å skape nye tjenester samt forbedre og effektivisere tilbudet av eksisterende tjenester «Stavanger har utvist modighet og nytenking innen mobilitet»

Byvekstavtalen regionalmuskel i klimasatsingen Bussveien i korridor 1 skal overoppfylle 0 vekstmålet Kortreist hverdagsliv

Fakta om sykkelsatsingen Sykkelstamvegen bygges Sykkelprioriterte gater Røde løpere for syklister, totalt 24 km i Stavanger og Sandnes 22 % økning i bruk av bysykler 13 % vekst i tellepunktene på sykkel

Klima i endring - varmere, våtere, villere Stavanger-regionen utfordres av havnivåstigning, stormflo og bølger. Det blir mer nedbør og styrtregn Avløpsnettet (det gamle) vårt er ikke bygd for å tåle disse økte mengdene Behov for å lede bort økte vannmengder på en trygg måte. Vi må bygge en by som tåler vann. Overvannshåndtering gjennom naturbaserte løsninger gir en mer robust by, som også bidrar til en mer attraktiv by, både pga økt naturopplevelse og estetikk Flomveier må identifiseres og tilrettelegges for å minimere skader ved ekstrem nedbør Som oppfølging fra eksisterende kommuneplan avsettes midler i 2020 for utarbeiding av skybruddsplan for de ulike nedbørfelt Planen skal redegjøre for tiltak, herunder fastsetting av definerte flomveier Stavanger best på klimatilpasning, Arendalsuka 2019 Foto: Øystein Otterdal/NRK Rogaland Foto: Hilde Blokkum

Attraktiv kommune med varierte og gode boligområder for alle aldersgrupper BÅNDBYEN har høyest prioritet, og i tillegg skal bl.a. området Madla-Revheim nå utvikles de neste årene (SU KF) Et levende sentrum

Stavanger sentrum Ny sentrumsplan vedtatt i 2019 Samlet og koordinert oppfølging har høy prioritert samarbeid med STAS/CID Sentrum er høyest prioritet både mht drift og behandling av planer Avtaler med Stavangerregionen Havn IKS skal bidra til realisering av ny kai for cruise Viktige prosjekter i HØP: Nytt Rådhuskvartal (Rådhuset - Herbarium) Nytorget fremdrift og programmering må avklares i 2020 Kongsgata Bymiljøpakken Programområder utvalg for miljø og utbygging

Sentrum og brannsikkerhet Ryfast åpner i 2019 og fører til behov for økt beredskap og to sentrumsnære stasjoner Samlet konkurranse gjennomført for nye brannstasjoner Scancheholen og Lervig ferdig 2021 / 2022 Bystyrets kvalitetskrav og justerte lokalisering i Lervig gir vesentlig høyere kostnader. Vil bli endelig avklart tidlig i 2020. Økt budsjettramme for Rogaland brann og redning IKS 11

Prioriteringer for kultur nå Ny kulturplan er vedtatt fram mot 900års jubileum i 2025 Stavanger 2025 Stimulere til prosjekter Fellesskap og samhold i ny kommune Akropolis-visjonen Byutvikling Nye samarbeidsformer Å leve av kunst og kultur TOU byggetrinn 3 (produksjons- og formidlingsarena)

Oversikt Kultur kr 184 mill. Div. tilskudd, stipend og priser 14 000 8 % Faste tilskudd institusjoner 14 400 8 % Tou 4 600 2 % Lønn og drift 7 400 4 % Museum Stavanger 27 400 15 % Rogaland teater 20 400 11 % Sølvberget 69 500 38 % Stavanger symfoniorkester 26 600 14 %

Netto driftsutgifter til kultursektoren per innbygger 2018 Netto driftsutgifter per område 2018 Fredrikstad kommunale kulturbygg Bærum Musikk- og kulturskoler Oslo Drammen Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg Kristiansand Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg Sandnes Museer Stavanger Bibliotek Bergen Trondheim Aktivitetstilbud barn og unge Tromsø 0 200 400 600 800 1000 Kroner per innbygger 14

Idrett Fagplan 2019-2034 vedtatt juni 2019. Viser at vi har bygget mange nye idrettsanlegg de siste 10 årene Hovedfokus er å opprettholde gratisprinsippet Nødvendig med langsiktig omstilling for å redusere driftsutgifter bl.a. gjennom sambruk, teknologi, organisering etc. Åpning av Gamlingen 2017 betydningen av billettinntekter for driften Prioriterte nye idrettsanlegg Faste tribuner Stavanger idrettshall Lervig idrettshall Madlamark idrettshall Vaulen idrettshall 15

Oversikt Idrett kr 100,8 mill. Lønn 4 000 3 % Inntekter -17 500-13 % Drift idrettshaller og svømmeanlegg 43 000 32 % Leie 24 000 18 % Andre driftskostnader 3 000 2 % Strøm og kommunale avg. 14 000 10 % Tilskudd til idretten 21 000 15 % Drift utendørsanlegg 9 300 7 %

Uteområder Målet er å videreføre dagens drifts- og vedlikeholdsstandard Programområdene innen investering opprettholdes Stadig mer ekstremvær er krevende og mer uforutsigbart Fokus på naturbaserte løsninger Naturvernområder, varig vern av grønnstrukturen, større vekt på biologisk mangfold, kaier, strandlinjer utvides veldig forvaltningsplan for Fjøløy Reduksjoner på driften park og vei ca. 2,5% i 2020. Reell reduksjon pga prisstigning ikke medregnet Krevende å unngå å senke standard robotifisering og mer naturtilpasset skjøtsel er kan være en del av svaret for noen områder Langsiktig omstilling nødvendig bl.a. arbeidsprosesser, teknologi, organisering

Bygninger Økte ressurser på drift og investering har gitt effekt. Tilstandsgrad videre ned fra 1,2 til 1,1 Men fremdeles omtrent 100 mill. under normtallene for årlig verdibevarende vedlikehold vedtatt av bystyret 2014. Investeringsbudsjett (totalrehabiliteringer og volumøkning) opprettholder positiv utvikling. Fokus og målsetning om 30 år mellom hver totalrehabilitering på eksisterende bygningsmasse. Takt må økes for å holde tritt med dette. Økte ambisjoner i klima og miljøplanen medfører at vedlikeholdstiltak endres til mer omfattende oppgraderinger. Krevende å ivareta på bygg i full drift. Videreført fokus på å holde driftskostnader lave. à Maksimere midler til verdibevarende vedlikehold Viktig å videreføre budsjettprinsipp med Holte (M) standard for alle nye bygg Reduksjon i ramme til renhold, vaktmestertjenester, rammeavtaler og utsatt vedlikehold Langsiktig omstilling nødvendig bl.a. teknologi, materialbruk, rammeavtaler, organisering etc. 18

Vann- og avløp Vann på avveie Redusere vannlekkasjer Redusere innlekking og overvann i avløp Sikker vannforsyning, bedre kapasitet i avløpssystemet og reduserte utslipp Fornyelse ledningsnett Gradvis opptrapping til 1,5% utskifting/år Bærekraftig forvaltning og generasjonsprinsipp Drift og vedlikehold Forsvarlig drift og vedlikehold som måles Opprettholder kapasitet, sikrer vannkvalitet, reduserer utslipp og kostbare driftshendelser Gebyrnivå Fremdeles lavt nivå, særlig vann Økning skyldes investeringer IVAR, økt fornyelsestakt. Større geografisk spredning gir også høyere kostnader. Harmonisering Mill. m3 19

Hvert år har vi et vanntap på 7 mill. m 3 Dette tilsvarer et vanntårn over gressmatten på Viking stadion med en høyde på 1000 m og koster kr 20 mill.

Renovasjon Igangkjøring av to nye store IVARanlegg pågår Ettersorteringanlegg (Forus) Biogassanlegg (Hå) Tilbyr egen beholder for glass- og metallemballasje (henting bestilles via Hentavfall.no) Mål i klima- og miljøplanen om økt gjenbruk og reduserte avfallsmengder Det foreslås en økning i renovasjonsgebyret på 3 %

Næringsutvikling Flere arbeidsplasser og et mer diversifisert og robust næringsliv er fortsatt jobb nummer en! Utvikle vertskapskommunen for næringslivet, støtte klynger og bidra til bærekraftig omstilling Den nye storkommunen gir nye muligheter! Etablere Landbruk- og havbrukskontoret på Judaberg Mulighetsstudie for blågrønn sektor Mulighetsstudie for Flørlibygda reiseliv i Lysefjorden Nasjonal havvindskonferanse (Mars 2020) Ny strategi for næringsarbeidet i kommunen

Innbyggertorg utprøves Nærdemokrati Etableres kommunedelene Rennesøy og Finnøy Tilgang til kommunale servicefunksjoner Tilrettelegge for aktivitet, engasjement og utvikling i lokalsamfunn med arena og lokaler for kommunedelsutvalg og nærdemokratiske ordninger Nyvinning i Stavanger kommune Viktig arena for realisering av mål i ny samfunnsdel kommuneplan for nye Stavanger 2020 2034 Mål å skape tilbud som er attraktivt og enkelt å bruke med Smarte og fleksible løsninger Utprøving av nye modeller for tjenesteleveranse, innbyggerinvolvering og samskaping i kommunedelen Nærdemokrati Ambisiøse mål for kommunedelsutvalg Finne gode metoder og verktøy for utvikling av nærdemokrati 23

Områdeløft STORHAUG HILLEVÅG 24

Smartby Revidert handlingsplan som inkluderer hav- og landbruk Implementere nye prosesser for samskaping og nærdemokrati Tilgjengeliggjøre og forsterke digital infrastruktur for innovasjon og grønn omstilling Sensornettverk Åpne data Visualisering og dataanalyse Teste nye løsninger og anskaffelsesformer med næringslivet 25

Endringer i driftsbudsjett 2020 INNBYGGERDIALOG kr 16,9 mill. Innbyggertorg Vikevåg og Judaberg Nye frivillighetssentraler KULTUR kr 4,86 mill. Regionale kulturinstitusjoner (Rogaland teater, Must, SSO) Filmkraft Akropolisvisjonen, Ryfylkemuseet PARK OG VEI kr 7,8 mill. Grønn plan Fyrverkeri Finnøy og Rennesøy Trafikksikksikringstiltak Videreføring av tidligere vedtak ROGALAND BRANN OG REDNING IKS kr 3,0 mill. GEBYRER Vann 20 % og Avløp 10 % Renovasjon 3 % Svømmehaller uendret satser Forvaltningsoppgaver etter Matrikkelloven 3 % Byggesaksbehandling 3 % Private reguleringsplaner 3 % 26

Brutto investeringer 2020-2023 Vann og avløp Kr 660 mill. Park og vei Kr 860 mill. Utbyggingsområder (Stavanger utvikling KF) Kr 680 mill. Kirker Kr 318 mill. Miljø Kr 45 mill. Lervig Kr 347 mill. Idrett Kr 175 mill. 27

Som må fortsette om vi skal lykkes med behovet for omstilling - både for nå våre klimamål og for å kunne drive innen forsvarlige økonomiske rammer -> LANGSIKTIG OMSTILLING ER NØDVENDIG!

Vi skaper framtiden sammen