SØKNAD OM TOMT UTEN BYGGEKLAUSUL SOLBAKKEN FELT C, delfelt E3 Navn:......................................... Fødselsnr....................... Adresse:....................................... Telefonnummer:................. Postnr./ -sted:................................ Mobiltlf.:....................... Arbeidsplass:.................................. Telefonnummer:................. Hvor lenge har De bodd i Gjesdal:........... Hvor lenge har De arbeidet i Gjesdal:........... Dersom De f.t. ikke bor/arbeider i Gjesdal kommune, men har tilknytning til kommunen i h.h.t. tildelingsreglene: oppvokst/ bodd her tildligere, oppgi tidsrom :............................................. Sivilstand:............... Navn:........................................ Fødselsnr....................... (navn på ektefelle/ samboer/ reg. partner må fylles ut) Antall barn/alder:........................................ Eier De eller partner tomt eller bolig/leilighet i Gjesdal?..................................... Er nåværende bolig mindre enn 80 m2 (BRA)?:................. Nåværende boligforhold:.............................................................. Har De akutt behov for bolig i forbindelse med vanskelige boforhold:............. I tilfelle ja, gi nærmere begrunnelse på baksiden, evt. I eget vedlegg Har De eller partner tidligere fått tilskjøtet kommunal tomt i Gjesdal?.......................... Ektefelle/samboer/reg. partner kan ikke levere egen søknad. Tomten faktureres av Jadarhus. Tomtepris er kr. 1.890.000,-. I tillegg kommer tinglysingsgebyr, dokumentavgift og offentlige avgifter. Tomten må være bebygget innen 1 år etter at tomten er byggemodnet. SØKNADSFRIST:01.06.2015 Undertegnede søker med dette om å bli tildelt en av følgende tomter på grunnlag av opplysninger som er gitt ovenfor (sett kryss for ønske): Tomt nr. 3.............. Tomt nr. 4............. Dato: Underskrift:
TILDELINGSREGLER FOR KOMMUNALE TOMTER Vedtatt av kommunestyret i møte 03.09.07 sak 65/07 Ved utlegging av kommunale tomter vil følgende regler bli lagt til grunn for tildeling der etterspørselen etter tomter er større enn tilbudet. Tildeling vil skje etter loddtrekning og følgende vil kunne få tildelt tomt: Personer som er fast bosatt og har bodd i kommunen de siste 3 år. Personer som bor utenfor kommunen, men som har nær tilknytning til kommunen ved at de er oppvokst her eller har bodd i kommunen i minimum 10 år tidligere. Personer som har sin arbeidsplass innenfor kommunen og har arbeidet her de siste 3 år. Personer som eier bolig som er mindre enn 80 m2 (BRA) eller som kan dokumentere dårlige boforhold, og som oppfyller kravene ovenfor. Dersom kommunen har behov for en eller flere tomter til kommunale boliger kan rådmannen tildele tomter til dette formålet før det foretas tildeling til andre søkere. For å rekruttere etterspurt arbeidskraft for kommunen, kan rådmannen tildele tomter til søkere som ikke oppfyller søkerkriteriene, men dette behovet skal avklares før loddtrekning finner sted. Når tildeling av kommunal tomt er foretatt må nåværende bolig/evt. tomt selges innen 1 år. Tildelt tomt kan ikke videreselges før den er bebygd, men skal da tilbakeskjøtes til kommunen. Tomter tildeles ikke de som tidligere har fått tilskjøtet kommunal tomt (med mindre rimelige forhold tilsier det). Ektefeller/ samboere/ reg. partnere kan IKKE levere hver sin søknad. Plan- og økonomiutvalget gir rådmannen fullmakt til å tildele tomter etter ovenstående regler. Plan- og økonomiutvalget kan i særlige tilfeller dispensere fra hovedreglene.
BESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSSPLAN ÅLGÅRD NORD. DELOMRÅDE C1. 1 FELLESBESTEMMELSER 1.1 Gjeldende overordnede planer. For planområdene gjelder reguleringsplan med bestemmelser for Ålgård Nord, planidentitet 20040010, godkjent av kommunestyret 13. Mars 2006. 1.2 Detaljreguleringsplanen. Disse bestemmelser gjelder for denne planen, plan nr. 20090003. Formålet er ved kartplaner, bestemmelser og formveileder å vise veinett for kjørende og gående, felles grønt- og lekeområder samt ulike byggeområder innenfor planens begrensning. 1.3 Offentlig planbehandling. Det skal sendes en samlet byggesøknad med utendørsplaner for hver enkelt delfelt for områder med betegnelsene K og LB. Det skal innsendes en samlet søknad og minst en gruppe på 3 boliger på hvert delfelt med betegnelsen E for å sikre en samordnet og harmonisk arkitektur i bebyggelsen. 1.4 Bebyggelse og utendørsplaner. I byggesøknad skal det framgå hvordan bygg og tomteområde er tilpasset landskapet. Det skal utarbeides utendørsplan med utgangshøyder, terrengprofiler på snitt og fasadetegninger som viser hvordan bygg tilpasses veg, egen tomt og tilliggende områder. Terrengtrapper, biloppstillingsplasser terrasseområder, høye levegger samt anlegg for avfallsdunker skal tegnes inn på utendørsplanen. Det skal dokumenteres at det er soleksponering på minst 50% av uteoppholdsarealet ved vår og høstjevndøgn. Forstøtningsmurer skal lages av naturstein og mot off. vei plasseres disse minimum 0,5m fra veikant. Kommunen krever at det for støttemurer dokumenteres tilstrekkelig sikkerhet for stabilitet og bæreevne. Det skal foretas sikring mot radongass i grunnen. 1.5 Universell utforming. Formingsprinsippet universell utforming legges til grunn for planlegging og utbygging. Planlagte omgivelser som utendørsarealer, veier, byggverk skal hvor det er mulig formes med lik funksjonalitet og brukbarhet for alle mennesker. Boliger lages med trinnfri atkomst hvor det overordnede landskap og tilgrensende veihøyder gir rimelig mulighet for dette. Boliger med mulighet for trinnfri atkomst bør ha livsløps- eller besøksstandard. 1.6 Formveileder.
Bebyggelse og uteareal skal ha en arkitektonisk utforming slik at estetiske hensyn ivaretas både i forhold til seg selv og den omkringliggende bebyggelse og arealer. Formveileder vedlegg A skal følges. 1.7 Tekniske planer. Tekniske planer skal godkjennes av Gjesdal Kommune før arbeidet blir igangsatt. 1.8 Støyskjerming. Boligbebyggelsen skal skjermes mot støy slik det går fram av planen og støyvurdering fra Sinus for området Ålgård Nord, delfelt C, datert 31.05.2010. Skjerming skal anlegges som en kombinasjon av jordvoller med vegetasjon og eventuelt skjermvegger. Støyskjermingen utfores i samsvar med støyutredningen eller på alternative måter i henhold til retningslinjene i T 1442. 1.9 Parkering, garasje og carport. Krav til parkering: - Boenheter med bruksareal under 50m2, 1,0 parkeringsplass pr. boenhet. - Boenheter med bruksareal mellom 50m2 og 80m2, 1,5 parkeringsplasser pr. boenhet. - Boenheter med bruksareal over 80m2, 2,0 parkeringsplasser pr. boenhet. I tillegg skal det avsettes 0,2 parkeringsplasser pr. boenhet til felles gjesteparkering. Det kan tillates oppført bygning inneholdende garasje, bod etc. med et bebygd areal BYA på inntil 40m2 pr. eiendom. Parkering i kjellernivå, nedgravd under terreng tillates til 0,5m fra tomtegrense. 2 BYGGEOMRÅDER 2.1 Frittliggende småhusbebyggelse 2.1.1 Bebyggelsen. Tomter for frittliggendes småhusbebyggelse kan bygges på delfeltene vist på planen med betegnelse E1, E2 og E3. Her defineres frittliggendes småhusbebyggelse som eneboliger i 2 etasjer pluss underetasje hvor terrenget tillater dette. Boligene skal bygges innenfor anviste byggesoner mens garasjer, carporter og frittliggende boder kan bygges til grenser. 2.1.2 Utnyttelse. Tomtene kan utnyttes med inntil 25 % bebygd areal BYA beregnet av netto tomteareal. Garasje og utvendig bod kommer i tillegg. 2.1.3 Boligenes høyde. Boligene kan ha en maksimal mønehøyde på 8,5m og gesimshøyde på 7,0m. Det tillates 2 etasjer pluss underetasje hvor terrenget tillater dette. Gesims- og mønehøyde skal måles fra gjennomsnittlig bearbeidet terrenghøyde omkring huset. 2.1.4 Garasje, carporter og biloppstillingsplasser. Det tillates frittliggende garasje, bod etc. med et samlet bebygd areal (BYA) på inntil 50 m 2 pr. eiendom. Garasjens mønehøyde kan tillates i 1 etasje inntil 4,5 meter, og gesimshøyde inntil 2,7 meter målt fra ferdig gulvnivå. Garasje plassert vinkelrett på vegen skal ha minimum avstand fra vegkant på 5m. Side 2 av 6
Plassert i lengderetning parallelt med vegen skal den stå minimum 1,0 m fra vegkant dersom dette ikke medfører trafikksikkerhetsrisiko. For eventuell bruksenhet i underetasjen skal det være plass til egen oppstillingsplass for minst 1 bil. Plassering av garasje og carport skal vises på situasjonsplanen og utendørsplaner som følger søknad for boligen selv om bolig og garasje ikke skal bygges samtidig. 2.2 Områder for kjedehus og rekkehus. 2.2.1 Bebyggelsen. Kjedehus defineres her som to eller flere selvstendige boligenheter som er bygget sammen med mellombygg, som regel garasjer/ carport, utebod eller liknende. Rekkehus er bygning med 3 eller flere boliger med egen inngang bygget sammen i rekke med vertikale felles skillevegger mellom boligene. Tomter for kjedehus og rekkehus er angitt i byggeområdene K1- K14 på plankartet. 2.2.2 Utnyttelsen Tomtene kan utnyttes med inntil 45 % bebygd areal BYA beregnet av brutto tomteareal. Bebyggelsen skal planlegges samordnet, og det skal innsendes en felles søknad om tillatelse for hvert delområde. Søknaden skal inneholde tegninger på boligene, utendørsplaner som viser garasjer/ carporter, biloppstillingsplasser, boder, renovasjon og terrasseområder med eventuelle skjermvegger. 2.2.3 Boligens høyde Byggehøyde i områdene for konsentrert bebyggelse tillates med maks. mønehøyde 8,5m målt fra gjennomsnittlig bearbeidet terrenghøyde omkring huset. 2.3 Områder for lavblokk. 2.3.1 Bebyggelsen. Lavblokkbebyggelse defineres her som et fellesbygg i 3 etasjer hvor boligenheter er bygget sammen med vertikale skillevegger og horisontale dekker. 2.3.2 Utnyttelsen Tomtene kan utnyttes med inntil 60 % bebygd areal BRA beregnet av brutto tomteareal. Garasje/ carport og sportsboder skal inngå i denne utnyttelsen. Det skal være avsatt minst 25m2 uteplass pr. boligenhet. 2.3.3 Boligens høyde Byggehøyde i områdene for konsentrert bebyggelse tillates med maks. mønehøyde 11,0 m målt fra gjennomsnittlig bearbeidet terrenghøyde omkring huset. 2.4 Område for barnehage. 2.4. Barnehagen skal bygges i 1 etasje med underetasje tilpasset det skrå terrenget på tomten. 2.4.2 Barnehagens samlede parkeringsbehov skal løses innenfor barnehagens tomt. 2.4.3 Barnehagen skal bygges med fasadematerialer av tre med innslag av platematerialer, teglstein, murverk og glass. Fasadeflater med synlige betongelementer tillates ikke. Side 3 av 6
2.5 Anlegg for lek 2.5.1 Lekeområder må opparbeides med lekeapparat, sandbasseng, vegetasjon mm. i henhold til godkjente planer og til rekkefølgekrav. Småbarnslekepasser etableres i områdene L1-L4 som terrengtilpasset med nødvendig sikring av skråninger og stup. Område KLP1 skal opparbeides som ballplass med grønt gress. Ballbinge i dette området tillates ikke. Område KLP2 skal opparbeides som kombinert leke- og oppholdsplass for både voksne og barn. Område KLP3 skal opparbeides som kombinert lekeplass og akebakke med minst 40m lengde. 2.6 Anlegg for renovasjons-oppsamlingsplasser. 2.6.1 På angitte steder merket S i plankartet skal det lages samleplasser for kildesortert husholdningsavfall. 2.6.2 Avfallscontainere skal samles i avlukkede ventilerte bygninger eller søppel deponeres i nedgravde containere, dimensjonert for det antall boligenheter som sokner til samleplassen. Renovasjonssystemet skal godkjennes av Gjesdal Kommune. 3 SAMFERDSELANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 3.1.1 I området skal det anlegges kjøreveier, gang-sykkelveier, fortau, og turveier med plassering og bredder som vist på planen. Veiene skal bygges med følgende bredder: Kjøreveier= 5m. Offentlige gang - sykkelveier =3,0m, fortau 2,25m, interne turveier =2,0 m. 3.1.2 Overgang mellom gangfelt i off. vei mot gang og sykkelveier, fortau og turveier skal formes for atkomst med rullestol. 4 GRØNNSTRUKTUR. 4.1.1 Alle viste leke- og grøntområder innenfor planen er fellesområder for delfelt C1. 4.1.2 I grøntområder kan det legges vann-, avløps-, fjernvarme og gassledninger samt kabler. Det opparbeides stier/ gangveier kun i henhold til godkjente planer. Bekkeløp skal den anlegges som åpen bekk i felles grønnstruktur som vist på plankart. 4.1.3 I grøntstruktur innenfor planområdet hvor opprinnelig landskap er påvirket av byggearbeider skal det utlegges matjord og beplantes. Beplantnings- og opparbeidingsplan på alle lekeområder og grøntområder ved turveier vedlegges søknad om tillatelse til tiltak i henhold til rekkefølgetiltak. Planen skal godkjennes av kommunen. 4.1.4 Steingjerder og trær langs eksisterende jordsbruksvei sentralt gjennom området mellom K9 og K11 samt øst for E2 skal så langt som mulig bevares. Side 4 av 6
Det tillates likevel nødvendig reparasjon av gjerder samt nødvendig tynning av stedegen trevekst. 4.1.5 Det tillates at fyllings- og skjæringsskråninger fra kommunale veger legges ut i friområdene. Skråningsutslaget skal godkjennes av kommunen i tekniske planer. Fyllings- og skjæringsskråninger fra tomter tillates ikke lagt inn i friområdene uten særskilt avtale med kommunen. Støttemurer over 1,0m skal tegnes inn på utendørsplaner ved søknad om tillatelse til tiltak. 4.1.6 Det tillates ingen tiltak innenfor områder for fornminner. Jamfør Lov om fornminner. 5 HENSYNSSONER. 5.1.1 Frisiktsoner utenfor offentlige trafikkareal, er vist som hensynssone/ frisiktssone. I frisiktsonen skal det være fri sikt i en høyde på 0,5 m over plan på tilgrensende veger. Frisiktsoner i vegkryss er påført planen. 5.1.2 Hensynssone for tiltak mot flom. Innenfor området vist som hensynssone skal eksisterende bekkeløp være dimensjonert for å motta vannmengder tilsvarende 200-årsflommen. Dersom deler av bekkeprofilet må økes for å kunne motta 200-årsflommen eller flyttes på grunn av etablering av nødvendige tiltak vist i herværende plan skal bekkeløpet utformes på en naturtilpasset måte. Eksisterende bekk tillates lagt i rør i samsvar med planen. Det skal etableres alternativ flomvei i samsvar med planen. 6 KRAV TIL REKKEFØLGE 6.1.1 Etter hvert som boligfeltene bygges ut skal tilgrensende trafikkområder bygges ut fram til og langs med det enkelte boligområdet. 6.1.1 Før det blir gitt igangsettingstillatelse for boliger skal planene for fellesområdene være godkjent av kommunen; jfr. tabellen nedenfor. Tabellen nedenfor viser hvilke lekeplasser, friområder, turveier og felles parkeringsplasser som skal være ferdig opparbeidet før boligene blir tatt i bruk for det enkelte byggeområder. 6.1.2 Tiltak mot flom, lukking av bekker og alternative flomveier skal etableres i takt med utbygging av område. Flomveien må være ferdigstilt før boliger i områdene E1, E2, K3-K10 og LB1 - LB4 blir tatt i bruk. Gjelder opparbeidelse av lekeplasser angitt i plankartet. LB1, LB2, K1, K6 K2-K5 LB4, LB3, K7 K8, E1 K9- K10, E2 KLP1 KLP2 KLP3 L1 L2 L3 L4 Gjelder opparbeidelse av felles parkeringsplasser angitt i plankartet. P1 P2 K11- K14, E3 Side 5 av 6
P3 P4 Gjelder opparbeidelse av turveier samt tilliggende felles grøntareal mot byggeområder angitt i plankartet. T1 T2 T3 T4 T5 T6 T7 Gjelder opparbeidelse av støyskjerm mot veg 1, ved tunnel. S1 Dato : 01.06. 2010. rev. 11.01.2011 Side 6 av 6
1 FORMINGSVEILEDER. Ålgård Nord. Felt C1 Vedlegg A1 Generelt. Bebyggelsen. Hensikten med formingsveilederen er å ha et styringsverktøy for planleggere, utbyggere og beboere som fremmer god byggeskikk i området. Figurene i formingsveilederen er således illustrasjoner til prinsipper for planlegging. Helhet og samordning av de bygde omgivelser skaper trivsel, harmoni og samhold. Veilederen skal også sikre at planens intensjon og kvalitet blir ivaretatt etter ferdig utbygging. Det vises for øvrig til bebyggelsesplan med bestemmelser. Topografi. Ålgård Nord delfelt C1 ligger i en gryte sør- vest framskråning mot naturområder. I dette landskapet bestående av naturområder og noe eldre eneboligbyggelse ved Høljeberget, vil en ny bebyggelse påvirke grøntområdene rundt. Med dette som bakgrunn legges opp til en restriktiv linje for samordning av boligbebyggelsen i området. Ettersom ny bebyggelse i C1 får en forholdsvis stor tetthet sammenlignet med bebyggelsen ellers, skal byggetiltakene for hvert delfelt formes og planlegges i en harmonisk helhet. Dette innebærer at det ved søknad om tiltak også skal framlegges utendørsplaner i M=1:200 som viser interne trafikkområder, terrasser grøntområder terrengmurer med nødvendige snitt og terrengprofiler. Konsentrert bebyggelse. Utbygging på felt med betegnelse LB-lavblokk, K konsentrert småhusbebyggelse skal planlegges samordnet. Ved søknad om tillatelse skal det foreligge tegninger på hele delområdet i samsvar med bestemmelser gitt i bebyggelsesplanen. Frittliggende boligbebyggelse. Frittliggende tomter på områdene E er i hovedsak ca. 500m2.
2 Her skal en beboergruppe på minst 3 nabo- tomter utforme boligene i samarbeide der feltets hovedarkitekt skal godkjenne prosjektmateriellet skriftlig før rammetillatelse kan gis. Boligene skal bygges ut i delområdene E1-E3 og formes i volum, takform, materialer og farge i harmoni til hverandre og omgivelsene. Bebyggelsens visuelle karakter. Grunnleggende prinsipp i arkitekturformingen av bebyggelsen skal være at man motarbeider "grå" bygningsformer som skaper en monoton, repeterende og kjedelig stedskarakter. Det er et krav at det skal være variasjon i bebyggelsen både når det gjelder plan-, fasadeutforming og fargebruk fra delfelt til delfelt. Det skal likevel finnes enn fellesnevner i utforming, materialbruk og fargetoning slik at det visuelle helhetsinntrykk ikke blir fremmedartet og støyende. Boligene med utendørsområder. Materialer. Fig. 1, 2a og 2b. Husene skal fortrinnsvis være en trehusbebyggelse med et enkelt formspråk og i hovedsak bruk av naturlige materialer i fasader. Foruten trekledninger og glass tillates også forblendinger i naturstein, mur og tegl. Underordnede arealer av ikke reflekterende plater, glass og metall i fasader kan tillates. Rekkverk skal utføres som delvis transparente brystninger av tre eller glass. 0,7m av nedre felt på rekkverk kan være tett. Det skal ikke nyttes renner og nedløpsrør av plast. Terrengtilpassning. Fig. 3 og 4 Frittliggende hus skal tilpasses det skrå terrenget uten store synlige sokkelmurer av grunnmursmateriale. Trekledning og evt. forblendinger skal fortrinnsvis trekkes ned mot ferdig utlagt terreng og terrasseområder. Tomtene må utnyttes slik at høye støttemurer mot tomtegrenser unngås og at man heller dyrker fram gode og skjermede uterom mellom bygningene. Så langt det er mulig skal utendørsarealene legges som terrasser knyttet direkte til hagearealet med universell atkomst.
3 Store uthengende balkonger med skjermvegger godtas ikke. Det tillates likevel luftebalkonger over terreng med maks. utspring fra hovedvegg på 1,0m og bredde på 2,0m. Takformer. Fig. 1. Det kan tillates saltak og pulttak med takvinkel inntil 22 grader. Flate tak kan godkjennes. Taktekking skal være i brun eller gråtoneskala og kan bestå av takstein, shingel, papp/ membran eller ikke reflekterende falsede metallplater. Dominerende arker, oppletter eller andre takoppbygg godkjennes ikke. Garasjer, carporter, frittliggende boder og gjerder. Fig.4, 5a og 5b Garasje, carport og frittliggende bod skal i dimensjon med volum høyder og bredde underordnes huset. Materialvalg og takform samt takvinkel skal være lik huset eller flatt. Nyttbart loft på disse bygg godtas ikke dersom ikke tilgrensende terreng gjør dette naturlig. Det tillates skjerm- levegger i høyde inntil 2,1m mellom hus carport og evt. utvendig bod samt ved terrasser, men ikke lenger enn 3m fra huset dersom de ikke har spesiell støyskjermende effekt. Tette tregjerder rundt andre grenser for eiendommene i større høyde enn 0,9m godtas ikke. Nødvendig sikring for støttemurer, terrengtrapper og skrenter skal bygges av grønt stålflettverk med grønne stolper og medtas i søknad. De skal ikke stå på toppen av natursteins-murene men fundamenteres og trekkes minst 0,5m bak forkant av muren. Gjerder og levegger bygges fortrinnsvis etter prinsipp angitt i figur.5 Andre rekkverksløsninger må eventuelt framlegges ved søknad. Renovasjon. Fig.4 Det er i planen avsatt plass for felles låsbare boder eller nedgravde containere for kildesortering: Restavfall, biologisk, papir og plast. For eventuelt frittliggende renovasjonsboder skal det lages egne tegninger der de utformes i harmoni med den omkringliggende boligbebyggelse. Farger. I aktuelle omgivelser bestående av kulturlandskap og fjell i bakgrunnen, skal det nyttes farger med dempet kulør og hvithet.
4 Gråtoner fra mørkt til lyst, avdempede farger som er knyttet til natur og landskap vil som regel bidra til et harmonisk hele. For hvert delfelt skal det være samordnet fargeforslag. Det tillates ikke hus som med sterke primærfarger og pastellfarger. Utendørsområder. Fig.3 Oppbygging av store horisontale hagearealer som medfører høyere terrengmurer enn 1,55m godtas ikke. Rekkverk på terrengmurer bør unngås ved at det lages beplantede skråninger med fall mindre enn 30 grader. Terrengmurer skal fortrinnsvis bygges som tørrmurer av naturstein. Betongstein, betongelementer, murverk og andre prefabrikerte materialer godtas ikke. Terrasser skal forholde seg til bakkenivå og må ligge maks. 0,3m over planert terreng. Vegetasjon. Høye trær vil bedre de mikroklimatiske forholdene og skape skjerming og trivsel i boligområdet. Det må likevel tas hensyn til plassering løv- og bartrær som i utvokst størrelse vil ta lys og utsikt. Stedegne planteslag bør velges og grantrær unngås. Inngjerding av egen tomt skal utføres fortrinnsvis med vegetasjon av hekk og buskvekster. Postkassestativ og husskilting. Postkasser plasseres i samlestativ med utførelse i galvanisert stål eller treverk tegnet av arkitekt.. Kasser, stativ og husskilt skal være prefabrikert og skal ha lik utforming og material- bruk for hele feltet. Bryne 20.05 2010 Reier Carlsen. Arkitekt MNAL.
5