Informasjonsbrev om ernæring fra TINE BA

Informasjonsbrev om ernæring fra TINE BA Nr. 1 2004 Antioksidanter -naturens eget forsvar Nytt opplysningskontor for meieriprodukter SMåFOLK -mange nyheter i mai Forside foto: Susanna Blåvarg

Naturens fargestoffer holder deg frisk Antioksidanter er et samlenavn for en lang rekke stoffer som kan være vitaminer, sporstoffer, fargestoffer i frukt og grønnsaker, og stoffer som kroppen danner selv. nype ville blåbær solbær kirsebær tyttebær kultiverte blåbær bringebær jordbær rips Bær Beskytter mot sykdom I kroppens stoffskifte dannes det hele tiden små mengder reaktive stoffer. Disse kalles frie radikaler og kan skade celler og vev. Antioksidanter hjelper til med å holde de frie radikalene i sjakk, slik at de ikke forårsaker sykdom. Ekstra mye frie radikaler dannes når immunsystemet er opptatt med å forsvare seg mot infeksjoner og når vi utsettes for luftforurensning, tobakksrøyk og stråling. Da kan det oppstå situasjoner med såkalt oksidativt stress der det er ubalanse mellom frie radikaler og de beskyttende antioksidantene. De som spiser rikelige mengder frukt og grønnsaker hver dag, har lavere risiko både for kreft og for hjerte- og karsykdommer. Årsakene til dette kan være flere; naturens spisskammer byr på både fiber, mye antioksidanter og flere naturlige stoffer som kan påvirke helsen. Disse kan for eksempel virke ved å hemme kreftutvikling og beskytte åreveggene mot angrep av frie radikaler og farlig kolesterol. I tillegg til antioksidanter inneholder planter også mye fiber, sporstoffer og mineraler. For eksempel er grønnsaker ofte rike på kalium, som er gunstig for blodtrykket, og de inneholder stoffer som kan dempe betennelsesreaksjoner. Forskere avdekker stadig flere gode grunner til å spise mye grøntvarer, her pågår det mye forskning. Uansett; med rikelig tilgang på antioksidan-ter kan vi holde radikalene i sjakk. Det finnes ingen 100% garanti mot sykdom, men vi kan redusere risikoen! Ikke bare vitaminer Av vitaminene er det vitamin C og E som også fungerer som antioksidanter. I tillegg kommer betakaroten som både er en antioksidant, og som omdannes til vitamin A i kroppen. Av sporstoffene har selen og sink antioksidantfunksjon. De fleste antioksidantene er imidlertid verken vitaminer eller sporstoffer, men plantestoffer som finnes i rikelige mengder i nøtter, frukt, bær og grønnsaker. Særlig er flere av fargestoffene kraftige antioksidanter, og disse har vanskelige navn som quercetin, kaempferol, myricitin, apigenin og luteolin. Naturlig er best Det ser ut til at antioksidanter virker best i samspill med hverandre, og at de har ulike oppgaver i kroppen. Forskere har testet om man kan forebygge kreft ved å spise store mengder av en enkeltvise antioksidanter som betakaroten, vitamin C eller E i pilleform. Det ble ingen suksess. Derfor anbefales det først og fremst å få de verdifulle stoffene i den form og mengde de naturlig finnes i frukt og grønt. 0 5 10 15 De som spiser mye «grønt» har lavere risiko for de kroniske sykdommene som kreft og hjertekarsykdommer. En god kandidat til å forklare denne sammenhengen er det høye innholdet av antioksidanter i frukt, bær og grønnsaker som kan nøytralisere skadelige stoffer i kroppen. 5 om dagen! Nasjonalt råd for ernæring anbefaler at vi spiser minst fem porsjoner frukt og grønnsaker om dagen. En grei huskeregel er å spise litt til hvert måltid. Frukt og bær spiser vi gjerne rå eller frosne, grønnsaker kan vi variere mellom rå og kokte. Noen stoffer blir lettere fordøyd etter koking, andre tåler ikke varmebehandling like godt. Derfor er det bra med variasjon ikke bare i utvalget, men også i tilberedningsmåten. God apetitt! Tips! Barn liker frukt og gulrøtter best når det er skåret opp på forhånd. Sett gjerne fram et fat når familien venter på middagen! Antioksidantinnhold i mmol/100g. Det er stor variasjon i hvor mye antioksidanter ulike typer frukt, bær og grønnsaker inneholder. Nyper og andre ville bær er ubestridte vinnere. NB! Forskjellig skala i de to figurene pga mye høyere innhold i bær. 39 grønnkål paprika rosenkål løk salat tomat mais potet gulrot druer appelsin plommer ananas kiwi eple banan pære vannmelon Grønnsaker Frukt 0 1 2 Oslo Antioxidant Study I disse dager er nesten 100 personer i ferd med å spise seg frem til ny kunnskap om de helsebringende effektene av antioksidanter i frukt, bær og grønnsaker. En forskergruppe tilknyttet Avdeling for ernæringsforskning ved Universitetet i Oslo (UiO) gjennomfører studien hvor de ønsker å finne svar på hvorfor de fargerike godsakene virker positivt på kroppen. Professor i ernæring Rune Blomhoff har svart på våre spørsmål: Rune Blomhoff Hva er årsaken til at du brenner for forskning på antioksidanter? Forskningen de siste årene har avdekket at frukt, bær og grønnsaker reduserer risiko for bl. annet hjerte- og karsykdommer og kreft. Vi vet imidleretid ikke hva som er årsaken til denne helsegunstige effekten. Antioksidantene som finnes i mange av frukt, bær og grønnsaker er gode kandidater, men vi vet ikke dette helt sikkert enda. Hvordan gjennomføres Oslo Antioxidant Study? Vi skal rekruttere 100 røykende middelaldrende menn. Disse skal fordeles på tre grupper. I tillegg til kontrollgruppen som skal fortsette å spise sitt vanlige kosthold skal den ene behandlingsgruppen spise mange forskjellige antioksidant-rike matvarer mens den andre behandlingsgruppen skal spise 3 antioksidant-rike kiwi daglig i 8 uker. Vi tar blodprøver før forsøksstart og etter 8 ukers behandling. I blodprøvene analyserer vi et stort antall markører for hjerte- og karsykdommer, kreftsykdommer og oksidativt stress. Professor ved Avdeling for ernæringsforskning ved UiO Publisert om lag 160 vitenskapelige artikler innen vitamin A, antioksidanter og helse Representert i Nasjonalt råd for Ernæring, Sosial og Helsedirektoratet Forfatter og medforfatter til flere lærebøker innen ernæring og biomedisin Les mer om antioksidanter på www.antioksidanter.no Hvilke matvarer inngår i det antioksidantrike kostholdet? Vi inkluderer mange forskjellige antioksidant-rike matvarer, bl. annet MANA juice, grønn te, valnøtter, granatepler, forskjellige bær, brokkoli, rosenkål, grønnkål, tomater, blå druer, mørk sjokolade og enkelte krydderurter. Hva forventer du at denne studien kan tilføre av ny kunnskap, og hvilke konsekvenser kan dette få? Tidligere har man undersøkt om enkeltantioksidanter, som vitamin C og vitamin E, kan redusere risiko for hjerte- og karsykdommer og kreft uten at man har funnet en slik effekt. Hypotesen som vi nå tester er om en kombinasjon av mange hundre forskjellige antioksidanter som finnes i disse antioksidantrike matvarene kan ha noen gunstig effekt på markører for disse sykdommene. Noen celleforsøk og dyreforsøk kan tyde på dette, men det er ikke testet ut i mennesker tidligere. Ønsker du å lese mer om Oslo Antioxidant Study, gå inn på www.blomhoff.no MANA den nye antioksidantrike juicen MANA er en ny juice fra TINE som er utviklet spesielt med tanke på å få et høyt innhold av antioksidanter. MANA finnes i to smakfulle varianter, en gul og en blå. MANA er 100% ren juice uten tilsatt sukker eller tilsetningsstoffer. Råvarene er utvalgt nettopp på bakgrunn av deres høye innhold av antioksidanter. Både kjente og mindre kjente antioksidant bomber, som nype, blåbær og aronia er blandet med søtere juicer som appelsin og drue. Denne kombinasjonen gir MANA både sunnhet og god smak. I MANA er råvarene skånsomt behandlet, slik at antioksidantene er best mulig bevart. MANA kommer i to størrelser, 1 liter og 0,33 liter, og fås kjøpt i de fleste dagligvarebutikker. En liten MANA (0,33 liter) inneholder minst like mye antioksidanter som to epler to pærer to kiwi to appelsiner og 150 gram druer - til sammen! 2 Melkedråpen 1/2004 Melkedråpen 3/2004 3

Nytt opplysningskontor for meierprodukter Et organ som skal bistå med saklig og nøytral informasjon om meieriprodukter. Det er formålet til Opplysningskontoret for Meieriprodukter. 22. april åpnet de sine kontorer med landbruksministeren i spissen. Finland et forbilde for Functional Foods NYHET! Nå får du Biola i praktiske småflasker. En om dagen godt for kroppen! TINEs Biola-serie inneholder den probiotiske melkesyrebakterien Lactobacillus rhamnosus GG (LGG ) som har vitenskapelig dokumenterte egenskaper. Biola Småflasker er laget av laktoseredusert skummetmelk og inneholder 0,1% fett. Småflaskene er tilsatt galaktooligosakkarider (GOS), - en form for flytende fiber som fungerer som mat for de gode bakteriene i fordøyelsessystemet. De praktiske småflaskene kommer i 4x100 ml i smakene jordbær/blåbær og fersken. OLAV HÅLAND OG BJØRN BRENNSKAG TINE Kommunikasjon Det er TINE og Q som har drevet frem etableringen av det merken øytrale opplysningskontoret. I dag eier begge selskapene 50 prosent hver. Bakgrunnen for etablerin gen er et ønske om informasjon om meieriprodukter på et saklig og vitenskapelig grunnlag, uten å knytte det til merkevarene, sier Ida Berg Hauge, daglig leder for opplysningskontoret. Opplysningskontorets nye nettsider heter melk.no. Her finnes informasjon om melk og helse og mange spennende oppskrifter. Øke kunnskap En viktig rolle for det nyopprettede opplysningskontoret er å jobbe for å øke den generelle kunnskapen om meieriprodukter og betyd ningen de har i norsk kosthold. Vi skal samle data og kunnskap innen meieriområdet. Det kan for eksempel omfatte forbruksmønster og holdninger fortset ter hun. Spesielt overfor skolene skal opplysningskontoret ha en viktig rolle. Myndighetene krever rekla mefrie skoler. Vi skal derfor overta kunnskapsformidling om skolemåltidet og betydningen av frokost overfor elever, lærere og foreldre, sier hun. Fagkunnskap hos de ansatte Opplysningskontoret har i tillegg til Berg Hauge fem medarbeidere. Vi ser det som viktig at vi har kompetanse både innen ernæring og matfag. Fra v. ernæringskonsulentenene Marianne og Tine, daglig leder Ida, web-ansvarlig Kari, og matfaglig konsulent Anne Margrethe. Kommunikasjon med omverdenen blir viktig for oss og vi ser for oss flere viktige kanaler. Vi vil benytte oss av presse, internett og kjøpt kommunikasjon i forbindelse med kampanjer. Vi regner også med at vi blir mye kontaktet av pressen. Relasjonsbygging blant annet mot fagmiljø innen ernæring blir også en sentral oppgave for oss, fortsetter Hauge. -Vi samarbeider allerede med de andre opplysningskontorene om ulike prosjekter. Kalsium en fanesak Vår viktigste sak nå i oppstarten blir kalsium, sier Ida berg Hauge. Statistikk hentet fra Ungkost 2000 viser at hver sjette 14-åring får i seg under halvparten av det kalsiumet de trenger daglig. Undersøkelsen viser at jenter mellom 15 24 år drikker rundt 1 ½ glass melk pr. dag, mens gutter i samme alder får i seg 2 ½ glass hver. Konsekvensene ved at unge jenter får i seg for lite kalsium er store, sier Berg Hauge, som får støtte fra Jan Falch ved seksjon for osteoporose, Aker Universitetssykehus: - Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder antall brudd hos eldre. Et sterkt skjelett er viktig for å unngå utvikling av benskjørhet (osteoporose). Det er nettopp i oppveksten at skjelettet utvikler et sterkt benvev. Inntak av kalsium er en av de viktigste faktorene for en normal utvikling av benvevet. I norsk kosthold er meieriprodukter hovedkilden for kalsium. Skal vi håpe på å redusere antall brudd i Norge, må vi satse på forebygging som må starte allerede i barne- og ungdomsår, sier professor Jan Falch. Finland er langt fremme på Functional Foods. Der kan du blant annet få syrnet melk som senker blodtrykk og kolesterolnivået. MARIT HAUGDAHL Næringsmiddelindustrien Den finske befolkningen kan mye om ernæring, noe som blant annet skyldes at de leser mye aviser. Mye av den grunn har det finske meieriselskapet Valio hatt stor suksess med sine Functional Foodsprodukter. Avisene har prioritert stoffområdet etter at det for 25 år siden ble avdekket at den høye forekomsten av hjerte- og karsykdommer i Nord-Karelen i stor grad skyldtes matinntaket. Det ble oppdaget i et statlig finansiert program. Siden har finnene forstått at hvis du endrer livsstil, kan du bedre helsen. Skjønt genene får du ikke gjort så mye med. Finske Thea Bjørklund foran melkedisken. Foto : Johanna Sorila Finnene bruker lite salt, til tross for de lange tradisjonene med tørket og saltet kjøtt og fisk i Øst-Finland. Vanene og holdningene har endret seg mye, og Finland er i dag et av de få landene i Europa hvor merking av saltinnhold er obligatorisk. Saltinnholdet skal merkes høyt eller lavt etter gitte grenseverdier. I Finland er det stort utvalg av produkter med den probiotiske bakterien LGG (Biola-bakterien) bl.a. ost og juice. Hva er LGG? Betegnelsen probiotika er gresk og betyr for livet. LGG er en melkesyrebakterie som har en naturlig plass i kroppen vår, og det er denne probiotiske bakteriestammen som er best dokumentert i forhold til helseeffekter. LGG overlever fordøyelsen, bosetter seg midlertidig i tarmen og utkonkurrerer uønskede fremmedstoffer. LGG tilsettes i melk og meieriprodukter i over 30 land. En Biola Småflaske om dagen tilfører den mengden LGG -bakterier som skal til for å bygge opp og vedlikeholde en sunn bakterieflora i tarmen. Dokumenterte effekter av LGG Etablerer og vedlikeholder en gunstig bakterieflora i tarmen Bli en del av tarmens barriere mot inntrenging av uønskede bakterier og virus Er godt for fordøyelsen ved bruk av antibiotika Er godt for immunforsvaret i fordøyelsessystemet Ønsker du å lese mer om Biola og LGG, gå inn på www.tine.no/biola 4 Melkedråpen 1/2004 Melkedråpen 3/2004 5

Nyheter fra SMåFOLK Kvalitet for småfolk I mai kommer SMåFOLK med hele elleve nyheter. Endelig dekker sortimentet de fleste av småbarnsfamiliens behov. SMåFOLK morsmelkerstatning er ferdig til bruk. I tillegg lanseres middagsglass fra 4 og 8 måneders alder og nye grøter. Gulrotpuré og Potetpuré med sellerirot fra 4 md. har glatt konsistens. Rettene fra 8 md. inneholder litt mer energi og har spennende smak og konsistens for det voksende barnet. Fullkornsgrøt fra 8 md. og Havregrøt med eple fra 12 md. er jernberiket og inneholder litt mer protein enn grøtene for yngre barn. Nylanseringer i mai: KATHRINE HAAVARDSHOLM Klinisk ernæringsfysiolog, SMåFOLK Barnemat fra SMåFOLK skal være sunn, norsk mat for små mager. Dette tar vi alvorlig i alle ledd fra produktutviklingen til produksjonen og hos forbrukeren. Allerede under utviklingen av nye retter, legges det mye vekt på råvarenes kvalitet. Kravene til råvarer til barnematproduksjon er enda strengere enn til ordinær matproduksjon. Grensen for rester av plantevernmidler i grønnsaker som skal brukes i barnemat, er for eksempel inntil 50 ganger lavere enn grensen for vanlige grønnsaker. Dessuten ønsker vi at råvarene skal være norske. Barnemat fra SMåFOLK inneholder ingen tilsetningsstoffer eller fargestoffer. I tillegg til strenge kvalitetskrav i produksjonen er det avgjørende at maten dekker det voksende barnets behov for energi og næringsstoffer. Middagsrettene er laget av sunne og naturlige råvarer, og er ikke tilsatt verken vitaminer eller mineraler. Puréene er fine å begynne med, enten barnet begynner å Glassene produseres ved TINE Meieriet Øst Tretten og passerer mange kontrollpunkter få smake litt mat fra 4 måneders alder, eller det kun får morsmelk frem til 6 måneders alder. Puréene er vegetabilske, inneholder få ingredienser og har glatt konsistens. De er ikke tilsatt salt. Fra 6 måneders alder inneholder rettene flere ingredienser og mer energi og protein, samtidig som konsistensen er litt fyldigere. For de større barna er bitene større, samtidig som det er mer variasjon i ingredienser og krydder. Grøtene er tilsatt vitaminer og mineraler i henhold til EUs barnematdirektiv (FOR 2002-10-18 nr 1185: Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn), i tillegg til jern etter anbefaling fra norske helsemyndigheter (Anbefalinger for spedbarnsernæring, Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet 2001). Dette innebærer at grøter som skal blandes med vann er beriket med små mengder kalsium, tiamin, vitamin A, vitamin D og jern, mens grøter som skal blandes med melk kun er tilsatt jern og tiamin. Fordi tilsetningen av vitamin A og D i grøtene er lagt nær minimumskravet i forskriften, kan barn som får SMåFOLK barnegrøt som er tilsatt vitamin A og D også få tran, i henhold til gjeldende anbefalinger. Gulrotpuré 4 md Potet- og sellerirotpuré 4 md Fiskeboller i hvit saus 8 md Ragu av kalv og okse 8 md Pasta Bolognese 8 md Grønnsaksragu 8 md Urtegryte med kalkun og kylling 8 md Drikkeklar morsmelkerstatning Fullkornsgrøt 8 md i farten Fullkornsgrøt 8 md Havregrøt med eple 12 md. Gourmet for de minste TINE kokk Sven-Erik Hilsen De nye middagsrettene fra SMåFOLK er utviklet av Sven-Erik Hilsen, som er kokk ved TINE FoU Senter. Å utvikle nye retter for de aller minste er en lang prosess. Sven-Erik forteller at det første han gjør er å skrive ned gode retter som han tror kan egne seg. - Jeg kommer ofte opp med 10-20 forskjellige forslag. Etter flere runder med smaking og diskusjoner, blir prosjektgruppen enige om hvilke som skal få være med videre og bli en rett i SMåFOLK-serien. Vi spurte Sven-Erik hva han synes er det viktigste med barnemat. - Først og fremst er det helt avgjørende at maten er sunn og trygg og at matsikkerheten er ivaretatt. Deretter synes jeg det er viktig å utvikle barnas smak, slik at de så tidlig som mulig får et bredt smaksbilde. Det vanskeligste med å utvikle nye retter for barn, er at det er så liten mulighet for variasjon i produksjonsmetodene. De strenge kravene til råvarekontroll gjør at utvalget av tilgjengelige råvarer er litt begrenset. Nyhetene som kommer i mai er litt annerledes enn eksisterende retter fra SMåFOLK. - Variasjonen er større i de nye produktene. Vi har variert mer med krydder, samtidig som vi har variert mengden av de forskjellige ingrediensene mye mer enn før. I tillegg har vi lagt til noen nye råvarer, forteller Sven-Erik. Kokkens favoritt er Grønnsaksragu. - Linser er en utrolig god råvare, som i tillegg er sunn. Vi bruker alt for lite linser, bønner og erter i det norske kostholdet. Hjemme lager jeg ofte indisk linsegryte. Den kan spises som den er med litt rømme og godt brød, men den passer også veldig bra til kokt kjøtt eller stekt hvit fisk. Hvis man utelater de sterke krydderne, er den veldig barnevennlig. Avslutningsvis påpeker Sven-Erik at for å lære barna å bli glade i mat, er det viktigste at voksne viser interesse og synes mat er godt, gøy og hyggelig. Både matlagingen og måltidet kan gjøres til en hyggelig og spennende familiestund. Indisk linsegryte (Dahl) 300 g tørre linser, vasket godt i rennende kaldt vann 2 ss solsikkeolje 2 ss tomatpuré 1 boks hakket tomat 1 stk løk 1 cm frisk ingefær 2 fedd hvitløk 1/6 ts *cayenne ¼ ts kummin ½ ts *karripulver (Sheerwood) vann, grønnsakskraft eller kyllingkraft * kan kuttes ut Fres finhakket hvitløk, revet ingefær og hakket løk i olje. Ha i krydder og fres godt (uten at løken blir brun). Ha i tomatpuré og fres litt til. Ha på linser, tomat og 6 dl vann/kraft. Slå ned varmen og kok under lokk på svak varme. Rør av og til. Linsene skal koke i stykker og gryten skal bli som grøt. Spe på med mer vann/kraft underveis ved behov. Du bestemmer selv hvor tykk du ønsker den. Server med godt brød eller Nan-brød, frisk agurk og tomat og et stort øye med rømme eller Kesam. Dahl kan også brukes til kjøtt, og smaker spesielt godt til lam og kylling. 6 Melkedråpen 1/2004 Melkedråpen 3/2004 7

Antioksidanter -naturens eget forsvar Nytt opplysningskontor for meieriprodukter SMåFOLK -mange nyheter i mai Forside foto: Susanna Blåvarg Returadresse: TINE BA FoU Senter Pb 7 Kalbakken 0902 Oslo NYHETER - sunnere alternativer TINE Cottage Cheese med bær Cottage Cheese er en ferskost rik på proteiner med høy kvalitet. Cottage Cheese smaker veldig godt sammen med syltetøy, og nå får du denne nyheten i porsjonspakning med smaker av jordbær og kirsebær. De passer utmerket rett etter trening eller når du er litt småsulten og trenger litt ekstra energi. TINE Kesam Vanilje I mai 2003 ble TINE Kesam lansert. Nå følger vi opp salgssuksessen med en ny variant TINE Kesam Vanilje. Den er perfekt å anvende til frukt og bær, til kaker og desserter. TINE Kesam Vanilje inneholder kun 7,5% fett. Ny mild naturell yoghurt Nå har det kommet en ny type naturell yoghurt i butikken. Nyheten TINE Yoghurt Mild Naturell inneholder kun 1,9% fett, og har en mild og frisk smak. Den er ikke tilsatt sukker og er mildere og magrere enn TINE Yoghurt Naturell. Den nye yoghurten passer også utmerket sammen med friske bær, oppskåret frukt, honning, nøtter, müsli eller til kalde dressinger. TINE Yoghurt Mild Naturell får du i en praktisk 4-pakning. Fruktsalat med Kesam Vanilje Dine favorittfrukter ev. 1 eple 1 pære 3 ringer ananas eller ferdig hermetisk fruktsalat 3 dl (1 beger) TINE Kesam Vanilje Fruktsalat Visste du at: Det er 18 700 melkeprodusenter. Det er 281 500 melkeproduserende kuer. Disse produseres over 1.5 milliarder liter melk pr år. Hver ku produserer gjennomsnittlig drøyt 16 liter om dagen. Rogaland har flest melkeproduserende kuer (48 378), Oppland er på andreplass. (33 892). Det er drøyt 47 000 geiter som leverer 20 millioner liter melk pr. år. Kilde: www.melk.no Melkedråpen på resirkulerte drikkekartonger Vi er glade for at vi i dette nummeret av Melkedråpen kan presentere et nytt og merkenøytralt opplysningskontor for meieriprodukter. Melkedråpen vil fra nå inneholde mindre generell forskning om melk og helse da det vil falle inn under opplysningskontoret å spre informasjon om dette. Vi føler allikevel at det fortsatt er viktig å øke kunnskapen om ernæringsmessige aspekter ved våre produkter da de utgjør en betydelig del av kosten til både barn og voksne i Norge. Informasjonsbrev om ernæring fra TINE BA Nr. 1 2004 Melkedråpen har nå blitt pusset opp og fremstår i ny drakt på resirkulerte norske melke- og juicekartonger. TINE FoU Senter. Ansvarlig redaktør: Ernæringsrådgiver Marianne Hope. Tlf. 22 93 88 00 e-post: marianne.hope@tine.no. Innholdet i Melkedråpen kan benyttes, men angi gjerne kilde 8 Melkedråpen 1/2004