KIRKENES SYKEHUS REVIDERT TILSTANDSANALYSE I FORHOLD TIL EN MULIG OPPGRADERING OG REHABILITERING AV SYKEHUSET SØSTERHJEM VANNBASSENG PIKEHJEM NV N V Ø NyØ M K NyV S Akuttmottak 1
INNHOLDSFORTEGNELSE 0. GENERELL ORIENTERING 0.1 Formål 0.2 Bygningsmasse, arealdisponering 0.2.1 Arealer pr. etasje og fløy fordelt på byggeår 0.2.2 Brutto arealer pr. etasje og fløy 0.2.3 Funksjoner pr. fløy og etasje 1. OPPSUMMERING 1.1 Konklusjon basert på faglige vurderinger og foreliggende rapporter 1.2 Krav til byggverk 2. TILSTAND BYGNING 2 Bygning 2.21 Grunn og fundamenter 2.22 Bæresystemer 2.23 Yttervegger 2.24 Yttertak 2.25 Vinduer 2.26 Asbest 3 VVS 3.30 Generelt 3.31 Sanitæranlegg 3.32 Varmeanlegg 3.33 Brannslokking 3.34 Gass og trykkluft 3.35 Kjøle- og kuldeanlegg 3.36 Luftbehandlingsanlegg/ventilasjon 3.37 Sterilsentral 3.38 Sentralt driftskontrollanlegg (SD-anlegg) 3.39 Inneklima 3.40 Tegninger og FDV-dokumentasjon 4 Elektro 4.40 Generelt 4.41 Generelle anlegg 4.42 Høyspentanlegg 4.43 Fordelinger 4.44 Lysanlegg 4.45 Elektriske varmeanlegg 4.46 Driftstekniske anlegg 5 Tele- og Automatiseringsanlegg 5.1 Generelle anlegg 5.2 Datakommunikasjon og telefonsystem 2
INNHOLDSFORTEGNELSE 5.3 Alarm- og signalanlegg 6 Andre installasjoner 6.1 Reservekraft 6.2 Heiser 6.3 Avfall 7 Utendørsanlegg 7.1 Kjørebru 7.2 Parkering 7.3 Fettutskiller 7.4 Slamutskiller 7.5 Vannbasseng/Reservevannløsning 7.6 Parker og plasser 3
0. GENERELL ORIENTERING 0.1 Formål Formålet med oppgraderingen av tilstandsanalysene som ble gjennomført i 1999 er å vurdere bygningsmassen ved Kirkenes Sykehus sett i relasjon til gjennomføringen av et såkalt NULL(0) ALTERNATIV i forbindelse med en mulig oppussing og fornying av fløyer ved dagens sykehus. 0.2 BYGNINGSMASSE, AREALDISPONERING (Kilde: Nils Ebbesen Arealundersøkelse Kirkenes Sykehus 2005) Kirkenes sykehus fløyer NV N NV NV V Ø M K V S 4
0.1.1 Samlet brutto areal i hver fløy er som følger: Fløy Areal Byggeår kvm brutto N-fløy 4 520 1955 og 1975 NV-fløy 3 468 1955 V-fløy 1 607 1975 og 1989 S-fløy 3 681 1975 Ø-fløy 4 699 1955 M-fløy 1 006 1975 K-fløy 732 1975 Søsterhjemmet 540 1955 Pikehjemmet 487 1955 Sum 20 740 Av den samlede bygningsmasse på 20.740 kvm brutto er fordelingen over byggeår som følger: 0.2.1 Arealer per etasje og fløy Byggeår 1955 1975 og 1989 kvm brutto 9 710 11 030 Andel 47 % 53 % 0.2.2 Ved Kirkenes sykehus er det følgende brutto arealer per etasje og per fløy: Etg Sum N-fløy NV-fløy V-fløy S-fløy Ø-fløy M-fløy K-fløy Søsterhj. Pikehjem 4 1 832 904 228 700 3 1 832 904 228 700 2 5 173 904 989 539 1 227 1 120 180 214 1 5 898 904 1 112 539 1 227 1 105 558 180 273 U. 6 005 904 911 529 1 227 1 074 448 732 180 Sum 20 740 4 520 3 468 1 607 3 681 4 699 1 006 732 540 487 0.2.3 Funksjoner pr. fløy og etasje N-FLØY U.etg: Lager, bassengteknisk rom, varmefordelingssentral, hovedventilasjonsrom 1.etg: Fysioterapi, tidligere akuttmottak, behandlingsbad, akuttheiser, undersøkelsesrom, kontorer 2.etg: Blodbank, laboratorium, medisinsk poliklinikk 3.etg: Operasjon, sterilsentral, oppvåkning 4.etg: Fødeavdeling, gyn. 5.etg: Tekniske rom for avtrekksvifter, heismaskin, isvannsmaskiner(kulde), medisinsk trykkluft (Dekker ikke hele 5.etg.) NV-FLØY U.etg: Tilfluktsrom, lager, Hovedtavle 1, Reservekraftaggregat 1.etg: Vestibyle, kiosk, kir.pol., Auditorium, Fysioterapi, tidligere akuttmottak. 2.etg: Radiografi, skadelab, MR-røntgen, CT-røntgen, journalarkiv. 3.etg: Sterilsentral, kontorer 5
V-FLØY U.etg: Hovedkjøkken, tøysentral og kontorer 1.etg: Hovedkjøkken, kontorer, møterom 2.etg: Kontorer, møterom S-FLØY U.etg: Sentrallager, tidligere kantine 1.etg: Akuttmottak, kirurgisk sengepost, isolater 2.etg: Medisinsk sengepost, dialyse, pasientbibliotek Ø-FLØY U.etg: Tekniske rom, hovedtavle 2, rørlager, malerlager, lager 1.etg: Rehabilitering, kommunalt legekontor, VOP 2.etg: VOP, medisinsk poliklinikk. 3.etg: Medisin poliklinikk, kirurgisk sengepost 4.etg: Kontorer, vaktrom, gynekologisk poliklinikk Loft: Kaldt loft M-FLØY U.etg: Teknisk avdeling, verksteder, MORS-rom, hovedtavle 3, Reservekraftaggregat 2, Traforom 1.etg: BUP K-FLØY U.etg: Kapell, varemottak, hovedfyrrom, sveiseverksted, avfallskomprimator 1.etg: Lager, tekniske rom 6
0.1 KARTLEGGING AV TILSTAND Det ble i 1999 gjennomført en omfattende tilstandsanalyse av bygningsmassen på oppdrag for Finnmark Fylkeskommune som daværende eier av sykehusene i Finnmark. Rapporten ble utarbeidet av en gruppe rådgivere bestående av Sletten Finnmark AS, Polarplan AS og ICG AS. Hovedformålet med analysene var å avdekke feil og mangler relatert til etterslep som følge av manglende vedlikehold i forhold til bygningsdeler (NS 3451). Det ble samtidig også synliggjort hva det økonomiske etterslepet var i forhold til å oppdatere bygningsmassen i forhold til nye tekniske krav og bestemmelser i de ulike funksjonene i sykehuset. Det ble ikke vurdert gjennomført omfattende tiltak i bygningsmassen i form av restrukturering og/eller flytting av funksjoner ved sykehuset. Et slikt omfang ville automatisk ha utløst et krav om byggemelding med påfølgende krav om å tilfredstille Plan og bygningsloven av 1997 (PBL 97) med tilhørende teknisk forskift (TEK 97), samt krav og anbefalinger fra Arbeidstilsynet. Kostnadene i forhold til bygningsdeler og arealfunksjoner i den foreliggende tilstandsanalysen fra 1999 inneholder kun kostnader for bygningsdeler oppdatert til som bygget, og gjenspeiler derfor ikke kostnadene for omfattende rehabilitering eller ombygginger av den eksisterende bygningsmassen. 1. OPPSUMMERING 1.1 Konklusjon basert på faglige vurderinger og foreliggende rapporter Vår vurdering er at en oppussing av Kirkenes Sykehus må sees i sammenheng med at bygningsmassen skal bestå i minst 30 år til. Det er et sterkt fokus på kostnadseffektiv drift av sykehusene, og kravet fra de ansatte og pasienter i forhold til et tilfredsstillende arbeidsmiljø og inneklima, tilsier at man som et minimum blir nødt til å fornye de ventilasjonstekniske anleggene ved sykehuset til å dekke behovet i sykehusets forlengede levetid. Det har for eksempel aldri vært installert ventilasjonsanlegg i store deler av den eldste bygningsmassen. En slik teknisk oppgradering, med eller uten større eller mindre ominnredninger i den eksisterende bygningsmassen, vil få et slikt omfang at det vil utløse krav om byggemelding i henhold til Plan- og Bygningsloven(PBL). Gjennomføring av et slikt tiltak vil måtte medføre en riving og demontering av all teknisk infrastruktur for elektriske anlegg, lysanlegg, medisinske gasser, datakabling, signalanlegg og brannalarmanlegg som i dag ligger plassert over himlinger i korridorer i samtlige fløyer som ble bygget ny eller ombygget i 1975. En installasjon av nye ventilasjonssystemer vil dessuten kreve betydelig mer plass både vertikalt og horisontalt i byggene enn eksisterende systemer. Med de relativt lave brutto etasjehøydene som er i bygningsmassen, vil mesteparten av eksisterende himlinger i etasjene måtte fjernes for å kunne få frem nye ventilasjonskanaler, kabelbruer og annen teknisk infrastruktur. En konsekvens av dette vil være at den nye forskriften om krav til byggverk og produkter til byggverk, Teknisk forskrift 2007 (TEK07) som setter kravene til byggverk som omfattes av plan- og bygningsloven(pbl), er trådt i kraft ved søknadstidspunktet. Etter vår vurdering vil de aller fleste arbeider i form av ombygginger og endringer, og som ikke kun omfatter en 7
overflatemessig oppgradering av de ulike fløyene ved sykehuset, være meldepliktig i forhold til Plan- og Bygningsloven (PBL) der søknad og tillatelse må innhentes. Dette vil igjen resultere i en totalrehabilitering av store deler av sykehuset fordi det må forutsettes at alle prosjekter som utløser meldeplikt i forhold til byggeforskrifter må tilfredsstille kravene og intensjonene i ny teknisk forskrift(tek 07) som trer i kraft 1. september 2009. Dette vil blant annet eksempelvis medføre at alle eksisterende yttervegger må tilleggsisoleres og vinduer skiftes i de fløyene som omfattes av prosjektet. Vi ser det som en svært krevende oppgave å forsøke å oppgradere tekniske anlegg i deler av sykehuset uten at det først etableres nye arealer i form av påbygg eller tilbygg. Årsaken til dette er i første rekke at rehabiliteringsarbeidene vil bli så omfattende at størstedelen av den eller de fløyene som skal oppgraderes må stenges helt av. Vår faglige vurdering er at hvis det er fysisk mulig å bygge et helt nytt bygg i tilknytning til, og/eller integrert mot eksisterende bygningsmasse, så vil en samlet vurdering av alle fordeler og ulemper, mest sannsynlig bli mindre kostnadskrevende en å rehabilitere størstedelen av den eksisterende bygningsmassen. Denne vurderingen er forankret i to hovedargumenter: 1. Det er i tidligere rapporter påpekt at det er mulig å oppnå en betydelig arealeffektivitet i nybygg i forhold til dagens løsninger i eksisterende bygningsmasse. Det betyr at selv om byggekostnadene for rehabilitering normalt er lavere enn ved nybygg, så blir kostnadene allikevel høyere, først og fremst på grunn av en betydelig lengre byggeperiode, men også fordi det arealet som må rehabiliteres vil være betydelig større enn ved et nybygg. 2. De driftsmessige konsekvensene i form av tapte inntekter, slitasje på ansatte i byggperioden og redusert tilbud til pasientene vil også være betydelig mindre omfattende ved nybygg enn ved en trinnvis rehabilitering. Våre vurderinger er at en oppussing/rehabilitering av hele eller deler av sykehuset, vil få betydelige og omfattende negative konsekvensene for driften av sykehuset i store deler av en langvarig rehabiliteringsperiode. Eksempler på dette vil være sannsynlige driftsforstyrrelser som bortfall av tekniske anlegg, støy fra byggevirksomheten, renhold, samt nedsatt innvendig og utvendig logistikk. 1.2 Krav til byggverk De ulike forskriftskravene i PBL med kapittel og paragrafhenvisning er ikke listet i dette dokumentet da dette ville blitt for omfattende. 8
2. TILSTAND BYGNING 2.21 Grunn og fundamenter Fundamenter har god tilstand og byggegrunnen er av god beskaffenhet. Inntrengning av fukt langs kjellergolv er et problem på 2 fløyer av bygningsmassen. Levetiden på dreneringen er utgått og må derfor skiftes ut. 2.22 Bæresystemer Bæresystemer av betong har en akseptabel tilstang uten tegn til overskridelse av kapasiteter for konstruksjonene. Stålkonstruksjoner trenger en nærmere vurdering mhp. oppgradering til en forskriftsmessig brannklassifisering. Dekker er av plasstøpt og noe prefabrikert betong. Tilstanden til disse er gode. Generelt mangler lastforutsetninger og statiske beregninger for alle bærekonstruksjoner. 2.23 Yttervegger Yttervegger er vesentlig betongvegger på eldre deler. Disse er isolert og kledt utvendig med henholdsvis eternittplater og Steniplater. Deler av yttervegger på gamle Østfløy og Kjelsentral er i betong. Vegger på gamle østfløy må kles utvendig og må samtidig tilleggsisoleres. Yttervegger ellers består av bindingsverksvegger noe mangelfullt isolert og med mangelfull vindtetting. Dette gjelder spesielt på resterende fasader som er kledt med eternitplater (asbestholdige) 2.24 Yttertak Yttertak er tekket med skifer, membran av type Sarnafil og hellimt papp i asfalt. Sarnafiltak og de fleste takflater er i god forfatning uten lekkasjer. Det anbefales å skifte taktekking over Nord-fløy og deler av Nordvest-fløy. 2.25 Vinduer Vinduer er generelt i brukbar forfatning spesielt der hvor disse er skiftet. På elder vinduer er det vanskelig å skaffe reservedeler som pakninger, hengsler, vridere etc. Slik at disse vinduene har nådd sin tiltenkte levealder. Vinduer bør derfor skiftes på nye Øst-fløy og Vest-fasade av Nord-fløy. Taket i Energisentralen i K-fløy er i dårlig forfatning. Spesielt rundt eksisterende pipe. Fare for nedfall av betongrester som løsner i taket. 2.26 Asbest Det er tidligere påvist asbest i korridorhimling i Øst-fløy. Det er også tidligere påpekt at det sannsynligvis er asbestholdige plater i luftinntakskammeret til hovedventilasjonssystemet for N-fløy og NV-fløy. Der er også påvist asbest i en del rørisolasjon og i utvendige eternitt-plater (Fasadeplater). I forbindelse med tidligere ominnredningsarbeider i bygningsmassen fra 1975 er det påvist bruk av asbestholdige veggplater på innvendige skillevegger. Omfanget er sporadisk og ikke kartlagt, men vil hvis det påvises i ytterligere omfang, påvirke kostnadene ved rehabilitering. 3. TILSTAND VVS 3.30 Generelt De er i løpet av de siste 20 år utført en rekke tilpasninger og ombygginger i de fleste VVS-tekniske anleggene. Det er i all hovedsak tekniske komponenter som vifter, 9
ventilasjonsaggregater, kompressorer, sanitærutstyr, pumper og lignende som er byttet ut fordi de har vært defekte. Det er flere av disse hovedkomponentene, blant annet medisinske trykkluftkompressorer og ulike kjøleanlegg, som kan gjenbrukes ved en eventuell ombygging. 3.31 Sanitæranlegg Teknisk levetid på sanitæranleggene er utgått. Det er problemer med lekkasjer i varmtvannsog sirkulasjonsledninger som følge av punktkorrosjon på vannledninger av kobber. Store lekkasje- og korrosjonsproblemer også på avløpsledninger i de ulike etasjene i sykehuset. Eksisterende beredersystem i gamle varmesentral er delvis basert på damp og umoderne og kostbar i drift. Nesten samtlige sluser på forbruksvannledninger er defekte.(stenger ikke). 3.32 Varmeanlegg Energisentralen ble bygget i 1973. 3 stk oljekjeler av type AMA er fra 1973 og i dårlig forfatning. Samlet kapasitet 3,65 Mcal/h tilsvarende ca. 4,2 megawatt (MW) Oljebrennere fra 1997. Elektrokjele på 1000 kw. Uprioritert overførsel av elektrisk kraft (Lav nettleie) Det må jevnlig skiftes elektriske elementer som følge av at de brennes av under drift. Forbrenningsovn for risikoavfall er stengt grunnet krav fra SFT til rensing av avgasser. Samlestokker, sluser og shuntgruppe er i svært dårlig stand. Boligdelen burde også vært skilt ut fra sykehuset med egen varmeveksler. Problemer med varmereguleringen som følge av strukturen på rørledningsnettet og endrede og flyttede funksjoner for bygningsmassen. Den tidligere energisentralen i u.etg. N-fløy fungerer som en undersentral der all varmeregulering for store deler av sykehuset skjer. Dårlige reguleringsmuligheter som følge av klatting og diverse tilpasninger til nye behov. Shunter som ikke stenger sommerstid, korrosjon, utette sluser og gammelt reguleringsutstyr og shunter. Manuelle radiatorkraner på 50 % av radiatorer i sykehuset. Energisentralen har behov for en totalrenovering av både bygningsmessig og teknisk utstyr. Tilstand på pipe er ikke kjent. Manglende isolering av rør og sluser over store deler av sykehuset. Radiatorer og rørledningsnett i Ø-fløy er fra 1955. Rørledninger innstøpt i yttervegger og må saneres. 3.33 Brannslokking Det er ikke montert sprinkleranlegg på sykehuset. Kan være aktuelt å installere for å dekke eventuelle brannkrav ved oppussing/renovering av bygningsmassen. 3.34 Gass og trykkluft Egen AGA gasstank utenfor sykehuset. Gassentral i K-fløy er modernisert. Rørledningsnett, armaturer og uttak for medisinske gasser er fra 1975. Nytt kompressoranlegg for oljefri medisinsk trykkluft i teknisk rom 5.etg N-fløy. Gamle rørledninger, armaturer og stengeskap. For få avstengingsmuligheter ute i fløyene Rørledningsnettet for medisinsk trykkluft kan være forurenset av tidligere oljesmurte kompressorer. For liten kapasitet og trykk i rørnettet til å drive kirurgiske instrumenter i operasjonsavdelingen i 3.etg. N-fløy.. 3.35 Kjøle- og kuldeanlegg Kjøle- og fryserom i forbindelse med kjøkkendrift. Kjøleromselementer, dører og maskineri er nedslitt. Kjølemaskineri i MORS rom i K-fløy bør skiftes. 10
Isvannsanlegg for kjøling av Operasjonsrom 2, Ventilasjon operasjonsrom 1, 2 og 3, Laboratoriet i 2.etg. N-fløy og ulike rom i midtkjernen i 1. og 2. etasje i S-fløy. Anlegget er dimensjonert for 80 kw nominell kjøleeffekt med egen frikjøler på tak av teknisk rom 5.etg. Kjølebehovet ved sykehuset er i dag vurdert til fra 200 til 300 kw og anlegget er derfor for lite for å dekke kjølebehovet. Laboratoriet, MR-Røntgen og CT-røntgen har i tillegg egne desentraliserte kjøleanlegg som er fra 1 til 3 år gamle. Ved en videreføring av sjøvannspumpeprosjektet vil det mulig å benytte sjøvann til å dekke fremtidig kjølebehov ved sykehuset 3.36 Luftbehandlingsanlegg Hovedaggregat plassert i u.etg. N-fløy for N-fløy og NV-fløy er fra 1975 og utgått på tekniske levetid. Sannsynlig asbestkledning i luftinntak. Luftinntaket i atriumet nær gressplen skaper allergiproblemer for allergikere. Dårlig virkningsgrad på varmegjenvinning mellom batterigjenvinningssystem mellom u.etg. og 5. Etg. N-fløy. Utgåtte pneumatiske styringssystemer på komponentnivå fra 1975. For lave luftmengder i forhold til dagens forskifter og krav. Høytrykksystem med reduksjonsbokser skaper støyproblemer i de fleste korridorer og flere rom. V-fløy har eget ventilasjonsaggregat på taket av fløyen. Utgått på teknisk levetid. For lave luftmengder i forhold til dagens krav til romfunksjoner. Operasjon 3.etg. Nytt tilluftsaggregat installert på midten av 90 tallet. Avtrekksvifte i 5.etg. N-fløy. Vann/glycol varmegjenvinningssystem med meget lav virkningsgrad. Utgått levetid. Operasjonsrom 2- Ortopedistue: LAF tak med kjøling og omluft. Tilfredsstiller dagens krav til maks. 10 cfu/h. Ventilasjonsaggregat plassert ute på taket av NV-fløy. (3.etg) Auditorium: Eget aggregat i u.etg. Utgått teknisk levetid. Kjøkken: Eget aggregat i u.etg. For lave luftmengder i forhold til dagens forskrifter, ingen varmegjenvinning, utgått teknisk levetid. S-fløy: Ventilasjonsaggregater skiftet på 90 tallet. For lave luftmengder etter dagens forskrifter. Kanalnettet fra 1975 er ikke i stand til å takle økte luftmengder. Ø-fløy: Ingen ventilasjonsanlegg siden 1955 Ny Ø-fløy: Ventileres av aggregat plassert i M-fløy. Bygget på 90 tallet. Godkjent for TEK 87. M-fløy: Nytt aggregat i forbindelse med påbygging av 1.etasje på 90 tallet. U.etg M-fløy og Ø-fløy (Teknisk avdeling) Ingen ventilasjon. K-fløy: Ventilasjonsaggregat for kapell og tekniske rom er defekte. For lave luftmengder i forhold til dagens forskrifter. 3.37 Sterilsentral Plassert i 2.etg NV-fløy. Ventilasjonssystemet tilfredsstiller ikke dagens krav til overtrykk i lokalene og maks 100 cfu/h. 3.38 Sentralt driftskontrollanlegg (SD-anlegg) Anlegg installert tidlig på 90 tallet. Johnson Control System, Metasys. Programvare og maskinvare utskiftet flere ganger siden installasjonen. Grensesnitt for installasjonen ble i sin tid satt av Finnmark fylkeskommune på undersentralnivå. Dette betyr at en rekke komponenter på systemnivå er fra den opprinnelige installasjonen av pneumatiske systemer i 1975. Må skiftes ut og fornyes. 3.39 Inneklima Endringer i Arbeidstilsynets krav og anbefalinger i forhold til luftmengder for å opprettholde et forsvarlig inneklima er 3-doblet siden 1975 og frem til i dag. Gjennomsnittemperaturen på hovedavtrekket fra sykehuset er ca. 29 grader Celsius. Dette er merkbart når man går rundt i de ulike fløyene og kan i all hovedsak relateres til de 11
reguleringstekniske problemene man har på varmeanlegget som styres fra det gamle fyrrommet i u.etg N-fløy. En del funksjoner ved sykehuset som for eksempel laboratorium har store varmeavgivende utstyr og her er det installert luftkjøleanlegg for å bedre temperaturen og inneklimaet. Det er nylig påvist soppdannelse i enkelte rom i u.etg. Ø-fløy som følge av defekt drenering. 3.40 Tegninger og FDV-dokumentasjon Tegninger og dokumentasjonen er svært mangelfull for de VVS-tekniske anleggene. Det er ikke utført oppdateringer av tegningsmaterialet siden 1975. Driftsinstrukser er svært mangelfulle. 4. TILSTAND ELEKTRISKE ANLEGG Levetiden for eksiterende elektrisk anlegg er pr i dag begrenset og fordi enkelte systemer har oppnådd sin maksimale levetid. Følgekonsekvensene av en oppgradering av bla ventilasjon til dagens krav vil i tillegg medføre store endringer og demonteringer av det eksisterende elektriske anlegget. Slike stor endringer vil medføre at det elektriske anlegget må oppgraderes til dagens krav til elektriske anlegg, NEK 400 med tilhørende regelverk. Dette regelverket har strenge krav til medisinske rom som medfører kostbare installasjoner. 4.41 Generelle anlegg Eksisterende føringsveier er enkelte steder veldig overfylt. Disse er designet for helt andre kabelmengder enn det som er behovet i dag. Ved utskifting av ventilasjon vil nye føringsveier måtte etableres. Eksisterende hovedjording må utbedres. 4.42 Høyspentanlegg Det er ikke påvist overbelastede transformatorer. Forsyningskapasitet synes relativt god. Ved oppgradering vil det bli aktuelt med ytterligere en trafo for forsyning av en eventuell elektrokjele i fyrrommet. De nye røntgenmaskinene bør overføres til denne trafoen. Anleggsbidrag til Varanger Kraft AS vil påløpe. Boliger Øst og Bolig Vest som i dag er forsynt ifra sykehuset bør skilles ut slik at Varanger Kraft legger frem eget spredenett til dette med eget abonnement i de enkelte leilighetene/boligene. 4.43 Fordelinger Dagens 3 hovedtavler er av nyere dato. Imidlertid må noen hovedstigere skiftes. Ved økning av ventilasjon vil dette medføre behov før økning av inntak med tilhørende avganger. Om dagens hovedtavlestruktur kan benyttes er helt avhengig av valg av løsning og plasseringer. Det er oppdaterte tavler til nye røntgenmaskiner og intensiven som trolig kan benyttes videre. Resten av underfordelingene må skiftes da teknisk leveralder er oppnådd. Det foreligger ingen dokumentasjon over anleggene. UPS strukturen ved sykehuset må oppgraderes til et mer oversiktlig og mer samlokalisert system. Batteripakker har ofte veldig kort levetid sett i forhold til øvrig elektrisk anlegg. 4.44 Lysanlegg Levealderen for det meste av belysningen er oppnådd. En del armaturer er skiftet i forbindelse med sanering av armaturer som inneholdt PCB. Disse kan trolig benyttes om igjen. Ledelys og markeringslys må skiftes til en type med sentralisert overvåking. 12
4.45 Elektriske varmeanlegg Primært varmes bygningsmassen opp med vannbåren oppvarming. Varmekabler i bad, gulv, tak, taknedløp etc må skiftes. 4.46 Driftstekniske anlegg Eksisterende uttak for dagens store bruk av datautstyr medfører en større oppgradering. Oppgradering av VVS-teknisk system vil medføre en stor oppgradering av kablingssystemene dette berører. 5. TILSTAND TELE OG AUTOMATISERINGSANLEGG 5.51 Generelle anlegg Mange signal- og datakabler er i dag montert totalt uten egne føringsveier. Problemet med dokumentasjon og felles føringsveier med sterkstrømskabler er stort. Dette forårsaker støy og forstyrrelser. Over himling henger disse kablene stedsvis vilkårlig. 5.52 Datakommunikasjon og telefonsystem Spredenett har vært forløpende oppgradert. Omlegging av føringsveier, riving av ventilasjon med tilhørende tiltak vil medføre at mange kabler må omlegges og skiftes. 5.54 Alarm- og signalanlegg Brannalarmanlegget må ved ombygging demonteres og reetableres. Anlegget må suppleres noe. Dagens sykesignalanlegg er veldig mangelfull og vil bli påvirket av riving for ny ventilasjon. 5.56 Automatiseringsanlegg Dagens SD-anlegg er modent for utskifting i sin helhet. Må tilpasses nye VVStekniske systemer. 6. TILSTAND ANDRE INSTALLASJONER 6.61 Reservekraft Sykehuset har i dag 100 % forsyning primært via et relativt nytt reservekraftaggregat. Det andre aggregatet i tilknytning til fyrrommet må skiftes. 6.62 Heiser Total er det 6 heiser hvorav 2 er vareheiser. Eksisterende heiser fungerer ikke optimalt og det må påregnes noe oppgradering. 6.65 Avfall Eget komprimatorrom lokalisert ved siden av energisentralen. Lukt og avrenningsproblemer. Behov for kjøling og bedre sterilisering av lokalet. 7. TILSTAND UTENDØRSANLEGG 7.1 Kjørebru 13
Det er registrert vannlekkasjer gjennom brua ved nedbør med påfølgende mulig svekkelse av armering og bæreevne i brua. Det anbefales sterkt at det foretas en undersøkelse av brua slik eventuelle vektbegrensninger på kjøretøy kan innføres. 7.2 Parkering Det er ikke tilstrekkelig antall parkeringsplasser for pasienter, pårørende og ansatte ved sykehuset. Parkeringsarealet fungerer også som av og påstigningsområde for kollektiv busstransport. Dette skaper uønskede trafikkforhold både for gående og kjørende og er spesielt merkbart vinterstid. 7.3 Fettutskiller Eksisterende plassbygde fettutskiller må skiftes ut ved en rehabilitering av kjøkkenet. 7.4 Slamutskiller Tilstand til eksisterende slamutskiller og utslippsledning må kontrolleres i forhold til utslippstillatelse 7.5 Vannbasseng/Reservevannsløsning Eksisterende vannbasseng i fjell har ikke internkontrollrutiner for prøvetaking av vannkvaliteten. Bassenget fylles opp med kommunalt vann via kommunal vannledning. Det er indikasjoner på innsig av lekkasjevann (overflatevann) i bassenget. 7.6 Parker og plasser Eksisterende grøntområder er dårlig opparbeidet og preget av mangelfull vedlikehold. Det er begrenset med grønne arealer rundt sykehuset. Kirkenes 17.10.08 SLETTEN FINNMARK AS Åge Antonsen Prosjektansvarlig 14
KOSTNADER Generelt: Kostnadene er basert på at hele fløyer stenges av ved oppgraderingen. Det er ikke medtatt merkostnader for forlenget byggetid eller midlertidige løsninger som en følge av at sykehuset skal være i operativ drift i byggeperioder. Det må i tillegg påregnes årlige prisstigninger ved en etappevis ombygging/rehabilitering. Alternativ: 0 (Null) Rehabilitering av tekniske anlegg og bygningsmessige overflater Kostnader ved oppgradering av tekniske anlegg og bygningsmessige overflater (Det er ikke vurdert eventuelt fratrekk i kostnader ved redusert eksisterende areal eller tillegg for eventuelle nye arealer) Fløy Areal pris/m2 Sum N-fløy 4 520 22 000 99 440 000 NV-fløy 3 466 22 000 76 252 000 V-fløy 1 607 22 000 35 354 000 Ø-fløy 4 699 22 000 103 378 000 S-fløy 3 681 22 000 80 982 000 M-fløy 1 006 22 000 22 132 000 K-fløy 732 22 000 16 104 000 Energisentral 9 000 000 Sum 19711 442 642 000 Kostnadene er å betrakte som byggekostnader inkludert riving og inneholder ikke inventar og utstyr utover fast byggutstyr. (Alle kostnader eks. mva.) Alternativ: Rehabilitering av eksisterende bygningsmasse Kostnader ved rehabilitering av eksisterende bygningsmasse inklusive innvendige bygningsmessige ominnredninger. (Det er ikke vurdert eventuelt fratrekk i kostnader ved redusert eksisterende areal eller tillegg for eventuelle nye arealer) Fløy Areal pris/m2 Sum N-fløy 4 520 32 000 144 640 000 NV-fløy 3 466 32 000 110 912 000 V-fløy 1 607 32 000 51 424 000 Ø-fløy 4 699 32 000 150 368 000 S-fløy 3 681 32 000 117 792 000 M-fløy 1 006 32 000 32 192 000 K-fløy 732 32 000 23 424 000 Energisentral 9 000 000 Sum 19711 639 752 000 15
Kostnadene er å betrakte som byggekostnader inkludert riving og inneholder ikke inventar og utstyr utover fast byggutstyr. (Alle kostnader eks. mva.) Kirkenes 17.10.08 SLETTEN FINNMARK AS Åge Antonsen Prosjektansvarlig Referanser: Sammendrag av Tilstandsanalyser Kirkenes Sykehus 12.04.99 (Sletten Finnmark, Polarplan og ICG) Tilstandsanalyser Kirkenes Sykehus 12.04.99 (Sletten Finnmark, Polarplan og ICG) Finnmarkssykehusene - Tilstansvurdering og utviklingsforslag 1999 (Hille & Melbye) Arealundersøkelse Kirkenes Sykehus 05.02.05 (Nils Ebbesen) Vedlegg Vedlegg nr. 1 Sammendrag av Tilstandsanalyser Kirkenes Sykehus 1999 Vedlegg nr. 2 Tilstandsanalyser Kirkenes Sykehus 1999 Vedlegg nr. 3 Finnmarkssykehusene Tilstandsvurdering og utviklingsforslag 1999 Vedlegg nr. 4 Arealundersøkelse Kirkenes Sykehus 2005 16