Grunnleggende ernæringskunnskap

Like dokumenter
Grunnleggende ernæringskunnskap

Kostrådene i praksis

Næringsstoffer i mat

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Kostholdets betydning

For at kroppen skal vokse, utvikle seg, holde seg vedlike,

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Fysisk aktivitet og kosthold

Kosthold Hva er det? Middelhavskost

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

Mat og rehabilitering

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Næringsstoffer og matvaregrupper

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Fagsamling for kontrahert personell Kostholdsforedrag

Fett, karbohydrater og proteiner

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Sunn og økologisk idrettsmat

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

ERNÆRING STAVANGER HOCKEY

Vanlig mat som holder deg frisk

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?

Sandefjord svømmeklubb

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

Del 3 Kosthold og ernæring

Smart kosthold i forbindelse med trening. Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

Ernæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

God ernæring til barn med spisevansker. Barnehabilitering

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Kostholdets betydning. Utfordringer for idrettsutøvere. Trening øker behovet for: Viktige næringsstoffer

Måltidets mange funksjoner

Vitaminer. Huskelappen

Kosthold - fysisk aktivitet/trening

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Trinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

Kosthold ved overvekt

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold?

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Velge gode kilder til karbohydrater

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

Kosthold og trening. 1.0 Kroppens drivstoff

Husk a t t må m lt l i t d i er r MÅ M PLAN A LEGG G E G S på s amm m e m må m te t som m t r t e r nin i g!

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Kosthold for idrettsutøvere

Utvalgte resultater fra 2007

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter. Dagens kostråd om melk og meieriprodukter:

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Frukt og grønt for eldre

Kosthold for bueskyttere

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2007

Formula 2 Multivitamin & mineraler mann

Kosthold ved diabetes

Spis for livet - spis for hjertet

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST. Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre?

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl

Hjertevennlig mat. Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Formula 2 Multivitamin & mineraler kvinne

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring

Norsk kosthold

Om energi. De energigivende næringsstoffene. Energi er kroppens drivstoff. Energi i balanse gir en stabil og fornøyd kropp

Transkript:

Grunnleggende ernæringskunnskap Natasha Lervaag Welland Klinisk ernæringsfysiolog Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

5 650 000 treff på google om ernæring 29 000 treff på nyheter om ernæring 4 190 000 treff på google om kosthold 109 000 treff på nyhetssaker om kosthold 1 630 000 000 treff på google om nutrition 148 000 000 resultater på nyhetssaker om nutrition

1. Hovednæringsstoffer Agenda 2. Mikronæringsstoffer 3. Ernæringsbehov for ulike livsfaser og grupper

1. Hovednæringsstoffer Hovednæringsstoffer 1. Protein, 4 kcal/g Gir kroppen energi! 2. Karbohydrater, 4 kcal/g 3. Fett, 9 kcal/g (4. Alkohol, 7 kcal/g )

1. Hovednæringsstoffer 1. Protein, 4 kcal/g Består av ulike kombinasjoner av aminosyrer (AA) 20 ulike aminosyrer - 8 essensielle - 4 betinget essensielle

1. Hovednæringsstoffer 1. Protein, 4 kcal/g Proteinkvalitet: Inneholder alle essensielle AA = fullverdig = høy proteinkvalitet Lav proteinkvalitet = mangler en eller flere av de essensielle AA

1. Hovednæringsstoffer 1. Protein, 4 kcal/g Funksjoner: Vekst og vedlikehold Enzymer Transport Immunforsvar Syre-base balanse (hemoglobin) Insulin, glukagon og veksthormon Serotonin og dopamin

1. Hovednæringsstoffer 2. Karbohydrater, 4 kcal/g Sukker Stivelse Fiber/kostfiber Brus Saft Kaker Godteri Honning Melkeprodukt Frukt Bær Juice Korn Mel Brød Potet Pasta Ris Mais Belgfrukter Grønnsaker Grove korn/ kornprodukter Frukt/bær Belgfrukter

1. Hovednæringsstoffer 2. Karbohydrater, 4 kcal/g Egenskaper: Viktigste energikilde Blodsukkerregulering Fordøyelse - funksjon og helse Del av cellemembraner/vegger

1. Hovednæringsstoffer 3. Fett, 9 kcal/g Mettede fettsyrer < 10 E% Transfettsyrer < 1 E% Kolesterol Umettede fettsyrer - Enumettede - Flerumettede: Essensielle fettsyrene omega-6 og omega-3

1. Hovednæringsstoffer 3. Fett, 9 kcal/g Funksjoner: Energikilde og energilager Isolerer mot temperatur og støt Cellevegg- og strukturer Fettløselige vitaminer Hormoner Hjernen og nervesignaler

1. Hovednæringsstoffer 3. Fett, 9 kcal/g Transfettsyrer Kilder: industrielt produserte matvarer Tidligere mye i margarin- nå endret fettsyresammensetning Kolesterol Kilder: egg, majones/påleggssalater skalldyr, fiskerogn, lever, kjøtt- og melkeprodukter Livsviktige funksjoner: syntese av vitamin D, steroid hormoner og gallesyrer

1. Hovednæringsstoffer 3. Fett, 9 kcal/g Mettet fettsyrer: Fete kjøttprodukter/ blandingsprodukter Smør og harde margariner Fete meieriprodukter (helmelk, ost, fløte, rømme) Enumettede fettsyrer: Oliven Rapsolje Avokado Nøtter Flerumettede fettsyrer: Kornprodukter (havre, frø) Oljer (soya, mais, solsikke, linfrø, raps) Fet fisk (tilskudd av fiskeolje)

1. Hovednæringsstoffer 3. Fett, 9 kcal/g Omega-6 Kilder: oliven-,raps-, soya- og solsikkeolje, plantemargarin, nøtter, kjerner, korn og kornvarer, egg, fjærkre, avokado > 2,5 E% Omega-3 Kilder: fet fisk, fiskeoljetilskudd, sjømat, linfrøolje, rapsolje, valnøtter > 0,5 E%

1. Hovednæringsstoffer 3. Fett, 9 kcal/g Mer av: Planteoljer Fet fisk Plantemargarin Nøtter Frø, kjerner Avocado Magre meieriprodukter Mindre av: Rødt og prosessert kjøtt Prosesserte matvarer Kjeks, kaker, is, sjokolade Fete meieriprodukter

2. Mikronæringsstoffer 1. Vitaminer - Vannløselige - Fettløselige 2. Mineraler - Behøver i relativt store mengder 3. Sporstoffer - Behøver i relativt små mengder Kilde: Helsedirektoratet

2. Mikronæringsstoffer Vitamin A Immunforsvar Syn, hud, slimhinner Fosterutvikling Vitamin D Opptak kalsium Skjelett og tenner Vitamin E Nervesystemet Blodlegemene Antioksidant Vitamin K Blodkoagulering Skjelett

2. Mikronæringsstoffer 8 stk B-vitaminer Omsetning av energi (karbohydrat, fett og protein) Slimhinner, hud, blodceller, nerver Kognisjon Vitamin C Utvikling av celler og vev Immunforsvaret Jernopptak

2. Mikronæringsstoffer Kalsium Skjelett og tenner Blodkoagulering Nerver Fosfor Skjelett og tenner Syrebaseregulering Oppbygging membraner Kalium Overføring av nerveimpulser Natrium Væskebalanse Blodtrykk Magnesium Energiomsetning Overføring av nerveimpulser

2. Mikronæringsstoffer Jern Røde blodceller Transport av oksygen Jod Skjoldbruskkjertel Vekst og modning Utvikling nervesystemet Sink Cellevekst Sårheling Appetitt Immunforsvar Kobber Energiomsetning Kroppstemperatur Benvev Krom Energiomsetning Selen Antioksidant Immunforsvar

2. Mikronæringsstoffer Hvordan vurdere om mikronæringsstoffbehov dekkes? Tommelfingerregel: Spiser vedkommende fra alle 5 hovedmatvaregruppene? 1. Meieriprodukter (3 porsjoner/dag) 2. Kjøtt, fisk, fjærkre, egg, belgfrukter 3. Kornvarer, poteter og ris 4. Grønnsaker, frukt og bær 5. Smør, margarin, oljer Kilde: Helsedirektoratet

2. Mikronæringsstoffer Næringsstoffer det kan bli for lite av: Vitamin D: fet fisk, fiskeolje tilskudd, sollys Omega-3: fet fisk, fiskeolje tilskudd, valnøtter Kalsium: melk, ost, yoghurt Jod: melk, yoghurt, mager hvit saltvanns fisk, makrell i tomat, kaviar, sild, sjømat, egg og jodberiket bordsalt Jern: leverpostei, innmat, kjøtt og kjøttpålegg, grove kornvarer Vitamin B12: kjøtt, lever, egg, melk, fisk og sjømat Vitamin C: frukt, fruktjuice, poteter, bær og grønnsaker Fiber: Grove brødtyper, knekkebrød, grønnsaker, frukt, poteter, bær

2. Mikronæringsstoffer Det er ingen godkjenningsordning på kosttilskudd. Få på resept eller kjøp fra apotek! Anbefalinger kosttilskudd: Ved ensidig kosthold og/eller lavt matinntak anbefales multivitamin- og mineraltilskudd Eventuelt også kalsiumtilskudd. NB! vanligvis ikke tilsatt multivitamin- og mineraltilskudd Andre kosttilskudd anbefales ikke med mindre anbefalt av lege eller klinisk ernæringsfysiolog

Vann Kroppen består av 50-70% vann 40 % av behov dekkes via mat 60 % av behov dekkes via drikke Daglig tilførsel for å kompensere for væsketap (hud, lunger, svette, urin, avføring) Væskebalanse Regulerer kroppstemperatur

3. Ernæringsbehov for ulike livsfaser og grupper Premature spedbarn, spedbarn Barn Ungdom Gravide og ammende Voksne Eldre Sykdom

3. Ernæringsbehov for ulike livsfaser og grupper Energibehov avhenger av: 1. Basal metabolsk rate 2. Fysisk aktivitets nivå (PAL) 3. Andre faktorer: næringstap (oppkast, diaré, malabsorbsjon) Proteinbehov avhenger av: Alder, kjønn, kroppsvekt Fysisk aktivitet Sykdom/trauma Graviditet/amming Væskebehov avhenger av: Kroppsvekt Alder Væsketap (urin, avføring, svette, hånderett) Sykdom

3. Ernæringsbehov for ulike livsfaser og grupper Kostregistering som utgangpunkt - Minimum 3 representative dager, som f.eks. 2 hverdager og 1 helgedag - Bruk nøyaktige mengder som dl og gram - Plotte inn i https://www.kostholdsplanleggeren.no/ - Går kroppsvekten opp eller ned ved nåværende matinntak? - Hvor mye har vedkommende gått opp eller ned per måned? Tommelfingerregel: 500 kcal +/- per dag tilsvarer ca. 0,5 kg +/- vektendring per uke

Nyttige verktøy og informasjonskilder http://www.kostverktoyet.no/ Stiftelsen SOR «Mat og trivsel» E- læringskurs http://www.matfilmer.org/ Elektronisk brosjyre «Helsedirektoratets kostråd» Bøkerne: «Kosthåndboken» «God mat for kropp og helseernæringsarbeid for mennesker med utviklingshemming» «SÅ GODT! Lettest kokebok» «Grunnleggende ernæringslære» 3. utgave

Oppsummering Passe mengde mat og variasjon Matvarer fra de 5 hovedmatvaregruppene Være oppmerksomme på næringsstoffer det kan bli for lite av Kosttilskudd ved behov I henhold til de nasjonale kostholdsrådene

Takk for meg! Natasha Lervaag Welland Klinisk ernæringsfysiolog nlw@frambu.no