Mønster. Praktisk veileder i bruk av filt i møtet mellom mennesker

Like dokumenter
Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg

ERFARINGSKONFERANSE MUSIKKBASERT MILJØBEHANDLING

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Kropp, bevegelse og helse

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Billedkunst og kunsthåndverk, flerkulturelt arbeid. Arbeid med identitet hos flyktingebarn

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

MONSTERSKJELETT MARIO

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Kommunikasjon, språk og tekst

BARN OG FOTOGRAFERING

Marspost for Bukkene Bruse 2019

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Hva skjer når. litteraturen i Den. kulturelle. skolesekken blir. virtuell? Trondheim June M. Breivik Avdelingsdirektør, Kulturtanken

BEKKEN OG FOSSEN GRØNT FLAGG SPRÅKSTIMULERING TURGLEDE. Matglede FELLESSKAP

Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 1 2 år SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK

«Frydenhaug barnehage møter bærekraftig utvikling i dialog med naturen»

DET SKAPENDE MENNESKE

HAKKEBAKKESKOGEN. Lillevollen barnehage KORT OM PROSJEKTET. 1-3 år Billedkunst og kunsthåndverk, litteratur

Å bli kjent med matematikk gjennom litteratur

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt

SUPERKLUBBEN. Vi har en plan for «avgangselevene» våre... Et arbeidsdokument for barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG

Tema: Sannsynlighet og origami

Iladalen barnehage. Se, jeg kan. Et prosjekt med barn i alderen 1 til 2 år Ila barnehage, Trondheim

Zippys venner Modul 6. Zippy-time 6.1. Ulike mestringsstrategier. Les historie 6, og vis illustrasjonene. Ta en pause i historien ved?

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Periodeplan for FSK Kunst, kultur og kreativitet

KUNST KULTUR OG KREATIVITET

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

Pedagogisk plattform for Frelsesarmeens barnehager

Å FORVANDLE EN BILBUTIKK TIL EN BARNEHAGE

HOVEDFOKUS PÅ TROLLSTUA

F O R M - F L I N K!

JEG KAN! " PERIODE: Januar, februar, mars, april, mai og juni 2012 for REODOR

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

Årsplan Båsmo barnehage

Stiklestad 7. september 2007

Hvem er jeg? Arbeid med identitet hos flyktningebarn

Progresjon og kommunikasjon i det pedagogiske miljøet - Hva kan progresjon være? - Hva kan kommunikasjon være?

Om Shared reading på høstmøte for bibliotekarer i vgs 2018

Våre viktige verdier: toleranse, trygghet, tilstedeværelse, nysgjerrighet og anerkjennelse

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Dialogduk Trenerrollen Trener 1

Gi respons på barnas non verbale språk (kroppsspråk, øyekontakt). Leke med lyd, rim, regler og sang. Pekebøker (se og snakke om ting).

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

FIRST LEGO League Jr.: Tips & Tricks til økter uke for uke

Med mattebriller ute. 3. samling 20. april Kari Seljenes Indrøy 2009

MEG SELV OG ANDRE PROSJEKTRAPPORT, BASE 1

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Pedagogisk tilbakeblikk

Progresjonsplan fagområder

Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå

Årsplan for Frikultbarnehagen Avd. Gransjura 2014/2015

Plan for sosial kompetanse, Førland barnehage. Dagen i dag skal bli den beste!

Minnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11,

Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand

FEBRUARPLAN FOR SOMMERFUGLEN

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

KONTRASTENES ÅRSTID PROSJEKTRAPPORT, BASE 1

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Omsorgsplan Mulighetenes melding «Framtida neste stopp» Helga Katharina Haug, seniorrådgiver, avd. Omsorgstjenester

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen

Periodeplan for mai, juni og juli 2019 Hompetitten

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

UNG KULTUR MØTES STRATEGIPLAN

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

TILVENNING -Trygghet. Fellessamling Matgrupper. Prosjekt HØST. Lavvoleir Turglede

INNHOLDSFORTEGNELSE. Antall, rom og form 10. Kommunikasjon, språk og tekst 10. Overgang fra liten avdeling til stor avdeling 11

«SJÅ! HØYBALLAN HAR PÅ REGNKLÆR!»

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Kompetanseheving Traumebevisst omsorg. Organisasjonskultur dag 2 SoRo Lillemann Inge Bergdal

KAN DU SPILLE ET BILDE?

Barnehagetilbud

Bli venn med tallene Barnehagens siste år 50 minutter

Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet /

Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret. Arbeidet bør starte høsten 2013 med kontakt mot Stiftelsen Livsglede for eldre.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Transkript:

2019 Mønster Praktisk veileder i bruk av filt i møtet mellom mennesker Et samarbeid mellom Anne Helga Henning, billedkunstner og atelierista, og Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg. Partnerskapet:

Anne Helga Henning er utdannet billedkunstner og atelierista bosatt i Trondheim. Hun har i årene 2010-2015 utviklet Mønster gjennom jevnlige besøk ved ulike sykehjem med avdelinger for personer med demensdiagnose i Trøndelag. I denne veilederen har Anne Helga Henning lagd en oppskrift for deg som ønsker å prøve Mønster på din arbeidsplass. Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg bidrar til at det utvikles og benyttes kulturelle virkemidler i helsesektoren i Norge. Vi dokumenterer og utvikler sang, dans og andre kulturuttrykk i en helseog omsorgsfaglig ramme, gjennom forskning, utdanning og praksis. Kompetansesenteret er forankret i Meld. St 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg og lagt inn i Omsorgsplan 2020. Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg ble etablert i Levanger 1. juli 2014. Virksomheten er et partnerskap mellom HUNT forskningssenter NTNU, Helse Nord-Trøndelag HF, Levanger kommune, Trøndelag fylkeskommune og Nord universitet.

Hva er Mønster? Mønster handler om å møtes gjennom en kunstdidaktisk praksis i en helsekontekst og om hvordan bruk av materialet filt kan gi nytt innhold, mestring og glede i hverdagen. Ved å legge biter av filt i ulike mønstre kan iboende kulturelle og estetiske ressurser komme frem, både hos den ansatte og den som mottar omsorg. Med collager i farget filt kan møtet med materialene vekke sansene og den estetiske responsen åpner for tilstedeværelse. Denne veilederen er en oppskrift på hvordan man kan ta i bruk Mønster som metode. Målgruppen Målgruppen for denne veilederen er ansatte i helse- og omsorgssektoren, ansatte innen kulturfeltet, lærere, pedagoger og andre. Målgruppen for Mønster er personer med demensdiagnose, kognitiv svikt, psykisk helsearbeid, personer med utviklingshemming, barn og ungdom og andre.

Steg for steg 1 2 3 4 5

Materialer Former/Brikker: Ulike utklipte former av filt i ulike farger, minimum 3 mm tykkelse. Formene skal ikke representere noe spesielt, men være åpne for fortolkning. Se eksempler på former og mal for utklipp på de siste sidene i denne veilederen. Klipp ut til sammen 30-50 biter filt som gjenbrukes. Underlag: Matte i stødig filt, minimum 3 mm tykkelse som underlag for komposisjonsarbeidet. Jeg anbefaler 40 x 40 cm syntetiske filtmatter som selges på hobbybutikker. Det er smart å bruke en skarp og god saks i utklippingen slik at formene blir jevne i kantene. Det kan også være en fordel å oppbevare formene i bokser. Møtet Avtal på forhånd hvem som skal delta. Bruk et rom uten gjennomgang og forstyrrelser. For eksempel et møterom, pauserom, en stille del av fellesareal eller inne på deltakerens rom. Legg ut matter på bordet på en ryddig og innbydende måte til hver enkelt i forkant av møtet. Sortér formene og legg noen av de presentabelt ved siden av eller i overkant av matta. De som skal delta på Mønster inviteres deretter inn. Erfaring viser at det kan være hensiktsmessig å unngå ordet kunst når deltakerne inviteres inn, siden det kan oppleves som vanskelig og fremmed, og dermed kan skape en unødvendig høy terskel for deltakerne. Det kan være smart å fokusere på at de må komme for å se på noe spennende, noe de kan hjelpe til med, noe med mange farger etc. Vær bevisst på hvor mange ansatte som støtter deltakerne i aktiviteten under komposisjonsarbeidet. Dette må vurderes individuelt, men som et utgangspunkt kan en ansatt støtte og samarbeide med en eller to deltakere samtidig.

Hvorfor legge biter med filt? Mønster som metode appellerer spesielt til sansene som omhandler syn og berøring. Fargene og formene i filten kombinert med taktiliteten i materialet har forførende kvaliteter som vekker nysgjerrighet. Det er kontakten mellom aktørene, like mye den kroppslige, ikke-verbale som den verbale som gjør aktiviteten levende. Gestaltpsykologien viser at mennesker har en iboende evne og trang til å skape mening og sammenhenger gjennom de visuelle virkemidlene form og farge. Hos mange skaper møtet med ulike farger og former et ønske om å utforske mulighetene disse gir til å lage visuelle komposisjoner. Når en setter sammen ulike former og farger gjør en mange valg basert på hva en av ulike grunner synes passer eller ikke passer sammen. Disse valgene kan være rent estetiske, ut i fra personlige preferanser. De kan også baseres på assosiasjoner og minner fra eget levd liv. Ingenting er mer rett eller galt enn det andre av disse utgangspunktene. Dialogen og samhandlingen oppstår i møtet med materialene. Ikke bare som et utgangspunkt for å skape sammenhenger til levd liv, men også som en mulighet for alle de involverte aktørene til å erfare noe nytt gjennom en felles oppdagelsesferd. Det ser ut som det å bruke Mønster som møteplass både åpner for og krever tilstedeværelse av alle parter. Mønster skaper forankring her og nå, og deltakernes valg, fantasi, erfaring og kunnskap styrer prosessen.

Hva kan skje når man komponerer sammen? Noen prater og forteller historier mens de lager komposisjonen. Andre er stille og konsentrerer seg mest om å betrakte det visuelle som gradvis utspiller seg når de legger Mønster. Det er også ulikt hvorvidt deltakerne selv tar initiativ til å legge filtformene på filtmatta. Noen bruker hendene sine aktivt til dette, mens andre helst vil at den ansatte legger på formene etter instruksjoner fra deltakeren om hvor de måtte passe. Noen liker også å betrakte komposisjonen som blir lagt som en tredjepart, uten å delta aktivt selv. Det dukker ofte opp følelser, mimring og historier under Mønster. Mange blir glade og opplever mestring. Å delta i Mønster ser ut til å kunne fungere som en tilgang til å komme i kontakt med, gjenkjenne og sortere et følelsesspekter og å kunne gi deltakerne et uttrykk uten at aktiviteten er basert på det å skulle forsøke å huske noe eller skape sammenhenger tilbake eller framover i tid. Formen åpner samtidig for at dette kan skje som en naturlig konsekvens av den enkeltes innfallsvinkel.

Spørsmål i komposisjonsarbeidet For den ansatte handler Mønster om å lytte seg inn til deltakerens ønsker. Hvordan ønsker vedkommende å samarbeide om den visuelle komposisjonen? Gjennom å invitere inn til Mønster, vil du som ansatt snart få innspill på hvordan dere bør gå fram i samarbeidet som skal lede til en komposisjon. På veien er det smart å stille gode spørsmål slik at den andre blir den som tar valgene i komposisjonsarbeidet. Gode spørsmål kan være Ser du noen farger her som du er glad i? Hvilken brikke/form synes du vi skal starte med? Skal du legge brikken selv, eller skal jeg gjøre det? Passer denne her? Hva likner dette på? Hvor kan vi legge denne? Hva passer ved siden av denne? Synes du det trengs noe mer?

Når komposisjonen er ferdig Når komposisjonsarbeidet er gjort kan en sitte og se på komposisjonen sammen og snakke sammen om det en ser. Noen som legger Mønster vil prate mye om det de lager underveis, mens andre vil se mer på det i etterkant. Mønster kan føre til at en blir bedre kjent med hverandre ved at det for eksempel dukker opp historier fra deltakerens liv som den ansatte ikke har hørt før. Erfaring viser at en kan oppleve en større nærhet til hverandre gjennom Mønster, gjennom det å gjøre noe sammen og å bli kjent med hverandre på en ny måte. Etter komposisjonen kan den ansatte velge å fotografere arbeidet. Det er best å avbilde arbeidet i dagslys og i fugleperspektiv. Når arbeidet er ferdig kan filtbrikkene sorteres og legges tilbake slik at de er klare til å benyttes ved en senere anledning. I noen tilfeller kan en også velge å ta vare på arbeidene, lime filtbitene på matta, ramme disse inn og henge de på veggen.

Vær tålmodig og vent på respons. Skap rom for hver enkelt og la de bruke den tiden de trenger. Da kan det oppstå en kontakt som man ellers ikke oppnår med disse personene. Anne Helga Henning, billedkunstner og atelierista

Om formene Erfaring viser at disse formene fungerer godt sammen. I tillegg kan de representere mange ulike ting. Åpenhet i fortolkning er et viktig aspekt ved Mønster. Det skaper engasjement og interesse. Både i prosessen med å lage komposisjonen, og i ettertid når en diskuterer hva en ser i den komposisjonen som er lagt. Det er derfor lurt å beholde formene slik de er, og komponere med de uten å klippe de til slik at de representerer noe spesifikt. Det går fint å forstørre eller forminske formen. Det går også fint å hule de ut og å legge ulike former oppå hverandre.

Besøksadresse: Nord universitet Campus Levanger Levanger (Trøndelag) Postadresse: Nord universitet Høgskoleveien 27 7600 Levanger www.kulturoghelse.no post@kulturoghelse.no