Vedlegg Klifs oppsummering og kommentarer til høringsuttalelsene Klima- og forurensningsdirektoratet leverte en rapport om avvikling av utrangerte offshoreinstallasjoner (TA 2643-2010) 18. mai 2010 til Miljøverndepartementet som sendte rapporten på høring. Følgende instanser leverte høringsuttalelser: 1. Af Decom Offshore 2. Aker Stord 3. Alsaker Fjordbruk 4. Brit Ohm (nabo) 5. Eikanes, Osvald (nabo) 6. Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) 7. Fiskeridirektoratet 8. Helsedirektoratet 9. Landsorganisasjonen i Norge (LO) 10. Norges Fiskarlag 11. Norges Naturvernforbund 12. Oljedirektoratet (OD) 13. Oljeindustriens landsforening (OLF) 14. Scanmet 15. Steensrup Stordrange 16. Ståle Jøtne (nabo) 17. Tysvær kommune 18. Vats Grendautval 19. Vindafjord kommune 20. Vivi Frøland og Bente Hognaland (naboer) Høringsuttalesene er behandlet temavis for oversiktens skyld. Avfallshåndtering Scanmet, OLF, Norges naturvernforbund, Aker Stord, LO og Af Decom Offshore har alle kommentarer som berører håndtering av avfall fra utrangerte offshoreinstallasjoner. Scanmet mener at det ikke bør være absolutte krav om merking, emballering eller tømming offshore da kost/nytte i tillegg til farenivå er mye bedre onshore enn offshore. Scanmet påpeker videre at i dag går moduler og annet avfall fra modifikasjonsarbeid utenom avfallsstrømmen. De mener dette kan medføre store farer for frigivelse av miljøgifter. I tillegg foreslår de at deler av plattformer som avhendes i løpet av levetida, skal leveres til godkjent mottak for offshoreinstallasjoner. Klifs kommentar: Krav til emballering og deklarering av farlig avfall er stilt i avfallsforskriften, men den er ikke spesifikk i forhold til i hvilken fase avfallet skal merkes og emballeres. Dagens avfallsregelverk skiller ikke mellom opphugging og fjerning av deler av installasjonen. I henhold til regelverket skal farlig avfall leveres til godkjent mottaksanlegg for farlig avfall og behandles i godkjent anlegg for behandling av farlig avfall. Det vil ikke fra 1
myndighetenes side bli stilt krav om at alt avfall som oppstår i løpet av en installasjons levetid, må leveres til spesifikke mottak for offshoreinstallasjoner. OLF kommenterer at tungmetallholdig oppsop utgjør en stor avfallsfraksjon ved behandling av offshoreavfall på fast dekke. Videre er OLF uenig i det rapporten sier om at innholdet i avleiringer byr på overraskelser i opphuggingsfasen, som LRA og kvikksølv. OLFs erfaring er at det i liten grad forekommer overraskelser, og at denne utfordringen er håndterbar. De mener det utføres et godt kartleggingsarbeid i den operasjonelle fasen, og det er utarbeidet detaljerte prosedyrer for arbeidet. Rapporten omtaler asbest, og de er enig i at asbest er en miljøutfordring, men påpeker at problemet først og fremst er knyttet til arbeidsmiljø. I tillegg mener OLF det eksisterer gode prosedyrer for håndtering av asbest offshore og ved forsendelse til land. Klif mener det er en stor fordel at avvikling kommer i gang så raskt som mulig etter nedstenging, da dette vil lette kartleggingen og gjøre det enklere med kompetanseoverføring fra den aktuelle installasjonen. Erfaring fra gjennomførte opphugginger har vist at arbeidet vanskeliggjøres av ukjente og udefinerte avfallsfraksjoner. Dette gjelder i hovedsak andre avfallsfraksjoner enn scale. Klif er enig i at asbest først og fremst er et arbeidsmiljøproblem, men inkluderte dette i rapporten pga de spesielle utfordringene knyttet til behandling av asbestholdig avfall. Klif vil vurdere tungmetallholdig oppsop ved framtidig kravstilling. Norges Naturvernforbund reagerer på at rapporten ikke spesifiserer hvordan de ulike avfallsfraksjonene skal finnes, plukkes ut og behandles, eller hvor mye bransjen og myndighetene skal betale for dette. De påpeker også at maling inneholder en hel cocktail av ulike miljøgifter uten at dette på noen måte gis noen konkrete løsningsforslag i rapporten. Klif tar kommentarene til etterretning. Vi har ikke hatt muligheten til å gå inn på et slikt detaljnivå i rapporten. For spesielle avfallsfraksjoner, som maling, gjelder avfallsregelverket på lik linje med avfall fra andre bransjer. Farlig avfall skal behandles av godkjente anlegg. OLF, Af Decom Offshore, LO og naboer i Vats mener at krav til kompetanse og opplæring av personell som håndterer farlig avfall på mottaksanleggene, må være et vilkår i tillatelsen. Af Decom Offshore påpeker at det i dag ikke er krav til avfallsplaner offshore. De mener det bør stilles mer detaljerte krav til ombyggings- og rivingsarbeid offshore, mer konkrete krav til kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer, avfallsplaner og miljøregnskap. Videre kommenterer Af Decom Offshore at de har utviklet metoder som fjerner alle tungmetallholdige avleiringer fra prosessrør og -utstyr. De har lagt til grunn normverdier for forurenset grunn og anbefaler at dette blir retningsgivende for behandling av andre tungmetallholdige avfallsfraksjoner. De anbefaler videre at det utarbeides regler for hvordan innholdet i en avfallsfraksjon beregnes slik at muligheten for å fortynne seg ut av et problem elimineres. Videre mener de at det må stilles krav til hvilken dokumentasjon som skal ligge til grunn, for å kunne si at et materiale er rengjort. De påpeker at avleiringer fra prosessrør og utstyr må behandles som farlig avfall, og at det må settes formelle krav til fjerning av avleiringer. Af Decom Offshore mener at problemstillingene som rapporten omhandler, er de samme for fjerning av deler av innretninger ved modifikasjonsarbeid. De mener det er grunn til å tro at mye prosessutstyr i dag blir tatt i land på offshorebaser og til serviceselskapenes verksteder. 2
Klifs kommentarer: Vi understreker igjen at avfallsregelverket gjelder for avfall fra modifikasjons- og rivingsarbeid. I henhold til dette regelverket er det satt grenseverdier for ulike komponenter for når avfall skal defineres som farlig avfall. Det er ikke tillatt å fortynne for å komme under disse verdiene. Avleiringer i prosessutstyr innholder ofte radioaktive komponenter og tungmetaller som må behandles som farlig avfall. Normverdiene for forurenset grunn benyttes først og fremst i forbindelse med opprydding av forurenset grunn og omdisponering av masser. De vil ikke inngå som et spesifikt krav i forbindelse med avfallsbehandling. I forhold til kartlegging, avfallsplaner og miljøregnskap vil dette delvis kunne dekkes av kravet om avslutningsplan, og Klif tar innspillene til etterretning i forhold til framtidig kravstilling. Organiske miljøgifter og tungmetaller OLF, Norges naturvernforbund, Alsaker Fjordbruk, og naboer i Vats har alle kommentarer omkring tungmetall- og miljøgiftproblematikk i forbindelse med opphugging. OLF mener det er viktig å fokusere på elementært kvikksølv og organiske kvikksølvforbindelser som særlig toksiske. Kvikksølv kan avsettes på stål og korrosjonsprodukter vil kunne inneholde kvikksølv. Dette er viktig å ta hensyn til ved fjerning og behandling av avleiringer fra prosessutstyret på mottaksanleggene. Naturvernforbundet framholder at stålplattformer inneholder mange av de samme typene miljøgifter og miljøfarlige stoffer som skip, i tillegg til kvikksølvavleiringer i rørsystemer. De hevder at dagens skipsverft eller Af Decom Offshore ikke er i stand til å hugge opp dette forsvarlig i lukkede system uten utslipp. De mener videre at miljøgifter som TBT, oktylfenol, nonylfenol, dioksiner, furaner, PAH, PCB og PFOS fra plattformopphugging, til nå fått lekke til sjø, luft og grunn, samt følge restmetallet til smelteverk og lage økte utslipp der. Alsaker fjordbruk er bekymret for utslipp av miljøgifter i forhold til sjømatens omdømme. Naboer i Vats mener det er uakseptabelt med utslipp av tungmetaller til luft og sjø. Klifs kommentarer: De reviderte tillatelsene vil stille strenge krav til utslipp av miljøgifter og tungmetaller. Bedriften er pålagt å rapportere alle sine utslipp årlig gjennom egenrapporteringssystemet. I tillegg vil Klif drive regelmessig tilsyn med anleggene. Kvikksølv og kvikksølvforbindelser er oppført på prioritetslisten med mål om vesentlige reduksjoner innen 2010. Klif anser riktig deklarering av slikt avfall som svært viktig. Det vil bli vurdert å stille spesifikke krav til behandling av kvikksølvholdig avfall i de enkelte tillatelsene, og utslippsgrensene for kvikksølv vil være strenge. Regelverk Af Decom Offshore og OLF understreker at behandlingsanlegg for utrangerte offshoreinstallasjoner må ha samme vilkår som tilsvarende virksomhet på land. Klif foreslår i rapporten av det bør vurderes å stille vilkår i tillatelsen om krav til kompetanse til personell som håndterer farlig avfall. Dette er i tråd med vilkår som er innført for farlig avfallsbehandlingsanlegg. Af Decom Offshore kommenterer at det bør stilles lignende krav til avfallshåndtering for utrangerte offshoreinstallasjoner som for tilsvarende virksomheter på land med avfalls- og miljøsaneringsplaner og miljøregnskap. Klif mener at dette er tilfredsstillende håndtert gjennom tillatelsessystemet. 3
Af Decom Offshore skriver i sin uttalelse at forurensningsmyndighetene må bidra til felles forståelse og praksis også for tilsvarende behandlingsanlegg i andre land. Klif understreker at overordnede direktiv, som for eksempel IPPC-direktivet, setter rammer for regulering av forurensning i andre land. Naboer i Vats kommenterer at det må få konsekvenser for bedriften om de bryter tillatelsen. Klifs kommentar: Ved brudd på tillatelsen etter forurensningsloven har Klif følgende sanksjonsmuligheter, alt etter hvor alvorlig bruddet er; tvangsmulkt, inndragelse av tillatelse og politianmeldelse. Brudd på forurensningsloven kan straffes med bøter eller fengsel. Naboer i Vats mener at føre-var-prinsippet er viktig når det handler om tungmetaller, radioaktivt avfall og støy. Klifs kommentar: Føre-var-prinsippet er veletablert innen miljøforvaltningen. Det innebærer at i tilfeller hvor man ikke kjenner konsekvensene av miljøpåvirkning, skal man handle på en måte som minimerer risikoen for fremtidige uønskede miljøkonsekvenser. Dette prinsippet ligger til grunn for Klifs regulering av norsk industri gjennom tillatelser til virksomhet etter forurensningsloven. Føre-var-prinsippet er også tydeliggjort og sterkt forankret i naturmangfoldloven. Bestemmelser i naturmangfoldloven inngår i skjønnsutøvingen ved saksbehandling etter forurensningsloven. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv. Hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt skal avveies før Klifs vedtak. Marin begroing Hvor, når og hvordan marin begroing skal fjernes er et tema som engasjerte mange høringsinstanser, og det var meget divergerende uttalelser. Rapporten anbefaler at marin begroing bør fortrinnsvis fjernes offshore. Fiskeridirektoratet støtter dette og sier at fjerning ute kan bidra til å minske risikoen for at marine arter introduseres i områder utenfor deres opprinnelige leveområder. LO mener at begroingen kun må fjernes i det økosystemet den har forekommet og uten at det forringer økosystemet der. Vindafjord Kommune er også for offshore deponering av lukthensyn. På den andre siden er OLF, Aker Stord og Scanmet AS uenige i at marin begroing fjernes offshore både av tekniske, sikkerhets - og kostnadsmessige grunner. De berører ikke problemstillingen rundt introduserte arter og ser for seg at alt deponeres på land. OLF oppsummerer at fjerning av marin groe offshore kan være en sikkerhetsmessig utfordring og vil også gi store kostnader med liten miljøgevinst Klifs anbefaling; Klif mener at konklusjonen fra rapporten står fast, og at den beste miljø- og ressursmessige løsningen er å fjerne marin begroing offshore. Overvåkingsprogram Af Decom Offshore mener at det bør være et krav at man ved alle anlegg har et miljøovervåkingsprogram for å sikre forsvarlig drift av anlegget. Vindafjord kommune og 4
naboer i Vats er av samme mening. Naboene er også opptatt av en uavhengig tredjepart gjennomfører undersøkelsen, og at forurenser betaler med staten som oppdragsgiver. En nabo nevner biomarkører, og Norges Fiskarlag mener at de anleggene som driver opphogging må få pålegg om et miljøovervåkingsprogram. OLF kommenterer at eksisterende regelverk (for offshore overvåking) er tilstrekkelig, og at det åpner for å innhente tilleggeinformasjon (dog ikke for landanlegg). Klifs anbefaling er at krav til miljøovervåkingsprogram må vurderes i hvert enkelt tilfelle avhengig av anleggets beliggenhet og resipient. Generelt skal miljøovervåking utføres av uavhengig instans. Detaljer i overvåkingsprogrammet fastsettes i tillatelsen til virksomheten. BAT og utslippskrav Naboer i Vats og Af Decom Offshore er opptatt av at best tilgjengelig teknologi benyttes i opphuggingsarbeidet. Af Decom Offshore kommenterer at myndighetene må være en pådriver for å sikre dette. Vindafjord kommune, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, Alsaker fjordbruk, Aker Stord, naboer i Vats, Tysvær kommune og Af Decom Offshore har alle kommentarer vedrørende utslippskrav og grenseverdier for tungmetaller og miljøgifter. Scanmet og Aker Stord påpeker at det er nødvendig med fast betongdekke på slike anlegg. Klifs kommentarer: Disse anleggene er omfattet av IPPC-direktivet som stiller krav til bruk av best tilgjengelig teknologi (BAT). Dette vil gjenspeiles i tillatelsene fra Klif, som vil omfatte krav etter vannforskriften, som er en implementering EUs vannrammedirektiv. Klif vil ved overtakelse av myndigheten for disse anleggene revidere alle tillatelsene med sikte på å harmonisere krav til utslipp, målinger, avfallshåndtering og kompetanse. Tillatelsene vil være tilpasset resipientforhold og type virksomhet. Tilsyn med anleggene vil være en prioritert oppgave fra Klif. I tillegg vil Klif vurdere om det er behov for å innføre spesifikke og skjerpede grenseverdier for klassifisering av kvikksølvholdig avfall. Skjærebrenning Både OLF og Af Decom Offshore er opptatt av at eventuelle reguleringer på skjærebrenning må være den samme som for annen tilsvarende industrivirksomhet på land. Klifs kommentar: Vi har forståelse for argumentet om lik regulering som tilsvarende virksomhet på land, samtidig må ikke dette være begrensende for å redusere utslippene og å finne miljømessige gode løsninger for skjærebrenning. Prinsippet om å bruke BAT gjelder også her. Offshorebaser Scanmet, Aker Stord og Af Decom Offshore har i sine høringsuttalelser pekt på at offshorebasene som håndterer prosessutstyr med mer, bør undersøkes nærmere. Klifs kommentar: Klif vil i løpet av 2011 ha en tilsynsaksjon på offshorebasene for å undersøke hvordan avfallet blir håndtert og vurdere videre tiltak i lys av dette. 5
Nullutslipp Norges fiskarlag, naboer i Vats og Alsaker Fjordbruk har kommentarer omkring nullutslipp og fiskarlaget mener at prinsippet også må gjelde for siste fase av petroleumsvirksomheten. Naboer i Vats mener det bør være absolutt nullutslipp for slike anlegg. Klifs kommentar: Målsetning om null utslipp av olje og miljøfarlige stoffer til sjø fra petroleumsvirksomheten ble formulert i Stortingsmelding nr. 58 "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling". Bakgrunnen for målsetningen var blant annet utslippene av olje og miljøfarlige stoffer med produsert vann, samt den store mengden bore- og prosesskjemikalier som slippes ut offshore. For landbasert industri er problemstillingen med produsert vann ikke aktuell. Utslipp av prosesskjemikalier er ikke relevant for disse behandlingsanleggene. Klif understreker at all norsk industri er omfattet av generasjonsmålet (St. meld 26 Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand). Dette innebærer at utslipp og bruk av kjemikalier, som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø, skal stanses innen 2020. Noen miljøgifter er det likevel ikke mulig å stanse utslippene av, fordi de kan dannes utilsiktet i ulike prosesser, slik som PAH og dioksiner. Målet er da å stanse utslippene så langt som mulig. Forurensningsloven legger strenge føringer for all industri som reguleres gjennom tillatelser til virksomhet etter denne loven, og det vil bli stilt strenge spesifikke utslippsgrenser. I tillegg er det et generelt vilkår i Klifs tillatelser at bedriftene plikter å redusere øvrig forurensning så langt som mulig. Egenkontroll Naboer i Vats mener at egenkontroll ikke må tillates, og at prøvetaking må skje av uavhengig instans. Klifs kommentar: Internkontroll er et etablert prinsipp for alle typer virksomheter. Bedriften plikter å ha et system for å kunne ivareta krav i utslippstillatelse og regelverk for øvrig. Klif som myndighet, vil utøve tilsyn med dette. Alternativ til riving Kommentarene på dette temaet går på det internasjonale regelverket med bestemmelsen innen OSPAR ved Decision 98/3 om fjerning av utrangerte offshoreinstallasjoner. Det er motstridende syn hos høringsinstansene fra innskjerping til lemping av kravene. OLF mener at 98/3 bør kunne utredes på en enklere måte mht. disponeringsløsninger og konsekvensutredninger (lempe på kravene). I tillegg mener de at Petroleumsloven ( 5) bør kunne forenkles (krav til avslutning). OLF mener det er viktig at myndigheter og industri er koordinert i forhold til revisjonen av 98/3 i 2013, og at Norge må koordinere med britiske interesser. Af Decom Offshore mener at ved revisjonen i 2013 bør Klif/OD hevde at hovedprinsippene i konvensjonen fortsatt gjelder, og at muligheten for unntak heller innskjerpes enn utvides. 6
OD og OLF nevner en studie som utreder Ulike tekniske faktorer som har betydning for reflytning og transport av bunnfaste betonginnretninger på norsk kontinentalsokkel LO, Fiskeridirektoratet og Norges Fiskarlag vil ha alle installasjoner fjernet. Se også under punktet om rørledninger til OED. Norges Naturvernforbund er eneste instans som tar opp kunstige rev og de støtter forsøk med bruk av betonginstallasjoner som kunstige rev sentralt i marine verneområder for å gjenoppbygge fiskebestandene. Klifs anbefaling; Prosjektet fra OD, Ptil og Klif om betonginnretninger er startet opp og videre konklusjon avventes. Klif er ansvarlig for utredning av miljøaspektene ved disponering av betonginnretninger. OSPAR bestemmelsen (98/3) skal revideres og forslag til felles standpunkt fra Klif/OD/offshoreoperatører vil bli diskutert basert på overnevnte utredning. Utredning om andre alternativer til riving (kunstige rev, vindmøllebaser etc) vil vurderes. Fiskeriene Arealkonflikt mellom fiskeriene og offshoresektoren er omtalt i flere av uttalelsene. Det gjelder både mht fjerning av plattformer og rørledninger samt mellomlagring av installasjoner inne i fjordene. OLF reagerer på påstanden om at forurensing i forbindelse med avvikling kan skade rekruttering av fiskebestandene. De mener at det i liten grad er konflikter mellom fiskeriene og oljeindustrien. Fiskerisiden (Fiskeridirektoratet og Norges Fiskarlag) og LO er meget opptatt av oljeindustriens arealbeslag. De krever at alle installasjoner og rørledninger fjernes for at fiskeriene skal kunne gjeninnta områdene uten at det er noen som helst risiko ved å drive fiske i de områdene offshoreindustrien har forlatt. Klifs kommentar; Vi registrerer at det er uenighet mellom ulike næringsinteresser i norske hav- og kystområder. Sjømattrygghet Norges Fiskarlag (NF) og Fiskeridirektoratet tar for seg omdømme til norske fiskeprodukter. FHL er også opptatt av sjømatnæringen, men vinkler det mot oppdrettsnæringa. Oppdrettsnæringa v /Alsaker Fjordbruk mener at tryggleiken til sjømaten må verta sett i høgsetet. NF og FHL vil ha NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning) og Mattilsynet på banen. Naboer er opptatt av hensynet til natur, fiske, matproduksjon og vannforsyning. Klif kommentar; Aktuelle parametre/miljøgifter i marine organismer inngår i et overvåkingsprogram og følges opp av forurensningsmyndigheten. Informasjonen vil være tilgjengelig for myndighetene som har ansvar for mattrygghet. 7
Økonomisk sikkerhet Naboer i Vats etterlyser i sine høringsuttalelser et fond som bedriften setter penger inn på, som vil stå som en garanti for at det er midler til en opprydding om uhell skulle skje. Klifs kommentar: For deponier og farlig avfallsanlegg stiller Klif krav om økonomisk sikkerhet for å ta hånd om alt farlig avfall ved virksomhetens anlegg, stans eller ved betalingsproblemer. Til nå har det ikke vært aktuelt å stille lignende krav om økonomisk sikkerhet for denne bransjen, men dette vil bli vurdert. Behandlingskapasitet Scanmet og Af Decom Offshore uttaler at behandlingskapasiteten for deres anlegg er større enn det som kommer frem i rapporten, og at det ikke bør signaliseres behov for flere anlegg. Klif tar til etterretning at de mener kapasiteten er større enn det som er fastslått i rapporten. Vi fastholder likevel at prognosen for avvikling fremover tilsier at om 10 til 20 år vil behovet for slike behandlingsanlegg være større, og at det kan være behov for et anlegg til. Tørrdokk Aker Stord har gode erfaringer med bruk av tørrdokk og mener at det ikke bør innføres noe forbud mot å bruke tørrdokk. Klif tar dette til etterretning og vil vurdere å utrede bruken av tørrdokk kontra åpent fast dekke ved manuell behandling på land. Oppankring i fjorder Af Decom Offshore skriver at oppankring av lektere med utrangerte moduler kan skje hvor som helst uten krav til overvåking og tiltak for å hindre avrenning. Klif påpeker at dette ikke er riktig. Oppankring krever tillatelse fra Kystverket og kan bare skje i områder i fjorden som er regulert til dette av kommunen. I tillegg krever aktiviteter som medfører forurensing som kutting på lektere som Af Decom Offshore nevner, tillatelse fra forurensingsmyndighetene. Fiskeridirektoratet nevner i sin høringsuttalelse at oppankring i fjorder i påvente av videre behandling på land, kan medføre konflikter knyttet til fiskeriinteresser. De understreker at oppankring ikke må foretas i områder som ikke er avsatt til dette. Klifs understreker at disse forholdene er regulert av Kystverket og Kommunen. Arealbruk Flere av høringsuttalelsene, Fiskeridirektoratet, Norges Fiskarlag, naboer i Vats berører arealbruk, beliggenhet og planer for etterbruk. Norges fiskarlag mener at rapporten burde vurdert de ulike opphoggingslokalitetenes egnethet og understreker behovet for en tilleggsrapport om dette. 8
Klif understreker at det er Kommunen som regulerer arealbruk til industri, og som gjennom Plan- og bygningsloven må vurdere konsekvensutredinger knyttet til slik type virksomhet. Rettelser i rapporten Aker Stord påpeker i sin høringsuttalelse at tabell 5.1 bør oppdateres som følger: Klif tar forslaget til etterretning. OLF påpeker at i figur 5 materialstrøm på et mottaks- og behandlingsanlegg bør omfatte rengjøring av NORM/farlige stoffer. Klif mener dette er i varetatt under boksen farlig avfall. I tillegg mener OLF at det i listen over farlig avfall i punkt 4.3 bør inkludere tungmetallholdig oppsop. Klif understreker at denne listen viser eksempler på farlig avfall og ikke er en fullstendig liste over farlig avfall som kan forekomme. Helsedirektoratet har i sin høringsuttalelse kommet med forslag til endringer i teksten i punkt 8.6 i rapporten som omhandler kommunehelsetjenesten. Helsedirektoratet har forfattet dette punktet i rapporten og har hatt rapporten til gjennomlesing. Flere av høringsuttalelsene peker på at det er feil TA nr. på neste siste side, det riktige skal være TA-2643-2010. Innspillene som har kommet vil bli rettet opp ved senere bruk av rapporten og i den engelske oversettelsen av rapporten som vil være klar i starten på 2011. Annet OLF skriver at det ikke er nødvendig med ytterligere avklaring av ansvarsforhold mellom operatør og avfallbehandler, og at dette er godt nok dekket i gjeldende regelverk i farlig avfall forskriften. Klif vil se på dette når vi overtar myndigheten for disse virksomhetene og vurdere om dette momentet skal inn som vilkår i tillatelsen. OLF nevner også at det er viktig med en sak til sak tilnærming hvor fordeler og ulemper veies opp mot kost/nytte. Klif understreker et av hovedprinsippene innenfor vår regulering etter forurensingsloven, er å vurdere de forurensingsmessige ulempene mot fordelene i hver enkel sak. 9
Af Decom Offshore forutsetter at tilsynet med denne type anlegg vil ligge hos Klif etter overføring av myndigheten noe vi kan bekrefte. Aker Stord kommenterer at kravet til vannrensing bør tilpasses resipient og type bruk av anleggsareal. Klif understreker at den type behandlingsanlegg må ha en utforming som sikrer at avfall blir forsvarlig håndtert uten fare for avrenning eller infiltrering til grunnen. I tillegg bør anlegget ha et effektivt oppsamlingssystem og renseanlegg for kontaminert vann. Kommentarer til OED Nedstengningstidspunkt OLF uttaler at det ikke bør vedtas generelle regler for når endelig disponering etter nedstengning skal foretas. Af Decom Offshore og Fiskeridirektoratet støtter forslaget i rapporten om nedstegning innen 5 år. Avslutningsplan I tillegg mener OLF at det bør være rom for forenklinger i Petroleumsloven 5 krav til avslutningsplan. Af Decom Offshore nevner også at man må stilling til om man vil akseptere at plattformen benyttes til andre formål som for eksempel helikopterplass. Scanmet kommenterer at operatørene på sokkelen bør ha en dynamisk plan over utfasing av materiell som bør inneholde tid og vekter som vil være til hjelp for planleggingen av nedstrøms aktiviteter. Rørledninger Disponering av utrangerte rørledninger og kabler på norsk kontinentalsokkel er behandlet i St.meld.nr 47 (1999 2000). Konklusjon er at som en generell regel kan de etterlates (tildekket eller nedgravd) dersom de ikke utgjør en sikkerhetsrisiko for bunnfiske. Fiskerisiden og LO ønsker at rørledninger fjernes fra sokkelen. Fiskeridirektoratet sier at Områdene må også være frie for alle typer installasjoner, herunder rørledninger på bunnen. LO deler direktoratets bekymring ved dagens praksis med å etterlate installasjoner og rørledninger. Norges Fiskarlag presiserer at alle offshoreinstallasjoner, inkludert rørledninger skal fjernes. OLF referer til vedtak om disponering av rørledninger skal fattes av OED ihht petroleumsloven 5 3 basert på en helhetsvurdering (sikkerhet, miljø og kostnader) og mener at der liten konflikt mellom fiskeri og rørledninger. Kommentarer til Petroleumstilsynet OLF kommenterer at rivingsarbeid offshore er beheftet med problemstillinger knyttet til arbeidsmiljø som løfteoperasjoner og fallende gjenstander. I tillegg kommenterer Af Decom Offshore at det ikke utformet noe regelverk som tar for seg de spesielle problemstillinger i forbindelse med rivingsarbeid offshore. Af Decom Offshore skriver videre at det må stilles mer konkrete krav til kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer, avfallsplaner og miljøregnskap i forbindelse med samtykkesøknader. Deler av dette ligger innenfor 10
Petroleumstilsynets myndighetsområde og er omfattet av HMS-regelverket som gjelder offshore. Kommentarer til Helsedirektoratet Osvald Eikanes (nabo) har kommentert at helsetjenesten på kommunalt nivå ikke har kompetanse, og at dette må ivaretas av Helsedepartementet gjennom Fylkeshelsetjenesten. Dette er utenfor vårt myndighetsområde og må besvares av helsemyndighetene. Kommentarer til Miljøverndepartementet Steensrup Stordrange oppfordrer MD til å sette seg inn i og følge saken om Raunes Fiskefarm. MD har sendt en forespørsel om oppfølging av tema som angår radioaktivitet, til Statens Strålevern datert 22.11.2010. 11