Med kompetanse for det øyet ikke ser! Termografi og tetthetskontroll Oppdragsgiver : Advokat Geir Knutsen for huseiere TTC referanse, nr. : 029 Værforhold : Overskyet vær Oppdrag mottatt : Som oppfølger av rapport 28.6. Vindhastighet : Vindstille, (0,5 m/s) og Tilleggsnotat datert 29.7. Dato for test : 30.10. Utetemperatur : 2-7 C Delta T : - C Huseier, sted : Farmen (Snr.: 1) & Bull (Snr.: 2) Innetemperatur : - C Grevefaret 3, 3280 Tjodalyng Matrikkel, kommune : Gnr.: 1093, Bnr.: 2, Larvik Rapportdato : 17.11. Bygningstype og år : H-delt tomannsbolig, 03 Rapport ansvarlig : Test utført av : Rolf Ekholt Sammendrag av rapport : Som det fremgår av revidert hovedrapport har undertegnede anbefalt at det foretas trykktest og termografering av boligen når værforhold vil tillate en slik test, (krever minimum 10 C forskjell på ute- og innetemperatur) Testen avdekket et lekkasjetall rett over 7,5 ved undertrykk. Da kravet til eneboliger og småhus nedfelt i TEK 97, gjelder for hele bygningen ble det laget mottrykk i seksjon 1 for å sikre at det ikke var lekkasjer mellom seksjonene. Nevnte krav tilsier maksimalt 4 for denne type bygning, resultatet viste behov for termografering av hoveddel, dette ble utført mens viftesystem ble satt på cruise som dannet 50 pascal undertrykk. Det høye lekkasjetallet medfører større utbedringsbehov enn det som tidligere er beskrevet i revidert rapport, dette vil bli nærmere beskrevet i nærværende rapport. For full forståelse av denne rapport må hele rapporten leses. Termografi & Takstconsult AS www.ttc-as.no Telefon: 64 86 32 00 Berghagan 5 post@ttc-as.no Bankkonto nr.: 62 05 56908 05 Langhus Org.nr.: 996 677 605 MVA
Innholdsfortegnelse Punkt Side 1 Oppdraget 1-2 2 Kortfattet bygningsbeskrivelse 2 3 Hovedkonklusjon 2 4 Undersøkelser 2 4.1 Tetthetskontroll 2 4.2 Termografering 2 4.3 Lufthastighetsmåling 2 5 Værforhold etc. ved testen 3 6 Krav som er lagt til grunn, referansenivå 3 6.1 Tetthet 3 6.2 r 3 7 Utskrift fra Blower-Door 3 8 Om termografering 4 8.1 Resultat fra termografering, med tegninger 4 9 Bilder med forklaringer 5-21 10 Utbedringer 21 1) av oppdraget Det vises til anbefaling gitt i revidert rapport datert 28.6. 2) Kortfattet bygningsbeskrivelse Det vises til beskrivelse i revidert rapport datert 28.6. 3) Hovedkonklusjon, tetthet Det er funnet luftlekkasjer som samlet gjør at bygningen har et større lekkasjetall enn byggeforskriftens krav. Utskrift fra test med Blowerdoor (deler av denne er limt inn på side 4), viser følgende lekkasjetall: Undertrykket målt til n 50 = 7,53 omsetninger pr time ved 50 Pa trykkforskjell Konklusjonen av tetthetskontrollen er at byggeforskriftens krav til tetthet ikke er i varetatt i denne boligen. 4) Undersøkelser 4.1 Tetthetskontroll Boligen er tetthets kontrollert etter NS-EN 13892 Bestemmelse av bygningers lufttetthet. I tillegg til denne standarden finnes god beskrivelse på fremgangsmåte og hva man må ta hensyn til i NBI s byggdetaljblad 7.035 Måling av bygningers lufttetthet. Trykkmetoden. Utstyr som er benyttet er: Minneapolis Blower-Door, ett datastyrt vifteanlegg som måler og registrerer luftlekkasjer over flere nivåers trykkforskjell og deretter beregner lekkasjetallet ved 50 Pascal, selve måleinstrumentet som er tilkoblet systemet: DG-700E er kalibrert.8.13 4.2 Termografering Termograferingen er utført ihht NS-EN 137 Kvalitativ metode for å oppdage termiske uregelmessigheter i bygningers klimaskjermer. Infrarød metode (forenklet prøving med varmekamera), så langt dette har vært praktisk mulig og hensiktsmessig. I tillegg finnes god beskrivelse på fremgangsmåte og hva man må ta hensyn til i NBI s byggdetaljblad 7.032 Termografering av bygninger. Kamera som er benyttet er: FLIR P6, Serie nr.: 404000806 med Linse. Kalibrert 5.5. 4.3 Lufthastighetsmåling For å definere hvorvidt resultat av termografering vil oppleves som trekk er det brukt lufthastighetsmåler for å registrere hvorvidt det er sjenerende trekk i bygningen. Sjenerende trekk oppstår dersom det måles mer enn ca 1,1 m/s ved 50 PA trykkforskjell i ett lekkasjepunkt. Måleinstrument som er benyttet er: TSI Modell 9535-A, Serie nr.: 07008. Kalibrert 10.4. Side 2 av 21
5) Værforhold etc Utetemperaturen ble målt til 2 C ved oppstart og 7 C ved avslutning av test. Innetemperaturen i boligen ble målt til henholdsvis og C. Temperaturforskjellene er optimale for å spore mangelfull isolering, kuldebroer og sjenerende trekk med termografikamera. Det var tilnærmet vindstille og noe overskyet. Bygget har en topografisk beliggenhet som gjør at det er skjermet mot vind. 6) Krav som er lagt til grunn, referansenivå 6.1 Tetthet Det har i Norge eksistert kvantifisert krav til tetthet siden 1981. Kravet ble noe forandret i 1985 og har deretter vært det samme frem til ny forskrift av 07. Boligen er oppført etter TEK 97, lekkasjetallet skal derfor ikke overskride 4 ved 50 Pa trykkforskjell over klimaskjermen, se 8-6.2 r Det er tilnærmet umulig å kvantifisere den enkelte luftlekkasje men det er sammenheng mellom trykkforskjeller over en konstruksjon og lufthastighet gjennom et lekkasjepunkt. Jo større trykkforskjell, jo større lufthastighet. For vurdering av luftlekkasjers påvirkning bruker vi følgende kriterier: Lufthastigheter i oppholdssonen som er større enn 0, m/s er følbare. I byggedetaljblad 421.501 er oppholdssonen i et rom definert som inntil 60 cm fra yttervegg. Målinger gjennom mange år viser at det blir undertrykk ved gulv i boliger i 1 etasje på 5-10 Pa, når det ikke brukes mekanisk ventilasjon. En målt luftlekkasje vil derfor kunne være følbar i oppholdssonen hvis den har en hastighet på mer en 0, m/s, målt 60 cm fra yttervegg, når trykkforskjellen er 10 Pa. I praksis måles luftlekkasjen noen cm fra lekkasjestedet og ofte ved et annet trykk. Man kan regne ut hvilken maksimal lufthastighet man kan måle ved lekkasjepunktet, for ikke å overskride de verdier man kan akseptere i oppholdssonen, i vårt tilfelle er maksimal hastighet på trekken satt til: 1,1 1,3 m/s ved 50 Pa trykkforskjell Utbredelsen av lekkasjen har betydning både for inneklima og energiforbruk. Rommets bruk må også tas i betraktning. For eksempel er det viktigere med tetthet i et baderom enn i en bod, likeså vil trekk ved fotlist og rundt vinduer oppleves som ubehagelig, mens utettheter mellom vegg- og takkonstruksjon kan forårsake kondensskader. 7) Utskrift fra Blower-Door Til høyre sees utskrift av side i fra datatest utført med Blower- Door systemet, selve lekkasjetallet er innringet med rød markering og er gjengitt i tabell under punkt 3 ovenfor. R Side 3 av 21
8) Om termografering Termografering kan forklares på mange måter, enkelt fortalt kan man si at man skriver ett bilde med varme kontra fotografering hvor man skriver med lys. Hver farge i et bilde representerer en bestemt temperatur. Ved termografering av bygg brukes som oftest en fargeskala som spenner fra svart-blått-fiolett-rødt-orange-gult-hvitt, hvor det er glidende overganger mellom hver enkelt farge. På de fleste bildene i rapporten vil man se en temperaturskala til høyre for selve bildet, over og under skalaen står den maksimal og minimaltemperaturen som er valgt å bruke for å tolke dette bildet. Det er mulig å ta ut temperaturen i C hvor som helst i varmebildet og dette gjøres gjerne som en spot med trådkors. Sp1:temp 7.4 Sp2:temp -2.5 7.4 C 5 0-4.5 Bilde til venstre er et eksempel og hører ikke med til rapporten Det gjøres oppmerksom på at hvert bilde i en rapport har sin spesifikke temperaturskala. Det betyr at samme farge i to forskjellige bilder kan representere to forskjellige temperaturer, dette avhenger av topp- og bunntemperatur. Til venstre sees et bilde tatt fra utsiden av ett bygg i overgang mellom vegg- og takkonstruksjon. Ett sperrefakk mangler isolasjon og man kan se at varmen her siver ut. Det er lagt inn to spot med temperatur i bildet. 8.1 Resultat av termografering, med tegning og bilder Nedenfor sees planskisse av leiligheten, det er tegnet inn piler med nummer som refererer til bilder lenger frem i rapporten. Pilens retning indikerer hvor og i hvilken retning bildet er tatt. Nord er til venstre, seksjon grenser til nabo langs venstre side. Seksjon 2, hovedplan Seksjon 2, entréplan, (sekundærleilighet til venstre for trapp, tegning er snudd 90 mot klokka i forhold til hovedplan) 5 3 7,8 6 34 35 31 26 30 25 28,29 27 2 4 1 9 10 11 32 23 21 19 13 33 36 37 40 41 38 39 42 43 44 17 47 48 46 45 Side 4 av 21
Bilde nr.: 1. Bilde nr.: 2. Bilde nr.: 3. 9) 27.4 C 26 17.4 Sydøstre hjørne av utbygg vest hvor vi ser trekk langs taklister og at skillevegg inn mot hoveddel blir nedkjølt Registrert lufthastighet: 3 m/s 27.4 C 26 17.4 Trekken er synlig langs hele sydvegg i utbygg vest Registrert lufthastighet: 1,1 m/s 27.4 C 25.3 Kraftig trekk mellom dørkarm og utforing samt noe mellom dørblad og terskel på sydvegg, tetningslist er ikke medregnet i utbedring da dette er normal elde/slitasje Registrert lufthastighet: 2,2-6 m/s r Side 5 av 21
Bilde nr.: 4. Bilde nr.: 5. Bilde nr.: 6. 27.4 C 26 17.4 Langs mønedrager på utbygg vest kan vi se trekk som også er med på å forklare fuktmerker i himling 27.4 C 26 17.4 Typisk trekkbilde i hjørne grunnet mangelfull tetting av vindsperre, se tidligere rapporter Registrert lufthastighet: 3 m/s.8 C.5 Sydvestre hjørne i utbygg vest hvor vi ser trekk i hjørne og opp langs fotlist fra underliggende krypkjeller Registrert lufthastighet: 2,7 m/s r Side 6 av 21
Bilde nr.: 7. Bilde nr.: 8. Bilde nr.: 9. 23.4 C.7 I nordvestre hjørne hvor vi kan se trekk opp bak fotlister, i hjørne og ved kontakt. Utbedring ved hjørnekasse og i krypkjeller vil løse dette Registrert lufthastighet: 2,1 m/s 26.0 C 25.1 I hjørne nordvest ser vi tilsvarende trekk ved taklister Registrert lufthastighet: 2,5 m/s.2 C 13.8 Nordøstre hjørne av utbygg vest hvor vi kan se tilsvarende trekk i takkonstruksjon Registrert lufthastighet: 5,5 m/s r Side 7 av 21
Bilde nr.: 10. Bilde nr.: 11. Bilde nr.:..0 C 10 7.1 Kraftig trekk mellom dørblad og terskel samt noe under terskel på nordvegg, tetningslist er ikke medregnet i utbedring da dette er normal elde/slitasje Registrert lufthastighet: 10,1 m/s.2 C.1 Hjørne mellom hoveddel og utbygg vest, noe trekk langs fotlister men i beskjeden grad, kraftig trekk langs terrassedører nei 25.2 C 25 10 9.7 Kraftig trekk rundt pipe ved gjennomføring i skråhimling Registrert lufthastighet: 8 m/s r Side 8 av 21
Bilde nr.: 13. Bilde nr.:. Bilde nr.:. 23.8 C 13.0 Oversiktsbilde av gavlvegg nord i stue hvor vi ser trekk langs hele taklisten samt rundt vinduer, tak ser godt isolert ut, en del trekk inne i vegger 23.2 C.0 Hjørne nordvest i stue hvor vi ser trekk bak taklister og i utforinger rundt vinduer samt i hjørne Registrert lufthastighet: 3,3 m/s.7 C 10.7 Nordvestre hjørne hvor vi kan se trekk i hjørne og langs fotlist, utvendig vindtetting på hjørner er ikke tilfredsstillende utført Registrert lufthastighet: 3 m/s r Side 9 av 21
Bilde nr.:. Bilde nr.: 17. Bilde nr.:. 23.6 C 13.2 Her sees mønedrager i stue der denne går inn i nordvegg, vi kan se trekk langs taklister samt bak gerikter og ved utforinger.8 C 11.0 Vindu på nordvegg i bod hvor vi kan se trekk ut mellom karm og utforing samt ned på vegg bak gerikt Registrert lufthastighet: 4,1 m/s 23.1 C 10.5 Langs østvegg inn mot kott sees trekk rundt kottluke samt langs fotlist Registrert lufthastighet: 1,5 2,3 m/s r Side 10 av 21
Bilde nr.: 19. Bilde nr.:. Bilde nr.: 21..2 C.2 Vinduer på østvegg i trappegang hvor vi kan se trekk i varierende grad rundt samtlige vinduer.2 C.2 Vinduer på østvegg i trappegang, trekk både mellom vindu og utforinger samt mellom vegg og gerikt Registrert lufthastighet: 2,6 m/s 27.1 C 25.5 Mot øst med kott over våtrom, vi ser kald trekk fra kott og varm trekk fra våtrom Registrert lufthastighet: 1,2 m/s r Side 11 av 21
Bilde nr.:. Bilde nr.: 23. Bilde nr.:. 25.9 C 25 13.3 Mønedrager i stue inn mot kjøkken hvor vi kan se trekk og nedkjøling av veggkonstruksjon, her kan det tsilles spørsmål til hvorvidt veggparti er isolert Registrert lufthastighet: 2,1 m/s, mulig isolasjonsfeil 25.2 C.9 I hjørne ned mot åpning til kjøkken finner vi trekk som tilsier at damp- og vindtetting ikke er ivaretatt Registrert lufthastighet: 2,5 m/s.0 C 10 7.7 På motsatt side av skillevegg sees kraftig trekk i overgang mellom lavere kjøkkenhimling og stuedel, luftlekkasjer vil kunne skape kondens i takkonstruksjon Registrert lufthastighet: 6 m/s r Side av 21
Bilde nr.: 25. Bilde nr.: 26. Bilde nr.: 27. 19.3 C 10 9.3 Møne inn mot stue sett fra kjøkken, kraftig trekk estimert til 2 3 m/s 21.0 C 10 7.7 Samme forhold i overgang mot nordvest 19.1 C 10 8.3 Bilde er tatt over terrassedør mot øst på kjøkken, det måles trekk bak gerikt og takliser Registrert lufthastighet: 2,2 m/s r Side 13 av 21
Bilde nr.: 28. Bilde nr.: 29. Bilde nr.: 30. 19.9 C 10 9.7 Vindu mot øst i kjøkken, det trekker kraftig bak gerikt samt ved taklist Registrert lufthastighet: 4,1 m/s 21.0 C 11.0 Hjørne sydvest på kjøkken, her kan også sees trekk langs taklister samt inn i vegg 21.0 C 11.0 Trekk langs mønedrager og ut langs sydvegg på kjøkken r Side av 21
Bilde nr.: 31. Bilde nr.: 32. Bilde nr.: 33. 21.0 C 11.0 Kjøkkenventilator hvor vi kan se at det trekker inn kaldluft langs gjennomføring i yttervegg.2 C.0 Trekk langs taklist mot drager i overgang til utbygg vest, vi kan se trekk langs hele denne drageren Registrert lufthastighet: 1,5 m/s 25.8 C 25.3 Sikringsskap plassert i brannskille inn mot sekundærleilighet, det trekker godt i vegg r Side av 21
Bilde nr.: 34. Bilde nr.: 35. Bilde nr.: 36. 19.7 C 9.5 10 Luke inn mot knekott, vi ser kraftig trekk ned bak taklist og bak gerikt på kottdør.3 C 10.1 Trekk langs taklist inn mot lagringsloft over våtrom/soverom i sekundærlielighet.0 C 10.7 Vinduer på nordvegg i soveromsgang, ikke mulig å måle grunnet stor takhøyde men vi kan se trekk langs taklist og rundt øverste vindu r Side av 21
Bilde nr.: 37. Bilde nr.: 38. Bilde nr.: 39. 26.4 C 25.6 Overgang mellom rett- og skråhimling hvor det måles kraftig trekk ut på himling samt at vi kan se kald luft som kjøler ned konstruksjon Registrert lufthastighet: 4,8 m/s.1 C.3 Nordvegg i soverom nordøst hvor vi ser trekk langs taklist, kaldt kott over dette Registrert lufthastighet: 1,3 1,5 m/s.2 C.6 Trekk langs gerikter på vindu i nordvegg av soverom nordøst Registrert lufthastighet: 1,2 m/s r Side 17 av 21
Bilde nr.: 40. Bilde nr.: 41. Bilde nr.: 42. 25.0 C 13.2 Nordøstre hjørne av soverom nordøst hvor vi ser trekk inn i takkonstruksjon og ut på himling og vegg samt i overgang rettog skråhimling Registrert lufthastighet: 1,3-3,4 m/s.6 C.1 Her sees skråhimling på midtre soverom før himling går ut i ark, dette feltet er nedkjølt og vi kan også se at luft trekker inn ved skråhimling på motsatt side av skillevegg 25.0 C.0 Midtre soverom med vinduer mot øst, trekk inn i hjørne og bak utforing Registrert lufthastighet: 1 1,3 m/s r Side av 21
Bilde nr.: 43. Bilde nr.: 44. Bilde nr.: 45. 21.8 C 10.6 Også i motsatt hjørne ser vi trekk bak gerikt og taklist Registrert lufthastighet: 2,5 m/s 23.9 C 13.8 Østre hjørne i soverom sydøst, det trekker langs taklist samt i overgang skrå- og retthimling, vi ser også nedkjøling av takflate opp mot retthimling Registrert lufthastighet: 1,2 m/s 23.0 C 11.9 Søndre hjørne i soverom sydøst, det trekker langs taklist samt i overgang skrå- og retthimling, vi ser også nedkjøling av takflate opp mot retthimling Registrert lufthastighet: 1,3 1,8 m/s r Side 19 av 21
Bilde nr.: 46. Bilde nr.: 47. Bilde nr.: 48..3 C 10.6 Vindu på sydvegg i soverom sydøst, trekk bak gerikt og ved taklister Registrert lufthastighet: 1,5 1,7 m/s.7 C 10.6 Terrassedør i soverom sydøst, dør er ikke tegnet inn på plantegning, det trekker både mellom gerikt og vegg samt at vi kan se kraftig trekk ved taklist, sistnevnte utbedres sammen med terrasse Registrert lufthastighet: 1,7 m/s 19.8 C 10 9.1 Terrassedør i soverom sydøst, dør er ikke tegnet inn på plantegning, det trekker både mellom utforing og gulv samt mellom dørblad og terskel Registrert lufthastighet: 3,1 m/s r Side av 21
Bilde nr.: 49. 26.9 C 26.1 Sydvestre hjørne i bad/vaskerom. Det måles trekk ved kasse og ut på vegg/himling, Tetting sjekkes utvendig ved utbedring av terrasse Registrert lufthastighet: 2,7 3,3 m/s, ved terrasse 10) Utbedringer Som det fremgår av termobilder med tilhørende kommentarer er det oppdaget luftlekkasjer både ved takkonstruksjon, rundt vinduer og dører, på hjørner samt ved fotlister, sistnevnte vil ikke få en stor innvirkning på verken comfort eller senskader i bygget og undertegnede har derfor valgt å ikke beskrive utbedring av disse foreløpig. For resterende punkter er det nedenfor satt opp en enkel oppstilling over påkrevd utbedring og kostnadsbilde: Konstruksjon Påkrevd utbedring Vurdering av kostnad Takkonstruksjon Tidligere beskrevne tiltak ved takfot og møne vil senke lekkasjetallet betraktelig men da damptrykket er størst opp mot himlinger, og spesielt her hvor det er mønt himling anses det for nødvendig og i tillegg fjerne listverk og kutte panel tilbake nok til at man kan teipe plast mot dragere i møne og mot veggplast ved vegger før nytt listverk monteres og males opp. Jobben er tidskrevende og det er beregnet 10 arbeidsdager pluss materiale og rullestillas. I tillegg må inventar i rom det skal jobbes i flyttes og tildekkes. På denne bakgrunn settes kostnad til Kr. 60 000,- eks. mva. Vinduer og dører Hjørnekasser Her anses det for hensiktsmessig å foreta tetting fra utsiden ved å fjerne belistning rundt vinduer og dører og utbedre tetting ved å bruke spesialteip, samtidig må dytting/fuging kontrolleres og utbedres der hvor dette er nødvendig. Det er tidligere påvist at vindsperre ikke er tett ved utvendige hjørner, noe som tydelig fremkommer på flere termogrammer. For å utbedre dette må hjørnekasser de- og remonteres og vindsperre tettes med dertil egnet primer og teip. Det er telt opp 33 vinduer/dører i yttervegger, det er beregnet 2-3 timer per stykk pluss materialer, arbeider er beregnet utført i forbindelse med at stillas er montert for takarbeider, kostnad settes til Kr. 52 000,- eks. mva. Også dette arbeid utføres i forbindelse med at stillas er satt opp for takarbeider og på denne bakgrunn er det beregnet 3 arbeidsdager pluss primer/teip, kostnad settes til Kr. 000,- eks. mva. Undertegnede anser at ved å foreta nevnte utbedringer i tillegg til det som tidligere er beskrevet så er det stor sannsynlighet for at lekkasjetallet vil senkes ned til et akseptabelt nivå og innenfor det som kan aksepteres i en bolig fra 03, (antatt et sted mellom 4 5,5). Samtidig vil man senke risikoen for senskader i form av kondens i takkonstruksjon samt at innemiljøet i boligen vil bedres. Ved ferdigstillelse av disse tiltak er det dog å anbefale at det foretas ny trykktest for å se hvorvidt tiltakene har gitt ønsket resultat. Side 21 av 21