TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Saksbehandler: Rannveig Dahlen Wesnes Vår dato: Vår referanse: 24.05.2019 2018/23925 Hamar Montessoriskole ved styrets leder TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Skolens aktivitetsplikt for å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø Hamar Montessoriskole Org.nr. 983 424 961 Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Telefon: +47 23 30 12 00 Org.nr.: NO 970 018 131 E-post: post@udir.no Internett: www.udir.no

Side 2 av 19 Sammendrag Vi har gjennomført tilsyn med Hamar Montessoriskole i perioden november 2018 til mai 2019. Temaet for tilsynet er skolens aktivitetsplikt for å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø. Tilsynet har vist at skolen på de fleste områder ikke har tilstrekkelige føringer for hvordan de ansatte skal følge med og gripe inn, varsle, undersøke og sette inn og følge opp tiltak ved mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Skolen har heller ikke tilstrekkkelige føringer for den skjerpede aktivitetsplikten i de tilfeller en ansatt ved skolen krenker en eller flere elever. I den utstrekning det finnes føringer ved skolen er disse ikke kjent blant alle de ansatte. Rektor følger ikke systematisk opp lærernes arbeid på dette området. I noen tilfeller er føringene ikke dekkende for de lovpålagte pliktene. Skolen dokumenterer i liten grad hvordan de oppfyller pliktene. Styret er pålagt å rette opp de nevnte forhold, slik at skolens praksis blir i tråd med regelverket.

Side 3 av 19 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 1.1 Kort om Hamar Montessoriskole...4 1.2 Om gjennomføring av tilsynet med Hamar Montessoriskole...4 1.3 Om tilsynsrapporten...5 2 Plikten til å følge med og gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak ved mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø...6 2.1 Rettslige krav...6 2.2 Våre observasjoner og vurderinger...7 3 Plikten til å straks varsle, undersøke og sette inn tiltak dersom en som jobber på skolen krenker en eller flere elever...12 3.1 Rettslige krav...12 3.2 Våre observasjoner og vurderinger...13 4 Plikten til å gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltak...14 4.1 Rettslige krav...14 4.2 Våre observasjoner og vurderinger...15 5 Våre reaksjoner...16 5.1 Pålegg om retting...16 5.2 Oppfølging av tilsynsresultatene...17 6 Dere har rett til å klage...18

Side 4 av 19 1 Innledning Vi fører tilsyn med skoler som er godkjent etter lov om frittstående skoler (friskoleloven), jf. 7-2 første ledd. I tilsyn kontrollerer vi om skolene oppfyller friskoleloven med forskrifter, forutsetninger i skolens godkjenning, og annet regelverk som friskoleloven med forskrifter eller skolens godkjenning viser til. Dersom skolen ikke følger regelverket, kan vi benytte reaksjoner mot skolen. Vi kan pålegge retting, holde tilbake statstilskudd, kreve tilbakebetaling av statstilskudd eller trekke tilbake skolens godkjenning, jf. friskoleloven 7-2 a. Vi kan i særlig alvorlige tilfeller pålegge karantene rettet mot skolen eller den ansvarlige personen, jf. friskoleloven 7-2 b. Styret er skolens øverste organ, jf. friskoleloven 5-2. Styret er derfor ansvarlig for at skolen følger opp eventuelle reaksjoner og retter brudd på regelverket. Våre tilsyn med friskoler er offentlig myndighetsutøvelse, noe som innebærer at tilsynet skal gjennomføres i samsvar med reglene i forvaltningsretten og offentlighetsloven. 1.1 Kort om Hamar Montessoriskole Hamar Montessoriskole ligger i Hamar kommune, Hedmark fylke. Skolen er godkjent etter friskoleloven 2-1 andre ledd bokstav b, anerkjent pedagogisk retning. Våren 2019 har skolen 102 elever og mottar kr 6 308 871 i statstilskudd. 1.2 Om gjennomføring av tilsynet med Hamar Montessoriskole Vi åpnet tilsyn med Hamar Montessoriskole i brev av 26. november 2018. Dere ble pålagt å levere dokumentasjon til oss. Vi har fått dokumentasjon for å gjennomføre tilsynet. Temaet for tilsynet er skolens aktivitetsplikt for å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø. Vi har kontrollert følgende undertemaer: Plikten til å følge med og gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak ved mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø Plikten til å straks varsle, undersøke og sette inn tiltak dersom en som jobber på skolen krenker en eller flere elever Plikten til å gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltak Formålet med dette tilsynet er å kontrollere om styret oppfyller kravene i regelverket når det gjelder skolens aktivitetsplikt for å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø. Vi har ikke sett på hvordan dere oppfyller andre krav i regelverket. Vi sendte foreløpig tilsynsrapport til dere 25. april 2019. I den presenterte vi våre foreløpige vurderinger og konklusjoner. Dere hadde frist til 16. mai med å kommentere innholdet i den foreløpige rapporten. Vi har ikke mottatt noen tilbakemelding innen fristen.

Side 5 av 19 1.3 Om tilsynsrapporten Våre vurderinger i denne rapporten baserer seg i hovedsak på opplysninger som kommer frem i: 1. dokumentasjonen dere har sendt inn (se oversikt i vedlegg) 2. informasjonen fra våre egne systemer og offentlige registre 3. informasjonen på skolens nettsted 4. intervjuer med rektor, lærere, assistenter og elever den 7. og 8. februar 2019 5. styrets uttalelse til foreløpig tilsynsrapport Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b. Dere kan klage på enkeltvedtaket etter forvaltningslovens regler. Se mer om klagemulighet nedenfor. Tilsynsrapportene er et offentlig dokument. Vi publiserer våre tilsynsrapporter på tilsynsrapporter.udir.no.

Side 6 av 19 2 Plikten til å følge med og gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak ved mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø 2.1 Rettslige krav Aktivitetsplikten er beskrevet i opplæringsloven 9 A-4, jf. friskoleloven 2-4 andre ledd. Daglig leder har ansvar for at skolen jobber kontinuerlig og systematisk for å fremme helsen, miljøet og tryggheten til elevene, slik at plikten til å følge med og gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak ved mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø blir oppfylt, jf. opplæringsloven 9 A-3, jf. friskoleloven 2-4 andre ledd. Plikten til å følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø Alle som jobber på skolen, skal være oppmerksomme på forhold eller oppførsel som kan tyde på at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Dere skal følge spesielt godt med på ekstra sårbare elever. Dere må skaffe dere informasjon fra elevene om hvordan de opplever skolemiljøet. Det er elevenes egne subjektive opplevelse av skolemiljøet som er avgjørende. Dere skal dokumentere hvordan dere følger med. Daglig leder skal sikre at alle som jobber på skolen vet at de skal følge med, og følge opp at det blir gjort. Plikten til å gripe inn mot krenkelser dersom det er mulig Plikten til å gripe inn handler om umiddelbart å stanse negativ oppførsel, for eksempel ved å bryte opp en slåsskamp eller stanse en utfrysningssituasjon. Alle som jobber på skolen, skal ha nulltoleranse mot krenkelser som for eksempel utestenging, isolering, baksnakking, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Dere skal dokumentere hvordan dere griper inn. Daglig leder skal sørge at alle som jobber på skolen griper inn mot krenkelser. Plikten til å varsle daglig leder Plikten til å varsle daglig leder gjelder all mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Tilsvarende gjelder tilfeller der en elev sier ifra om at han eller hun ikke opplever skolemiljøet som trygt og godt. Å ha en mistanke vil si å ha en følelse av eller antagelse om at eleven ikke har det trygt og godt på skolen. De som jobber på skolen, skal gi eleven beskjed om at de kommer til å varsle daglig leder om saken, med mindre dette hindrer at de kan varsle daglig leder raskt nok. Saken bestemmer hvor raskt daglig leder må få varsel. Daglig leder skal varsle skoleeieren om alvorlige tilfeller. Dette kan gjelde saker der krenkelsene er særlig voldelige eller integritetskrenkende, eller der skolen over noe tid ikke har klart å løse en sak. Daglig leder skal sikre at alle som jobber på skolen vet at de skal varsle, og følge opp at det blir gjort. Dere skal dokumentere det dere gjør for å varsle.

Side 7 av 19 Plikten til å undersøke alle saker Dere skal undersøke saken nærmere så snart som mulig etter at daglig leder har fått varsel. En elev som er involvert i saken, har rett til å uttale seg. Dere skal tilrettelegge og ufarliggjøre samtalen. Eleven kan ha med seg foreldrene eller andre som støtte eller få dem til å uttale seg på sine vegne. Undersøkelsene skal få frem fakta om situasjonen, bakgrunnen for elevens opplevelse og hva i elevens omgivelser som påvirker hvordan eleven opplever skolemiljøet. Dere må innhente nok informasjon til å avdekke hva som har skjedd, og om én eller flere elever opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt. Dere skal dokumentere hvordan dere undersøker saken. Daglig leder skal sikre at alle som jobber på skolen vet at de skal undersøke, og følge opp at det blir gjort. Plikten til å sette inn tiltak Plikten til å sette inn tiltak gjelder uavhengig av årsaken til at eleven ikke opplever skolemiljøet som trygt og godt. Dere skal velge tiltak ut fra faglige vurderinger av hva som er egnede tiltak. Vurderingene skal basere seg på kunnskap, prinsipper og verdier som er utviklet og anerkjent av kompetente fagmiljøer. Dere må tilpasse tiltakene til saken og elevens helhetlige behov. Dere må ta stilling til hva som er elevens beste i saken. Da må dere vurdere elevens syn på hva som bør være innholdet i aktivitetsplanen, elevens identitet og karaktertrekk og egenskaper, familiemiljø og nære relasjoner, beskyttelse, omsorg og sikkerhet, sårbarhet eller sårbare situasjoner, elevens rett til liv og utvikling, elevens fysiske og psykiske helse og elevens rett til utdanning. Det skal sterke hensyn til for at dere kan sette elevens beste til side. Dere må ta stilling til hvor stor vekt elevens beste skal ha. Samlet sett skal dere gjennomføre de tiltakene som med rimelighet kan forventes av dere i den enkelte saken. Daglig leder skal sikre at dette blir gjort. 2.2 Våre observasjoner og vurderinger Plikten til å følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø Våre observasjoner Rektor og sju av skolens ansatte har gjort egenvurderinger av skolens praksis i tilknytning til tilsynstemaene. Rektor og ansatte svarer i egenvurderingene at alle som jobber på skolen er oppmerksomme på forhold eller oppførsel som kan tyde på at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. De følger også spesielt godt med på ekstra sårbare elever. De skaffer seg informasjon fra elevene om hvordan de opplever skolemiljøet. De er også klar over at det er elevenes egne subjektive opplevelse av skolemiljøet som er avgjørende. En ansatt svarer nei på spørsmål om skolen dokumenterer hvordan de følger med på elevenes skolemiljø. Rektor opplyser i intervjuet at skolen har en rutine for hvordan de skal følge med på om elevene har det trygt og godt. Han viser til at de følger med på uønsket adferd, som er

Side 8 av 19 definert enten i ordensreglementet eller i "Handlingsplanen mot uønsket adferd". Han sier også at skolemiljøet er et tema ved skolestart på høsten. Rektor sier videre i intervjuet at skolen på en planleggingsdag nylig, snakket om det å følge med på elevene. Skolen har oppdaterte skriftlige rutiner om hva de skal se etter og hva de skal følge med på for å vurdere skolemiljøet. Han sier også at skolen har et pågående arbeid på dette området. Rektor sier at skolen dokumenterer hvordan de følger med gjennom referatene fra teammøtene som avholdes ukentlig. Her diskuterer lærerne blant annet elevsaker og bekymringer, og hvordan de eventuelt skal følge opp elevene videre, f.eks gjennom PPT. Rektor deltar på teammøtene av og til. Rektor har i tillegg møte med teamlederne hver måned. Når det gjelder sårbare elever sier rektor at skolen nå er i en prosesss der det skal tydeliggjøres hvordan de ansatte skal følge med på disse elevene. Skolen har hatt en praksis for å følge opp alle elever på samme måte, men elever med særlige behov følges tettere opp. Dette gjelder ofte de elevene som har ekstra ressurser eller oppfølgning i skolesituasjonen. De fleste ansatte svarer i intervju at det ikke er noen føringer for å følge med på elevene, og at de ansatte følger med etter eget skjønn. Flere nevner at montessoripedagogikken gir dem det tilstrekkelige grunnlaget til å foreta denne vurderingen. Eksempler som nevnes av de ansatte går på å tolke kroppspråk, se etter uønsket adferd, sabotasje, triste blikk og det å spørre eleven om det har skjedd noe. Flere nevner også skolens dokument "Handlingsplan mot mobbing" og dokumentet "Oversikt over uønsket adferd". Flere ansatte nevner at det må være vanskelig for rektor å følge opp hvordan de ansatte følger med på elevene. Våre vurderinger Gjennom intervjuene med de ansatte har vi inntrykk av at alle vet at det er elevenes subjektive opplevelse som avgjør om eleven har et trygt og godt skolemiljø. De svarer alle ja på dette i egenvurderingene, og det fremgår av det de forteller om hvordan de observerer elevene. Vi mener likevel at rektor ikke sikrer at alle som jobber på skolen følger med på om elevene har et trygt og god skolemiljø, eller at de følger spesielt godt med på elever som er ekstra sårbare. Vi viser til at de fleste lærerne formidler at denne vurderingen beror på eget skjønn og/eller hva den enkelte har lært gjennom montessoripedagogikken. Vi viser også til at "Handlingsplan mot uønsket adferd" og ordensreglementet som rektor viser til, ikke gir tilstrekkelige føringer på dette området. Disse føringene er rettet mot uønskede hendelser og adferd, og er ikke dekkende som føring for hvordan skolen skal følge med på hvordan elevene har det. Føringene er heller ikke kjent for alle ansatte. Når det gjelder ekstra sårbare elever er det vårt inntrykk at skolen mener dette først og fremst er elever med spesielle utfordringer eller elever som mottar spesialundervisning. Dette er en for snever forståelse av elevgruppen. Rektor har heller ikke en fast og innarbeidet praksis (et opplegg) for å følge opp at lærerne følger de føringene han eventuelt har gitt. Skolen dokumenterer ikke systematisk hvordan de ansatte følger med. Skolen oppfyller ikke regelverkets krav på dette området.

Side 9 av 19 Plikten til å gripe inn mot krenkelser dersom det er mulig Våre observasjoner De fleste ansatte svarer i egenvurderingene at skolen har gjort dem kjent med hvordan de skal gripe inn mot krenkelser. Noen ansatte svarer at skolen ikke har gjort dem kjent med dette, men at de er kjent med dette gjennom lærerutdannelsen sin. Flere ansatte svarer at skolen ikke dokumenterer at det gripes inn. Rektor viser under intervjuet til at skolen har en handlingsplan mot uønsket adferd. Denne planen beskriver hvordan man skal gå frem hvis man skal gripe inn i en hendelse eller situasjon. Han forteller også at skolen den siste tiden har arbeidet med å definere hva som er en krenkelse, og hva man skal se etter for å vurdere om det foreligger en krenkelse. Flere ansatte svarer under intervjuene at de ikke har fått konkrete føringer for hva en krenkelse er eller hvordan de skal gripe inn. Noen viser til montessoripedagogikken eller Kriseportalen. Flere ansatte sier at vurderingen av om det foreligger en krenkelse beror på skjønn, og at det antakeligvis ikke foreligger noen felles forståelse blant de ansatte på dette området. Våre vurderinger Vi mener at de ansatte sannsynligvis griper inn mot det de oppfatter som krenkelser slik de opplyser i intervjuene. Vi kan likevel ikke se at skolen har noen felles forståelse eller føring for hva som faller inn under begrepet. Vi kan derfor ikke se at rektor sørger for dette. Vi ser at skolen har definert en del kjennetegn på mobbing som kan dekke en del tilfeller. Krenkelse er imidlertid et videre begrep enn mobbing. Vi kan heller ikke se at skolen dokumenterer hvordan den griper inn mot krenkelser. Skolens praksis er ikke i tråd med regelverket. Plikten til å varsle daglig leder Våre observasjoner Alle de ansatte svarer i egenvurderingene at de varsler daglig leder dersom de får mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Rektor svarer under intervjuet at skolen har en handlingsplan mot uønsket adferd, ordensreglement og at de ansatte skal bruke meldeskjemaet "Rapport om hendelse". Han sier at de nevnte dokumentene danner grunnlaget for når de ansatte skal varsle. Han sier også at skolen foreløpig ikke har noe detaljert beskrivelse på varsling av ulike type saker, men at utgangspunktet er at de ansatte skal melde bekymring. Han sier at det ofte er overlatt til den ansatte å etter eget skjønn ta avgjørelsen om varsling. En av de ansatte svarer under intervjuene at man snakker med kontaktlærer som melder videre til rektor ved mistanke om at en elev ikke har det trygt og godt. Den ansatte sier at det i andre tilfeller, eksempelvis hvis rektor kjenner saken fra før, meldes muntlig rett til rektor. En annen ansatt svarer at man kan ta kontakt med rektor hvis han er lett tilgjengelig, og at det i noen tilfeller er lettest å gå til en lærer dersom vedkommende er mer tilgjengelig. En ansatt sier at man varsler muntlig i visse situasjoner, og at man ikke kan prioritere å gå inn for å skrive ned det aktuelle forholdet. En ansatt sier at man kanskje burde hatt en notatbok å skrive ned hendelser i. En annen ansatt sier at man bruker skolens avviksskjema og varsler rektor med dette. En tredje ansatt beskriver at vedkommende først snakker med eleven, deretter kontaktlærer. Etter dette snakker vedkommende med rektor.

Side 10 av 19 En ansatt sier at vedkommende ikke varsler så ofte til rektor, men heller til inspektøren. Vedkommende varsler muntlig, og så blir dette senere nedskrevet på teammøtet. Etter dette sendes varselet til rektor. Den ansatte sier at skolen har hatt alvorlige hendelser tidligere der en ansatt var involvert. Da inviterte de rektor på teammøtet. Samtidig forteller den ansatte at det er mange tenåringer og mye drama som de håndterer uten å varsle om det. Våre vurderinger Vi ser at noen ansatte er klar over at de skal varsle rektor. Andre er ikke like klar over dette, men antar at inspektør eller kontaktlærer varsler rektor etter at de har varslet vedkommende. I den grad de ansatte varsler skriftlig, bruker de skolens rapportskjema. Dette skjemaet gjelder hendelser, og er ikke dekkende for bekymring for at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Vi mener etter dette at skolen ikke har en innarbeidet fremgangsmåte for varsling som sikrer at alle ansatte etterkommer plikten til å varsle daglig leder ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Skolens praksis er ikke i tråd med regelverket. Plikten til å undersøke alle saker Våre observasjoner I egenvurderingene svarer alle de ansatte bekreftende på spørsmål om skolen alltid undersøker saken når rektor får varsel fra en som jobber ved skolen, eller en elev sier fra om at skolemiljøet ikke er trygt og godt. Rektor sier i intervjuet at dersom det kommer et varsel, undersøker skolen med eleven gjennom en samtale, gjerne med kontaktlærer eller den som har meldt saken. Noen ganger undersøker rektor selv. Skolen har en dialog også med foreldrene eller andre som har observert hendelsen dersom det er behov for det. På spørsmål om det alltid er gitt hvem som skal undersøke eller gå videre med en sak, sier rektor at det kan være den som melder, men hovedsakelig kontaktlærer. Kommer meldingen til rektor så leser han hva som er gjort, og vurderer hva som skal gjøres videre når det gjelder oppfølging av eleven. En ansatt sier i intervjuet at vedkommende ofte undersøker på egenhånd uten at rektor har gitt beskjed om det. Den ansatte sier at rektor deltar i saker der han ser at det er nødvendig. En annen ansatt forteller at vedkommende rådfører seg med sosiallærer og at dette sikkert er skrevet ned et sted, uten at vedkommende vet det. Den ansatte sier også at inspektør kan brukes som støttespiller, og at skolen har fått flere rutiner etter at de fikk ny inspektør. En ansatt sier i intervjuet at det ikke er noen føring på hvilke saker som skal varsles straks og hvilke man kan undersøke litt først. Dette blir litt personavhengig, og er ikke systematisert. Den ansatte påpeker likevel at rektor prioriterer disse sakene høyt, og også forventer at de ansatte prioriterer dem høyt. Den ansatte sier at vedkommende tenker at når saken er varslet til rektor, så er allerede saken undersøkt. Våre vurderinger Vi mener at skolen undersøker en del saker når disse aktualiseres. I denne prosessen snakker de ansatte ofte med eleven. Vi kan likevel ikke se at det finnes noen fast fremgangsmåte for hvordan skolen undersøker. Vi viser til at de ansatte forklarer seg

Side 11 av 19 ulikt om dette, og at det ikke finnes noen rutine for undersøkelsene. Vi viser også til at det fremgår av intervjuene at det i mange tilfeller er tilfeldig hvem som undersøker saken. Skolen oppfyller ikke regelverkets krav på dette punktet. Plikten til å sette inn tiltak Våre observasjoner Rektor sier i intervjuet at i de tilfeller det skal utformes tiltak i en plan, så skjer dette gjennom et samarbeid mellom de ansatte. Kontaktlærerne kan lage et utkast, men det skal alltid legges frem for rektor. Han bruker den interne kompetansen skolen har, når de vurderer hva som riktige tiltak i den konkrete sammenhengen. Skolen har også tilgang til faglige råd i form av eksempelvis ADDES-perm. Rektor sier at de gjør en vurdering i teamet og tester ut tiltak for å se om de virker. Skolen har også samarbeid med PPtjenesten. De ansatte forteller at de ofte snakker med elevene i den fasen hvor tiltak utformes. Andre ansatte sier at de ikke gjør det. Ikke alle har deltatt i dette arbeidet. Noen sier at det ikke foreligger noen fast praksis for dette. Vi har mottatt skolens tiltaksplaner for de siste to årene før tilsynet. Våre vurderinger Vi ser at skolen de siste to årene har utarbeidet tiltaksplaner for sju elever. De fleste av disse planene gjelder elever som skolen opplever som utfordrende eller elever som har behov for spesialundervisning. Vi ser at planene i liten grad er kommet i stand som følge av en bekymring for at en eller flere elever har et skolemiljø som ikke er trygt og godt. I flere av planene er det hovedsakelig rene pedagogiske tiltak som er nedfelt. Vi kan på denne bakgrunn ikke se at daglig leder sikrer at skolen setter inn egnede tiltak i tilfeller der en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Skolen oppfyller ikke regelverkets krav på dette punktet.

Side 12 av 19 3 Plikten til å straks varsle, undersøke og sette inn tiltak dersom en som jobber på skolen krenker en eller flere elever 3.1 Rettslige krav Reglene om den skjerpede aktivitetsplikten er beskrevet i opplæringsloven 9 A-4 og 9 A-5, jf. friskoleloven 2-4 andre ledd. Daglig leder har ansvar for at skolen jobber kontinuerlig og systematisk for å fremme helsen, miljøet og tryggheten til elevene, slik at plikten til å straks varsle, undersøke og sette inn tiltak dersom en som jobber på skolen krenker en eller flere elever blir oppfylt, jf. opplæringsloven 9 A-3, jf. friskoleloven 2-4 andre ledd. Plikten til å straks varsle daglig leder Alle som jobber på skolen, skal varsle daglig leder straks, dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en som jobber på skolen, krenker en eller flere elever. Daglig leder skal varsle skoleeieren straks. Dersom det er en ansatt i skoleledelsen som krenker elever, skal skoleeieren få varsel istedenfor daglig leder. Dere skal dokumentere hvordan dere varsler. Hva som er å krenke, skal dere tolke vidt. Det kan være direkte krenkelser, men også mer indirekte krenkelser som utestenging, isolering og baksnakking. Hvordan elevene opplevde krenkelsen, er uten betydning for plikten til å varsle. Det er tilstrekkelig med mistanke for at plikten til å varsle inntrer. Å ha en mistanke vil si å ha en følelse av eller antagelse om at en som jobber på skolen, krenker en eller flere elever. Dere skal gi elevene som har blitt krenket, beskjed om at dere kommer til å varsle daglig leder eller skoleeieren om saken, med mindre dette hindrer at dere kan varsle raskt nok. Daglig leder skal sikre at alle som jobber på skolen vet at de skal varsle, og følge opp at det blir gjort. Plikten til å undersøke saken straks Dere må undersøke hva som har skjedd. Dere skal dokumentere hvordan dere undersøker saken. Hvis undersøkelsene viser at en som jobber på skolen, har krenket elever, må dere undersøke hvordan elevene opplevde dette. Hvis det er elever som ikke har et trygt og godt skolemiljø som følge av krenkelsene, må dere vurdere hvilke tiltak dere skal sette inn. En elev som krenkelsen direkte retter seg mot, har rett til å uttale seg. Dere skal tilrettelegge og ufarliggjøre samtalen. Eleven kan ha med seg foreldrene eller andre som støtte, eller få dem til å uttale seg på sine vegne. Dersom krenkelsen rettet seg mot en større gruppe elever, for eksempel en klasse, kan det være tilstrekkelig å snakke med klassen samlet eller med en del av elevene. Daglig leder skal sikre at alle som jobber på skolen vet at de skal undersøke, og følge opp at det blir gjort.

Side 13 av 19 3.2 Våre observasjoner og vurderinger Plikten til å straks varsle daglig leder og til å undersøke og sette inn tiltak i saken straks Våre observasjoner Rektor og de ansatte svarer i egenvurderingene at de varsler daglig leder straks, dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en som jobber på skolen, krenker en eller flere elever. Rektor og nesten alle ansatte svarer i egenvurderingene at skolen undersøker og setter inn tiltak i saken straks. Rektor sier i intervjuet at skolen har en varslingsrutine som ble oppdatert i høst. Den er gjort kjent for personalet. Hvis noen ser at en ansatt krenker en elev eller har en bekymring for dette, skal det meldes skriftlig til ledelsen. Rektor viser også til Kriseportalen. Rektor sier videre at skolen ikke har noen dokumenterte tilfeller på dette området fra tidligere, og at skolen har en jobb å gjøre når det gjelder dokumentasjonskravet i regelverket. Han har hørt om saker, og også deltatt i saker som gjelder forhold rundt ansattes væremåte, men dette er ikke blitt loggført. Rektor forteller at det kan ha dreid seg om misforståelser som har blitt avklart der og da, eller at han har fått beskjed fra en elev eller en lærer og har fulgt dette opp videre med en dialog. Fra intervjuene med lærerne fremkommer det ikke noe som kan tyde på at det finnes noen felles forståelse eller rutine på dette området. Noen er kjent med at det tidligere har vært en sak på skolen som omhandler krenkelse fra en ansatt. Noen ansatte er kjent med at en det kanskje finnes en rutine for hvordan dette skal håndteres, andre er ikke kjent med dette. Ingen nevner Kriseportalen. En ansatt nevner bedriftshelsetjenesten. Flere sier de ville varslet daglig leder dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en som jobber på skolen har krenket en eller flere elever. En ansatt etterlyser klarere føringer på dette området. En annen ansatt sier at det ikke foreligger noen eksplisitte føringer, men at det kommer noen nye rutiner nå. Personalet har nylig fått en e-post om rutine for varsling hvis det gjelder bekymring om at en ansatt gjør noe galt. Den ansatte tror styret har vedtatt nye retningslinjer om dette i desember. Vedkommende opplyser også at det oppstod en personalkonflikt i fjor vinter som medførte at skolen innså at den ikke hadde gode rutiner for å håndtere slike saker. Våre vurderinger Vi kan ikke se at skolens praksis er i tråd med regelverket på dette punktet. Vi viser til at de ansatte forteller at det ikke er noe system for dette, samt at det ikke foreligger noe dokumentasjon på at slike varsler er kommet inn til ledelsen. Vi viser også til at varslingsrutinen rektor viser til gjelder arbeidsmiljøet for de ansatte. Dette er ikke en rutine som gjelder forholdet mellom elev og ansatt, og tilfeller der det er mistanke eller kjennskap til at en som jobber på skolen krenker en elev. Rektor sier i intervjuet at det kun er én sak som er meldt til styret, og at det for øvrig ikke foreligger noen dokumenterte saker der elever har varslet om krenkelser fra en som jobber på skolen. Han sier at han i slike tilfeller har fulgt opp videre med dialog. Vi mener på denne bakgrunn at rektor ikke sikrer at styret blir varslet straks det foreligger mistanke om at en som jobber på skolen har krenket en eller flere elever. Det foreligger ingen kjent rutine blant de ansatte for varsling dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en som jobber på skolen har krenket en eller flere elever. Det

Side 14 av 19 foreligger heller ingen rutine eller felles forståelse for plikten til å undersøke og sette inn tiltak i saken straks. Rektor sikrer dermed ikke at skolen undersøker saken straks. 4 Plikten til å gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltak 4.1 Rettslige krav Aktivitetsplikten er beskrevet i opplæringsloven 9 A-4, jf. friskoleloven 2-4 andre ledd. Daglig leder har ansvar for at skolen jobber kontinuerlig og systematisk for å fremme helsen, miljøet og tryggheten til elevene, slik at plikten til å gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltak blir oppfylt, jf. opplæringsloven 9 A-3, jf. friskoleloven 2-4 andre ledd. Plikten til å utarbeide en skriftlig plan Dere skal lage en skriftlig plan som skal beskrive hvilken eller hvilke elever planen gjelder, hvilket problem tiltakene skal løse, hvilke tiltak dere har planlagt, når dere skal gjennomføre tiltakene, hvem som er ansvarlig for gjennomføringen av tiltakene, og når dere skal evaluere tiltakene. Planen behøver ikke å knytte seg til én bestemt elev, men kan ta for seg en situasjon eller utfordring som omfatter flere elever. Eleven og foreldrene til eleven som saken gjelder, skal få de delene av planen som omhandler eleven. Hvis eleven er over 18 år, har ikke foreldrene rett til å få planen. Plikten til å gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltakene Dere må gjennomføre alle tiltakene som følger av planen. Videre må dere dokumentere at dere gjennomfører tiltak i tråd med planen. For å kunne evaluere tiltakene, må dere skaffe dere tilstrekkelig informasjon om hvordan tiltakene har virket. Eleven som tiltakene gjelder, har rett til å uttale seg. Dere skal tilrettelegge og ufarliggjøre samtalen. Eleven kan ha med seg foreldrene eller andre som støtte, eller få dem til å uttale seg på sine vegne. Daglig leder skal sikre at dette blir gjort. Dere må vurdere hvordan tiltakene har virket. Dere må endre tiltakene eller sette inn nye tiltak, dersom eleven fortsatt opplever å ikke ha et trygt og godt skolemiljø. Evalueringen kan også føre til at dere forlenger tiltak som virker. Dere skal fortsette med å sette inn tiltak, så lenge eleven ikke opplever at skolemiljøet er trygt og godt, og det finnes egnede tiltak som skolen kan sette inn. Dere skal informere elever og foreldre som mener at skolen ikke oppfyller aktivitetsplikten om at de kan melde saken sin til fylkesmannen, jf. forvaltningsloven 11 og opplæringsloven 9 A-9 første ledd, jf. friskoleloven 2-4 andre ledd.

Side 15 av 19 4.2 Våre observasjoner og vurderinger Plikten til å utarbeide en skriftlig plan Våre observasjoner Rektor og alle ansatte svarer i egenvurderingene at skolen utarbeider en skriftlig plan som beskriver hvilken eller hvilke elever planen gjelder, hvilket problem tiltakene skal løse, hvilke tiltak dere har planlagt, når skolen skal gjennomføre tiltakene, hvem som er ansvarlig for gjennomføringen av tiltakene, og når skolen skal evaluere tiltakene. Rektor sier under intervjuet at dersom det skal lages en aktivitetsplan, kan det være kontaktlærer som starter dette arbeidet sammen med rektor. Planen inneholder en beskrivelse av utgangspunktet for planen og hvilke tiltak som skal iverksettes. Han sier at det skal fremgå av planen hvem som er ansvarlig for gjennomføringen, og når tiltakene skal evalueres. Han sier at de planene vi har mottatt i forbindelse med tilsynet er de planene som skolen har, og at de er dekkende for skolens praksis frem til nå. Vi har mottatt tiltaksplaner for sju elever. Våre vurderinger Vi ser at skolen de siste to årene har utarbeidet tiltaksplaner for sju elever. De fleste av disse planene gjelder elever som har utfordringer eller behov for spesialundervisning. Vi ser at planene i liten grad er kommet i stand som følge av en bekymring for at en eller flere elever har et skolemiljø som ikke er trygt og godt. I flere av planene er det først og fremst nedfelt rene pedagogisk tiltak. Mange av tiltakene er rettet mot uønsket adferd hos den eleven som planen gjelder for. De planene som er utarbeidet inneholder ikke tilstrekkelig informasjon om hvilket problem tiltakene skal løse, hvem som er ansvarlig for gjennomføringen av tiltakene, og når skolen skal evaluere tiltakene. Den ene planen er dessuten kommet i stand som følge av at foreldrene har tatt direkte kontakt med Fylkesmannen fordi skolen ikke hadde fulgt opp tidligere tiltaksplan. Skolens oppfyller ikke regelverket på dette området. Plikten til å gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltakene Våre observasjoner Rektor og alle ansatte svarer i egenvurderingene at skolen gjennomfører, evaluerer og tilpasser tiltakene som følger av planene. Rektor sier i intervjuet at lærerne følger opp tiltakene i planene gjennom dialog med elevene og foreldrene. Informasjon om dette videreformidles i dialogmøter og lagres i elevmappene. Rektor sier at han leser elevmappene for å følge med på fremdriften, og at det føres referater som ligger i mappene. Han forteller at rutinen for å dokumentere denne oppfølgingen er ny. Dette har vært en svakhet i praksisen frem til nå. Skolen har tidligere fulgt opp elevene med tiltaksplaner, men ikke dokumentert det godt nok. Rektor forteller at noen rutiner ble etablert i 2017 da regelverket kom, men at skolen har sett behov for å stramme dette mer inn. En lærer sier at de bruker teammøtene til å diskutere tiltakene og om de må endres. Våre vurderinger Skolen dokumenterer ikke hvordan de gjennomfører, evaluerer og følger opp tiltakene i planene. Vi mener at det det vanskelig vil la seg gjøre å evaluere og tilpasse tiltakene på

Side 16 av 19 en god måte uten å dokumentere dette. Vi mener at skolens praksis ikke er i tråd med regelverkets krav på dette punktet. 5 Våre reaksjoner 5.1 Pålegg om retting I kapitlene ovenfor har vi konstatert at dere ikke oppfyller regelverket på alle områder. Vi pålegger dere å rette opp følgende, jf. friskoleloven 7-2a første ledd: Plikten til å følge med og gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak ved mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø 1. Styret må sørge for at skolen oppfyller plikten til å følge med og gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak for å sikre at elever har et trygt og godt skolemiljø, jf. friskoleloven 2-4 andre ledd, jf. opplæringsloven 9 A-2, 9 A-3 og 9 A-4. Pålegget innebærer følgende: a. Daglig leder må sikre at alle som jobber på skolen, følger med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø, og at de følger spesielt godt med på elever som kan være særskilt sårbare. b. Daglig leder må sørge for at alle som jobber på skolen, griper inn mot krenkelser som for eksempel utestenging, isolering, baksnakking, mobbing, vold, diskriminering og trakassering, dersom det er mulig. c. Daglig leder må sikre at alle som jobber på skolen, varsler daglig leder dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. d. Daglig leder må sikrer at alle som jobber på skolen, varsler daglig leder så raskt som saken tilsier. e. Daglig leder må varsle skoleeieren om alvorlige tilfeller, inkludert tilfeller der skolen ikke har klart å løse en sak. f. Daglig leder må sikre at skolen undersøker saken når daglig leder mottar varsel fra en som jobber ved skolen, eller en elev sier fra om at skolemiljøet ikke er trygt og godt. g. Daglig leder må sikre at skolen undersøker saken snarest. h. Daglig leder må sikre at eleven får uttale seg om hva som skal være innholdet i aktivitetsplanen. i. Daglig leder må sikre at skolen setter inn egnede tiltak dersom en elevs rett til et trygt og godt skolemiljø ikke er oppfylt.

Side 17 av 19 Plikten til å straks varsle, undersøke og sette inn tiltak dersom en som jobber på skolen krenker en eller flere elever 2. Styret må sørge for at skolen oppfyller plikten til straks å varsle, undersøke og sette inn tiltak ved mistanke eller kjennskap til at en som jobber på skolen, har krenket en eller flere elever, jf. friskoleloven 2-4 andre ledd, jf. opplæringsloven 9 A-3, 9 A-4 og 9 A-5. Pålegget innebærer følgende: a. Daglig leder må sikre at alle som jobber på skolen, varsler daglig leder dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en som jobber på skolen, har krenket en eller flere elever, eller at de varsler direkte til skoleeieren dersom mistanken gjelder en i skoleledelsen. b. Daglig leder må sikre at alle som jobber på skolen varsler daglig leder eller eventuelt skoleeieren straks. c. Daglig leder må varsle skoleeieren straks dersom det er mistanke om eller kjennskap til at en som jobber på skolen, har krenket en eller flere elever. d. Daglig leder må sikre at skolen undersøker saken ved mistanke om eller kjennskap til at en som jobber på skolen, har krenket en eller flere elever. e. Daglig leder må sikre at skolen undersøker saken straks. Plikten til å gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltak 3. Styret må sørge for at skolen oppfyller plikten til å gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltak for å sikre at elever har et trygt og godt skolemiljø, jf. friskoleloven 2-4 andre ledd, jf. opplæringsloven 9 A-3, 9 A-4 og 9 A-9 og forvaltningsloven 11. Pålegget innebærer følgende: a. Skolen må lage en skriftlig plan i tråd med kravene i 9 A-4 sjette ledd når skolen skal sette inn tiltak i en sak. b. Eleven og foreldrene som saken gjelder, må få aktivitetsplanen fra skolen. c. Daglig leder må følge opp at skolen gjennomfører tiltak i tråd med aktivitetsplanen. d. Daglig leder må sikre at skolen innhenter tilstrekkelig informasjon om hvordan tiltakene har virket, inkludert elevens syn på hvordan tiltakene har virket, og hvilke endringer eleven ønsker. e. Daglig leder må sørge for for at skolen tilpasser tiltakene basert på informasjonen om hvordan tiltakene har virket og elevens syn. 5.2 Oppfølging av tilsynsresultatene Dere skal iverksette tiltak for å rette brudd på regelverket umiddelbart. Når påleggene er rettet, skal styret ved Hamar Montessori skole erklære at rettingen er gjennomført og redegjøre for hvordan dere har rettet. Bruk tavla.udir.no for å sende inn erklæringen. Frist for innsending er 30. september 2019. Vi vil ikke avslutte tilsynet før skolen gjennom erklæringen og redegjørelsen har vist at påleggene er rettet. Når vi avslutter tilsynet, vil vi utarbeide et informasjonsskriv for elever og foreldre som oppsummerer tilsynet og skolens tiltak. Hvis senere tilsyn avdekker at pålegg ikke er rettet, vil vi vurdere strengere reaksjoner.

Side 18 av 19 6 Dere har rett til å klage Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b. Dere kan klage på enkeltvedtaket. Hvis dere klager, må dere gjøre det innen tre uker. Fristen gjelder fra beskjed om brevet har kommet frem til dere, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Dere sender klagen til oss. Vi har muligheten til å omgjøre vedtaket. Hvis vi ikke er enig med dere, sender vi klagen til Kunnskapsdepartementet som avgjør saken. I forvaltningsloven 32 kan dere se hvordan dere skal utforme klagen. Dere kan be om at vi ikke setter i verk vedtaket før klagefristen er ute, eller klagen er endelig avgjort av departementet, jf. forvaltningsloven 42. Dere er part i saken og har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Med hilsen Idun Klette Låhne avdelingsdirektør Rannveig Dahlen Wesnes seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent.

Side 19 av 19 Vedlegg: Liste over dokumentasjon sendt inn av skolen Egenvurdering og relevante vedlegg Oversikt over alle ansatte ved skolen Klasselister Aktivitetsplaner fra foregående og inneværende skoleår Øvrige dokumenter for hvordan skolen oppfyller aktivitetsplikten