Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet

Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet Jan-Egil Kristiansen, Skattekrimsjef Skatt øst Arbeidslivskonferanse 4.4.2014/jek 1

Konsekvenser av svart økonomi Reduserte skatteinntekter for stat og kommune Svarte inntekter gir grunnlag for svindel med trygder, stønader eller andre ytelser fra det offentlige Uheldige fordelingsvirkninger (ikke skatt etter evne) Konkurransevridende (mellom bedrifter, bransjer, områder, distrikter) Undergraver samfunnsøkonomien, skaper undergrunnsøkonomi (svarte penger må brukes så de ikke setter spor og må derfor hvitvaskes) Kamuflerer andre ulovlige/kriminelle forhold f.eks arbeidsmarkedskriminalitet (sosial dumping) Uheldig for samfunnsmoralen, svekker respekten for lover, regler og rettshåndhevelsen Arbeidslivskonferanse 4.4.2014/jek 2

Omfang av svart økonomi/skattetap? Det er ikke foretatt nærmere beregninger av den svarte økonomien i Norge, slik som i enkelte andre land, men de fleste konkluderer med at det dreier seg om minst flere titalls milliarder kroner i året i Norge. I Sverige er skattegapet ( skattefelet ) anslått til 5 % av BNP, hvorav ca. halvparten gjelder svart økonomi. Legges det samme til grunn for Norge tilsier det ca. 150 mrd kroner i skattetap (anslag for BNP 2013) og hvor halvparten av dette (75 mrd) gjelder svart økonomi. En OECD-undersøkelse fra 2010 (Schneider) viser svært høye tall for mange OECD-land, bl.a. Norge og Sverige med en skyggeøkonomi på hhv. 15,4 % og 15,6 % av BNP. Tilsvarende undersøkelse i 2013 (VISA) viser 14 % i Norge, dvs. 420 mrd. kroner. Samme undersøkelse viser at skyggeøkonomien ble redusert fra 2003 til 2008, men har økt igjen etter dette pga finanskrisen. Den svarte økonomien anslås i Hellas til 30 % av BNP og anslag på 24 mrd euro i skatteunndragelser, Spania 20 %, Italia 20-35 % og med anslag fra 100-150 mrd. euro til 2000 mrd. NOK i skatteunndragelser pr. år. Arbeidslivskonferanse 4.4.2014/jek 3

Trusselbildet Utviklingstrekk og utfordringer som påvirker skattekriminaliteten, se NOU 2009:4 kap. 3: 1. Kjøpekraften øker og det er store pengestrømmer i omløp 2. Økt handel med tjenester 3. Økonomien er globalisert, herunder tilpasning til internasjonale regler og at det er et stort omfang av selskaper som er registrert og som registreres i utlandet (NUF) 4. Økt arbeidsinnvandring og annen migrasjon 5. Digitaliseringen bl.a. med nye betalingsformer 6. Finanskrise og internasjonal lavkonjunktur 7. Bortfall av revisjonsplikten for små selskaper (< 5 mill. i omsetning) og redusert krav til aksjekapital (fra 100 000 til 30 000). 80 % av nystiftede AS-er fravelger nå revisor. Arbeidslivskonferanse 4.4.2014/jek 4

Trusselbildet alvorlig skattekriminalitet Vi ser en utvikling i retning av: økt organisering og profesjonalisering av kriminaliteten (f.eks bruk av nye og ukontrollerbare betalingsformer) mer multikriminalitet at kriminaliteten i større grad er internasjonal og grenseoverskridende at de kriminelle beveger seg raskt fra distrikt til distrikt og over grensene (mer mobile) Økonomisk kriminalitet er en trussel mot grunnleggende strukturer og verdier i samfunnet og svindel med skatt er den største trusselen innenfor økonomisk kriminalitet (iflg. ØKOKRIM) Den økonomiske kriminaliteten, herunder den alvorlige skattekriminaliteten er omfattende og trolig en økende trussel Skattefundamentet utfordres (skatteinntekter på ca. 1300 milliarder kroner i året og utgjør omlag 41-42 % av BNP). At skattekrimsaker prioriteres er viktig for legitimiteten og tilliten til skattesystemet. Arbeidslivskonferanse 4.4.2014/jek 5

Byggenæringen en problembransje Byggenæringen har i mange år vært en problembransje for skattemyndighetene både i Privatmarkedet og Det profesjonelle markedet/bedriftsmarkedet I de siste årene har kontrollene mot bedriftsmarkedet i stor grad vært såkalte byggeplasskontroller og kontroller av nettverk med fiktiv fakturering Privatmarkedet er vanskelig å kontrollere bl.a. pga mye kontantbetalinger, stort og økende innslag av utenlandske foretak og utenlandsk arbeidskraft. Ett eksempel her er irske og britiske steinleggere, hvor det utføres organisert multikriminell virksomhet og hvor det i stor grad benyttes og utnyttes billig arbeidskraft fra Øst-Europa. Arbeidslivskonferanse 4.4.2014/jek 6

Kontraktører Etablering av kamuflerte foretak i form av ENK Er dette reell næringsvirksomhet eller er det i realiteten arbeidsforhold skjult som næringsvirksomhet? Hensikten er å spare arbeidsgiveravgift, unngå lønnsinnberetning, unngå sosiale utgifter, omgå arbeidsmiljølovgivningen og allmenngjøringsloven (minstetariffer) Ofte reelt sett arbeidsutleie Vanskeligere å kontrollere Dom Sarpsborg tingrett 16.11.2007 (sosial dumping) Opprettelse av NUF-selskaper som bruker svart arbeidskraft, ikke oppgir omsetningen og ikke fører regnskap Arbeidslivskonferanse 4.4.2014/jek 7

Organisert skattekriminalitet - fiktiv fakturering i nettverk Kjeder av leverandører ( nettverk ) organiserer svart arbeid og utsteder falske eller fiktive fakturaer for å unndra skatt og mva, ofte ved å kamuflere svarte lønninger. Skatte- og avgiftsunndragelsene skjer ved at det lages en fiktiv faktura (normalt for tjenester) som skal legitimere en transaksjon som aldri er gjennomført eller som er gjennomført, men ikke i den form som fakturaen beskriver og ikke mellom partene som fremgår av fakturaen. Den fiktive fakturaen bokføres hos kjøper og betales til selger (et såkalt uttaksledd ). Dette er gjerne en person uten fast bopel, rusmisbruker eller en utlending med falsk identitet. Selger tar umiddelbart ut pengene i kontanter og returnerer dem til kjøper mot en mindre provisjon på 2-10 % av fakturabeløpet. Arbeidslivskonferanse 4.4.2014/jek 8

Organisert skattekriminalitet - fiktiv fakturering i nettverk Fiktive fakturaer kamuflerer svarte lønninger, arbeidstakernes (reelle) identitet og muliggjør og usynliggjør arbeidsmarkedskriminalitet (sosial dumping) Unngår lønnsinnberetning (og reduserer dermed lønnskostnadene ved at ansatte ikke betaler skatt) Sparer arbeidsgiveravgift og andre sosiale utgifter Omgår arbeidsmiljølovgivningen og Allmenngjøringsloven (minstetariffer) Dette gir bl.a. reduserte lønnskostnader og virker dermed konkurransevridende Arbeidslivskonferanse 4.4.2014/jek 9

Organisert skattekriminalitet - fiktiv fakturering i nettverk Fiktiv fakturering i nettverk er et høyt prioritert område for Skattekrim og Skatteetaten. Et nasjonalt prosjekt ble avsluttet i 2012. Det var da identifisert 46 nettverk, særlig i byggebransjen. Kontrollene er videreført i 2013 og 2014. Gjennomført ca. 250 kontroller, hvor det er avdekket skatte- og mva-unndragelser for ca. 1 mrd. 55 % av beløpet kan tilknyttes personer fra Balkan-området (20% til norske) Ca. 100 personer anmeldt, hvorav ca. er 40 dømt til nå Stor offentlig oppmerksomhet om kriminelle nettverk og fiktiv fakturering ( mafialignende tilstander i byggebransjen ) fra høsten 2013 - også kalt arbeidsmarkedskriminalitet (sosial dumping) Vi kontrollerer nå flere store saker (nettverk) i samarbeid med politiet bl.a. i Hedmark, Romerike, Indre-Østfold og flere større nettverk i Oslo-området med albanere i malerbransjen Arbeidslivskonferanse 4.4.2014/jek 10

Statens tap ved bruk av fiktiv faktura Fiktiv faktura på kr 100 000 inkl mva kan medføre følgende tapt inntekt for staten: merverdiavgift 20 000 arbeidsgiveravgift 14 000 skatt på inntekt 36 000 sum tap for staten 70 000 Statens tap er 70% av den fiktive fakturaens pålydende Fradrag for mva på svart arbeid Fradrag for kostnader vedr. svart arbeid Skattemessig fradrag for ulovlig utbytte Arbeidslivskonferanse 4.4.2014/jek 11

Presseoppslag Arbeidslivskonferanse 4.4.2014/jek 12

Presseoppslag Arbeidslivskonferanse 4.4.2014/jek 13

Presseoppslag Arbeidslivskonferanse 4.4.2014/jek 14

Presseoppslag Bokettersyn Samarbeid mellom skatteetaten, politiet og NAV Informasjon, foredrag, kontakt med bransjen, byggherrrer Arbeidslivskonferanse 4.4.2014/jek 15

FRYKT MAFIA BYGGEKRIM Arbeidslivskonferanse 4.4.2014/jek 16

Mulige tiltak? Et forslag om innføring av såkalt omvendt avgiftsplikt i byggebransjen ble lagt bort i 2012 (Prop. 112 L, 15.5.2012). Bør dette forslaget revurderes nå i lys av det som har fremkommet i det siste om utviklingen i byggebransjen? Flere tiltak mot kontantøkonomien forbud mot kontantkjøp av jern og metall (DN onsdag 2. april)? Max 2-3 ledd med underleverandører? Taushetsplikten? Økt prioritering og mer ressurser til målrettede og dype kontroller fra skatteetaten, andre tilsynsmyndigheter og ikke minst fra politiet mot de kriminelle nettverkene Ta pengene og bakmennene Strenge sanksjoner i form av fengsel, straffeskatt og næringsforbud Arbeidslivskonferanse 4.4.2014/jek 17