FINANSRAPPORT PR. 31.08.2015. 1. Innledning: Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering per 30. april og per 31. august rapportere på status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål, gjeldsforvaltningen og for forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang rapportere til kommunestyret med hensyn på utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. Finansforskriften 7 angir at det skal rapporteres om: a) Aktiva - Sammensetningen av aktiva - Markedsverdi, samlet og fordelt på de ulike typer aktiva - Vesentlige markedsendringer - Endringer i risikoeksponering - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet - Markedsrenter og egne rentebetingelser b) Passiva - Sammensetning av passiva - Løpetid for passiva - Verdi, samlet og fordelt på de ulike typer passiva - Vesentlige markedsendringer - Endringer i risikoeksponering - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet - Markedsrenter og egne renter. I hht. Finansreglementet skal det vektlegges følgende forhold: 1.1 Forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Rapporten skal i tillegg til opplysninger gitt i tabellform angi følgende: Rådmannens kommentarer knyttet til sammensetning, rentebetingelser/avkastning, vesentlige markedsendringer og endring i risikoeksponering. Rådmannens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet. 1.2 Gjeldsforvaltningen For gjeldsforvaltningen skal det rapporteres om følgende: Opptak av nye lån (inkl. avtaler om finansiell leasing) i forrige tertial Refinansiering av eldre lån i forrige tertial Rådmannens kommentarer knyttet til endring i risikoeksponering, gjenværende rentebinding og rentebetingelser i forhold til kommunens økonomiske situasjon og situasjonen i lånemarkedet, samt forestående finansierings-/refinansieringsbehov Rådmannens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet. 1.3 Forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva Rapportene skal ta utgangspunkt i tabellen i reglementets punkt 8.6, og som et minimum angi følgende: Fordeling på de ulike aktivaklasser i kroner (markedsverdier) og i prosent av de samlede langsiktige finansielle aktiva Avkastning hittil i år sammenlignet med referanseindeks per aktivaklasse og samlet Rådmannens bekreftelse på overholdelse av reglementets definisjon av langsiktige finansielle aktiva Rådmannens kommentarer knyttet til den faktiske aktivafordelingen, endringer i risikoeksponering, vesentlige markedsendringer, samt avkastningen i forhold til markedet og målt mot kommunestyrets budsjetterte avkastning
Rådmannens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet I tillegg skal plasseringen av kommunens langsiktige finansielle aktiva ved hver rapportering stresstestes. Det vil si at man skal simulere hvor stort verdifall kommunen vil få dersom det skjer dramatiske hendelser i markedet. 2. VURDERING AV FINANSFORVALTNINGEN. 2.1 Forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål 31.12.2014 30.04.2015 31.08.2015 31.12.2015 Mill % Mill % Mill % Mill % Innskudd hos hvd.forbindelse Helgeland sparebank 97.3 67,3 % 101,5 68,1 % 71,4 92,7 % Innskudd i COOP 3,5 2,4 % 3,5 2,3 % 3,5 4,6 % Innskudd Dnb 21,8 15,1 % 22,2 14,9 % 1,2 1,6 % Innskudd Sparebanken Nord- Norge 11,8 8,2 % 11,8 7,9 % 0,8 1,0 % KLP Banken AS 10,1 7,0 % 10,1 6,8 % 0,1 0,1% Direkte eie av verdipapirer Samlet kortsiktig likviditet 144,5 100 % 149,1 100 % 77,0 100 % 100 % Avkastning siden 31.12.2014 Ca 1 mill Ca 1,4 mill Avkastning benchmark (ST1X) Se under Se under Bekreftelse på at alle plasseringer er gjort med 20 % BIS vekt Bekreftelse på enkelteksponering 2 % av forvaltningskapital Bekreftelse på fondseksponering 5 % av forvaltningskapital Bekreftelse på enkeltpapir 12 måneders løpetid Største tidsinnskudd 40,0 mill 50,0 mill 30,0 mill Største enkeltpapirplassering Rente Coop hovedinnskudd 3,30 % 3,30 % 3,30 % Rente H.sp.b. m/binding 2,35 % 1,93 % m/binding 2,30 % 1,80 % m/binding 2,20 % 1,44 % Sparebanken Nord-Norge 2,00 % 1,60 % 1,60 % Dnb 1,85 % 1,77 % 1,51 % KLP Banken AS 2,80 % 1,80 % 1,80 % Pr. 29.02.15 1,32 % 1,18 % 1,06 % ST1X - eff.rente Nibor 3 mnd. 1,53 % 1,50 % 1,13 % ( 1 tatt med alle innskudd unntatt skattetrekkskonto) Totalt innskuddsbeløp er på kr 77,0 mill. Dette er spredt på flere banker. Den store nedgangen i kortsiktig likviditet skyldes innbetalingen til DnB i juli i forbindelse med «Terra-saken». Avkastningen på kapitalen er på ca kr. 1,4 mill. pr. 31.08. Sammenlignet med benchmark (sammenligningsgrunnlag som er 3 mnd. statsobligasjon) er det en meravkastning. Kr 30,0 mill av denne kapitalen står på konto hos Helgeland Sparebank med bindingstid på. Vefsnafondet inngår som del av den totale kapitalen. I fht. risiko må plasseringen vurderes opp mot bankens garantisikring for innskudd, samt bankens soliditet. Kommunens innskudd i banken er kun sikret med 2 mill.kr.(bankenes sikringsfond). Derfor bør innskuddene fordeles på flere banker. Men med rentetilbudet vi for tiden har i de forskjellige bankene, lønner det seg å ha mest mulig stående på kontoen med bindingstid i Helgeland sparebank. Rentenivået blir regelmessig sjekket, og det blir vurdert om overskuddslikviditeten skal flyttes til
andre av våre konti. Det er ingen avvik mellom risikorammer i finansreglementet og faktisk forvaltning. 2.2 Gjeldsforvaltningen Tusen 31.12.2014 30.04.2015 31.08.2015 31.12.2015 % Dur. Lån med pt rente 56.344 73 % 55.660 73 % 54.422 66 % Lån med NIBOR basert rente Lån med fast rente 21.227 27 % 20.828 27 % 28.102 34 % Finansielle leasing Samlet langsiktig gjeld 77.571 100 % 76.488 100 % 82.524 100 % 100 % Effektiv rentekostnad etter 31.12.2014 480.072 822.232 Avkastn (kostnad) benchmark (ST4X:50% og ST3X:50%) Pr. 19.02.15 3,57 % 3,01 % 2,84 % Antall løpende enkeltlån 18 18 19 Største enkeltlån 18.466 400 18.466.400 18.004.720 Fordeling av langsiktig gjeld etter rentebetingelser Langs.gjeld 31.12.2014 Rente 31.12.14 Rente 31.08.15 Langsiktig gjeld med fast rente: Husbanken Kr 20 000 1,891 % 2,287 % Rente siste termin Langsiktig gjeld med fast rente: Husbanken Kr 400 000 2,089 % 2,089 % 5 år fast fra 01.03.12 Langsiktig gjeld med fast rente: Husbanken Kr 1 500 000 2,084 % 2,084 % 5 år fast fra 01.03.12 Langsiktig gjeld med fast rente: Husbanken Kr 1 249 998 2,089 % 2,089 % 5 år fast fra 01.03.12 Langsiktig gjeld med fast rente: Husbanken Kr 2 749 998 2,188 % 2,188 % 5 år fast fra 30.04.13 Langsiktig gjeld med flytende rente: Husbanken Kr 3 750 2,386 % 2,089 % Rente siste termin Langsiktig gjeld med flytende rente: Husbanken Kr 6 226 1,287 % 1,089 % Rente siste termin Langsiktig gjeld med fast rente: Husbanken Kr 1 573 549 1,089 % 1,089 % 5 år fast fra 01.03.12 Langsiktig gjeld med flytende rente: Kommunalbanken Kr 4 833 230 2,250 % 2,000 % Rente siste termin Langsiktig gjeld med flytende rente: Kommunalbanken Kr 4 480 000 2,250 % 2,000 % Rente siste termin Langsiktig gjeld med flytende rente: Kommunalbanken Kr 18 466 400 2,250 % 2,000 % Rente siste termin Langsiktig gjeld med fast rente: Kommunalbanken Kr 10 633 340 3,380 % 3,380 % 5 år fast fra 24.09.13 Langsiktig gjeld med flytende rente: Kommunekreditt Kr 312 000 2,850 % 2,300 % Rente siste termin Langsiktig gjeld med flytende rente: Kommunekreditt Kr 1 333 348 2,850 % 2,300 % Rente siste termin Langsiktig gjeld med flytende rente: Kommunekreditt Kr 10 191 000 2,550 % 2,300 % Rente siste termin Langsiktig gjeld med flytende rente: Kommunekreditt Kr 15 640 000 2,850 % 2,300 % Rente siste termin Langsiktig gjeld med flytende rente: KLP Kr 1 078 258 2,850 % 2,300 % Rente siste termin Langsiktig gjeld med fast rente: KLP Kr 3 100 000 2,000 % 2,000 % 5 år fast fra 16.12.14 Langsiktig gjeld med fast rente: 1,680 % 3 år fast fra 19.06.15 Kr 77 571 097 Renteutviklingen fremkommer som differansen mellom kolonne for rente pr.31.12. og kolonne for renter pr. 31.08. Det er tatt opp et nytt lån i perioden. Det er ikke foretatt refinansiering av lån. Risikoeksponeringen er knyttet til økning i rentene. En renteøkning på 1 % tilsvarer ca. kr.540.000,- i økte rentekostnader pr. år. (beregnet ut fra lån med p.t. rente/flytende rente). Norges bank forventer at styringsrenten kommer til å gå litt ned, og ikke komme opp på dagens nivå igjen før i 2018. I hht. finansreglementet skal minst 1/3 av gjeldsporteføljen ha fastrente. Pr. i dag oppfyller vi dette kravet. På grunn av manglende verktøy har en p.t. ikke satt løpetiden for gjelden (durasjonen).
2.3 Forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva Hattfjelldal Kommune Portefølje obligasjoner og aksjer/egenkapitalsbevis 30.06.2015 Ramme i Mill Mill % Avkastning Benchmark Minimum Maksimum Plassering Risikoklasse 1 0,87 3,6 % 0,45 % 0,45 % 0 Plassering Risikoklasse 2 8,18 34,2 % 1,12 % 0,40 % 7,17 Plassering Risikoklasse 3 10,43 43,7 % 2,68 % 0,40 % 11,94 Plassering Risikoklasse 4 2,92 12,2 % 7,84 % 9,08 % 2,39 Plassering Risikoklasse 5 1,49 6,2 % 11,08 % 9,08 % 2,39 Portefølje 23,89 100 % 2,54 % 1,29 % Durasjon portefølje Durasjon benchmark 0,58 år 1,93 år Årlig standardavvik 8,83 % Avkasting i år 2,54 % Benchmark i år 1,29 % Resultat over eller under benchmark 1,26 % Hattfjelldal kommune har plassert kr. 15.mill. i Sparebanken Nord-Norge Sec. (SNN) i strategi benevnt som Nord-Norge Forsiktig. I tillegg kommer den historiske avkastningen på plasseringen på kr.8,9 mill. Som vist i tabellen ovenfor har avkastningen fra 31.12.14 til 30.06.15 vært på 2,54 %. Dette er 1,26 % høyere enn benchmark. Totalt sett har plasseringen siden oppstart i oktober 2005, pr. 31.08.15, hatt en meravkastning på kr 3.290.990,-, sammenlignet med 3 mnd Nibor. En langsiktig portefølje vil over tid svinge i verdi. Det innebærer at man må være forberedt på at porteføljens verdi tidvis vil synke i verdi og tidvis vokse. Over tid skal porteføljen likevel ha en netto vekst som er høyere enn for alternativet med sparing i bank. Risikomessig kan de langsiktige plasseringene vurderes gjennom å stresstestes. Dvs. at man simulerer hva som vil være konsekvensen om markedet endrer seg vesentlig. Pr 310815 Stresstest - Hattfjelldal kommune Aktiva Balanse Balanse Endrings Durasjon Beregnet % M parameter tap Kort pengem. 3,94 % 0,94 0,02 0,50-0,01 Anleggsobligasjoner 0,00 % 0,00 0,02 N. omløpsobligasjoner 83,23 % 19,85 0,02 5,00-1,99 U. omløpsobligasjoner 0,00 % 0,00 0,02 0,00 0,00 Fast eiendom/hedgefond 0,00 % 0,00-0,10 0,00 Norske aksjer 2,77 % 0,66-0,30-0,20 Utenl. aksjer 10,06 % 2,40-0,20-0,48 Netto valutaposisjon 0,00 % 0,00-0,10 0,00 100,00 % 23,85 Langsiktig finansielle aktiva 100,00 % 23,85-2,67 Samlet finansaktiva 23,85 Mulig tap/gevinst vil utgjøre : -2,67
-8% 7,00 % 6,00 % 5,00 % 4,00 % 3,00 % 2,00 % 1,00 % 0,00 % -7% -5% -3% -2% 0% 2% 3% 5% 7% 8% 10% 12% 13% 15% Basert på fordelingen av den totale plasseringen i SNN, vil en kraftig nedgang i markedet (vist i kolonne for endringsparameter), samlet gi en verdireduksjon på ca. 2,67 mill.kr. For at et slikt tap ikke skal påvirke kommunens tjenesteproduksjon, er vi i ferd med å bygge opp et bufferfond slik at kommunen har tilstrekkelig alternativ kapital til å dekke denne verdinedgangen. Pr. 01.01.15 er fondet på kr 1.950.000,-. Den absolutte risikoen, dvs. risikoen for å ikke nå oppsatt avkastning kan vises slik i figuren til nedenfor. ALLOKERING Andel Tidshorisont 1 år Norske aksjer 3 % Forventet avk. 3,9 % p.a. Totalavk. 3,9 % Utenlandske aksjer 10 % Standardavvik 2,1 % Totalst.avv. 2,1 % Norske obligasjoner 83 % Sannsynlighet for bedre avk. enn kritisk grense 57,4 % Globale obligasjoner 0 % Eiendom 0 % Hedgefond 0 % Bank 4 % 100 % Kritisk grense for avkastning 3,5 % 99,0 % Bredde X-Akse 25,0 % Avkastning Med porteføljen slik fordelt mellom aktivaklassene viser analysen at sannsynligheten er 57,4 % for at avkastningen skal overstige kritisk grense, dvs. avkastningsmålet satt av kommunestyret. Det betyr at porteføljen i mellom 1 og 2 av 3 år vil oppnå dette målet. Dette burde nok vært høyere. Såpass lav sannsynlighet kan tyde på at porteføljen ikke har optimal fordeling mellom aktivaklassene. Det er sammenheng mellom risiko og avkastning på pengeplasseringer. Hvis en ønsker høyere avkastning, vil pengene måtte plasseres i en høyere risikoklasse. Det vil da øke muligheten for at man kan tape deler av plassert kapital. Kommunestyret har vedtatt grenser for hvor stor andel av kapitalen som kan plasseres på de forskjellige risikoklassene.