Barnet & Rusen 2019 Siv Merete Myra Førsteamanuensis Fakultet for sosialfag VID vitenskapelige høgskole September 2019
Tittel Pregnant substance abusing women and their therapists in compulsory and voluntary treatment A qualitative study: Intergenerational learning, attachment processes and the wish for a normal life.
Disposisjon Forskning på feltet Målsetting Problemstillinger Material og metode Resultater (Delstudie 1 3) Konklusjoner
Forskning på feltet Gravide rusmiddelavhengige representerer en høyrisikogruppe. Norge er det eneste landet som har innført tvangsbehandling for gravide rusmiddelavhengige (Søvig 2007). Ulike studier internasjonalt og nasjonalt viser at rusmiddelproblemer overføres mellom generasjoner. Mer kunnskap som viser hvordan rusmiddelproblemer kan «arves» fra en generasjon til den neste er viktig. Det er etterhvert veldokumentert at rusavhengighet hos foreldre er forbundet med risiko for alvorlige psykiske vansker og rusavhengighet i neste generasjon (Jääskeläinen, Holmila, Notkola & Raitasalo, 2016; Kendler, Aggen, Tambs & Reichborn Kjennerud, 2006; Mayfield, Harris & Schuckit, 2008). Starten på svangerskapet er en periode i livet hvor store naturlige forandringer skjer, og hvor den gravide befinner seg i en unik situasjon for endring (Winnicott 1965). De fleste mødre konstruerer babyen sin mentalt, og starten på denne tilknytningsprossessen begynner under svangerskapet med både tanker og fantasier som kvinnen har om sitt ufødte barn (Stern 2000).
Målsetting En utdyping av hvordan gravide rusmiddelavhengige erfarer behandlingskonteksten sett i sammenheng med egen tilknytningshistorie, og muligheten for å knytte seg til det ventede barnet.
Hovedproblemstillinger 1. Å utforske hvordan gravide rusmiddelavhengige beskriver opplevelsen av å være innlagt på tvang sett i sammenheng med deres muligheter til å forholde seg til barnet i magen ved å ta det ventede barnets perspektiv. 2. Å utforske likheter og forskjeller i kvinnenes beskrivelser og opplevelser av å være innlagt på tvang og frivillig innlagt, og på hvilken måte dette kan få konsekvenser for muligheten til å ta det ufødte barnets perspektiv.
Materiale og metoder for de tre delstudiene Data - Del-studie 1 Del-studie 2 Del-studie 3 Individuelle halvstrukturerte dybdeintervjuer Innsamlingsmetode Fokusgruppeintervjuer Individuelle halvstrukturerte dybdeintervjuer- Deltagere 8 gravide kvinner - innlagt på tvang ( 10.3) alle med SUD 40 terapeuter (arbeidet både med tvangsinnlagte og frivillig innlagte gravide kvinner) fordelt i 4 fokus-grupper 8 gravide kvinner innlagt på tvang ( 10.3) og 8 gravide frivillig innlagt alle med SUD Analyse - metode Systematisk tekstkondensering Diskursanalyse Systematisk tekstkondensering
Pregnant substance abusing women in involuntary treatment: Attachment experiences with the unborn child (delstudie 1) Rekruttering: Avtale med 3 rusinstitusjoner. Gravide kvinner innlagt på tvang ble forespurt av behandlingsansvarlig ved hver institusjon om deltagelse i studien. Personlig møte med muntlig og skriftlig info + evt. tidspunkt for intervju. 1 dybdeintervju (skriftlig samtykke), lydopptak Utvalg: 8 kvinner ble spurt, alle sa ja til deltagelse, gjennomsnittsalder 26 år (spredning: 17-44 år) Alle kvinnene var ugifte, noen hadde rusrelaterte forhold til barnefar. Metode: 8 kvalitative dybdeintervjuer systematisk tekstkondensering.
Funn (delstudie 1) Paragrafen er bare en paragraf. «Jeg visste det var en tvangsenhet fordi jeg har vært frivillig innlagt tidligere, og der var jeg sammen med andre som hadde vært innlagt på tvang da de var gravide. Jeg ville ikke klart å være frivillig innlagt nå, jeg ville reist, spesielt de første månedene, og da hadde jeg ikke hatt en sjanse. Jeg vil ha et annet liv» «Jeg bryr meg ikke om at det er tvang, men mer hva som hender senere. Jeg hadde en oppvåkning da jeg kom hit» - Tvangsinnleggelsen muliggjorde et ståsted hvorfra kvinnene selv kunne ta stilling til sin egen situasjon som gravide og vordende mødre.
Funn (delstudie 1) Graviditeten som en overraskelse «Jeg hadde ikke planlagt å bli gravid, men det skjedde. Om jeg ikke hadde blitt gravid nå, ville jeg vært død av misbruket» «Jeg så forskjell på magen min fra før jeg dro til sykehuset for å ta ultralyd, og kom tilbake hit igjen. Magen min var mye større, det er fordi jeg bestemte meg for ikke å ta abort, jeg slapp magen min frem og satte barnet mitt fri! «Jeg forsto ingenting før jeg følte barnet, og da ble jeg så overrasket og tenkte My God, jeg er gravid selvfølgelig»
Funn (delstudie 1) Egen oppveksthistorie og relasjonelle erfaringer «Den eneste personen jeg følte nærhet til da jeg vokste opp var min søster, og hun misbrukte rusmidler. Jeg hadde ikke noe godt forhold til mor, hun skjøv meg bort fordi hun ga meg opp, det var vondt og jeg startet å ruse meg da jeg var 11år». Den største barrieren for å komme i posisjon til å ta det ventedes barnets perspektiv, var egen oppveksthistorie og relasjonserfaringer.
Hovedfunn (delstudie 1) Utfordringer Flesteparten av kvinnene hadde selv tatt et initiativ for å bli innlagt på tvang. Kvinnene trengte rammene som tvangs- konteksten ga. Muligheten til å arbeide med ambivalensen som rusmiddelavhengigheten ga, og åpne opp muligheten for å ta det ventedes barnets perspektiv. Arbeid med egne oppveksthistorier og relasjonelle erfaringer, for å komme i posisjon til å ta det ufødte barnets perspektiv.
Reflexive attachment to the unborn child a study with pregnant substance abusing women in both voluntary and compulsory treatment (delstudie 3) Rekruttering: Forsker kontaktet enhetsleder for å avtale praktisk tilrettelegging og gjennomføring av intervjuene. Utvalg: Kvinnene innlagt på tvang fra del-studie 1(n = 8), gjennomsnittsalder 26 år (spredning 17 44 år) og del-studie 3, (n =8), frivillig innlagte gravide rusmiddelavhengige, gjennomsnittsalder 28 år (spredning 21 40 år) Metode: Intervjuene fra del-studie 3, analysert sammen med intervjuene fra del-studie 1. Kvalitative dybdeintervjuer - Systematisk tekstkondensering.
Funn (delstudie 3) Likheter og forskjeller på de gravide rusmiddelavhengige innlagt frivillig og på tvang Tvang som kontekst bidro til opplevelsen av trygghet, og muligheten for å ta det ventede barnets perspektiv. Kvinnene innlagt på tvang beskrev en ambivalens relatert til å stoppe rusinntaket. Kvinnene innlagt på tvang beskrev ultralydundersøkelsen som noe som beroliget dem om at dette barnet ikke så ut som det hadde fått synlige skader av rusinntaket. Kvinnene frivillig innlagt beskrev innleggelsen som en mulighet til å bli rusfri, og drømmen om et normalt liv.
«Jeg vil være en mor som er edru, og som er glad i seg selv, og som vil ha et ok liv. Jeg er glad for at jeg har klart å stoppe med rus, nå vil jeg bli en normal mamma» (informant, frivillig innlagt)
«Jeg var så sliten av å ruse meg, det er bare negativt og bringer ikke noe godt med seg. Jeg har vært lei av å ruse med lenge, det er ikke noe positivt ved det, bare en endeløs negativ sirkel som blir større og større» (informant, frivillig innlagt)
«Jeg tror oppveksten min har påvirket meg mye i forhold til den jeg er i dag» (informant frivillig innlagt) «Jeg vil prøve å ta erfaringene mine med meg fordi jeg tror en er veldig påvirket av den oppveksten som en har hatt, og at det er lett å overføre vonde erfaringer om en ikke er bevisst på hva en vil ta med seg videre» (informant, frivillig innlagt)
«Det var på skolen jeg opplevde normal voksen-kontakt i forhold til hva jeg gjorde og hva jeg kunne oppnå. Det var min redning fordi jeg var skoleflink, men ingen visste hvordan jeg hadde det hjemme» (informant, frivillig innlagt)
«Naboen vår var en slags bestemor for meg. Jeg gikk til henne når det var vanskelig hjemme. Hun laget pølser og potetmos. Hun må ha kjent til hvordan det var hjemme hos oss, men vi snakket aldri om det» (informant, frivillig innlagt)
«På ultralydundersøkelsen fikk jeg se en ganske stor baby med 10 fingre, ti tær, wow, det var aldri i mine tanker at jeg skulle ta abort» (informant, frivillig innlagt) «Når jeg så og fikk vite at alt var bra med barnet, og at det ikke hadde blitt skadet av mitt rusmiddelmisbruk, våget jeg å ønske meg barnet mitt» (informant, frivillig innlagt)
Funn (delstudie 3) Likheter og forskjeller på de gravide rusmiddelavhengige innlagt frivillig og på tvang Kvinnene frivillig innlagt hadde noen flere positive relasjonelle erfaringer, skoleerfaring og arbeidserfaring. Kvinnene frivillig innlagt beskrev ultralydundersøkelsen som noe som styrket valget om å bli rusfri og få dette barnet. - Begge gruppene beskrev at ultralydundersøkelsen bidro til valget om å beholde barnet. Kvinnene innlagt på tvang beskrev de ansatte som deres nærmeste allierte.
Funn (delstudie 3) Kvinnene innlagt på tvang og de frivillige innlagte hadde ulike beskrivelser av rusmiddelproblemet Kvinnene innlagt på tvang beskrev at de hadde behov for de rammene som tvang som kontekst ga, da de ikke ville mestret å stoppe rusinntaket alene. De frivillige innlagte kvinnene beskrev at graviditeten representerte et vendepunkt, og ble en viktig faktor i arbeidet med å problematisere forholdet til rusmidlene, og slik bidro til ønske om frivillig innleggelse og muligheten for et normalt liv. - På denne måten hadde det ventede barnet ulikt ståsted i mødrenes bevissthet. Kvinnene var i ulike faser av prosesseringen knyttet til rusmiddelavhengigheten.
«Jeg måtte bli innlagt på tvang, jeg ville ikke klart det på egenhånd» (informant, frivillig innlagt) «Jeg bryr meg ikke om at jeg er innlagt på tvang, men mer hva som skjer videre. Jeg fikk en oppvåkning da jeg kom hit.» (informant, innlagt på tvang)
Hovedfunn (delstudie 3) For de innlagt på tvang omhandlet det innleggelse på tvang, eller opprettholdelse av rusinntaket. For de frivillige innlagte var det muligheten for et rusfritt liv, og en gryende motivasjon til å arbeide med en stor og kompleks prosess. - Slik fremviste de to gruppene at de var i ulike faser i prosesseringen knyttet til rusmiddelavhengigheten.
Hovedfunn (delstudie 3) Kvinnene innlagt på tvang hadde behov for hjelp til å skape nye narrativer som bidro til reduksjon av stigma og skape nye sammenhengende historier som koblet fortid og nåtid. De frivillige innlagte hadde flere positive relasjonelle erfaringer som representere en bro til det ventede barnet. Deres beskrivelser var tykkere og koblet fortid til nåtid, noe som bidro til en refleksiv posisjon til det ventede barnet. - Disse funnene kan understreke at kvinnene innlagt på tvang og frivillig innlagt var i ulike stadier av en bevisstgjøringsprosess, både med hensyn til å ta det ventede barnets perspektiv og til rusmiddelavhengigheten, og til den sosiale kontekst.
Konklusjoner Studien understreker nødvendigheten av å hjelpe kvinnene med deres egne tilknytningshistorier, slik at de blir i stand til å bryte generasjonsoverførte erfaringer, og på denne måte få hjelp og mulighet til å komme i posisjon til å ta det uventede barnets perspektiv.
Ambivalensen kvinnene fremviste understreker viktigheten av å være sensitiv overfor kompleksiteten, like mye som den refleksive og psykologiske funksjonen. Funnene understreker at kvinnene innlagt på tvang og frivillig, var i ulike stadier i forhold til å prosessere rusmiddelavhengigheten, den sosiale kontekst og muligheten for å ta det ventede barnets perspektiv.