Høringsuttalelse - Endringer i utlendingsregelverket om arbeidsinnvandring

Transkript

1 Politidirektoratet Postboks 8051 Dep Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 2012/ Høringsuttalelse - Endringer i utlendingsregelverket om arbeidsinnvandring Vi viser til Politidirektoratets oversendelse av ovennevnte lov- og forskriftsendringer fra Arbeidsdepartementet med frist for uttalelse Endringer i vilkårene for spesialister Oslo politidistrikt viser innledningsvis til vårt brev til Politidirektoratet datert Brevet følger vedlagt denne høringsuttalelsen. Arbeidsdepartementet har vurdert å oppheve spesialistbestemmelsen, de har valgt å ikke oppheve bestemmelsen i sin helhet, men bare å gjøre enkelte endringer som stiller krav til arbeidsoppgavene som skal utføres. Vi opplever at bestemmelsen i svært liten grad fungerer etter formålet, og mener derfor fortsatt at bestemmelsen i sin helhet bør oppheves. Innskjerpingen departementet foreslår vil ikke stoppe utstrakte misbruk av ordningen. Det fåtall av spesialistsaker som er i tråd med formålet mener vi ikke forsvarer å beholde en ordning som i svært stor grad tilrettelegger for misbruk Formålet bak bestemmelsen ikke oppfylt Utlendingsforskriften 6-2 ble innført med det formål å legge til rette for en rask og effektiv rekruttering av høyt kvalifiserte arbeidstakere. Et lite fåtall av førstegangs- og fornyelsessøknadene på spesialistgrunnlaget som kommer inn til Oslo politidistrikt er kurante saker som kan innvilges uten ytterligere saksforberedelse. En stor andel av sakene krever grundigere saksforberedelse og tidkrevende innhenting av dokumentasjon fra andre offentlige etater. Mange av sakene krever også at det foretas intervju av arbeidstaker og/eller arbeidsgiver. Intervjuene gjennomføres både for å avdekke fiktive lønnstilbud og arbeidsforhold, for å avsløre at det er oppgitt uriktige opplysninger i søknad og vedleggsdokumenter som er av avgjørende betydning for at oppholdstillatelse gis. Intervjuene foretas også for å forberede grunnlaget for utvisningssaker som eventuelt opprettes senere på grunnlag av at utlendingen har oppgitt uriktige opplysninger, jf. utlendingsloven 66 første ledd bokstav a. Oslo politidistrikt 2 Kriminalavdelingen, besøk: Grønlandsleiret 44, 0190 OSLO Post: Postboks 8101 Dep, 0032 OSLO Tlf: Faks: Org. nr.: Postgiro:

2 2 Siden ikrafttredelsen av utlendingsforskriften 6-2 er det utlendinger på landsbasis som har hatt, eller har, spesialisttillatelse. Av disse har vi foreløpig i Oslo politidistrikt gjennomført, og planlagt gjennomføring av, intervjuer i nærmere hundre saker fordi det foreligger sterke indikasjoner på at vilkårene for tillatelsen ikke er oppfylt. Etter hvert som flere søknader om fornyelser kommer inn, er det forventet at dette tallet vil øke. Den grundige saksforberedelsen som kreves hos politiet medfører at dette er tidkrevende saker som det ikke er mulig å behandle på Utlendingsdirektoratets stipulerte saksbehandlingstid på en måned. Dette tar saksbehandlingskapasitet bort fra øvrige utlendingssaker hos utlendingsmyndighetene. Den totale saksbehandlingstiden i utlendingssaker i vårt politidistrikt vil påvirkes som en følge av den omfattende oppfølgningen spesialistsakene krever. Det grunn til å bruke tid på disse saken fordi de er knyttet til ulike former for kriminalitet knyttet til sakene (brudd på utlendingsloven, falsk forklaring for offentlig myndighet, skatte- og avgiftsunndragelser, hvitvasking og lignende). Ved innføringen av spesialistbestemmelsen ble det overlatt til arbeidsgiver å vurdere arbeidstakers kompetanse gjennom at man antok at en arbeidsgiver bare var villig til å utbetale en lønn på kr ,- til kvalifiserte arbeidstakere. Vi ser flere eksempler på at lønnskravet kan omgås. Saker som har vært i media det siste halve året viser at lønnskravet i tillegg kan danne grunnlag for alvorligere lovbrudd enn brudd på utlendingsloven. Det vises til at spesialistbestemmelsen blant annet er omtalt i Aftenpostens morgenutgave søndag 22. april 2012, Kebab-kokk og vaskehjelp med fiktiv lønn på kroner. Som nevnt i Arbeidsdepartementets høring punkt 1.1 så har Oslo politidistrikt avdekket at arbeidstakere i enkelte tilfeller tilbakebetaler store beløp til arbeidsgiver. Dette gjøres enten ved at arbeidstaker overfører penger tilbake til arbeidsgiver kort tid etter at lønningen er utbetalt eller ved at store kontantuttak tas ut fra vedkommendes konto rett etter lønningsutbetaling. Sistnevnte alternativ er stadig mer vanlig, hvilket gjør det vanskelig å etterspore hvor pengene går. Tilbakebetalingene innebærer at den lønnen som fremgår av arbeidskontrakten som spesialisttillatelsen er gitt på bakgrunn av, og lønnsslippene som søker vedlegger sin fornyelsessøknad, ikke viser vedkommendes reelle lønn. Dette tyder på en bevisst manipulering av opplysningene med det formål å få oppholdstillatelse i riket. Men i tillegg til å skaffe en utlending urettmessig oppholdstillatelse i riket så kan disse pengeoverføringene og kontantuttakene legge til rette for hvitvasking av til dels store pengebeløp. Gjennom en spesialist ansatt hos en arbeidsgiver, så kan arbeidsgiver oppnå å hvitvaske flere hundre tusen kroner ved at regnskapene viser en lønnsutgift på kr ,- mens store deler av dette beløpet i realiteten føres tilbake til arbeidsgiver. Andre kriminalitetsformer som det er grunn til å anta forekommer i denne type saker er utnyttelse av utenlandsk arbeidskraft som menneskehandel og sosial dumping ved at den faktiske lønnen arbeidstakeren mottar er lav. Som tidligere rapportert i bidraget fra Politidirektoratet til Utlendingsdirektoratets Effektrapportering til henholdsvis Justis- og Politidepartementet og Justis- og Beredskapsdepartementet for 2010 og 2011 ser man at mange av utlendingene som søker oppholdstillatelse som spesialister har søkt, og fått avslag, på andre oppholdsgrunnlag tidligere. Senere ansettes disse av familie og venner og skaffer seg oppholdstillatelse på grunnlag av lønnstilbud på kr ,-. Dette forekommer særlig innen bestemte kulturer og miljøer og viser en vilje til å utnytte enhver mulighet utlendingsregelverket gir for at vedkommende skal etablere seg i Norge. Det at tillatelsen danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse er antagelig en ekstra motivasjonsfaktor for mange. En annen gruppe søkere vi ser forekommer, og som vi har avdekket i samarbeid med Skatt Øst på Servicesenteret for Utenlandske Arbeidstakere, er utlendinger som tidligere har kommet til

3 3 riket på falske pass fra EU-land. Ved hjelp av disse passene har de skaffet seg D-nummer, og i noen tilfeller også EØS-tillatelser ved oppmøte hos politiet. Denne gruppen har nå gått over til å søke oppholdstillatelser som spesialister i sin ekte identitet. Det viser seg også at et flertall av disse har søkt, og fått avslag på andre typer tillatelser tidligere, gjerne asyl og familieinnvandring. På denne bakgrunn mener vi at en totalvurdering tilsier at ordningen avvikles. Man bør heller finne andre hjemler eller forta ytterligere justeringer for å oppnå det som er formålet med bestemmelsen Oslo politidistrikts forslag til endring Dersom spesialistbestemmelsen i sin helhet ikke oppheves, tillater Oslo politidistrikt seg å foreslå at det innføres to kumulative vilkår i forskriften 6-2; at det stilles kvalifikasjonskrav til stillingen, samt at arbeidsgiver må sannsynliggjøre at normallønn i vedkommende stilling tilsvarer lønnskravet i utlendingsforskriften 6-2. I dette ligger at det må dokumenteres av den enkelte arbeidsgiver at dette er virksomhetens lønnsnivå og at virksomhetens omsetning sannsynliggjør at lønnsutgiftene er reelle. Bakgrunnen for dette forslaget er at vi i vår saksforberedelse av disse sakene avdekker at lønnsnivået for øvrig hos arbeidsgiverne som ansetter spesialister ofte ligger betydelig lavere enn kr ,-. Det fremkommer også i våre intervjuer med spesialistene at de er klar over at de tjener betydelig høyere lønn enn sine kolleger som gjør tilsvarende arbeid, og de begrunner lønnsforskjellene tidvis også med at de måtte få denne høyere lønnen for å få oppholdstillatelsen. Vi har også avdekket i flere av sakene at spesialistarbeidstakerene tjener mer enn sine overordnede og arbeidsgiver. Vi ser også av omsetningen hos en del av arbeidsgiverne at det heller ikke er økonomi til å utbetale lønninger tilsvarende spesialistkravet, men dette bekrefter bare det som er beskrevet ovenfor om hvitvasking. Dersom arbeidsgiver må sannsynliggjøre at normallønnen på området eller i bedriften tilsvarer den lønnen han har tilbudt sin arbeidstaker som søker oppholdstillatelse på grunnlag av spesialistbestemmelsen, vil dette stoppe flere useriøse arbeidsgivere enn kun Arbeidsdepartementets foreslåtte innføring av kompetansekrav til stillingen. Vi ser i en del av forvaltningsintervjuene som foretas hos politiet at arbeidstakeren gjerne dekker seg bak arbeidsgiver som har søkt med fullmakt, de beskytter seg bak en konstruert uvitenhet om de uriktige opplysninger som er gitt i saken. Vi etterlyser derfor en ansvarliggjøring av søker når de fyller ut fullmaktsskjemaet for at arbeidsgiver skal kunne fremme søknaden på deres vegne. Kanskje hadde det vært en ide å utvikle et eget fullmaktsskjema for de arbeidsgivere som fremmer søknad med fullmakt, jf utlendingsforskriften 10-3 som tydeliggjør for fullmaktsgiver hvilket ansvar vedkommende har for sin egen sak. I Arbeidsdepartementets høring vises det til at enkelte arbeidsgivere bruker bestemmelsen til å rekruttere arbeidstakere uten kvalifikasjoner innen matvarehandel, rengjørings- og restaurantbransje. Vi ser i tillegg til disse gruppene en del lagerarbeidere og ufaglærte innen bygg og anlegg. Dette fører til at ledig innenlandsk arbeidskraft, andre innvandrere som har opphold på andre grunnlag og at arbeidstakere fra EU/EØS-området fortrenges på arbeidsmarkedet til fordel for tredjelandsborgere på spesialisttillatelser. Selv om det innføres et kompetansekrav til arbeidsoppgavene som skal utføres, vil dette kravet kunne omgås ved at arbeidsgiver tillegger stillingen fiktive arbeidsoppgaver. På et område hvor vi ser at arbeidsgivere og arbeidstakere allerede opererer med fiktive lønnsslipper, arbeidskontrakter

4 4 og arbeidsforhold så vil terskelen være lav for at også dette misbrukes. Det vil bare kreve enda større ressurser av utlendingsforvaltningen å avdekke at opplysningene som gis er uriktige. Arbeidsdepartementets foreslåtte endring i spesialistbestemmelsen forutsetter at Utlendingsdirektoratet gir strenge retningslinjer når de utarbeider nærmere retningslinjer i rundskriv. Et rundskriv til utlendingsforskriften 6-2 har vært varslet at skulle komme siden ny utlendingslov og -forskrift trådte i kraft 1. januar Det er viktig at dette rundskrivet kommer på plass snarest Avslag ved mangler ved HMS-erklæring og Skatteattest Det forekommer ikke ofte at arbeidsgiver ikke oppfyller kravene til HMS-egenerklæring og skatteattest, jf. utlendingsforskriften 6-8 om tidlig arbeidsstart, men en presisering av at dette vil kunne medføre avslag av søknaden er positivt. Det bør tydelig fremgå at dersom arbeidsgiver ikke har oppfylt sine forpliktelser til å betale skatter og avgifter skal det heller ikke utstedes bekreftelse på tidlig arbeidsstart av politiet. Vi viser til det vedlagte brevet fra Oslo politidistrikt fra 2011, hvor det argumenteres for at ordningen med tidlig arbeidsstart til en viss grad er gjort overflødig siden Servicesenter for Utenlandske Arbeidstakere ble innført med prioritert behandling av arbeidsinnvandringssaker. 2. Endring av lengden på tillatelsen til tjenesteytere Vi opplever at enkelte utlendinger med midlertidige oppholdstillatelser som ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, deriblant tjenesteytere, forventer at de skal kunne få permanent oppholdstillatelse etter tre års opphold i riket. Denne misforståelsen skyldes antagelig at de hører om at andre utlendinger kan søke permanent oppholdstillatelse etter tre år i riket, samt at de gjerne ikke har satt seg grundig nok inn i vilkårene og innholdet i sin egen oppholdstillatelse. Vi tviler imidlertid på at en utvidelse i antall år som tjenesteytere kan få oppholdstillatelse vil utgjøre noen stor forskjell i oppfatningen av disse utlendingenes forventninger til at en innvilget oppholdstillatelse i riket skal kunne gi dem adgang til permanent opphold. Det positive utbyttet av å innføre en slik utvidelse fra fire til seks års oppholdstillatelse vil derfor oppveie en slik potensiell negativ effekt. 3. Unntaket fra kravet om oppholdstillatelser for kortvarige legevikariater, jf. utlendingsforskriften 1-1 Det er positivt at leger som tar kortere engasjementer med inntil tre måneders varighet kan unntas fra kravet om oppholdstillatelse. Det er allerede gitt adgang til dette for mange andre yrkesgrupper i 1-1. Vi kan ikke se at leger som bidrar med viktig og nødvendig arbeidskraft bør behandles strengere enn eksempelvis profesjonelle idrettsutøvere. Slik regelverket er i dag vil leger uansett kunne søke om oppholdstillatelse for faglærte, jf. utlendingsforskriften 6-1 og anmode om tidlig arbeidsstart, jf nåværende 6-8 annet ledd. Når beslutning om tidlig arbeidsstart gis vil de kunne arbeide uten at utlendingsmyndighetene har vurdert deres søknad om oppholdstillatelse. Det må uansett kunne forutsettes at sykehus og andre arbeidsgivere som ansetter helsepersonell foretar en selvstendig vurdering av om utlendingens medisinskfaglige kvalifikasjoner og språkkunnskaper er tilstrekkelige. Det antas at det ikke skal innføres en meldeplikt til politiet i disse sakene, siden dette ikke er behandlet i høringsutkastet. Vi benytter likevel anledningen til å etterlyse en teknisk løsning for å registrere slike meldinger som beskrevet i utlendingsforskriften 1-1 åttende ledd i

5 5 Datasystemet for utlendings- og flyktningesaker. Muligheten til å etterprøve og kontrollere om denne meldeplikten er overholdt vanskeliggjøres dersom dette ikke kan registreres i det sentrale datasystemet på utlendingsfeltet. For ordens skyld påpekes det at vi forutsetter at det foreslåtte fjerde ledd i 1-1 ikke skal erstatte bestemmelsens nåværende fjerde ledd om Musikere, artister, kunstnere, men at nåværende fjerde ledd og etterfølgende ledd rykker ned. (Ikke femte ledd som angitt i høringsteksten.) 4. Unntak fra kravet til tidligere inntekt hvor referansepersonen har fått oppholdstillatelse som selvstendig næringsdrivende, jf. utlendingsforskriften 10-9 Vi har ingen innvendinger mot at utlendinger med oppholdstillatelse som selvstendig næringsdrivende, jf utlendingsforskriften 6-18, likestilles med faglærte og spesialister og derfor fritas fra kravet om tidligere inntekt i søknader om familieinnvandring. 5. Søknad på vegne av arbeidstakers familie Oslo politidistrikt ser hensiktsmessigheten ved at det innføres en adgang for arbeidsgiver til å fremme søknad om midlertidig oppholdstillatelse fra riket for arbeidstakeres nærmeste familie. Dette er i tråd med St.meld.nr. 18 ( ) om arbeidsinnvandring. Vi vil imidlertid advare mot at det åpnes for å gi adgang til å søke med fullmakt i andre sakstyper, da dette vanskeliggjør sentrale oppgaver på utlendingsfeltet som identitetsavklaring og kontroll av utlendingers oppholdssted, om de faktisk befinner seg i utlandet eller allerede er reist inn i riket. 6. og 7. Ny lov- og forskriftsbestemmelse om internasjonale selskaper Vi er positive til at midlertidige oppholdstillatelser til ansatte i internasjonale selskaper samles i en lovbestemmelse og en forskriftsbestemmelse. Det bør i så fall etableres overgangsordninger for utlendinger ansatt i internasjonale selskaper som allerede er omfattet av, og har fått innvilget, midlertidige oppholdstillatelser etter utlendingsforskriften 6-1 femte ledd. Disse har midlertidige oppholdstillatelser som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, dersom disse skal fornye sine oppholdstillatelser etter den nye bestemmelsen vil retten til permanent oppholdstillatelse bortfalle.

6 6 Administrative kostnader Som beskrevet under punkt 1 om spesialistbestemmelsene bruker Oslo politidistrikt betydelige ressurser i saksforberedelsen av både førstegangs- og fornyelsessøknader etter utlendingsforskriften 6-2. Vi kan ikke se at de foreslåtte endringene vil medføre så stor reduksjon i ressursbruk som vi helst hadde sett at de varslede endringer i spesialistregelverket skulle medføre. Forberedelsene av utvisningssaker som følge av at politiet avdekker misbruk, krever mer i forhold til saksforberedelsen. Rapportene i disse sakene er omfattende, og politiet bruker mer tid på å utarbeide forhåndsvarselet i denne type utvisningssaker. Dette skyldes at opplysningene må sammenstilles i egen rapport som særskilt utarbeides for utvisningssaken, på bakgrunn av opplysninger gitt i forvaltningsintervjuet. Med hilsen Bjørn Vandvik fung. visepolitimester Saksbehandler: Ane Paaske Løvli Tlf: