Magasinet for Delta #7 november 2013 65. årgang likestillingsprisvinner helga aune: Går på for å stoppe urett Glade for hele stillinger, godtar mer helgejobbing Unge om framtida: «Den som jobber hardt vil lykkes» Frispark: Sanners sanering
Innhold Ta del nr. 7, november 2013 ₁₆ ₂ ₄ ₆ ₉ Leder Arbeidslivsbarometeret: Litt lavere oppslutning om fagforeninger Mange vil bli tillitsvalgt på St. Olav hospital Deltalederen ₁₀ ₄ ₁₀ Reportasje: Trondheim kommune satser på heltid ₁₆ Portrett: Likestillingsprisvinner Helga Aune ₂₂ Smånytt ₂₄ Bør unge frykte framtiden? ₂₈ Hva ønsker du for lønnsoppgjøret? ₂₄ ₃₀ Frispark med Andreas Hompland ₃₃ Ekspertråd: Delta Direkte svarer, likestilling og diskriminering, pensjon Ta del Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo TELEFON 21 01 36 00 FAKS 850 28 539 KONTOR Brugata 19, 6.etg. NETT tadel.no UTGIVER Delta en arbeidstakerorganisasjon i YS Opplag 68. 122 Isbn 0800-4382 Redaksjonen avsluttet 28. oktober DESIGN Katinka Odner, Itera Gazette TRYKK Ålgård Offset FORSIDEFOTO Erik Norrud REDAKTØR Audun Hopland audun.hopland@delta.no REDAKSJONSSEKRETÆR Siv M. Bjelland siv.bjelland@delta.no JOURNALIST Gunhild Lervåg gunhild.lervag@delta.no
leder Audun Hopland Demokratiet har talt I sitt foreløpig siste statsbudsjett for Stortinget konkluderte statsminister Jens Stoltenberg med at Norge er et bedre land å leve i nå enn i 2005, med langt mindre forskjeller enn mange andre land. Nå gjelder det at Erna Solbergs regjering fortsetter arbeidet med å gjøre Norge til et enda mer rettferdig, inkluderende og mangfoldig land og ikke skaper større forskjeller. «Den Gud giver et embede, give Han også forstand». Påstanden kan være feil. Klokskap følger ikke automatisk makt. Ordet «give» uttrykker en bønn, om at den som får en betrodd stilling også må få forstand. Det kan bli lenge å vente på bønnesvar fra oven. Statsrådene må selv ta ansvar for å tilegne seg de kvalitetene som kreves. For mange blir lærekurven bratt. Siv Jensen vil raskt finne ut at rollen som finansminister er langt unna den evige opposisjonsrollen Frp har sittet i. I departementet vil krav om enerom for alle, bompengefri veiutbygging, fergefri forbindelse over fjordene og finansieringsløsninger for offentlige prosjekter se helt annerledes ut enn i programmet til et opposisjonsparti. Alle kravene må håndteres. Det kan bli flere konflikter om arbeidstid i årene framover. Embetsverket står ofte hardt på for å få gjennom sine synspunkter. I den britiske TV-serien «Ja vel, statsråd», gjør byråkratene stort sett gjør som de vil, sier historiker Einar Lie til Aftenposten. Han har skrevet bok om Finansdepartementets historie. Et klart flertall har ønsket en ny regjering velkommen. Mindretallet er skeptisk og frykter, kanskje med god grunn, at vi går mot et samfunn med større forskjeller og mindre solidaritet. Enhver blir mer sin egen lykkes smed. Noen endringer kan komme raskt. Økt matimport fra land der arbeidskraften er billigere og opphevelse av boplikt kan true norsk landbruk og matproduksjon. Hvis regjeringen reduserer skatteutjevningen mellom rike og fattigere kommuner fra 60 til 50 prosent vil 66 kommuner beholde over en milliard mer skattepenger selv. Små utkantkommuner uten oljepenger eller kraftpenger vil tape mest, med konsekvenser for tilbudet til alle i kommunen. Den nye regjeringen har signalisert at de vil fortsette trepartssamarbeidet mellom myndighetene, arbeidsgiverne og arbeidstakerne. De vil ha fokus på arbeidsmarkedspolitikk og fortsette arbeidet med et inkluderende arbeidsliv. Nå vil tiden vise om løftene fra valgkampen holder mål i virkeligheten. Men, de er ikke kommet til maktens tinder for å sitte stille. Erna Solberg ønsker å endre arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, en lov som er til for å beskytte norske arbeidstakere. Nylig gikk Ahus-direktør Hulda Gunnlaugsdottir av grunnet uenighet med sykehuset styre om nettopp arbeidstidsbestemmelsene. Hun hadde ikke lenger styrets tillit til å gjennomføre at sykepleierne skulle jobbe tre ekstra helgevakter i året. Det kan bli flere konflikter om arbeidstid i årene framover. 3 ta del november 2013 blå regjering
arbeidslivsbarometer nyhet Færre vil bli tillitsvalgt 28 prosent av alle fagforeningsmedlemmer kan tenke seg å være tillitsvalgte. Andelen synker år for år. Foto: Erik Norrud 4 ta del november 2013 ferske tall
Margarethe Standberg Andelen fagforenings medlemmer som kan tenke seg å bli tillitsvalgt synker, viser YS Arbeidslivsbarometer. Arbeidslivsbarometeret for 2013 viser også at færre uorganiserte ønsker å bli medlem av en fagforening. Arbeidstakere har fortsatt tiltro til at fagforeninger bidrar positivt i samfunnet, men færre vil gjøre en innsats for fagbevegelsen. Trenden over fem år viser en synkende andel som vil betale for å være medlem og ta på seg frivillige verv. 41 prosent oppgir nå at det er aktuelt å bli medlem av en fagforening, sammenliknet med 48 prosent i 2009, da Arbeidslivsbarometeret ble gjennomført for første gang. YSleder Jorunn Berland mener utviklingen skyldes at mange tar fagforeningens arbeid som en selvfølge: Dette er noe vi skal ta på alvor. Fagforeningene har en jobb å gjøre med å fortelle hvilken betydning vi har for å opprettholde det arbeidslivet vi har, sier Berland. Temaer som fagforeningene har kjempet gjennom over tid, tas for gitt av mange arbeidstakere i dag. Vi må fortelle hvorfor vi har den ferien og de ordningene vi har. De første fagforeningene vi hadde, jobbet for lønn, kompetanse og pensjon. Dette er fremdeles brennaktuelt, mener hun. Må snu utviklingen Arbeidslivsbarometeret reiser spørsmålet om den norske arbeidslivsmodellen, hvor fagforeningene er en sentral part. Er det grunn til bekymring? Utviklingen er negativ, og vi må ta tak i den og gjøre det vi kan for å snu den. Arbeidsgiver kan stille spørsmål «hvor representative er dere i bedriften?» svarer Berland. En høy organisasjonsprosent er viktig å ha så vi har noen å snakke på vegne av. Medlemsverving skjer ute på arbeidsplassene, men YS kan bidra til at tillitsvalgte settes i stand til å gjøre denne viktige jobben, sier YS-lederen. Stabil støtte hos flertallet Fortsatt mener et flertall at fagforeninger bidrar positivt på arbeidsplassen. 41 prosent sa seg enig eller sterkt enig i at fagforeninger bidrar til å forbedre arbeidsplassen i 2009. I 2013 er tallet 42 prosent, altså ingen vesentlig endring. Vi har en jobb å gjøre med å fortelle folk hvilken betydning fagforeningene har for å opprettholde det arbeidslivet vi har ys-leder jorunn berland ys arbeidslivsbarometer Analysen er utført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) i samarbeid med Gallup og på oppdrag fra YS. Utvalget i årets undersøkelse er på 4795 arbeidstakere. YS Barometeret måler trykket i norsk arbeidsliv og beskriver tilstanden og utviklingen i norsk arbeidsliv på sentrale områder. Arbeidslivsbarometeret gjennom føres for femte gang i år. YS Arbeidslivsbarometer er i tillegg til fagforeningers legitimitet, bygget opp rundt temaområdene oppslutning om kollektiv lønnsdannelse, arbeidsvilkår, stress og mestring, likestilt deltagelse og trygghet og tilknytning i arbeidslivet. 5 ta del november 2013 ferske tall
arbeidslivsbarometer reportasje 2009 2013 48 % 41 % 41 prosent av de organiserte oppgir nå at det er aktuelt å bli medlem av en fagforening, sammenliknet med 48 prosent i 2009, da Arbeidslivsbarometeret ble gjennomført for første gang. Foto: Erik Norrud Holdningene til fagforeningene i samfunnet er positive og stabile, også uorganiserte mener fagforeninger spiller en viktig rolle når det gjelder lønnsutvikling, jobbsikkerhet og arbeidsvilkår, sa Ann Cecilie Bergene fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) da Arbeidslivsbarometeret ble presentert på den årlige YS konferansen. Vær obs på rekruttering Utfordringene er knyttet til både rekruttering av medlemmer og tillitsvalgte. Ifølge Ann Cecilie Bergene er det viktig å få en organisasjonskultur som inviterer folk inn. Undersøkelser viser at mange kan tenke seg å være organisert, men en del sier det ikke er noen som har spurt dem, supplerer YS-leder Jorunn Berland. Svenn-Erik Mamelund (t.v.), Arild H. Steen og Ann Cecilie Bergene (t.h.) fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) presenterte YS Arbeidslivsbarometer for 2013. Foto: Erik Norrud Ungt engasjement Et lyspunkt i Arbeidslivsbarometeret er at unge, uorganiserte er positive til å melde seg inn i en fagforening. Men 45 prosent av de spurte oppgir at de ikke vil ha tillitsverv fordi det tar for mye tid. Fersk tillitsvalgt ved NAV Kontaktsenter, Anette Myrene Solli (31), ønsket derimot flere utfordringer og vil være med på å påvirke. Vi er over 100 ansatte på vårt Kontakt senter. Å ha tillitsvalgte som tar temperaturen på arbeidsmiljøet og jobber med det inn mot ledelsen er betydningsfullt. Men jeg tror det kan være knyttet noen fordommer til tillitsvalgtrollen om at vi står på barrikadene og sier «nei, nei» og er i opposisjon hele tiden, sier Anette Myrene Solli. Svante Bostad, Thomas Tveit og Lise Mosbakk er alle nye tillitsvalgte for Delta på St. Olav. Delta har 600 medlemmer på sykehuset. Foto: Gunhild Lervåg 6 ta del november 2013 ferske tall
Her går det lett å skaffe tillitsvalgte På et halvt år har Delta fordoblet antallet plasstillitsvalgte på sykehuset St. Olav. Dette er lærerikt og spennende, sier ferske tillitsvalgte. Gunhild Lervåg Ç Trondheim Stadig færre kan tenke seg å være tillitsvalgte, melder YS arbeidslivsbarometer. Slik er det ikke på St. Olav. Det siste halvåret har stadig nye sagt seg villige. Nå har Delta 15 plasstillitsvalgte på sykehuset, mot åtte for ett halvt år siden. Så langt har ikke hovedtillitsvalgt Svante Bostad og foretakstillitsvalgt Oddrun Tulluan fått et eneste nei når de har spurt et medlem om å stille til valg. Det er veldig viktig å ha plasstillitsvalgte på flest mulig arbeidsplasser. De plasstillitsvalgte kjenner avdelingen bedre enn hoved- og foretakstillitsvalgte, sier hovedtillitsvalgt Svante Bostad. Portør Thomas Tveit er fersk plasstillitsvalgt for portørene på sykehuset. Det er kortere vei til din tillitsvalgte med en plasstillitsvalgt til stede enn hvis du må gå til hovedtillitsvalgt for å få hjelp, sier han. Deltas regionleder, Reidun Flatås, roser Bostad og Tulluan for å ruste Delta til å være nær medlemmene. Deltas medlems garanti lover at Delta skal være lett tilgjengelig når medlemmene trenger det. 7 ta del november 2013 tillitsvalgte
reportasje Jeg følte at jeg måtte stille opp for avdelingen min. Det har vært så mange omstillinger, og det er nødvendig å ha en tillitsvalgt lise mosbakk, helsesekretær på kreftklinikken Nye tanker Da Svante Bostad startet som hoved tillitsvalgt i mars i år, hadde han ingen erfaring som tillitsvalgt. Kollega Oddrun Tulluan var helt ny i rollen som foretakstillitsvalgt, men hadde vært hovedtillitsvalgt tidligere. Svante Bostad hadde med seg både pågangsmot og nye ideer til hvordan de kunne jobbe. Han oppdaget at de plasstillitsvalgte følte at de hadde for få arbeidsoppgaver. Hovedtillitsvalgt hadde derimot altfor mye å gjøre. Vårt mål er at flest mulig oppgaver skal løses på lavest mulig nivå. Det skal være attraktivt å bli plasstillitsvalgt og de skal føle seg verdsatt. Helsesekretær Lise Mosbakk er ny plasstillitsvalgt på Kreftklinikken. Klinikken har vært gjennom nedbemanning det siste året, og Mosbakk så at de ansatte trengte en tillitsvalgt å støtte seg til. Jeg følte at jeg måtte stille opp for avdelingen min. Det har vært så mange omstillinger, og det er nødvendig å ha en tillitsvalgt, opplever hun. Også for Terje Tveit var det lett å si ja da han ble spurt om han ville stille til valg som plasstillitsvalgt for portørene. Jeg vet mer om hvilke behov og utfordringer min avdeling har enn en hovedtillitsvalgt, sier han. Rekruttering av nye medlemmer er også en oppgave for de plasstillitsvalgte. Opplæring Lise Mosbakk og Terje Tveit er godt i gang med Deltas tillitsvalgtopplæring og er veldig fornøyd så langt. De har vært med på dagskurset «Kom i gang» på Deltas servicekontor i Trondheim og er i gang med opplæringsmodulene for tillitsvalgte. Det jeg har vært med på så langt, har vært veldig bra. Jeg gleder meg til mer, sier han. Svante Bostad synes ikke det er vanskelig å skaffe plasstillitsvalgte. Vi må gjøre et grunnarbeid først. Vi inviterer hele avdelinger, forteller om Delta og hva vi står for. Så langt har vi ikke fått et eneste nei når vi har spurt om noen vil være tillitsvalgt. Siden sykehuset er i konstant omorganisering, er det viktig å ha plasstillitsvalgte. Det skjønner de selv også, sier Bostad. Han er selv er vekter i sykehusets sikkerhetsavdeling. Bostad gjør det klart at de stiller krav til de plasstillitsvalgte. De må være engasjerte og stille opp for medlemmene sine. De vi har skaffet, er veldig kompetente. Som plasstillitsvalgt for Delta på St. Olav, er du ikke alene. Annenhver uke er det treff for plasstillitsvalgte hvor de kan diskutere saker og utfordringer. I tillegg er det faste møter annenhver måned. Delta på St. Olav har også begynte å samarbeide med Delta i Trondheim kommune. Deltas medlemsgaranti Dette lover Delta sine medlemmer: flytelse og trygghet i arbeidslivet i sentrum. tjener deg og medlemsfellesskapet. opplæring av tillitsvalgte Som tillitsvalgt i Delta vil du raskt få tilbud om å gjennomføre en trinnvis grunnopplæring, bestående av tre moduler. Her vil du blant annet lære om sentrale lover og avtaler, omstillinger på arbeidsplassen, forhandlings- og kommunikasjonsteknikk, samt Deltas virksomhet. Delta tilbyr i tillegg fordypningskurs for dem som har fullført modulkursene. Hovedtillitsvalgte som har gjennomført grunnopplæring og tatt fordypningskurs, får tilbud om poenggivende høyskolekurs. Disse kan inngå i en godkjent årsenhet (60 studiepoeng). 8 ta del november 2013 tillitsvalgte
delta-lederen Erik Kollerud Utfordringer og muligheter med ny regjering Vi har fått en ny regjering og Delta har mange forventninger til den nye regjeringen. Vi vil følge opp mange av de saksområdene Erna Solberg og hennes statsråder tar fatt på. De har blant annet store ambisjoner om å modernisere og effektivisere offentlig sektor. Som et ledd i dette er det opprettet et Kommunal- og moderniseringsdepartement som kommer til å ha stor innflytelse på utviklingen i offentlig sektor både innenfor stat og kommune. Dette betyr at det overordnede ansvaret for både kommunesektor og statssektoren nå ligger under ett departement. Dette vitner om en tenkning hvor man ser offentlig sektor i en bredere sammenheng og det Delta mener at det viktigste den nye regjeringen kan gjøre er å anerkjenne at ansatte og deres kompetanse utgjør kjerne ressursen i offentlig sektor. er varslet endringer blant annet i kommunestruktur, fylkeskommunens oppgaver, sykehusstrukturen og statens oppgaver. Dette gir nye utfordringer, men også muligheter for oss både som offentlig ansatte og for Delta som arbeidstakerorganisasjon. Det er positivt at regjeringen har stadfestet at 3-partssamarbeidet ligger fast og at de ønsker i dialog med bredden av arbeidstakerorganisasjoner, nå er tiden inne for å vise det i praksis. Delta mener at det viktigste den nye regjeringen kan gjøre er å anerkjenne at ansatte og deres kompetanse utgjør kjerneressursen i offentlig sektor. Aktivt partssamarbeid og demokratisk ledelse som vet å føre dialog med arbeidstakerne både individuelt og kollektivt, lokalt og sentralt, er nøkkelen til å mobilisere til utvikling og god verdiskapning i offentlig sektor. Når Delta sier «Sats på ansatte» ligger det en invitasjon - vi er med, men det ligger også en advarsel og oppfordring - ta med de ansatte på laget i møte med de utfordringer og oppgaver som nå kommer for den nye regjeringen. Det er de ansatte og deres organisasjoner som sitter på viktig kompetanse som bør lyttes til når endringer skal utredes og vedtas. 9 ta del oktober november 2013 2013 xxx ny regjering ta del mai 2013 lønnsoppgjøret ks
reportasje Får ful 10 ta del november 2013 heltid
Illustrasjonsfoto: istockphoto l jobb og flere helger Helsefagarbeider Aurora Gerhardsen gikk fra 23 prosent til 100 prosent stilling da hun begynte på Dragvoll helseog velferdssenter. Her har alle fast ansatte fulle stillinger. 11 ta del november 2013 heltid
reportasje Når du får innfridd ønsker, er det lettere å gi noe tilbake. ragnhild kristine moem, sykepleier på dragvoll helse- og velferdssenter Glade toner strømmer ut fra opplevelsesrommet på nyåpnede Dragvoll helse- og velferdssenter. Beboerne er fine i tøyet. Skjørt matcher bluser og noen har til og med blomster i håret. Det er sang, dans og marsipankake når de feirer «Eldres dag». Aurora Gerhardsen hadde også grunn til å feire da hun fikk jobb på Dragvoll helse- og velferdssenter som åpnet i september. Hun kunne si opp sin 23 prosent stilling på et annet sykehjem i byen til fordel for 100 prosent stilling. Jeg visste aldri når jeg skulle jobbe. Jeg var ansatt 23 prosent, men jobbet hundre der også, sier hun. Slik er det ikke på Dragvoll. Da politikerne vedtok å bygge nytt sykehjem, bestemte de også at her skulle alle faste jobbe heltid. 250 søkte på de 19 stillingene som sykepleiere, helsefagarbeidere, aktivitør og vernepleiere. Fire ekstra helger i året For å få til heltid, må de ansatte jobbe flere helger. Sykehjemmet har like stor grunnbemanning som andre sykehjem i kommunen. For å få nok ansatte på jobb i helgene, må alle jobbe fire helger ekstra i året, i tillegg til hver tredje helg. Det blir uansett mindre helg enn jeg har vært vant til. Jeg har jobbet nesten hver eneste lørdag det siste året. Nå kan jeg jobbe to helger og så ha fri i fire. Her har vi kalender turnus og får det som vi ønsker det selv, sier Aurora Gerhardsen. De ekstra helgevaktene er ikke bedre betalt enn de vanlige helgene. For å få til heltid, må de ansatte jobbe flere helger. Vi har åpent 24 timer i døgnet uka gjennom. Vi skal ha nok folk på jobb hele tida. Det er ikke synd på oss selv om vi jobber i helgene. Det må en holdningsendring til i Norge. Hvis vi vil jobbe med mennesker, må vi jobbe kvelder og helg, sier enhetsleder ved Dragvoll, Karine Lee Blomstrøm. God dialog med tillitsvalgte Enhetslederen jobber tett med de ansattes organisasjoner og har de hovedtillitsvalgte med i prosjektgruppa for sykehjemmet. Det er en måte å få til dette på, og det er dialog med Gunhild Lervåg Ç Trondheim fagforeningene. Det er alfa og omega. Lag gode avtaler med de tillitsvalgte og finn løsninger sammen. Da når vi langt, sier hun. Blomstrøm skryter av samarbeidet med arbeidstakerorganisasjonene. De er en super gjeng som kommer med forslag til løsninger, sier hun. Alle jobber natt I tillegg til flere helgevakter, må alle ansatte også jobbe natt på Dragvoll helse- og velferdssenter. I løpet av 26 uker skal hver ansatt ha ni nattevakter. De fleste sykehjem har egne nattevaktstillinger. Politikerne ville at også nattevaktene skulle jobbe heltid. Det er for slitsomt med full nattevaktstilling. Derfor prøver vi en tredelt turnus, forklarer Blomstrøm. Hun tror det er flere fordeler med at de som jobber om natta, kjenner pasientene godt fra dag- og kveldsvakter. Også Aurora Gerhardsen og sykepleierkollega Ragnhild Kristine Moe er positive til nattevaktene. Når vi har tredelt turnus, vet alle hvordan de forskjellige vaktene er. På andre steder kan det være et gap mellom dag og natt, sier Moe. Nattevaktene gir oss mer fri, og vi kan ha langfri innimellom, sier Garhardsen. Vaktplan for et halvt år På Dragvoll blir vaktene satt opp for 26 uker om gangen i en såkalt kalenderplan. Alle ansatte får komme med tre «må»- ønsker og tre «bør»-ønsker før kalenderplanen settes opp. De ansatte har så langt vært fornøyde når de har fått tilbake kalenderplanen. Det er spennende at de ansatte får være med å bestemme så mye. For eksempel ville en ha dag- 12 ta del november 2013 heltid
Illustrasjonsfoto: istockphoto det store heltidsvalget Delta, Fagforbundet, Norsk Sykepleier forbund og KS undertegnet tidligere i år avtalen «Det store heltidsvalget». Her er hovedpunktene i avtalen: regelen i kommunene. til å øke stillingsandelen til andre deltidsansatte framfor å lyse ut ny deltidsstilling. sikts messig å lyse ut stillingen, bør den lyses ut som full stilling. arbeidstidsordninger som ivaretar den ansattes helse, verne- og velferdsmessige behov. gjøre full yrkesdeltakelse fram til pensjonsalder. erklæringen ut i livet er det opp til kommunene selv å finne. Helsefagarbeider Aurora Gerhardsen og sykepleier Ragnhild Kristine Moe mener heltid er bedre for både ansatte, beboere og pårørende. Foto: Gunhild Lervåg 13 ta del november 2013 heltid
reportasje Det er helt klart bedre også for både pasienter og pårørende med hele stillinger ragnhild kristine moem og aurora gerhardsen, sykepleier og helsefagarbeider på dragvoll helse- og velferdssenter vakt hver onsdag, mens en annen ba om kveldsvakt hver onsdag. Når det er slik, løser det seg fint, sier Blomstrøm. Ragnhild Kristine Moe tror det er lettere å akseptere både ekstra helgevakter og nattevakter når de har kalenderplan. Når du får innfridd ønsker, er det lettere å gi noe tilbake. Heltid gir bedre arbeidsmiljø Dragvoll helse- og velferdssenter åpnet i september. I løpet av to uker flyttet 32 beboere inn. Samtidig var alle ansatte også nye. Det koker jo litt, men nå begynner det å falle på plass, sier Ragnhild Kristine Moe og Aurora Gerhardsen en måned etter åpningen. mindre deltid i trondheim Slik skal det bli mer heltid i Trondheim: tjenesten i eldreomsorgen i Trondheim kommune være hele. prosenten som de faktisk har jobbet i de siste 15 månedene. 1000 deltidsansatte innen helse og omsorg i kommunen har så langt fått tilbud om fast stillingsandel, tilsvarende stillingsprosenten de hadde jobbet i de siste 15 månedene. 600 har takket ja. helsepersonell ansatt i hundre prosent stilling. hvor de tilbyr nyutdannede helsefagarbeidere under 25 år fulle stillinger. I tillegg får de veiledning fra erfarne helsefagarbeidere over 60 år. plan, hvor ansatte kan komme med ønsker på når de ønsker fri, er også et av tiltakene. Ressursbehovet blir mer forutsigbart, og deltidsansatte kan få større stillingsandel. De tror en av grunnene til oppstarten har gått så bra, er at alle jobber fullt. Alle er godt orienterte fordi de er her så ofte, sier Gerhardsen. Det blir et godt arbeidsmiljø når vi går sammen hver dag. Vi blir sammenspleiset, mener Moe. Det er helt klart bedre også for både pasienter og pårørende med hele stillinger, mener de. Er det ikke slitsomt å jobbe heltid i eldreomsorgen? Jeg tror det er mer slitsomt å jobbe deltid enn heltid. Når du jobber heltid, får du bedre oversikt og kjenner pasientene godt, sier enhetsleder Blomstrøm. Får ekstra penger Dragvoll helse- og velferdssenter har fått tre millioner ekstra over to år for å få til heltid. Hvorfor koster det mer med heltid? I utgangspunktet skulle det være 30-timers uke her. Men da vi prøvde å sette opp arbeidsplan med 30 timers uke, oppdaget vi at det var vanskelig å få til en god turnus. Det ble lite kontinuitet og mange korte vakter. De tillitsvalgte var enige at dette ikke var noen god løsning, forklarer Blomstrøm. I tillegg er det lagt inn faste kompetansehevingsdager for alle ansatte og en ekstra ansatte to kvelder i uka. Også på Dragvoll finnes det små stillinger til å dekke opp helgene. Det er rekrutteringsstillinger. Disse er fylt av vernepleier- og sykepleierstudenter og helsefagstudenter som går påbygning i stedet for lærling. 14 ta del november 2013 heltid
Illustrasjonsfoto: istockphoto Godt samarbeid 42 % er nøkkelen Når Trondheim kommune setter i gang tiltak for mindre deltid, er arbeidstakerorganisasjonene med på laget. Vi finner gode løsninger gjennom samarbeid. Organisasjonene jobber godt sammen og samarbeider med arbeidsgiver om å finne gode løsninger og avtaler, sier Deltas hovedtillitsvalgte Mona Berge. Hun opplever politikerne, kommunen og arbeids takerorganisasjonene sammen driver arbeidet framover. Noen ganger strekker vi tillitsvalgte oss langt for å få en løsning, og andre ganger strekker rådmannen seg langt, sier hun. Berge og de andre hovedtillitsvalgte er med i prosjektgruppene som har med heltid å gjøre i kommunen. Helgebemanning er en viktig faktor. Jeg legger vekt på frivillighet og kompensasjon når det er snakk om hyppigere helgearbeid enn hver tredje helg. I Trondheim får alle unntatt medlemmer i Sykepleierforbundet kompensasjon på 2000 kroner hvis de tar på seg ekstra helg, eller 1000 kroner pr. helgedag. I helsesektoren er det mennesker som har behov for tjenester, og ansatte kan bli pålagt merarbeid. Da kan de selv vanskelig påvirke hvilke vakter de kan ta og får heller ikke ekstra kompensasjon. Det er bedre at det er basert på frivillighet, at de kan påvirke når de skal jobbe og at det utløser ekstra betaling, sier Berge. Hovedtillitsvalgt Mona Berge legger vekt på frivillighet og kompensasjon når det er snakk om hyppigere helgearbeid enn hver tredje helg. Foto: Gunhild Lervåg av de ansatte i pleie og omsorg i kommunene jobber i dag full tid eller har flere stillinger som til sammen utgjør en hel stilling. Også innenfor SFO jobber mange deltid. 52 % av de ansatte på sykehus er deltidsansatte. 50 % av kommunene har færre enn 25 prosent heltidsansatte i pleie og omsorg. 90 % av de ansatte innen pleie og omsorg er kvinner!! jo høyere utdanning, jo vanligere er det å jobbe heltid. eldre kvinner jobber mer deltid enn yngre kvinner. kilde: Fafo-rapportene «Hvordan kan kommunene tilby flere eltidsstillinger» og «Heltid-deltid en kunnskapsstatus» 15 ta del november 2013 heltid
Pionérkvinn Årets vinner av YS likestillingspris, jurist Helga Aune (44), får folk til å se ting på nye måter. Etter at hun i sommer ga ut boka «Deltidsarbeid» har noe virkelig begynt å skje. 16 ta del november 2013 portrett
Siv M. Bjelland Erik Norrud Helga Aune er kledelig beskjeden i høstsolen, men smilet sier at prisen betyr mye. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få en pris. Jeg ble be æret da jeg så navnene på de tidligere prisvinnere. De som kjenner årets prisvinner er ikke så overrasket. Juristen, forskeren, forfatteren og advokaten er anerkjent som en pionér innenfor sitt felt. Suksessfaktoren er at hun ikke bare kan utrolig mye om hvordan rettsregler kan bidra til å sikre likestilling i praksis, men at hun klarer å formidle det så godt. Skremmende godt, mener noen. en Omvendte egen mann Hennes egen mann brydde seg ikke om likestilling før han traff henne. Men nå har han begynt å se verden med de samme brillene som henne. Han sier han tror resultatet av hennes arbeid kommer til å bli enda mer synlig framover, at dette bare er begynnelsen. Vi gir ham lov til å skryte. Og vi tar med en historie til fra mannen, for å vise hvordan metoden hennes funker i praksis og ikke bare handler om kvinners rettigheter: Tidligere måtte unge gutter betale høyere bilforsikringer fordi de hadde større risiko for å havne i trafikkulykker. For alle de unge guttene som ikke kjører for fort var dette diskriminerende. Aune tok dette opp med forsikringsselskapene og det ble en slutt den diskriminerende praksisen. «Det synes jeg er et godt eksempel på hvordan hun jobber». En god uke! Når likestillingsprisvinneren tropper opp på avtalt sted i Ekeberg skogen i ny kjole og solide joggesko forteller hun at det har vært en god uke. Ting skjer nå etter at boka «Deltid. Vern mot diskriminering på strukturelt grunnlag og individuelt grunnlag» kom ut på Cappelen Damm Akademisk forlag i juni år. I boka tar Helga Aune opp temaer knyttet til deltidsarbeid og likestilling i arbeidslivet. Denne uka har hun diskutert like stilling med ansatte i barnehagekjeden Urtehagen, hvor det går barn fra ulike kulturer og religiøs bakgrunn. Og hun har møtt ledere i forsvaret som ønsker hjelp til å jobbe for likestilling. 17 ta del november 2013 portrett
Vitenskapelig assistent ved Institutt for offentlig rett i 1994-95. Mottok stipend av YS for sine juridiske studier innenfor arbeidsrett og kvinnerett. Stipendpengene brukte hun på studier i EU-retten. Leverte master-avhandlingen om Likebehandlingsprinsippet og arbeidstakere i deltidsstilling. Advokatfullmektig i advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers DA (PwC) fra 1997-2000. Advokatbevilling. Startet på doktorgraden. Møtte ektemannen, som er arkitekt. Leder av Klagenemnda for likestilling til 1. juli 2004. 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Medlem i Klagenemnda. Smusstillegg og bæsjeposer Det startet med deltid. Delvis fordi Helga Aune vokste opp med en mor som var deltidsarbeidende. Men egne erfaringer var avgjørende. I ti år og på halvårskontrakter jobbet Aune som pleie - medhjelper på sykehjem annenhver helg og i ferier. Hun reagerte på at de ansatte ble forskjellsbehandlet. Jeg syntes det var rart at vaktmesteren skulle ha smusstillegg for å frakte lukkede svarte bæsjeposer, mens vi som vasket og la oppi posene ikke fikk ekstra betalt. Så begynte Aune å studere juss. Erfaringene hadde hun med seg; midlertidige stillinger i strid med loven, nesten bare deltidsstillinger innen omsorg og ulike tariffavtalte kompensasjonsordninger for kvinner og menn. Hun valgte deltid som tema for studentavhandlingen (tilsvarende Master grad) og fikk veiledning av landets fremste ekspert på arbeidsrett, professor Henning Jakhelln, som la merke til arbeidet hennes. Helt sentralt for utviklingen av den rettslige forståelsen av likestilling var tilknytningen til Avdeling for Kvinnerett. Professor II Kirsten Ketscher ble en viktig inspirator (professor II i Oslo og professor ved København Universitet). Professor Kirsten Ketscher beskriver Aunes studentavhandling som «en meget avansert oppgave» som den første hadde hun dokumentert at deltidsansatte mangler et rettslig vern mot diskriminering. Den gode mor Mange norske kvinner ønsker å jobbe deltid. Å kritisere den som ønsker å jobbe deltid for å få mer tid til familien er å kritisere morsrollen. Kvinner som jobber deltid og er fornøyd med det, snakker som om de aldri kommer til å bli gamle og rynkete eller skilt. Hvis de er heldige, så blir de gamle og rynkete. Da kommer økonomien inn. Å snakke om deltid framkaller følelser. Du ikke skal komme her og fortelle meg hvordan jeg skal leve mitt liv. Da har man trukket morskortet, og hvem kan kritisere den gode mor? Men da ligger det også i det underforstått en kritikk om at den som jobber heltid er en dårlig mor. Og inn i denne diskusjonen kommer det faktum at private valg har økonomiske konsekvenser. Som kvinne trenger du det lille ekstra. Helga Aune synes at par som velger at én jobber hjemme en periode må kunne velge å dele pensjonspoengene. De tradisjonelle kjønnsrollemønstrene er sterke i Norge. 100 år etter at kvinner fikk stemmerett i Norge er det fremdeles ikke full likestilling. Det må gå an å tørre å snakke om de vanskelige tingene uten å bli stemplet som antifeminist eller rasist, for da hemmes diskusjonene og debatt om vanskelige ting som må opp i lyset for at man skal finne løsninger. Damer som brøt mannsbarrierer På spørsmål om hun har noen rollemodeller nevner Aune Jeanne d Arc og Liv Arnesen. Kvinner som har stått på, på tross av motgang. Den franske jenta med sine uvanlige evner innen motivasjon og taktikk ledet an i avgjørende slag i krigen mellom Frankrike og England. Hun ble henrettet fordi hun gikk i bukser, selv om hun forklarte det med rent praktiske hensyn. Verdens første kvinne kom seg alene til sydpolen, men har fortalt at hun ble ledd rått av da hun la ut på sin ferd. 18 ta del november 2013 portrett
Artikler: «Aldersdiskriminering individuelt og strukturelt vern.» og «Likestilling i barnehager» Bidrag til bok: «Fedrekvoten, normer og stereotype kjønnsroller. «..på noen områder kan jussen være en spydspiss i samfunnsutviklingen». Bok: «Deltidsarbeid» på Cappelen Damm basert på doktorgraden. Artikkel: «Hvordan dagens regelverk åpner for at au-pairer kan utnyttes (i menneskehandel)» 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Bok: Jakhelln, Henning & Aune, Helga (red.) Arbeidsmiljøloven 2005 en introduksjon. Disputerte med avhandlingen «Deltidsarbeid. vern mot diskriminering på strukturelt og individuelt grunnlag» og fikk PhD ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Dette er damer som inspirerer Helga Aune. Da Aune skulle forske på deltid og rådførte seg med en professor fikk hun til svar at det var et umulig arbeid som ingen hadde prøvd seg på før. Men lykke til, sa professoren. Det er skremmende når du går inn i urørt landskap og må spørre deg selv om du tar feil siden ingen andre har funnet det ut før deg. Studievenninnen, advokat Else McClimans, nevner pågangsmot og grundighet som to av Helga Aunes beste egenskaper. McClimans legger til: «Og det kan trenges når du skal jobbe med likestilling.» «Helga er som en terrier, som har bitt seg fast i emnet», slik beskrives hun av Kirsten Ketscher. Handler om fordommer 16 år gammel dro hun som utvekslingsstudent til sørstatene i USA, delstaten Georgia. Hun gikk på en highschool med 3.400 elever med 60 prosent svarte elever. Jeg ble ikke regnet som verken svart eller hvit, men var bare «den norske jenta». Dette kom som en stor overraskelse på den hvite middelklassefamilien jeg bodde hos, men jeg opplevde det ikke som noe spesielt at jeg gled inn overalt. Dette var hennes første klare møte med diskriminering og inngrodde fordommer. Selv så mange år etter at Martin Luther King gikk foran i kampen mot rasediskriminering i USA var holdningene på mange måter de samme blant et stort antall folk. De samme inngrodde holdningene ser vi innenfor likestilling i Norge i dag. Vi tror vi er verdens mest likestilte land, men vi er ikke det. Valgte vekk kapitalen I tre år jobbet Helga Aune som advokatfullmektig og ble advokat i et av verdens ledende rådgivingsselskaper, Price- WaterhouseCoopers (PwC). Så kom tilbudet om å søke doktorgradsstipend på universitet, og hun forlot advokatkarrieren for å forske på diskriminering i arbeidslivet Som kvinne trenger du det lille ekstra. Hvis jeg skulle fortsatt i PwC og blitt partner, trengte jeg noe mer. Og det lille ekstra var en doktorgrad. Pappaperm, bra karrieretrekk? Holdninger til likestilling, bevisste og ubevisste, finnes overalt i samfunnslivet. Hun trekker fram et eksempel fra advokattiden. En av kollegene i PwC skulle som første mann i firmaet ta ut fire måneders pappaperm. En annen kollega nevnte det ved å si at han syntes det var et lite karrierefremmende trekk, men en CLM (Career Limiting Move). Aune forteller at hun svarte instinktivt: Dette er framtiden. Du har to døtre selv. I ettertid tenkte hun det kanskje var karrierehemmende av henne å si det hun hadde sagt. Senere mens hun sto på den andre siden av en skillevegg hørte helga aune er postdoktor ved institutt for arbeidsrett ved universitetet i Oslo. Hun er en kapasitet innenfor arbeidsrettsfeltet i Norge og har også en sterk posisjon innenfor diskrimineringssfeltet i EU. Hun har hele tiden samarbeidet nært med professor Henning Jakhelln, i en årrekke Norges fremste kapasitet innenfor arbeidsrett. Hun er en av de sentrale juristene i Norge innenfor diskrimineringsrett. Internasjonale verv: Aune er Norges representant i EU-kommisjonenes ekspertgruppe på likestilling (NetworkGenderEquality). Aune er også medlem av ELLN, European Labour Law Network som også er EU-kommisjonens ekspertgruppe på arbeidsrett. 19 ta del november 2013 portrett
hun den samme kollegaen si til en annen: Har du hørt at H. skal ta ut fire måneder pappaperm? Dette er framtiden. Da forsto jeg at jeg hadde bidratt til en holdningsendring. Lang vei mot bok En alvorlig bilulykke med en sykehistorie som trakk over flere år, satte henne ut for en lang periode mens hun arbeidet på doktorgradsprosjektet om deltid. Sykdom i forbindelse med begge svangerskapene satte henne ytterligere ut av spill. Jeg føler stor ydmykhet til at folk støttet meg og ikke ga meg opp. Mine veiledere lot aldri til å tvile på meg, og støtten fra mannen min i denne perioden bakket meg opp. Jeg reiste meg og fikk gitt ut boka om Deltidsarbeid. Jeg er veldig stolt av boka. Siden boka kom ut i juni i år har det allerede funnet sted endring i rettspraksis. Arbeidet bærer frukter. Jeg reiste meg og fikk gitt ut den boka. Jeg er veldig stolt av den. I disputasen slo jeg fast at det er alt for lite rettspraksis på deltid og likestillingsloven, og at rettskildene er brukt på en merkelig måte. Diskriminering i strid med loven forble usynlig. Arbeidsretten har siden endret praksis og bruker diskrimineringslovene mer aktivt nå. Au pairer er neste prosjekt Men hvordan lage likestilling i praksis når det er strukturelle barrierer som er vanskelige å se. Og når de er «sett», hvordan gjøre noe med det? Hvordan skape holdningsendring? Det krever at noen er ansvarlige og at de får folk til å forstå hvorfor likestilling er viktig. Når du endrer strukturer er det alltid noen som vil føle seg truet. Kanskje mister de makt eller prinsipper. Derfor er dette vanskelig; å endre holdninger til likestilling. Neste bidrag til en bok fra Helga Aune er et samarbeidsprosjekt og kommer i 2014. Mitt kapittel skrives sammen med Lene Løvdal i JURK (Juridisk rådgivning for kvinner), og skal handle om au pairer i Norge, flertallet er fra Filipinene. Lovgivningen legger vekt på kulturutveksling. I realiteten er dette lønnsarbeid. Hvis du bryter intensjonen kan du bli kastet ut av landet. Dette er diskriminering. Au pair-arbeid handler om sosial dumping av kvinners hushjelpsarbeid. Vi har snakket mye om de polske arbeiderne, men mindre om de filippinske hushjelpene og deres helse- og trygderettigheter. Vi har råd til å ha au pairer, vi vil ha det, men det er et utstrakt misbruk og det må vi snakke om. Misbruket får det kjønnede konsekvenser? Dette er det jeg tror er mitt lille bidrag, å vise hva som er strukturell diskriminering. Jeg har gjort mitt arbeid på deltid og likestilling, men det er de samme mekanismene på områder som etnisitet og aldersdiskriminering. Hvilke strukturer er det som hindrer likestilling? Lik mulighet uavhengig av kjønn, lik rett til utdanning er noe av det viktigste i dag for å ta del i kunnskapssamfunnet, ikke havne på Nav. Vi må stille spørsmål om hva som er strukturene, hva som må endres. Når kjønn blir en systematisk begrensning må det lyse noen varsellamper. Kjønnsnøytral lovgiving ikke bare bra Egne erfaringer med sykdom i forbindelse med svangerskap gjorde henne oppmerksom på at det biologiske er en vesentlig forskjell mellom menn og kvinner, som kan ha betydning for diskriminerende rettspraksis. Men vi har fjernet kjønn fra lovgivningen. I likestillingens navn har ordet «barseltid» blitt borte fra loven, selv om barsel er for at mor skal komme seg etter fødsel, ikke alene for å opprette kontakt mellom barnet og foreldrene. Når Helga Aune skal hente seg inn er hun sammen med familien hjemme på Kolbotn og går gjerne tur. Jeg er en fagnerd og kunne jobbet hele tida. Mannen min holder meg på jorda. norge og deltid 40 prosent av alle sysselsatte kvinner jobber deltid. Slik har det vært i 40-50 år. Innenfor EU er det vanlig at fagforeningene fører saker for retten for å bekjempe diskriminering på grunn av deltid innenfor typiske kvinneområder. EØS-avtalen, som Norge også er tilsluttet, har et regelverk som gir god støtte i slike rettssaker. I Norge føres i liten grad diskriminerende deltid for retten. Vi har laget oss et deltidsarbeidsmarked og vil liksom ikke gi slipp på det. for utfyllende informasjon og publikasjonsoversikt: Se nettsiden til Helga Aune http://www.jus.uio.no/ior/personer/vit/haune/ 20 ta del november 2013 portrett
5om årets likestillingsprisvinner Foto: Håvard Sæbø Foto: København Universitet kirsten ketscher professor i sosialrett, universitetet i København Dette er virkelig en fortjent pris Deltid har alltid vært hjertebarnet for Helga. Hun er som en terrier som har bitt seg fast i emnet. Hun skrev en meget avansert oppgave og var først ute med dette. Hun er grundig og kreativ og et fantastisk herlig menneske! Vi har kjent hverandre i mange år og jeg har satt stor pris på å være hennes veileder. Helgas innsats har ført til at problemene rundt diskriminering og deltid har blitt grundig belyst. Jeg håper virkelig at arbeidet hennes får stor betydning for å sikre de deltidsansatte sine rettigheter. Nå er det bare å sette i gang! Foto: Universitetet i Oslo Foto: Siv M. Bjelland Henning Jakhelln professor i arbeidsrett, Universitetet i Oslo Ser sammenhenger og er et ledertalent Helga er en grundig forsker med inngående innsikt i arbeidsrett. Hun har et sjeldent talent for å se interaksjon og sammenheng mellom ulike deler i store system. Gjennom vårt felles prosjekt med kommentarutgave til arbeidsmiljøloven www.arbeidsrett.no har hun også vist sitt ledertalent. else leona mcclimans advokat og studievenninne Godt humør og et enormt pågangsmot Vi hadde kontor sammen på avdeling for kvinnerett i 1994. Vi ble gode venner da vi var sammen på FNs kvinnekonferanse i Beijing i 1995 og har fulgt hverandre faglig, selv om vi ikke har jobbet sammen. Som person har hun et enormt pågangsmot. Hun tør å gi seg i kast med nye ting og gir seg ikke. Hun er en humørfylt og jevnt optimistisk person. Dette henger jo sammen med pågangsmot - og skal du jobbe med likestilling er det lett å bli satt ut uten! geir andreassen ektemann En av de skarpeste jeg har møtt Hun har lagt ned en masse arbeid og har fortjent prisen! Hun er sylskarp, om jeg får lov å skryte av henne. Jeg brydde meg ikke om likestilling før jeg traff Helga, nå forstår jeg. Helga er positiv som type og lett å leve sammen med. Hege Herø seniorrådgiver og fagansvarlig for likestillingspolitikk i yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (ys) Pedagogisk og dyktig Jeg er opptatt av at de som tolker lovverket også kan formidle det godt. Vi som skal bruke lovverket er avhengige av at de som er spesialister klarer å formidle det. Vi har en lang historie med henne som startet i 1995 da hun fikk stipend fra YS. Hun er en pedagogisk dyktig jurist, som har valgt faget framfor kapitalen. Helga Aune er en arbeidsrettslig kapasitet som har skrevet flere bøker, blant annet sammen med Henning Jakhelln. 21 ta del november 2013 portrett
smånytt Kryssløp for aktivitørene Aktivitøryrket er truet. Bare fire skoler tilbyr nå aktivitørutdanning. Aktivitørene vil ha rekruttering også fra helse- og oppvekstfag, ikke bare designog håndverk. Nå har Aktivitørenes Landsforbund søkt Utdanningsdirektoratet om enveis kryssløp fra Vg1 Helse og oppvekst til Aktivitør Vg2. I løpet av høsten skal saken behandles av Utdanningsdirektoratet. Kryssløp er å «krysse over» eller bytte over fra et utdanningsprogram til et annet. Venner gir bedre helse psykiatriske pasienter opplever at de får vel så god hjelp hos venner og familie som fra organisert behandling i det psykiske helsevesenet. Det viser en undersøkelse av 850 psykiatriske pasienter. Flere enn vi trodde får hjelp til å komme seg igjennom de vanskeligste problemene ved hjelp av venner og familie, sier førsteamanuensis Ragnfrid Kogstad ved Høgskolen i Hedmark til forskning.no. Dette bryter med forestillingen om at de alvorligste lidelsene er noe bare de profesjonelle kan ta seg av. Muligheten til å få snakket ut om vonde erfaringer er kanskje den viktigste kjernefaktoren i psykisk helsetjeneste, sier Kogstad. Menn leser bedre Mens jentene raser fra gutta på skolen, er det omvendt blant voksne i ferdigheter som lesing og tallforståelse. Det viser den internasjonal undersøkelse OECD-undersøkelsen PIAAC. Den omfattende OECD-under søkelsen PIAAC undersøkelsen viser at kvinner har dårligere tallforståelse enn menn, uavhengig av utdanningsnivå. Også i lesing gjør voksne kvinner det dårligere. Kjønnsforskjellen er større blant de Festen er over Fagbrev for portører Kunnskapsdepartementet har vedtatt å sette ned en læreplangruppe som skal utvikle læreplan for nytt portørfag. - Svært gledelige nyheter for portørene, sier Portørens leder Leif Moen. Delta og Portørene har i mange år jobbet aktivt for å utvikle fagbrev for portører. godt voksne enn blant de yngre. Blant heltidsansatte er det ingen forskjeller i leseferdigheter mellom kjønnene. Å være hjemmeværende, ufrivillig deltidsarbeidende, eller deltidsarbeidende betyr at du ikke i samme grad får brukt deg selv, sier tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen. (NTB) overskrift på forsiden av Kommunal Rapport om at den nye regjeringen vil kutte eiendomsskatten med opp mot 2 milliarder kroner. Portørene får et stadig større ansvar og blir tildelt mer spesialiserte arbeidsoppgaver enn tidligere. Fagbrevet vil gi yrkesgruppen økt anerkjennelse, kvalitetssikre kompetansen og bidra til å styrke samarbeidet med andre yrkesgrupper i helsetjenesten, sier Moen. Alle illustrasjonsfoto: Shutterstock 22 ta del november 2013 arbeidsliv 22 ta del oktober 2013 arbeidstid
forbundssider Deltas solidaritetsmidler Deltas solidaritetsmidler skal fremme Deltas internasjonale solidaritetsarbeid med hovedvekt på å utvikle arbeid i andre fagforenings- land. Solidaritetsmidlene kan gi støtte til: Prosjekter med klart definerte mål og klare rammer i forhold old til økonomiske ke midler, ressursbruk og tid. Prosjektet skal følge et budsjett og en framdriftsplan som skal være spesifisert sert i en avtale/plan. Det skal være definert ert en tidsramme me for prosjektet fortrinnsvinsvis av tre til fem års varighet. Tiltaket må la seg innpasse innenfor ne nfor rammen av Fair Union-konseptet. Det innebærer er at tiltaket har en innretning som synliggjør solidaritet itet og samfunnsansvar, og støtter ter opp om Deltas internasjonale nale engasjement nt for øvrig. Det kan søkes om støtte til reise- e- og oppholdskostna- phol olds der i forbindelse med prosjektutforming rmin og forberedelser. rede er. Videre kan det søkes om støtte til studiebesøk esøk til Norge for representanter esentanter fra mottakerorganisasjon i prosjektlandet. et. Hvem kan søke? Alle organisasjonsenheter i Delta, inkludert yrkes- og bransjeorganisasjonenes ulike ledd kan søke. Fortrinn rinn gis til prosjektsøknader der flere organisasjonsenheter sjon onse senh nhet er samarbeider. Hvordan søker man? Benytt søknadsskjema og legg en utførlig prosjektbeskri- eskr krivelse ved søknaden. Størrelsen på tildelt beløp avhenger er av hvor mange som søker og nærmere vurderinger ring av søknaden. Det skal rapporteres om prosjektets utvikling ing og resultat en gang per år. I tillegg skal det leveres er es en sluttrapport etter at tiltaket er gjennomført. Foto: Mariann Fjeldstad og Jill Hellem. Bildet er fra Null til attens solidaritets - arbeid i Malawi i juni 2013. Spørsmål om solidaritetsmidlene kan rettes til internasjonal sekretær Knut Roger Andersen Tlf: 916 31 397 E-post: knut.roger.andersen@delta.no Søknader sendes: Knut Roger Andersen, Delta, Postboks 9202, Grønland, 0134 Oslo eller knut.roger.andersen@delta.no
ys-konferansen Sats på ungdom! Vi er morgendagens ledere og arbeidstakere, oppfordret YS Ung-leder Genevieve Prebensen. Foto: Erik Norrud Møt unge på en god måte YS Ungs nye leder, Genevieve Prebensen mener det er viktig hvordan ungdom blir møtt i arbeidslivet. Men like viktig er god veiledning i skolen. Hege Heløe Hun burde vite hva hun snakker om. Prebensen er tillitsvalgt i Coca-Cola og leder for Negotia-klubben. Hun har vært leder av Negotia Ung de siste to årene. Når kundene ringer henne på jobben hos kundeservice i Coca Cola, møter hun dem på en måte som skaper trygghet. Også når hun ikke kjenner kunden fra før, så tar hun seg tid til å se hvem som ringer og hvor de ringer fra. Prebensen vet at det er viktig for folk å bli sett. Alle ønsker det. De som ringer inn lurer på om jeg er spådame, sier Prebensen lurt. Og framtiden skulle hun gjerne likt å spå. Trygg framtid for de unge Vi ser konturene av et skadeskutt Europa. Europeisk ungdom har det mye tøffere enn norsk ungdom. Vi er mange som vil vaksinere oss mot dette. Finanskrisa i Europa brer om seg som råtne egg og er det grunn til å spørre seg om ungdom skal frykte framtida? Hva gjør vi når olja tar slutt, spør Prebensen. Genevieve Prebensen mener likevel dagens unge ikke trenger å gå rundt og frykte framtida. Vi har en velsmurt velferdsstat. Vi må se til at handlingsregelen følges. Vi må ha en buffer. Det er viktig at de framtidige generasjoner får en del av oljeformuen, sier hun. Prebensen mener at nordmenn er oppdratt til å tro at «noen» skal ta vare på oss. På arbeidsplassen stoler de på at de tillitsvalgte sørger for at de får riktig lønn og arbeidsforhold. Tall fra YS arbeidslivsbarometer viser at over halvparten av ungdommene er positive til å bli fagorganisert. Vi er glad for at den nye regjeringen verdsetter trepartssamarbeidet, sier Prebensen. Tøffere her også Også i Norge har ungdom noe å stri med. Prebensen trekker fram at det er en tøffere studiesituasjon i dag, det er flere om beinet for å få læreplasser, «mastersyken» gjør at mange har store studielån uten å få relevante jobber. Høye boligpriser gjør at ungdom må ta ekstrajobb under studiene og dermed bruker lengre tid på studiene. Hun trekker fram at også norsk ungdom har det tøft. 63.000 unge mellom 15 og 30 år er utenfor skole og arbeidsliv. Mange av disse har psykiske påkjenninger og mange er uføre. Fast jobb å foretrekke Vi i YS Ung er glad for at regjeringa vil 24 ta del november 2013 unge
ys-konferansen Også i Norge har ungdom noe å stri med. genevieve Prebensen, ys ung Hege Heløe opprettholde hovedregelen i arbeidsmiljøloven om at det skal ansettes fast. Men, vi er ikke glad for at det er varslet en oppmyking av arbeidsmiljøloven. YS Ung vil følge med. En utvanning av hovedregelen av fast ansettelse vil bli en utfordring, spesielt for ungdom, sier hun. Hun er heller ikke med på at bemanningsbyråer bare er et pluss for ungdom. At de får et springbrett til arbeidslivet er en sannhet med modifikasjoner. Prebensen viser til en fersk belgisk undersøkelse som viste at 38,4 prosent av ungdom bare har hatt midlertidige stillinger og 47 prosent har vanskelig for å få leid leilighet. Følg arbeidsmiljøloven Det er også langt flere unge enn eldre som skader seg på jobben. Årsaken til det kan være at både ungdom og arbeidsgivere ser på arbeidsforholdet som midlertidig. Det er også de unge om som i størst grad opplever vold, trakassering, stress, støy og tunge løft på arbeidsplassen. Prebensen mener at det er viktig å følge arbeidsmiljøloven. Ungdom trenger riktig og god oppfølging og veiledning i arbeidslivet. Vi er morgendagens ansatte og ledere. Vi fortjener å bli møtt på en god måte. Sats på oss. Ha oss med på laget. Det er viktig dersom dere vil at fotsporene deres skal sette varige trykk i framtida. Husk, det er i dag dere legger grunnlaget for morgendagens samfunn, sa YS Ungs ferske leder, Genevieve Prebensen, YS-konferansen. Driftige tenåringer på konferanse De er to 17-åringer som har tilbrakt en dag på YS-konferansen før første gang i kraft av Ungt entreprenørskaps «Leder for en dag». De har fulgt hver sin leder gjennom en arbeidsdag. Med å jobbe hardt og å våge mer så vil ungdom ikke ha grunn til å frykte framtiden, mener disse to driftige ungdommene Aminda Pedersen og Jesper Hægeland. De har utmerket seg gjennom Ungt entreprenørskap og fulgte hver sin leder gjennom en arbeidsdag; Administrerende direktør i Virke, Vibeke Hammer Madsen og forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl i Skolelederforbundet. Foto: Hege Heløe 25 ta del november 2013 unge