BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2016-2019
Innhold Forslag til vedtak Del 1 Rådmannens kommentar 1 Del 2 Hovedoversikter 3 Hovedoversikt driftsbudsjett 3 Hovedoversikt investeringsbudsjett 6 Anskaffelse og anvendelse av midler 7 Budsjettskjema 1A, 1B, 2A 8 Nøkkeltall fra årsmelding og regnskap 11 Oversikt over kommunale fondsmidler 11 Del 3 Driftsbudsjett 2016-2019 13 Oversikt driftstiltak 13 Budsjettforutsetninger 16 Sektor 1 Administrasjon og styring 22 Sektor 2.1 Barnehager 33 Sektor 2.2 Grunnskolen 41 Sektor 3.1 Helsetjenesten 52 Sektor 3.2 Pleie og omsorg 59 Sektor 4 Sosialtjeneste og barnevern 67 Sektor 5 VAR-sektor 77 Sektor 6 Nærmiljø og naturvern 83 Sektor 7 Kultur- og kirkeformål 89 Sektor 8 Bolig, næring, samferdsel og brann 98 Sektor 9 Skatter, rammetilskudd og finansposter 105 Økonomiplan 2017-2019 110 Talldel for driftsbudsjett 2016-2019 114 Fordelt budsjett 2016 115 Del 5 Investeringsbudsjett 2016-2025 117 Del 6 Vedlegg 147 Satser for egenbetaling, gebyrer mv. 147 Oppmålingsgebyrer 2016 152 Byggesaksgebyrer 2016 157 Avgiftsskjema VAR 162 Kunngjøring av forslag til tilskuddssatser til ikke-kommunale barnehager 163 Detaljert oversikt budsjett 2015 164 Kontoplan 191
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øystein Hagerup Arkiv: Arkivsaksnr.: Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 30.11.2015 Kommunestyret 15.12.2015 BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2016 2019 til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre vedtar vedlagte budsjett og økonomiplan for årene 2016 2019. 2. Driftsbudsjettet vedtas med en netto ramme per tjenestefunksjon. 3. Investeringsbudsjettet vedtas med en brutto utgiftsramme per prosjekt for 2016. For flerårige investeringsprosjekter som ikke er løpende vedtas det også en sum brutto ramme for prosjektet, og resterende del av bevilgningen skal da tas inn i påfølgende års budsjetter i takt med prosjektets fremdrift. 4. Ordførers godtgjørelse settes til 116 % prosent av godtgjørelse til stortingsrepresentanter (Dette tilsvarer i dag en godtgjørelse til ordfører på kr 1 027 170.). Varaordførers godtgjørelse utgjør 50 % av ordførers godtgjørelse.) 5. Med hjemmel i eiendomsskatteloven 2 og 3 skrives det i 2016 ut eiendomsskatt på faste eigedomar i heile kommunen. Den alminnelige eiendomsskattesatsen settes for 2016 til 7 promille, jf. eiendomsskatteloven 10 og 11. Takst på boligeiendom som har formuesgrunnlag fra skatteetaten fastsettes for 2016 med hjemmel i eiendomsskatteloven 8 C. Takst på øvrige eiendommer fastsettes etter bestemmelsen i eiendomsskatteloven 8 A. For bolig og fritidseiendom settes eiendomsskattesatsen for 2016 til 2,8 promille, jf. eiendomsskatteloven 12. Det gis for 2016 et bunnfradrag stort kr. 1 000 000, i eiendomsskattetaksten for alle selvstendige boenheter, jf. eiendomsskatteloven 11.
Eiendomsskatten skrives i 2016 ut i minimum to terminer, jf. eiendomsskatteloven 25. Med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 a) gis det fritak for eiendomsskatt for eiendom åt stiftingar eller institusjoner som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. 6. Det utlignes kommuneskatt etter høyeste sats, hvor regjeringen for 2016 har foreslått: Formue 0,7 prosent Inntekt 11,8 prosent 7. Kommunestyret godkjenner låneopptak for 2016, som følger av rådmannens forlag til investeringsbudsjett: Til finansiering av investeringer (ekskl. VAR) Til finansiering av VAR investeringer Startlån for videre utlån Sum låneopptak 119 530 000 kroner 66 000 000 kroner 20 000 000 kroner 205 530 000 kroner Kommunestyret godkjenner også at det kan tas opp lån for å konvertere eldre lånegjeld (refinansiering av lån), jf. Kommunelovens 50 nr. 2. 8. Rådmannen gis fullmakt til å fryse budsjettposter og ledige stillingshjemler, dersom situasjonen skulle tilsi det. 9. Rådmannen gis fullmakt til å korrigere budsjettposter der dette er nødvendig for å følge kontoplanen i Kostra. Dette skal ikke endre hensikten med budsjettposten. 10. Fordelt budsjett til hovedutvalgene følger kommunens til enhver tid gjeldende administrative etatstruktur. 11. Rådmannen gis fullmakt til å disponere tilskudd og refusjoner utover det som er budsjettert, til det tiltenkte formål. 12. Rådmannen gis fullmakt til å disponere midler fra potten «prosjektmidler rådmann», og budsjettregulere dette til tjenestefunksjonene etter behov. 13. Rådmannen gis fullmakt til å foreta budsjettreguleringer mellom tjenestefunksjoner, innenfor rammen av ansvar 92330 Økonomisjef pensjon. Dette gjelder fordeling av pensjonskostnader, hvor forholdet mellom pensjonspremier på tjenestefunksjonene og premieavvik (funksjon 170) og bruk av premiefond (funksjon 173) kan endres betydelig gjennom året. 14. Rådmannen gis fullmakt til å se følgende funksjoner under ett, og foreta budsjettreguleringer innen rammen av vedtatt budsjett for disse funksjonene: 234 Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede 253 Bistand, pleie og omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede 254 Bistand, pleie og omsorg til hjemmeboende
15. Hovedutvalg oppvekst og kultur gis fullmakt til å se følgende funksjoner under ett, og foreta budsjettreguleringer innen rammen av vedtatt budsjett for disse funksjonene; i. Funksjonene 202 Grunnskole, 215 Skolefritidsordning, 222 Skoleskyss og 223 Skolelokaler. ii. Funksjonene 201 Førskole og 211 Styrket tilbud til førskolebarn. iii. Funksjonene 213 Voksenopplæring og 275 Introduksjonsordningen. 16. Karmøy kommune vedtar følgende om kommunale garantirammer i. Karmøy kommunes rest garantiansvar skal ikke overstige 150 mill. kroner ved utgangen av budsjettåret. Dette er en økning på 50 mill. kroner fra 2015. Saldo per 31.12.2013 var 62,7 mill. kroner. ii. iii. iv. Formannskapet delegeres myndighet til å avgjøre saker om enkeltgarantier på inntil kroner 500 000 innenfor totalrammen. Garantier for lån over kroner 500 000 skal behandles av kommunestyret og godkjennes av departementet/fylkesmannen. Garantier gis kun som simpel kausjon (garanti for betalingsevne ikke garanti for betalingsvilje). Slike garantier inngår som en del av garantirammen nevnt i punkt i. Kommunal garanti for spillemidler må vurderes og godkjennes av kommunestyret i hvert enkelt tilfelle. Det er satt krav til at slike garantier skal være selvskyldnerkausjon. Garantier der maksimumsansvaret er over kr 500 000 krever statlig godkjenning (av fylkesmannen). Slike garantier inngår som en del av garantirammen nevnt i punkt i. I tillegg kommer Karmøys kommunes andel av kommunal garanti for de interkommunale selskaper Karmøy er en del av. Endringer i lånerammen må skje med samtykke fra hver av deltakerkommunene. 17. Karmøy kommune vedtar at tidligere bevilgede midler til «planleggingsmidler langtidsplasser. Omsorgstun mv. fastlandet», endrer navn til «planleggingsmidler langtidsplasser», og også kan brukes til mulighetsstudie for langtidsplasser/boliger med heldøgns omsorg på tomtene til nåværende Åkra BBH og Skudenes BBH. 18. Rådmannen har følgende fullmakter innenfor investeringsbudsjettet: i. Disponere investeringsmidler i tråd med vedtak KST 116/04 om fond for erverv og opparbeidelse av boligfelt. ii. iii. iv. Disponere investeringsmidler i tråd med vedtak KST 76/06 om fond for erverv og opparbeidelse av industrifelter. Disponere investeringsmidler i tråd med vedtak KST 1/10 om fond for oppgradering av kommunale bygg. Disponere investeringsmidler i tråd med vedtak KST 1/10 om fullmakt til å selge/kjøpe utleieboliger. v. Disponere investeringsmidler i tråd med vedtak KST 75/10 om fond for kjøp av
presteboliger. vi. Omdisponere midler innenfor rammen av investeringsramme for mindre oppgraderinger og universell utforming av kommunale bygg. 19. I henhold til vedlagte oversikt gjøres det følgende endringer i gebyr og avgiftssatsene: i. Satsene for barnehage følger statlig fastsatt makspris. Deltidsplasser faktureres ut fra prosentvis størrelse, i tillegg til et administrasjonsgebyr på kr 100. ii. Satsene for SFO økes med ca. 2,7 % fra 1. januar 2016. iii. Pris for individuell elevplass i kulturskolen settes til kr 3 623 per år, mens elevplass gruppeundervisning settes til kr 2 579. Øvrige satser økes med 2,7 prosent. Endringene har effekt fra 1. januar 2016. Hovedutvalg oppvekst og kultur gis fullmakt til å foreta endringer knyttet til søskenmoderasjon innenfor vedtatte budsjettrammer. iv. Prisene på billetter i Karmøyhallen endres ikke. Prisen for klippekort øker med 50 kroner, jf. betalingsoversikt i vedlegg. v. Hovedutvalg oppvekst og kultur gis fullmakt til å fastsette gebyrer og betalingssatser for biblioteket. vi. vii. viii. Egenandeler for hjemmebaserte tjenester settes fra 1. januar 2016 til: 257 kroner per time (for inntektsgrupper under 3 G) 411 kroner per time (for inntektsgrupper over 3 G) Utgiftstaket for egenandeler på hjemmebaserte tjenester settes fra 1. januar 2016 til: 190 kroner per måned (ved inntekt under 2 G) 532 kroner per måned (ved inntekt mellom 2 3 G) 1594 kroner per måned (ved inntekt mellom 3 4 G) 2243 kroner per måned (ved inntekt mellom 4 5 G) 2953 kroner per måned (ved inntekt over 5 G) Månedsleie for trygghetsalarm settes fra 1. januar 2016 til: 236 kroner (Ved inntekt under 3 G) 308 kroner (Ved inntekt mellom 3 og 4 G) 415 kroner (Ved inntekt mellom 4 og 5 G) 474 kroner (Ved inntekt over 5 G) Egenandel installering/flytting av alarm settes til kr 415. ix. Følgende priser for andre abonnementsordninger gjelder fra 1. januar 2016: Full kost: 2680 kroner per måned Kun middager 1530 kroner per måned Husholdningsartikler 178 kroner per måned Vask og leie av tøy 256 kroner per måned
x. Institusjonsbaserte tjenester reguleres i henhold til statlige forskrifter, og settes til maksimalnivå. xi. xii. Vannavgiftene reduseres med om lag 3 prosent, og settes slik (eksl. mva): Abonnementsgebyr 1398 kr Enhetspris per m3 4,84 kr Leie av vannmålere endres ikke. Kloakkavgiftene økes med om lag 9 prosent, og settes slik (eksl. mva): Abonnementsgebyr 1791 kr Enhetspris per m3 7,82 kr xiii. xiv. Renovasjonsavgiften endres ikke, og settes slik (eksl. mva): Årsgebyr boligenheter Årsgebyr hytter (26 tømminger) Tilknytningsgebyr for vann og kloakk endres ikke. 2113 kr 1056 kr xv. xvi. xvii. xviii. xix. xx. xxi. Priser tilknyttet septiktømming reduseres med om lag 5 prosent, og sette slik (eksl. mva): Årsavgift rutinetømming: 1000 kr Andre priser følger av betalingsoversikt i eget vedlegg. Tømmegebyrer i Borgaredalen endres ikke, med unntak av pris kompostdunkt som økes med 2,3 prosent til kr 2812 (inkl, mva). Stenge /åpningsgebyr settes til kr 285 eksl. mva (uendret). Gebyr for avlesning av vannmålere settes til kr 500 eksl. mva (uendret) Feiegebyret økes med om lag 5 prosent i tråd med eksempler i betalingsoversikten. Rådmannen gis fullmakt til å fastsette endelig gebyrregulativ, med utgangspunkt i eksemplene som er gitt i betalingsoversikten. Oppmålingsgebyrer endres i tråd med vedlagte gebyrregulativ. Plan og byggesaksgebyrer endres i tråd med vedlagte gebyrregulativ. xxii. Med virkning fra 1.7.2016: i. Alle leieforhold som har hatt en varighet på mer enn ett år, indeksreguleres. ii. Regulering til gjengs leie/markedsleie for alle nye leieforhold og leieforhold der det er gått 3 år siden forrige regulering utover indeks. xxiii. Festeavgiften for graver settes til kr. 150 per grav per år.
Et budsjett for forsiktighet Karmøy kommune har i flere år jobbet med å gjenvinne økonomisk balanse. Arbeidet med å tilpasse de tjenestene som gis til inntektsnivået ser nå ut til å begynne å gi resultater. Arbeidet for å oppnå mer forsvarlig drift har ikke vært lett. Seinest i vår vedtok kommunestyret innsparinger med sikte på å få til bedre balanse i den ordinære driften i år og neste år. Dette har utfordret enhetene og i noen grad preget organisasjonen. Det er tegn til at vi er på rett vei, men fortsatt mye usikkerhet som vil stille store krav til tett oppfølging og klare prioriteringer. Det er derfor stadig et budsjett for forsiktighet som legges fram. Karmøy er en lavinntektskommune. Likevel skal vi levere minst like gode tjenester som loven pålegger oss og som sammenliknbare kommuner er i stand til å gi. Det er krevende. Det forutsetter fortsatt forholdsvis lav gjeld enda mer effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser Det handler ikke om at våre ansatte skal springe fortere, men at vi alle fortsetter å lete etter den smarteste måten å jobbe på, uten at det går ut over kvaliteten på tjenestene. Det er imidlertid ikke til å komme fra at Karmøy kommune på noen områder har levert tjenester som er over det nivået vi kan tillate oss, og dette må justeres. Gjennom flere år har vi styrket effektiviteten og tatt kutt som nå begynner å virke. I 2016 ser vi muligheter til å dekke økte behov på flere områder. Men det forutsetter stadig at vi lykkes med å minimalisere «merforbruk». I det framlagte budsjettet, sikter rådmannen mot et netto driftsresultat på 2.2%. Det flere grunner til at en slik driftsmargin er nødvendig. Ikke minst må vi må ta høyde for framtidige svingninger både i inntekter og kostnader. Det går opp og ned, også for næringslivet i og rundt kommunen, noe som kan medføre betydelig økning i arbeidsledighet og utbetaling av sosialhjelp. Men også framtidig investeringsbehov og vesentlige budsjettusikkerhet tilsier fortsatt nøktern budsjettering. Det utelukker imidlertid ikke nye satsinger og oppfølging av nasjonale føringer. I tillegg til påplussinger innenfor skolehelsetjeneste og rus/psykiatri, er det lagt inn dekning av merforbruk innenfor helse og omsorg. Skolen er styrket noe, blant annet innenfor psykososialt læringsmiljø og IT. Behovet innenfor barnehage er noe redusert som følge av forventet redusert etterspørsel. Ellers vil rådmannen framheve opprettelsen av en stilling som frivillighetskoordinator. Frivillighet er en svært verdifull ressurs for Karmøysamfunnet. Ved å ansette en person som kan styrke kommunikasjonen mellom det offentlige og de frivillige, håper rådmannen å øke nytten av dette samarbeidet, til fordel både for frivillige lag og foreninger og for kommunen. Et annet satsingsområde rådmannen har forventninger til, er ytterligere styrking av Avaldsnesområdet gjennom oppgraderinger både innendørs på historiesenteret og utendørs. - 1 -
Karmøy kommune har tradisjonelt vært forholdsvis «etatsstyrt». Det innebærer at det kan ha utviklet seg forskjellig praksis og måte å utnytte ressursene på i etatene, utover det som ulike oppgaver skulle tilsi. Nå ønsker rådmannen å trekke kommunen mer sammen i retning av flere felles mål. Det er igangsatt en strategiprosess for å styrke en mer helhetlig styring og drift. For å styrke kommunens satsing på planlegging, strategi og utvikling, samler rådmannen strategiressurser i organisasjonen til en egen avdeling. Samtidig etablerer rådmannen en fast stab i sentraladministrasjonen under egen stabssjef. Forhåpentligvis vil dette bidra til bedre samlet ressursutnyttelse. For å styrke oversikten og langsiktigheten i planarbeidet, legger rådmannen opp til en tiårig investeringsplan. Kommunal sektor kommer aldri fra arbeidet med arbeidsnærværet. Karmøy har lagt ned et stort arbeid med å spisse ressursbruken med tanke på redusert fravær. Det er gledelig å se at dette har gitt resultater og at kommunen er inne i en positiv trend. Fra tilsvarende periode i 2014 har dette gått ned fra 7,2 til 6,8 prosent. Det er med forsiktig optimisme rådmannen legger fra forslag til budsjett for 2016, økonomiplan for 2016 19 og tiårs investeringsbudsjett. Økende behov i åra framover forutsetter at vi får bedre kontroll med den økonomiske situasjonen. Samtidig er det viktig at vi tar vare på de ansatte. Det er helt avgjørende for å oppnå en sunn økonomi at vi greier å bevare de ansattes faglighet, engasjement, kreativitet og arbeidslyst samtidig som vi øker arbeidsnærværet og lærer oss å jobbe smartere. Sigurd Eikje - 2 -
Hovedoversikt driftsbudsjett (hele 1000-kroner) Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 106 586 101 123 103 936 104 636 105 336 106 036 Andre salgs og leieinntekter 179 964 181 891 189 575 194 736 199 588 203 747 Overføringer med krav til motytelse 247 992 232 894 228 105 228 230 228 130 228 004 Rammetilskudd 954 924 974 100 977 300 984 600 1 004 200 1 022 100 Andre statlige overføringer 51 554 39 670 49 170 49 070 47 970 47 570 Andre overføringer 5 630 70 153 153 153 153 Skatt på inntekt og formue 951 724 995 200 1 065 400 1 083 100 1 100 700 1 118 400 Eiendomsskatt 68 762 107 330 114 500 114 500 114 500 114 500 Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter 2 567 136 2 632 278 2 728 139 2 759 025 2 800 577 2 840 510 Driftsutgifter Lønnsutgifter 1 343 789 1 375 040 1 420 038 1 419 183 1 418 758 1 418 925 Sosiale utgifter 358 959 385 016 379 638 386 881 394 331 401 881 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 259 584 260 003 275 366 274 527 274 132 274 646 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 388 609 398 650 398 495 397 952 395 802 395 802 Overføringer 182 960 132 529 148 371 169 156 200 096 223 290 Avskrivninger 80 391 88 224 88 469 88 469 88 469 88 469 Fordelte utgifter 13 062 15 472 12 322 12 322 12 322 12 322 Sum driftsutgifter 2 601 230 2 623 990 2 698 055 2 723 846 2 759 266 2 790 691 Brutto driftsresultat 34 094 8 288 30 084 35 179 41 311 49 819 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte 73 261 52 500 48 700 48 700 49 300 49 900 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmid 14 542 14 000 9 520 11 800 11 900 12 200 Mottatte avdrag på utlån 491 580 82 82 82 82 Sum eksterne finansinntekter 88 294 67 080 58 302 60 582 61 282 62 182 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 52 503 50 970 43 000 47 900 53 000 59 200 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 2 000 Avdrag på lån 66 098 70 350 74 800 78 700 82 000 85 300 Utlån 743 580 82 82 82 82 Sum eksterne finansutgifter 119 344 123 900 117 882 126 682 135 082 144 582 Resultat eksterne finanstransaksjoner 31 050 56 820 59 580 66 100 73 800 82 400 Motpost avskrivninger 80 391 88 224 88 469 88 469 88 469 88 469 NETTO DRIFTSRESULTAT 15 247 39 692 58 973 57 548 55 980 55 888-3 -
Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 2019 NETTO DRIFTSRESULTAT 15 247 39 692 58 973 57 548 55 980 55 888 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 24 450 Bruk av disposisjonsfond 1 140 Bruk av bundne fond 9 784 1 259 383 1 853 1 934 Sum bruk av avsetninger 35 374 1 259 0 383 1 853 1 934 Overført til investeringsregnskapet 612 38 250 47 000 47 000 47 000 47 000 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond 30 491 1 535 10 000 10 000 10 000 10 000 Avsatt til bundne fond 18 437 1 166 1 973 931 833 822 Sum avsetninger 49 540 40 951 58 973 57 931 57 833 57 822 Udisponert (overskudd) 1 081 0 0 0 0 0 Til inndekning senere år (underskudd) 0 0 0 0 0 0 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 0 0 0 0 0 0-4 -
Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Budsjettet er satt opp i henhold til Forskrift 15.12.2000 nr. 1423 om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner). Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi bruker kommunenes netto driftsresultat som hovedindikator på den økonomiske balansen i kommuner og fylkeskommuner. Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommunen har til disposisjon til avsetninger og investeringer. Utvalget anbefaler at kommunene over tid bør ha et netto driftsresultat på 1,75 prosent av driftsinntektene. I Karmøy har dette målet på økonomisk balanse ikke vært nådd på flere år. Budsjett og økonomiplan er gjort opp med følgende netto driftsresultat: 2014 regnskap 0,6 % 2015 1,5 % 2016 2,2 % 2017 2,1 % 2018 2,0 % 2019 2,0 % Kommunens pensjonsordning er også en utfordring, og det er en realitet at bokførte pensjonskostnader over tid har vært til dels vesentlig lavere enn hva kommunene faktisk betaler i pensjonspremier (noe som gir opphav til de såkalte premieavvikene). Dette er en konsekvens av regnskapssystemet kommunene er underlagt. Premieavvikene skal deretter amortiseres ("tilbakebetales" i form av belastninger i regnskapet) over flere år. Amortiseringstiden er per i dag 7 år. Premieavvik og amortisering av premieavvik er som følger (inkl. arbeidsgiveravgift): Premieavvik (f. 170) Amortisering (funksjon 171) Regnskap 2014-41,2 mill. kroner. 8,4 mill. kroner. Budsjett 2015-34,8 mill. kroner. 13,5 mill. kroner. Budsjettforslag 2016-52,5 mill. kroner. 13,6 mill. kroner. Negative beløp for premieavvik innebærer at det inntektsføres et beløp, slik at samlet regnskapsresultat da får en lavere netto kostnad enn kommunen faktisk har betalt i pensjonspremier. Pensjonspremiene, og dermed premieavviket, vil kunne variere ganske mye fra år til år. - 5 -
Hovedoversikt investeringsbudsjett (hele 1000-kroner) Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom 11 824 27 750 9 750 39 750 48 750 10 750 Andre salgsinntekter 2 788 0 0 0 0 0 Overføringer med krav til motytelse 12 834 1 000 18 450 100 400 1 000 27 700 Kompensasjon for merverdiavgift 39 489 41 080 42 320 47 170 33 870 41 910 Statlige overføringer 0 0 0 0 0 0 Andre overføringer 500 0 0 0 0 0 Renteinntekter og utbytte 1 0 0 0 0 0 Sum inntekter 67 436 69 830 70 520 187 320 83 620 80 360 Utgifter Lønnsutgifter 4 0 0 0 0 0 Sosiale utgifter 0 0 0 0 0 0 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 224 064 210 520 266 480 317 630 208 680 231 840 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 0 0 0 0 0 0 Overføringer 39 489 41 080 42 320 47 170 33 870 41 910 Renteutgifter og omkostninger 0 0 0 0 0 0 Fordelte utgifter 0 0 0 0 0 0 Sum utgifter 263 557 251 600 308 800 364 800 242 550 273 750 Finanstransaksjoner Avdrag på lån 11 527 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 Utlån 12 099 20 000 20 000 20 000 20 000 20 000 Kjøp av aksjer og andeler 4 826 5 000 5 000 6 000 5 000 5 000 Dekning av tidligere års udekket 0 0 0 0 0 0 Avsatt til ubundne investeringsfond 20 384 25 250 9 750 39 750 48 750 10 750 Avsatt til bundne investeringsfond 0 0 0 0 0 0 Sum finanstransaksjoner 48 836 60 250 44 750 75 750 83 750 45 750 Finansieringsbehov 244 957 242 020 283 030 253 230 242 680 239 140 Dekket slik: Bruk av lån 190 846 192 770 205 530 167 230 180 680 182 140 Salg av aksjer og andeler 20 0 0 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån 11 341 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 Overført fra driftsbudsjettet 612 38 250 47 000 47 000 47 000 47 000 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond 0 0 0 0 0 0 Bruk av ubundne investeringsfond 42 138 1 000 20 500 29 000 5 000 0 Bruk av bundne investeringsfond 0 0 0 0 0 0 Bruk av likviditetsreserve 0 0 0 0 0 0 Sum finansiering 244 957 242 020 283 030 253 230 242 680 239 140 Udekket/udisponert 0 0 0 0 0 0-6 -
Anskaffelse og anvendelse av midler (hele 1000-kroner) Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) 2 567 136 2 632 278 2 728 139 2 759 025 2 800 577 2 840 510 Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) 67 435 69 830 70 520 187 320 83 620 80 360 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksj. 290 501 269 850 273 832 237 812 251 962 254 322 Sum anskaffelse av midler 2 925 072 2 971 958 3 072 491 3 184 157 3 136 159 3 175 192 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) 2 520 839 2 535 766 2 609 586 2 635 377 2 670 797 2 702 222 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) 263 557 251 600 308 800 364 800 242 550 273 750 Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner 147 796 158 900 152 882 162 682 170 082 179 582 Sum anvendelse av midler 2 932 192 2 946 266 3 071 268 3 162 859 3 083 429 3 155 554 Anskaffelse minus anvendelse av midler 7 120 25 692 1 223 21 298 52 730 19 638 Endring i ubrukte lånemidler 2 114 0 0 0 0 0 Endrings i regnskapsprinsipp 0 0 0 0 0 0 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 9 234 25 692 1 223 21 298 52 730 19 638 Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger 70 393 27 951 21 723 50 681 59 583 21 572 Bruk av avsetninger 77 512 2 259 20 500 29 383 6 853 1 934 Til avsetning senere år 0 0 0 0 0 0 Netto avsetninger 7 119 25 692 1 223 21 298 52 730 19 638 Interne overføringer og fordelinger Interne inntekter m.v. 102 557 150 730 152 937 152 937 152 937 152 937 Interne utgifter m.v. 102 557 150 730 152 937 152 937 152 937 152 937 Netto interne overføringer 0 0 0 0 0 0-7 -
BUDSJETT-/REGNSKAPSSKJEMA 1A - BUDSJETTFORUTSETNINGER - INNTEKTER I BEVILGNINGSREGNSKAPET (hele tusen) Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Skatt på formue og inntekt 1 951 724 995 200 1 065 400 1 083 100 1 100 700 1 118 400 Ordinært rammetilskudd 1 954 924 974 100 977 300 984 600 1 004 200 1 022 100 Skatt på eiendom 1 68 762 107 330 114 500 114 500 114 500 114 500 Andre direkte eller indirekte skatter 2 Andre generelle statstilskudd 3 51 554 39 670 49 170 49 070 47 970 47 570 SUM FRIE DISP. INNTEKTER 2 026 964 2 116 300 2 206 370 2 231 270 2 267 370 2 302 570 Note Renteinntekter og utbytte 4 73 261 52 500 48 700 48 700 49 300 49 900 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmid 4 14542 14 000 9 520 11 800 11 900 12 200 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. 52 503 50 970 43 000 47 900 53 000 59 200 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 4 0 2000 0 0 0 0 Avdrag på lån 66 098 70 350 74 800 78 700 82 000 85 300 NETTO FINANSINNTETER/UTGIFTER 30 798 56 820 59 580 66 100 73 800 82 400 Til dekning av tidligere års underskudd 0 0 0 0 0 0 Til ubundne avsetninger 6 30 491 1 535 10 000 10 000 10 000 10 000 Til bundne avsetninger 5 18 437 1 166 1 973 931 833 822 Bruk av tidligere års overskudd 24 450 0 0 0 0 0 Bruk av ubundne avsetninger 1 140 0 0 0 0 0 Bruk av bundne avsetninger 5 9 784 1 259 0 383 1 853 1 934 AVSETNINGER NETTO 13 554 1 442 11 973 10 548 8 980 8 888 Til finans. av utg. i investeringsbudsjettet 6 612 38 250 47 000 47 000 47 000 47 000 TIL FORDELING DRIFT 1 982 000 2 019 788 2 087 817 2 107 622 2 137 590 2 164 282 Note 1 Når det gjelder frie inntekter og eiendomsskatt vises det til kommentarer under sektor 9. Note 2 Kommunen har ingen direkte eller indirekte skatter som konsesjonsavgifter og lignende. Note 3 Kommunens generelle statstilskudd for 2016 utgjør følgende (art 1810): Kompensasjonstilskudd kr 4 600 000 Grunnskolereformen kr 1 500 000 Rentekompensasjon skolebygg kr 2 000 000 Integreringstilskudd kr 32 800 000 Tilskudd vei og gatelys kr 1 270 000 Tiltakspakke til skole og omsorgsbygg kr 4 000 000 Tilskudd fra Husbanken, videreformidles til boligformål, boligtilskudd mv. kr 3 000 000 Note 4 I 2016: Renter på ansvarlig lån og utbytte fra Hauglanad Kraft kr 42 400 000. Andre renteinntekter kr 15 800 000. Sistnevnte inkluder tap/gevinst på finansielle instrumenter. Note 5 Bruk og avsetninger av bunde fond i 2014 gjelder bruk og avsetninger på fondene innen vann, avløp og renovasjon. Se selvkostskjema for VAR sektoren i vedlegg til budsjettet. Note 6 I budsjettet er det satt av 10 mill. kroner til disposisjonsfond, og 47 mill. kroner til finansiering av investeringer. - 8 -
BUDSJETT-/REGNSKAPSSKJEMA 1B - TIL FORDELING DRIFT (hele tusen) Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 2019 TIL FORDELING DRIFT fra skjema 1A 1 982 000 2 019 788 2 087 817 2 107 622 2 137 590 2 164 282 Statstilsk. innt.ført direkte rammeområde 7 945 3 570 4 270 4 270 4 270 4 270 Rammeområde 1 administrasjon og felles drift Sum inntekter 28 292 19 976 17 399 17 499 17 399 17 499 Sum utgifter 194 929 140 945 141 998 140 695 137 275 138 745 Netto driftsramme 166 637 120 969 124 599 123 196 119 876 121 246 Rammeområde 2 oppvekst og kultur Sum inntekter 123 441 109 663 107 015 107 015 107 015 107 015 Sum utgifter 927 185 945 359 953 099 951 232 950 864 950 664 Netto driftsramme 803 744 835 696 846 084 844 217 843 849 843 649 Rammeområde 3 VAR sektor Sum inntekter 138 762 140 628 146 072 149 951 153 967 158 126 Sum utgifter 94 511 94 872 99 823 99 823 100 123 99 823 Netto driftsramme 44 251 45 756 46 249 50 128 53 844 58 303 Rammeområde 4 teknisk etat Sum inntekter 97 573 99 645 100 095 102 152 103 688 104 419 Sum utgifter 336 367 360 245 367 943 368 165 368 165 368 315 Netto driftsramme 238 794 260 600 267 848 266 013 264 477 263 896 Rammeområde 5 helse og omsorg Sum inntekter 181 943 174 402 172 938 172 888 172 888 172 631 Sum utgifter 883 958 903 919 960 800 960 674 960 674 960 416 Netto driftsramme 702 015 729 517 787 862 787 786 787 786 787 785 Rammeområde 9 Økonomi og pensjon Sum inntekter (refusjoner/overføringer mv) 78 70 70 70 70 70 Sum utgifter (inkl. pensjonsposter) 186 577 203 486 191 942 220 807 259 715 290 278 Netto driftsramme 186 499 203 416 191 872 220 737 259 645 290 208 SUM INNT. ALLE RAMMEOMRÅDER 570 089 544 384 543 589 549 575 555 027 559 760 Motpost avskrivninger 80 391 88 224 88 469 88 469 88 469 88 469 SUM UTG. ALLE RAMMEOMRÅDER 2 623 527 2 648 826 2 715 605 2 741 396 2 776 816 2 808 241 NETTO DRIFT ALLE RAMMEOMR. 1 973 047 2 016 218 2 083 547 2 103 352 2 133 320 2 160 012 Statstilsk. innt.ført direkte rammeområde 7 945 3 570 4 270 4 270 4 270 4 270 TIL FORDELING DRIFT fra skjema 1 1980 992 2 019 788 2 087 817 2 107 622 2 137 590 2 164 282 NETTO IKKE FORDELT 1 008 0 0 0 0 0 Ikke fordelt handlingsrom i økonomiplanen ligger fordelt til rammeområde 9 i denne oversikten. Fra 2014 er pensjonskostnader belastet rammeområde 9. - 9 -
BUDSJETT-/REGNSKAPSSKJEMA 2A - ÅRETS INVESTERINGER MV. (hele tusen) Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 2019 INVESTERING Investeringer i anleggsmidler 263 557 251 600 308 800 364 800 242 550 273 750 Utlån og forskutteringer 12 099 20 000 20 000 20 000 20 000 20 000 Kjøp av aksjer og andeler 4 826 5 000 5 000 6 000 5 000 5 000 Avdrag på lån 11 527 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 Avsetninger 20 384 25 250 9 750 39 750 48 750 10 750 ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV 312 393 311 850 353 550 440 550 326 300 319 500 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 190 846 192 770 205 530 167 230 180 680 182 140 Inntekter fra salg av anleggsmidler 11 844 27 750 9 750 39 750 48 750 10 750 Tilskudd til investeringer 500 0 0 0 0 0 Kompensasjon for merverdiavgift 39 489 41 080 42 320 47 170 33 870 41 910 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 24 175 11 000 28 450 110 400 11 000 37 700 Andre inntekter 2 789 0 0 0 0 0 SUM EKSTERN FINANSIERING 269 643 272 600 286 050 364 550 274 300 272 500 Overført fra driftsbudsjettet 612 38 250 47 000 47 000 47 000 47 000 Bruk av avsetninger 42 138 1 000 20 500 29 000 5 000 0 SUM INTERN FINANSIERING 42 750 39 250 67 500 76 000 52 000 47 000 SUM FINANSIERING 312 393 311 850 353 550 440 550 326 300 319 500 UDEKKET / UDISPONERT 0 0 0 0 0 0-10 -
Nøkkeltall fra årsmelding og regnskap 2014 2014 2013 Beholdning i obligasjoner kr 307 992 887 kr 271 580 472 Beholdning i kasse/bank kr 219 166 271 kr 271 865 998 Langsiktige utlån (kr 245.270.000 til Haugaland Kraft AS) kr 337 313 928 kr 336 107 261 Langsiktig gjeld (lånegjeld) kr 1 727 812 306 kr 1 637 984 803 Pensjonsforpliktelse (føres som gjeld) kr 3 003 363 985 kr 2 816 910 174 Pensjonsmidler (føres som eienddeler) kr 2 302 530 527 kr 2 098 520 417 Totalomsetning (sum anskaffelse av midler) kr 2 925 073 049 kr 2 815 152 602 Utgifter til investeringer kr 263 557 330 kr 172 091 957 Fondsmidler(se egen spesifikasjon) kr 312 907 302 kr 296 657 300 Arbeidskapital (omløpsmidler minus kortsiktig gjeld) kr 452 249 431 kr 482 763 373 Endring arbeidskapital kr 30 513 943 kr 67 014 852 Netto driftsresultat kr 15 246 669 kr 47 883 609 Årets overskudd kr 1 080 155 kr 24 449 612 Økning i driftsinntektene fra året før 3,6 % 5,5 % Økning i driftsutgiftene fra året før 4,7 % 6,2 % Driftsmargin (brutto drift korr. for avskr. og premieavv./innt.) 1,7 % 2,9 % Rentedekningsgrad (netto drift/renteutgifter) bør være >1 1,3 1,9 Netto driftsresultat i prosent av inntektene 0,6 % 1,9 % Likviditetsgrad 2 (likvider/kortsiktig gjeld) bør være > 1 1,2 1,2 Gjeldsgrad (gjeld delt på egenkapital) 7,6 7,6 Oversikt over kommunens fond og ubrukte lånemidler Oversikt per 1.1.2015 Bundne driftsfond 2014 2013 Regnskapssaldo per 1. Januar kr 46 762 768 kr 38 109 707 Herav: Garantifond kr 4 000 000 Tapsfond Husbanken kr 1 047 750 Selvkostfond Vann kr 5 048 234 Selvkostfond Avløp kr 4 116 202 Selvkostfond Renovasjon kr 4 606 326 Selvkostfond Slam kr 1 619 453 Gjenbruksfond Borgaredalen kr 3 798 000 Andre fond kr 22 526 803 For eksempel overførte øremerkede tilskudd Rest ikke disponert kr - 11 -
Ubundne investeringsfond 2014 2013 Regnskapssaldo per 1. Januar kr 176 217 641 kr 197 971 832 Herav: Prosjektgarantifond kr 1 912 251 Fond for boligfelt kr 30 273 411 Fond for industrifelt kr 61 844 710 Salgsinnt. til oppgr. komm bygg kr 8 293 835 Disponert til prosjekter m.v. kr 64 868 197 Rest ikke disponert kr 9 025 238 Disposisjonsfond 2014 2013 Regnskapssaldo per 1. Januar kr 89 926 892 kr 60 575 761 Herav: Disponert til driftstiltak kr 7 624 874 Disponert til investeringstiltak kr Disponert til T forbindelsen kr 22 781 000 Bufferfond kr 13 043 846 Uværsfond kr 500 000 Rest ikke disponert kr 45 977 172 Ubrukte lånemidler 2014 2013 Regnskapssaldo per 1. Januar kr 142 515 967 kr 165 910 454 Herav: Startlån kr 12 701 283 Disponert til prosjekter kr 129 814 684 Rest ikke disponert kr 2014 2013 SUM FONDSMIDLER (inkludert ubrukte lånemidler): kr 455 423 269 kr 462 567 754 Overskudd 2014 var på kroner 1 080 155,05. - 12 -
Driftstiltak 2016-2019 () Tiltak i forhold til vedtatt budsjett 2015 (justert for pris- og lønnsvekst der det er aktuelt). Tiltak Funk. Tekst 2016 2017 2018 2019 Prosjekter merket ØP er tiltak som ligger i vedtatt økonomiplan 2015-2018 Prosjekter merket KST 28/15 er tiltak som ble vedtatt som en del av innsparingssaken vedtatt i kommunestyret i mai 2015. Disse prosjektene gjentas her fordi budsjettforslaget sammenlignes med opprinnelig vedtatt driftsbudsjett for 2015. Innsparingene som ble vedtatt i den saken var i saken forutsatt at skulle styrke budsjettrammen for helse- og omsorg. Tiltakene i den sektoren er noe endret i forhold til den saken, men forslagene merket med KST 28/15 holder seg innenfor den netto ramme som følger av vedtaket. Prioriterte driftstiltak 2016-2019 Sektor 1 - Administrasjon SE01 100 ØP: Gjennomføring av valg -1 070 100-1 070 100 SE02 100 ØP: Bortfall utskifting nye Ipad -175-175 -175 25 SE03 120 KST 28/15: Kutt velferdsmidler -600-600 -600-600 SE04 120 KST 28/15: Kutt kontorutgifter -200-200 -200-200 SE05 120 KST 28/15: Reduksjon 0,7 årsverk sentraladm. -430-430 -430-430 OK01 120 KST 28/15: Reduksjon 1 årsverk etatsstabene -600-600 -600-600 SE06 120 KST 28/15: Cost controller 740 740 740 740 SE07 120 Ny organisering sentraladministrasjonen 1 200 1 200 1 200 1 200 SE08 120 Økte kostnader tillitsvalgte 260 260 260 260 SE09 120 Økte kostnader sentralarkiv (IKA Rogaland) - 150 300 300 OK02 120 Stillingsendring stab oppvekst og kultur (flyttet fra 202) 730 730 730 730 SE10 120 Frivillighetsarbeid 800 800 800 800 SE11 120 Økt andel interkommunal arbeidsgiverkontroll 190 190 190 190 SE12 120 Overføring av skatteoppkreverfunksjon til staten -2 400-4 800-4 800-4 800 TE01 div Kutt renhold -1 000-1 000-1 000-1 000 Sektor 2 - Oppvekst Sektor 2.1 Barnehage OK03 201 Økt likebehandling barnehage 3 200 3 200 3 200 3 200 OK04 201 Endret ramme barnehage pga etterspørsel, tilskuddsystem mv. -17 000-17 000-17 000-17 000 OK05 211 KST 28/15: Kutt spes.ped BHG -1 500-1 500-1 500-1 500 OK06 211 Tidlig barn i risiko 1 700 1 700 1 700 1 700 Sektor 2.2 Skole OK07 202 KST 28/15: Avvikling barnas kommunestyre -100-100 -100-100 OK08 202 KST 28/15: Stillingsreduksjon Vågen -600-600 -600-600 OK09 202 Kutt skole grunnet økt elevtall privatskoler -3 800-3 800-3 800-3 800 OK10 202 Økt ramme skolene - variabel lønn 1 300 1 300 1 300 1 300 OK11 202 Reduksjon utstyrskjøp (delfinansierer av nytt investeringsprosjekt) -1 500-1 700-1 700-1 900 OK12 202 Digitale lisenser 600 600 600 600 OK13 202 Økt ramme til dekning av dagens aktivitetsnivå skole 3 000 3 000 3 000 3 000 OK14 202 Leirskole 500 500 500 500 OK15 202 Skole - psykososialt miljø 1 100 1 100 1 100 1 100 OK16 202 Ny naturfagtime fra høsten 2016 605 1 470 1 470 1 470 OK02 202 Stillingsendring stab oppvekst og kultur (flyttet til 120) -730-730 -730-730 TE02 222 Tiltakspakken: Økt vedlikehold Veavågen skole 1 400 1 400 1 400 1 400 Sektor 3 - Helse, pleie og omsorg Sektor 3.1 Kommunehelsetjenesten HO01 232 Torvastad helsestasjon legges ned fra august 2016-76 76 76 HO02 232 KST 28/15: Reduksjon foreldre-barn-team -540-540 -540-540 HO03 232 Økt ramme helsestasjon/skolehelsetjeneste 1 600 1 600 1 600 1 600 SE13 233 ØP: Tilskudd Olalia utgår fra 2016. -100-100 -100-100 HO04 241 KST 28/15: Kommunetilskudd norsk pasientskadeerstatning 1 000 1 000 1 000 1 000 HO05 241 KST 28/15: Veiledning turnusleger 715 715 715 715 TE03 241 ØP: Flere hjemler legesenter -110-182 -182-182 HO06 241 KST 28/15: Reduksjon kommuneoverlege -680-680 -680-680 HO07 241 KST 28/15: Reduksjon hjemmel fysioterapi -430-430 -430-430 - 13 -
Driftstiltak 2016-2019 () Tiltak i forhold til vedtatt budsjett 2015 (justert for pris- og lønnsvekst der det er aktuelt). Tiltak Funk. Tekst 2016 2017 2018 2019 Sektor 3.2 Pleie og omsorg HO08 234 KST 28/15: Kutt tilbud revmatikere -540-540 -540-540 HO09 253 KST 28/15: Økt dagtilbud 550 550 550 50 HO10 253 KST 28/15: Kutt institusjoner -1 600-1 600-1 600-1 600 HO11 253 KST 28/15: Økt grunnbemanning Vea sykehjem 1 950 1 950 1 950 1 950 HO12 253 KST 28/15: Økt ramme avlastning/barnebolig 2 150 2 150 2 150 2 150 HO13 253 KST 28/15: Reduksjon bolig funksjonshemmet -250-250 -250-250 HO14 253 KST 28/15: Økt ramme utskrivningsklare pasienter 1 000 1 000 1 000 1 000 HO15 253 KST 28/15: Reduksjon vaskeri -236-236 -236-236 HO16 253 KST 28/15: Reduksjon kjøkkendrift -575-575 -575-575 HO17 254 KST 28/15: 2 årsverk overført til funkson 243-1 300-1 300-1 300-1 300 HO18 254 KST 28/15: Kutt rus/psykiatri -510-510 -510-510 HO19 254 KST 28/15: Netto kutt ramme hjemmetjenester -800-800 -800-800 HO20 254 KST 28/15: Kutt 0,6 årsverk bestillerkontoret -350-350 -350-350 HO21 254 KST 28/15: Reduksjon ramme boliger -2 800-2 800-2 800-2 800 HO22 254 KST 28/15: Økt ramme BPA 365 365 365 365 HO23 254 KST 28/15: Økt bemanning nattjeneste 420 420 420 420 HO24 254 Økt ramme rus/psykisk helse 3 200 3 200 3 200 3 200 HO25 254 Økt ramme BPA 1 200 1 200 1 200 1 200 HO26 254 Økt ramme pleie og omsorg - hjelp i hjemmet 10 000 10 000 10 000 10 000 TE04 261 ØP: Økt opptrapping vedlikehold Vea sykehjem 200 300 300 300 TE05 261 Tiltakspakken: Økt vedlikehold Kopervik BBH 2 600 2 600 2 600 2 600 Sektor 4 - Sosialtjeneste og barnevern HO27 243 1 dagsenter rus/psykiatri legges ned - - - - HO28 243 KST 28/15: 2 årsverk overført fra funkson 243 1 300 1 300 1 300 1 300 HO29 244 KST 28/15: Bruk av leasingbiler - barnevern -400-400 -400-400 HO30 252 KST 28/15: Økt ramme barnevernstiltak 8 260 8 260 8 260 8 260 HO30 252 Økt ramme barnevernstiltak 2016 3 000 3 000 3 000 3 000 HO31 273 KST 28/15: 2 nye KTA-plasser 1 600 1 600 1 600 1 600 SE14 273 Reduksjon varig vernet arbeid -280-280 -280-280 HO32 275 Økt ramme introduksjonsordningen 1 970 1 970 1 970 1 970 HO33 276 Økt ramme kvalifiseringsprogrammet 2 680 2 680 2 680 2 680 HO34 281 Økt ramme sosialhjelp 2 380 2 380 2 380 2 380 Sektor 6 - Nærmiljø og naturvern SE15 301 Kommunedelplan byutvikling 500 - - - TE06 303 Lavere aktivitet oppmåling 670 470 270 70 TE07 304 Lavere aktivitet byggesak 1 750 1 250 750 250 TE08 335 KST 28/15: Innsparing drift (planting av blomster) -100-100 -100-100 TE09 360 Friluftsrådet Vest - økt medlemskontingent 80 80 80 80 OK17 365 Tilskudd gamle Skudeneshavn 100 100 100 100 OK18 365 Områdeplan Avaldsnes 400 - - - SE16 365 Utgravningsprosjekt Avaldsnes utgår fra 2018 - - -2 300-2 300 Sektor 7 - Kultur og kirkeformål OK19 375 Utvidet museumssesong Skudeneshavn 150 150 150 150 OK20 377 Økt festivaltilskudd 150 150 150 150 OK21 380 ØP: Bortfall engangstilskudd Fjord Motorpark i 2015-1 500-1 500-1 500-1 500 OK22 380 ØP: Tilskudd til Storhall Karmøy utgår etter 2014-2016 - -2 500-2 500-2 500 OK23 380 Støtte til Fjellstøl ski- og friluftsanlegg - 368 - - TE10 380 Investeringstilskudd fra fylket til Karmøyhallen utgår 580 580 580 580 OK24 385 KST 28/15: Kutt spesielle tiltak -100-100 -100-100 SE17 390 ØP: Kutt tilskudd Karmøy kirkelig fellesråd -100-100 -100-100 SE17 390 KST 28/15: Reduksjon tilskudd Karmøy kirkelig fellesråd -340-340 -340-340 OK25 392 ØP: Bortfall engangsøkning tilskudd livssynssamfunn -1 400-1 400-1 400-1 400 OK25 392 KST 28/15: Reduksjon tilskudd livssynssamfunn pga kutt kirke -70-70 -70-70 SE17 393 KST 28/15: Reduksjon gravferdsformål -400-400 -400-400 - 14 -
Driftstiltak 2016-2019 () Tiltak i forhold til vedtatt budsjett 2015 (justert for pris- og lønnsvekst der det er aktuelt). Tiltak Funk. Tekst 2016 2017 2018 2019 Sektor 8 - Bolig, næring og samferdsel TE11 265 KST 28/15: Økt husutleiegrad -1 000-1 000-1 000-1 000 TE12 265 KST 28/15: Markedsleie -1 000-1 500-2 000-2 000 TE13 265 Boliger Tøkjemyrvegen - -469-805 -686 TE14 265 Driftskonsekvens salg av borettslagsleiligheter 725 531 531 531 TE15 332 Kutt flaggheising offentlige veier -250-250 -250-250 TE16 332 Reduksjon drift - vei -250-250 -250-250 Skatter, rammetilskudd og finansposter FIN01 800 Endret anslag eiendomsskatt - uendret regelverk/satser -7 100-7 100-7 100-7 100 TE02/05 840 Tiltakspakke til vedlikehold av skole- og omsorgsbygg -4 000-4 000-4 000-4 000 FIN02 850 Økt integreringstilskudd -5 100-5 100-5 100-5 100 FIN03 870 Netto renter, utbytte og avragsposter (fratrukket kap. kost i VAR) -1 068 4 237 9 521 14 073 FIN04 880 Økt avsetning disposisjonsfond 8 465 8 465 8 465 8 465 FIN04 880 Økt overføring til investeringer 8 750 8 750 8 750 8 750 FIN05 div Endring pensjonskostnader (nominell endring) -11 594-4 094 3 406 10 906 FIN06 180 Udisponert avsatt til fremtidig behovsvekst - 21 142 52 550 75 613 SUM ANDRE PRIORITERTE DRIFTSTILTAK - 9 207 37 948 76 916 112 120 Tiltak og endringer i VAR-sektoren (selvkostområdet) i forhold til vedtatt budsjett 2015 VAR01 345 Økning vannavgifter -169-1 224-2 300-3 398 VAR01 353 Økning avløpsavgifter -4 789-7 323-9 973-12 744 VAR01 354 Reduksjon slamavgifter 505 514 524 533 VAR01 355 Økning renovasjonsavgifter -211-511 -811-1 111 VAR02 340 Oppgradering Citect 280 280 280 280 VAR03 340/345 Økt vannproduksjon, vannleveranse Tysvær -400-400 -400-400 VAR04 345 NVE-tilsyn - - 300 - VAR05 345 2 årsverk flyttet fra vann -1 200-1 200-1 200-1 200 VAR06 353 1 årsverk flyttet til avløp 600 600 600 600 VAR07 355 1 årsverk flyttet til renovasjon 600 600 600 600 VAR08 345/353 Endring ordning for beredskapsvakt 100 100 100 100 VAR09 345 Økt vedlikehold vannledninger 3 000 3 000 3 000 3 000 VAR10 353 Økt vedlikehold avløpsledninger 4 000 4 000 4 000 4 000 VAR11 350 Økte driftsutgifter avløpssamarbeidet 200 200 200 200 VAR12 355 Lavere kostnader renovasjon -1 000-1 000-1 000-1 000 VAR13 355 Økte kostnader transport/behandling av avfalll 400 400 400 400 - div Økte beregnde kapitalkostander -4 828 477 5 761 10 313 - div Endret bruk av fond 901-524 -2 092-2 184 div Ny beregning internkostnader 340 340 340 340 - div Prisvekst 1 671 1 671 1 671 1 671 SUM TILTAK OG ENDRINGER I VAR-SEKTOREN (selvkostområdet) - - - - SUM ALLE TILTAK 9 207 37 948 76 916 112 120-15 -
Innledende kommentarer Budsjettet er satt opp i samsvar med KOSTRA inndelingen. Tallene er presentert som netto rammer innenfor hver kostrafunksjon. Rådmannen foreslår å endre praksis på dette området, da økonomistyring i praksis skjer på netto nivå, hvor inntekter og utgifter ses i sammenheng. En full oversikt over tallbudsjettet 2016 2019 er gitt etter tekstdelen. For å gi bedre styringsinformasjon er det i eget vedlegg gitt en oversikt over hvordan rådmannen legger opp til å fordele forslag til netto rammer på underliggende områder (underfunksjon). Denne oversikten er i 2015 utvidet med en oversikt over hvilke aktiviteter som ligger til de ulike underfunksjonene. Tekstdelen og øvrige oversikter i budsjettet er presentert etter sektor. Etter vedtak i kommunestyret foretas en videre detaljering av budsjettet i hovedutvalgene. Den økonomiske situasjonen Karmøy kommune en lavinntektskommune Karmøy kommune er en lavinntektskommune. De siste årene har skatteinngangen vært rundt 90 prosent av landsgjennomsnittet per innbygger, og i 2014 var andelen 90,4 prosent. Deler av inntektsulikhetene mellom kommunene jevnes ut. Skatt og netto inntektsutjevning gjør at Karmøy kommune har et inntektsnivå på om lag 96 prosent av landsgjennomsnittet korrigert for beregnet utgiftsbehov. Dette gjør Karmøy til den kommunen i Rogaland med lavest nivå på de frie inntektene (skatt og rammetilskudd). Ved sammenligninger av ressursbruk og tjenestetilbud bør det derfor tas i betraktning at kommunen har mindre ressurser tilgjengelig enn både landsgjennomsnittet, fylket, sammenlignbare kommuner og nabokommunene. Tall fra Kostra 2014 viser at dette i Karmøy likevel ikke bruker mindre på drift av tjenestene til innbyggerne, men at Karmøy bruker mindre på administrasjon, bruker mindre på netto renter og avdrag (lav lånegjeld, og inntekter fra Haugaland Kraft mv) og har en dårligere økonomisk balanse (netto driftsresultat). Det er særlig innen de store sektorene pleie og omsorg og grunnskolen at Karmøy bruker mer penger enn kommunens inntektsnivå og beregnede utgiftsbehov skulle tilsi. Et svakt netto driftsresultat over tid viser at Karmøy har brukt mer penger på drift enn det som er forenelig med god økonomisk balanse over tid. Tallene viser også at Karmøy har et fortrinn ved at finansinntekter og lav lånegjeld gjør at kommunen likevel kan opprettholde en god ressursbruk i tjeneneste. Dette er også en sårbarhet, som det må tas hensyn til i utformingen av den økonomiske politikken i Karmøy. Sammenlignbare kommuner er definert som kommunegruppe 13 i Kostra (K13). Dette er store kommuner utenom de fire største byene. Økonomisk bakgrunn Karmøy kommune har ikke vedtatt budsjett i tråd med målet på økonomisk balanse i kommunesektoren («3 prosent målet») siden 1990 tallet. Den sterke høykonjunkturen frem til 2008 medførte imidlertid høy vekst i skatte og finansinntekter, og resultatene ble flere år på rad vesentlig bedre enn budsjettert. Resultatene fra 2008 synliggjorde imidlertid at den underliggende økonomiske balansen i kommunen var svekket. Sammen med høy vekst i etterspørselen etter/behovet for rettighetsfestede ordninger, og innstramming i anledningen kommunene hadde til å benytte mva kompensasjon fra investeringer til å finansiere løpende drift, har medført at Karmøy i flere år har hatt en presset økonomi, med behov for å styrke økonomien. Kommunen satte i 2010 og 2011 i gang en prosess for å styrke kommuneøkonomien. Det ble vedtatt en rekke strukturelle grep innenfor flere sektorer for å få ned utgiftene. Dette er gjort både innenfor barnehage, skole, kultur og omsorgssektoren. Sammen med andre tiltak skulle dette gi en mer effektiv drift som bedre samsvarte med kommunens inntekter. Det har også vært gjort en del økninger i kommunale gebyrer og lignende. Denne styrkingen av kommuneøkonomien har vært helt nødvendig for å unngå regnskapsmessige underskudd i Karmøy. I tillegg har kommunen hatt nytte av god avkastning i finansmarkedet og høyere skatteinngangen enn lagt til grunn i Statsbudsjettet. Dette har i en del av de siste årene bidratt til regnskapsmessige overskudd, til tross for utfordringer med overskridelser i den ordinære driften. Netto driftsresultat har imidlertid likevel vært lavere - 16 -
enn målet på økonomisk balanse i kommunesektoren. Det har derfor vært en forutsetning at man over tid måtte holde igjen utgiftsveksten slik at en del av de økte inntektene kommunene får hvert år kunne gå til å styrke den økonomiske balansen. Siden disse inntektsøkningene i all hovedsak skal kompensere kommunene for økende behov innebar det at man ikke kunne legge opp til å kompensere driften for disse økende behovene. Dette har vist seg å være vanskelig. Og det er særlig fire områder som har skilt seg ut: Kommunen måtte legge inn ca 53 mill. kroner til økt aktivitet i barnehagesektoren fra 2010 til 2013. Økningen har vært langt sterkere enn befolkningsveksten i den aktuelle aldersgruppen. En del av årsaken er at etterspørselen etter barnehageplasser i utgangspunktet var nokså lav i Karmøy, mens man nå har nærmet seg landsgjennomsnittet. Tjenesten er lovpålagt. Store strukturelle grep for å gjøre den kommunale barnehagedriften mer effektiv har vært viktig for å unngå en enda kraftigere kostnadsvekst. Kostnadsveksten i pleie og omsorgssektoren har vært en utfordring. Blant annet ble det etter betydelige overskridelser i 2012 lagt inn over 30 mill. kroner ekstra til sektoren i 2013. En tilsvarende situasjon har man sett i 2015. Kommunens bokførte pensjonskostnader har også økt betraktelig. Fra 2011 til 2014 innebar en økende netto pensjonskostnad i andel av pensjon ca. 20 mill. kroner, utover veksten i lønnskostnadene. Prognosene for 2015 fortsatte denne trenden, men nyere anslag fra pensjonsleverandørene tilsier at pensjonskostnadene går ned i 2015. De siste årene har det vært en betydelig kostnadsvekst på en del mer eller mindre rettighetsbaserte ordninger. Fra 2011 til 2013 økte tiltakskostnaden i barnevernet med 35 prosent, kostnadene til økonomisk sosialhjelp med 77 prosent og kostnadene til brukerstyrt personlig assistent doblet seg i samme periode. Utgiftene til styrket tilbud førskolebarn doblet seg fra 2010 til 2013. Befolkningsveksten alene kan ikke forklare mer enn en liten del av denne veksten. I 2015 er det særlig tiltakskostnader i barnevernet som har fortsatt å vokse sterkt. millioner kroner Netto finansutgifter (renter, utbytte, avdrag) Gjeldsvekst har over tid medført økte kostnader til betjening av renter og avdrag. Lavt rentenivå har bidratt til å dempe effekten av dette. De siste årene har kommunene hatt god avkastning på plasserte midler, finansinntektene ble 16 mill. kroner bedre enn budsjettert i 2014. I tillegg har lavere rentenivå bidratt positivt, samtidig som en del eldre fastrentelån er blitt refinansiert til en lavere rentekostnad de siste årene. I forslag til budsjett 2016 er netto finanskostnader anslått til rundt 60 mill. kroner. millioner kroner 20 10 - -10-20 -30-40 -50-60 25 20 15 10-5 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Overføring fra drift til investeringer 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Fra 2004 til 2009 ble egenfinansiering av investeringer redusert år for år. Dette førte til stadig større avhengighet av mva-kompensasjon fra investeringer for å finansiere kommunens løpende driftskostnader. Fra 2009 til 2013 ble kommunen pålagt å øke avsetningene til investeringene. Fra 2014 ble regnskapsreglene endret, og mva-kompensasjon fra investeringer føres ikke lengre i driftsregnskapet. For 2015 ble det budsjettert med 38 mill. kroner i overføringer fra drift til investering. Ikke disponerte midler på disposisjonsfond (inkl. bufferfond per 31.12.) millioner kroner 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Etter at disposisjonsfondet ble bygget ned, blant annet med avsetninger til T-forbindelsen, har positive regnskapsresultater de siste årene blitt avsatt til å styrke disposisjonsfondet. Betalinger til T-forbindelsen er ikke avklart, og kan føre til sterk reduksjon av fondet. - 17 -