1 SAMMENDRAG OG ANBEFALINGER... 4 2 BAKGRUNN... 6 3 FORUTSETNINGER... 6 4. MÅLSETTINGER FOR VANNFORSYNINGEN... 6

1 HOVEDPLAN VED OFFENTLIG ETTERSYN 1 SAMMENDRAG OG ANBEFALINGER.... 4 2 BAKGRUNN... 6 3 FORUTSETNINGER... 6 3.1 Tilsynsmyndigheter... 6 3.2 Godkjenningsmyndighet... 6 3.3 Kommunedelplan vannforsyning... 6 4. MÅLSETTINGER FOR VANNFORSYNINGEN... 6 4.1 Hovedmål... 6 4.2 Kommunal vannforsyning... 7 4.3 Privat vannforsyning... 9 5. BESKRIVELSE VANNFORSYNINGSANLEGG.... 10 1.0 Godkjenningsbestemmelser... 10 5.2 Oversikt eksisterende vannverk i kommunen... 10 5.2.1 Kommunale og privat vannverk. Status.... 10 5.2.2 Beskrivelse av de ulike vannverk... 10 5.2.3 Vannbehov og kildekapasitet... 17 5.2.4 Hygieniske barrierer... 19 5.2.5 Råvannskvalitet og vannbehandling... 19 5.2.6 Drift og vedlikehold kommunale vannverk... 20 5.2.7 Drift og vedlikehold private vannverk... 20 5.3 Fjernovervåking og styring kommunele vannverk... 20 6. RESULTATER ETTER SISTE HOVEDPLANPERIODE... 21 7. STRATEGI.... 22 7.1 Hovedstrategi for vannforsyningen i kommunen... 22 7.2 Utbyggingsmønster... 22 7.3 Vanninntak, forbedring av kapasitet.... 22 7.4 Ledningsnett... 23 7.4.1 Fornying av anlegg... 23 7.4.2 Beskyttelse mot forurensing... 23 7.5 Hygieniske barrierer, restriksjoner i nedbørsfelt og vannbehandling... 23 7.5.1 Naturlige barrierer... 23

2 7.5.2 Restriksjoner i nedslagsfelt... 24 7.5.3 Inntak og vannbehandling... 24 7.6 Øvrig vannbehandling... 24 7.7 Forvaltning, drift og vedlikehold... 24 7.7.1 Organisering... 24 7.7.2 Informasjon og kundebehandling... 25 7.7.3 Kontroll med lekkasjer... 25 7.7.4 Driftskontrollanlegg. Fjernovervåking og styring... 25 7.7.5 Digitalisering, VA-data. Ledningskartverk... 25 7.8 Leveringssikkerhet og beredskap... 25 7.8.1 Risikovurdering... 25 7.8.2 Bassengdekning rentvann.... 26 7.8.3 Beredskapsforhold... 26 7.8.4 Krisevannsforsyning... 26 7.9 Personellresurser... 27 7.9.1 Drift og vedlikehold... 27 7.9.2 Administrasjon, planlegging.... 27 7.10 Økonomi... 27 7.11 Privat vannforsyning... 28 7.11.1 Veiledning... 28 7.11.2 Overtakelse av private vannverk... 28 8. TILTAK... 28 8.1 Kommunale vannverk... 28 8.1.1 Kildebeskyttelse... 29 8.1.2 Inntaksanlegg.... 29 8.1.3 Vannbehandling... 29 8.1.4 Vannmagasin... 30 8.1.5 Sanering vannledninger og vannkummer... 31 8.1.6 Sammenknytning vannverk og forsterkning på vannettet.... 31 8.1.7 Krisevannskilder / krisevann / mobilt utstyr.... 31 8.2 Forvalting drift og vedlikehold... 31 8.2.1 Personell og tjenester.... 31 8.2.2 Lekkasjekontroll... 31 8.2.3 Driftskontrollanlegg... 32 8.2.4 Ledningskartverk / støttesystemer... 32 8.2.5 Beredskap ved vannverk.... 32 8.3 Private vannverk... 32 8.3.1 Godkjenningsmyndighet og søknad om godkjenning.... 32 8.3.2 Kommunal overtakelse.... 32 9. HANDLINGSPROGRAM... 33 10. ØKONOMI... 35 10.1 Gebyrgrunnlag... 35 10.2 Beregninger av gebyr... 36

3 11. VEDLEGG... 37 12. HENVISNINGER... 37 13. DEFINISJONER... 37 Vedlegg. Oversiktskart, kommunale - og private vannverk. Karttegning nr 470101 B1

4 1 SAMMENDRAG OG ANBEFALINGER. Hovedplan vann for 2008 2012 er definert som kommunedelplan etter Plan og bygningsloven og er et overordnet dokument innenfor vannforsyningssektoren. Forrige hovedplan ble vedtatt i 1997 og tilhørende handlingsprogram med prioriterte tiltak og gjennomføringstidspunkter var satt opp fram til år 2003. En rekke tiltak er gjennomført etter handlingsprogrammet, men en del tiltak er av ulike grunner blitt utsatt. Hovedmål. I Tysfjord kommune skal vannforsyningen tilfredsstille befolkningens og næringslivets behov for godt vann og nok vann og oppfylle offentlige krav i de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter. Strategi Vannforsyning er basert på drikkevannsforskriften samt en rekke andre lover og forskrifter som må følges. Hovedstrategien vil være å tilfredsstille de forskrifter og lover som gjelder. For å nå målene må det settes av tilstrekkelig økonomiske midler og tilføres personellresurser. Personellresursene innenfor sektoren er ikke tilfredsstillende og en del oppgaver blir ikke utført. Samtidig vil veksten i antall anlegg fortsette og anleggene blir mer komplekse. I tillegg har kravene til skriftlige dokumentasjoner og oppfølging av anleggene økt. Tilgang på kvalifiserte driftsoperatører/ fagarbeidere og ingeniører forventes å bli enda mindre enn i dag. Dette kan bli en kritisk faktor for en sikker og effektiv vannforsyning. Personell som i dag disponeres for andre oppgaver i tillegg til drift og vedlikehold av vannverk, skal omdisponeres og benyttes slik at oppgavene innenfor vannforsyningssektoren blir ivaretatt. Kursing av personell vil være nødvendig. 4 5 personer må være disponibel for vannforsyningssektoren. Kjøp av tjenester for drift og vedlikehold må benyttes i større utstrekning enn i dag. Det vil fortsatt kreves store investeringer for bl.annet vannbehandling for de to største vannverkene i kommunen og påfølgende økt drift og vedlikehold. Investering i planperioden 2008 2012. I planperioden 2008 t.o.m. 2012 vil det totalt investeres for ca kr 16.5 mill. kroner. De prioriterte tiltakene i planperioden 2008 2012 går fram av handlingsprogrammet. Beskrivelse og kostnader er relativt grove og det vil kreves alternativsvurderinger og forprosjekt før det kan forsvares detaljprosjektering og utarbeidelse av anbudsgrunnlag. Vanngebyr. Vanngebyrene beregnes med utgangspunkt i dekningsgrad på 100 %. Det vil si at gebyrene skal dekke kommunens kostnader på vannforsyningssektoren. Gebyrgrunnlaget består av driftskostnader og kapitalkostnader. Kapitalkostnader beregnes utfra bestemte avskrivningsregler og kalkylerente. Utviklingen i avgiftsnivå som følge av handlingsplanen er beregnet for en bolig på 100 m2. Gebyrøkningen vil være relativt stor i planperioden fra kr 2.592 (eks. mva) i 2008 til kr 4.400 (eks mva) i 2012

5 Handlingsprogram. Kostnadene er vist med prisnivå år 2007 og uten fremtidig prisjustering. Kostnadene er netto kostnader uten merverdiavgift. Nr STED PROSJEKT INVESTERING DRIFT Type Tiltak År Investering Endring 1 Planlegging for 2008 08 300.000 2 Bogen Vannbehandling Utbedring / strakstiltak *) 08 200.000 3 Korsnes Rentvannsreserve Vannmagasin Korsnes 08 800.000 4 Drag Sanering Utbedr. av overføringsledn. 08 200.000 5 Kjøpsvik Godkjenning Godkjenningssøknad 08 40.000 6 Bogen og Godkjenning Godkjenningssøknad 08 40.000 Korsnes 7 Kjøpsvik FDV Saneringsplan 08 120.000 8 Kjøpsvik Sanering Sanering av vannledninger 08 180.000 9 Alle Driftskontroll Oppgradering av driftskontr. 08 230.000 10 Alle Sikkerh. Og beredsk Mobilt res.klor. Oppgrad. 08 50.000 11 Alle Sikkerh. Og beredsk Mobil vanntank 08 50.000 12 Planlegging for 2009 300.000 Sum kostnader for 2008 08 2.500.000 13 Drag Vannbehandling Vannbehandlingsanl. **) 09 1.000.000 14 Kjøpsvik Vannbehandling Utvidet / oppgradering 09 4.000.000 15 Kjøpsvik Sanering Sanering av vannledninger 09 180.000 16 Alle Driftskontroll Oppgradering.Driftskontroll 09 230.000 17 Bogen Nedslagsfelt Klausulering for kilde 09 100.000 18 Planlegging Planlegging for 2010 09 220.000 Sum kostnader for 2009 09 5.730.000 19 Kjøpsvik Vannbehandling Utvidet / oppgradering 10 1.400.000 150.000 20 Drag Vannbehandling Vannbehandlingsanlegg** 10 2.500.000 130.000 21 Alle-Bog. Nedslagsfelt Klausulering for kilder 10 330.000 22 Alle FDV Digitalt ledningskart 10 230.000 23 Kjøpsvik Sanering Sanering av vannledninger 10 200.000 24 Kjøpsvik I nedslagsfelt Utbedr. Dam Storbotnvann 10 120.000 25 Alle- Inntak Skilting 10 40.000 u/bogen 26 Planlegging Planlegging for 2011 10 140.000 Sum kostnader for 2010 4.960.000 27 Kjøpsvik Sanering Sanering av vannledninger 11 180.000 28 Musken Vannbehandling Vannbehandlingsanl ***) 11 1.530.000 50.000 29 Korsnes Sjøledning Leiknes-Korsnes + ilandfør 11 950.000 30 Planlegging Planlegging for 2012 11 120.000 Sum kostnader for 2011 2.780.000 31 Korsnes Inntak Påstøp inntaksdam 12 120.000 32 Kjøpsvik Sanering Sanering av vannledninger 12 170.000 33 Drag, Krisevann Etabl. av krisevannstilførsel 12 120. Musken på eksist. ledningsnett ( kumm ) 34 Planlegging Planlegging for 2013 12 120.000 Sum kostnader for 2012 530.000 *) Avskjærende grøfter ved inntak samt utbedringer i vannbehandlingsanlegget. **) Desinfiseringsanlegg + utbedring av adkomstveg. ***) Desinfiseringsanlegg.

6 2 BAKGRUNN Tysfjord kommune har engasjert Sweco Grøner AS til å bistå i arbeidet med å revidere hovedplan vannforsyning for Tysfjord kommune. Forrige hovedplan ble vedtatt i år 1997 og tilhørende handlingprogram med prioriterte tiltak og gjennomføringstidspunkter var satt opp fram til år 2003. En rekke tiltak er gjennomført etter handlingsprogrammet, men en del tiltak er av ulike grunner blitt utsatt. Viktige tiltak som sikring av vannforsyningen med to hygieniske barrierer gjenstår. Dette gjelder for de to største kommunale vannverkene, Kjøpsvik og Drag. Det privateide vannverk Storjord vannverk må også oppgraderes med to hygieniske barrierer. 3 FORUTSETNINGER 3.1 Tilsynsmyndigheter Mattilsynet fører tilsyn med at drikkevannsforskriften overholdes. Dette er hjemlet i næringsmiddelloven. Med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven har helsesjefen i kommunen ansvar for øvrig helsemessig tilsyn. Tilsyn med kommunens vassdragsanlegg er tillagt Norges Vassdrags- og Energidirektorat, NVE. 3.2 Godkjenningsmyndighet Fra 1. januar 2004 er det statlige Mattilsynet godkjenningsmyndighet for alle vannverk som er godkjenningspliktig etter drikkevannforskriften. Kommunen skal gjennom kommunehelsesjefen uttale seg i alle godkjenningssaker. 3.3 Kommunedelplan vannforsyning I planperioden år 2008- år 2012 er hovedplanen kommunens redskap for overordnet styring på vannforsyningssektoren. Den vil derfor være et viktig grunnlag for kommunens økonomiplanarbeide og årsbudsjettering. Hovedplanen vil bli lagt til grunn for søknad om godkjenning av vannverkene etter drikkevannsforskriften. Hovedplan vann defineres derfor som kommunedelplan og skal behandles etter Plan-og bygningsloven. Planen skal ut til offentlig ettersyn før endelig godkjenning i kommunestyret. 4. MÅLSETTINGER FOR VANNFORSYNINGEN Arbeidet med revisjon av hovedplan vannforsyning er forankret i målsettinger for prosessen. Målene ble definert i starten av planarbeidet og har vært retningsgivende for dette arbeidet. 4.1 Hovedmål I Tysfjord kommune skal vannforsyningen tilfredsstille befolkningens - og næringslivets behov for godt vann og nok vann og oppfylle offentlige krav i de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter.

7 4.2 Kommunal vannforsyning Det er pekt ut syv resultatområder med tilhørende resultatmål som skal nås innenfor planperioden år 2008 år 2012: Godkjenninger av vannverk. Vannforsyningssystemene for Bogen vannverk og Korsnes vannverk skal i løpet av år 2008 være godkjent i henhold til drikkevannsforskriften Vannforsyningssystemet for Kjøpsvik vannverk skal i løpet av år 2008 om nødvendig på vilkår, være godkjent i henhold til drikkevannsforskriften Vannforsyningssystemet for Drag vannverk skal i løpet av år 2009 om nødvendig på vilkår, være godkjent i henhold til drikkevannsforskriften Vannforsyningssystemet for Musken vannverk skal i løpet av år 2011 om nødvendig på vilkår, være godkjent i henhold til drikkevannsforskriften Drikkevannskvalitet Kvaliteten på vann fra Kjøpsvik vannverk skal innen utgangen av år 2010 oppfylle kravene i drikkevannsforskriften. Kvaliteten på vann fra Drag vannverk skal innen utgangen av år 2010 oppfylle kravene i drikkevannsforskriften. Kvaliteten på vann fra Bogen og Korsnes vannverk skal oppfylle kravene i drikkevannsforskriften. Kvaliteten på vann fra Musken vannverk skal innen utgangen av år 2011 oppfylle kravene i drikkevannsforskriften For Storå vannverk skal det leveres vann med drikkevannskvalitet. Sikkerhet i vannforsyningen. Driftsplaner for alle kommunale vannverk skal være implementert i organisasjonen og skal etterleves. Sikkerhets- og beredskapsplan, med vekt på kravene i lov om helsemessig og sosial beredskap er godkjent og skal implementeres og for alle kommunale vannverk. Vannverkene skal, ut fra størrelse, til enhver tid ha minst ett døgns rentvannsreserve. Disse er Kjøpvik vannverk, Drag vannverk, Bogen vannverk og Korsnes vannverk. For mindre vannverk kan vann leveres direkte til abonnent uten utjevningsvolum eller rentvannsreserve. Mindre vannverk vil være Musken og Storå. Utbedringer av rørbrudd utføres omgående dersom det berører helseinstitusjoner, skoler/barnehager, næringsmiddelbedrifter eller mer enn om lag 250 personer. Utbedring av øvrige brudd utføres innen 24 timer. Kommunen har etablert sentralt driftskontrollanlegg, lokalisert til rådhuset. Alle kommunale vannverk skal tilknyttes driftskontrollanlegget etter hvert som nye installasjoner bygges ut. Ett mobilt reservekloranlegg og en mobil vanntank skal være etablert i løpet av 2008.

8 Sikring av nedbørsfelt Alle nedbørsfelt for kommunal og privat vannforsyning som er godkjenningspliktig skal være sikret i kommuneplanens arealdel som båndleggingsområder, slik at det ikke oppstår brukerkonflikter. Alle nedbørsfelt for kommunal og privat vannforsyning skal ha utarbeidet klausuleringsbestemmelser innen utgangen av år 2010. Transport av vann Ved anboringssted for stikkledninger til eksisterende og planlagte bolighus skal ledningsanleggene ved husholdningsforbruk ha stedlig vanntrykk mellom 20 og 80 mvs. Minimum brannvannsdekning skal være 12 l/sek mot 10 mvs i sentrumsområder i Kjøpsvik og Drag. Hovedmål om leveranse av nok vann til næringslivet kan fravikes der hvor kildekapasiteten eller begrensninger i ledningsnettet eller behandlingsanlegg tilsier dette. Jordbruksvanning og hagevanning tillates i den grad vannforsyningssystemene har kapasitet til dette. Frosttapping tillates ikke. Det skal etableres ledningskartverk digitalt med oversikt over alle kommunale ledninger innen år 2011. Det skal årlig i perioden foretas sanering og utskifting av vannledninger for å redusere lekkasjevannmengden. Dette gjelder spesielt for Kjøpsvik vannverk og delvis for Drag vannverk. Drift og vedlikehold Internkontrollsystem i h.t. IK-mat er utarbeidet. IK-systemet skal være implementert i organisasjonen og oppgraderes i takt med utbygging. Informasjon. Det skal til enhver tid kunne gis relevant informasjon om drikkevannskvalitet for mottakere av vannet for alle kommunale vannverk. Informasjon skal uoppfordret gis til mottakere av vannet om forhold som kan medføre helsemessig risiko samt vesentlig endringer i vannkvaliteten. Driftspersonell skal gis opplæring og arbeidsbeskrivelser og driftsinstrukser som bidrar til motivasjon og som sikrer hensiktsmessig utvikling av kompetanse. Finansiering og økonomi Utgifter skal balansere med inntekter for vannforsyningssektoren. Det skal søkes om tilskudd ved finansiering av alle utbyggingstiltak. For tilrettelegging med utbygging av vannforsyningstiltak kan Nordland Fylkeskommune gi tilskudd med inntil 25 %.

9 4.3 Privat vannforsyning Godkjenninger av vannverk Vannforsyningssystem for Storjord vannverk skal i løpet av år 2009 om nødvendig på vilkår være godkjent i henhold til drikkevannsforskriftene. Vannforsyningssystemet på Skarberget skal om nødvendig på vilkår godkjennes i henhold til drikkevannsforskriften innen 2009. Drikkevannskvalitet Kvalitet på drikkevann fra Storjord vannverk skal innen utgangen av år 2010 oppfylle kravene i drikkevannsforskriften. Vannforsyningssystemet på Skarberget skal innen utgangen av 2010 levere drikkevann med tilfredsstillende vannkvalitet etter drikkevannsforskriften. Bistand til private vannverk Kommunen vil være behjelpelig med rådgivningsbistand i forbindelse med oppgradering av private vannverk. Overtakelse av privat vannverk Kommunen er villig til å overta private vannverk som er godkjenningspliktig og som leverer vann til mer enn 50 personer. Overtakelse skal skje uten vederlag fra kommunens side og under forutsetning om at kommunale forskrifter for gebyr (for abonnentene) gjøres gjeldende.

10 5. BESKRIVELSE VANNFORSYNINGSANLEGG. 1.0 Godkjenningsbestemmelser Drikkevannsforskriftens krav om godkjenning gjelder for vannverk som forsyner minst 20 husstander herunder hytter eller minst 50 personer. Kravet om godkjenning gjelder også vannforsyning til næringsmiddelvirksomhet og vannforsyning til helseinstitusjoner eller skole / barnehage. 5.2 Oversikt eksisterende vannverk i kommunen I Tysfjord kommune er det 10 kjente vannverk. Av disse er 6 kommunale og forsyner ca 80 % av befolkningen. To private vannverk forsyner to skoler samt en næringsmiddelbedrift. 5.2.1 Kommunale og privat vannverk. Status. Tabell 5.2.1.1. Vannverk Eierskap K= kommunal P= Privat Eier Personer og institusjoner som forsynes Status G= Godkjent N= Ikke godkj. 1. Kjøpsvik vannverk K Tysfjord kommune 1000 N 2. Drag vannverk K Tysfjord kommune 500 N 3. Bogen vannverk K Tysfjord kommune 70 + ferger N 4. Korsnes vannverk K Tysfjord kommune 90 + industri N 5. Musken vannverk K Tysfjord kommune 30 + skole N 6. Storå vannverk K Tysfjord kommune 30 Ikke pliktig 7. Storjord vannverk P Andelslag 170 + skole N 8. Ulvik private vannverk P Andelslag 15 Ikke pliktig 9. Hundholmen vannverk P Andelslag 25 Ikke pliktig 10. Skarberget vannverk P Statens Vegvesen Venterom og kiosk N 5.2.2 Beskrivelse av de ulike vannverk. Beskrivelse av de ulike vannverk er basert på hovedplan vann utarbeidet i 1997. Planen er gjennomgått av Tysfjord kommune og korrigert for endringer utført til og med desember 2007. Eksisterende vannforsyningssystem er i grove trekk beskrevet med hensyn til oppbygging av bestående anlegg og tilstand på anlegg. Med unntak av Storjord vannverk og Skarberget vannverk er det ikke innhentet nøyaktige opplysninger om de private vannverkene. Ulvik og Hundholmen vannverk er ikke godkjenningspliktig. Kjøpsvik vannverk Generelt Kjøpsvik vannverk forsyner omlag 1000 personer, samt næringsliv og industri. Forsyningsområdet er Kjøpsvik sentrum. Kilder er Storbotnelva og Svardalselva.

11 Inntak På ca kote 121 er det bygget en betongdam på tvers av Storbotnelva. I dammen er det lagt et neddykket inntaksarrangement. Dette består av to perforerte inntaksledninger. Over inntaksrørene er det fylt om lag 1,5 meter sand. På ca kote 103 er det bygget en betongdam på tvers i Svartdalselva. Inntaksrør i dammen har påført grovsil. Inntaksledning fra dammen er Ø200 / Ø250 mm PE50 PN10. De to inntaksledningene er ført sammen i egen kum og en ledning er videreført til innløp i utjevningsbassenget. Vannbehandlingsanlegg Vannbehandling består av desinfisering med kloring. Kloranlegget er plassert i ventilkammerbygget for høydebassengene. Klor doseres på inngående vann til høydebassengene. Høydebasseng Det er to sirkulære høydebassenger med sammenlagt volum 1600 m3 plassert på kote 90. Bassengene er utført i plastmateriale GUP. Ventilkammer for bassengene er plassert i eget bygg ved siden av bassengene. Vann desinfiseres med klor før det tilføres høydebassengene. Trykkøkningsanlegg og trykkreduksjoner To eldre trykkøkningsanlegg finnes i distribusjonsnettet for Kjøpsvik vannverk, men ingen av disse er i drift i dag. All bebyggelse får tilstrekkelig vanntrykk uten trykkforsterkning. Det er montert 13 trykkreduksjoner på lavereliggende hus. Disse er plassert på stikkledningene til husene. I tillegg finnes et eldre trykkreduksjonsanlegg som ikke er i drift. Ledningsnett. Totalt er det for Kjøpsvik vannverk 9,1 km vannledning. Hovedledninger fra inntak til vannbehandlingsanlegg / høydebasseng består av Ø225 PVC PN10 med lengde på om lag 250 m. Hovedledning videre ned til sentrum består av 1050 m Ø225 PVC PN10 og 900 m Ø200 duktilt støpejern. Fra nedre ventilhus til Norcem er det parallelt med hovedledningen lagt 1000 m Ø160 PVC PN10. I sentrumsområdene består vannledningen av 460 m Ø125 PVC PN10 og 5500 m Ø110 PVC PN10. Vannforbruk. Vannforbruket er på om lag 315.000 m3 pr år, dvs at midlere forbruk er 864 m3/døgn ( 10 l/sek ). Vannforbruket indikerer at det er betydelig vannlekkasjer i vannettet. Drag vannverk Generelt Drag vannverk forsyner om lag 500 personer, samt næringsliv og industri. Kilde er Kjærvatnet som ligger på kote +208,0. Vannverket forsyner området Nordnes Drag og Hellandsberg. Inntak Det er lagt Ø250 PE50 PN4 inntaksledning i vannet. Inntaket ligger på 15 meters dyp. Ved full vannstand renner vannet på selvfall til høydebasseng. Pumpestasjon med to pumper er

12 etablert på overføringsledningen og aktiveres ved lav vannstand i Kjærvatnet. Vannet pumpes da over terskel nedstrøms Kjærvatnet og videre på selvfall til høydebassenget. Pumpestasjonen er etablert i ettertid for å øke kapasiteten på overføringsledningen. Før pumpestasjon ble etablert ble overføringsledningen perforert i overgangen mellom flatt parti av traseen og brattere parti av traseen. Dette ble gjort for å forsøke å unngå luftansamling på ledningen i dette området. Behandlingsanlegg Vannverket har ikke desinfeksjonsanlegg eller annen form for vannbehandling. Høydebasseng Høydebasseng har beliggenhet ovenfor Drag tettsted på kt. 100. Bassenget er sirkulært og plassbygd i betong og har et volum på 390 m3. Trykkøkningsstasjoner og trykkreduksjoner Det er ingen trykkøkningsstasjoner i vannettet nedstrøms høydebassenget. Trykkreduksjon er etablert på overføringsledningen mellom inntak og høydebassenget. Reduksjonskum er plassert like oppstrøms høydebassenget. Ledningsnett Vannverket har samlet ca 16.5 km vannledninger. Ledningsnettet består av ledningsmateriale PE50, PEL og PVC. Hovedledning / overføringsledning fra inntak til pumpestasjon består av Ø250 PE50 PN4 og har en lengde på 550 m. Videre ligger det 2 parallelle inntaksledninger Ø140 PVC PN6 i lengde på 2x200 m. Overføringsledning videre ned mot trykkreduksjon/basseng er Ø140 PVC PN6 i lengde på 3500 m. De siste 650 m før høydebasseng ligger Ø110 PVC PN6. På øverste partiet av overføringsledningen (over ca.100 m) er ledningen perforert for å unngå luftansamling. Dette området er i overgangen mellom flatt parti av traseen og brattere parti av traseen. Fra høydebassenget til skolen ligger 2300 m med 160/150 mm i forskjellig materiale og trykklasse (PVC, PE og støpejern). Resterende ledninger i distribusjonsområdet er i dimensjon fra Ø90 til Ø160 mm i materialene PVC og PE- plastrør. Vannforbruk. Vannforbruket er på om lag 126.000 m3 pr år, dvs at midlere forbruk er 315 m3/døgn (4l/sek). Vannforbruket indikerer at det er lite vannlekkasjer i nettet. Bogen vannverk Generelt Bogen vannverk forsyner omlag 75 personer og samt ferger over Vestfjorden og Tysfjord. Vannverket er reserve for Korsnes vannverk og kan supplere/forsyne dette ved behov. Vannkilde er Sandelva. Vannverket forsyner området Bognes og Leiknes. Reserveforsyning til Korsnes skjer gjennom sjøledning som ligger fra Leiknes til Korsnes.

13 Inntak Inntaksdam ved siden av Stordalselva ligger på kote +141. Det er bygget en betongdam. Volumet i dammen er på ca. 600 m3. Fra dammen er det lagt overføringsledning i dimensjon Ø110 PE50 til vannbehandlingsanlegget. Vannforsyning for Bogen vannverk kommer fra Sandelva. Inntaket i Sandelva ligger på kote + 175. Det er satt ned en prefabrikert kumring i Sandelva og inntaksledning er ført inn i kummen. Overføringsledning, Ø 200 mm, er lagt fra inntakskummen og frem til inntaksdammen ved Stordalselva. Inntaksutformingen i Sandelva medfører at det i perioder med flom og snøsmelting blir videreført mye sand og noe humus til inntaksdammen. Ved store nedbørsmengder og snøsmelting renner det mye humusholdig vann inn i inntaksdammen og gir høy farge på råvannet. Vannet kommer fra myrområder som ligger like oppstrøms inntaksdammen. En del av vannstrømmen er ledet utenom inntaksdammen (i 2006), men det gjenstår fortsatt arbeid med å lede bort det humusholdige vannet. Behandlingsanlegg Vannbehandlingsanlegget ligger på Boghøgda ved kryss E6 / FV814. FV814 går til Korsnes. Vannbehandlingsanlegget er bygget med to uavhengige hygieniske barrierer. Første barriere er nedstrøms direktefiltrering med bruk av jernklorid som koagulant. Filteret består av sand, marmor og antrasitt. Den andre hygieniske barrieren er UV-desinfisering. Høydebasseng Det er ett rentvannsmagasin / høydebasseng i forsyningsnettet. Rentvannsmagasin et på 115 m 3 og er plassert på Boghøgda ved siden av vannbehandlingsanlegget. Bassenget ligger på ca kt 60. Bassenget er prefabrikert og utført i glassfibertarmert plast og ble tatt i bruk sommeren 2002. Bassenget er isolert og utvendig kledt med trematerialer. Trykkøkningsstasjoner og trykkreduksjoner Det er etablert trykkøkningsanlegg på utgående distribusjonsledninger fra høydebassenget på Boghøgda. Anlegget er hovedsakelig bygget for å høyne vanntrykket ved reserveforsyning til Korsnes. På overføringsledningen til vannbehandlingsanlegget er det etablert trykkreduksjon. Trykkøkningsanlegg og trykkreduksjonsanlegg er plassert i samme bygning som vannbehandlingsanlegget. Ledningsnett Forsyningsnettet ved Bogen vannverk består i hovedsak av PE50, PN10 og PE50, PN6 plasledninger. Ledningsnettet har en samlet lengde på om lag 4,3 km. Hovedledningen fra inntak og til vannbehandlingsanlegget er lagt i Ø110 mm PN10 med lengde på 650 m. Fra Boghøgda og til Leiknes er lagt Ø110 PN6 i lengde på ca 850 m og videre på Leiknes er lagt Ø90 PN6 i ca 1800 m. Fra Boghøgda til Bognes er lagt Ø90PE50 PN10 i lengde på ca 1000 m. Mellom Leiknes og Korsnes er vannverkene Korsnes og Bogen sammenknyttet via Ø90 PE50 PN10 og Ø75 PE50 PN10. Vannforbruk. Vannforbruket er på om lag 13.400 m3 pr år, dvs at midlere forbruk er 36,5 m3/døgn 0,4 l/sek ). Vannforbruket indikerer at det er lite vannlekkasjer i nettet.

14 Korsnes vannverk Generelt Korsnes vannverk forsyner omlag 100 personer, samt næringsmiddelindustri. Øvre og Nedre Korsnesvann er vannkilden for Korsnes vannverk. Vannverket er knyttet sammen med Bogen vannverk og kan få reserveforsyning fra dette vannverket. Vanninntak er i Nedre Korsnesvatn på kote +146. Vannverket forsyner bebyggelse og industri på Korsnes. Inntak Vanninntaket er i Nedre Korsnesvatn. Det er etablert betongdam ved vannet. Vannet har et volum på om lag 12.000 m3. Vannspeilet i dammen varierer mellom ca kt 143,5 og og kt 146 Behandlingsanlegg Vannbehandlingsanlegget for Korsnes vannverk er bygget ut med to hygieniske barrierer. Vannbehandlingsprosessen består av membranfiltrering og etterfølgende UV-desinfisering. I tillegg blir rentvannet PH-justert ved gjennomløp i et marmorfilter. Membranfilteranlegget ble oppgradert med nytt filter i år 2007. Vannbehandlingsanlegget er plassert på kote +70 ovenfor bebyggelsen på Korsnes. Høydebasseng Det er ett rentvannsmagasin / høydebasseng i forsyningsnettet. Dette bassenget ligger ved siden av vannbehandlingsanlegget. Rentvannsmagasinet har volum på 200 m 3 og ligger på ca kote +70. Bassenget er prefabrikert og utført i glassfiberarmert plast og tatt i bruk i 1997. Bassenget er uisolert. Ledningsnett Vannverket har et hovedledningsnett med samlet lengde på om lag 4,8 km. I dette er inkludert sjøledningen med sammenknytning til Bogen vannverk. Forsyningsnettet består i hovedsak av PVC og PE50 plast. Ø90 mm PE50 PN6 inntaksledning med lengde 450 m er lagt fra dammen til vannbehandlingsanlegget. Hovedledninger i distribusjonssystemet har dimensjoner Ø63 til Ø110 mm og trykk-klasse PN6. Ledningsanlegget ble bygget ut på begynnelsen av 70 tallet. Mellom Leiknes og Korsnes er vannverkene Korsnes og Bogen sammenknyttet via Ø75 og Ø90 mm PE50 PN10. Ledningen, bygget i 2002, er lagt i sjøen og har en lengde på ca 1600 m. Vannforbruk Vannforbruket er på om lag 45.000 m 3 pr år. Fiskeribedriften på stedet er storforbruker av vann fra vannverket. Midlere forbruk i høysesong når fiskeribedriften er i drift er på 240 m 3 pr.døgn. Midlere forbruk utenom høysesong for fiskeribedriften er på om lag 65 m 3 pr døgn Musken vannverk Generelt Musken vannverk forsyner vann til bebyggelsen på om lag 20 personer samt til skolen. Anlegget forsyner området nord for Muskenelva. Vannkilden er elva Heidijokka.

15 Inntak Inntakskammer er bygget i plassbygd betong på kote +48. Inntakskammeret korresponderer med elva gjennom steinsatt fylling i elvesida. Behandlingsanlegg Inntakskammeret er delt i to med sandfang og silkammer. Kammeret er utstyrt med grovsil og finsil. Vannverket har ingen desinfiseringsanlegg. Høydebasseng Det er ingen høydebasseng på anlegget. Vannvolumet i inntakskammeret er på 10 m3 som er tilstrekkelig for ca 1 døgns forbruk Ledningsnett Fra silkammer til skolen er det lagt Ø75 PEL PN6. Videre fra skolen og fram til kai er det lagt samme type og dimensjon på vannledninger. Samlet lengde med dimensjon Ø75 er på ca 1000 m og utgjør hovedledningnettet for Musken kommunale vannverk (nord for Muskenelva). Det er ikke registrert større lekkasjer på anlegget og ledningsanlegget betegnes som godt. Vannforbruk. Det er ikke vannmåler på anlegget og en har ikke oversikt over vannforbruket. Storå vannverk Generelt Storå vannverk forsyner om lag 30 personer i området fra Storå til Mølnvika. Kilde er Storelva som renner fra Storåvatnet som ligger på kote + 141. Inntak Det er bygget en demning ved utløpet av vannet på ca kote + 141. Inntaksledning, Ø110 PE50 PN10 er lagt gjennom dammen og ned til et kammer med sil og utjevningsmagasin. Behandlingsanlegg Vannverket har ikke vannbehandling ut over siling. Silkammeret ligger på kote + 73. Det er konstant vannføring gjennom silkammeret med overløp til Storelva. Nødvendig forsyningsvann tas ut direkte gjennom silen i kammeret. Høydebasseng Det er bygget et lite vannmagasin sammen med silkammeret på kote + 73. Ledningsnett Fra inntaket til silkammeret er det lagt Ø110 PE50 PN6 vannledning med lengde 350 m. Fra silkammeret er det lagt forsyningsledning med dimensjon Ø110 PE50 PN6 og lengde 1500 m. Vannforbruk Det er ikke vannmåler på anlegget og en kjenner ikke til hvor stort vannforbruket er.

16 Storjord vannverk Generelt Privat vannverk som forsyner om lag 170 personer i området Skogvoll Storjord. I forsyningsområdet er det i tillegg til boligbebyggelse også barneskole og en turistbedrift. Vannkilder er Bakfjellvatnet, Skjellelva og Dalelva. Inntak Inntaket for vannverket er i Skjellelva like nedstrøms der Dalelva munner ut i Skjellelva på ca kote +75. Det er bygd overføringsledninger fra Bakfjellvatnet og ned til vannbehandlingsanlegget. Dette består av 2 ledninger som tidvis - med lite vannføring i Skjellelva blir tatt i bruk. Inntaket for ledningene i Bakfjellvatnet ligger på ca 8 meters dybde. Bakfjellvatnet ligger på kote + 264. Behandlingsanlegg Vannverket har desinfisering med UV. Desinfiseringsanlegget er plassert ved inntaket i Skjellelva på ca kote + 75. Høydebasseng / rentvannsmagasin. Vannverket har ingen rentvannsmagasin / høydebasseng. Trykkøkningsstasjoner og trykkreduksjoner Det er ingen trykkøkningsanlegg i ledningsnettet. Det er etablert trykkreduksjoner på overføringsledningene mellom Bakfjellvatnet og inntaket i Skjellelva. Ledningsnett Overføringsledninger fra Bakfjellvatnet til inntak i Skjellelva er to plastledninger (PEledninger) med dimensjon 5/4. Traselengde er om lag 1100 m. Ei ledning er nedgrav. Den andre ligger på bakken. Hovedledning fra inntak / vannbehandlingsanlegg til forgreningspunkt ovenfor Skogvoll er Ø125 PEL PN6. Forsyningsledningene videre består av plastledninger, PE i dimensjon fra Ø110 ned til Ø50. Vannforbruk Det er ikke vannmåler på vannverket og en kjenner ikke til hvor stort vannforbruket er. Hundholmen vannverk Privat vannverk som forsyner om lag 10 fastboende personer. I tillegg forsynes vann til om lag 8 10 hytter / feriehus. Vannet hentes fra tilsig / overflatevannkilde ovenfor bebyggelsen. Vannet har høyt fargetall i perioder av året når det er mye nedbør og snøsmelting. I tørre perioder har ikke kilden nok kapasitet. Vannverket har ingen desinfeksjonsanlegg eller annen vannbehandling. Vannkvaliteten betegnes som ikke tilfredstillende i perioder av året.

17 Ulvik vannverk Privat vannverk. Som forsyner om lag 15 fastboende personer. I tillegg forsynes vann til om lag 10-12 hytter / feriehus. Vannet hentes fra grunnvannskilde i foten av et fjell ovenfor bebyggelsen. Vannkvaliteten er god året rundt. Vannkilden har tilstrekkelig kapasitet. Vannkilden er utbygd ca 1955. Ledninger i plastmateriale (PE) og dimensjon 5/4 er lagt i ettertid, ca 1960. Vannverket har ingen desinfeksjonsanlegg eller annen vannbehandling. Skarberget vannverk Generelt Vannverket eies av Statens vegvesen og leverer vann til kiosk og venterom ved fergeleiet på Skarberget. Vannkilde er grunnvann i fjell. Inntak Inntak for vannverket er borebrønn i fjell. Brønnen ligger lia i sørlig retning bak kiosk og venterom. Brønndybden i fjell er ca. 70 meter. Behandlingsanlegg Vannverket har ingen desinfiseringsanlegg eller annen vannbehandling. 5.2.3 Vannbehov og kildekapasitet Spesifikk vannforbruk og lekkasjer. Husholdningsforbruk er beregnet med bakgrunn i erfaringstall. Dette gjelder også for offentlig forbruk. Beregnet forbruk fremgår av etterfølgende tabell. Tabell for de kommunale vannverk. Vannverk Befolkning Forbrukstype i l / pd. tilknyttet Husholdning Offentlig Industri /næring Lekkasjer Sum totalt forbruk m3 Årlig forbruk Kjøpsvik 1000 150 70 50 595 865 315.000 Drag 500 150 50 50 100 350 126.000 Bogen 70 150 - *)115 255 520 13.400 Korsnes 90 150 - **)1100 120 1370 45.000 Storå 30 150 - - - Ingen reg. Musken 30 150 - - Ingen reg. *) Næringsforbruk for Bogen vannverk gjelder vannforbruk til ferger. **)Industriforbruk for Korsnes er noe usikkert. Tabellen bygger på erfaringstall for midlere døgnforbruk. Tabellen er ikke nøyaktig. Den viser imidlertid at lekkasjene for Kjøpsvik vannverk er stor og ligger i størrelsesorden på ca 70 % av totalt forbruk. Forbruket er høyt i forhold til det som er normalt for norske vannverk. For Drag vannverk utgjør lekkasjene om lag 28 % av det totale forbruket. For Bogen og Korsnes vannverk utgjør lekkasjevannmengdene henholdsvis ca 50% og ca 10 % av det totale forbruket. Her er tallene imidlertid noe usikker da overføringsmengdene fra Bogen til Korsnes er usikker og forbruket ved fiskeribedriften på Korsnes ikke er nøyaktig.

18 Private vannverk. Det er ikke innsamlet opplysninger om vannforbruk og lekkasjer for de private vannverkene. Kildekapasitet for kommunale vannverk Kjøpsvik vannverk. Nedslagsfelt på 2,9 km 2. Kildekapasitet basert på målinger. Midlere årsavrenning: 1,6 mill. m 3. Minsteavrenning på 10 l/sek. Med dagens snittforbruk på 10 l /s er kildens kapasitet maksimalt utnyttet. Storbotnvatnet, som vannkilden Storbotnelva kommer fra, er regulert og har kapasitet på om lag 115.000 m3. Magasinet har kapasitet som tilsvarer om lag 4 måneders drift av vannverket. Under forutsetning av at lekkasjevannmengden kan holdes under kontroll og helst reduseres i forhold til dagens forbruk, har kilden tilstrekkelig kapasitet. Dette betyr at aktiv lekkasjesøking og utbedring/ sanering må intensiveres. Drag vannverk. Nedslagsfelt på ca 5 km 2.. Midlere avrenning er beregnet utfra 50 l/s km 2. Minsteavrenning er beregnet med ca 5 % av midlere avrenning og tilsvarer 12,5 l/sek. Kildekapasiteten er betydelig større enn vannforbruket. Storå vannverk. Nedslagsfeltets størrelse er noe usikkert. I henhold til målinger er det en minsteavrenning på ca 4,0 l/s. Kildekapasiteten er derfor betydelig større enn vannbehovet. Bogen vannverk. Nedslagsfeltet er på ca 0,69 km 2. Midlere avrenning er beregnet utfra 50 l/s km 2. Minsteavrenning er beregnet med ca 5 % av midlere avrenning og tilsvarer 1,5 l/sek. Kildekapasiteten er tilstrekkelig for vannbehovet fra abonnenter som får vann fra Bogen vannverk. Korsnes vannverk. Nedslagsfeltet er på ca 0,25 km 2. Midlere avrenning er beregnet utfra 50 l/s km 2. Minsteavrenning er beregnet med ca 2 % av midlere avrenning og tilsvarer 0,3 l/sek. Kilden har ikke tilstrekkelig kapasitet i perioder med lav tilrenning og stort vannforbruk ved fiskeribedriften på Korsnes. Vannverket må få supplerende vannforsyning fra Bogen vannverk ved stort vannforbruk på Korsnes. Dersom minimumsavrenning inntreffer samtidig med maks forbruk ved fiskeribedriften på Korsnes vil det ikke være nok kildekapasitet selv om begge kildene både for Korsnes og Bogen vannverk benyttes. Musken vannverk. Nedslagsfeltet er på ca 2 km 2. I henhold til målinger i nedslagsfeltet er det en minsteavrenning på ca 3,0 l/s. Kildekapasiteten er derfor betydelig større enn vannbehovet.

19 Kildekapasitet private vannverk. Storjord vannverk Nedslagsfeltet for Skjellelva og Dalelva er på 2,4 km 2. Midlere avrenning er beregnet utfra 50 l/sek km 2. Minsteavrenning er antatt å utgjøre 1% av midlere avrenning og dette tilsvarer 1,2 l/sek. Kildekapasiteten er ikke tilstrekkelig i perioder med tørrvær. Overføring fra Bakfjellvatnet er derfor nødvendig i perioder. Nedslagsfeltets størrelse for Bakfjellvatnet er ikke beregnet. ( Det må kontrolleres om kilden har nok kapasitet dersom det kan være aktuelt å flytte inntaket til vannet. ) 5.2.4 Hygieniske barrierer Tabell med oversikt over hygieniske barrierer. Kommunale og private vannverk. Vannverk Vannkilde og type inntak Vannbehandling D = desinfeksjon F = fargefjening A = alkalisering Totalt antall barrierer Kilde barriere Barrier e Kjøpsvik vannverk Elveinntak 0 D klor 1 1 Drag vannverk Dypvannsinntak (1) Ingen 1 (1) Bogen vannverk Elveinntak 0 F + D uv 2 2 Korsnes vannverk Elveinntak 0 F + D uv 2 2 Musken vannverk Elveinntak 0 Ingen 0 0 Storå vannverk Elveinntak 0 Ingen 0 0 Storjord vannverk Inntak i vann og elv. 0 D uv 1 1 Ulvik private vannverk Grunnvannskilde 0 ( 1 ) Ingen 0 0 (1) Hundholmen vannverk Grunnv. Og 0 Ingen 0 0 overfl.vatn Skarberget vannverk Grunnvann i fjell (1)? Ingen 0 (1)? 5.2.5 Råvannskvalitet og vannbehandling Tabell med råvannskvalitet for kommunale vannverk og Storjord private vannverk. Vannverk Koliforme bakterier Pr 100 ml E-colie Pr 100 ml Fargetall mg Pt/l Turbiditet FTU Alkalitet mmol/l PH Jern Mg/l Kalsium mg/l variasjon variasjon variasjon variasjon Ei måling variasjon variasjon Kjøpsvik 0-4 0-8 8-27 0,09 0,44 0,40 6,9 7,4 0,05 0,09 3,2 Drag 0-3 0-2 1-25 0,14-0,57 0,05 5,3-6,6 0,05-0,16 0,6 Bogen 0-28 0-28 4-109 0,11 0,55 mangler 5,7 7,1 0,07 0,31 Mangler Korsnes 0-30 0 4 5 - >250 0,10 2,2 mangler 5,1 7,6 0,03 0,25 Mangler Storå 0-1 0 11-21 0,28-0,36 0,09 5,4-6,8 0,06 2,0 Musken 0 0 1 7 0.07-0,17 0,03 6,1-7,5 < 0,05 1,2 Storjord 0-20 0-15 1-65 0,13-0,35 mangler 5,7-7,0 0.08-0,11 - Oppgitte tall er hentet fra vannanalyser utført i perioden 1991 2002. For Kjøpsvik vannverk er det også tatt hensyn til vannanalyser for år 2007. For Drag vannverk, Musken vannverk og Storå vannverk er det også tatt hensyn til vannanalyser utført i 2004.

20 Tabell som angir status vannbehandling og behov for vannbehandling. Kommunale vannverk og Storjord vannverk. Tegnforklaring: D= desinfeksjon, F= fargefjerning / felling (barriere), A= alkalisering Vannverk Status Har vannbehandling Må ha ( mer ) vann- Behandling Type vannbehandling Kjøpsvik vannverk Kloring Ja D uv +F+A Drag vannverk Nei Ja *) D uv +A Bogen vannverk D uv +F+A Nei - Korsnes vannverk D uv +F+A Nei - Storå vannverk Nei Ikke krav - Musken vannverk Nei Ja D + Barriere 2? Storjord vannverk D uv Ja F + A *) For Drag vannverk bør det i tillegg vurderes fargefjerning. 5.2.6 Drift og vedlikehold kommunale vannverk Drifts- og vedlikeholdsutgifter for de kommunale vannverkene har steget fra kr 1.375.000 i 1997 til kr 2.800.000 i år 2007. Det har vært en betydelig anleggsvekst over flere år. Dette er i noen grad blitt møtt med serviceavtaler med leverandører og effektivisering gjennom etablering av SD-anlegg (sentralt driftskontrollanlegg), men i svært liten grad med mer personell. Det er et betydelig behov for kompetansehevning og økning av personellressurser. Personellressursene er så begrenset at det bindes til løpende oppgaver. Det har ikke vært mulig å følge opp alle sentrale krav i drikkevannsforskriften, lov om helsemessig og sosial beredskap m.v. Disse forhold gjør at det ikke har blitt satset tilstrekkelig på forebyggende vedlikehold som for eksempel utbedring av lekkasjer i vannettet eller utbedring av inntaksanlegg, driftsoptimalisering av vannbehandlingsanlegg m.v. En ser også at lekkasjenivået for kommunens vannforsyningsnett øker, spesielt for Kjøpsvik vannverk. 5.2.7 Drift og vedlikehold private vannverk Kommunen har ikke detaljkunnskap hvordan de ulike private vannverkene driftes og vedlikeholdes. For vannverkene på hhv. Storjord og Skarberget blir det tatt jevnlig vannprøver. Tysfjord kommune besørger uttak av vannprøver fra Storjords vannverk. Statens vegvesen besørger uttak av vannprøver fra Skarberget vannverk. Vannverkene driftes av eierne. ( Storjord, privat andelslag, og Skarberget, Statens vegvesen ). 5.3 Fjernovervåking og styring kommunele vannverk. Det ble midt på 90-tallet etablert sentralt driftskontrollanlegg og styringsenhet (SD-anlegg) i kommunehuset i Kjøpsvik. Anlegget er utbygget med styring og overvåking av sentrale driftsfunksjoner for Kjøpsvik vannverk, Drag vannverk Bogen vannverk og Korsnes vannverk.

21 6. RESULTATER ETTER SISTE HOVEDPLANPERIODE I hovedplanen fra 1997 er det satt opp prioriteringsplan og investeringstiltak fra 1997 til år 2002. I planen ble det satt opp investeringstiltak for kommunale vannverk på kr 15.4 mill. ( 1997-kroner). En del av de prioriterte tiltak er gjennomført. Dette gjelder hovedsakelig oppdatering av Korsnes - og Bogen vannverk. Drag vannverk var oppsatt med en stor del av investeringskostnadene i hovedplanen. (kr 9.6 mill.). De fleste tiltak for Drag vannverk er enten utsatt eller valgt å ikke gjennomføre. Dette gjelder i hovedsak nytt høydebasseng og det meste av overføringsledningen mellom inntaket og høydebassenget. Høydebassenget har etter nærmere undersøkelser vist seg å ha tilstrekkelig kapasitet og det er bare en kort parsell av overføringsledningen som er nødvendig å skifte ut. I tabellen under er det satt opp resultater, gjennomførte tiltak samt ikke gjennomførte tiltak for kommunale vannverk for hovedplanperioden 1997 2002. Investeringstiltak Planlagte tiltak 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Utført Ikke Utført Kommentar Kjøpsvik vannverk Rehab. inntakdam Lekkasjesøking X Utsatt Drag vannverk Pumpestasjon v/ inntak Inntaksledning Vannbehandlingsanlegg Høydebasseng Overføringsledning x x X x x Utsatt Utgår Det meste utgår Bogen vannverk Rehab inntaksdam X Utført tilstandskontr. Overføringsledning X Utgår Nytt bekkeinntak X Utgår Vannbehandlingsanlegg x x Høydebasseng x x Rentvannsbasseng Korsnes vannverk Høyning reg.dam Vannbehandling X Utsatt X x Oppgradert i 2007 Høydebasseng X x Rentvannsbasseng Musken vannverk Rehab. Inntaksdam Desinfeksjonsanlegg X Utsatt Storå vannverk Desinfeksjonsanlegg X Utsatt For Bogen vannverk er det foretatt utbygging av høydebasseng / rentvannsbasseng. Dette tiltaket var ikke med i hovedplanen. Korsnes vannverk og Bogen vannverk er sammenknyttet via sjøledning (mellom Leiknes og Korsnes). Dette tiltaket var ikke medtatt i hovedplanen. I perioden har det også vært investert i oppdatering av SD - anlegget.

22 7. STRATEGI. 7.1 Hovedstrategi for vannforsyningen i kommunen. Vannforsyningsektoren er regulert av en rekke lover og forskrifter. Hovedstrategien vil være å tilfredsstille gjeldende drikkevannsforskrift og øvrige forskrifter og lover som gjelder. For å nå målene må det settes av tilstrekkelig økonomiske midler og tilføres personellresurser. Det vil fortsatt kreves store investeringer for bl.annet vannbehandling for de to største vannverkene i kommunen og påfølgende økt drift og vedlikehold. Med bakgrunn i dette vil følgende hovedpunkter være grunnlag for en videre strategi for vannforsyningen i Tysfjord kommune: 1. Utbyggingsmønster. 2. Inntaksanlegg, forbedring av kapasitet, forbedring av inntak. 3. Ledningsnett. (Transport og overføringsanlegg) 4. Hygieniske barrierer, restriksjoner i nedbørsfeltet og vannbehandling. 5. Forvaltning drift og vedlikehold 6. Sikkerhet og beredskap 7. Økonomi 8. Privat vannforsyning. 7.2 Utbyggingsmønster Tysfjord kommune har i dag to middels store vannverk og flere mindre vannverk. Med unntak av Korsnes og Bogen vannverk vil den fremtidige vannforsyningen i hovedsak ha samme struktur. En forbedring av overføringsforbindelse / transportsystem mellom Bogen og Korsnes vannverk slik at vannforsyningen kan forsterkes og vannforsyning kan skje begge veier skal gjennomføres. Dersom vannbehovet øker ved fiskeribedriften på Korsnes kan det vurderes løsninger for dette med supplerende vannkilde da eksisterende vannkilder ikke vil gi tilstrekkelig vannmengde. I den forbindelse kan tilknytning til Storjord vannverk og oppgradering av Storjord vannverk og/eller vurdering av grunnvann være alternativer som må vurderes nærmere. Skisserte løsninger er ikke tatt med i tiltak for planperioden (t.o.m. 2012 ). 7.3 Vanninntak, forbedring av kapasitet. For flere vannverk i kommunen er råvannskapasiteten liten. For å ikke miste vannet gjennom lekkasjer, er det behov for tiltak med lekkasjetetting ved flere bestående inntaksanlegg. I tillegg må magasinvolumet ved inntakene økes for å sikre større tilgang til vann i tørre perioder.

23 7.4 Ledningsnett 7.4.1 Fornying av anlegg Ved prioritering av ulike tiltak skal det legges vekt på dokumentasjon som fremskaffes ved driftsmessige erfaringer. I denne sammenheng legges det også særlig vekt på sikkerheten i vannforsyningen til større forsyningsområder eller til institusjoner. Som hovedregel fornyes både vann- og avløpsledning dersom disse ligger i samme trase. Vurdering av rehabilitering av ledning (uten oppgraving) kan være nødvendig å gjøre i forkant dersom oppgraving kan være vanskelig å gjennomføre av ulike grunner. Kommunen skal som vannverkseier pålegge private eiere av stikkledning retting av feil eller utskifting dersom de ved oppgraving av hovedledninger finner at private anlegg kan medføre driftsulemper. 7.4.2 Beskyttelse mot forurensing. Etter ledningsbrudd skal det gjennomføres desinfeksjon av de ledninger som kan være infisert av forurensninger. Ved planlagte tiltak hvor ledningsanlegg av ulike grunner må gjøres trykkløs skal det vurderes og gjennomføre tilsvarende desinfeksjon av ledningsanleggene. Som dokumentasjon på at vannet er rent før idriftsettelse skal det tas vannprøver og vannanalyser skal foreligge. Det skal som hovedregel legges til rette for pluggkjøring / spyling av alle vannledningene. Spyleplan må utarbeides. Også vannmagasin skal rengjøres og desinfiseres med jevne mellomrom. Plan for spyling av vannmagasiner må utarbeides. 7.5 Hygieniske barrierer, restriksjoner i nedbørsfelt og vannbehandling. Forenklet utrykt er en hygienisk barriere en hindring som enten fjerner, uskadeliggjør eller dreper smittestoff eller uønskede stoffer slik at de ikke lengre utgjør en helsetrussel. Dersom en av barrierene svikter skal den andre til en hver tid være virksom. I drikkevannsforskriften av 01.01.02 14, fremgår følgende: For å sikre hygienisk betryggende drikkevann, skal eier av godkjenningspliktig vannverk gjennom valg av vannkilde, beskyttelse av denne og etablering av vannbehandling sørge for at det finnes til sammen minimum 2 hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet. En av disse skal sørge for at drikkevann blir desinfisert eller behandlet på annen måte for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe smittestoffer. 7.5.1 Naturlige barrierer. Dersom vannkilden er godt beskyttet som f.eks ved dype inntak i innsjøer og fjellvann kan denne betraktes som en naturlig hygienisk barriere. Store vannvolum gir betydelig fortynning av smittestoffer samtidig som dype inntak bidrar til lang oppholdstid og dermed naturlig nedbrytning av smittestoff. Kilden skal beskyttes og benyttes som første hygieniske barriere der dette er hygienisk, teknisk og økonomisk forsvarlig.

24 7.5.2 Restriksjoner i nedslagsfelt Nedslagsfelt for vannkilder skal beskyttes mot utvidet bruk. Det vil i hovedsak ikke være nødvendig med restriksjoner på dagens utnyttelse til eksempelvis beite, tilfeldig ferdsel eller vedhogst. Med utvidet bruk menes i denne sammenheng større terrenginngrep, hyttebygging, anlegg av rasteplasser m.v. For alle vannverk skal det planlegges og gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden for å forhindre forurensning av drikkevannet. Om nødvendig skal rettigheter erverves for å opprettholde slik beskyttelse. Som en del av sikringstiltakene bør det foretas skilting av inntakskilder og eventuelt inngjerding av nærområdet til inntaksdam for å hindre ferdsel fram til vanninntak. 7.5.3 Inntak og vannbehandling Fordi Tysfjord kommune i hovedsak benytter bekker og elver som vannkilde, mangler for en stor del den naturlige hygieniske barriere. Kildene vil lett bli bakteriologisk forurenset av dyr og fugler. Flom ved nedbør og snøsmelting vil medføre erosjon og utvasking og vil gi høyt fargetall og høyt partikkelinnhold i vannet. Vannkildene krever da som regel fargefjerning i tillegg til desinfisering. Hvert vannverk med bekker og elver som kilde, skal vurderes nøye med grunnlag i områdehygieniske forhold og utforming av inntak. Råvannskvaliteten må dokumenteres over lang tid og hvor det legges stor vekt på flomperioder og snøsmelteperioder. I tillegg må det innhentes uttalelser fra tilsynsmyndighetene før det endelig tas standpunkt til type vannbehandling som skal velges. For alle vannverk skal det etableres vannbehandling som er tilstrekkelig til å gi et betryggende vann og tilfredstille kravene i drikkevannsforskriften. 7.6 Øvrig vannbehandling Drikkevannforskriftens vannkvalitetskrav kan også betinge annen vannbehandling i tillegg til desinfisering. Det skal legges vekt på at det ikke skal være bruksmessige ulemper ved å benytte vannet. Dette kan blant annet være forhold som påvirker levetidskostnader på ledningsnettet eller gir bruksmessige ulemper for abonnentene.. 7.7 Forvaltning, drift og vedlikehold. 7.7.1 Organisering Organisering av vannforsyningssektoren vil fortsatt bli ivaretatt av teknisk sektor i kommunen. Personell som benyttes på vannforsyningssektoren vil i tillegg fortsatt ha andre tekniske oppgaver i kommunen, men i mindre grad enn dagens situasjon.