1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn



Like dokumenter
Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra:

Læreplan i matematikk. Kompetansemål etter 10. årstrinn

plassere negative hele tall på tallinje

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR

MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra:

Kompetansemål etter 7. årstrinn.

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter

Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 17/18

Matematikk 5., 6. og 7. klasse.

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall:

Lokal læreplan 9 trinn matematikk

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅRET Side 1 av 8

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE MATEMATIKK 9.TRINN

LÆREPLAN MATEMATIKK 10.TRINN SKOLEÅRET

Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole.

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MATEMATIKK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

Årsplan på 10. trinn for skoleåret 2018/2019 Nye Mega 10 A og B + Faktor 10

ÅRSPLAN I MATTE TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Uke Tema: Kunnskapsløftet

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matematikk 8. trinn

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 3. trinn Rød skrift marker det som er fra utviklende matte.

Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet)

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. trinn 2018/19

ÅRSPLAN I MATEMATIKK TRINN

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

Årsplan i matematikk Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

Årsplan i Matematikk

Matematikk årstrinn Smøla kommune

arbeide med konkreter praktisk arbeid stasjoner uteskole pc samtale samarbeid gruppearbeid arbeide i læreverket andre skriftlige oppgaver

Årsplan i Matematikk 7. trinn

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

FAG: Matematikk TRINN: 10

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Årsplan Matematikk Årstrinn: 5. årstrinn

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen

Dette samspillet kan illustreres i følgende modell:

Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet

Årsplan matematikk 6.klasse, Multi 6a Temaer kan bli flyttet på. Med forbehold om større eller mindre endringer i løpet av året.

Læringstrapp tall og plassverdisystemet

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 5. trinn. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE. Vurderingskriterier

Årsplan i Matematikk 7. trinn

LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK TRINN

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 6.kl Lærebok: Grunntall 6a og 6b. Ant. uker. Vurderings kriterier. Høy grad av mål-oppnåelse

Sandefjordskolen LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

Årsplan i matematikk 8 trinn. Svelvik ungdomsskole 2010/2011

Årsplan matematikk 6. trinn 2019/2020

Kompetansemål etter 2. trinn

Årsplan i matematikk for 10. trinn

- lese og skrive tallene til plassverdisystemet: verdien til et siffer er. Materiell: Abakus avhengig av hvor i tallet det står

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning.

- individuelt arbeid - tavleundervisning - ulike aktiviteter - undersøkelser - regnefortellinger - lesing av diagrammer

Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4.TRINN

Årsplan matematikk 10. trinn

Halvårsplan i matematikk fellesfag; Notodden voksenopplæring våren 2013

Lokal læreplan matematikk 3. trinn

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

Årsplan i matematikk for 10. trinn

Periode Tema Kompetansemål Læringsaktiviteter Vurdering Uke 34-38

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

MATEMATIKK - PLAN FOR TREÅRIG LØP

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

Årsplan i matematikk 6.trinn 2016/2017

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 7. trinn. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN SKOLEÅR

PRØVER OG STØRRE SKRIFTLIGE/MUNTLIGE ARBEIDER: Småtester i gangetabell m.m. test etter hver avsluttende kapittel. Uke EMNE Lærestoff Kompetansemål

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

Årsplan i matematikk for 8. trinn

Årsplan matematikk 10. trinn

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

Tal og algebra. 8.trinn Læringsmål 9.trinn Læringsmål 10.trinn Læringsmål Kompetansemål etter 10.trinn

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

Årsplan i matematikk 2017/ Trinn

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

Tavleundervisning Læresamtale Individuelt arbeid Arbeid med læringspartner Spill Begrepskart Omvendt undervisning

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Matematikk for 9. trinn 2015/16. TID TEMA KOMPETANSEMÅL Eleven skal kunne:

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Gr.ferdigheter Vurdering. Jeg kan lese av og plassere i rutenett og koordinatsystem.

Fagplan, 4. trinn, Matematikk

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

Årsplan matematikk 8. trinn

Årsplan i matematikk 2016/2017

Transkript:

1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2006: Matematikk Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i matematikk - å kunne uttrykke seg skriftlig i matematikk - å kunne lese i matematikk - å kunne regne i matematikk - å kunne bruke digitale verktøy i matematikk 1. trinn Innhold matematikk 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. trinn 9. trinn 10. trinn Tall og algebra Telle opp til 100. Dele opp og bygge mengder opp til 10. Kunne sammenlikne tallstørrelser, finne enkle tallmønstre. Bruke tallinja til beregninger og vise tallstørrelser Vi jobber hovedsakelig i tallområdet 1 til 1, for eksempel partall og oddetall. Geometri Gjøre overslag over mengder og telle opp. Kjenne igjen og beskrive enkle to- og tre- dimensjonale figurer. Enkel speilsymmetri Måling Kunne antall og navn på dager og Lære om kvadrat, rektangel, likesidete trekanter. Kule, terning og sylinder.

måneder. Kjenne norske mynter opp til 10-krone. Statistikk Kunne samle, sortere, noter og illustrere enkle data med tellestreker. 2. trinn Tall og algebra Dele i 10-er grupper. Tallområdet utvides: 1 til 100. Tallinja opp til 100. Gjøre overslag, sammenligne tall og uttrykke tallstørrelser på varierte måter. Utvikle og bruke varierte regnestrategier for addisjon og subtraksjon av tosifrete tall. Geometri Doble og halvere. Finne strukturer i enkle tallmønstre. Kjenne igjen og bruke speilsymmetri praktiske situasjoner. Kunne klassifisere 2- og 3 dimensjonale figurer. Bruke begrepene sider, vinkler, hjørner, sideflater. Lage og utforske enkle, geometriske mønstre og beskrive dem muntlig. 2 av 22

Måling Kunne enkle klokkeslett. Vite at det er 24 timer i et døgn. Kunne bruke norske mynter i kjøp og salg. Kunne sammenligne lengder og areal i passende måleenheter. For eksempel fot, skritt. Sammenligne lengde og areal ved hjelp av passende måleenheter. Statistikk Kunne samle, sortere, notere og illustrere enkle data med tellestreker, tabeller og søylediagram. 3. trinn Tall og algebra Kunne beskrive plassverdisystemet for de hele tallene, bruke positive og negative tall. Kunne uttrykke tallstørrelser på ulike måter. Gjøre overslag og finne tall via hoderegning, tellemateriell og skriftlige notater, gjennomføre overslagsregning med enkle tall og vurdere svar. Utvikle og bruke ulike regnemetoder Tallområde: 1-1000. Dessuten: Negative hele tall er nytt. Utvikle egne hoderegningsteknikker. 3 av 22

for addisjon og subtraksjon av flersifra tall både i hodet og på papiret. Kunne den lille multiplikasjonstabellen. Velge regneart og grunngi valget. Geometri Måling Forstå sammenhengen mellom regneartene og utnytte enkle sammenhenger mellom disse. Kunne kjenne igjen, beskrive trekk ved sirkler mangekanter, kuler, sylinder og enkle polyeder. Kjenne igjen og bruke speilsymmetri og parallellforskyving i konkrete situasjoner. Kunne løse praktiske oppgaver om kjøp og salg. Gjøre overslag og måle lengde, areal, tid og temperatur. Addisjon og multiplikasjon. Sirkel: radius, diameter. Kunne mæle med standard enheter for lengde. Lage modeller av sirkler og mangekanter. Kunne veksle mellom mynter og sedler, og bruke penger til kjøp og salg. Kunne løse praktiske oppgaver om kjøp og salg som innebærer addisjon ag subtraksjon av hele tall (kroner). Kjenne celsiusskalaen og kunne lese av temperatur på ulike termometer, både varmegrader og 4 av 22

kuldegrader. Forstå og kunne si og skrive hvilken dato det er, med standard betegnelser. Vite at det er 60 minutter i en time og 60 sekunder i ett minutt. Kunne klokka med hele og halve timer, kvart over og kvart på, både digitalt og analogt. Kunne regne ut hvor mange dager det er mellom to gitte datoer innenfor samme måned. Vite hvor mange dager det er i hver måned og hvor mange dager det er i et år. Vite hva som er skuddårsdagen, og hvor ofte den forekommer. Statistikk Kunne samle, sortere, notere og illustrere enkle data med tellestreker og søylediagram. 4. trinn Tall og algebra Bruke enkle brøker og desimaltall i praktiske sammenhenger og uttrykke Kunne skrive som symboler 5 av 22

tallstørrelser på varierte måter. Sammenlikne brøker med nevner lik 1. Bruke den lille multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjoner. Trekke sammen brøker med lik nevner Divisjon i tallområde 0-100. Velge regneart og grunngi valget, bruke tabellkunnskaper om regneartene og utnytte enkle sammenhenger mellom disse. Forstå sammenhengen multiplikasjon og divisjon. Kunne enkle tallmønstre mellom 1-100. Geometri Eksperimentere med, kjenne igjen, beskrive og videreføre strukturer i enkle tallmønster. Tegne og bygge geometriske figurer og modeller i praktiske sammenhenger, medregnet teknologi og design. Deleregler for 3, 4, 5,10. Faktoriseringer. Måling Lage og utforske geometriske mønster og beskrive dem muntlig. Plassere og beskrive posisjoner i rutenett, på kart og i posisjonssystem, både med og uten digitalt verktøy. Gjøre overslag over og måle lengde, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinkler. Bruke ikke standardiserte måleenheter og forklare hensikten med å standardisere måleenheter, og gjøre om mellom vanlige Kjenne måleenhetene gram (g) og kilogram (kg), og kunne bruke enkle måleredskaper for masse til å sammenlikne og til å lese av verdier. Kjenne måleenhetene 6 av 22

måleenheter. Sammenligne størrelser ved hjelp av passende måleredskap og enkel beregning, med og uten digitale desiliter (dl) og liter (l), og kunne måle opp væske og lese av verdier ved hjelp av målebeger. hjelpemidler. Statistikk Kunne samle, sortere, notere og illustrere enkle data med tellestreker og søylediagram, og kommentere illustrasjonene. 5. trinn Tall og algebra: Kunne finne felles nevner og utføre addisjon og subtraksjon. Geometri: Beskrive plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og hele tall, desimaltall og plassere dem på tallinja. Kunne analysere egenskaper ved 2- og 3-dimensjonale figurer. Beskrive og gjennomføre speiling, rotasjon og parallellforskyving. Identifisere likeverdige brøker. Forstå betydningen av fellesnevner, og kunne sammenlikne brøker med ulike nevnere. Plassere brøker på tallinja. Finne minste felles multiplum ved hjelp av primtallsfaktorisering. Lage og utforske geometriske mønster (f. eks. mangekanter som fyller planet, tesseleringsmønster). Speile, rotere og parallellforskyve geometriske figurer, også som sammen- 7 av 22

satte bevegelser. Orientere seg i koordinatsystem, kart og rutenett og beskrive posisjoner ved hjelp av koordinater. Beregne omkrets og areal av kvadrat. Måling: Velge egnete måleredskaper og gjøre praktiske målinger i forbindelse med dagligliv og teknologi, og vurdere resultatene ut fra presisjon og måleusikkerhet. Gjøre overslag og måle lengde, tid og bruke tidsintervall i enkle beregninger. Velg egnete måleenheter og regne om mellom ulike måleenheter. Bruk målestokk til å beregne avstander og lage enkle kart og arbeidstegninger. Kunne klokka med minutters nøyaktighet både digitalt og analogt. Kunne regne ut tidsintervaller mellom to ulike klokkeslett på samme dag. Kjenne euro og kunne regne om mellom norske kroner og euro. Kunne forstørre og forminske enkle geometriske figurer i forholdet 1:2 og måle opp og blande væsker etter bestemte blandingsforhold. Kunne anslå avstander (korte og lange), velge passe måleredskaper og gjøre praktiske målinger av lengde. Gjøre om mellom måle- 8 av 22

enhetene med mer. Cm, dm, m. Bruke målestokk til å beregne avstander og lage enkle arbeidstegninger og kart. Statistikk: Kunne ulike typer datainnsamling Kunne planlegge datainnsamling, lage spørreskjemaer og gjennomføre eksperimenter for innsamling av data. 6. trinn Tall og algebra: Geometri: Regne videre med brøker og plassere dem på tallinja. Beskrive referansesystemet og notasjonen som blir brukt for formler i et regneark, og bruke regneark til å utføre og presentere enkle beregninger. Kunne analysere egenskaper ved flere 2-og 3- dimensjonale figurer. Bruke koordinater og beskrive plassering og forflytting i et koordinatsystem, på papiret og digitalt. Bruke koordinater til å beregne og Forkorte og utvide brøker. Gjøre om blanda tall til uekte brøk. Addere og subtrahere brøker med ulike nevnere, og skrive svaret på enklest mulig måte. Beskrive plassering og bevegelse (rotasjon og translasjon (parallellforskyvning) i et koordinatsystem. Beregne avstander parallelt med aksene i et koordinatsystem. Beregne omkrets og 9 av 22

plassere avstander parallelt med aksene i et koordinatsystem. areal av rektangler, parallellogram, rettvinklede trekanter og generelle trekanter, og de skal forstå og kunne formlene. Måling: Statistikk: Velge egnete måleredskaper og gjøre praktiske målinger i forbindelse med dagligliv og teknologi, og vurdere resultatene ut fra presisjon og måleusikkerhet Gjøre overslag og måle lengde, areal, tid og masse og bruke tidsintervall i enkle beregninger. Velge egnete måleenheter og regne om mellom ulike måleenheter. Forklare oppbygginga av mål for areal og beregn omkrets og areal av enkle todimensjonale figurer. Finne median, typetall og gjennomsnitt av enkle datasett og vurdere disse i forhold til hverandre. Kunne måle tid med stoppeklokke, og kunne regne med minutter og sekunder. Kunne anslå masse. (vekt, lette og tunge gjenstander), velge passe måleredskaper og gjøre praktiske målinger av masse. Gjøre om mellom måleenhetene cm2, dm2, m2. Forstå hva som menes med median, typetall og gjennomsnitt, og kunne beregne disse for datasett. 7. trinn Tall og algebra: Regne videre med desimaltall og brøk, regne med prosent, og plasser disse på tallinja. Forstå desimaltall og posisjonssystemet for desimaltall som tideler, hundredeler, 10 av 22

Utføre multiplikasjon av brøk. Beskrive referansesystemet og notasjonen som blir brukt for formler i et regneark, og bruke regneark til å utføre og presentere enkle beregninger. tusendeler osv, og kunne plassere disse på tallinja. Bruke forståelsen av multiplikasjon som areal til å utvide regningsartene til desimaltall. Herunder forstå målingsdivisjon og erfare multiplikasjon og divisjon med tall mellom 0 og 1. Forstå prosent som hundredel og kunne regne prosent av en størrelse begge veier (hvor mye er p % av noe, og hvor mange prosent er Y av X). Forstå og kunne bruke oppsettet og notasjonen i et regneark. Kunne lage og bruke formler i et regneark. Geometri: Kunne analysere egenskaper ved 2- og 3- dimensjonale figurer og beskrive fysiske gjenstander innenfor teknologi og dagligliv. V.h.a. geometriske begreper. Tegne perspektiv med ett forsvinningspunkt. Bygge enkle 3- dimensjonale modeller og tegne projeksjon av dem i planet fra ulike retninger. Lage perspektivtegninger med ett 11 av 22

forsvinningspunkt av enkle tredimensjonale modeller. Beregne omkrets, areal og volum av kuber og prismer med hensiktsmessige enheter. Forstå og kunne formlene. Måling: Velge egnete måleredskaper og gjøre praktiske målinger i forbindelse med dagligliv og teknologi, og vurdere resultatene ut fra presisjon og måleusikkerhet. Gjøre overslag og måle lengde, areal, tid, volum, vinkel og masse og bruke tidsintervall i enkle beregninger. Velg egnete måleenheter og regne om mellom ulike måleenheter. Forklare oppbygging av mål for volum og beregn overflate og volum av enkle tredimensjonale figurer. Bruke forhold i praktiske sammenhenger, regne med fart og regne om mellom valuta. - kunne lese tidtabeller og tolke dem på varierte måter - kunne anslå Tidsintervaller (minutter, sekunder og tidels sekunder), velge passe måleredskaper og gjøre praktiske målinger av tid. Kunne regne ut priser fra en valuta til en annen når kursen er kjent. Kunne regne med forholdstall i ulike praktiske sammenhenger. Kunne velge riktige og hensiktsmessige måleenheter, og kunne regne fra en måle- 12 av 22

enhet til en annen(for eksempel m/cm, g/kg). Statistikk: Vurdere sjanser i dagligdagse sammenhenger, spill og eksperiment, beregne sannsynligheter i enkle situasjoner. Gjøre eksperimenter og få erfaring med tilfeldighet og store talls lov. Erfare sannsynlighet som forholdet mellom gunstige og mulige utfall. (F.eks. at ved kast av terning, er sannsynligheten 1/6 for å få en 4-er. Hvis en kaster to terninger er sjansen 3/36 eller 1/12 for å få sum 4: 1+3, 2+2 og 3+1). Kunne vurdere sannsynligheter i praktiske situasjoner som spill og eksperimentering, og beregne sannsynlighet i enkle situasjoner. 8. trinn Tall og algebra Sammenlikne og regne med hele tall, desimaltall, brøk, prosent, promille og tall på standard form og uttrykke slike tall på varierte måter. Regne med brøk, utføre divisjon av brøk og forenkle brøkuttrykk. Elevene skal: Kunne regne sikkert mellom de ulike uttrykksformene brøk, desimaltall og prosent. Forstå og kunne regne med promille. 13 av 22

Bruke faktorer, potenser, kvadratrøtter og primtall i beregninger. Geometri Utvikle, bruke og gjøre rede for metoder i hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning med de fire regningsartene. Utføre og grunngi geometriske konstruksjoner og avbildninger med passer og linjal og andre hjelpemidler. Tolke og lage arbeidstegninger og perspektivtegninger med flere forsvinningspunkt ved å bruke ulike hjelpemidler. Bruke koordinater til å avbilde figurer og finne egenskaper ved geometriske former. Kunne skrive store og små tall på standardform (av typen 1,7 105 og 3,2 10-4) og regne med disse. Kunne dividere brøk med brøk (herunder kunne forenkle brudne brøker, for eksempel 7674838743= =). Automatisere brøkregning, regne med potenser og kvadratrøtter. Konstruere parallelle linjer, normaler og midtnormaler. Nedfelle en normal til ei rett linje fra et punkt. Halvere vinkler. Konstruere vinkler på 90º, 60º, halveringer og sammensetninger av disse. Konstruere tangenter til en sirkel. Bruke at enhver korde er normal til radius, og bruke dette til å finne sentrum til en gitt sirkel. Utføre og begrunne konstruksjoner av 14 av 22

sammensatte geometriske figurerer. Forstå når to figurer er kongruente. Kunne plassere geometriske figurer i et koordinatsystem, og bruke koordinatene til å finne egenskaper til figurene. Måling Statistikk Gjøre overslag, beregne lengde, omkrets, vinkel, areal, overflate, volum og tid, og bruke og endre målestokk. Velge passende måleenheter, forklare sammenhenger og regne om mellom ulike måleenheter, bruke og vurdere måleinstrument og målemetoder i praktisk måling og drøfte presisjon og måleusikkerhet. Vise med eksempler og finne de mulige løsningene på enkle kombinatoriske problem. Kunne regne med tid, og gjøre om fra timer, minutter og sekunder til desimaltall. Kunne regne med strekning, tid og fart i praktiske sammenhenger. Kunne bruke og endre målestokk. Vurdere måleinstrument og målemetoder, og drøfte presisjon og måleusikkerhet. Kunne regne sikkert med tid. - kunne løse enkle kombinatoriske problemer (for eksempel: på hvor mange måter kan en ha 100 kr med 12 mynter, eller hvor mange ulike tårn kan bygges 15 av 22

av 3 klosser når klossene finnes i 2 ulike farger) - bruke resultatene fra et kombinatorisk problem til å beregne sannsynligheter Funksjoner Lage, på papiret og digitalt, funksjoner som beskriver nummeriske sammenhenger og praktiske situasjoner, tolke dem og omsette mellom ulike presentasjoner av funksjoner, som grafer, tabeller, formler og tekst. Kunne overføre empiriske data fra en tabell til punkter i et koordinatsystem. Kunne tolke og analysere en empirisk funksjon, gjenkjenne ekstremalpunkter, og uttrykke forløpet for funksjonen verbalt. Kunne tolke en graf som framstiller en matematisk modell av en virkelig situasjon. Forstå hva om menes med begrepene variabel, konstant og funksjonsverdi. Kunne skrive og forstå hva som menes med tallparet (x, f(x)), og finne det igjen som et punkt på grafen til f. 9. trinn Tall og algebra Behandle og faktorisere enkle algebra uttrykk, og regne med Kunne sette opp enkle budsjett med regneark, 16 av 22

formler, parenteser og brøkuttrykk med ett ledd i nevner. Geometri Løse likninger og ulikheter av første grad. Analysere, også digitalt, egenskaper ved to og tre dimensjonale figurer og bruke dem i forbindelse med konstruksjoner og beregninger. Bruke formlikhet og Pytagoras setning i beregning av ukjente størrelser. og gjøre beregninger omkring privat økonomi. Finne tallmønster og sette opp bokstavuttrykk som beskriver mønsteret (både rekursive og absolutte formler). Utvikle problemløsningsstrategi er, og kunne gjennomføre prosjekter med og uten digitale hjelpemidler. Kunne definere hva som menes med formlike trekanter, og bruke dette til å avgjøre om to figurer er formlike. Kunne bruke formlikhet til å foreta beregninger av vinkler og sider i geometriske figurer. Kunne plassere geometriske figurer i et koordinatsystem, og bruke koordinatene til å finne egenskaper til figurene. Kjenne Pytagoras 17 av 22

setning, og ha erfart at den gjelder (ved for eksempel ulike puslespill). Kunne bruke Pytagoras setning til å beregne sider i rettvinklede trekanter. Statistikk Funksjoner Finne sannsynlighet gjennom eksperimentering, simulering og beregning i dagligdagse sammenhenger og spill. Beskrive utfallsrom og uttrykke sannsynlighet som brøk, prosent og desimaltall. Identifisere og utnytte egenskapene til lineære og enkle kvadratiske funksjoner, og gi eksempler på praktiske situasjoner som kan beskrives med disse funksjonene. Beskrive utfallsrom, og kunne beregne sannsynlighet som brøk, desimaltall og prosent. Finne sannsynlighet gjennom eksperimentering, simulering og beregning. Forstå en funksjon som en forskrift som tilordner en verdi til et gitt tall x, og bruke notasjonen f(x). Kunne identifisere en funksjon ut fra et funksjonsuttrykk, en tabell, en graf eller en tekst, og kunne oversette mellom de ulike representasjonene for en funksjon der dette er mulig. Kunne finne stigningstall og konstantledd for en 18 av 22

lineær funksjon ut fra to gitte punkter på grafen, både grafisk og ved regning, og skrive den på formen f(x) = ax + b. Lage en lineær tilnærming til en funksjon ut fra en rekke punkter på grafen, både for hånd og med digitale hjelpemidler. 10. trinn Tall og algebra Løse likninger og enkle likningssystem med to ukjente. Sette opp enkle budsjett og gjøre beregninger omkring privatøkonomi. Bruke, med og uten digitale hjelpemiddel, tall og variabler i utforskning, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløsning og i prosjekt med teknologi og design. Regne med bokstavuttrykk, herunder trekke sammen uttrykk, faktorisere, løse opp parenteser, og regne med brøkuttrykk med ett ledd i nevneren. Bruke dette til omregning av formler. Løse likninger av første grad med én ukjent, både ferdig oppstilte og uoppstilte. Løse enkle lineære likningssystemer med to ukjente algebraisk 19 av 22

(med innsettingsmetode og addisjonsmetode) og grafisk, både ferdig oppstilte og uoppstilte. Geometri Statistikk Utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnement ved hjelp av geometriske ideer, og gjøre greie for geometriske forhold som har særlig mye å si i teknologi, kunst og arkitektur. Forklare tallet pi og bruke det i beregninger av omkrets, areal og volum Gjennomføre undersøkelser og bruke databaser til å søke etter og analysere statistiske data og vise kildekritikk. Ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetall, gjennomsnitt Kunne forklare hvordan tallet π framkommer som et geometrisk forhold, kunne formelen for omkrets og areal av en sirkel, og bruke dem i beregninger. Forstå og kunne utlede formelen for areal av alle slags trekanter og firkanter, og kunne bruke dem i beregninger. Kunne formelen for overflate og volum av kube, prisme, pyramide, sylinder, kjegle og kule, og kunne bruke dem i beregninger. Kunne finne relevante opplysninger, søke etter databaser og statistisk materiale, analysere og presentere resultatene. Kunne vurdere og være kritiske til kilder. 20 av 22

og variasjonsbredde og presentere data med og uten digitale verktøy. Forstå hva som menes med variasjonsbredde, og kunne beregne denne sammen med andre spredningsmål som median, typetall og gjennomsnitt, også på klasseinndelt tallmateriale. Funksjoner Identifisere og utnytte egenskapene til proporsjonale, omvendt proporsjonale, lineære og enkle kvadratiske funksjoner, og gi eksempler på praktiske situasjoner som kan beskrives med disse funksjonene. Kjenne egenskapene til proporsjonale og omvendt proporsjonale størrelser, og kunne avgjøre om to størrelser er proporsjonale eller omvendt proporsjonale ved regning og ved å se på det grafiske bildet av dem. Kunne gjenkjenne praktiske situasjoner der to størrelser er proporsjonale, omvendt proporsjonale eller beskriver en lineær sammenheng, og selv kunne finne slike eksempel. Vite hva som menes med en kvadratisk funksjon. Kunne gjenkjenne en 21 av 22

parabel som en kvadratisk funksjon, og kunne tegne en parabel ut fra et gitt funksjonsuttrykk. Kunne gi eksempler på praktiske situasjoner der kvadratiske funksjoner kan tjene som en god matematisk modell. 22 av 22