Språk og kommunikasjon

Like dokumenter
Representasjoner i barnehagen

Hva ligger i arbeid med realfag i ny rammeplan? - og hvordan kan dette overføres til arbeid i SFO og skole

Sammen leker vi matematikk

Problemløsning og u/orskende matema4kk i barnehagen

Undervisningsperspektivet

Click to edit Master /tle style. Matema/kkglede i barnehagen! Odense,

Lekende og meningsfylt begynneropplæring i matema5kk J. Kontakt meg gjerne på:

Lek og læringsmiljø. Nettverksamling. Innhold: Barnehagematematikk Bruk nærmiljø i arbeid med realfag Problemløysing og strategien

Varmprat og konfrontasjon

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Lærer: vil du høre hvordan vi har tenkt?

Helhet, glede, utforskertrang noen perspektiver på overgang.

Progresjonsplan: 3.7 antall, rom og form (januar 2011)

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Antall, rom og form og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i matematikk fellesfag (MAT1-04)

Helhet, glede, utforskertrang noen perspektiver på overgang. 24. januar, 2018

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 1.og 2.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning. Realfagskonferansen Trondheim,

Data og statistikk 35

MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning. Novemberkonferansen 2015

Barns møter med litteratur og tidlig skriving 18. oktober Heidi Sandø

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN HØSTEN

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Matematiske samtaler i barnehagen

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn 2017/18

Andre samling 17. mars 2010

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst)

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

Planlegging, prosess & produkt

Nye læreplaner, nye utfordringer i matematikk!

Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017

timene og hjemme 36 både med og uten digitale verktøy fortløpende Kapittelprøve Arbeidsinnsats i 38 de hele tallene, bruke positive og mindre enn 0

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Innledning. ved Elin Reikerås

Gje meg eit tresifra. Hvordan skal jeg regne, lærer? 1. Arbeide både praktisk og teoretisk. Retningslinjer for undervisningen

DET VAR EN GANG. Periodeplan for Sørbø barnehage Januar - mars Alvene, Midgard, Ravnene, Valhall, Æsene

Å bli kjent med matematikk gjennom litteratur

Halvårsplan for Vår 2017

Click to edit Master title style

Fladbyseter barnehage 2015

FSK. Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag FSK

Progresjonsplan 2016/17

Kropp, bevegelse og helse

Ressurshefte til modulen. Problemløsing

Ulike uttrykksformer i matematikk

Årsplan for Frikultbarnehagen Avd. Gransjura 2014/2015

Kompetanseheving, planlegging, mål og tiltak

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Årsplan i matematikk for 10. trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

Velkommen til presentasjon av Multi!

Båsmo barnehage Ett hus, -mange muligheter

8. trinn, Høst Jørgen Eide og Christine Steen

En begynnende lek og utforskning med Numicon materiellet

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

Årsplan for blå gruppe 2012/2013

Den gode matematikkundervisning

Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE Lærer: Turid Nilsen

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

Problemløsing. Matematikk i førskole og skolestart 2019 Odense 2019 Click to edit Master title style

Jorda er en globus. Prosjektarbeid for barnehage

8 årstrinn, Høst Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu

ÅRSPLAN SVELVIK BARNEHAGE Lille Åsgt Svelvik Telefon e-post:

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Periodeplan for FSK Antall, rom og form uke 1-5

Hvordan skal jeg regne, lærer?

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016

Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst vår 2016

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder

Periodeplan Vinterbro barnehage APRIL - JUNI 2009

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

Å utforske form - forkortet og bearbeidet versjon av kapittel 7 i boka Matematikkens kjerne.

All læring i barnehagealder må knyttes til lek og allsidighet. Viktig blir det også å gripe tak i barnas interesser og gi barna et matematisk språk.

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst vår 2016

Matematikk for de yngste barna

Vurderingskriterier kjennetegn på måloppnåelse

Bruk av nettressurser i utvikling av matematikkundervisning. Seminar Realfagskommuner Pulje 1, 26. september 2016

LEKESKOLEN høsten 2016

MEBOND BARNEHAGE

Matematisk samtale Refleksjonsspørsmål trinn. Kjerneelementene i matematikk. Gi utfordrende oppgaver

Med mattebriller ute. 3. samling 20. april Kari Seljenes Indrøy 2009

Lese og snakke og skrive og regne er bra - og digitale verktøy skal FULL PAKKE! Nå er det Kunnskapsløftet som gjelder! Ingvill Merete Stedøy-Johansen

En Romekspedisjon Lærerveiledning til prosjektarbeidet

Barns digitale kunstverk

Overgangen barnehage skole i matematikk

Årsplan Trygghet og glede hver dag!

Årsplan Venåsløkka barnehage

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet.

Halvårsplan matematikk 1.trinn haust 2018 Læreverk: Multi Lærar: Evy Hildre Hellebust

ÅRSPLAN FOR LUNTA 2016/2017

KVALITETSPLAN FOR BARNEHAGE VI VIL! VI KAN! Gildeskål kommune Oppvekst og kultur. Kvalitetsplan for barnehage

Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16

Transkript:

Språk og kommunikasjon Begrep og representasjoner 13. februar 2019 Mål Hva begreper er og hvordan de kan bidra til at barna utvikler forståelse for matematiske begreper. Representasjoner og hvorfor barn må få uttrykke sine matematiske ideer og strategier med ulike representasjoner. 2 1

Problemløsing i barnehagen Ved å løse problemer får barn mulighet til å utvikle både glede, selvsikkerhet og et mangfold av strategier, noe som er nødvendig for positive erfaringer med all matematikk og for resten av livet. 3 Språk og problemløsning Språk og problemløsning hører sammen, men det er den logiske bruken av språket som har betydning for matematikken, ikke språket i seg selv. 2

Den gode, vedvarende samtalen Å ta barns spørsmål på alvor og bruke dette til både samtale og undersøkelse gir masse læring. Å være åpen, lyttende, medundrende og interessert vil danne et viktig grunnlag for samtalen. 5 Lukkede og åpne spørsmål barnas egne ideer og erfaringer kommer i bakgrunnen. de åpner for barnas resonnement og argumentasjon 6 3

Åpne spørsmål Noen gode spørsmål som oppmuntrer og utvider slike samtaler inkluderer: Hva tror du? Jeg lurer på hva som ville skje hvis? Hvordan vet du det? Hvordan kan vi finne ut det? Hva mer trenger vi? Jeg lurer på hvorfor? Hva skjedde da? Kan du fortelle meg mer om det? Hva annet vet du om? 7 Begreper Rammeplanen Barnehagen skal bidra at barna utvikler forståelse for ( ) begreper ( ) videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd 4

Hvem skal ut? 9 10 5

Hva kan du si om disse? 11 Hvem skal ut? Denne oppgaven viser oss mye av det matematikk handler om: Mange ulike måter å tenke på, lekende og utforskende Alle barna deltar og tenker videre Finne sammenhenger Utvikler begrepssystemer som hanger sammen Nytt som læres henger sammen med tidligere erfaringer og kunnskap Resonere, argumentere og forklare Lytte til andre,kommunisere og stille spørsmål Tenke dypt og kreativt Skemp, 1976 Boaler, 2016 12 6

Begrep og begrepsutvikling Sjå filmen om begrepsutvikling: http://realfagsloyper.no/barnehage/sprak-og-kommunikasjon/modul-1- begrepsutvikling#forarbeid 13 Begrepsinnhold, erfaringer og begrepsuttrykk hanger sammen. 14 7

15 Representasjoner i barnehagen Ulike uttrykksformer i matematikk kalles representasjoner 16 8

Representasjoner i barnehagen Ulike uttrykksformer i matematikk kalles representasjoner Nesten uansett hvor vi er og hva vi gjør i hverdagen vår møter vi mange matematiske tegninger og symboler. Å forstå og bruke ulike representasjoner er en viktig del av matematisk kompetanse. Et viktig tegn på begrepsforståelse i matematikk er at en kan representere et matematisk objekt, f.eks. mengden 3, på flere ulike måter (Enge og Valenta, 2013). 17 Ved å studere barns tegninger kan vi lære mye om deres geometriske forståelse og utvikling. 18 9

Hva vil det si å representere et matematisk objekt? Et matematisk objekt kan representeres med symboler, med en tegning, med naturlig språk og praktisk med konkreter (Bruner, J.S 1966). Ulike representasjoner hjelper barna til: Utvikling av begrepsforståelse Å løse problemer Forstår ulike aspekter 19 Eksempel 1: Representasjoner av fem 20 10

Eksempel 2: Representasjon av divisjon (deling) med hele tall 21 Eksempel 3: Representasjoner Isabell på 4 år og Isak på 7 år skriver handleliste. 22 11

Bruk flere representasjoner Barn bruker egne (uformelle) symboler og tegninger for å vise sine indre og mentale representasjoner av matematiske objekter og matematiske ideer. Ved å snakke med barna om deres representasjoner, kan dere sammen utforske ulike matematiske meninger og barna får mulighet til å kommunisere sine ideer til hverandre. F.eks. holde oversikt over hvor mange fugler de har sett på fuglebrettet 23 Representasjoner Barn har representert antall besøk av hver fugleart på fuglebrett ved både tellebrikker og tellestreker. Fokuset på slike representasjoner bidrar til matematisk forståelse ved at de dokumenterer hva de har gjort og hvordan de har tenkt. 24 12

Barnas representasjoner av hvor mange kongler det var i trillebåra 25 Barnas representasjoner av hvor mange kongler det var i trillebåra Å tilby barn mulighet til å sette i gang telleaktiviteter gir dem mulighet til å få erfaringer med å representere både telle-prosessen og resultat på ulikt vis Det er viktig at personalet ikke blander seg og styrer tellingen, og det viktigste med aktiviteten er ikke å finne ut hvor mange det er, men hvordan vi kan finne ut av det. Ved å la det være åpent hvordan barna vil telle objektene, får personalet i barnehagen mulighet til å observere hvilke ideer barna har, og hva de allerede kan og forstår. 26 13

Samtale og undre seg saman med barnet «Det er de voksnes ansvar å hjelpe barna å forstå omgivelsene. Det er ord og begreper som er forstandens vektøy. Det er vår plikt å fylle opp barnas verktøykasse slik at de får konkrete redskaper å bruke. (Raundalen og Schulz august 2011) Vi kan gi barna lyst til å fortsette sin søken ved å: Resonnere med barn rund problemer fra hverdagen slik at de lærer seg å bruke språket som redskap for logisk tenking. Tilby barna materiale som gjør at de sammenligner former, og senere grupperer og sorterer. Oppdage og skape mønster. Først fysisk mønster og senere geometriske mønster og tallmønster. Inspirere barn slik at de bygger, former og tegner. Resonere om likheter og ulikheter. (klassifisere) La barn sammenligne antall, telle ting og øve på tallrekken. 14

Gruppe aktivitet 1 Dere skal fylle ut begrepstrekanten. Fyll ut slik: Begrep: Velg et realfaglig begrep som barna kan være interessert i, f.eks. et av disse: flyte, gjennom, pyramide, hull, rund, åtte, luft. Erfaringer: Skriv ned ei liste over situasjoner, ting og observasjoner der barna møter dette begrepet. Begrepsinnhold: Skriv ned hva dette begrepet handler om. Hva handler begrepet om for dere? Hva handler begrepet om for barna? Hva kan barna lære om dette begrepet som de ennå ikke vet? Begrepsuttrykk: Skriv ned hvilke uttrykk (ord, gester, tegning, symboler eller lignende) som brukes for å betegne dette begrepet. Hvilke uttrykk bruker dere når dere kommuniserer om begrepet? Hvilke uttrykk bruker barna når de kommuniserer om dette begrepet? Hvordan kan barnas uttrykk bli rikere? 29 Gruppe aktivitet 2 Dere skal planlegge en aktivitet som legger til rette for at barna får uttrykke sine ider med egne representasjoner. Hensikten med aktiviteten er at den skal gi barna mulighet til å uttrykke sine egne ideer. Aktiviteten skal tilpasses alder og størrelse på barnegruppa. Når dere planlegger, skal dere avgjøre: Hva skal dere telle/undersøke? Vil dere finne fram noe, eller vil dere bruke noe dere har lagt merke til at barna vanligvis er interessert i? Hvordan vil dere inspirere barna til å komme i gang uten å styre barna mot en bestemt måte å telle på eller bare mot å finne ut hvor mange det er? Hvilke spørsmål vil dere stille? Hvordan skal barna dele ideene sine med hverandre? Vil dere tilby brikker, blyant og papir? Hvordan kan dere tilby dette uten å styre barna for mye? Skal dere observere ett barn eller ei gruppe? Hvordan skal dere samle inn/dokumentere barnas representasjoner (film, foto, kopiere)? 30 15

Takk for meg 16