Arbeidslivsdagen Bli kjent - gjør deg kjent Magasin utgitt av Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Nr 12. Høsten 2008 Karrierevalget: Bachelor eller master? Basic jobbsøking: Hvordan lese arbeidskontrakten Rekruttereren: - Slik imponerer du meg!
LEDER SOMMERJOBB 09 INNHOLD: Bli kjent - gjør deg kjent Som student ved UiO er du allerede i ferd med å legge et godt grunnlag for å nå dit du kan tenke deg jobbmessig. Hvis du i tillegg kombinerer utdannelsen med å gjøre deg kjent i arbeidslivet mens du fremdeles er student, øker du sjansen for å finne akkurat den jobben du vil ha. Uavhengig av fagtilhørighet eller hvor langt du har kommet med dine studier, vil det være nyttig å orientere deg inn mot arbeidslivet. Jo bedre du kjenner til aktuelle virksomheter, jo lettere vil det være å kommunisere med dem i en cv og søknad. Bak logoene til virksomhetene finnes det alltid personer som ønsker å snakke med fremtidige arbeidstakere. Hvert år kommer det flere hundre mennesker fra ulike virksomheter og organisasjoner til UiO for å presentere seg. Et eksempel på dette er den årlige Arbeidslivsdagen, som du kan lese om bak i magasinet. Bruk dagen til å bli kjent med virksomhetene og la dem bli kjent deg! Arbeidsgivere bruker ofte kun noen minutter på å lese en cv og en søknad. Det vil derfor være et smart trekk å ha gjort seg kjent med arbeidsgiver før du sender av gårde papirene dine. Ved å etablere kontakt i løpet av studiene, kan du få verdifull informasjon som du kan bruke når du skriver søknaden. Det er nemlig svært viktig å vise kunnskap om en virksomhet når du presenterer deg, og ved direkte møte kan du få informasjon man ikke kan lese seg til på nettet eller via annonser. Har du i tillegg fått kontakt med en person i bedriften, kan det være et konkurransefortrinn. Arbeidsgiver ansetter ikke vitnemål, men personer som har de ønskede kvalifikasjoner. De er opptatt av hva du kan, men også av hvem du er. Etabler derfor kontaktpunkter med arbeidsgiver for å vise hvem du er og hva du sikter deg mot. Jo bedre kjennskap du har til alle mulighetene som finnes der ute, jo større er sjansen for at du vil finne en arbeidsgiver som passer for deg og dine ønsker. Lykke til vi ses på Arbeidslivsdagen 9. oktober! Gisle Hellsten leder, Karrieresenteret ved UiO Start jakten nå s. 3 Bachelor eller master? s. 4 Spennende, utfordrende & interessant s. 7 Karrieresenteret ved UiO s. 8 Slik imponerer du meg! s. 10 Arbeidskontrakten s. 12 Notiser s. 15 Hvor er du nå? s. 16 Arbeidslivsdagen s. 18 Speed-intervjuer s. 20 Presentasjoner av deltakere s. 21 PROSPEKT utgis av Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo, postboks 94 Blindern, 0314 Oslo Besøksadresse: Problemveien 11 Frederikke-bygningen Tlf. 22 85 32 52 www.karrieresenteret.uio.no Nr. 12, høstsemesteret 2008 7000 eks. ISSN 1503-2957 Redaksjon/bidragsytere: Ingjerd Espolin Gaarder (red.) Tonje Foosnæs Gravås Gisle Hellsten Marija-Christin Jurin Anders Egge Lundell Kristin Midttun Frode Nyhamn Foto: s.1,2,9,11-13,18-20,80: Arash Nejad s.1,4-6,8,15,19: Stein Bjørge s.3,7: Scanpix s.8: Marius Hauge s.8-9: Brian Olquin s.10: Ola Sæther Grafisk formgivning: Ingjerd Espolin Gaarder Trykk: 07 Karrieresenteret er et samarbeidstiltak mellom Universitetet i Oslo og Studentsamskipnaden i Oslo. Erfaring viser at de mest spennende sommerjobbene går tidlig, en del konsulentfirmaer har for eksempel søknadsfrist allerede i oktober. Sjansene for å få en relevant jobb neste sommer er derfor størst hvis du starter jakten allerede i høst. Før du begynner er det lurt å finne ut hva som faktisk kan være en relevant jobb for deg. Det har gjerne å gjøre med hva dine langsiktige mål er. Spør deg selv hva slags arbeidsoppgaver eller hvilke områder du kan tenke deg å jobbe med. Finn deretter ut hvilke typer stillinger som gir deg mulighet til dette. Da kan du komme på sporet av virksomheter som tilbyr slike stillinger. Når du vet noe om hva og hvor du vil, begynner jobben med å få jobben! Her er noen tips: Start jakten! Vil du ha relevant sommerjobb neste sommer? Start jakten nå, de første fristene er i høst! Følg med på virksomhetenes hjemmesider. Det er ikke alltid de utlyser sommerjobbene i avisen eller på jobbdatabaser. Det kan også være lurt å ta direkte kontakt med ulike virksomheter for å høre om muligheter for sommerjobb. Har virksomheten egne sommerprosjekter? Virksomheter ansetter studenter i sommermånedene av ulike grunner. De vanligste er selvfølgelig for å opprettholde daglig drift i ferien. Men en stadig mer utbredt strategi er å sette sommerjobbene inn i et langsiktig rekrutteringsperspektiv. I sommerprosjektene (eller Summer Internships) blir gjerne studenter fra ulike fag satt sammen i team hvor de skal jobbe med ulike prosjekter knyttet til en problemstilling virksomheten ønsker å få utredet. Prosjektene avsluttes som regel med en rapport eller presentasjon, som kan være grunnlag for videre arbeid. Det er ikke uvanlig at studenter som har deltatt i sommerprosjekter, får videre engasjement eller jobb i en virksomhet. Kom i kontakt med arbeidsgivere. Delta for eksempel på Arbeidslivsdagen 9. oktober. Bakerst i PROSPEKT finner du en presentasjon av årets deltakere. Her kan du finne ut hvem som tilbyr sommerjobber/summer internships. Bruk messen til å få mer informasjon om sommerprosjektene, hva en summer intern får av arbeidsoppgaver, hva de ser etter hos kandidatene som får delta, og så videre. På nyåret arrangerer Karrieresenteret en messe for relevante sommer- og deltidsjobber. Da kommer flere virksomheter for å rekruttere til sommeren 2009. Sett av torsdag 22. januar i kalenderen, og følg med på våre nettsider for oversikt over virksomheter som kommer! Dra utenlands. Det finnes mange programmer og studentorganisasjoner som gjør det mulig å kombinere jobb med et utenlandsopphold. AISEC tilbyr sommerjobber innenfor områdene teknologi, management, utvikling og utdanning. IAESTE formidler hovedsakelig sommerjobber, men også jobber som går over ett eller to semestre, innenfor alle realfags- og teknologistudier i alle verdensdeler. Gjennom Foreningen Norden formidler nordjobb.net sommerjobber til ungdom i Sverige, Danmark, Finland, og på Åland, Island, Grønland og Færøyene, et variert utvalg av jobber, bolig på arbeidsstedet, sosiale og kulturelle arrangementer. eurosummerjobs.com gir info om hvordan du kan finne deg sommerjobb i Europa. Lengden på jobbene kan variere fra to til tolv uker. 3
KARRIERE Bachelor eller master? Nærmer du deg slutten av bachelor-graden og lurer på om du skal fortsette på master? Her er noen momenter å ta med i vurderingen. Det er mange elementer som spiller inn i valget mellom å avslutte etter bachelorgraden, fortsette direkte med en mastergrad eller ta en master på et senere tidspunkt. Først er det viktig å slå fast at det ene eller det andre valget ikke er bra/dårlig, riktig/feil, lurt/dumt. Det vesentlige er hva som er riktig for deg i forhold til dine fremtidsplaner. Et viktig spørsmål er derfor hva dine ønsker og mål på lang sikt er. Noen er ganske sikre på dette, de vet hva de vil og tar klare valg basert på det. Mange har likevel GJØR OPP STATUS: Avslutningen av en bachelorgrad aktualiserer endel viktige spørsmål om jobb og jobbmuligheter på sikt. ikke fremtidsplanene helt klart for seg på det tidspunktet de er ferdige med en bachelorgrad. Da kan det være lurt å reflektere litt systematisk rundt hva de ulike valgene innebærer. Viktige spørsmål Det første vi vil anbefale er å innhente informasjon og stille deg selv noen sentrale spørsmål. Viktig informasjon vil for eksempel være hvordan arbeidsmarkedet ser ut for deg med din bachelorgrad, hva slags masterprogrammer som er aktuelle for deg ved UiO eller andre norske eller utenlandske institusjoner, og hva som kreves for å komme inn på masterprogrammet du er interessert i. Still deg selv noen vesentlige spørsmål: Hva er viktig for deg i en jobb? Hvordan ønsker du å bruke utdanningen din? Vil du raskt fremover, ha en langsom utvikling eller prøve ulike ting og ta mange avstikkere? Er du typen som vil gå i dybden og spesialisere deg, vil du opp og frem, vil du satse stort eller er jobben mindre viktig enn andre ting i livet? Det å ha et blikk for de langsiktige målene, kan hjelpe deg å finne svar på om en master er nødvendig for å nå disse. Noen dører er stengt For ja, det er slik at noen dører vil være stengt uten en mastergrad. I en del stillinger er det strenge formelle krav til utdanning på høyeste nivå, altså mastergrad og i noen tilfeller en PhD. Er dine planer for eksempel å få en faglig stilling, ønsker du deg en ekspertrolle innenfor et felt, vil du gjøre karriere i departementene, eller er det forskning du vil drive med, vil det med stor sannsynlighet bli vanskelig uten en master. De formelle kravene til utdanning har blitt høyere de senere årene, mye på grunn av økt kompleksitet og krav til ytelse, og arbeidsgivere ser ut til å mene at høy utdanning gir en forsikring om at personen kan takle dette. For slike stillinger er ofte kompetansekravene klart definert, det står gjerne svart på hvitt i stillingsannonsen. I en del andre stillinger er det derimot ikke like tydelig kommunisert at master er et krav, det står kanskje at man bør ha høyere utdanning. Da kan det allikevel være slik at det i realiteten bare ansettes folk på masternivå fordi man får så mange søkere med høyere grad og dermed velger blant disse. Mange arbeidsgivere verdsetter den faglige tyngden og metodekunnskapen, og legger vekt på det selvstendige arbeidet du har gjort gjennom mastergraden. Det er slik at viktigheten av formell kompetanse varierer fra bransje til bransje. Det er derfor lurt å gjøre research på de reelle kravene i den type stilling du kan tenke deg. Grad vs kandidat Når dette er sagt, er det viktig å komme med en presisering. Arbeidsgiver ansetter ikke en grad men et menneske! Ofte har nyutdannede sterkt fokus på vitnemål og karakterer, men glemmer å synliggjøre og vise frem hele bildet av hvem de er og hva de kan. I mange tilfeller er det dette som gir deg jobben. Det finns mange eksempler på jobbsøkere som strengt tatt ikke matcher de formelle kravene i stillingsannonsen, som allikevel får jobben fordi de har en relevant og nyttig kombinasjon av erfaring, utdanning, personlige egenskaper og motivasjon. Da kan det godt hende at du for eksempel kan bli fagperson, leder eller ekspert med en bachelorgrad i bunnen, kombinert med relevant erfaring og videreutdanning innenfor et felt. Dette er også viktig å huske på BACHELORKANDIDAT: Både graden, erfaringer og personlige egenskaper teller med når du søker jobb. når du planlegger veien din, både underveis i studiene og etterpå. Skaff deg relevant erfaring mens du studerer, vær på utkikk etter jobber som kan lære deg det du trenger for på et senere tidspunkt å være kvalifisert for drømmejobben. Igjen, det er ikke utdanningen alene som gir deg jobben! Hvor travelt har du det? Det er selvfølgelig også slik at det finns en rekke jobber der de formelle kravene til utdanning tilsvarer en bachelorgrad. Utdanningskrav har ofte sammenheng med hvilke typer oppgaver det er i jobben og hvilket nivå den ligger på. Og igjen er det slik at hvorvidt dette er en interessant type jobb for deg, avhenger av hva dine ambisjoner er. Så still deg selv spørsmålet: Hvilket nivå ønsker du å begynne på, og hvilket nivå ønsker du å kunne komme til? Den største forskjellen på å gå ut med en master eller en bachelor, kan være startpunktet på jobbkarrieren. Med en master kan det hende at du starter høyere opp, mens du med en bachelor må være forberedt på å samle mer erfaring underveis for å komme til samme sted. Veien frem til målet kan altså gå raskere og være mer rettlinjet med en master. Uten den høyere graden, vil veien dit kunne bli lengre og mer svingete, og i noen tilfeller vil veien være blokkert uten en master. Husk likevel at ingenting er absolutt, og det finnes eksempler på folk som har klatret til topps uten formell utdannelse. Flere veier til mål Hovedpoenget vårt er at det finnes flere veier til mål, og at bare du kan Hvordan går det med bachelorkandidatene? Tidligere har vi ikke visst så mye om hvordan det går med bachelorkandidater fra universitetene. Men nå har NifuStep kommet med en ny kandidatundersøkelse der de for første gang undersøker dette. De har sett på hva bachelorkandidatene gjør et halvt år etter at de var ferdig uteksaminert våren 2007. Da viser det seg at: Syv av ti har valgt å utdanne seg videre. Av disse har 50 prosent fortsatt på masternivå, mens 20 prosent tar andre typer utdanninger. Av de 30 prosent som ikke er i videre utdanning, oppgir to tredjedeler at de har fått relevant deltids- eller heltidsjobb. Omtrent 4 prosent er helt arbeidsledige et halvt år etter eksamen. Så til tross for at bachelorgraden er fersk og mange velger å studere videre, konkluderer NifuStep i sin rapport med at bachelorkandidatene fremstår som relativt veltilpassede på arbeidsmarkedet. Titt mer på tallene fra Kandidatundersøkelsen 2007 på våre hjemmesider. 5
STUDIER ELLER JOBB: Er du klar for mer fordypning, eller vil du ut og prøve kunnskapen i praksis? 1 Arbeidsgiver er interessert i hele din kompetanse, ikke bare den formelle. Tren på å synliggjøre hva du har lært både gjennom utdanningen og gjennom andre erfaringer, for eksempel jobb, verv, frivillig engasjement og annet. 2 Finn ut hvilke reelle kvalifikasjonskrav det er for stillingen du vil søke på. Ring gjerne og spør rett ut hva som må til for å få jobben. Vær obs på forskjellen på må-krav (for eksempel må ha juridisk embetseksamen ) og bør-krav ( ønskelig med salgserfaring ). Må-kravene er gjerne litt vanskeligere å komme unna, bør-kravene er mindre absolutte. Det er ulikt fokus på formell utdanning i ulike bransjer. 3 Analyser hvilke oppgaver, ansvar og rolle stillingen innebærer. Etter analysen vil du ofte sitte igjen med noen spørsmål. Ring og avklar disse. Gjør så en vurdering av om du mener dette er en jobb du kan gjøre. Dersom svaret er ja, argumenter godt for dette. 4 Fokuser på motivasjon, både i søknad og på intervju. I mange tilfeller kan de mer formelle kravene vite hvilken vei som passer deg. Kanskje er du en av dem som opplever manglende motivasjon for å fortsette på master rett etter bachelor. Da kan det være en idé å ta en pause og jobbe, få noen andre erfaringer og bruke tid på å finne ut hva du vil. Det kan også gi deg anledning til å komme på sporet av hva du i så fall vil spesialisere deg i og eventuelt skrive oppgave om, og da fullføre master noen år senere med fornyet motivasjon. Eller kan det hende at for deg er en kombinasjon av en bachelor fra UiO, en videre utdanning på en annen høyskole, en master i utlandet vike til fordel for en søker som er den rette personen og som viser troverdig motivasjon. Dette handler om at arbeidsgiver ikke bare vil ha en som kan gjøre jobben, de ser etter en som vil gjøre jobben. 5 Tenk over hva dine jobbmessige ønsker på litt lengre sikt er, og fokuser på hvordan du kan bygge kompetanse gjennom ulike jobber og arbeidsoppgaver, kurs og videreutdanning eller andre erfaringer. Alle må begynne et sted. Husk at jobblivet er langt, det vil dukke opp muligheter underveis. Mer om jobbsøking: Plukk opp heftet Basic jobbsøking i Karrieresenterets lokaler, eller bruk våre nettsider karrieresenteret.uio.no eller ved et annet universitet, kurs og videreutdanning ved siden av jobb det som passer? Til slutt: Husk at valgene du tar sjelden er hugget i stein. Du har over 40 år foran deg i arbeidslivet hvis du er ferdig med en bachelor som 25-åring. Mye kan skje, mange muligheter vil åpne seg og veien kan ta mange overraskende retninger. Ønsker du noen å sparre med om disse spørsmålene, eller et jobbsøkerkurs for å komme i gang med jobbsøking: Velkommen til Karrieresenteret! Søke jobb som bachelor Her er noen tips til deg som vil ut og søke jobb etter fullført bachelor BASIC JOBBSØKING Jobbsøking fra A til Å for nyutdannede akademikere, utgitt av Karrieresenteret ved UiO Få den første jobben! Research, søknad, CV og intervju Slik overbeviser du arbeidsgiver Spennende, utfordrende & interessant Hvor spennende er egentlig en utfordrende og interessant jobb? Annonsene er fulle av klisjeer som kan bety så mangt... Fremoverlent, sulten og proaktiv a) Du kler deg dyrt og ser meget opptatt ut. Å selge sand i Sahara er for barn. b) Du er egenmotivert, kan vise til gode resultater og trigges av utfordringer og ukjente områder. Teamplayer a) Du er likt av alle. Alle liker deg. Blid og fornøyd 24-7. b) Du kjenner dine sterke og svake sider. Vet hvem du fungerer sammen med og hva du trenger for å prestere godt. Du har respekt for andre og kan jobbe tverrfalig. Selvgående a) Vi planlegger ikke å gi deg noen hjelp eller opplæring, du får ingen grunnlønn og må vente 30 dager på din første provisjon. b) Arbeidet er prosjektbasert og du rapporterer jevnlig til nærmeste overordnede. God evne til problemløsning a) Velkommen til et firma i totalt kaos. b) Du kommer til et firma som gir rom for og setter pris på dine analytiske ferdigheter. Det lille ekstra a) Vi er på jakt etter de 1% beste. Vi skal ha superkvinnen. b) Du er motivert for jobben. Du har tenk igjennom hvilke egenskaper og ferdigheter som kan være spesielt attraktive. Spennende, utfordrende og interessant a) Vi vet ikke hva stillingen innebærer, men vi håper du vil like den... b) Stort rom for tolkning... Kommer det frem hvorfor og på hvilke måter? Dynamisk miljø a) Vi har lekerom på jobb og går med caps. Det finnes ikke problemer, bare morsomme utfordringer. Vi er KREATIVE. b) Sannsynligvis ganske likt alle andre, men litt opptatt av hva som er hipt. Fleksible arbeidstider a) Du arbeider 60 timer per uke og får betalt for 37,5. Vi ringer, du kommer. b) Du kan styre din egen arbeidstid og få betalt for den innsatsen du legger inn. Salgstrainee a) Egentlig en helt vanlig salgsjobb men vi syntes det hørtes fint ut med trainee. b) Traineestilling med muligheter for opplæring, resultatansvar, kundekontakt, etc. Hva gjør du? Poenget er å se forbi klisjeene og lete etter det reelle innholdet i jobben. Hva vil virksomheten egentlig ha av deg, og kan du gi det til dem? Er noe uklart tar du kontakt med dem og spør. Du vil som regel få mulighet til å stille spørsmål under intervjuet. Bruk den. Ta med deg jobbannonsen og be dem tydeliggjøre eventuelle uklare ønsker eller krav. 6 7
Karrieresenteret ved UiO Når du trenger deltidsjobb. Når du vil komme i kontakt med arbeidsgivere. Når du vil sette opp en god CV. Når du vil kartlegge dine jobbmuligheter. Eller annet. I våre lokaler I våre lokaler kan du: finne stillingsannonser - hel- og deltid låne PC få svar på spørsmål og finne stoff om jobbsøking melde deg på kurs og veiledning plukke opp et nytt nummer av Prospekt, og vårt hefte Basic Jobbsøking Du treffer også konsulenter fra Manpower i våre lokaler tirsdag kl 10-16 og torsdag kl 12-16. Drop-in hver dag kl 15-16 Tilbakemelding på CV og søknad eller intervjutrening på dagen. Ta med annonse, CV/søknad og møt opp. Møt arbeidsgivere! Karrieresenteret arrangerer jevnlig bransjeog bedriftspresentasjoner, traineepresentasjoner og bedriftsbesøk og jobbmesser. Følg med på våre nettsider for informasjon om tid og sted. Jobbsøkerkurs Kom i gang med jobbsøkeprosessen hvordan finne jobbene? hvordan formidle hva du kan til arbeidsgiver? søknad- og CV-skriving CV- og søknadskurs Hvordan skille seg ut i bunken Du lærer å skrive en god søknad og en målrettet CV! Øvelser, diskusjon og innspill fra kursholder. Intervjukurs Unngå de vanligste nybegynnerfeilene Forbered deg til jobbintervjuet! Få trening og gode råd om hvordan du skal takle jobbintervjuet. Karriereveiledning Samtale med en karriereveileder om temaer som: Hva kan du? Hvilken kompetanse trenger arbeidsgiver? Hvem er du? Hva vil arbeidsgiver vite om deg? Hva vil du? Hvilke jobbmuligheter har du? Hva gjør du - for å få jobben du ønsker deg? Tilbudene på denne siden forutsetter at du har tatt vårt jobbsøkerkurs. Påmelding til våre tilbud i lokalene eller på tlf. 2285 3252. Kalender for høsten 2008 finner du på baksiden av PROSPEKT. karrieresenteret.uio.no 12
REKRUTTERING Rekruttereren: Slik imponerer du meg! UiO-kandidater har en tendens til å fokusere for sterkt på det faglige, og tør ikke helt tro på at personlige kvaliteter også tillegges stor vekt, mener organisasjonspsykolog Bjørn-Frode Jacobsen. INTER- VJUER: Organisasjonspsykolog Bjørn-Frode Jacobsen har i flere år intervjuet studenter på Arbeidslivsdagen ved UiO. Jacobsen har de siste årene holdt intervjutrening for studenter på Arbeidslivsdagen ved UiO. Han har møtt flere titalls unge akademikerspirer og dannet seg et solid inntrykk av hvordan de presenterer seg selv. Jacobsen har lang erfaring som leder og personalsjef i næringslivet, og jobber nå som leder av Damsgaard AS og konsulent innen blant annet rekruttering og lederutvikling. Hvordan oppfatter så en erfaren rekrutterer kandidatene fra UiO på jobbintervju? Og hvilke generelle tips vil han gi til nyklekkede jobbsøkere? Vi har bedt ham gi oss et innblikk i hva en arbeidsgiver ser etter når han skal ansette en ny medarbeider, og oppsummere sine lyn-intervjuer med UiO-ere. Vekke og vise interesse Hvor lang tid bruker du på å lese en CV og søknad? - Vanligvis leser jeg søkerbunken i to faser. Først skummer jeg gjennom CV ene og sorterer dem etter hvorvidt søkerne har den utdanning, erfaring og kompetanse som kreves i stillingen. Deretter leser jeg søknaden til dem som etter første utvelgelse er relevante for stillingen, og lar søknaden være en viktig del av grunnlaget for ytterligere utvelgelse. Denne vurderingen går fort, ca 5 10 minutter. Derfor er det viktig at CV en er oversiktlig og to the point i forhold til stillingen, og at søknaden vekker min interesse ytterligere. Hva legger du vekt på når du leser en jobbsøknad? - Jeg legger vekt på at søkeren presenterer sin bakgrunn og personlige profil på en slik måte at jeg kan tro dette er rett person for jobben. Søknaden er egentlig et salgsbrev og søkeren må fortelle meg hvorfor hun vil ha akkurat denne jobben: At hun har forstått jobben som skal gjøres, og at hun er kvalifisert og motivert for å utføre den. Dessuten er det fint om søkeren også sier noe om hva hun kan tilføre bedriften. Hva skal til for å imponere deg på et jobbintervju - hva må til for at du skal velge en kandidat? - Det som imponerer meg på et jobbintervju, er om kandidaten har evne til å by på seg selv og opptre på en fleksibel og tillitvekkende måte. Det er viktig å være ærlig og gi et inntrykk av åpenhet. Kandidaten skal ikke være for underdanig, men vil få skåre fra meg om hun klarer å finne tonen i dialogen, og gjerne være litt utfordrende og drivende ved å vise interesse for bedrift og jobb, og vise frem sine gode egenskaper. Vit hvor du matcher Hvilke tre tips vil du gi til alle kandidater som skal på et jobbintervju? 1) Vær forberedt. Finn ut hva som er matchen mellom deg som søker og innholdet i stillingen. Skaff deg grunnleggende informasjon om bedriften. Bruk dette i intervjusituasjonen. Ha forberedt noen spørsmål som viser din interesse for stillingen og bedriften. 2) Vær presis. Vær bevisst på hvor viktig et godt førsteinntrykk er: Presentasjon, håndtrykk, øyekontakt og smil er viktigere enn de fleste tror. Vær blid og hyggelig. 3) Vær deg selv. Men kle deg etter den jobben du søker på. UiO-kandidatene Intervjutreningen på Arbeidslivsdagen ved UiO de siste årene har vært organisert som halvtimes lynintervjuer på en fiktiv stilling, som kandidatene har fått informasjon om på forhånd. Etter intervjuet har kandidatene fått tilbakemelding på sin innsats fra intervjueren. Hva har imponert deg ved de kandidatene du har møtt til intervju på Arbeidslivsdagen? - Intervjuene har vært gjennomført i løpet av kort tid og i en unaturlig setting. Det som har imponert meg er hvor godt forberedt de aller fleste likevel har vært, hvor åpne, lekne og motiverte de har presentert seg, og hvor fleksible de har spilt med i den dialogen vi har skapt. Jeg må også legge til at de har vært svært lydhøre for tilbakemeldingene mine. Høflige. Mye om utdanning I hvilken grad evner de å fortelle hva de kan til deg? - Og presenterer de hele bredden av sine erfaringer og ferdigheter? - Selvsagt blir det mye om utdanning. Det er her de føler seg mest hjemme og trygge. Noen synes det er litt vanskelig og uvant at de skal snakke om seg selv. Tre gode råd her er: Forberedelse, forberedelse, forberedelse. Noen er de rene naturtalenter som klarer å by på seg selv på en troverdig og tillitvekkende måte. De fleste har nok noen sperrer som kan fjernes ved forberedelse og øving. Personlige egenskaper Hva synes du om balansen mellom det å være offensiv, ydmyk og troverdig i intervjusituasjonen? - Du skal være både offensiv og ydmyk for å fremstå som troverdig. Det er mitt inntrykk at mange av dem jeg har intervjuet, vil skåre på å tenke bedre gjennom sine sterke sider og relevante personlige erfaringer når de forbereder seg til et jobbintervju. De fleste av dem jeg har møtt, har mye mer å by på enn de er klar over, og blir kanskje for ydmyke når det gjelder å få frem sine personlige egenskaper og styrker. Det er mange eksempler på at utstråling, inititativ og beslutningsstyrke kan veie opp for fagsprengthet når en stilling skal fylles. Hva er etter din erfaring den vanligste feilen nyutdannede akademikere gjør på jobbintervju? - De har som sagt en tendens til å fokusere for sterkt på sine faglige kvalifikasjoner, og tør ikke helt tro på at personlige kvaliteter også tillegges stor vekt. Dette er egentlig helt forståelig, og det er mulig å gjøre noe med det. Mange vil også skåre på å sette sin kompetanse tydeligere inn i den rammen som gjelder for en stilling. Vel verdt å ansette Gi tre gode grunner til at norske arbeidsgivere bør se opp når de får sjansen til å ansette en UiO-kandidat! - Det er meget vanskelig - å begrense seg til tre altså! Jeg vil trekke frem følgende: 1) Arbeidsvaner og arbeidsform, evne til kritisk analyse. RESEARCH ER VIKTIG: - Hva vil du si er vår virksomhets største utfordring i årene som kommer? PERSONLIGE SPØRSMÅL: - Hvordan takler du som regel konflikter? 2) Selvstendighet - de er vant med tidsfrister og periodevis hardt arbeid, har god selvdisiplin. 3) De er motiverte, nysgjerrige fagpersoner. Hvorfor har du i flere år sagt ja til å komme på Arbeidslivsdagen og gi UiO-kandidater intervjutrening? - Fordi det har gitt meg en helt spesielt god opplevelse å møte motiverte unge mennesker i slike samtaler. Jeg er nok den som har hatt størst utbytte! 10 11
BASIC JOBBSØKING Les arbeidskontrakten nøye! Av Runar Homble Du har fått tilbud om din første jobb og skal undertegne kontrakten med arbeidsgiver. Hva bør du være klar over når du vurderer avtalen? En arbeidsavtale er i prinsippet åpen for forhandlinger på lik linje med andre avtaler. Mange virksomheter er imidlertid opptatt av å standardisere avtalene, og du må derfor regne med at arbeidsgivere er tilbakeholdne med å avvike fra standardene. Men tilpasningsvilligheten vil naturlig nok variere i forhold til hvor attraktiv du er som arbeidssøker. I kontraktsforhandlingene må du derfor først finne ut hvorvidt du har en god eller dårlig mulighet til å få forhandlet fram dine ønsker. Du må også kartlegge hvilke forhold som er viktigst for deg, og gjøre en avveining av hvilke krav du ønsker å fremme og hvilke du velger å akseptere på tross av at disse ikke er optimale for deg. I den forbindelse må du forstå betydningen av de enkelte avtalepunktene. Ufravikelig Arbeidsmiljøloven fastsetter en rekke minstestandarder for et arbeidsforhold, for eksempel i forhold Minstekrav til arbeidsavtalen til arbeidsmiljø, arbeidstid og oppsigelsesvern. Arbeidsmiljøloven er med noen få unntak ufravikelig, slik at arbeidstaker ikke blir bundet av en avtale som stiller vedkommende dårligere enn det loven tillater. Dette betyr at i den grad arbeidstaker blir tilbudt kontraktsvilkår som på enkelte områder er dårligere enn loven tillater, kan arbeidstaker fritt akseptere disse, og likevel ha sitt vern etter loven i behold. Dette er mest praktisk i forhold til reglene om midlertidige arbeidsforhold og såkalte særlig uavhengige stillinger, se nedenfor. Når inngås avtalen? En arbeidsavtale inngås ved at arbeidsgiver tilbyr et mer eller mindre klart angitt arbeid, hvor enkelte grunnleggende elementer som lønn er klarlagt, og arbeidstaker aksepterer tilbudet. Da foreligger det et arbeidsforhold. Arbeidsmiljøloven krever at arbeidsgiver skal sørge for at det inngås en skriftlig arbeidsavtale inneholdende visse minstekrav (se egen ramme), snarest mulig og senest innen en måned etter at arbeidsforholdet begynte. I den grad arbeidsgiver i dette utkastet presenterer vilkår som er til ugunst for arbeidstaker og som det ikke kunne forventes at arbeidstaker måtte skjønne at ville kreves, kan arbeidstaker i prinsippet avvise disse kravene under henvisning til at arbeidsavtalen ble inngått gjennom tilbud og aksept i forbindelse med tilsettingsprosessen, og at de nye kravene er i strid med avtalen som ble inngått da. Presisjon En arbeidsavtale skal beskrive arbeidsoppgavene eller angi arbeidstakerens tittel, stilling eller arbeidskategori. Tilsvarende skal avtalen angi arbeidsstedet. I utgangspunktet kan ikke arbeidsgiver gjøre endringer i arbeidsforholdet som er i strid med avtalen. Arbeidsgiver har derfor en interesse i å angi disse punktene på en mindre presis måte, slik at endringer kan sies å ligge innenfor det som er avtalt. Hvis virksomheten har lokaler på flere steder, vil arbeidsgiver uten hinder av oppsigelsesvernet kunne pålegge arbeidstaker å bytte arbeidssted fra for eksempel Lysaker til Alnabru hvis det i arbeidsavtalen heter: Arbeidsgiver har kontorer på Lysaker og Alnabru. Arbeidsstedet skal være på en av disse lokaliseringene, for tiden på Lysaker. Tilsvarende tanker ligger bak formuleringer som åpner for endringer av pensjonsordninger. Det må som et utgangspunkt antas at arbeidsgivere fritt kan endre en pen- Fortsetter neste side > a) Partenes identitet b) Arbeidsplassen (arbeidsstedet) c) En beskrivelse av arbeidet eller arbeidstakerens tittel, stilling eller arbeidskategori d) Tidspunktet for arbeidsforholdets begynnelse e) Forventet varighet dersom arbeidsforholdet er midlertidig f) Eventuelle prøvetidsbestemmelser g) Den gjeldende eller avtalte lønn ved arbeidsforholdets begynnelse, eventuelle tillegg og andre godtgjøringer som ikke inngår i lønnen, for eksempel pensjonsinnbetalinger og kost- eller nattgodtgjørelse, utbetalingsmåte og tidspunkt for lønnsutbetaling h) Arbeidstakerens rett til ferie og feriepenger og reglene for fastsettelse av ferietidspunktet i) Arbeidstakerens og arbeidsgiverens oppsigelsesfrister j) Lengde og plassering av den avtalte daglige og ukentlige arbeidstid k) Lengde av pauser l) Avtale om særlig arbeidstidsordning m) Opplysninger om eventuelle tariff avtaler som regulerer arbeidsforholdet 13 12
sjonsordning hvis det i arbeidsavtalen heter: Arbeidstaker er med i arbeidsgivers til enhver tid gjeldende pensjonsordning. Hvis den eksisterende pensjonsordningen er spesielt god, og dette er et sentralt moment for arbeidstakers valg av arbeidsgiver, kan det kreves at det inntas en omtale av pensjonsordningen i arbeidsavtalen, og eventuelt også en presisering av at arbeidsgiver ikke ensidig kan forandre denne. Ferierettigheter Hvis arbeidsavtalen henviser til ferielovens bestemmelser, innebærer dette at ferien bare er fire uker og en dag i løpet av et år, og 10,2% feriepenger. Rett til fem uker ferie og 12 % feriepenger krever derfor en egen avtale. Slik avtale kan være inngått gjennom tariffavtale, og det kan også hende at arbeidsgiver praktiserer fem uker ferie til arbeidstakere for å være konkurransedyktig på arbeidsvilkår. Lønn under sykdom og i permisjon Folketrygdloven gir på visse vilkår rett til sykepenger tilsvarende lønnen din. Det betyr at hvis du blir syk, får du i perioden med sykepenger (omtrent ett år) tilsvarende ytelser som om du hadde arbeidet. Trygdelovens sykepengeytelser dekker imidlertid ikke lønnsbortfall for lønninger utover seks ganger folketrygdens grunnbeløp (per i dag utgjør dette i overkant av 400 000 kroner per år). Hvis du tjener eller vil komme til å tjene mer enn 6 G, bør du være klar over at dekning ut over trygdens ytelser krever et særskilt grunnlag, for eksempel gjennom arbeidsavtale eller tariffavtale i virksomheten. Tilsvarende begrensning i beregningsgrunnlaget gjelder også i trygdelovens ytelser i forbindelse med foreldrepermisjon. Dette bør derfor behandles på samme måte i arbeidsavtalen. Midlertidig stilling Arbeidsmiljøloven tillater kun i særlige tilfeller at arbeidsforholdet gjøres tidsbegrenset. De viktigste unntakene gjelder for vikariater og i stillinger der arbeidets karakter tilsier midlertidighet. Enkelte arbeidsgivere synes å spekulere i å tilby midlertidige tilsettinger for å prøve ut arbeidstakere før de tilbys faste stillinger. Hvis det ikke foreligger lovlig adgang til slik midlertidighet, kan arbeidstaker påberope seg å være fast ansatt, fordi arbeidstakere ikke blir bundet av avtalevilkår som stiller vedkommende dårligere enn loven tillater. Særlig uavhengige stillinger Arbeidsmiljøloven gir arbeidstakere som omfattes av lovens arbeidstidskapittel rett til overtidsbetaling med et tillegg på minst 40 %. Arbeidstakere med ledende eller såkalte særlig uavhengige stillinger er imidlertid unntatt fra dette kapittelet. Det kan høres forlokkende ut å bli tilbudt en slik særlig uavhengig stilling, men realiteten er altså at du blant annet normalt mister retten til overtidsbetaling. På grunn av ufravikelighetsregelen blir du imidlertid ikke bundet av en slik avtalebestemmelse hvis stillingen likevel ikke oppfyller kravene til en slik særlig uavhengig stilling (i lovens forstand). De særlig uavhengige stillingene vil i utgangspunktet være overordnede og ansvarsfulle stillinger. Det er ikke tilstrekkelig å kunne kontrollere egen arbeidstid og/eller ha fleksibel arbeidstid. En særlig uavhengig stilling må innebære en tydelig og åpenbar «selvstendighet» eller «uavhengighet» i hvordan og til hvilken tid arbeidsoppgaver organiseres og gjennomføres. Disse arbeidstakerne vil normalt selv prioritere sine oppgaver, og selv avgjøre hva de skal gjøre, hva som skal delegeres til andre, når arbeidet skal gjøres og hvordan arbeidet skal utføres. I skrivende stund arbeider Arbeids- og inkluderingsdepartementet med et lovforslag som kan endre situasjonen for de særlig uavhengige stillingene. Utdannelse lønner seg! Nyutdannede akademikere er fortsatt ettertraktet på arbeidsmarkedet. Det viser resultatene fra NifuSteps nyeste kandidatundersøkelse. Undersøkelsen ser på hvordan det har gått med universitets- og høyskoleutdannede et halvt år etter at de tok eksamen våren 2007. Da viser det seg at 83 prosent, eller mer enn åtte av ti av alle høyere grads kandidater har fått fast eller midlertidig relevant deltids- eller heltidsjobb. Det er 10 prosentpoeng høyere enn i 2005, da NifuStep sist undersøkte dette. Det gode arbeidsmarkedet for nyutdannede akademikere har også gitt bedre lønninger. Den gjennomsnittlige lønnsveksten fra 2005 til 2007 var på hele 15,3 prosent, noe som er 4,5 prosent mer enn landsgjennomsnittet. Gjennomsnittlig brutto månedslønn for nyutdannede mastergradskandidater lå i 2007 på 30 370 kroner. For de på bachelornivå var tallet 25 300 kroner. Hvis du vil vite mer om hvordan det går med akademikerne, finner du lenke til NifuSteps Kandidatundersøkelse 2007 på våre nettsider. Bli proff på research En viktig del av jobben med å få jobb er å gjøre god research, og der er internett et uvurderlig hjelpemiddel. Men faren for at nettet sluker både deg og tiden din på veien til opplysning, er som kjent ganske stor. Da gjelder det å finne frem til nettsider som kan gjøre reseachen mest mulig effektiv. www.proff.no er en side utviklet for å gi næringslivet lett tilgang til bedriftsinformasjon, men som jobbsøker kan du bruke siden til å komme på sporet av nye interessante virksomheter, eller for å kikke en virksomhet litt nærmere i kortene. Søker du på et firmanavn eller bransje, får du treff på dette med lenke til aktuelle nettsider. Men det beste er at søket samtidig gir lenker til en rekke andre relaterte bransjer og firma. Nyttig for å finne de mindre og mer ukjente virksomhetene! Du kan også sjekke ut tingenes tilstand i virksomheter du skal søke jobb i ved å se på nøkkeltall, driftsresultat, lederlønninger osv. I tillegg har siden et rollesøk der du kan finne ut hvor en person er involvert. Hvem skal du møte i intervjuet søk han eller henne opp her! Skal du for eksempel på intervju hos Storebrand og møte Idar Kreutzer, kan det være greit å vite at han er styreleder i seks virksomheter og antakelig en ganske travel mann! Runar Homble er advokat i Homble Olsby. Homble Olsby er et forretningsjuridisk advokatfirma med en spesialisering innenfor arbeidslivets juss. Homble er også fast skribent som jobbekspert i Aftenpostens jobbilag på søndager. Fast jobb via bemanningsbyrå Dersom du er på jakt etter fast jobb, kan det være en idé å kontakte et bemanningsbyrå. For ved siden av å rekruttere til vikariater og engasjementer, viser det seg at byråene stadig oftere formidler folk til faste stillinger. I en bransjestatistikk fra NHO Service kommer det frem at nesten 10 000 personer fikk fast jobb ved hjelp av et bemanningsbyrå i fjor. Alt i alt formidlet alle landets bemanningsbyråer nesten 100 000 jobber i fjor. 14 15
HVOR ER DU NÅ? FIRE KANDIDATER FRA UiO OM JOBBEN DE HAR I DAG Thomas Kjeldahl Nilsson (29) Cand.mag. og ufullførte hovedfagsstudier i informatikk Jon Kristian Harvik (31) Master i religionshistorie Hege Andersen (28) Master i Didaktikk og organisasjonslæring Silje Bekeng (24) Bachelor i Kultur og kommunikasjon Hva jobber du med nå? - Jeg arbeider hos Favourite Systems, et sprekt lite firma som utvikler nye og innovative brukergrensesnitt for mobiltelefoner. Her jobber jeg med produktutvikling samt generell firmabygging. De daglige oppgavene faller oftest innenfor design og arkitektur av programvaren vår, programmering, feilretting, research på ny teknologi samt diverse administrative oppgaver. Vi er et lite firma, så alle ansatte må bidra litt i den daglige driften. Hvordan fikk du jobben? - Etter noen år i konsulentstillinger hadde jeg lyst til å skifte miljø. Jeg var lei av store byråkratiske organisasjoner samt å lage produkter og tjenester som ikke engasjerte meg personlig. En venn av meg som startet eget firma for noen år siden, lurte på om jeg hadde lyst til å jobbe hos ham, og sånn ble det. Hvordan bruker du din utdannelse til daglig? - Utdanningen min ga meg et godt teoretisk fundament i fagfeltet mitt. I tillegg lærte jeg å jobbe effektivt under tidspress samt å hurtig tilegne meg ny kunnskap (ja, jeg var typen som studerte i skippertak!). Disse tre egenskapene er svært nyttige i stillingen min. Ditt beste jobbsøkertips til nyutdannede fra UiO? - Engasjer deg - det kan være gode muligheter for å bygge nettverk i foreninger og organisasjoner tilknyttet feltet ditt. Du lærer også mer om faget ditt når du blir kjent med kollegaer som allerede har en del erfaring fra arbeidslivet - fagkunnskapen man har fra studietiden dekker ikke alt. - Påbegynn en portfolio - lag eller utrett noe jobbrelevant, som så kan refereres til når du søker stillinger. Dersom du for eksempel er utdannet informatiker, så kan du utvikle et enkelt program eller produkt innenfor feltet du vil jobbe med. Dette kan være en god konkret indikasjon på hvor flink du er i faget ditt. - Prøv å bli så flink som mulig til å kommunisere skriftlig og verbalt - en jobbsøker med antenner scorer høyere på intervjuer enn en som kun er flink i faget sitt. Hva jobber du med nå? - Jeg jobber som programrådgiver i Ny Sjanse ved Kvalifiseringssenteret VIA i Bydel Søndre Nordstrand. Ny Sjanse er et prosjekt som går ut på å kvalifisere innvandrere for utdanning og arbeidsliv. Som rådgiver for deltakere i programmet skaffer jeg arbeidspraksis, kompetansegivende kurs og samarbeider med Oslo Voksenopplæring. Ved senteret tilbyr vi også undervisning hvor jeg underviser i jobbsøking. Vi gir tett individuell oppfølging av deltakerne for å kartlegge hva slags ressurser de har. Hvordan fikk du jobben? - Etter utdannelsen brukte jeg et par måneder på å finne ut av hvordan jeg kunne kombinere utdannelsen min med arbeidserfaringen min. Dette ga meg noe hodebry. Siden jeg har flerkulturell kompetanse fra IKOS og i løpet av studietiden jobbet med mennesker, gikk det opp for meg at jeg kunne jobbe med flerkulturelt arbeid. Jeg gikk inn på Oslo Kommunes jobbsider og oppdaget utlyste stillinger til Ny Sjanse. Jeg sendte tolv brev rundt i Oslo Kommune. Det første intervjuet jeg ble innkalt til var ved Kvalifiseringssenteret hvor jeg fikk jobb. Hvordan bruker du din utdannelse til daglig? - Studiene ved Institutt for Kulturstudier og Orientalske språk ga meg stor kunnskap om andre kulturer. Jeg lærte antropologiske arbeidsmetoder som feltarbeid. Gjennom feltarbeid lærte jeg intervju og samtaleteknikk og ikke minst lytting og tolkning av sosiale situasjoner. I kollokviegrupper og med oppgaveskriving lærte jeg argumentasjon og drøfting. Dette kommer godt med i møtesammenhenger når man skal drøfte svakheter og styrker ved en sak. Ditt beste jobbsøkertips til nyutdannede fra UiO? - Det hjalp å ta kursene ved Karrieresenteret. Intervjuveiledning var spesielt nyttig. Der lærte jeg å gjenfortelle historier fra egen jobb og studieerfaring som kunne være relevant for jobben jeg søkte på. Arbeidsgiver må sitte igjen med levende bilder av deg. På den måten blir du husket. Hva jobber du med nå? - Jeg arbeider med ledelse og organisasjon i AFF Konsulent AS, som har virksomhetsområder innenfor åpne og bedriftsinterne lederutviklingsprogram og konsulentvirksomhet. Her har jeg ansvaret for utvikling og drifting av AFFs elektroniske lederportal Leadership Network og for å gi pedagogisk støtte til ulike lederutviklingsprogram i regi av AFF. I tillegg har jeg en sentral rolle i AFFs årlige lederkonferanse. Hvordan fikk du jobben? - Min første jobb ga meg ikke de utfordringene jeg ønsket, og etter ett år kontaktet jeg derfor administrerende direktør Bjørn Helge Gundersen i AFF Konsulent AS og spurte om det var noen muligheter for meg hos dem og det var det. I min tid som student ved Blindern var jeg på 3 x 2 måneders utplassering hos ulike virksomheter. AFF var en av disse, og jeg hadde således noen kontakter og kjente ansikter å henvende meg til. Jeg skrev også min masteroppgave i tilknytning til AFF. Hvordan bruker du din utdannelse til daglig? - Jeg bruker den i mange deler av arbeidshverdagen min, og særlig ved innholdsproduksjon som artikler og andre type tekster. Pedagogikken og læring som sådan anvender jeg blant annet når jeg er en støttespiller på design til ulike lederutviklingsprogram. De seks årene på universitetet ga meg også så mye mer enn en teoretisk ballast. Det brukes gjerne som en klisjé i mange jobbsøknader at utdannelsen har gitt en gode samarbeids- og analytiske evner allikevel tror jeg det er disse, kreativiteten og blikket for løsninger som betyr mest i arbeidshverdagen min. Ditt beste jobbsøkertips til nyutdannede fra UiO? - Å ta direkte kontakt med interessante arbeidsgivere er mitt beste tips. Å vise interesse er helt avgjørende, selv om det ikke er utlyst noen stilling. Hva jobber du med nå? - Jeg jobber fra USA som frilanser, og er journalist/ skribent, webmoderator, film- og litteraturkritiker, for blant andre VG, Klassekampen, Aftenposten og Vinduet. Hvordan fikk du jobben(e)? - Samtidig som jeg begynte på Blindern, begynte jeg å jobbe i Universitas. Der får man en utrolig bra (og gratis!) journalistutdanning, og et nettverk som hjelper for å få andre jobber seinere. Når jeg tenker meg om har jeg fått de fleste jobbene via folk jeg kjenner. Hvordan bruker du din utdannelse til daglig? - Navn og teorier fra studiene dukker opp til daglig i jobben, i ting jeg leser og skriver om. Kultur og kommunikasjon passet fint på den måten, faget spenner over mange disipliner, sånn at en ender med å kunne litt om mye. Som er viktig for journalister og denslags. Og jeg har tatt en del sosiologi, det kan man på en måte bruke 24 timer i døgnet, til hva det måtte være. Erving Goffman holdt på å ødelegge evnen min til å fungere sosialt. Men det gikk over. Litt, i alle fall. Ditt beste jobbsøkertips til nyutdannede fra UiO? - I praksis er det litt vanskelig, men: Skru tida tilbake til studiestart, bli med i en studentforening som driver med det du har lyst til å jobbe med i framtida, og bruk tilsynelatende altfor mye tid på det. Halvstuderte røvere er undervurdert. Mer konkret når det gjelder jobbsøking: Ikke skriv søte og naivistiske ting i jobbsøknaden. Det funker som oftest ikke. Søt kan du være på intervjuet. 16 17
ARBEIDSLIVSDAGEN 9. OKTOBER Bli kjent - gjør deg kjent Messe i Idrettsbygningen kl 11-16. Disse møter du på stand: Bransjevise presentasjoner Accenture Agresso Aker Solutions AS Alpharma Arbeids- og inkluderingsdepartementet Barclays Barne- og likestillingsdepartementet BBS Bekk Bouvet CapGemini Departementenes servicesenter DnBNOR Det Norske Veritas Edda Media esa/european Space Agency Forsvarets forskningsinstitutt Finansdepartementet Fiskeri- og kystdepartementet Geelmuyden.Kiese Gjensidige GlaxoSmithKline AS Hewlett-Packard Norge Høgskolen i Oslo IFE - Institutt for energiteknikk Jernbaneverket Kommunal- og regionaldepartementet Kongsberg Gruppen Konkurransetilsynet Kunnskapsdepartementet Landbruks- og matdepartementet Mamut Manpower McKinsey & Company Miljøverndepartementet Norad Nordea Norges Bank Nærings- og handelsdepartementet Orkla PA Consulting Group Patentstyret Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune Posten Powel Politiets sikkerhetstjeneste Redd Barna Riksrevisjonen Roxar Schibsted Senter for statlig økonomistyring Simula Research Laboratory SINTEF Skattedirektoratet SpareBank 1 Gruppen Statens strålevern Statistisk sentralbyrå Statkraft Statnett StatoilHydro Storebrand Telenor TietoEnator Toll- og avgiftsdirektoratet Utlendingsdirektoratet Universitetet i Oslo Utdanningsetaten, Oslo kommune Utlendingsnemnda Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune AUD. 2 - Eilert Sundts hus, SV-fakultetet: 12.30-13.30 McKinsey & Co + Geelmuyden.Kiese 13.45-14.45 Posten + Telenor AUD 2, Georg Sverdrups hus (UB): 12.30-13.30 DNV + Aker Solutions 13.45-14.45 StatoilHydro + Statkraft 15.00-16.00 SINTEF + Forsvarets forskningsinstitutt AUD 1, Georg Sverdrups hus (UB): 15.00-16.00 Departementene + Riksrevisjonen Bedriftspresentasjoner Art Café, 2. et i Frederikke-bygningen: 12.00-12.30 esa/european Space Agency 12.45-13.15 Politiets sikkerhetstjeneste 13.30-14.00 Statens strålevern 14.15-14.45 Høgskolen i Oslo AUD 3, Eilert Sundts hus, SV-fakultetet 12.00-12.30 DnBNOR 12.45-13.15 Storebrand 13.30-14.00 Redd Barna 14.15-14.45 Utlendingsnemnda Speed-intervjuer og informasjon om deltakerne Flere av virksomhetene gjennomfører speed-intervjuer på Arbeidslivsdagen. Les mer om denne muligheten på neste side! Mer informasjon om alle deltakerne, blant annet hva slags kompetanse de er ute etter og om de tilbyr sommerjobber, finner du i resten av dette magasinet. 18 19
SPEED-INTERVJUER PÅ ARBEIDSLIVSDAGEN: Vis deg frem Flere virksomheter vil gjøre speedintervjuer på Arbeidslivsdagen. Et speed-intervju er kortere enn et ordinært jobbintervju. For arbeidsgivere er det en effektiv måte å møte mange kandidater på, og for deg som jobbsøker utgjør det en ekstra mulighet til å få en fot innenfor og vise deg frem ansikt til ansikt. Speed-intervjuene er første steg i en rekrutteringsprosess. Dersom en arbeidsgiver etter speed-intervjuet vurderer deg som en aktuell kandidat, vil du bli invitert til videre samtaler. Hvordan får du avtale? Virksomhetenes speed-intervjuannonser blir publisert på Karrieresenterets nettsider 17. september. Der kan du lese mer om hva slags kandidater virksomhetene er på utkikk etter, og hvordan de vil gjennomføre sine speedintervjuer. Virksomheter som skal speed-intervjue Accenture Agresso Bouvet Finansdepartementet McKinsey & Company Powel Les gode råd for jobbintervjuet på s. 14-15 og ta et intervjukurs på Karrieresenteret i forkant, så kanskje du blir en av de heldige som går videre! Jeg fikk jobb! Vegard Hole jobber som førstekonsulent i Finansdepartementet. Første skritt på veien dit var speed-intervju på Arbeidslivsdagen i fjor. Hvordan var speed-intervjuet? - Det gikk veldig fort! Først presenterte jeg meg kort på stand, og ble invitert til intervju. Der fikk jeg litt informasjon om en avdeling i Finansdepartementet. Deretter fikk jeg et par faglige spørsmål, blant annet om hva handlingsregelen er. Hvordan forberedte du deg? - Jeg hadde laget CV som jeg viste fram på stand. I tillegg ba de om å få karakterutskrift. Jeg vil anbefale å øve seg på å gi korte og direkte svar, og prøve å vurdere hva arbeidsgivere trenger å vite. Det er lite sannsynlig at de vil ha svar som en akademisk oppgave når de stiller et spørsmål! Hvorfor bør man gå på speed-intervju? - Mange studenter tenker at hvis de bare hadde kommet til intervju så ville de fått vist hvem de er. Speedintervjuet er en vei utenom den store søknadsbunken i en vanlig rekrutteringsprosess. Det er en effektiv måte å søke jobb på! Les om deltakere på forhånd I resten av dette nummeret finner du presentasjoner av alle deltakerne på Arbeidslivsdagen. Bruk dem til å forberede deg, og få mer ut av møtene! Se gjennom og merk deg dem du vil oppsøke på Arbeidslivsdagen, og les gjerne mer på nettsidene til de virksomhetene som er mest attraktive for deg. Arbeidsgiverne vil ofte oppleve det som mer interessant å snakke med kandidater som har basiskunnskapene i orden, og du øker sjansen for å gjøre et godt førsteinntrykk. 20