AVKORTNINGSNEMNDAS UTTALELSE 2226 7.6.2005 GJENSIDIGE MASKIN Saken gjelder regress overfor fører etter velt med mobilkran SKL 4-2, 4-3 og 5-2. Den 6.8.03 veltet og havarerte den mobilkran klager var fører av. Under arbeidet var ikke kranens støtteben korrekt nedkjørt. På denne bakgrunn har selskapet krevd regress av klager. Klager bestrider at det er utvist grov uaktsomhet, subsidiært at regresskravet må lempes etter SKL 5-2. SKADE: kr 1.245.000. GJENSIDIGES REGRESSKRAV: kr 50.000. Avkortningsnemnda bemerker: Spørsmålet er om selskapet kan kreve regress for kr 50.000 etter ulykke med mobilkran, jfr SKL 4-2 og 4-3. Skaden skjedde her i vedkommende kranførers yrke. Forutsetningen for regress er da kun simpel uaktsomhet, jfr SKL 4-3 jfr 4-2 nr 1 b). Selskapet har imidlertid påberopt seg grov uaktsomhet som regressgrunnlag, jfr litra a). Nemnda forholder seg til selskapets påstand. Skaden skjedde fordi kranføreren unnlot å kjøre ut støttebenene i henhold til forskriftene. Dette førte til at kranen veltet. Så vel kranens verdi isolert sett som risikoen for materielle skader og personskader dersom kranen velter tilsier stor grad av aktsomhet knyttet til håndteringen av den. I utgangspunktet må det kunne forventes av en profesjonell kranfører at han kan håndtere en kran på forskriftsmessig måte slik at sikkerheten ivaretas. Kranføreren har forklart at han svingte betjeningshendelen gal vei i forbindelse med problemer med å få fra hverandre tre små bjelker som var klemt inn i hverandre under lossing. Han hadde akseptert å betjene denne kranen fordi de kranene han var vant til å betjene ikke var tilgjengelig. Arbeidsgiveren har imidlertid forklart at han hadde lang erfaring mht bruk av kraner, og nemnda mener derfor han måtte forventes å kunne håndtere også denne kranen på en forsvarlig måte. Nemnda forstår situasjonen slik at skaden kunne vært unngått om støttelabbene hadde vært kjørt helt ut før han festet kroker i bjelkene. Da kunne han sikre seg at støttelabbene var ute på foreskreven måte før den vanskelige operasjonen ble satt i gang. Særlig fordi han visste at betjeningshendelen var annerledes på denne maskinen burde han sikret at det ikke oppsto noen problemer i denne forbindelse. På den annen side tilsier vitneprov fra andre kranførere at man enkelte ganger i forbindelse med vanskelige situasjoner håndterer kranene uten støttebena fullt utkjørt. I disse tilfellene blir imidlertid sikkerhetsutstyret programmert etter kranens løftetabell/diagram, og dette er tillatt. Nemnda forstår den aktuelle situasjonen slik at programmering ikke hadde funnet sted, og at operasjonen var i strid med forskriftene. Nemnda mener derfor at forholdet må karakteriseres som grovt uaktsomt. Side 1 av 5
I utgangspunktet gjelder regresskravet etter 4-3 jfr 4-2 hele kravet, hvilket i dette tilfellet utgjør kr 1.245.000. Regresskravet kan imidlertid lempes etter reglene i SKL 5-2 dersom det vil være urimelig tyngende. Regresskravet er allerede redusert til kr 50.000. og derfor lempet i betydelig grad. På den annen side er det opplyst at klager er arbeidsledig og mottar ca kr 800 i dagpenger. Han har et boliglån på kr 1.200.000. Hensett til skadevolders vanskelige økonomiske situasjon mener nemnda regresskravet bør reduseres til kr 25.000. Nemnda legger til grunn at selskapet legger opp til en rimelig avdragsordning. Konklusjon: Selskapet gis medhold i regress, men kravet lempes ytterligere. Ved behandlingen deltok Wilhelmsen (formann), Trøhaugen og Bergseng Mælan. Uttalelsen er enstemmig. Sekretariatets redegjørelse i FKK sak 20042423 EB (HA) av 30.3.2005. Saken gjelder Gjensidige NORs forståelse av skadeserstatningslovens 4-2, 4-3 og 5-2: 4-2 (skadevolderens stilling når skaden er dekket ved forsikring) 1. l det omfanget det er på det rene at en skade kan kreves dekket av forsikring for tingskade eller annen formuesskade, kan den skadelidte bare gjøre gjeldende sitt erstatningskrav mot den ansvarlige skadevolder dersom skaden er voldt: a) ved forsett eller grov uaktsomhet av den ansvarlige selv, eller b) i hans yrke, ervervsvirksomhet eller dermed likestilt virksomhet. 2. Dersom skadevolderen har betalt erstatning i større utstrekning enn han plikter etter paragrafen her, kan han kreve det overskytende fra vedkommende forsikringsselskap i det omfang skaden er dekket av forsikringen. 4-3 (forsikringsselskapets regress for utbetalt erstatning) l den utstrekning selskapet ved forsikring for tingskade eller annen formuesskade har betalt erstatning til skadelidte, kan det kreve regress hos den ansvarlige skadevolder så langt skadelidte kunne ha krevd erstatning hos skadevolder etter 4-2. 5-2 (lemping av erstatningsansvar) Erstatningsansvaret kan lempes når retten under hensyn til skadens størrelse, den ansvarliges økonomiske bæreevne, foreliggende forsikringer og forsikringsmuligheter, skyldforhold og forholdene ellers finner at ansvaret virker urimelig tyngende for den ansvarlige. Det samme gjelder når det i særlige tilfelle er rimelig at den skadelidte helt eller delvis bærer skaden. Den 6.8.2003 veltet en mobilkran og havarerte. I havarirapport er inntatt slik konklusjon: Havariets årsak var at støttebenene ikke var utkjørt forskriftsmessig. Dette er forhold som kranens sikkerhetssystem ikke håndterer. Det veltene moment, vekt av bom, blokk, kule og redskap som hang i krankroken oversteg det stabiliserende momentet. (Se skisse, vedlegg nr 1.) Kranen veltet mot høyre, over veltelinje VI. Overvognas posisjon var 90 gr på veltelinjen VI. Det er den mest ugunstige posisjonen i forbindelsen med stabiliteten, da er det mest masse på utsiden av veltelinjen, det veltene momentet oversteg det stabilisende momentet. Det er lagt frem div. dokumenter vedrørende kranens egenskaper, sertifikater mv. og også fotografier som viser hendelsen. Side 2 av 5
Kranfører (klager) har gitt følgende beskrivelse av hendelsen: Kranen ble oppstilt ved ankomst byggeplass, og fullt utkjørte støtteben ble brukt Så ble semitrailer losset for stålbjelker som ble mellomlagret på byggeplass. Videre ble en hovedbjelke lagt inn i bygget for å bli montert senere, to andre hovedbjelker ble montert fra denne posisjonen da disse var innenfor sikker arbeidsradius. Kranen ble så flyttet før videre montering kunne ta til, og hovedbjelke som var lagt inn i bygget ble da montert. Når vi så skulle begynne på de tre små bjelkene, var disse ved lossing klemt inn i hverandre slik at de var vanskelig å få i fra hverandre. Løftekroker ble da festet i enden av bjelken på en større radius noe som gjorde kranen mer ustabil. Tanken min var da å få svingt kranen tilbake på bakløft hvor støtteben var fulgt utkjørt. Da denne kranen har betjeningshendler som går motsatt vei av de kraner jeg var mest vandt til og betjene, har jeg mot min vilje kommet i skade for å svinge gal vei. Dette har medført at tyngdepunket på overvogn er flyttet utover til siden slik at velt var et faktum. Når det ikke var mulig å berge krana, hadde jeg kun en tanke i hodet å få varslet mine arbeidskamerater som var ut for å huke bjelkene. Noe jeg da også gjorde med høyt rop, slik at de kom seg i sikkerhet. Dette ble også forstått av mine arbeidskamerater. Klagers arbeidsgiver har bekreftet at han har lang erfaring og dyktighet på det aktuelle arbeidsområdet. Selskapet har krevd regress med kr 50.000 av klager: Det konkluderes med at manglende bruk at støttelabber ifm. bruk av kranen i dette tilfellet, må betegnes som grov uaktsomhet. Iht. Skadeerstatningsloven. par. 4-2 og 4-3 vil vi derfor søke regress mot Dem som operatør på kranen ved dette skadetilfellet. Regressbeløpet settes til kr 50.000. Om ønskelig kan beløpet innbetales i rater. Vi hører gjerne fra Dem igjen. I følge forsikringsavtaleloven 20-1 har du rett til å kreve nemndbehandling. Dersom du ønsker å påklage vår avgjørelse kan du henvende deg direkte til oss, eller til: Klager engasjerte advokat som har bedt om at regresskravet nemndsbehandles, idet han ikke kan se at det foreligger grov uaktsomhet fra klagers side: Rett etter at ulykken hadde inntruffet, ba (arbeidsgiver) (klager) om å underskrive en bekreftelse på at han hadde fått opplæring på ulykkeskranen. (Klager) var svært oppskaket etter ulykken, og følge seg presset til å underskrive erklæringen. Dette beklager han i ettertid. På det tidspunktet ulykken inntraff, var mye fokus på fleksibilitet hos den enkelte ansatte fra ledelsens side. Ulykkeskranen hadde ulike funksjoner på betjeningsspakene, sett i forhold til de kranene (klager) brukte å betjene. Siden det ikke var andre kranførere tilgjengelig, aksepterte (klager) å betjene denne kranen. I ettertid beklager han dette. På bakgrunn av overnevnte, kan (klager) ikke sies å ha handlet grovt uaktsomt. I vanskelig situasjoner vil en kranfører måtte betjene kranene uten at alle støttebeina er fullt utkjørt. Ulykkeskranen hadde betjeningshender som gikk motsatt vei av de kraner (klager) var vant til å betjene. Arbeidsgiver må i stor grad ta ansvaret for at (klager) ble satt til å betjene denne kranen, på tross av at han ikke var fortrolig med denne type kran. Det forhold at han kom i skade for å svinge feil vei, kan ikke karakteriseres som grovt uaktsomt, men må anses som et hendelig uhell i en vanskelig og presset situasjon. (Klagers) handlinger forut for ulykken kan ikke karakteriseres som et markert avvik fra det forsvarlige. Selskapet har fastholdt sitt syn: Slik vi ser det hadde klager et klart handlingsalternativ, nemlig å sette ned støttelabbene. Det er ingenting som tilsier at klager på noen måte var forhindret i dette. At han er ukjent med betjeningshendlene og deres virkemåte samt at det er en vanskelig og presset situasjon" fritar ham på ingen måte de fra pliktene som han har som kranfører. Tvert imot vil det være av skjerpende karakter hvis men unnlater å aktiverere helt grunnleggende utstyr (støttelabbene) i en situasjon som beskrevet over. Bommen var plassert i en retning og hadde utlegg som gjorde kranen svært ustabil og dermed lett for å velte. I en slik posisjon ville forsvarlighet tilsi bruk av adekvate støtteben. Posisjonen stilte ekstra Side 3 av 5
krav til sikker manøvrering. Det fremgår heller ikke av dokumentene at det forelå en akutt situasjon før velten, kranføreren hadde god tid til å områ seg og handle riktig. Det er heller ingen tvil om at den eneste årsaken ti! at kranen veltet var manglende bruk av støttelabber. En slik unnlatelse vil i dette tilfelle vært klart klanderverdig avvik fra normal adferd og derigjennom grovt uaktsomt. FKK fant ikke grunnlag for å kritisere selskapets avgjørelse og påpekte at skyldkravet for ansvar under utøvelse av yrke næring i henhold til SKL 4-2 alternativ B er alminnelig uaktsomhet og ikke grov uaktsomhet. Klagers advokat har etter dette bedt om at saken forelegges for Avkortningsnemnda og da særlig i forhold til spørsmål om lemping av ansvaret i henhold til SKL 5-2: De rettslige vurderingstemaer i skl. 5-2 er som kjent hvorvidt ansvaret kan lempes når man under hensyn til skadens størrelse, den ansvarliges økonomiske bæreevne, foreliggende forsikringer og forsikringsmuligheter, skyldforhold og forholdene ellers finner at ansvaret virker urimelig tyngende for den ansvarlige. Skadens størrelse. Gjensidige dekket i første omgang skaden på kranen med kr 1.245.000. Sammenlignet med skadens størrelse fremstår selvsagt ikke et regresskrav på kr 50.000, isolert sett, som betydelig. I en sak som dette kan det imidlertid ikke vektlegges at regresskravet skal stå i forhold til skadens størrelse. En slik praksis ville gjøre det urimelig tyngende for de arbeidstakere som håndterer kostbare anleggsmaskiner der risikoen for skader er stor, og terskelen for uaktsomhet er lav. Det skal imidlertid bemerkes at forsikringspraksis heller ikke synes å vektlegge i særlig grad at regresskravet skal stå i samsvar med skadens størrelse. De øvrige vurderingsmomenter synes å bli vektlagt i større grad. Den ansvarliges økonomiske bæreevne. Et særlig tungtveiende moment må være den ansvarliges økonomiske bæreevne. I den sammenheng skal det bemerkes at (klager) nå går arbeidsledig, og mottar brutto ca. kr 800,- i dagpenger. Med et boliglån på kr 1.200.000, samt øvrige økonomiske forpliktelser, kan det ikke være særlig tvilsom at regresskravet på kr 50.000 fremstår som tyngende. Foreliggende forsikringer og forsikringsmuligheter. Når det gjelder arbeidstakerens ansvar for regresskrav iht. skl. 4-3, jfr. 4-2, første ledd, b), basert på skade påført egen arbeidsgiver, så er det ingen ansvarsforsikring som dekker slike regresskrav. Dette mener vi er et moment som tilsier at man bør være forsiktig med å fremme regresskrav mot arbeidstakere, spesielt i en bransje som dette, der risikoen for skade er stor, og ofte inntreffer med en viss tilfeldighet. I lys av skadepotensialet i en slik bransje, både i forhold til skade på kranen, men også i forhold til skade på tredjemenn, mener vi at arbeidsgiver og forsikringsdekninger tegnet av arbeidsgiver må bære risikoen for slike skader. Det forutsettes da at selskapene tar høyde for skadepotensialet både i form av betydelige forsikringspremier og egenandeler etter skade. At arbeidstakere i slike risikoyrker må bære deler av skaden av egen lomme fremstår fort som urimelig tyngende. Slike regresskrav fra selskapene bør begrenses til de tilfeller der arbeidstakerens skyld er betydelig. Skyldforhold. Isolert sett kan det fremstå som klanderverdig at kranens støtteben ikke var fullt utkjørt ved løftet som medførte at kranen veltet. Skyldgraden beror imidlertid på en konkret vurdering. Aktuelle arbeidssituasjon var å dra fra hverandre små stålbjelker som var inneklemt. For å komme tilstrekkelig til ble løftekroker festet i enden av bjelken, og da i en noe større radius enn vanlig. Tanken var da å svinge kranen tilbake på bakløft der støtteben var fullt utkjørt. Ettersom betjeningshendlene i kranen Side 4 av 5
gikk motsatt veg enn det (klager) var vant til, kom han i skade for å svinge kranen feil veg. Dette medførte at tyngepunktet ble flyttet, og kranen veltet. Som kranfører er det selvfølgelig svært viktig at sikkerhetsregler og rutiner følges. Når man skal vurdere graden av skyld må man allikevel, helt konkret, se hen til arbeidssituasjon, aktuelle byggeplass, og hvor egnet det var i den konkrete situasjon å sette samtlige støtteben helt ut. Sakens kjerne er at i mange situasjoner er det umulig å sette alle støtteben helt ut. Dette bekreftes også av (klagers) kolleger. Selv om det kan hevdes at en kranfører, generelt sett, aldri opptrer med tilstrekkelig aktsomhet når kranens støtteben ikke settes helt ut, må skyldgraden allikevel vurderes ut fra den konkrete situasjonen. Vi vet at i aktuelle arbeidssituasjon var det vanskelig å få satt samtlige støtteben helt ut. Når (klager) dessuten var uheldig, i en stresset og hektisk arbeidssituasjon, og trakk spaken feil veg, så mener vi bestemt at dette ikke er en handlingen der graden av skyld er av et slikt omfang at dette i seg selv blir et vektig moment mot å lempe regresskravet. Prinsipalt mener vi at før et regresskrav i det hele tatt fremsettes mot en arbeidstaker, burde det kreves en større grad av skyld, enn at samtlige støtteben, i denne konkrete situasjon, ikke ble satt helt ut. Forholdene ellers. Arbeidsuhellet og regresskravet var en sterkt medvirkende årsak til at forholdet mellom (klager) og arbeidsgiver ble så anstrengt at arbeidsforholdet etter hvert opphørte. Denne vanskelige situasjon, samt en anstrengt økonomi, tilsier at et regresskrav på kr 50.000 fremstår som urimelig tyngende. Det skal for ordens skyld tilføyes at (klager) helt klart er inneforstått med at en kranfører må anstrenge seg for å unngå at farlige situasjoner oppstår. I relasjon til dette kan det da hevdes at slike regresskrav kan ha en viss preventiv og oppdragende effekt. Dette må imidlertid ikke trekkes så langt at arbeidstakere, selv ved en simpel uaktsomhet, risikerer å sitte med en betydelig regning for skader som fort oppstår i slik virksomhet. Særlig viktig blir dette i bransjer som denne, der selv små feilvurderinger fort anses uaktsom i lovens forstand. Dette tilsier at arbeidsgiver og dets forsikringsselskap må bære risikoen, i vært fall der skyldgraden er relativt liten. Etter vår vurdering blir ansvaret for kranførere urimelig tyngende når konsekvensen av den feil (klager) gjorde resulterer i et regresskrav på kr 50.000. Spørsmålet til nemnda er etter dette om selskapets regresskrav bør opprettholdes, eventuelt bør reduseres. Tidligere uttalelser: 1579 Side 5 av 5