AVFALLSPLAN VEGÅRSHEI-GJERSTAD-TVEDESTRAND-RISØR Utarbeidet 1995- Stoveland Consult, Kristiansand (teksdel av planen) i MS Word
Forord Avfallsplanen innleder opptakten til omlegging av avfallshåndtering for kommunene. Gjennom en oppdatering i forurensningsloven ble kommunene pålagt å utarbeide en avfallsplan. For å lette på arbeidet inviterte Miljøvernavdelingen til en fagsamling for avfallsplanlegging. På dette seminaret ble det foreslått at kommuner etablerte arbeidsgrupper for utarbeidelse av planen. Det ble da foreslått at kommuner som forøvrig samarbeider på avfallssektoren også kunne samarbeide om utarbeidelse av avfallsplanen. For Østregionen ble det derfor foreslått at Gjerstad, Risør, Tvedestrand og Vegårshei kommuner skulle samarbeide om utarbeidelse av en avfallsplan. Det ble også enighet om at det skulle settes opp ett dokument med felles innledning, men med selvstendige kommunekapittler, pluss en regional oversiktsdel. I planprosessen har samarbeidet utviklet seg med diskusjoner kommunene imellom også på det politiske plan. Dette har resultert i at flere ser betydelige fordeler i et strukturert regionalt samarbeid på avfallssektoren. Dette har igjen resultert i at plandokumentet nå presenterer løsninger som legger opp til et tett samarbeid mellom alle de fire kommunene i regionen om avfallshåndteringen. Plandokumentet fokuserer derfor nå svært mye på den regionale delen av planen Stoveland Consult ble engasjert til å bistå ei arbeidsgruppe koordinert av Risør kommune med planarbeidet. Det har vært spennende å observere utviklingen av samarbeidstanken under selve planprosessen. Vi takker for tilliten og for oppdraget. Vi håper planen vil fungere som et nyttig verktøy for de diskusjoner og beslutninger som kommunen nå står overfor i den omfattende omleggingen som nå er i ferd med å igangsettes på avfallssektoren med avfallssortering, gjenvinning, avfallsbegrensning osv. Dette vil berøre alle. Det er stimulerende at folk er så engasjert i de miljømessige sider ved avfallshåndtering og gjenvinning. Det er viktig å opprettholde dette engasjementet ved å motivere og informere om planer, ordninger og resultater. Lykke til videre. Svein Stoveland Mars 1996 All grafikk i dokumentet er utarbeidet av Stoveland Consult og kan kun brukes utenom kopiering av denne planen etter nærmere avtale.
Innhold Definisjoner: Ord og uttrykk...4 1 Sammendrag... 7 2 Innledning...9 2.1 Planforutsetninger...9 2.2 Avfallshåndtering... 11 2.3 Avfallsinndeling... 16 2.4 Økonomiske forutsetninger... 23 2.5 Datagrunnlag... 23 3 Regional del...25 3.1 Status for regionen...25 3.2 Vurdering av alternative kildesorteringssystem...28 3.3 Alternative deponiløsninger...29 3.4 Vurdering av alternative samarbeidsformer...31 3.5 Handlingsplan for Østregionen...34 3.6 Konsekvenser av foreslåtte tiltak...37 3.7 Økonomi...38 4 Gjerstad kommune...41 4.1 Status...41 4.2 Vurdering...45 4.3 Handlingsplan...46 4.4 Konsekvenser...47 5 Risør kommune...49 5.1 Status...49 5.2 Vurdering...53 5.3 Handlingsplan...54 5.4 Konsekvenser...55 6 Tvedestrand kommune...57 6.1 Status...57 6.2 Vurdering...61 6.3 Handlingsplan...62 6.4 Konsekvenser...63 7 Vegårshei kommune...65 7.1 Status...62 7.2 Vurdering...68 7.3 Handlingsplan...69 7.4 Konsekvenser...70
Definisjoner: ord og uttrykk Avfallsbehandlingsanlegg: Virksomhet som forandrer avfallets struktur, sammensetning eller egenskaper for å lette den videre behandling eller disponering. Avfallshåndtering: Samlebegrep for alt som foretas med avfallet, fra dette oppstår til det er endelig disponert. Avfallsplan: "Kommunene skal utarbeide plan for reduksjon og håndtering av avfall i kommunen (avfallsplan). Planen skal bl.a. omfatte oversikt over avfalls-kilder, avfallsmengder, tiltak for begrensning av avfallsmengden og tiltak for sortering, innsamling, gjenvinning og sluttbehandling av avfall. Planen skal omfatte oversikt over forventede inntekter og utgifter på avfallssektoren." 33a i Forurensingsloven. Avfallstype: Betegnelse for avfallsstoffer med en definert sammensetning eller egenskap. Eks. husholdningsavfall, skylleravfall, mm. Deponering: "Henleggelse" av avfall. Deponi: Fyllplass for spesielle avfallstyper. Deponigass: Gass fra avfallfylling som bl.a. inneholder mye metangass. Disponering: Endelig anbringelse av avfall ved deponering, forbrenning, gjenvinning o.l. Drivhuseffekt: Global oppvarming på grunn av økende tilførsel av enkelte stoffer til atmosfæren. (Bl.a. CO, KFK og CH ) 2 4 Forbruksavfall: Vanlig avfall, også større gjenstander som inventar o.l., fra husholdninger, mindre butikker o.l. og kontorer. Det samme gjelder avfall av tilsvarende art og mengde fra annen virksomhet. Forurensning: Stoffer, gjenstander eller energi som påvirker vann, luft eller jord i uønsket retning. Gjenvinning: Nyttiggjøring av avfall og andre restprodukter. Gjenvinning kan deles i ombruk, materialgjenvinning og energigjenvinning. Grovavfall: Avfall som på grunn av sin størrelse eller form krever særskilt bortkjøring. Hvitevarer: Større elektriske husholdningsartikler som kjøleskap, vaskemaskiner o.l. Kildesortering: Inndeling av avfall i ulike fraksjoner etter hvert som det oppstår. Klimagasser: Gasser som bidrar til å fremme drivhuseffekten. Kloakkslam: Slam som fremkommer ved rensing av kommunalt avløpsvann. Kompaktor: Tungt kjøretøy for spredning, knusing og komprimering av avfall på fylling.
Kompost: Materiale av organisk opprinnelse som gjennomgår eller har gjennomgått en kompostering. Kompostering: Biologisk nedbrytning og stabilisering av organisk avfall under aerobe forhold. Komprimator: Maskinelt utstyr for sammenpressing av avfall. Kontrollert fylling: Fyllplass der avfallet legges ut planmessig, komprimeres og tildekkes. Fyllplassen må tilfredsstille strenge miljø- og hygienekrav. Mellomlagring av slam: Lagring av kloakkslam for å oppnå den hygieniske kvalitet som kreves for senere bruk av dette. Metangass: Gass som oppstår ved anaerob nedbrytning av organisk materiale. Miljøgifter: Stoffer som brytes svært sent ned i naturen, og er skadelige selv i små mengder. Eksempel: PCB og kvikksølv. Ombruk: Avfall som gjenbrukes direkte i den form det har. F.eks. tøy, møbler o.l. Overdekking/tildekking: Utlegging av et lag dekkmasse på deponert avfall for å redusere uheldig miljøpåvirkning. Produksjonsavfall: Avfall fra næringsvirksomhet og tjenesteyting som i art eller mengde skiller seg vesentlig fra forbruksavfall. Rene masser: Rene masser som kan disponeres uten fare for forurensning. Eks. jordmasser, betong, stein o.l. Renovasjon: Samlebegrep for utførelse og administrasjon av avfallshåndtering. Returpapir: Papir eller papp som går til gjenvinning. Slamlagune: Dam eller grop for å avvanne og stabilisere kloakkslam, septik, pudret e.l. Spesialavfall: Avfall fra industri og husholdninger som inneholder spesielt miljøfarlige stoffer, og som bør lagres og behandles spesielt, eks. batterier og spillolje. Tungmetall: Metallisk grunnstoff med høy egenvekt. Brukes ofte som samlebetegnelse for giftig metall. Utråtning: Styrt anaerob-stabilisering av organisk slam. Utslippskonsesjon/tillatelse: Tillatelse til å slippe ut en viss mengde forurensning. Våtorganisk avfall::... Lett nedbrytbart organisk avfall. Matrester, planterester, hageavfall, kattesand, vått husholdningspapir, bleier o.i. (SFT 95:03)
Forslag til avfallssystem i regionen Skjematisk oppsummering av planen:
1 Sammendrag Gjennom endring i forurensningsloven stiller Stortinget krav om at kommunene skal utarbeide avfallsplaner. Endringen i lovteksten er nedfelt i forurensningslovens 33 a. I følge lovteksten skal planen bl.a. ha oversikt over avfallsmengder, tiltak for å begrense avfallsmengene og tiltak for sortering, innsamling, gjenvinning og sluttbehandling av avfall. Hestemyr og Grendstøl har fått nye konsesjoner for utvidelse og drift av fyllplassene. Tillatelsene gir føringer som influerer på avfallsplanen. Konsesjonen stiller bl. a. krav om sigevannsbehandling, setter forbud mot / begrensninger på å deponere spesialavfall, våtorganisk avfall annet avfall som kan gjenvinnes. De nye konsesjonsvilkårene innebærer store investeringer i avfallshåndtering og avfallsbehandling. Gjennom arbeidet med denne planen har en kommet fram til at et nært innterkommunalt samarbeid må til for å sikre en rasjonell behandling til beste for miljøet og for abonnentene. En gir følgende tilrådinger: A: Samarbeidsformer Det etableres et interkommunalt avfallsselskap med ansvar for innsamling og behandling i hele Østregionen. Et interrimstyre får i oppgave å utarbeide forslag til vedtekter og arbeidsoppgaver for renovasjonsselskapet, samt foreslå tidspunkt for når renovasjonsselskapet kan etableres. Selskapesform og andre detaljer i samarbeidet utredes også av interrimstyret. B: Innsamlingsmetode for kildesortering Gjennom arbeidet med avfallsplanen, legges det opp til økt kildesortering ved husstand. En anbefaler innføring av kildesortering etter Mossemodellen. Lokale tilpasninger vurderes av avfallsselskapet. Det er modellens fleksibilitet, estetiske forhold og kildesorteringsskapets begrensede plassbehov som er utslagsgivende for forslaget. C: Deponi-løsning Regionen har to deponier, på Grendstøl i Tvedestrand og på Hestemyr. Utredning viser at samarbeid om deponiplassene blir billigst. Først benytter en Hestemyr til deponi av restavfall, så skifter en til Gjenstøl når Hestmyr er fylt opp.
D: Hovedmål: Kommunene ønsker å håndtere alt avfall på en forsvarlig måte, og vil legge tilrette for et avfallssystem som hindrer tilgrising av miljøet. Ressursene i avfallet skal gjenvinnes til den grad dette er mulig og økonomisk forsvarlig. Det innføres tvungen renovasjon i hele regionen. Kildesortering skal innføres i hele regionen Innen år 2000 skal avfallsmengder som går til deponi reduseres med 50-55% Effektiv utnyttelse av kommunens samlede ressurser E: Tiltak/Målsetting: 1) Mengde avfall til deponi reduseres til ca. 50% av forventet produsert avfallsmengde innen år 2000 2) Det skal innføres kildesortering og alt avfall skal sorteres så langt det er miljømessig og lokaløkonomisk mulig. 3) Innen utgangen av 1997 skal samtlige husstander i regionen sortere avfall i sorteringsskap plassert ved boligene for utsortering av papp og papir, våtorganisk avfall, glass og restavfall (og eventuelt spesialavfall). 4) Innen år 2000 skal 95% av alt kloakkslam som produseres i regionen, brukes som jordforbedringsmiddel. 5) Det skal etableres et interkommunalt samarbeid for å optimalisere avfallshåndteringen i regionen. Et interrimstyre skal før 1997 har presentert forslag til et slik samarbeidsopplegg. 6) Medlemskommunene skal sørge for at samtlige ulovlige fyllplasser i kommunene registrert og ryddet opp innen 2000. 7) Hovedavfallsanleggene for Risør ( Hestemyr ) og Tvedestrand (Grendstøl) skal inngå i et regionalt samarbeidsopplegg med vekseldrift slik dette er mest hensiktsmessig for kommunene og regionen. 8) Fritidsbebyggelsen skal også gis anledning til å sortere avfall gjennom utplassering av avfallsbeholdere for glass, restavfall og senere andre fraksjoner som papir o.l.. 9) Alle avfallsanlegg skal håndtere og behandle avfallet på en miljømessig forsvarlig måte samtidig som anleggene drives i samsvar med de miljøkrav som pålegges anleggene for minimale utslipp til luft, vann og grunn. 10) I 1997 skal et nytt komposteringsanlegg på Hestemyr stå klart til behandling og mellomlagring av kloakkslam fra Risør, Gjerstad og Vegårshei. Eget slambehandlingsanlegg bygges i Tvedestrand for behandling av slam fra renseanlegget der.
2 Innledning 2.1 Planforutsetninger 2.1.1 Nasjonale mål og strategier: Bakgrunnen for at kommunene må utarbeide avfallsplaner er blant annet å realisere Stortingets beslutning om å støtte regjeringens hovedstrategi for å løse avfallsproblemene som i prioritert rekkefølge er: 1 Å hindre at avfall oppstår, og å redusere mengdene med skadelige stoffer i avfallet. 2 Å fremme ombruk, materialgjenvinning og engeriutnyttelse 3 Å sikre en miljømessig forsvarlig sluttbehandling av restavfallet. Regjeringen vil at: pris på avfallsbehandlingen skal reflektere de samfunnsøkonomiske kostnader ved de ulike alternativ Næringslivets ansvar for avfallet fra egne produkter vurderes utvidet. Kommunens ansvar og plikter i forbindelse med den totale avfallshåndteringen vurderes utvidet. Kunnskapsnivået om avfall og avfallshåndtering skal heves. 2.1.2 Sentrale rammer for avfallshåndtering Forurensningsloven gir kommunen rammer for avfallshåndteringen. Hver kommune er etter 33a pålagt å utarbeide en avfallsplan, som skal behandles politisk minst en gang hver valgperiode og samordnes med kommuneplan og budsjetter. Planen skal gi en total oversikt over alt avfall som genereres i kommunen, ordning for gjenvinning og behandling, samt sluttdisponering. (Også de typer avfall som kommunen ikke har et særskilt ansvar for å håndtere skal omfattes av planen-jfr. 30, 31 og 32). Avfallsplanen vil i plansystemet i kommunen tilsvare en delplan til kommuneplanen, med den vesentlige forskjellen at den er lovpålagt, og skal behandles hver valgperiode. 30 pålegger kommunene ansvaret for innsamling av forbruksavfallet. Departementet har etter samme paragraf hjemmel til å pålegge kommunene å innføre sortering av forbruksavfallet. (Et slikt pålegg må baseres på en samlet vurdering av de kostnadene dette vil innebære i forhold til de miljøfordeler som oppnås) 34 pålegger kommunene å fastsette avfallsgebyrer som dekker de totale kostnadene ved avfallshåndteringen. 2.1.3 Kommunale rammer Gjerstad og Vegårshei kommune har nedlagt sine fyllplasser. Disse kommunene leverer nå sitt husholdningsavfall til Hestemyr fyllplass i Risør. Hestemyr fyllplass og Gjenstøl fyllplass har i den seneste tid fått nye konsesjoner for utvidelse og drift av fyllplassene. Tillatelsene gir en del føringer som influerer på kriteriene for avfallsplanen. De generelle vilkårene er: Sigevannsbehandling Avsetting av områder for diverse avfallsfraksjoner/behandling. Oppslagstavle
Vektregistrering Det er ikke tillatt å deponere: spesialavfall flytende avfall metallgjenstander som hvitevarer, jern, bildeler m.v. våtorgansisk avfall etter en nærmere fastsatt tidsfrist avfall som kan gjenvinnes avfall ut fra miljøhensyn Deponigass - plan og håndtering Utarbeidelse av planer for drift, avslutning/lukking og etterdrift, beredskap m.v. Rapportering 2.1.4 Avfallsplanen: hva bør den hjelpe oss med? Gi et klart bilde av hva avfallssituasjonen er idag i din kommune med hensyn til avfallsmengder, sammensetning, avfallsproblemer, økonomi, kostnadsdekning, oppsamlings og innsamlingsordninger, behandling og gjenvinning, med andre ord en oversikt over status på avfallssektoren. Forklare hva som kommunen er pålagt å rette opp samt hva som kommunene anbefales å gjøre uten at dette nødvendigvis er myndighetenes krav til kommunene. Presentere gode lokale og samfunnsmessige løsninger for forbedret avfallshåndtering, økt kildesortering, økt gjenvinning og reduserte avfallsmengder til deponi Definere hovedmål og delmål samt strategier for å nå disse målene samtidig som miljømessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser blir objektivt presentert og vurdert. Presentere en handlingsplan som kan bli kommunens ramme for handling innen avfallssektoren både på kort og lang sikt. Gi en fleksibel planleggingsramme og styringsramme som lett kan oppdateres og oppjusteres i takt med utviklingen i kommunen og i kommuneplanarbeidet.
2.2 Avfallshåndtering 2.2.1 Generelt Kapittelet vil ta for seg tema som vist nedenfor med oppsamling som diskuterer type beholdere, dunker, containere o.l. som er aktuelle å benytte. Innsamlingen tar for seg hente eller bringe metoder, transportopplegg med store eller små biler eller behov for biler som kan håndtere flere fraksjoner på en gang. De andre aktivitetene er stort sett selvforklarende. Etter avfallshåndteringen vil vi kort ta for oss avfallsmengder, typer avfall og avfallsfraksjoner og hvordan de forskjellege avfallsfraksjonene eventuelt kan, bør eller må håndteres. 2.2.2 Oppsamling av avfall Oppsamling inne hos abonnent: Oppsamling av avfall må gjøres der hvor avfallet oppstår. Når det gjelder forbruksavfallet, er dette først og fremst hjemme hos abonnentene. Det er vanlig med oppsamlingsenheter i kjøkkenbenken, og boder/kjellerrom. Kildesortering, som det er vanlig å snakke om i dag, går ut på å sortere avfallet der hvor det oppstår. For at en slik sortering skal fungere er det viktig med hensiktsmessige beholdere for de fraksjonene som sorteres. Oppsamling ved bolig: Den vanlige måten å levere avfallet videre på, er å legge dette i en avfallsdunk som står plassert utenfor huset. Renovatøren henter da avfallet ved boligen. Det finnes forskjellige typer oppsamlingsenheter til bruk utenfor boliger. Noen steder brukes papir eller plastsekker, som settes fram den dagen renovatøren kommer rundt. Andre steder brukes plastdunker, slik at man ikke behøver sekk. Man kan ha flere slike dunker ved boligen, for å levere sortert avfall, og det er vanlig å bruke forskjellige farger for å skille dem. Det er også i bruk sorteringsstativ med bokser som gir plass til 5-6 forskjellige utsorterte fraksjoner. To innsamlingssystem: Skal man velge dunker eller sekker? Skal man bygge videre på det avfallssystemet man har idag med sekkestativ, eller introdusere dunker? I Kristiansand kjører kommunen dunksystemet med tre dunker som vist i figuren på neste side. Dunken for restavfall og våtorganisk avfall tømmes hver 14. dag mens papir tømmes en gang pr måned. Mossemodellen (eller sorteringsskapmodellen) benytter et sorteringsskap for andre utsorterte avfallsfraksjoner. Restavfallet samles opp i en sekk på 100 l. Sekkestativet og sorteringsskapet passer sammen til en enhet. I sorteringsskapet plasseres bokser for oppsamling av papir og papp, glass, og plastboks for våtorganisk avfall. Oppsamling i nærmiljø I stedet for at alt avfall leveres utenfor boligen, kan det være aktuelt med oppsamlingsenheter plassert i nærmiljøet. Det kan være på et sentralt sted i forhold til bebyggelsen, i nærheten av butikk, postkassestativ e.l.
Det vil være mulig å samle inn alt avfall på slike steder. Det vanlige i dag er imidlertid at det samles inn fraksjoner som glass og papp/papir på slike steder. Oppsamling på sentrale plasser: På mer sentrale steder er det aktuelt med leveringsmuligheter for flere sorterte fraksjoner. Alt det sorterte avfallet bør kunne leveres innen kommunen. Det opprettes gjerne en egen "gjenvinningsstasjon". Denne kan ligge i tilknytning til avfallsanlegg eller plassert i nærheten av et sentralt sted. Det kan være, som vist til høyre, et inngjerdet område med oppsamlingsenheter for forskjellige fraksjoner. Normalt vil en slik gjenvinningsstasjon ha leveringsmuligheter for papp og papir, glass, tøy, plast, jern og metaller, hvitevarer og spesialavfall. Det kan også være aktuelt å ta imot trematerialer, kvist og greiner for fliskutting. 2.2.3 Innsamling av avfall Fram til nå har det vært vanlig med innsamling av usortert avfall hos abonnentene en gang ukentlig. Skal avfallet sorteres, må innsamlingsordningene taes opp til vurdering. Det er ikke nødvendig å samle inn alle fraksjonene like ofte. Fraksjonene opptrer i forskjellige mengder, og har forskjellige egenskaper man må ta hensyn til. Det er viktig å velge riktig utstyr til innsamlingen, da dette kan gi store utslag i økonomien. Figuren til venstre øverst neste side viser kostnader beregnet pr. sekk for innsamling med henholdsvis lett lastebil og komprimatorbil med en eller tre mann avhengig av kjørelengde. Beregningene er basert på at utstyret er fullt utnyttet. Som man ser vil en komprimatorbil være mest lønnsom i tettbygde strøk, mens en lett lastebil vil være mest lønnsom i spredt bebyggelse. Man må dessuten ta hensyn til at det ikke er alle steder som kan trafikeres med store biler. På figuren ovenfor, tar man for seg bemanning på komprimatorbil i tettbygd strøk. Som vi ser av figuren, skal husene ligge ganske tett før det lønner seg med tre mann på bilen. En komprimatorbil kan komprimere avfallet til ca. en tredjedel av volumet, og får altså med seg tre ganger så mye som den ville fått uten komprimering. Grunnen til at det faller dyrere å bruke den er at den er atskillig dyrere i innkjøp og drift. Innsamlingsutstyr Selv om man innfører et kildesorteringssystem med nye beholdere, er det ikke sikkert at man trenger å skifte ut innsamlingsutstyret som finnes fra før, siden det som oftest er mulig å bygge dette om. For å tømme plastdunker bruker man en vanlig komprimatorbil med løfteanordning. Det hentes kun en fraksjon ved hver besøk til abonnenten, og man trenger dermed i teorien kun en bil. Hvis det er snakk om tømming av sorteringsskap, hentes to fraksjoner ved hvert besøk. Det er dermed nødvendig å ha en komprimatorbil med todelt kammer. 2.2.4 Behandling Hjemmekompostering er behandling av nedbrytbart organisk avfall hos abonnenten.. Bortsett fra dette, skjer behandlingen av avfallet først når det kommer til et avfallsanlegg eller en gjenvinningsstasjon. Fraksjoner som kan bearbeides, og/eller benyttes lokalt er f. eks. slam, greiner og hageavfall, våtorganisk avfall og brukte løsøregjenstander som kan gjenbrukes. Slam kan komposteres, greiner og hageavfall kan kuttes opp til flis, som kan benyttes til oppvarming eller tilslag til kompostering. Behandling kan også omfatte behandling av f.eks matavfall til fór.
Sortering og omlasting Store deler av avfallet kan ikke nyttes til gjenbruk lokalt, men må evt. sorteres og omlastes slik at det kan fraktes til andre steder for gjenvinning. Dette gjelder fraksjonene glass, papir, papp, tekstiler, (bildekk), batterier, spillolje, spesialavfall, risikoavfall, hvitevarer, jern og metaller og plastprodukter. Det kan være aktuelt med komprimering av noen fraksjoner, og det kan være lønnsomt å lagre noen fraksjoner til man får nok til å oppnå gunstig frakt videre til gjenvinningsanlegg. Disponering: Det er forskjellige muligheter for å disponere deler av avfallet: Jordforbedring, energiutnyttelse, gjenvinning eller deponering. Deponering Restavfallet, som gjenstår etter at man har sortert ut de fraksjoner som er mulig, pålagt, økonomisk gunstig eller ønskelig av andre grunner, blir deponert på avfallsanlegget. Det er etterhvert blitt strenge krav til drift av avfallsanlegg, så endel små kommunale avfallsplasser blir nå nedlagt og restavfallet fraktes til større felles avfallsanlegg. Ved deponering av restavfall er det vanlig å komprimere dette slik at deponiet får lengst mulig varighet, og avfallet blir da også så kompakt at det ikke gir rom for skadedyr som rotter o.l. Når det deponeres organisk materiale på avfallsplassen, får man dannelse av metangass. Det kan være aktuelt å samle opp denne gassen for å bruke den, eller som vist på figuren til venstre, brenne den. Under et deponi må det være tette masser, eller være gjort tett med en membran, slik at sigevann kan kontrolleres og evt. samles opp og renses. Det er krav om at fyllplasser skal drives som kontrollert fylling. Det vil si at avfall legges ut lagvis og komprimeres, og det legges på dekkmasse, slik at ikke avfall blir liggende åpent over lengre tid. Gjenvinning De utsorterte fraksjonene går videre til gjenvinning på sentrale gjenvinningsanlegg. Det er flere grunner til at det er fornuftig å skille ut fraksjoner: - fjerne miljøfarlige stoffer fra avfallet - redusere forsøpling - tilfredsstille offentlige krav - av hensyn til fyllplassens levetid vil man redusere volumet som deponeres - hensynet til gjenbruk av fornybare ressurser - det er økonomisk gunstig å bruke disse om igjen som de er
2.3 Avfallsinndeling 2.3.1 Forskjellige måter å betrakte avfall på. I Stortingsmelding nr. 44 lyder Miljøverndepartementets definisjon av avfall som følger: Kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg m.v. Nedenfor har vi prøvd å gruppere avfall slik som SFT og Stortingsmeldeingen legger opp til slik at videre diskusjon reduserer unødvendige misforståelser. 2.3.2 Hovedgrupper av avfall Avfall kan grupperes i følgende hovedgrupper:forbruksavfall, produksjonsavfall og spesialavfall. Forbruksavfall er vanlig avfall, også større gjenstander som inventar o.l., fra husholdninger, mindre butikker o.l. og kontorer. Produksjonsavfall er avfall fra næringsvirksomhet og tjenesteyting som i art eller mengde skiller seg vesentlig fra forbruksavfall. Spesialavfall er avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med forbruksavfall pga. sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker og dyr. På motstående side er vist skjematisk hvilke elementer som finnes i forbruksavfall og produksjonsavfall, og hvilke behandlingsmuligheter som finnes. 2.3.3 Forbruksavfall Forbruksavfall er det avfallet som samles inn fra boliger og fritidsboliger innen kommunen. Mengden forbruksavfall varierer noe fra kommune til kommune, men det er vanlig å regne at det som i dag hentes inn fra husholdningene ligger i størrelsesorden 200 kg avfall pr. person pr. år. I tillegg til dette kommer grovavfall fra husholdningene, som de leverer utenom. Dette er bilvrak, rivningsavfall, hvitevarer, spesialavfall m.m. Dette grovavfallet utgjør i vekt 50% av forbruks-avfallet. Forbruksavfall pr. person pr. år 1. Husholdningsavfall: Utifra gjennomsnittsverdier er man kommet fram til at forbruksavfall pr. person pr. år som leveres hjemme hos abonnentene utgjør i størrelsesorden 200 kg Gjennomsnittsfordeling mellom avfallsfraksjoner for hele landet for dette avfallet er vist på figuren nedenfor. Denne fordelingen har fått tilnavnet "norsk standard". 2. Grovavfall fra husholdningene: Grovavfall som kommer utenom dette er i stor grad metaller (bilvrak, hvitevarer), tre o.a. (rivningsavfall) Dette kommer i tillegg til vanlig husholdningsavfall og utgjør i størrelsesorden halvparten så mye (Anslagsvis 100 kg/person/år). 3. Slam: Slammengdene er avhenginge av rensetype. 2.3.4 Produksjonsavfall Produksjonsavfall er avfall fra næringsvirksomhet og tjenesteyting som i art eller mengde skiller seg vesentlig fra forbruksavfall. Opphav og gruppering av avfallstyper og håndtering er vist i figuren øverst på neste side. Det er ikke et kommunalt ansvar å ta seg av dette produksjonsavfallet, bortsett fra plikten til mottak av spesialavfall, som forklart i neste avsnitt.
2.3.5 Spesialavfall Forskrift om spesialavfall Forskriften gjelder oppbevaring, levering og håndtering av spesialavfall. Spesialavfallet er inndelt i 15 grupper. Blant disse er spillolje, løsemidler, malingrester, avfall som inneholder miljøskadelige stoffer m.m. Figuren nederst på neste side viser kilder til spesial-avfall samt mottak og behandling av dette avfallet. Det er leveringsplikt for slikt avfall. Kommunen er pålagt å sørge for at det er tilstrekkelig tilbud for mottak av spesialavfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder spesialavfall i kommunen. Spesialavfall skal ikke blandes med annet avfall, det skal oppbevares forsvarlig, og mottatt avfall skal innholdsdeklareres på godkjent skjema. Ved frakt av spesialavfall, skal dette emballeres og merkes forskriftsmessig. 2.3.6 Nye forskrifter Forskrift om sortering, oppbevaring og levering til gjenvinning av brunt papir Virksomheter som frembringer mer enn 250 kg kassert brunt papir (bølgepapp, massivpapp og kartong) i året har plikt til å sørge for at dette: sorteres og oppbevares slik at det forblir egnet til ombruk og/eller materialgjenvinning leveres til ombruk eller materialgjenvinning Forskrift om deponering, innsamling og gjenvinning av kasserte dekk Produsent/importør av dekk har plikt til å sørge for at de kasserte dekk de har ansvar for ("Rimelig mengde av den kategori dekk forhandleren omsetter") blir gjenvunnet.
2.3.7 Avfallsfraksjoner Vi vil her gå gjennom de fraksjonene som det i dag er vanligst å klassifisere avfallet i. Denne oppdelingen vil sikkert endre seg avhengig av hvilke gjenvinningsmuligheter som kommer. Utfra fordeling etter såkalt norsk standard som vist på kakediagram på side 9, er det beskrevet hvor mye de forskjellige avfallstypene utgjør pr. person pr. år av husholdningsavfall. Når det gjelder produksjonsavfall, har vi ikke her beregnet noen mengder, da dette er helt avhengig av hva slags produksjon det gjelder. For å stimulere gjenvinning av forskjellige avfallsfraksjoner har Miljøverndepartementet inngått avtaler med flere bransjer for å etablere retursystemer. Avtalene er i noen tilfeller supplert med forskrifter og gjelder nå følgende fraksjoner : Glass, brunt papir, drikkekartong, bildekk, og blyakkumulatorer. Med hjemmel i forurensningsloven er egne forskrifter utarbeidet for : brunt papir, bildekk, batterier og akkumulatorer og emballasje til drikkevarer. Glass Klart og farget glass kan sorteres ut. Det er vanlig med oppsamlingsenheter i nærheten av butikker o.l. Glass utgjør etter fordelingen i den såkalte Norsk standard ca. 5% (vekt) av husholdningsavfallet eller ca. 11 kg. pr. person pr. år. Glass leveres i dag til Moss glassverk til gjenvinning. Papp / Kartong (brunt papir) Papp og kartong skal leveres til gjenvinning fra virksomheter som genererer mer enn 250 kg/år. Forskrift om sortering, oppbevaring og levering til gjenvinning av brunt papir. Miljøverndepartementet, 5. mai 1994. Forskriften vil gjelde de fleste næringsdrivende. Forskriften for dette er fastsatt av Miljøverndepartementet, og gjelder fra 1. juli 1994. Tidligere har det vært gitt en statlig støtte til innsamling av papp, men det falt bort fra samme dato. Pappen går til gjenbruk etter avtale mellom Miljøverndepartementet, SFT og Norsk Resy A/S. Papir Papir utgjør, sammen med papp og kartong, ca. 35% av husholdningsavfallet, eller ca. 68 kg. pr. person pr. år. Dette er en fraksjon som det er marked for å selge til gjenvinning. Prisene man kan oppnå har vært svært variable, men vil antagelig stabilisere seg etterhvert. Fraksjonen utgjør mye volum, og vil spare betydelig deponivolum ved utsortering. Drikkekartong Fiber fra kartonger for melk og juice lar seg meget godt gjenvinne og utnytte. Miljøverndepartementet har gjort avtale med Norsk Returkartong A/S om sikre leveringsmuligheter og priser for drikkekartong. Drikkekartong kan utgjøre rundt to prosent av husholdningsavfallet, eller ca 5 kg pr person pr år. Brukte klær Brukte klær og tekstiler utgjør ca. 3% av husholdningsavfallet, eller ca. 7 kg. pr. person pr. år. Det er en innsamlingsordning i dag for gjenbruk av brukte klær. Ordningen går under navnet Fretex, og drives av Frelsesarmeen. På Sørlandet har Fretex en avdeling ved Lillesand, hvor man tar imot dette tøyet. Fretex pleier å hente tøyet gratis, hvis man kan levere tilstrekkelig mengde på en gang. Jern / Metaller Jern og metaller utgjør ca. 4% av husholdningsavfallet, eller ca. 7 kg. pr. person pr. år. Dette dreier seg om blikkbokser o. a., og har til nå ikke vært vanlig å skille ut fra avfallet. Jern og metaller har imidlertid likevel en høy gjenvinningsgrad. Det skyldes at det har vært god avsetning på denne fraksjonen via skraphandlere. Utenom skraphandlerne er det mottaksanlegg for bilvrak som står for det meste av denne gjenvinningen.
Hvitevarer Hvitevarer er betegnelse for kjøleskap, vaskemaskiner, frysebokser o.l. Pr. i dag er det metallet som gjenvinnes fra disse, slik at de regnes å tilhøre kategorien jern og metaller. (Mottaksanlegg for bilvrak har plikt til å ta imot hvitevarer. Plastavfall Plast utgjør ca. 6% av husholdningsavfall, eller ca. 11kg pr. person pr. år. Det er ingen ordning for utsortering av plast fra husholdningsavfall. En av grunnene til dette er at plast er et samlebegrep for en lang rekke polymerer med ulike egenskaper. Noen plasttyper består av termoplast som lar seg smelte og gjenvinnes mens herdeplast er ikke mulig å nedsmelte. Dette skaper problemer og vanskeligheten med å sortere ut forskjellige plasttyper har resultert i at det ikke eksisterer noe omfattende mottaksapparat for plast. Lanbruksplasten blir imidlertid samlet inn i dag og sendt til gjenvinneing. Plasten gjenvinnes i større plastgjenvinningsanlegg (Hydro/Statoil, Folldal Gjenvinning og Retroplast A/S), som er avhengig av visse mengder. Vi regner med at plast vil sorteres ut fra husholdningsavfallet i fremtiden. Trevirke Rent trevirke utgjør en liten del av husholdningsavfallet. Det er imidlertid endel av dette i grovavfall fra husholdninger, i form av rivningsavfall og hageavfall. Tre kan som regel utnyttes lokalt ved ombruk, eller hvis man har en fliskutter, til oppvarming eller tilslag til kompostering Våtorganisk avfall Våtorganisk avfall består i stor grad av matavfall fra husholdninger. Dette er avfall som blir nedbrudt organisk ved deponering, og fører til dannelse av metangass i avfallsdeponi. Denne gassen er en miljøbelastning, og det er et sterkt ønske fra sentralt hold at den våtorganiske fraksjonen skilles ut. Av husholdningsavfallet utgjør den våtorganiske andelen ca. 37%, eller ca. 75 kg. pr. person pr. år. Våtorganisk fraksjon egner seg godt til kompostering, og omdannes derved til et godt jordforbedringsmiddel. Komposteringen kan foretaes hjemme hos abonnen-ten - hjemmekompostering, eller sentralt - sentralkompostering. Det er en mulighet å omsette våtorganisk materiale som grisefor. Bildekk Som følge av ny forskrift av 24.3.95 fra Miljøverndepartementet er det nå forbud mot å deponere dekk på avfallsfyllinger. Forhandler av dekk har nå plikt til å ta kasserte dekk vederlagsfritt i retur. Forbudet trådte ikraft 1.1.95 for dekk fra person-, varebil, buss, lastebil, motorsykkler og tilhengerutstyr. Forskriften dekker forløpig ikke dekk fra anleggsmaskiner, beltebiler, traktorer, campingvogner, og luftfartøy. Forskrift om deponering, innsamling og gjenvinning av kasserte dekk.
2.4 Økonomiske forutsetninger 2.4.1 Full kostnadsdekning Etter forurensningsloven 34, er kommunene pålagt å kreve full kostnadsdekning for avfallshåndteringen. Alle kostnader, direkte kostnader (kostnader knyttet direkte til avfallstjenestene), indirekte kostnader (kostnader som er knyttet til nødvendige støttetjenester fra andre enheter i kommunen, fondsavsetninger m.m. skal dekkes inn ved avfallsgebyrer, betaling for levering av avfall, inntekter på salg av utsorterte gjenvinnbare fraksjoner og andre inntekter. 2.4.2 Differensierte avgifter Husholdningsabonnentene foretar sortering av sitt avfall ved hjemmet. Renovasjonsavgiften skal dekke alle nødvendige og faktiske kostnader for renovasjonsdriften, og det forutsettes at samtlige abonnenter deltar i dette systemet. Ved levering av avfall direkte til fyllplass, differensieres avgiften slik at avfall som sorteres/gjenvinnes har en lavere avgift enn det som går til deponi (restavfall). Avgiften kan knyttes opp mot type, volum, vekt el.l. 2.4.3 Kostnader for avfallshåndtering Typiske avfallshåndteringskostnader etter dagens systemer vil ligge mellom 150 og 500 kr. pr. abonnent pr. år. Innsamlingskostnader ligger i området 4 til 10 kr. pr. sekk, avhengig av bemanning, innsamlingskjøretøy og kjøreavstander. 2.5 Datagrunnlag Det har vårt foretatt vektregistrering av avfall levert Hestemyr fyllplass fra medio -93. Registreringene omfatter alt avfall til fyllplass fra Gjerstad, Risør og Vegårshei kommuner. Tvedestrand har foretatt registrering av tilført avfallsmengde i volum. Dette gir en god pekepinn på den totale avfallsproduksjonen i regionen.
3 Regional del 3.1 Status for regionen 3.1.1 Generelt I dette kapitlet prøver vi å se på Øst-regionen i Aust-Agder under ett, for å se om det finnes områder hvor det med fordel kunne inngås samarbeid. Første del er viet til å gi et totalbilde av status på renovasjonssektoren i hele regionen, og det fokuseres på opp- og innsamlingssystemer, innsamlede mengder, sortering og gjenvinning samt behandling. 3.1.2 Innsamling av avfall 3.1.3 Avfallssystem 3.1.4 Abonnenter og avfallsmengder 3.1.5 Gjenvinning i regionen i dag (1994) Gjenvinningsprosenten har stort sett blitt oppnådd ved sortering av papp/papir og jernskrap. Glass sorteres også de fleste steder, men dette utgjør lite i mengdesammenheng, (under 1% av total avfallsmengde). I tallene som er brukt til å lage figuren over, inngår også næringsavfall. Her kan det gjøre utslag på gjenvinningsprosenten hvis det i kommunen finnes bedrifter som produserer store mengder avfall og har effektive gjenvinningstiltak. Dette gjelder spesielt i Gjerstad og Tvedestrand, hvor man har bedrifter som gjenvinner store mengder jern & metall. 3.1.6 Sortering, tilbud i regionen i dag 3.1.7 Avfallsanlegg i regionen Grendestøl avfallsanlegg, Tvedestrand Beliggenhet Sentralt i kommunen, like vest for Tvedestrand sentrum Mengde avfall pr år Totalt ca. 2300 tonn, (Forbruksavfall 1424 tonn, Produksjonsavfall 851 tonn, beregnet etter m 3 ) Forventet levetid 45 år, (med dagens avfallsmengde) Sortering i dag Glass, tøy, spesialavfall, spillolje, blybatterier, jern/metall, hvitevarer Mottak av slam Nei, (går til Hestemyr, Risør) Åpningstider ikke betjent, Bemanning ca. 0.4 stilling til drift Maskiner Tana Kompaktor, 27 tonn Driftsutgifter, 1994 (kr/år) 270 000 Sigevann Tilkoplet spillvannsledning
3.1.8 Hestemyr avfallsanlegg, Risør Beliggenhet Sentralt i kommunen, ca. 2 km vest for Risør sentrum Mengde avfall pr år Totalt ca. 4400 tonn, (Forbruksavfall 3220 tonn, Produksjonsavfall 851 tonn) Forventet levetid 15 år, (med dagens avfallsmengde) Sortering i dag Papp/papir, glass, spesialavfall, spillolje, blybatterier, asbest, trevirke Slam Mottar fra Gjerstad, Vegårshei og Tvedestrand for avvanning og mellomlagring/deponering Åpningstider 28t/uke, fordelt på 5 hverdager Bemanning 1 1 / 4 stilling Maskiner Tana Kompaktor, 27 tonn, avvanningsanlegg for slam Driftsutgifter, 1994 (kr./år) 1 532 000 Sigevann Tilbakepumping av sigevann pluss tilkobling til kommunal spillvannsledning 3.1.9 Egddalen, Gjerstad (Sorteringsanlegg) Beliggenhet Sentralt i Gjerstad kommune Sortering i dag Glass, spesialavfall, jern/metall/hvitevarer Åpningstider Hele døgnet, ikke betjent Driftsutgifter 1994 (kr./år) 100 000 3.1.10 Myra, Vegårshei (Sorteringsanlegg) Beliggenhet Ved RA Myra, sentralt i kommunen Sortering i dag Glass, jernskrap, hvitevarer, spesialavfall Åpningstider 1-2 ganger/mnd Driftsutgifter 1994 (kr./år)?
3.2 Vurdering av alternative kildesorteringssystemer 3.2.1 Valg av løsning for hentesystem: Når man står foran en vurdering av hva slags avfallssystem man skal satse på i de neste årene, er det mange hensyn som må tas og mange faktorer som spiller inn: Hva slags system man har fra før, hvilke fraksjoner man bestemmer seg for å samle inn, snakker man om en by- eller landkommune, etc. Papir og våtorganisk avfall er de største fraksjonene i husholdningsavfallet. Ved å sortere ut disse fraksjonene reduseres restavfallet med 50-60%. Selv om glass utgjør en relativt liten del av husholdningsavfallet, anbefales det at også denne fraksjon sorteres ut ved bolig. Beregninger viser at det er relativt liten kostnadsmessig forskjell mellom Kristiansandsmodellen og Mossemodellen. Økonomiske vurderinger kan derfor ikke være avgjørende for valg av kildesorteringsmodell. Med Mossemodellen kan eksisterende sekkestativ fortsatt brukes. Nytt sorteringsskap må anskaffes. Mossemodellen er fleksibel og kan bygges ut med nye fraksjoner etter ønske og behov. Sorteringsskapet er estetisk utformet og beslaglegger et relativt lite uteareal. Kristiansandsmodellen forutsetter anskaffelse av 3 nye plastdunker på hjul. Gammel dunk kasseres. Kristiansandmodellen utgjør det mest plasskrevende alternativ. Gir trolig plassproblem i tettstedene i Tvedestrand og Risør. En konkluderer derfor med at Mossemodellen velges. 3.2.2 Sorteringsordning for hente- og bringesystemet: Dagens ordning med utplassering av avfallsbeholdere i nærmiljøet videreføres. Det samme gjelder ordning med containere for sortering av avfall på avfallsplassen.
3.3 Alternative deponiløsninger 3.3.1 Vurdering av alternative deponiløsninger Strengere krav til avfallsdeponier Det stilles strengere krav til avfallsdeponier, og Hestemyr og Grenstøl fyllplass har fått nye konsesjoner for utvidet drift av plassene. Dette er omtalt i innledningen under kommunale rammer s.10. Alle disse kravene medfører betydelig økte kostnader for den fremtidige driften. Det vises til kostnader i forbindelse med anskaffelse av kompaktor, sigevanns-behandling, deponigass, tiltak for bedring av arbeidsmiljøet, vektregistrering m.v. Figuren til venstre illustrerer hvordan investeringene virker inn på abonnements-avgiftene avhengig av antall abonnenter. Det er nyttet 15 års avskriving og 8% rente. Presentasjon av de forskjellige alternativene Gjerstad og Vegårshei kommuner har ikke lenger egne deponier, men leverer sitt avfall til Hestemyr fyllplass i Risør kommune. Tvedestrand har eget anlegg på Grendstøl. Anleggene oppgraderes etappevis, i tråd med ny konsesjon. Av kostnadshensyn vurderes alternative løsninger for å kunne utnytte ressursene i regionen bedre enn idag. Det er foretatt vurdering av 4 alternativ deponiløsninger, og gjennomført en økonomisk vurdering av konsekvensene av disse. 3.3.2 Alt. 1a Fortsette dagens ordning med to uavhengige deponi Figuren til venstre viser de samlede årskostnadene for Grendstøl og Hestemyr avfallsanlegg, dvs både drift- og kapital-kostnader. Kostnader forbundet med opp-gradering av anleggene er tatt med, og anlegg for behandling av våtorganisk avfall er inkludert begge steder. Oppgraderingene ses som en brå stigning fra 1994-96, deretter flater kostnadene ut, for så å stige igjen når man bygger ut nytt deponeringsareal på Hestemyr omtrent i 2005. 3.3.3 Alt. 1b To deponi, men behandling av våtorganisk avfall kun på Hestemyr Figuren til venstre er lik den for alt.1a, men utbygging og drift av komposteringsanlegg er kun tatt med på Hestemyr. I tillegg kommer kostnaden for transport av våtorganisk avfall fra Grendstøl til Hestemyr. Denne posten er imidlertid liten, siden volumet av våtorganisk avfall er begrenset. 3.3.4 Alt. 2 Samarbeid om deponi, fylle opp Hestemyr, deretter Grendstøl Også her er det en kraftig økning i kostnader fra 94-98, pga oppgradering av anleggene. Grendstøl lukkes midlertidig og nyttes som sorteringsanlegg, og oppgraderes først når fyllplassen tas i bruk som deponi. Etter 1998 flater kostnadene ut, og går gradvis ned. For dette alternativet er transport av rest- og våtorganisk avfall
mellom de to avfallsdeponiene satt opp som eget punkt. 3.3.5 Alt. 3. Nytt deponi Fra 1994-2002 blir det økning i årskostnader som følge av oppgradering på Hestemyr og Grendstøl. Kostnadene går svakt ned, for så å gjøre et kraftig hopp rundt år 2010, når Hestemyr er full, og et nytt anlegg bygges. Etterdrift gjør at kostnadene for Grendstøl og Hestemyr aldri går ned til null. Fra 2010 øker transportkostnadene kraftig, når alt rest- og våtorganisk avfall skal fraktes til det nye anlegget Figuren til høyre er en sammenstilling av totale årskostnader for de fire alternativene. 3.3.6 Konklusjoner 1) Det vil klart bli den dyreste løsningen for samtlige kommuner å bygge ut en ny fyllplass/ avfallsanlegg i regionen. Dette viser diagrammet over. 2) Beregningene viser også at et samarbeid om avfallsdeponi på Grendstøl og Hestemyr, (alt. 2), er den gunstigste løsningen økonomisk sett. Fordelene kommer først til å gi vesentlige utslag når dagens avfallsdeponi på Hestemyr er fullt. Et samarbeidsalternativ betyr da at det ikke er behov for oppbyggning av nytt deponi. 3) Å fortsette med to deponier som i dag, med utvidelse av Hestemyr når denne er full, (alt. 1a og 1b), ligger kostnadsmessig mellom de to andre løsningene. Samarbeid om behandling av våtorganisk materiale (forskjellen mellom alternativ 1a og 1b) er liten. Grunnen til dette er at mengdene avfall som skal komposteres er små i sammenligning med andre aktiviteter. Forskjellen mellom de to alternativene blir kun på rundt kr. 100000 for hele regionen pr. år. Dette er små kostnadsforskjeller i den store sammenheng, og de økonomiske forhold vil derfor ikke være utslagsgivende for valg av deponiløsning. Det bør også nevnes at ved å unngå å etablere nytt avfallsanlegg sparer man mye problemer forbundet med å finne alternative lokaliteter, protester og nabokonflikter, samt kostnader ved å opparbeide et nytt anlegg med ny infrastruktur. 3.4 Vurdering av alternative samarbeidsformer 3.4.1 Generelle fordeler ved samarbeid Innkjøp: Salg av utsorterte avfallsfraksjoner: Informasjonsopplegg: Utstyr til felles bruk: Samordning av avfallssortering: Samordning av innsamlingsentrepriser: bedre priser' bedre priser billigere pr innb., dvs mindre duplikat bedre kapasitetsutnyttelse bedre kapasitet og lagerutnyttelse lavere priser Det finnes flere nivåer av samarbeid på renovasjonssektoren, fra ikke noe samarbeid i det hele tatt, til samarbeid om et interkommunalt selskap som tar seg av alle aktiviteter innenfor området renovasjon. Alle nivåene har sine fordeler og ulemper. 1 Ikke samarbeid utover kjøp av tjenester
Beskrivelse: Denne ordningen er lik dagens løsning i østregionen, hvor kommunene ikke har inngått samarbeid utover det å kjøpe tjenester av hverandre. Eksempler på dette er Gjerstad og Vegårsheis levering av avfall og slam til Risør. Ansvar: Kommunene har selv ansvaret for driften av renovasjonssektoren Fordeler: Kommunal kontroll Ulemper: Kostbart, duplisering av arbeid, dårlig utnyttelse av utstyr, lite tilfredsstillende faglig løsning. Kommentar: Ingen rasjonalisering og økonomisering gjennom samarbeid. 2 Regional koordineringsgruppe Beskrivelse: Representanter fra teknisk etat i kommunene kommer sammen med jevne mellomrom for å utveksle ideer og erfaringer, og for å organisere salg, innkjøp, etc. Ansvar: Kommunene har fremdeles selv ansvaret for renovasjonssektoren. Fordeler: - Etablering av faglig forum - Fordeling av arbeidsoppgaver for håndtering av forskjellige avfallsfraksjoner - Bedre priser ved salg av sortert avfall - Mulighet for koordinering av anbud på innsamling - Mulighet for koordinering av innsamlingsruter - Muligheter for bedre utnyttelse av maskiner og utstyr - Koordinering av informasjonsopplegg - Koordinert opplegg for pålagt avfallsrapportering Ulemper: - Må hele tiden forholde seg til de øvrige kommunale aktiviteter Kommentar: Først og fremst er det faglige fordeler ved å utveksle ideer. Det er også mulig å oppnå enkelte fordeler (bedre priser) ved å samordne salg av utsorterte avfallsfraksjoner. Organisering av større innkjøp for å oppnå bedre rabatter er også fordelaktig. 3 Regionalt avfallsselskap for drift av regionalt avfallsanlegg Beskrivelse: Det opprettes et selskap som skal stå for drift av avfallsanlegg, dvs behandling, mellomlagring og videre transport av utsorterte fraksjoner. Selskapet kan også stå for drift av gjenvinningsstasjoner. Ansvar: Kommunene har ansvaret for innsamling av avfallet, mens selskapet er ansvarlig for behandling, mellomlagring og videresending. Fordeler: - Samme fordeler som i pkt 2, men i tillegg: - Lavere administrasjonsutgifter - Mulighet for besittelse av høyere kompetanse. - Mulighet for drift av selskap uavhengig av kommunal økonomi, budsjetter ol.
Ulemper: - Mindre kommunal kontroll med avfallshåndteringen. Redusert mulighet for deling av bemanning mellom flere kommunale aktiviteter. Kommentar: Nært samarbeid om avfallsbehandling i et selskap vil by på enkelte større fordeler: Billigere enhetskostnad for behandling av avfall, lettere administrasjon med klare mål. Kommuneadministrasjonen vil slippe flere arbeidskrevende driftsoppgaver. Det er ingen ting i veien for at det etableres et renovasjonsselskap som er ansvarlig for drift av avfallsdeponi (både Grendstøl) og Hestemyr) samt gjenvinningsstasjoner /sorteringsanlegg i regionen. 4 Regionalt renovasjonsselskap med ansvar for innsamling og behandling av alt kommunalt avfall i regionen. Beskrivelse: Det opprettes et selskap som skal stå for innsamling og behandling av alt avfall. Avfallsanlegg kan evt. leies av en kommune, men selskapet vil stå for driften. Ansvar: Renovasjonsselskapet er ansvarlig for alle aktiviteter innenfor renovasjonssektoren, dvs. innsamling, behandling osv. Fordeler: Forenklet rapportering og administrasjon av sektoren Mulighet for å innføre samme avgiftsnivå i hele regionen, Trolig lettere å få tillatelse til å fokusere på kildesortering i de områdene med tettest bebyggelse, mens man i spredte områder kan ha en modifisert innsamling og likevel oppnå en gjennomsnittlig høy sorteringprosent for regionen. Optimalisering av kjøreruter Bedre kapasitetsutnyttelse av innsamlingsutstyr Ulemper: - Begrenset kommunal kontroll eller kommunal samordning med andre aktiviteter. Kommentarer: Det vil trolig lette arbeidspresset i kommunene å opprette et selvfinansierende avfallsselskap i regionen. Vedtekter og styre kan organiseres på en slik måte at spesielle interesser blir best mulig ivaretatt og lokale ressurser blir maksimalt utnyttet. 3.5 Handlingsplan for Østregionen 3.5.1 Målsetninger Kommunene ønsker å håndtere alt avfall på en forsvarlig måte, og vil legge tilrette for et avfallssystem som hindrer tilgrising av miljøet. Ressursene i avfallet skal gjenvinnes til den grad dette er mulig og økonomisk forsvarlig. Det innføres tvungen renovasjon i hele regionen. Kildesortering skal innføres i hele regionen Innen år 2000 skal avfallsmengder som går til deponi reduseres med 50-55% Effektiv utnyttelse av kommunens samlede ressurser 3.5.2 Strategi for å nå målsetningene
Informasjon og motivasjon skal prioriteres for å bedre holdninger til avfallsbehandling. Nye innsamlingsbeholdere vil bli tatt i bruk for å stimulere til kildesortering ved husstandene, ved sentrale møtesteder og ved de kommunale gjenvinningsstasjonene. Kostnadene skal holdes så lave som mulig gjennom et rasjonelt regional samarbeid. 3.5.3 Tiltak Henting av avfall ved boligene Ordning med kildesortering av husholdningsavfall utvides ved innføring av kildesortering etter Mossemodellen. Sorteringsskap settes ut ved bolig. Det legges opp til innsamling av følgende fraksjoner ved boligen: papp/papir og drikkekartong, farget og klart glass, våtorganisk avfall og restavfall. Tidspunkt for oppstart fastsettes av avfallsselskapet. Avfallsselskapet vurderer eventuelle lokale tilpasninger knyttet til modell og fraksjoner. Ved vurderingene må økonomi, miljø og konsesjonsvilkår for fyllplassene vektlegges. Bringeordninger Det avfallet som ikke hentes ved bolig, kan avfallsbesitterne selv bringe til beholdere i nærmiljøet eller til sentrale gjenvinningsstasjoner. Innsamling i nærmiljøet: Lokalisering av beholdere for forskjellige avfallsfraksjoner som f.eks. glass, tekstiler og spesialavfall opprettholdes. Innsamling fra gjenvinningsstasjoner: Samtlige kommuner skal ha en gjenvinningsstasjon/ sorteringsanlegg: Risør på Hestemyr, Tvedestrand på Grendstøl, Vegårshei ved renseanlegget på Myra og Gjerstad i Egddalen. Anleggene må være inngjerdet og holdes åpne til fastsatte tider. Frivillige ordninger: hjemmekompostering Det vil være anledning for hjemmekompostering. Framtidsperspektiv Framtidig hytterenovasjon utredes av renovasjonsselskapet. Problemstillinger knyttet til kildesortering og til estetisk utforming klargjøres. Ordninger for gjenvinning av produksjonsavfall vurderes av avfallsselskapet i nært samarbeid med den enkelte bedrift. Alternative metoder for håndtering av restavfall må vurderes for eventuell ytterligere reduksjon av denne fraksjonen. FAB- produksjon (brikett), forbrenning mm kan bli aktuelt i framtiden. Kostnader, avsetningsmuligheter samt mengde restavfall for iverksetting må vurderes. Forslag til framdriftsplan 3.5.4 Avfallsbehandling Deponi I regionen er det mest rasjonelt å satse på ett avfallsanlegg m. deponi. Hestemyr benyttes som hovedavfallsanlegg frem til deponiet er fullt omtrent i år 2005. I denne perioden er Grendstøl midlertidig lukket, for så å bli tatt i bruk igjen som deponi når Hestemyr er full. Slambehandling