R E T N I N G S L I N J E R NLB

R E T N I N G S L I N J E R NLB Innlesning av digitale DAISY - lydbøker Innhold 1 Generelt om innlesning av lydbøker s. 2 2 Spesielle henvisninger s. 4 3 Vanskelighetsgrader og innleserrutiner s. 11 4 OBS! Vanlige feil. s. 11 1

1 Generelt om innlesning av lydbøker 1.1 Lydboka og innleseren Lydboka erstatter den trykte teksten for lytteren. Opplesningen skal være så tro som mulig mot originalen. Kun åpenbare trykkfeil bør rettes. Personligheten legges i selve lesningen. En god opplesning gjør at lytteren kan tilegne seg stoffet på en avspent måte og konsentrere seg mer om innhold enn om innleserens prestasjon. Stemmen bør være klar og uten distraherende særtrekk. Forkjølelse og andre midlertidige stemmeproblemer kvalifiserer til pause i lesningen, evnt. også utsettelse av avtalt tidsfrist. Permanente talefeil, som sterk lesping, utydelige konsonanter, snøvling etc. er i utgangspunktet diskvalifiserende for innlesere hos NLB. En bokmålstekst bør leses så tett opp mot alminnelig standard som mulig, med mindre boka ber om noe annet. (For eks. dialektinnslag i teksten). Dette for å minimere distraherende elementer for lytteren. Nynorsktekster bør i første omgang leses av innlesere med nynorsk som hovedmål, alternativt av personer med nynorsk som komfortabel språkform. Bøker på utenlandske språk skal normalt leses av innlesere med det aktuelle språket som morsmål. (Se egne kommentarer om dansk og svensk). Tekstforståelse er VIKTIG og nødvendig. Den bør vise seg i en formidling som uttrykker tekstnærvær, slik at lytteren ikke faller av og mister tråden. I selvbetjente studioer er dette innlesers ansvar og bør ligge høyt på prioriteringslista når det gjelder selvdisiplin. I studioer med produsent deles dette ansvaret mellom innleser og produsent. Innleserens eventuelle private sympatier eller antipatier skal ikke høres. 1.2 Til innleseren Det er en forutsetning at du har vurdert boka før du mottar leseoppdraget, og vet at du mestrer oppgaven. Forberedelse er en selvfølge. Det er sjelden nødvendig å lese gjennom hele boka i detalj før du starter lesingen, men jo bedre forberedt du er, jo færre feil gjør du, og jo færre stopp under opptak. Konsentrer deg om hovedsak: * naturlig lesetempo, tilpasset bokas stil og innhold * tydelig artikulasjon, men uten detaljtolkning av hvert ord * god pusteteknikk; altfor hørbar pust er forstyrrende, akkurat som andre kroppslyder * variasjon i rytme, stemmeleie og tonefall, for å unngå monotoni Bruk kunstpauser under opptak også av tekniske årsaker. Det forenkler etterarbeidet om du gjør korte pauser etter overskrifter. La eksempelvis opptaket vare ca 5 sekunder etter at et avsnitt er avsluttet. Ellers fungerer små pauser mellom avsnitt, diktvers, før og etter sitater etc. godt som orientering for lytteren. Og forsøk å lese titler i én, flytende frase, så det ender som ett event. Det sparer etterarbeiderne for ekstra arbeid. Vi anbefaler å varme opp stemmen, slik at den forandrer seg minst mulig fra gang til gang. God stemmeteknikk øker også utholdenheten. De fleste velger sin egen metode for stemmetrening. Hovedsaken er at stemmen BRUKES. Syng gjennom alfabetet på valgfri tone, les morgenavisen høyt for deg selv, bruk stemmen i forbindelse med pusteøvelser etc. Ta evnt kontakt med Ranveig E eller Gunhild K for nærmere råd. Fornuftig inndeling av leseøktene vil også styrke stemmen. Ta korte pauser, drikk mer vann enn kaffe, få frisk luft, gjør enkle bøy- og tøy- øvelser som øker blodsirkulasjonen. Ved langvarig lesning blir gjerne stemmen lysere i klangen. Vær bevisst og strukturer leseøktene deretter. 2

I selvbetjent studio er det spesielt viktig med selvkontroll. Stopp og sjekk opptaket av og til. Om du kommer rett inn fra kulda, kan lesingen lett bli litt snøvlete. Da hjelper det å gjøre litt munn- og tungegymnastikk, drikk en kopp te etc. Vær oppmerksom på rytmen. Det er fort gjort å starte lesningen langsomt og tydelig, og så øke tempoet etter hvert som man blir varm i trøya. De fleste har sin egen naturlige rytme. Følg den, om det ikke fins spesielle grunner til å gjøre noe annet. Leser du feil, snubler i ord eller nøler i stemmen stopp, gå tilbake og korriger. Mikrofonen er superfølsom og fanger opp ikke bare det du sier, men også det du tenker (eller ikke tenker). Sidetall leser du alltid i studielitteratur. Les dem så nær sideskift som mulig, og aldri midt i en setning. Kommer f. eks. et lengre sitat ved sideskift, slik at det opptar mange setninger på begge sider, velg sidelesning enten før eller etter sitatet. Kompendier har ofte springende sidenummerering og bør pagineres på nytt. Bli enig med produksjonsveileder. Gjør ellers gjerne notater i bøkene, men sørg for å fjerne dem før du leverer fra deg boka. Av og til består bøkene av dårlig trykte artikkelsamlinger og til dels uleselig tekst. Forsøk å tyde den dårlige trykken. Må du gi opp, opplys om utelatt tekst og grunnen til at den ikke leses. Studiebøkene er alltid hastebøker, noen mer enn andre. Prioriter i forhold til tidsfristene, og gjør produksjonsveileder oppmerksom på at boka er ferdig. Legg den med ferdig lapp i veileders hylle, eller lever direkte. 1.3 Forberedelse Nødvendig research hører med til forberedelsen av boklesning. Står du fast, kan det ofte være lurt å kontakte bokforfatter eller oversetter (om disse er tilgjengelige), lærestedets veiledere eller andre fagpersoner. Du er selv ansvarlig for å informere deg via oppslagsverk. 1.4 Fremmedspråk og litterære tekster - skjønn Om du har norsk som morsmål men leser boka på fremmedspråk, skal du helst lese sidetall og andre kommentarer på samme språk. Blir dette vanskelig, så bland uansett ikke språk midt i forklaringer/figurbeskrivelser. Om boka inneholder flere språk, kan du evnt lese for eks. innledningsinformasjonene på det språket du er mest komfortabel med. En god dramatisering kan fungere i skjønnlitterære tekster, spesielt i barne- og ungdomsbøker. En dårlig dramatisering er verre enn ingenting. Du sitter foran en mikrofon med intimsfære, ikke foran Nationaltheatrets publikum. Vær selvkritisk (med måte). 1.5 Kunnskapskrav Innlesning av både skjønnlitteratur og studielitteratur krever god allmennutdannelse. Innleseren bør kunne uttale ord på de vanligste fremmedspråkene (engelsk, tysk, fransk, spansk). Kunnskaper utover dette er en velkommen bonus. God språkfølelse i morsmålet er en forutsetning for bokoppdrag i NLB. Leseprøven er basis for godkjennelse som innleser, og innlesers anvendelighet vil etter hvert vise seg gjennom egenskaper som lærenemhet, evne til å ta instrukser, pålitelighet i forhold til inngåtte avtaler, effektiv studiobruk, utholdenhet og allsidighet. Studielitteratur krever spesielle ferdigheter mht fagområder, figurer og annen visuell kommunikasjon. Se egne avsnitt. Innlesning i selvbetjente studioer krever opplæring i NLB. Innleser er medansvarlig i å skaffe seg relevant kunnskap og oppdatering, der det tilbys gjennom NLB. Man er sjelden ferdig utlært, da både rutiner og teknikk gjerne forandrer seg underveis. Egne hefter og tilretteleggingsoppsett gir basisinformasjon om behandling av gjeldende software og 3

digitale strukturer. NLBs personell er tilgjengelige for hjelp etter behov. Sjekk alltid oppslag/nettsted for nyheter og beskjeder. 1.6 Digital tilrettelegging, generell struktur, navigering. Lydboka følger alltid den trykte boka så nært som mulig. Den digitale struktureringen kan avvike noe når det gjelder nivåer. Studielitteratur/prosatekster lander ofte på 3 nivåer. De skal ikke overstige 5. Visse endringer kan forekomme for å forbedre lesbarheten, for eks. ved å skille ut figurer og andre elementer. Alminnelig ressursforvaltning og dårlig lesbarhet vil bl.a. være årsak til at noen elementer ikke leses, for eks. litteraturlister og navneregistre. Det skal allikevel opprettes fil og sidetall for utelatte elementer, men sidetallene skal ikke leses i disse tilfellene (studielitteratur). Dette er nærmere forklart i dokumentet Komme i gang med EasePublisher, under avsnittet Hva skal taes med?. Hvis det f.eks. er en litteraturliste som ikke skal leses, opplyses det om dette ved å lese Litteraturliste side _ til _ leses ikke i selve filen, samt at man leser Litteraturliste leses ikke i bokinformasjonen. Innslagenes normale rekkefølge er følgende: (Egne skjemaer hos produksjonsveileder) * Boktittel, forfatter, forlag, sted, år. * Bokinformasjon (Informasjon om struktur og annet som er spesifikt for gjeldende bok). * Bokomtale, evnt forfatteromtale * Innhold * Forord, innledning, dedikasjon etc. * Løpende tekst * Innslag etter løpende tekst * Sluttannonsering Titler leses nøyaktig som de er skrevet inn på skjermen. Eks.: Står det 3. Teori og praksis, leses kun det og ikke Kapittel 3. Teori og praksis. Derimot kan det forekomme at man redigerer om på svartbokas struktur og skriver inn kapittel under digitalisering. Da skal det også leses. Sidetall leses uten hull, dvs: tomme sider uten sidetall i den trykte boka leses med sidetall, samt informasjonen tom side (studielitteratur). Struktur i skjønnlitterære tekster: Der teksten løper uten kapittelinndeling, må det opprettes digitale avsnitt. De bør ikke inneholde mer enn ca 50 sider. Vær nøye med å sjekke lyden hver gang du bytter studio. Les en prøvesetning og hør på overgangen mellom gammel og ny lesing. Det er viktig at det ikke blir store forskjeller. 2. Spesielle informasjoner 2.1 Bokstavering og forkortelser Når det er usikkert hvordan ord ofte navn uttales, brukes bokstavering. Det samme gjelder når uttalen avviker sterkt fra skrivemåten. Forkortelser leses helt ut første gang de forekommer, selv om det fins en forkortelsesordliste. Informer om store og små bokstaver. 2.2 Andre språk Svensk bør leses av en person som behersker svensk. Alternativet er svensk med svenske ord og norsk uttale. Dansk leses med norsk uttale. De vanligste danske avviksordene, som 4

børn, måske, hinannen etc. kan med fordel oversettes til norske ord. La derimot ikke mye ekstra tid gå med til forberedelse av dette. Les ellers fremmedspråklige ord og navn etter beste evne korrekt altså uten å fornorske dem. Men der navnene er godt innarbeidet i norsk som for eksempel den vanlige norske uttalen av ordet London bruk det. 2.3 Anførselstegn og parenteser Ikke les dette slavisk. Ved korte replikker og årstall kan slike markeringer med fordel sløyfes. Vi verdsetter flyt i teksten, og mye kan gjøres med lesemåten av de elementene som er innenfor anførselstegn eller parenteser, for eksempel med liten pause på hver side av uttrykket, eller med variert stemmeleie. Anførselstegn leses når det ellers ikke er klart at det handler om et sitat, eller når sitatet er så langt at det blir uklart når sitatet er slutt. Der sitater er markert uten anførselstegn, for eksempel i egne tekstbolker på boksiden, eller der de er markert i kursiv si sitat sitat slutt. 2.4 Utelatt tekst i sitater Dette markeres i en trykt tekst på forskjellige måter; tre punkter for kortere avbrudd og tankestreker for lengre avbrudd. Markeringene kan også stå som hakeparentes eller skråstrek. Om det er viktig for forståelsen av teksten, skal disse markeringene angis. Si i så fall utelatt tekst. Også der teksten er fragmentarisk fordi den i utgangspunktet er mangelfull, får skjønn avgjøre om dette skal kommenteres underveis. 2.5 Markert tekst Fetstil, finstil, kursivering og lignende kommenteres ikke i utgangspunktet, men kan av og til trenge forklaring, for eks. dette ordet fins i ordlisten. Typografiske finesser uten substans (layout-kruseduller o.a.) kommenteres ikke. 2.6 Noter til teksten Fotnoter leses enten fortløpende, eller de leses samlet etter hvert kapittel/evnt sist i boka. De leses note note slutt, med nummerering der det fins. Noen ganger kan det være aktuelt å lese noen noter og hoppe over andre, for eksempel der noen noter har faktasubstans mens andre er rene referansehenvisninger. Dette opplyses i bokinformasjonen. Om notenummereringen starter på nytt for eks. i hvert kapittel, skal notenummeret leses sammen med kapittelnummeret/kapittelnavnet. Av og til kan noter virke forstyrrende, for eksempel midt i et dikt. Om et dikt har mange noter, leser du det to ganger, først uten og deretter med noter. 2.7 Forkortelser i note- og litteraturfortegnelser o.a. Eksempel: Gjentatte henvisninger til ett og samme arbeid markeres ofte med ibid(em). Dette kan erstattes med aktuelt verk og forfatter. Eller, om det passer sånn, si bare: fra samme verk/av samme forfatter. Når romerske tall for eks. IV - viser til bind - nummer, si bind fire. Om det er uklart hva tallet refererer til, les kun tallet og informer om at det er et romertall. Generelt bør forkortelser leses fullt ut. Eksempelvis leser du o.l. som og lignende, mens USA leses som bokstaver. Noen ganger er boka full av forkortelser du ikke er fortrolig med, og de fins i en egen liste. Les da bokstavkombinasjonene og referer til innlest liste. 2.8 Fremmedord og uvanlige navn 5

Enkelte ord og uttrykk må bokstaveres. Det gjelder: a) Personnavn eller stedsnavn der uttalen avviker fra skrivemåten, eller det hersker tvil om uttalen. b) Andre ord, for eksempel faguttrykk eller fremmedord. Bokstaveringen forekommer bare første gang de dukker opp i teksten. 2.9 Petit Når lengre avsnitt står skrevet med små typer, leses petit og petit slutt. 2.10 Margtekster Det er 2 typer margtekster: Hele tekster i margen leses på samme måte som rammetekster/illustrasjoner. Stikkord i margen leses gjerne etter at stykket er ferdig, altså før neste overskrift eller underoverskrift. Det bli da som en repetisjon av innholdet i stykket. Si f.eks.: Stikkord i margen i dette stykket var:...,...,... Du kan også lese dem før selve teksten. Si: I dette stykket (teksten) har vi følgende stikkord:..., eller bare Stikkord i margen:... 2.11 Punktmerket liste Ofte kan teksten være inndelt i punkter. Dette er det viktig å få fram. Selv om ikke punktene er markert med tall, si likevel 1. punkt - neste punkt, - - siste punkt, eller Punkt 1 - punkt 2 - - punkt 6. Vær konsekvent i valg av måte å si det på. Å si siste punkt kan være gunstig ettersom den som lytter da vet at punktlista er ferdig. Det går også an å opplyse om at her er en punktliste med 6 punkter, for eksempel. 2.12 Bibliografi og stikkordregister Disse elementene utelates av innleser, med mindre det gis spesiell instruks om å lese dem. 2.13 Illustrasjoner i lydboka En betydelig del av den litteraturen som overføres til lydbøker, innholder forskjellige typer illustrasjoner. Det kan være kart, diagrammer, fotografier, tegninger eller kunstbilder. Disse elementene behandles mer eller mindre inngående, avhengig av den funksjonen de fyller i den trykte boka. Layout som kun har pynteverdi, kommenteres ikke. Bildenes og språkets struktur er fundamentalt forskjellige, da bilder er flerdimensjonale og språk er lineært. Et bilde kan for eksempel gi mange informasjoner på en gang, mens talespråket må ta en ting av gangen. Bare dette innebærer at innleseren alltid må bruke skjønn til å formidle det visuelle. Dette skjønnet kan bli satt på store prøver, der innleseren må foreta diverse valg. Noen av disse valgene baserer seg på greie regler, andre ikke. Lange billedbeskrivelser er sjelden av det gode. Gjentakelser likeså. Der illustrasjonene fins godt behandlet i teksten, holder det å henvise til dette. Illustrasjoner skal alltid informeres om, uansett hvordan og om de blir formidlet ytterligere. 2.14 Graden av illustrasjonsbeskrivelse Å nevne en illustrasjon betyr at man informerer om at den fins og leser billedteksten (om det fins en). Neste trinn er at man kommenterer bildets innhold eller utseende. Siste og mest omfattende trinn innebærer en nøyere beskrivelse av innholdet eller utseendet. Om innleserens eget skjønn ikke er nok, ta beslutning om type billedbeskrivelse sammen med produksjonsveileder. 6

Plassering av illustrasjoner bør så godt det lar seg gjøre følge teksten. Der tekst og bilde ikke står i direkte forhold til hverandre, kan illustrasjonen med fordel plasseres lett navigerbart på begynnelsen eller slutten av en mappe. Om illustrasjonen leses på en annen side enn den er satt opp i den trykte boka, opplys om dette. Eksempel på knapp illustrasjonsbeskrivelse: Illustrasjon fra boka Tenkere og ideer. Les: Illustrasjon s. 213. Billedtekst Forelesning ved et middelalderuniversitet, tegning fra ca 1492. Billedtekst slutt. Tegningen er i sort/hvitt, utformet i typisk kopperstikk-stil. Vi ser flere studenter samlet foran talerpulten til foreleseren, mens de gjør notater. Bøker om barn inneholder ofte for eks utitulerte fotografier av barn. Kommentar kan være følgende, plassert i bokinformasjonen: Denne boka inneholder flere fotografier av barn i ulike situasjoner. Disse går ut. Om bildet går ut, men har en billedtekst med substans, les denne. Ofte trenger illustrasjonen flere kommentarer. Begynn med typebeskrivelse (maleri, fotografi, strektegning etc.). Om det er snakk om et konkret eller symbolsk innhold, hvilken rolle fargene spiller (blinde og svaksynte forholder seg til farger), om innholdet beskrives via layout (for eksempel faksimile, plakat etc.), bilder i serie, med fokus på klær etc. Diagrammer er vanlige i faglitteratur. Beskriv kort innholdet i diagrammet. Poenget er ikke detaljene, men forholdene diagrammet beskriver, eller handlingen. Nå det er snakk om sammenlignbare størrelser i tid og/eller rom, beskriv hovedtendensene. Det gjelder ikke minst i beskrivelsen av kart. Av og til er det flytende overganger mellom beskrivelse og subjektiv tolkning. Idealet er at innleseren beskriver, og den som lytter tolker. Det kan være nyttig å strukturere beskrivelsen i tre trinn: Presentere bildet og gi en oversikt. Angi hvilke billedelementer som inngår og hvor de er plassert på bildet. Beskriv bildet mer detaljert ut fra den gitte oversikten. Lytteren bør få så mye informasjon at hun/han kan danne seg et eget bilde av utseende og funksjon. Avslutt med en kort sammenfatning av bildet for å minne om hovedsak og helhet i illustrasjonen. Dette gjelder først om fremst om illustrasjonsinnholdet er omfattende og komplisert. Av og til kan det forekomme at illustrasjonene er utformet i taktilt relieff. Også i disse tilfellene vil det hjelpe forståelsen om det gis en kort, introduserende forklaring. Tommelfingerregel for alle illustrasjoner: Der det ikke går på bekostning av forståelsen er det alltid bedre med en kort og konsis billedbeskrivelse enn en lang og ustrukturert prateforklaring. Når illustrasjonen opptar en hel side, kan det være lurt å kommentere hvor på siden de forskjellige elementene befinner seg. 2.10 Tabeller Også i lesning av tabeller er det viktig å gå fra helhet til detaljer (men ikke for mange detaljer. Bruk skjønn!) Begynn med tabellnavn og struktur (kolonner og rader) og fortell hvordan du leser dem (radvis fra venstre mot høyre, i et repeterende mønster der overskriftene ikke blir/blir lest. Vurder om tabellen kommer klarest frem ved horisontal eller vertikal lesning. Som oftest fungerer horisontalt best. Unngå gjentakelse av for eks kolonnetitler, men gjenta ved behov for klarhet. 7

2.11 Grafiske fremstillinger Eksempel: Vi skal lese et enkelt aksesystem med en kurve i form av en rett linje. Den kan leses slik: I kurvediagrammet på figuren er antall avsatt langs den vannrette aksen, og pris er avsatt langs den loddrette aksen. Kurven har form av en rett linje som starter i origo og går på skrå i en 45 graders vinkel oppover til høyre. I kompliserte kurvediagrammer, der mange linjer krysser hverandre, dropp detaljene. Les figurteksten, aksemarkeringene og hva de forskjellige kurvene står for. 2.12 Barnebøker Innlesning av barnebøker bør følge de samme regler som gjelder for voksenlitteratur, med følgende justeringer: Innleseren får gjerne legge inn litt mer dramatisering enn i lydbøker for voksne. Men pludre -stilen bør unngås, der man enten snakker ned til barna eller overdrevent innsmigrende. Barn er like normale mennesker som andre, bare litt yngre. 2.13 Mer om matematikk Store og små bokstaver Eksempel: a + A Leses: liten a + stor A Parenteser Eksempel: ( a + b ) + ( a b) Leses: parentes, a pluss b, parentes slutt, pluss, ny parentes, a minus b, parentes slutt Brøker 2a b Eksempel 1: 4 Leses: Her er det en brøk hvor teller er 2a + b, og nevner er 4. Eller: brøken 2a + b over 4 Eksempel 2: 2a b NB!: 4 2a Leses: En brøk hvor teller er 2a + b, nevner er 2a, brøk slutt, + 4 Eller: brøk: 2a + b over 2a, brøk slutt, + 4 Potens 2 2 Eksempel: x + ( 2x) Leses: x i andre, pluss, parentes, 2x, parentes slutt, opphøyet i andre. 2 Eksempel: 3, 3 er grunntall, 2 er eksponent Kvadratrot Eksempel: 4 5 +3 8

Leses: Kvadratroten av 4 pluss 5, kvadratrot slutt, pluss 3 Benevning Alle benevninger leses som hele ord. Eksempel: m = meter, l = liter, osv. 31,50 kr leses: trettienkommafemti kroner (ikke trettien kroner og femti øre) Forhold Eksempel: 1 : 4 eller 4 1, Leses : forholdet en til fire Store tall Million har 6 nuller, 10 6 Milliard har 9 nuller, 10 9 Billion har 12 nuller, 10 12 Billiard har 15 nuller, 10 15 Trillion har 18 nuller, 10 18 Trilliard har 21 nuller, 10 21 Kvadrillion har 24 nuller, 10 24 Kvadrilliard har 27 nuller, 10 27 Kvintillion har 30 nuller, 10 30 Kvintilliard har 33 nuller, 10 33 Sekstillion har 36 nuller, 10 36 Ordene er sammensatt av et latinsk prefiks og en endelse fra million. Det latinske tallet i prefikset svarer til eksponenten som må benyttes dersom tallet skrives som potens med million som grunntall. Eksempelvis er tri = tre og trillion er lik 1000000 3 tilsvarende kvadr = 4 og kvadrillion er lik 1000000 4, kvint = 5 og kvintillion er lik 1000000 5 etc. Betegnelsene fortsetter således i det uendelige. I praksis benyttes meget sjelden betegnelser på større tall enn milliard. Dette har både sammenheng med fare for sammenblanding med de amerikansk-engelske formene og at ordene er generelt lite kjente. I vitenskapelig sammenheng foretrekkes å enten benytte SIprefiks eller Eksponensiell notasjon. Billion og trillion internasjonalt Den amerikanske betydningen av billion, trillion, quadrillion og quintillion er henholdsvis 10 9, 10 12, 10 15 og 10 18 (altså europeisk milliard, billion, billiard og trillion). Brasil og engelskspråklige land benytter i stor grad den amerikanske forståelsen av ordene, spesielt innenfor emnene finans og journalistikk. De fleste andre land som bruker disse ordene holder seg til samme forståelse som Norge. 2.15 Kjemi og fysikk NB! Alt som står om matematikk gjelder også for fysikk og kjemi. Les dette først! 9

Regelen om eksakt informasjon er ekstra viktig fordi det betyr forskjellen på helt riktig og helt galt. F. eks. har vi i disse sammenhengene ofte både øvre og nedre indekser, potenser og ladninger (for eksempel ioner). På den annen side er det også viktig at et uttrykk leses så flytende at det er mulig å få sammenheng, at det ikke underveis blir brukt for mye tilleggsord (mer enn nødvendig). Kanskje kan det i noen tilfeller være gunstig å lese et uttrykk 2 ganger; 1.gang utfyllende (stor/liten bokstav, nedre/øvre indeks osv) slik at det ikke kan misforståes, 2.gang ribbet for tilleggsord slik at det blir flyt. Man kan også lese et uttrykk utfyllende første gang det oppstår, og så si: Heretter leses bare. Eksempel: Mg 2+ 1.gang: Stor M, liten g, ladning to pluss Etter hvert: mg to pluss Vanligvis leses formler med bokstavuttrykk, ikke med ord. H 2 O leses HtoO, ikke vann. Altså, vi oversetter vanligvis ikke de kjemiske uttrykkene med ord. Noen ganger står navnet på det kjemiske uttrykket under i en reaksjonslikning, da leser vi begge deler. Benevninger leses som hele ord: eks. N/m 2 leses Newton pr kvadratmeter Uttrykk som både har nedre indeks og ladning, må vi være nøye med, ellers kan det misforståes. + Eksempel: NH 4. Les NH fire, ladning pluss. Hvis det ikke er nedre indeks og bare minus eller pluss i ladningen, kan det leses rett fram Eksempel: OH -. Les OH minus. C (med 12 over og 6 under) : 12 er nukleontall. 6 er atomnummer (eller protontall, bruk det de gjør i boka), C er kjemisk symbol for karbon.( Karbon med nukleontall 12 og atomnummer (protontall) 6). Forklar første gangen hvor tallene er plassert. Piler i kjemiske reaksjoner kalles reaksjonspil. Noen ganger er det reaksjonspil i begge retninger: Kan kalles likevektspiler eller si reaksjonspil i begge retninger. Kan også si omdannes til. (g) gassform, (l) flytende (liquid), (s) fast form (solid), (aq) vann (aqua). Les enten: i parentes g, i parentes l osv. eller: gassform, flytende, fast form osv Noen ganger støter vi på betegnelser og symboler som det er litt vanskelig å vite hvordan man skal lese, for eksempel v med en vannrett strek over, som er betegnelsen for gjennomsnittshastighet. Her velger vi å skille mellom når denne betegnelsen kommer inne i brødteksten og når den står i en formel. I brødteksten kan vi oversette med i dette tilfelle gjennomsnittshastigheten, I formelen sier vi 1. gang: liten v med en vannrett strek over, heretter lest v med strek. Hvis ikke vi gjør dette, mister de som ikke ser, begrep om hvordan uttrykk skrives. 3. Vanskelighetsgrader og innleser-rutiner 10

Ikke alle godkjente innlesere egner seg for all slags litteratur. Det er opp til NLBs personale, i første instans produksjonsveilederne, å vurdere hvilke bøker som egner seg for hvilke innlesere. De innlesere som er notert for både skjønnlitteratur og studielitteratur, kan komme med ønsker, men de bør ellers rette seg etter instrukser, da NLB produserer bøker etter nødvendige prioriteringer. Innleser kan vegre seg mot visse bøker, men kan da ikke kreve å få en annen om en slik ikke fins for øyeblikket. Vi kan stort sett dele bøkenes vanskelighetsgrad inn i 3 kategorier (fra lett til vanskelig): A Litteratur som inneholder lite fremmede språk og/eller tabell- og bildemateriale. B Faglitteratur med tabell-, diagram-, figur- og/eller bildebeskrivelser som krever forberedelse av innleser. Det gjelder også komplisert skjønnlitteratur med spesiell syntaks, svært lange setninger etc. Poesi og musikksnutter kan forekomme. Litteratur som inneholder større passasjer på andre språk. C Faglitteratur som krever spesielt gode kunnskaper i et fagemne for eksempel medisin, matematikk, kjemi, økonomi. Litteratur med spesielt krevende innslag av lyrikk, dialekt, språkvitenskap, ukurante språk som krever mye forberedelse. Disse kategoriene er grunnlag for fleksibel honorering. Honorar for innspilt lyd er konstant, mens honorar for forberedelse kan variere etter vanskelighetsgrad og tid som går med til forberedelse. Disse variablene avgjøres etter enighet mellom innleser og produksjonsveileder. OBS! Vanlige feil! Sjekk spesielt: * Sidetall. Plasser dem riktig ifølge prosedyrer for Ease Publisher. Gjør det til en vane å kontrollere at du ikke har utelatt/feilplassert/lest feil sidetall etter hver leseøkt. Vær også konsekvent med lesemåten. Bruker du gamlemåten og sier syvogtyve, kan du ikke senere si femtisyv. Det må bli enten syvogfemti eller femtisju. Pass på at overskriftene på skjermen stemmer nøyaktig med det du sier. Forsøk også å lese disse med flyt, så overskriften blir ett event. Sjekk også slutten på avsnitt om du mistenker at det kan ha lagt seg etterslep etter mye feillesning. Vi tillater enkel redigering, som sletting, i disse situasjonene. Sjekk at sekvensene i innledningen inneholder riktig informasjon. Figurlesning. Her er det MYE skjønn ute og går, og direkte feil er vanskelig å generalisere. Utfordringen er å være informativ, relevant, konsis og ikke så ledig at det blir fomlende. Skriv ned kommentaren om nødvendig. Vær OBS på lesefeil som sniker seg inn som følge av konsentrasjonssvikt. Eks. ovenfor/overfor. Dette er sånt som er vanskelig å oppdage i korrekturlyttingen, da det forutsetter gjennomhøring av hele lydboka i detalj. Vær OBS på autopilot -faren. Har du sittet lenge i selvbetjent studio uten pause og oksygen, kommer de fleste lett inn i en tralt som ikke fremmer god formidling. OBS! Manglende forberedelse høres på lesemåten. Tydelig lesning er ikke det samme som langsom lesning eller overartikulering. Tydelig lesning kommer når du er med innholdet og lager tempo- og dynamikkvekslinger deretter. 11

Du er i tvil om et ord og tar sjansen. Bedre å sjekke fakta. Ikke mas med lesning av anførselstegn og parentes der det ødelegger tekstflyten og ellers ikke bidrar til tekstforståelsen. Årstall kan ofte leses uten parentes. Sjekk at lydnivået er det samme fra økt til økt. Ignorer aldri illustrasjoner. Utelater du dem informer om det. Dansk. Bruk skjønn. At vi leser med norsk uttale er én ting. Fornorsk også gjerne de aller vanligste ordene, som hinannen, måske, infinitivsmerket at, nogle. Om det medfører litt ekstra forberedelse, opplys produksjonsveileder om det. NLB er greie med små ekstra-påskjønnelser i forberedelseshonoraret. Vær konsekvent med figurbetegnelser og annet. Lær dem (aksediagram, sektordiagram, søyle-etc, grafer, kurver, geometriske navn etc., fotografi, tegning, serieillustrasjon etc) og bruk dem. Har du for eks. kalt noe stikkord i margen, fortsett med det boka gjennom. Alt som motvirker forvirring for en ikke-seende er å anbefale. Mer generelt om fag: Jus kan være tørr lesning. Ekstra honnør til den som klarer å gjøre dette stoffet mer levende, om ikke direkte saftig. Her kan dere bevise den store forskjellen på menneskestemmen og syntetisk tale. ----------------------------------------------- 12