Kommunalteknikk Unntak fra EUs sekundærrensekrav KS: Norsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis, Rica Nidelven Hotel, 23. januar 2013, sjefsingeniør Andreas Ellingsson
Trondheim kommune benytter det kommunale handlingsrommet Trondheim kommune har fått unntak fra sekundærrensekrav noe det gis mulighet i EU-direktiv for avløpsrensing. Kommunen ønsker nå en justering og søker om ytterligere endring Hvem tok initiativ? Hvordan forløp prosessen? Hva ble resultatet? Trondheim kommune
Trondheim kommune
The wastewater system in Trondheim Trondheim kommune
Trondheim kommune Historikk 1971-75 Trondheimsfjordundersøkelsen 1978 Høvringen RA og tunnel satt i drift med forbehandling (15 mm rist, sand/fettfang og utslipp kote -50 m 1986 Utslippstillatelse med krav om resipientundersøkelse 1987-88 Ny resipientundersøkelse 1989 Utslippstillatelse med krav om kjemisk rensing, 85 % SS for LARA (1995) og HØRA (2000) 1989 HØRA utvidet med 1 mm sil (temporær løsning) 1992 LARA utbygd med forbehandling og dyputslipp m/diffusor 1995 LARA utbygd med kjemisk rensing og slambehandling
Trondheim kommune Høvringen renseanlegg 1978 Første byggetrinn, innløpstunell, forbehandling (15 mm rist) og dyputslipp ( 50 meter) 1989 Silanlegg ( 1 mm)
Ladehammeren WWTP Trondheim kommune
Trondheim kommune Ladehammeren WWTP KEY DATA: 1 Mechanical pre-treatment 2 Store for chemicals 3 Chemical treatment Flocculation 4 Outlet pipes 5 Dewatering 6 Ventilation and smell reduction 7 Pasteurizing plant 8 Biogas plant 9 Sludge dewatering 10 Sludge delivery unit
Trondheim kommune Historikk forts. 2000 Ny utslippstillatelse for Høvringen, basert på EUs avløpsdirektiv 2001-02 Ny resipientundersøkelse for å begrunne unntak 2003 Befaring/møter i Brüssel (ESA m.fl.) og Estorill 2004 HØRA utbygd med primærrensing (vertikale sedimenteringsbasseng) og dyputslipp 2004 Søknad innsendt om unntak fra sekundærrensing 2007 ESA-vedtak (dom) med delvis imøtekommelse Krav: 80 % SS-reduksjon (mot 90 % for sekundærrensing) og 20 % reduksjon av BOF 5 2008 Utslippstillatelse fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag basert på ESAs vedtak
Høvringen WWTP
Trondheim kommune Høvringen RA
Trondheim kommune Høvringen RA KEY DATA: 1 Inlet tunel 2 Former pre-treatment 3 Screens. Washing of sand and material from screens 4 Sand and fat catchers 5 Floculation 6 Sedimentation basins 7 Sludge dewatering basin 8 Outlet pipes with diffusers 9 Ventilation and smell scrubbers 10 Pasteurization 11 Digestion tanks 12 Biogas tank 13Torch 14 Sludge treatment 15 Administration 16 Shaft to underground plant 17 Entrance to underground plant
Avløpsdirektivet Klassifisering av resipienter: Følsomme områder Normalområder Mindre følsomme områder Norskekysten fra Lindesnes til Nordkapp (unntatt Grimstadfjorden ved Bergen) er klassifisert som mindre følsom Trondheim kommune
Rensekrav iht. avløpsdirektivet i mindre følsomme områder >10.000 pe: Sekundærrensing. Primærrensing kan godkjennes av nasjonale myndigheter ved tilfredsstillende dokumentasjon av miljøpåvirkning etc. >150.000 pe: Sekundærrensing. Primærrensing kan godkjennes av ESA ved tilfredsstillende dokumentasjon av miljøpåvirkning etc. I tillegg kreves det at det skal foreligge særlige omstendigheter som tilsier nedsatt rensekrav. Trondheim kommune
Ny utslippstillatelse for Høvringen ihh. avløpsdirektivet i 2000 Krav om primærrensing innen 2001 Krav om sekundærrensing innen 2005 dersom det ikke ble dokumentert og godkjent av ESA at sekundærrensing var unødvendig Trondheim kommune
Hvorfor søke om unntak/redusert rensing? Utvidet rensing har ingen vesentlig miljønytte Store oppgaver på ledningsnett som må løses Unngå transport og bruk av store mengder kjemikalier Trondheim kommune
Støtte for lavere rensegrad Stort engasjement fra kommunepolitikere, enstemmige vedtak i formannskap Stort engasjement fra samlet marinbiologisk miljø i Trondheim (NTNU Biologisk stasjon m.fl.), som kjenner fjorden inngående. Trondheim kommune
Trondheim kommune
Trondheim kommune
Trondheim kommune Trondheimsfjorden bunntopografi Mørkere bunnfarge ved økende dyp
Trondheimsfjorden Tredje lengste i Norge, ca. 130 km Dybder: Største dyp: 617 m Gjennomsnittsdybde: 165 m Terskler ved utløp: Agdenes: 330 m Storfosna og Leksa: 195 m Volum: 235 km 3 Svært stor vannutskifting med Norskehavet Mange elver fra syd/øst til fjorden Høy fiskeproduksjon/naturlig organismesamfunn Trondheim kommune
Avløpsdirektivet åpner for unntak fra sekundærrensing Må kunne vise at tilstanden i resipienten er god ytterligere rensing gir ingen vesentlig miljøgevinst særlige forhold er tilstede som tilsier at unntak kan gis Trondheim kommune
Resipientundersøkelse 2000-2003 Oppdraget gitt til Oceanor A/S etter anbud, bl.a. med NIVA og SINTEF som samarbeidspartnere. Kostnadsramme: Ca. 10 mill. kr. Utført i perioden 2000 2002 Tilleggsundersøkelse i perioden 2002 2003 vedrørende tungmetaller/miljøgifter og modellstudie av oksygenforhold mm. Trondheim kommune
Innhold i resipientundersøkelsen Gjennomgang av tidligere undersøkelser Miljøtilstand i fjorden er godt kjent bl.a. fra tilsvarende undersøkelser i 1987 1988 Gjennomgang av tilførsler fra Trondheim Næringssalter tilføres fra kommunalt avløp og elver (Nideleva, Gaula m.fl.) Trondheim kommune
Hydrografi og dypinnlagring av avløpsvann Kontinuerlige målinger i 2 år (mars 2002 juli 2002) viser markant brakkvannslag utenfor Høvringen som gir god dypinnlagring Spredningsmønster Registrert ved utslipp av rhodamin i utløpet. Viser god innlagring typisk på 20 25 m dyp og spredning utover (nordover) i fjorden. Avbøyes av Munkholmterskelen Trondheim kommune
Oksygenforhold Meget gode oksygenforhold (90 100 % metning) i alle målepunkter Trondheim kommune
Trondheim kommune Vannkjemi Vannmassene bærer ikke preg av eutrofiering 18 27 35 1 21 19 2 F1 3 30 38 43 Planktonalger Normal artsdiversitet 18 27 35 1 21 19 2 F1 3 30 38 43
Trondheim kommune Oksygenforhold Utslippene fra Trondheim har ikke uheldig innvirkning på bløbunnsfaunaen. Tilstanden er god rett utenfor Høvringen, ellers meget god. Bedring siden 1987 1988 grunnet utførte sanneringstiltak. Bløtbunnsfaunaundersøkelsen 2001 2001 Tilstandsklasse I Meget god Bløtbunnsfaunaundersøkelsen Bløtbunnsfauna- 1987 undersøkelsen 1987 Tilstandsklasse I Meget god HØ4 HØ1 HØ3 HØ2 SF3 LH3 LH2 LH1 RO2 RO1 RA1 SF1 RA2 SF2 HØ4 HØ1 HØ3 HØ2 SF3 LH3 LH2 LH1 RO2 RO1 RA1 SF1 RA2 SF2
Bunnsedimenter Ingen tegn til nedslamming av bunnen Flora og fauna Gode forhold mhp. tang og vegetasjon Tarmbakterier Stort sett gode forhold på badeplassene. Overløpsutslipp på avløpsnettet i regnvær gir noe påvirkning. Trondheim kommune
Miljøgifter Forurensning i Trondheim havn pga. tidligere industri og skipstrafikk. Ingen grunn til å tilskrive dette til utslipp fra Høvringen RA. Trondheim kommune
Konklusjoner Miljøtilstanden tilsvarer normale forhold i fjæresonen, på bunnen og i vannmassene, med artsrike organismesamfunn og normale årstidsvekslinger også i nærsonen til Trondheim. Oksygenforholdene er gode i hele vannsøylen gjennom hele året, som en følge av god vannutskiftning og regelmessig tilførsel av oksygenrikt atlanterhavsvann til dypområdene. Det er ikke observert tegn til nedslamming av bunnen eller belastning av tarmbakterier på badeplassene som kan tilskrives utslippet fra Høvringen. Trondheim kommune
Konklusjoner forts. Miljøgifter i fjæreorganismer og i fisk på noen av målepunktene skyldes kjente kilder i og ved Trondheim havn. Det er ingen grunn til å anta at ytterligere rensing ut over primærrensing vil være en fordel for naturmiljøet i fjorden. Deretter ble søknad om unntak fra sekundærrensekravet sendt til ESA Trondheim kommune
Vedtak fra ESA des. 2007: Unntak fra sekundærrensing på Høvringen. Krav om 80 % rensing av SS, suspendert stoff. Krav om 20 % rensing av BOF, biologisk oksygenforbruk, organisk stoff Trondheim kommune
Trondheim kommune Utslippstillatelsen fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag (26.09.2008) TILTAK VILKÅR FRIST Rensekrav Krav til rensing skal være oppfylt. 80% reduksjon av SS, 20% reduksjon av BOF5 Strategiplan tungmetaller og miljøgifter 31.12.2008 Utarbeidet strategiplan skal oversendes FM 31.12.2009 Avløpsnettet Beregne driftstid for utslipp fra overløp (jf. 14-5) 31.12.2008 Rapportering resipientovervåkning Rapportering KOSTRA Rapportering utslippsdata til ESA Rapportering kildekartlegging og overvåkning Resultatet fra resipientovervåkningen skal rapporteres til MD/ESA via FM Rapportering av avløpsdata til SSB/SFT (KOSTRA) Resultatene fra overvåkning av utslippet fra renseanlegget iht. vilkår 2.2 skal rapporteres til MD/ESA via FM Rapportering fra kildekartlegging og gjennomførte tiltak samt resipientovervåkning iht vilkår 3 og 10 til MD/ESA via FM Hvert 4. år fom juni 2012 Innen 15.12 hvert år Hvert 2. år fom 31.12.2009 Hvert 4. år fom 30.06.2012 Internkontroll Varsling avvik fra rensekrav til FM Snarest Internkontrollsystem (HMS-system) Fra dd
Oppfølging av utslippstillatelsen Utslippstillatelsen tas til etterretning Polymeranlegg er bygget (drift fra 2010) Anlegget er forberedt for kjemisk rensing Søker fylkesmannen om konsentrasjonskrav for utløp (60 mg SS/l) som alternativ/tillegg til prosentkrav (80 % SS-red) for bruk ved tynt innløpsvann Søker om samordnede krav for Ladehammeren RA (samme resipient) Trondheim kommune
Bottom topography near Trondheim Munkholmen Høvringen WWTP Ladehammeren WWTP
Trondheim kommune Kostnader for utvidelse av Høvringen RA med polymeranlegg/kjemisk rensing Polymeranlegg Kjemisk Investering 4 mill. 31 mill. Drift og vedlikehold inkl. slamdisponering Drift og vedlikehold for eksisterende anlegg 5 mill. 12 mill. 14 mill. 14 mill. Sum drift og vedlikehold 19 mill. 28 mill. Sum årskostnader 19,5 mill. 31 mill.
Historikk forts. 2009 Møte i Trondheim med ESAs representant ang. 1. Mulighet for alternativt konsentrasjonskrav for SS 2. Mulighet for å justering av prosentkrav 3. Mulighet for samordning av krav for HØRA og LARA 2012 Ny resipientundersøkelse utført og rapportert til ESA iht. utslippstillatelse av 2008 2012 Søknad til ESA om reviderte og samordnede krav for HØRA og LARA: 1. 70 % red. av SS, alt. maks 60 mg SS/l i utløpet 2. 20 % red. av BOF 5 Trondheim kommune
Resipientundersøkelse 2011-2012 Trondheim kommune
Principle of wastewater entrapment Deepwater outlet with diffuser effective mixing
Nitrate in the summer period
Water quality parameters in 2001 and 2011, Total phosphorus and Chlorophyll Tot P (mg P/L) 1 Høvringen 2001 2011 12.0 5.8 2 Korsvika 12.4 6.8 Chlorophyll (mg CHL a/l) 2001 2011 1 Høvringen 1.95 2.0 2 Korsvika 1,75 <2.0 19 St. Olavs pir 21 Munkholme n 18 Trollet (control) Class II - Good 13.4 6.8 13.0 6.1 12.1 5.1 12-16 19 St. Olavs pir 2.05 2.1 21 Munkholme n 18 Trollet (control) Class II - Good 2.5-5 2.25 2.0 1.70 2.4
TBT in mussels 2001 and 2009: Reduced content in the period
Conclusion The environmental impact study and numerical simulations of the effects of secondary treatment compared with primary treatment have demonstrated that more advanced treatment than primary treatment will not produce any environmental benefits
4 Exceptional circumstances that justify Derogation Low specific load on the receiving waters Efficient natural dilution of nutrients Efficient decomposition of organic discharges
Low population density Country/ region Population Mill. Land area Km 2 Inhabitants per km 2 Bordering sea Norway 4.9 323 700 15 Skagerrak, North Sea, Norwegian Sea, Barents Sea Sweden 9.1 410 900 22 Baltic Sea, Skagerrak Denmark 5.5 42 400 127 Baltic Sea, Skagerrak, North Sea Germany 81.5 349 200 235 Baltic Sea, North Sea Netherlands 16.8 33 900 495 North Sea Belgium 10.4 30 200 341 North Sea UK 62.7 241 600 259 North Sea, Atlantic Ocean, Irish Sea Ireland 4.7 68 900 68 Atlantic Ocean, Irish Sea Trøndelag 0.39 41 200 9.6 Norwegian Sea
Trondheim kommune Oversikt over rensekrav: BOF SS Alternativt SS Primærrensing 20 % 50 % - Søknad Høvringen og Ladehammeren 2012 20 % 70 % 60 mg/l Tillatelse Høvringen 2007 20 % 80 % - Sekundærrensing 70 % 90 % 35 mg/l Estoril i Portugal vinter 20 % 50 % - Estoril i Portugal sommer 50 % - 40 mg/l
Hvem tok initiativ? Administrasjon og politisk nivå i Trondheim kommune har vært enige om denne saken fra 1980-tallet og til i dag. Sterkt politisk engasjement, spesielt mot sentrale myndigheter i Norge for nedsatt rensekrav på Høvringen. Saken ble også behandlet i Stortinget i 1998. Sterkt bidrag og støtte fra det marinbiologisk fagmiljøet i Trondheim som har lang og inngående kjennskap til Trondheimsfjorden. Trondheim kommune
Hvordan forløp prosessen Kontakt med EU/ESA? 2003 Besøk i Estoril i Portugal som er eneste tettsted over 150.000 pe som har fått unntak fra krav om sekundærrensing. Møte hos ESA i Brussel med sondering for unntak fra krav om sekundærrensing for Høvringen. 2009 Møte med ESA s saksbehandler i Trondheim angående mulighet for reviderte og samordnede krav for Høvringen og Ladehammeren 2012 Møte med ESA,s saksbehandler i Brussel. Presentasjon av resipientundersøkelse og søknad om endrede krav. Møtene og kontakten med ESA har vært positive. De har forståelse for våre synspunkt og problemstillinger. Trondheim kommune
Hva ble resultatet? Vi har fått unntak fra sekundærrensing på Høvringen og sparer driftskostnader, spesielt til kjemikalier og slambehandling. Vi har blitt kjent med handlingsrommet i forhold til ESA. Vi har kanskje vært til inspirajon for andre kystkommuner som har tilsvarende problemstilling. Vi avventer endelig behandling fra ESA angående justerte og samordnede krav for Høvringen og Ladehammeren. Trondheim kommune