ST-nytt Bedriftsblad for Sykehuset Telemark Nr. 6. juli 2013 Flest diep-lap STs strategi 2011 2014: 1. Pasientbehandling og kvalitet. 2. Reduserte køer og ventetider. 3. Medisinske satsingsområder 4. Samhandling innen sykehusområdet og mellom Sykehuset Telemark og kommunene i Telemark På ett område har Sykehuset Telemark vært i front: Det gjelder dieplap-operasjonene som regnes som gullstandard for brystrekontruksjon. Her benyttes avansert mikropskop når kirurgene syr sammen ørsmå blodårer for å gi brystkreftrammede kvinner nytt bryst med vev fra egen kropp. ST var tidlig ute med dette mikro-kirurguske inngrepet. Med 300 operasjoner siden år 2000 har plastikk-kirurgene i Skien bak seg flest operasjoner av disse krevende opersajonene som i dag utføres ved universitetssykehusene i Norge- og ved ST... 5. Utvikle organisasjon- ledelse og arbeidsmiljø. De er først i Norge Seksjon for laboratoriemedisin er det første medisinske laboratoriet i Norge som er akkreditert for fire tekniske laboratoriedisipliner-og med fleksibel akkreditering for alle disipliner. I tillegg er STs enhet for Medisinsk genetikk den første genetiske enhet i landet som er blitt akkreditert. -Vi planlegger å utføre 50-60 diep-lap-operasjoner i år. Siden oppstarten i år 2000 er ST det sykehuset i Norge som har operert flest pasienter i forhold til denne type operasjoner, sier overlege og plastikkirurg Elvedin Fazlagic. - Vi var ikke først i Norge, men vi var det første sykehuset som tok metoden i bruk på regelmessig basis, sier overlege Anadi Besic. Et nytt avansert operasjonsmikroskop som nå er tatt i bruk gir enda sikrere operasjonsresultat. Støre var i Kragerø Mer aldersforskning Gi blod før ferien...!!! Helsestatsråd Jonas Gahr Støre ble vist rundt under et besøk i seksjon Kragerø Alderspsykiatrien styrker sin forskning med Hege Kersten som har tatt en Ph.D Janne Strand oppfordrer ansatte til å gi en skvett blod- før de drar på ferie.
Får fler til å gi blod Blodbanken på ST er glad for at Telemark er ett av tre fylker med oppegående blodgiverforening. Den verver årlig 400 nye blodgivere og er til stor hjelp for STHF. Gi blod før sommerferien, oppfordrer Myrteza Ahmeti ST-ansatte og alle andre i Telemark som er registrert som blodgivere. Det er en kjent sak at ferietider kan gi knapphet på blod i norske sykehus- og ST er intet unntak. Trenger litt mer blod før ferien -Vi trenger litt mer blod før ferien. Mange blodgivere er borte i ferieukene. Derfor oppfordrer vi ansatte som er registrert som blodgivere til å gi litt blod før de drar på ferie, sier Johanna Kringlebu som er fagansvarlig for blodbanken. Både hun og bioingeniør Jane Strand er takknemlig for innsatsen Nedre Telemark blodgiverforening gjør for å sikre sykehuset nok blodgivere. ST i Grenland har ca 4000 registrerte blodgivere som bidrar til å fylle opp de livsnødvendige blodlagrene på sykehuset. I anledning den internasjonale blodgiverdagen 14. juni oppfordrer lederen for Nedre Telemark Blodgiverforening sine medborgere til å sikre sykehusene i Telemark nok blod. 400 nye blodgivere! -Vi er på bedriftsbesøk, har en egen facebookgruppe og samarbeider med Telemark Røde kors. Årlig rekrutterer vi ca 400 nye givere, forklarer Ahmeti. Blod brukes hver dag til operasjoner, ulykker og er en viktig medisin i kreftbehandlingen. Blodbanken tilstreber til en hver tid å ha nok blod på lager, men ved stort forbruk hender det at sykehusene må låne av hverandre. Men blir det for knapt med blodposer på kjølelageret, kan planlagte operasjoner bli utsatt. Ahmeti gir trofast blod på STHF, men framfor alt er han og de andre medlemmene aktive på facebook og i andre fora med å oppfordre andre til å gi blod: Janne Strand er glad for at Myrteza Ahmeti og blodgiverforeningen bidrar til at flere gir blod i blodbanken. Hun ber også ansatte gi en skvett før ferien.. Tar bare en halvtime å gi blod... - Det tar bare en halvtime der du kan slappe av og lese avisen mens det pågår. Og blodgiving er viktig. Vi kan fremdeles ikke produsere blod kunstig, understreker Ahmeti. Styrker ST på aldersforskning Det skal bli mer klinisk og praksisnær forskning innenfor demenssykdommer og alderspsykiatri i Telemark og Vestfold. Hege Kersten med erfaring fra forskning på Ullevål tok nylig en medisinsk doktorgrad. Nå bidrar hun til å styrke forskningsmiljøet i Skien. En uke etter at Kersten tok sin doktorgrad, ble begivenheten markert med kake, kaffe og godord på pauserommet til Alderspsykiatrisk seksjon i Skien. Har rekruttert forsker fra Ullevål -Det er svært positivt at vi har klart å rekruttere en forsker fra forskningsmiljøet på Ullevål, mener Marit Nåvik- leder for Alderspsykiatrisk fag-og forskningsnettverk i Telemark og Vestfold (TeVe). TeVe er et spleiselag mellom psykiatrien på STHF, SiV og helse Sør-Øst. Nå 2 er nettverket som holder hus i lokalene til Alderspsykiatrisk seksjon i Skien, styrket med Hege Kersten. Kersten er farmasøyt med klinisk erfaring fra Aker sykehus og forskningspraksis fra Ullevål. Hun har vært ansatt som forskningsleder i TeVe siden august 2012. Fredag 31. mai forsvarte hun sin medisinske doktorgrad og bidrar dermed til at STHF får et nytt tilskudd til sitt forskningsmiljø. Økt forskningskapasitet - Vi nå har nå fått økt kapasitet til å arbeide for å få opp forskningsaktiviteten ikke bare på ST og SiV men også innenfor alderspsykiatrimiljøene regionalt og nasjonalt, sier Marit Nåvik. Fra venstre : Marit Nåvik (TeVe), Hege Kersten (TeVe), Vibeke Gordner ( SiV) og Kirsten Eikeland ( ST). Kersten har tatt sin doktorgrad på bivirkninger av medisiner som gis til eldre mennesker på sykehjem. Det er velkjent at eldre som får mange ulike typer medikamenter, er sårbare for bivirkninger.
Fokus på barnemishandling STs ledergruppe har vedtatt nye prosedyrer som presiserer hvordan helsepersonell som har mistanke om barnemishandling, skal gå fram. Det er viktig at helsepersonell kjenner sin meldeplikt og er på trygg grunn når en bekymringsmelding til barnevernet skal sendes. I kjølvannet av Christoffer-saken er det rettet et skjerpet fokus på at ansatte er forpliktet til å melde fra når de har grunn til mistanke. Sammen med sosionom Bente Austad har Helle Devik Haugseter juridisk rådgiver i kvalitetsseksjonen- vært i møte med ansatte på føde-barsel i Skien for å informere om de nye prosedyrene. Nye nasjonale fagprosedyrer vil også bli vedtatt. De skal sikre at ansatte på sykehus, skoler og andre instanser ikke lukker øynene når de ser tegn på barn som blir mishandlet. Kristoffer-saken ble en vekker Det var svikt i mange ledd som ble avdekket i den såkalte Kristoffer-saken i Vestfold. Der døde som kjent en 8-år gammel gutt av stefarens mishandling etter at mange offentlige instanser hadde unnlatt å rope varsko i tide. Det tragiske dødsfallet og den medieomtalte rettsaken i etterkant har ført til sterkere fokus på ansattes plikt til å melde fra- når de tror Bente Austad og Helle Devik Haugseter i møte med engasjerte barneansvarlige representanter på ST. Tema: Ansvar for å varsle når ansatte tror barn blir mishandlet barn blir mishandlet. -Hva handler prosedyrene om? Kan ikke lukke øynene - De handler om at vi som hjelpepersonell ikke kan tillate oss å lukke øynene for de forholdene barn vi kommer i kontakt med, lever under. Har du mistanke om at barn lever under alvorlig omsorgssvikt, skal det sendes bekymringsmelding til barnevernet. Før meldingen sendes skal nærmeste leder kontaktes. Er begge enige om å gå videre, skal de først prøve å få foreldrenes samtykke til å melde saken. Det er viktig å prøve og få foreldrenes samtykke først fordi en melding til barnevernet er så inngripende for dem. Det er også viktig å innhente samtykke fra foreldrene med tanke på foreldrenes samarbeid med barneverntjenesten. Selv om foreldrene sier nei, så har vi som ansatte like fullt en selvstendig plikt til å melde fra til barnevernet. Du har plikt til å melde fra også om sjefen din ikke er enig, hvis du mener det er grunnlag for det, understreker Haugseter. Må være profesjonelle Sosionom Bente Austad opplevde diskusjonen med ansatte på føde-barsel som fruktbar og engasjert: - Vi fikk veldig god respons. Dette er et tema de aller fleste synes er vanskelig. Det er forståelig at mange vegrer seg for å melde fra til barneverntjenesten. Men her er det viktig å ikke lukke øynene - hvis magefølelsen eller det du har sett, skaper bekymring. Da må vi melde fra. Det er å viktig å forstå dette som hjelp til barna og familien, og at det er barneverntjenesten som ofte sitter med hele bildet og ikke vi. På sykehuset er barnet som oftest kun kort tid, men våre observasjoner kan være viktige når barneverntjenesten gjør en helheltsvurdering av barnets situasjon. Master fjernes-st får bygge Sykehuset Telemark i Skien får snart frigjort mange mål verdifull eiendom. Sentrale tomtearealer frigis til bebyggelse når to kraftmaster blir fjernet i begynnelsen av juli måned. - Det blir en del anleggsarbeid på parkeringsplassen når mastene skal monteres ned første eller andre uka i juli, fastslår bygg og eiendomssjef Einar Ramsli. Han synes det er greit å informere før anleggarbeidene fører til at deler av parkeringsarealet blir avstengt. Det er i forbindelse med boligbygging ved Herkules-kjøpesenter at kraftmastene som står på jordet og på parkeringsplassen på nedsida av Ulefossvegen skal fjernes og legges i bakken. Det er en forutsetning for boligbyggingen som nå pågår at kraftmastene fjernes. Denne omleggingen bærer utbyggeren kostnadene ved. Frigjør mer byggbart areal Bygg-og eiendomssjef Einar Ramsli ser at det slår svært gunstig ut for sykehuset:- Mastene båndlegger mye areal i og med at det ikke er lov å bygge i bånd som går 20 meter på hver side av kraftledningene. For Sykehuset Telemark betyr det at vi få frigjort mange mål med tomteareal som kan utnyttes til byggeformål, konstaterer bygg-og eiendomssjef Einar Ramsli. 3
Støre besøkte Kragerø -Dette sykehuset kommer til å være viktig for å løse nettopp slike oppgaver, erklærte en opplagt helseminister Jonas Gahr Støre etter møtet med en pasient som var glad for at han nå får cellegiftbehandling ved Kragerø sykehus. Dermed slipper han pendling til Skien. Det var en lyttende, positiv og offensiv helseminister som lot seg ledsage rundt i sykehuset av seksjonsleder Karin Gløsmyr Larsen på en solblank 7.juni. Seksjonslederen hadde kapret statsråden til en snarvisitt i forbindelse med at Gahr Støre var invitert til filosofi-festivalen i Kragerø dagen før. STs gynekologiske sengepost har ansvar for pasienter med en eller annen variant av gynekologisk kreft i Telemark. 6. juni var åtte kreftpasienter på plass på et møterom på ST for å starte det første lokallaget for denne pasientgruppen i Telemark -Da vi spurte om noen vil være med på å ta verv i foreningen, fikk vi fem frivillige. Nå har foreningen valgt, leder og kasserer og er i gang. Det er kjempepositivt, synes uroterapeut Unni Johanne Sandstrand. Sammen med kreftsykepleier på gynekologisk sengepost -Anne-Lise Arntzen (til høyre på bildet) gleder hun seg over at en hardt 4 Statsråd Jonas Gahr Støhre på gemyttelig snarvisitt på sykehuset i Kragerø. Her Kragerø fra sin beste side Dermed fikk hun og kollegene vist fram sykehuset med sin utrolig vakre skjærgårdsbeliggenhet fra sin aller beste side. Det gjorde åpenbart inntrykk på statsråden å få en samtale med en kreftpasient som var takknemlig for å slippe turene til Skien for å få cellegiftkurene sine. Også løsningen med seks dialyseplasser som gjør pasientenes hverdag langt enklere, var blant tilbudene statsråden var høylydt positiv til. Karin Gløsmyr Larsen trakk fram at de nå - under faglig styring fra Skien - admin- ledsaget av seksjonsleder Karin Gløsmyr Larsen og klinikksjef Jostein Todal. istrerer cellegift til lokale pasienter. Hun la også vekt på samarbeidet med fagmiljøene i Skien som gjør at de er sikret en kirurg og en ortoped fra Skien annenhver uke. Kragerø er forøvrig i stand til å utføre gastro- og koloskopiundersøkelser. Støre var også innom Kirurgisk poliklinikk der enhetsleder Hans Lindrum forklarte at hverdagen deres var å løse helseplager knyttet til hender, knær, rygg, hofter og f. eks fjerne åreknuter. Forstår at ansatte blir engstelige Rundturen ble avsluttet på medisinsk sengepost som var nyoppusset for fire år siden og med et belegg som ligger rundt 90 prosent. Seksjonslederen la ikke skjul på at hun er spent på hva som vil skje med den medisinske sengeposten i forbindelse med utviklingsplanarbeidet som skal se nærmere på oppgavefordelingen i Telemark prøvet pasientgruppe endelig får en lokal-forening i Telemark. Bra for gyn-kreftpasientene Dette er veldig bra for en pasientgruppe som lever med mye plager i mange år etter at kreften er konstatert. Overlevelsesandelen ved gyn-cancer ligger på rundt 50 prosent, forteller kreftsykepleier Anne- Lise Arntsen. Det var kreftkoordinator i Skien kommune Sigrid Skarholt og Sandstrand som trommet sammen til stiftelsesmøtet. Og de er selvsagt glad for at også denne pasientgruppa nå får en mulighet til å samles i Telemark avdeling av Norsk forening for gyn-cancer-pasienter. På stiftelsesmøtet var Jeanette Hoel- den Jostein Todal -som representerte STledelsen under det celebre besøket- var ærlig på at STHF nå står foran krevende tider. Vi er inne i en prosess for å ta ned drøyt 200 millioner de nærmeste årene. Det er ingen tvil om at det utløser stor skepsis og engstelse både i Skien, Porsgrunn, Kragerø, Notodden og på Rjukan. Det er helt naturlig. Men vår oppgave blir å svare ut vår eiers bestilling og legge opp til et løp der vi vil desentralisere det vi kan og sentralisere det vi må, sa Todal. Helseministeren uttrykte forståelse for ST-ledelsens vanskelige oppgave, og ga et tydelig råd om at ledelsen bør sikre en god dialog både internt i sykehuset og mellom sykehuset og kommunene. Gahr Støre understreket at Regjeringen ikke ønsker å legge ned lokalsykehus, men at de snarere ønsker å fylle lokalsykehusene med nye viktige funksjoner. Forening for gyn-kreft-pasientene nasjonale lederen av foreningen der for å fortelle hvordan de arbeider bl.a gjennom likemannsarbeide. Under møtet var bl.a to gynekologer Trine Fredriksen fra Søsterhjemmet, og Linn Røyneland fra SiV pluss kreftkoordinator Anne Lene Watland fra ST, og overlege Øistein Fløtterød tilstede. Fra sengepostens side håper vi å kunne invitere medlemmene til samlinger et par ganger i året. Her kan vi ta opp viktige temaer som f. eks ernæring og seksualitet. Pasientene som møtte fram var helt tydelige på at det var på høg tid at også Telemark får et lokallag for denne pasientgruppa, røper Unni Johanne Sandstrand.
Miljøaksjon over hele ST Miljø-Quiz og deilige miljøkaker bakt på sykehusets kjøkken lokket ansatte til miljøstandene på verdens miljødag den 5. juni. Dagen ble markert samtidig ved alle driftsstedene i Telemark. Malin Wästlund som jobber ved Notodden DPS, vant sykkelen som var gevinsten for de som testet ut sine miljøkunnskaper... Det var en glad og rørt sykkelvinner som fikk beskjed om at hun hadde vunnet hovedgevinsten: - Detet var moro for meg som vanligvis aldri pleier å vinne noe, sa Malin som ellers er opptatt av å sykle eller gå til jobb i sin hverdag. Uttrykksterapeuten var klar på at hun er glad for at STHF nå satser mer på å drive miljøvennlig. Det var under et møte i Helse Sør Østs regionale miljøforum på ST i Skien at Linda Eide -leder av sekretariat for miljøledelse i spesialisthelsetjenesten - fikk æren av å trekke vinneren av miljø-quizzen. Verdens miljødag ble markert med kaker, informasjonsmateriell og quiz-skjemaer den 5. juni: Miljøbevisste ansatte var på plass i kantiner og spiserom på Notodden, Rjukan, Seljord, Nordagutu, Porsgrunn, Kragerø og Skien: Malin Wästlund vant sykkelen i miljøquizzen som var ett av flere innslag da alle driftsstedene på STHF markerte verdens miljødag den 5. juni. Illustrasjonsbilde fra stands i Skien Positivt mottatt overalt -Tiltaket ble positivt mottatt overalt etter hva jeg har fått rapport om. Dette er en Ok måte å øke ansattes bevissthet rundt miljøspørsmål på, tror Liv Carlsen. Lederen for prosjektet som skal miljøsertifisere Sykehuset Telemark, skryter av kjøkkenansatte rundt om i Telemark som stod på ekstra for å bake miljøkaker til alle miljøstandene. I Skien var blant andre tillitsvalgte, Elin Skei og fagutviklingssykepleier Kristin Abrahamsen på plass ved den lokale miljøstanden. Der sørget Vegard Thorkildsen for å reklamere friskt for å få flere med på bedriftsidrettsaktiviteter. Kan gå eller sykle til jobb Bak miljøvernmarkeringen står prosjektgruppa for miljøledelse på STHF. De oppfordrer ansatte til å gå eller sykle til jobb for å få ned bilbruken som er en miljøutfordring ansatte kan gjøre noe med. Entusiastene stilte opp for å informere om hvilke miljøutfordringer Sykehuset Telemark står foran og hva ansatte kan bidra med for at STHF skal bli et mer miljøvennlig sykehus. Der fikk de også kjennskap til årets tema på verdens miljødag- nemlig sløsing med mat. Dette er et godt tiltak. Et stort sykehus som vårt, må gjøre sitt for å bedre miljøet, mener Anne Lene Watland. Lærte om nyresyke pasienter på ST Nyrepoliklinikken på ST gjør sitt for å spre kunnskap. På en fagdag 13. juni fikk 48 påmeldte deriblant mange sykepleiere fra 14 telemarkskommuner- lære mer om hvordan de skal hjelpe nyrepasienter i deres eget hjem- eller på syke- eller aldershjem.. -Tanken er at vi skal bli bedre til å samhandle og dele kunnskaper. Nå får vi også en mulighet til å bli kjent med hverandre, sa Anne Vad under åpningen av den første fagdagen på konferansesenteret i Skien. Der hadde Anne Vad, spesialsykepleier Hanne Gro H. Hafredal og sykepleierkollega Mette Ellingsen ansvar for et heldags-program som skulle gi mer faglig påfyll til syke- og hjelpepleiere i kommunene som ofte kommer i kontakt med nyrepasienter når de kommer ut på hjemmebesøk. Fikk mer kunnskap om nyresyke -Her fikk de frammøtte lære litt om hva som skjer i kroppen når nyrene svikter. De fikk også kostholdsråd og litt påfyll om hva som er god sykepleie til pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Dessuten fikk de lære mer om hva som skjer i kroppen når nyrene svikter og litt om behandlingsformer som f. eks peritonealdialyse, hemodialyse og hjemme-hemodialyse. Starter nettverk - Faglig har vi lagt lista på det vi som jobber på nyrepoliklinikken håper kan være nyttig å kunne litt mer om, sa Anne Vad før konferansen startet. Der la de opp til å invitere deltagerne til å bli med i et faglig nettverk som kan utvikle et samarbeid mellom nyremiljøet på ST og kommunehelsetjenesten. Det er de som har ansvar for pasientene i hjemkommunen der de lever det meste av livet sitt. Mette Ellingsen, Anne Vad og Gro H. Hafredal bak nyre-fagdag på ST i Skien 5
Flest DIEP-inngrep i Norge På ett område er sykehuset i Skien pioner: STHF har vært i front når det gjelder gullstandarden for brystrekonstruksjon ved å utnytte kvinnens eget vev. Det er nå utført mer enn 300 DIEP lap-operasjoner i Skien. Ingen andre norske sykehus har gjort så mange operasjoner av denne typen. Overlege Haris Mesic som nå opererer ved Oslo universitetessykehus og overlege Anadi Begic utførte den første operasjonen på ST allerede i år 2000. Elvedin Fazlagic- og Anadi Begic, Tormod Westvik, Bård Nordang, Gudjon Gunnarssoner kirurgene som sammen med sine operasjonsteam står bak de krevende brystoperasjonene som benytter kvinnens eget vev for å lage nytt bryst. SThar utført flest slike operasjoner. Nå har plastikk-kirurgene fått et bedre elektronisk mikroskop. Se innfelt bilde til høyre. Bidro til å spre operasjonsmetodikken Vi var ikke først i Norge med DIEPoperasjoner, men vi var det første sykehuset som tok metoden i bruk på regelmessig basis. Jeg tror vi kan si at vi har bidratt til å gjøre operasjonen vanlig i Norge, sier overlege Anadi Besic. Begic opererer fremdeles ved ST i Skien og ellers er det overlege Elvedin Fazlagic og enhetsleder Tormod Westvik som behersker det krevende mikrokirurgiske håndverket som hovedoperatører. Innen kort tid vil også kirurg Bård Nordang ha fullført sin opptrening som DIEPlap hovedoperatør.også ovelege Gudjon Gunnarsson har vært med på disse operasjonene. Forøvrig har flere kirurger fra ST bidratt til å spre den krevende brystrekonstruksjonsteknikken til Oslo universitetssykehus. I dag foregår brystrekonstruksjon med eget vev i Oslo, Bergen, Stavanger,Trondheim og Tromsø. ST i Skien er det eneste ikke-universitetssykehuset som gjør slike inngrep. Flest operasjoner i Norge Vi er faktisk det sykehuset i Norge som har operert flest pasienter i forhol til denne type operasjoner, understreker Elvedin Fazlagic. De første krevende mikro-kirurgiske operasjonene tok opptil åtte-ti timer. Men i dag er det mulig å operere trygt på bare 5-6 timer. Dette er særdeles krevende kirurgisk håndverk der ørsmå blodårer sys sammen ved hjelp av et avansert mikroskop. Nå har plastikkirurgene for kort tid siden tatt i bruk et nytt avansert operasjonsmikroskop til ca 2.5 millioner: - Det nye mikroskopet gjør at vi kan operere enda sikrere bl.a ved at vi kan ha bedre kontroll med blodgjennomstrømningen, forklarer overlege Elvedin Fazlagic. To års ventetid på Diep 6 I dag er det to års ventetid for kvinner som ønsker å få operert inn nytt bryst basert på eget vev ved ST i Skien: - Vi planlegger å utføre 50-60 diep-lapoperasjoner i år, sier overlege Elvedin Fazlagic. Mange kvinner ønsker en slik operasjon etter at de har fått brystet fjernet i forbindelse med brystkreft. Særlig kvinner som har vært gjennom postoperativ strålebehandling har fordeler av å få laget nytt bryst med eget vev framfor andre teknikker.når brystvevet er skadet av strålebehandling, kan nytt bryst basert på eget vev være en medisinsk nødvendig løsning: - Nå har vi begynt å hente vev fra mageregionen. Det gir tilfredsstillende langsiktig resultat samtidig som det gir minimalt med skader der vi henter vevet, forklarer Fazlagic. Kollega Anadi Begic tilføyer at de også kan lage nytt bryst med vev fra sete eller rumpe hos kvinner som er for slanke til å ta vevet fra mageområdet eller der vev derfra er uegnet på grunn av tidligere operasjoner. 96-97 prosent vellykkede operasjoner Kirurgene henter både hud og fettvev fra mageregionen for å bygge det nye brystet. For at operasjonen skal være vellykket, må det transplanterte vevet overleve og blodsirkulasjonen fungere etter at de små blodkarene er koblet sammen under operasjonsmikroskopet. På ST regnes mellom 95 og 97 prosent av operasjonene som vellykket. -Vi kan ikke love optimalt resultat for alle. Men når en slik operasjon lykkes, så gir et nytt bryst bygget på pasientens eget vev en langvarig og kosmetisk stabil løsning for det nye brystet. Her trengs ingen re-operasjon for å sette inn nytt implantat. Bryst med eget vev, gir det beste langsiktige resultatet. Vi har ventelister på to år for disse kvinnene, forklarer Fazlagic. Han understreker at selv om mange kvinner ønsker bryst av eget vev- så vil mange av disse pasientene også være godt tjent med å få en løsning med andre teknikker enn DIEP-lapp.
De er først ut i Norge ST har det første medisinske laboratoriet i Norge som er innvilget akkreditering for fire tekniske laboratoriedisipliner og med fleksibel akkreditering for alle disipliner. Enhet for medisinsk genetikk er den første i Norge som er blitt akkreditert. Dette er et kvalitetsstempel vi er stolte av. Vi har feiret med kake og kaffe på pauserommet, sier seksjonsleder Hilde Brugård. Stolt var også MSK-leder Henrik Høyvik 16. juni etter at han hadde fått beskjed om at Norsk Akkreditering hadde lagt ut nyhetsmeldingen som toppnyhet på sine nettsider. Snart blir det slutt på ukependling til Oslo fra hjembyen Skien for Sykehuset Telemarks nye økonomidirektør: Tom Helge Rønning. - Dette blir spennende! Jeg er klar over STHFs utfordringer, men her håper jeg å kunne bidra med min bakgrunn og erfaring inn i prosessene sykehuset står foran. Jeg har arbeidet mye med endring og omstilling i de jobbene jeg har hatt opp-gjennom årene,sier den nye økonomidirektøren. Han ser lyst på å få kort jobbreise fra sin bolig på Varpet i Skien etter mange år med ukependling til Oslo. Erfaring fra omstilling Den 51 år gamle siviløkonomen har hatt ulike lederstillinger blant annet innen ABB-konsernet og som administrerende direktør for Odd Grenland før han i 2006 Mange har bidratt, men her er nøkkelpersoner bak akkrediteringen:hilde Asheim Ødegården, Randi Kersten Aakre, Dana Mikova, Signe Elise Aakre, Yngvar Tveten Får et utvidet kvalitetsstempel Seksjon for laboratoriemedisin fikk sin første akkreditering i 2011. Først ble analyser i medisinsk biokjemi og serologi, samt preanalyse akkreditert. Siden er fagområdene immunologi, koagulasjon, blodbank og medisinsk genetikk inkludert i akkrediteringsomfanget. -Dette handler ikke først og fremst om prosedyrer, system og dokumentasjon. Akkrediteringens viktigste gevinst er innen pasientsikkerhet og kvalitet, slik at pasientene, legene og avdelin- og Linda Strand. gene på sykehuset skal kunne stole på prøvesvarene de får fra oss. Akkrediteringen gir økt trygghet for at korrekt prøvesvar bidrar til riktig diagnose for pasienten, mindre risiko for feil og derved bedre service. Av fem godkjente genetiske avdelinger i Norge, er STs genetikkenhet den første i landet som har oppnådd akkreditering og nå utfører akkrediterte analyser. Det setter STHF positivt på kartet i dette miljøet, mener Hilde Brugård. Mange ansatte skal dele på æren Seksjonslederen er nøye med å understreke at det er mange som skal ha takk for at akkrediteringen, som er et særdeles viktig kvalitetsstempel for laboratoriet, er innvilget. Mange har bidratt, men de som har gjort en stor jobb med selve ble ansatt som adm. dir. for avisa Varden. Fra 2009 til 2012 var han forøvrig konserndirektør i det som var Edda Media inntil fusjonen med A-presse-konsernet til den nye nasjonale lokalmedie-giganten: Amedia. Der har Rønning vært konserndirektør med ansvar for mediene i regionene Østfold, Stor-Oslo, Innlandet, Vestfold, Telemark og Nordvestlandet inntil han nå skifter beite til STHF. Det er en mann med bred og tung erfaring som næringslivsleder i et konkurranseutsatt mediemarked som nå overtar økonomiroret i Sykehuset Telemark: Han kommer til en stor og geografisk spredt offentlig helseorganisasjon med drøyt 4000 ansatte og en årsomsetning på mer enn 3.6 milliarder. Nå tar han med åpne øyne spranget til et helseforetak som akkrediteringen, er først og fremst de fagansvarlige og ressurspersoner på de ulike fagområdene, laboratorielegene og de kvalitetsansvarlige med leder av akkrediteringsprosjektet Signe Elise Aakre, i spissen. Samtidig er det viktig for meg å få tydelig fram at når mange nøkkelpersoner har vært ute av vanlig drift, så har det ført til større belastning for de andre som jobber ved seksjon for laboratoriemedisin. Det er mange som skal ha sin del av rosen for det vi nå har oppnådd, understreker Hilde Brugård. Seksjonslederen er klar på at de jobber særdeles hardt og effektivt ved laboratoriemedisin i Skien. I 2007 analyserte de 2.7 millioner analyser. Ved utgangen av 2012, var tallet steget til 3.5 millioner. Rønning - STs nye økonomidirektør skal ned med drøyt 200 millioner innen utgangen av 2016. -Blir det et stort sprang fra et nasjonalt mediekonsern til et helseforetak som driver med behandling av pasienter? Medier og sykehus har endringskrav -Det er det selvfølgelig på mange måter. Men både medier og sykehus har det til felles at de er i rask endring og at de forvalter tjenester som betyr mye for mange i vårt samfunn. Begge områdene er kompetansetunge og der ny teknologi bidrar til at det kontinuerlig vil være et behov for omstilling og endring, svarer Tom Helge Rønning. Tom Helge Rønning ble STs nye økonomidirektør.
Slanger skremte ikke nok måker Lekeslangene som ble lagt ut på sykehustakene i våres hjalp et stykke på veg. Men de fikk ikke slutt på plagene med aggressive måker som legger egg på sykehustakene.. -Vi har kanskje hatt 50 prosent mindre egglegging. Det er for dårlig, synes drifts-og vedlikeholdsleder Jørn Hafredal.Det samme synes Bjørn Svensson som har vært rundt for å sjekke reirene på sykehustakene i Skien: Noen tak ser ST-kantina i Skien lanserer nå rimelige frokostpakker for å lokke flere ansatte til å legge frokosten til kantina. De rimelige pakkene gjelder kun mellom klokka 7. 15 og klokka 9. -Dette er en billig frokost. På denne måten håper vi at flere av de som skal til møter i konferansesenteret kan kjøpe frokost i kantina, sier enhetsleder Christian Stig Vestrup. Det siste halvåret har omsetningen i kantina økt klart. Og nå ønsker han å få flere til å benytte kantina f. eks ved å ta en matbit i forbindelse med et morgenmøte -Vi kjører dette tilbudet ut oktober i høst for å prøve om det er interesse for det, vi at måkene har unngått Men det ser ut til at de finner andre steder å legge reir. Det ser ut til at slangene må flyttes på for å skremme fuglene, tror en litt oppgitt fagarbeider.førstesider i fylkesavisene og spørsmål fra VG fulgte i kjølvannet av ST-Nytts omtale av måkeplagen på ST tidligere i vår. Hekkende måker som styrtdykker mot forbipasserende har vært en årviss foreteelse som har satt en støkk i mange. Smarte og dumme måker...?? Måke-mødre som skal forsvare sine unger, styrter flaksende og skrikende i hodet på forbipasserende for å forsvare sine håpefulle. Etter tips fra en ansatt gikk Hafredal til innkjøp av flere ti-talls leke-plastslanger: For å se om det kunne skremme måkene fra å bygge reir og legge egg på taket- slik de har for vane å gjøre. -Noen steder har slangene virket slik de skal. Andre steder har de lagt egg uten å bry seg om plastslangene våre. I Skien har vi trolig femti prosent færre hekkende måker. Det tyder på at vi har med femti prosent smarte og femtiprosent dumme, sier en leende leder for drifts- og vedlikeholdsenheten Han tror de smarte måkene skjønner at en slange som ligger på samme sted dag etter dag ikke er så mye å bekymre seg om. Rimelig frokost i Skien forklarer Vestrup. To rimelige frokostpakker Nå har de skreddersydd to morgentilbud: Den lille frokostpakka til 15 kroner består av kaffe eller te - ett rundstykke med en smør- og en syltetøykuvert pluss en skive ost. Den store frokostpakka til 25 kroner er for de litt mer sultne. I tillegg til te eller kaffe pluss to smørbutter, får du ett rundstykke to brødskiver og ellers kan du kan velge mellom skinke, ost, kokt egg og syltetøy som pålegg. Har du et tips til ST-nytt? Kontakt Jørn på tlf. 3741 eller e-post: jorn.ertsaas@sthf.no ST skifter hovedverneombud Fra og med 5. august 2013 skjer et skifte av Hovedverneombud på Sykehuset Telemark. Da går Marit Skau Bjørge over i ny jobb som bedriftssykepleier ved Bedriftshelsetjenesten. Marie Landsnes overtar som hovedverneombud inntil neste nyvalg skjer i desember. Blanda følelser, men.. -Jeg har litt blanda følelser for å gå av før min periode er avsluttet. Men jeg vet at det blir spennende å begynne i bedriftshelsetjenesten der jeg får arbeide med mange av de samme oppgavene som jeg har gjort som hovedverneombud, sier Marit Skau Bjørge. I sin nye jobb skal hun ha ansvar for smittevern og noen utvalgte HMS-oppgaver. De hovedtillitsvalgte har konstituert Marie Landsnes som hovedverneombud fram til desember 2013. Da skal det skje valg av verneombud og hovedverneombud for en ny to-årsperiode ved Sykehuset Telemark. God sommer!!!! Snart er den her igjen: Det vi alle lengter etter gjennom en mørk, kald vinter, høst og vår: Sommerferien!!! Når vikarene overtar rundt om på Sykehuset Telemark innevarsler det at ansatte kan overlate sine plikter til de som har valgt å holde hjulene på Sykehuset Telemark i gang i ferietida. Takk til sommervikarene- og god sommerferie til ST-ansatte som fortjener noen ukers frihet og avkobling fra en strevsom hverdag... Ansvarlig utgiver: Adm. dir. Bess Margrethe Frøyshov Redaktør: Informasjonskonsulent Jørn Ertsaas tlf. 35 00 37 41 Trykk: Erik Tanche Nilssen A/S Tekst og foto: Jørn Ertsaas