Kirurgisk spisskompetanse

Kirurgisk spisskompetanse på Diakonhjemmet Sykehus Kort ventetid og fornøyde pasienter

VELKOMMEN TIL DIAKONHJEMMET SYKEHUS Våre kjerneverdier er respekt, kvalitet, tjeneste og rettferdighet. På Diakonhjemmet Sykehus møter du engasjerte fagfolk som jobber tett sammen for å gi pasienten et trygt opphold. Kompetanseutvikling og faglig dyktighet settes høyt, samtidig som det er viktig å ivareta pasienten på en måte som inngir trygghet og tillit. Ved Diakonhjemmet Sykehus behandles pasienter som hele mennesker. Sykehuset tar imot pasienter fra hele landet gjennom ordningen Fritt sykehusvalg Har du spørsmål om operasjon? Ta kontakt på 22 45 40 95 Diakonhjemmet Sykehus er et privat og ikke-kommersielt diakonalt sykehus som tilbyr behandling, pleie og omsorg på spesialisthelsetjenestenivå innenfor rammen av det offentlige helsetilbud.

Diakonhjemmet Sykehus er blant annet: lokalsykehus i generell kirurgi, indremedisin og psykiatri for nærmere 130 000 innbyggere i bydelene Vestre Aker, Ullern og Frogner ansvarlig for behandlingstilbud til personer over 65 år med bruddskader i hofte og lår, i fem bydeler utover sykehusets egen sektor - til sammen 330 000 innbyggere lokalsykehus innen revmatologi og revmakirurgi for de fleste bydelene i Oslo regionsykehus for hele Helse Sør-Øst innen revmatologi og revmakirurgi ansvarlig for Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet (NRRE) og Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) et aktivt forskningssenter spesielt innen revmatologi og psykofarmakologi

Møt et reservedelsmenneske Turid Arnelien Hansen (58) har skiftet syv ledd i kroppen og venter på ytterligere to. Heldigvis rammes ikke alle leddgiktpasienter like hardt, og nå finnes medisiner og tidlige diagnostiseringsmetoder som kan forhindre at revmatikere får så dårlige ledd som henne. Heldigvis for Arnelien Hansen har kunstige ledd gitt henne en hverdag hvor hun i alle fall slipper smerte i de leddene hun har skiftet ut. - De kunstige leddene gjør at jeg fortsatt er mobil. Alle smerter og plager sykehuset kan hjelpe meg med å fjerne tas imot med takk. Jeg er takknemlig for enestående omsorg og oppfølging som jeg har fått gjennom 18 år på Diakonhjemmet Sykehus. Ekspertene strekker seg så langt de kan for å hjelpe meg, sier leddgiktpasienten. - Enkelte pasienter har så aggressiv leddgikt at vi ikke har noe annet valg enn å skifte de fleste leddene, sier ortoped Marianne Lund Eriksen. Stål i ben og armer Disse leddene har Turid Arnelien Hansen byttet ut: To skulderledd En albue En hofte Et kne En ankel En stortå I tillegg er håndledd, tomler og flere fingre avstivet.

Turid Arnelien Hansen viser frem ett av nærmere 20 arr. Fotografen har manipulert bildet for å illustrere hvor skulderprotesen er plassert. Rehabiliteringstilbud Kirurgiske pasienter reiser vanligvis hjem etter sykehusoppholdet og kan få fysioterapi lokalt etter behov. Pasienter med nedsatt funksjon eller medisinske tilstander som krever spesialisert rehabilitering, kan søke opptrening i institusjon. Kirurgisk avdeling vil da bistå med informasjon om slikt opphold.

Spisskompetanse på leddkirurgi Diakonhjemmet er antagelig det sykehuset i landet som opererer inn flest ulike ledd i kroppen. Sykehuset tilbyr protesekirurgi i hofte- og kneledd, ankelledd, skulderledd og albueledd samt i hånd og fot. I tillegg til å være lokalsykehus for tre av Oslos bydeler, har Diakonhjemmet Sykehus ansvar for hele helseregion Sør-Øst på området revmatologi og revmakirurgi. Hovedtyngden av ortopedisk kirurgi ved sykehuset utføres på pasienter med revmatiske lidelser, men også andre pasienter får innsatt proteser i ledd som av ulike grunner er skadet. Det er tett kontakt mellom faggruppene ved Diakonhjemmet Sykehus. Pasientene følges nøye opp, og grundige tverrfaglige vurderinger legges til grunn for all behandling. Når pasienten skal opereres tilstreber man at en og samme kirurg følger pasienten gjennom hele forløpet. Sykehuset legger stor vekt på kontinuitet som ledd i å sikre god kvalitet på pasientbehandlingen. Ortopedene har lang erfaring og høy kompetanse, og kan vise til gode resultater og fornøyde pasienter. Kort ventetid Diakonhjemmet Sykehus har kort ventetid på de fleste proteseoperasjoner. Følg utviklingen på operasjonstider på www.frittsykehusvalg.no 1.Matthias Kley opererer mest knær og hofter (også miniinvasive operasjoner) 2.Jan Egil Henriksen opererer mest hofter og knær, spesialist i forbindelse med revisjoner ved infeksjoner 3.Tarjei Lona opererer mest hofter og knær 4.Gisle Berge opererer mest skuldre, hofter, knær og revisjoner av disse 5.Wilhelm Bugge opererer mest hofter og knær 6.Jan Mjørud opererer mest håndledd, albuer og skuldre

1 2 3 4 Sykehusets ortopediske overleger 10 11 5 7.Marianne Lund Eriksen opererer mest skuldre, albuer og ankler 9 8 7 6 8.Kari Eikvar opererer mest ankler, føtter og hender 9.Majid Nasratullah opererer mest hofter og knær 10.Espen Haukeland opererer mest ankler, albuer og skuldre 11.Lars Eilertsen opererer mest skuldre, albuer, håndledd og ankler

Diakonhjemmet Sykehus var et av de første sykehus i Norge til å ta i bruk programmet Joint Care for pasienter som får operert inn nytt hofte- eller kneledd. Det tverrfaglige programmet sikrer kvalitet i alle ledd av behandlingsforløpet. Det er fokus på det friske mennesket, og pasienten er en aktiv medspiller både før og etter operasjonen. Før operasjon inviterer sykehuset til informasjonsseminar for pasienter og pårørende. Mange benytter anledningen til å få svar på spørsmål og til å snakke om forventningene til inngrepet. Slik blir pasienten best mulig forberedt til operasjon. Pasienten kommer fastende til sykehuset samme dag som operasjonen. Det er et mål at pasienten tidligst mulig etter operasjonen skal klare seg selv, og kunne reise hjem etter få dager. Operasjonen finner sted på mandag og de aller fleste reiser hjem allerede torsdag eller fredag. Spesialprogram for hofte- og kneoperasjoner I løpet av oppholdet på sykehuset møter pasienten et personale med lang erfaring, som følger opp hver enkelt pasient etter behov. Joint Care is a registered trademark from Biomet Europe

Hofteproteser Diakonhjemmet Sykehus har over 25 års kompetanse på hofteproteser. I 2011 fikk drøyt 400 pasienter ny hofte. Kneproteser Diakonhjemmet Sykehus har nærmere 30 års erfaring med kneproteser. I 2011 ble det satt inn ca 170 total- og delproteser i kne. Felles trening - felles glede Under sykehusoppholdet trener pasientene i grupper, sammen med andre som har hatt samme type operasjon. Etter hjemreisen fortsetter opptreningen i samarbeid med fysioterapeut på pasientens hjemsted. Sykehusets fysioterapeuter er behjelpelige med tips til øvelser og aktiviteter som pasienten kan gjøre på egen hånd.

Rask behandling av eldre med brudd Diakonhjemmet Sykehus er ansvarlig for behandlingstilbudet til personer over 65 år med bruddskader i hofter og lår, fra store deler av Oslo - til sammen 330 000 innbyggere. Mange lårhalsbrudd Sykehuset opererer rundt halvparten av lårhalsbruddene i Oslo, 500-600 brudd årlig. Sykehuset legger stor vekt på at pasientene skal slippe å vente på operasjon mer enn høyst nødvendig. De siste årene har sykehuset operert 98,5 prosent av hoftebruddspasientene innen 48 timer og over 80 prosent av dem innen et døgn. Det er betydelig bedre enn både sykehusene i Helse Sør-Øst samlet og gjennomsnittet i landet. Både kirurgene og pleiepersonalet som tar seg av pasientene har lang erfaring med å behandle bruddskader hos eldre, og jobber tett sammen på tvers av faggruppene. Pasienten skal føle seg trygg på å bli godt ivaretatt.

Trygghet ved innsetting av skulderprotese Ved Diakonhjemmet Sykehus opereres omkring en fjerdedel av alle skulderproteser i landet. På sykehuset jobber kirurger med lang og solid erfaring innen skulderkirurgi. Skulderproteser opereres ved seksjon for revmakirurgi som hører inn under Kirurgisk avdeling. Seksjonen samarbeider tett med sykehusets revmatologiske avdeling ettersom mange pasienter med revmatiske sykdommer trenger skulderprotese. Skulderprotese settes inn hos pasienter med leddgikt, pasienter med slitasje i leddet (primærartroser) og hos pasienter som har visse typer brudd eller har fått ødelagt skulderleddet etter tidligere brudd. Revmakirurgene bruker flere typer skulderproteser, avhengig av skade og skulderens tilstand. Målet med operasjonen er å gi smertelindring for pasienten, i tillegg til å gjenopprette en funksjon i skulderen som gjør det mulig å utføre daglige gjøremål. Før en planlagt operasjon får hver pasient individuelt tilpasset informasjon, for å være best mulig forberedt i forkant av operasjonen. Sykehuset har kort ventetid på skulderoperasjoner. Diakonhjemmet Sykehus opererer rundt en fjerdedel av alle skulderproteser i landet. I 2011 ble det satt inn 54 skulderproteser.

Smerteterapi med nerveblokade ved operasjon Nerveblokade innebærer bedøvelse av nervene i det området som skal opereres. Slik blokade kan gis alene eller i kombinasjon med narkose eller spinalbedøvelse. Blokaden gis ofte før operasjonen, men kan også legges under narkosen eller etter operasjonen. Med smerteblokade blir ikke hele kroppen bedøvet, men primært det området som skal opereres. Denne utvidete formen for lokalbedøvelse gir bedre effekt enn tabletter og vanlige sprøyter. Pasienten opplever mer velvære og unngår bivirkningene som tabletter eller sprøyter kan gi. Smerteblokade kan gis ved operasjon blant annet av skulder, arm, underarm, hånd, hofte, kne, ankel og fot. Metoden gir god smertelindring spesielt etter operasjonen, og det kan være lettere å komme i gang med fysisk aktivitet og vanlige gjøremål. Sykehuset har spisskompetanse på innleggelse av blokade og kateterbasert blokade ved hjelp av nervestimulator og ultralyd. Dette gjør prosedyren enklere og sikrere. Blokadene kan vedlikeholdes etter operasjonen med bruk av et tynt smertekateter og smertepumpe. Dersom pasienten skal hjem operasjonsdagen, vil man få tilbud om en engangs smertepumpe som er lett å betjene.

Kirurgene ved seksjon for revmakirurgi på Diakonhjemmet Sykehus har over 20 års erfaring med å operere inn albueproteser. Her opereres rundt halvparten av alle albueproteser i Norge, mellom 25 og 35 proteser årlig. Seksjonen er ledende innen denne typen operasjon. Albueprotese er et godt alternativ ved store smerter og nedsatt bevegelighet i albuen, på grunn av et ødelagt albueledd som skyldes revmatisme, artrose eller tidligere skade. Albueprotese er også et godt behandlingstilbud ved noen typer brudd i nedre del av overarmen hos eldre. Med en albueprotese får de fleste pasienter en albue med lite eller ingen smerter, og med bevegelighet nok til å kunne utføre hverdagens gjøremål. Operasjonen frarådes for de som har spesielt fysisk krevende yrker eller fritidsaktiviteter. Det er fem overleger ved Kirurgisk avdeling som utfører operasjoner i albueleddet, og det er alltid to erfarne kirurger sammen om operasjonen. Høy kompetanse på albueproteser Etter operasjonen starter pasienten vanligvis raskt med bevegelsestrening. Noen ganger bruker pasienten en skinne på armen de første ukene av rehabiliteringen.

Diakonhjemmet Sykehus har over 20 års erfaring med albueproteser. Sykehuset opererer rundt halvparten av alle albueproteser i Norge. I 2011 ble 26 albueproteser satt inn. Oppfølgingen av fagpersoner er god både før, under og etter operasjonen. Pasienten skal føle seg trygg på å få best mulig behandling.

Lang erfaring med håndleddsog fingerleddsproteser Håndleddsproteser: Diakonhjemmet er det sykehuset i landet som har satt inn flest håndleddsproteser hos pasienter med revmatisk sykdom. De fleste som opereres har leddskader fra leddgikt eller andre betennelsesaktige leddsykdommer, mens enkelte pasienter har slitasje i ledd som følge av tidligere brudd og andre skader. Målet med operasjonen er at pasienten får et smertefritt og bevegelig håndledd. Med håndleddsprotese får man visse begrensninger for bruk av hånden. Derfor er den viktigste pasientgruppen leddgiktpasienter med skader i begge håndledd. For denne pasientgruppen er det spesielt viktig å beholde bevegelighet i ett av håndleddene for å kunne utføre dagligdagse aktiviteter. Fingerleddsproteser: Tommelfingerens grunnledd kan avstives dersom leddet er ødelagt eller skadet. Avstiving av grunnleddene til øvrige fingre er imidlertid uheldig. Disse leddene blir svært ofte angrepet hos leddgiktpasienter. Revmakirurgene benytter derfor en protese til fingerleddene som er laget slik at leddet fortsatt er bevegelig. Kirurgene benytter også en protesetype til fingerens grunnledd som tåler noe mer belastning, men resultatet er avhengig av at leddet er stabilt. Derfor benyttes den sjelden hos revmatikere, men oftest hos pasienter med skade eller slitasje av andre årsaker. Det finnes også ulike protesetyper beregnet på de små midt- og ytterleddene i fingeren. Svært få av disse leddene er egnet for protese, men der hvor det er teknisk mulig vurderes det likevel. Håndleddsprotese

Først med totalproteser i håndledd Ortopedene ved Diakonhjemmet Sykehus var først i landet med å operere inn totalprotese i håndledd, på pasienter med revmatiske sykdommer. Dette er kirurgi som krever lang kompetanse og erfaring. Ortopedene her har over 30 års erfaring med denne operasjonen. I 2011 ble det foretatt rundt 25 slike operasjoner. Møter spesialister på hvert ledd På sykehus er målet at de fleste pasientene skal møte samme lege hver gang. Når pasientene trenger operasjon i flere ledd vil de møte ortopeder med spisskompetanse på hver sine ledd.

Opererer flest ankelproteser Ved Diakonhjemmet Sykehus opereres rundt to tredjedeler av alle ankelproteser i landet. Sykehuset har fagfolk med lang og solid erfaring i ankelkirurgi, som er utført ved sykehuset i over 20 år. Ankelproteser opereres ved seksjon for revmakirurgi som hører inn under Kirurgisk avdeling. Seksjonen samarbeider tett med Revmatologisk avdeling ettersom mange revmatiske pasienter trenger ny ankel. Seksjonen er ledende innen denne typen operasjon. Seksjon for revmakirurgi har bedre langtidsresultater enn landsgjennomsnittet for slike operasjoner. 16 prosent av de som opereres har behov for ny og korrigerende operasjon i ettertid. Til sammenligning er det 28 prosent på landsbasis. Ankelprotese er et godt kirurgisk behandlingstilbud til pasienter med leddgikt, eller pasienter som har fått ødelagt ankelleddet av andre årsaker. Det kan skyldes bruddskader og leddbåndskader, slitasje i leddet eller andre betennelsesaktige leddsykdommer. Protesekirurgi er et alternativ til avstiving av ankelleddet. I 2011 fikk drøyt 60 pasienter satt inn ankelprotese.

Nasjonalt register for leddproteser Leddregisteret driver fortløpende innsamling av data fra hele Norge om leddproteser, hoftebrudd og korsbåndskader. Målet er å gi pasienter best mulig behandling. I registeret kan man studere forskjeller i resultat mellom protesemerker og operasjonsmetoder. Registeret har egne pasientsider http://nrlweb.ihelse.net/ default.htm

Spisskompetanse på kikkhullskirurgi Kikkhullskirurgi (laparaskopi) har vært et satsingsområde på Diakonhjemmet Sykehus de siste ti årene. I tillegg til lokalsykehuspasienter mottar sykehuset nå stadig flere gastrokirurgiske pasienter fra hele landet som søker seg hit for kikkhullsoperasjoner. Mange mage- og tarmundersøkelser Alle gastro- og koloskopier (mage- og tykktarmsundersøkelser) utføres på poliklinikkens gastrolaboratorium. Diakonhjemmet Sykehus har seks overleger i mage-/tarmkirurgi og generell kirurgi. I tillegg er tre leger under utdanning. Kort ventetid Sykehuset har kort ventetid på utredning av kreft i tykk- og endetarm og behandling av gallestein og brokk. De tre store områdene innen gastrokirurgi er behandling av kreft i tykk- og endetarm, brokkoperasjoner og gallesteinsbehandling. Sykehuset har stor poliklinisk aktivitet med et høyt antall gastro- og koloskopier (mage- og tykktarmsundersøkelser). Antall undersøkelser i 2011: ca 1500 i tykktarm ca 1300 i magesekk ca 50 i galleveier (ERCP)

Sykehusets gastrokirurgiske overleger Fra venstre: Anders Husby, Kjersti Bringedal, Georg Krohn-Hansen, Arne Refsum, Line Schjøth-Iversen, Emir Pinjo

Skånsom operasjonsteknikk ved gallestein Gastrokirurgisk avdeling har nærmere 20 års erfaring med fjerning av galleblæren ved bruk av kikkhullskirurgi (laparaskopi). Årlig utføres rundt 120 slike inngrep ved sykehuset. Galleblærens hovedfunksjon er å være oppsamlingsreservoar for gallevæske som produseres i leveren. Gallevæsken inneholder blant annet fordøyelsessafter. Gallestein dannes i galleblæren, og skyldes utkrystallisering av stoffer fra gallevæsken. Risikoen for å få gallestein øker med alderen. Gallesteiner kan gi smerter når de passerer gjennom de trange gallegangene på vei til tarmen eller setter seg fast i utmunningen av galleblæren. Bare en liten andel av de som har gallestein får plager, i form av smerteanfall, betennelser i galleblæren eller steiner som setter seg fast i galletreet. Da kan det bli nødvendig med operasjon (laparaskopi). Det vurderes eventuelt av en erfaren kirurg, og pasienten får inngående informasjon om inngrepet i forkant. I de fleste tilfeller er det samme kirurg som følger pasienten videre, både under og etter operasjonen. Inngrepet utføres i hurtigvirkende narkose, slik at ettevirkninger som kvalme og tretthet reduseres. De fleste inngrep utføres dagkirurgisk, og pasienten reiser hjem to til fem timer etter inngrepet. Unntaksvis må inngrepet supleres med åpen kirurgi. Det innebærer innleggelse på sykehuset noen dager etter operasjonen. Etter operasjonen skilles det fortsat ut gallevæske fra leveren som tømmes i tarmen etter hvert som den produseres. De fleste kan ha et helt normalt kosthold etter operasjonen, mens noen få må være mer forsiktige med fett.

Fritt sykehusvalg Pasienter har rett til å velge ved hvilket sykehus de ønsker planlagte kirurgiske inngrep. www.frittsykehusvalg.no gir oversikt over ventetider på de fleste kirurgiske inngrep.

Størst på kikkhullsoperasjoner av brokk Kikkhullsoperasjoner (laparaskopi) er et satsingsområde for sykehuset. Teknikken gir mindre operasjonssår, mindre smerter og lavere infeksjonsrisiko. Sykehuset er størst i landet på brokkoperasjoner med kikkhullsteknikk. Mange inngrep utføres dagkirurgisk, og pasienten kan reise hjem noen timer etter inngrepet. Brokk skyldes en åpning eller svakhet i bukveggen. Lårbrokk og navlebrokk opptrer hyppigere hos kvinner og kommer ofte under eller etter svangerskap. Lyskebrokk er en svakhet i eller i nærhet av lyskekanalen. Dette er langt hyppigere hos menn enn kvinner. Arrbrokk skyldes svekkelse i et arr etter tidligere bukveggsinngrep. Brokk kan oppdages som en kul på magen eller i lyskeområdet. Ved plager som smerter eller rask økning i brokkets størrelse kan det være nødvendig med operasjon. På landsbasis opereres ca 6000 lyskebrokk årlig, hvorav 350-400 ved Diakonhjemmet Sykehus. De aller fleste lyskebrokkoperasjoner kan gjøres med kikkhullskirurgi. Under inngrepet dekkes brokkporten med et syntetisk nett. Inngrepet utføres i narkose med hurtigvirkende bedøvelsesmidler, slik at ettervirkninger som kvalme og tretthet reduseres. Et stort antall bukveggsbrokk opereres også årlig ved sykehuset. De aller fleste gjøres med kikkhullskirurgi. Brokkporten dekkes med et syntetisk nett, på samme måte som ved lyskebrokk. Det er vanlig å tilby innleggelse en til to dager etter større inngrep, for å gi best mulig smertelindrende behandling.

Kvalitetssikring og bedre pasientbehandling Det foretas løpende registreringsstudier for oppfølging av resultater for bukveggsog lyskebrokkopererte pasienter. Det inkluderer tilbakemelding og registrering av komplikasjoner som smerter og tilbakefall. Studiene sikrer stadig bedre pasientbehandling og kvalitetssikring av arbeidet. Flere års dokumenterte resultater viser god pasienttilfredshet, lite smerter og lav risiko for tilbakefall.

Rask kreftbehandling Diakonhjemmet Sykehus ønsker å ta spesielt godt vare på sine eldre pasienter. Eldre mennesker har ofte flere sykdommer samtidig og kan ha økt risiko for komplikasjoner i forbindelse med operasjon. Sykehuset har kort ventetid på operasjon Årlig behandles omkring 100 pasienter med kreft i endetarm eller tykktarm, de aller fleste med kikkhullskirurgi. Det er vanlig å ligge to dager på sykehuset etter tykktarmsoperasjon og fire dager etter endetarmsoperasjon. Alle kreftpasienter er sikret rask vurdering på sykehuset. For pasienter over 75 år er det utarbeidet en egen behandlingslinje for de med kreft i endetarmen eller tykktarmen, kreftformer som øker i den eldre befolkningen. Den sikrer riktig og rask behandling. Alle eldre kreftpasienter får en koordinerende lege som følger dem gjennom behandlingsforløpet. Etter at kreft er påvist poliklinisk, innkalles pasienten til en forberedende dag på sykehuset. Da møter de kreftsykepleier, geriatrisk sykepleier, anestesilege, kirurgen som skal operere dem og eventuelt stomisykepleier og ernæringsfysiolog. Ved behov vurderer geriater nøye om pasienten er i en risikogruppe i forhold til komplikasjoner, ernæring, medisinhåndtering og lignende.

Tett samarbeid med Oslo universitetssykehus Sykehusets gastrokirurgiske leger samarbeider tett med Oslo universitetssykehus. All behandling følger nasjonale og internasjonale retningslinjer og følges nøye i sykehusets kvalitetsregister.

Har du spørsmål om operasjon? Ta kontakt på 22 45 40 95 Diakonhjemmet Sykehus, Postboks 23 Vinderen. Sentralbord:22 45 15 00 www.diakonsyk.no Utarbeidet av Kirugisk avdeling og Kommunikasjonsavdelingen. Layout: Annelie Sætre. Foto: Nicolas Tourrenc. Trykk: F.J.Stenersen AS. Opplag: 2000