Gravide innlagt på Borgestadklinikken. etter LOST 6-2a. i perioden

Transkript

1 Gravide innlagt på Borgestadklinikken etter LOST 6-2a i perioden sammenlignet med funnene fra Av Vibeke Grimstad og Rosanne Kristiansen Kompetansesenter rus region sør Borgestadklinikken

2 FORORD Dette er en oppfølging til den mer omfattende journalstudieundersøkelsen som ble gjort på pasienter innlagt på Borgestadklinikken etter Lov om sosiale tjenester (LOST) 6-2a i perioden Kjernen i 6-2a i LOST er at gravide rusmiddelmisbrukende kvinner kan tilbakeholdes i institusjon mot eget samtykke, dersom rusmiddelbruken gjør at det er overveiende sannsynlig at fosteret kan ta skade, og dersom frivillige hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig. Et fosters rett til å bli skånet fra skader rusmiddeleksponering kan medføre, ble av lovgiver veid opp mot kvinnens rett til å bestemme selv, og beskyttelse av fosteret fikk forrang. Vibeke Grimstad og Rosanne Kristiansen Kompetansesenter rus region sør Borgestadklinikken 1 Gravide innlagt på Borgestadklinikken etter LOST 6-2a i perioden , av Frid A. Hansen og Siri Svenkerud,

3 Innholdsfortegnelse FORORD... 2 LISTE OVER TABELLER: INNLEDNING INNLEDNING UNDERSØKELSE AV 6-2A PASIENTEN PÅ BORGESTADKLINIKKEN UTVALGET RESULTATER BAKGRUNNSVARIABLER Pasientenes alder Sivilstatus på innleggelsestidspunktet Hvilke(t) rusmiddel benytter kvinnen Antall fødsler tidligere Tidligere innleggelser ved graviditet Om kvinnene har omsorg for barn ved innleggelsestidspunktet TIDEN FØR INNLEGGELSE Når i svangerskapet oppdaget kvinnen at hun var gravid? Hvem avdekket og meldte fra til sosialtjenesten Henvisningsgrunn Har den gravide før innleggelse vært til kontroll hos/ vært i kontakt med noen instanser? Hvor lang tid går det mellom noen vet/ kvinnen fanges opp og til tvangsvedtak fattes? Brukes det for lang tid på frivillige tiltak før tvangsvedtaket fattes? TIDEN UNDER INNLEGGELSE Antall uker gravid ved innleggelsestidspunktet Har kvinnen tatt abort etter innleggelse ved Borgestadklinikken (i forbindelse med dette tvangsvedtaket)? Under innleggelse, har kvinnen blitt overført til en annen paragraf? Hvis i parforhold ved innleggelsestidspunktet: legger mannen seg inn i løpet av kvinnens innleggelsesperiode? TIDEN ETTER FØDSEL Hva skjer med mor og barn etter fødsel? Hva vet vi om barnets tilstand rett etter fødselen? Fødselsvekt Barselsopphold ved Borgestadklinikken OPPSUMMERING REFERANSER APPENDIKS

4 Liste over tabeller: Tabell 1.0 Antall innlagt etter 6-2a på Borgestadklinikken pr. år, Tabell 1.1. Antall innlagt etter 6-2a på Borgestadklinikken pr. år, Tabell 2.0. Gjennomsnittsalder for kvinnene som legges inn etter 6-2a, Tabell 2.2. Gjennomsnittsalder for kvinnene som legges inn etter 6-2a, Tabell 3.0. Hvilke(t) rusmiddel benytter kvinnene innlagt etter 6-2a Tabell 4.0. Hvem avdekket og meldte fra til sosialtjenesten, Tabell 4.1. Hvem avdekket og meldte fra til sosialtjenesten, Tabell 5.0. Antall uker på innleggelsestidspunktet minus antall uker ved oppdaget graviditet, Tabell 5.1. Antall uker på innleggelsestidspunktet minus antall uker ved oppdaget graviditet, Tabell 6.0. Antall uker på vei ved innleggelsestidspunktet, Tabell 6.1. Antall uker på vei ved innleggelsestidspunktet, Tabell 7.0. Antall uker på vei på innleggelsestidspunktet fordelt på år Tabell 8.0. Om kvinnene har tatt abort etter innleggelse, krysset på år Tabell 9.0. Antall uker gravid ved innleggelsestidspunktet krysset med om kvinnen har tatt abort etter innleggelse ved Borgestadklinikken i årene Tabell Under innleggelse, har kvinnen blitt overført til en annen paragraf, Tabell Under innleggelse, har kvinnen blitt overført til en annen paragraf, Tabell Hva skjer med mor og barnet etter fødsel, Tabell Hva skjer med mor og barnet etter fødsel, Tabell Om kvinnene beholder omsorgen for barnet, krysset på år. 29 4

5 1. Innledning Kompetansesenter rus - region sør er et av sju kompetansesentre i Norge som skal bygge opp og formidle rusfaglig kompetanse. Målgruppe er kommunene og spesialisthelsetjenesten, og Kompetansesenter rus- region sør har ansvar for fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Austog Vest-Agder. Vi samarbeider blant annet med Fylkesmannen i de fem fylkene og det regionale helseforetaket. Oppdragsgiver er Helsedirektoratet og eier er Borgestadklinikken Blå Kors Sør. Forebygging, kompetanseheving og kompetanseutvikling er sentrale oppgaver for kompetansesenteret. Det innebærer innsats på mange arenaer; vi driver prosjekter og metodeutvikling, gir råd og veiledning i forhold til kommunale rusmiddelpolitiske planer, gir opplæring i skoleprogram og har ulike opplæringstiltak for fagfolk i 1. og 2. linjetjenesten. I tillegg har hvert av landets kompetansesentra sine definerte spisskompetanseområder hvor de er forventet å ha særlige kunnskaper og kompetanse. Kompetansesenter rus region sør har Gravide rusmiddelmisbrukere og familier med små barn som sitt spisskompetanseområde, og på dette feltet er vi av Helsedirektoratet gitt et nasjonalt ansvar for kunnskapsspredning og kompetanseheving. Bakgrunnen for denne rapporten, er at den er et ledd i å skaffe til veie mer systematisert kunnskap om de gravide innlagt etter 6-2a i Lov om sosiale tjenester. Denne rapporten er en oppfølging den mer omfattende journalstudieundersøkelsen som ble gjort på pasienter innlagt på Borgestadklinikken etter LOST 6-2a i perioden (Hansen og Svenkerud 2006). Vi vil i denne rapporten sammenligne funn med funnene fra Hansen og Svenkeruds rapport, men for mer detaljerte beskrivelser av Borgestadklinikkens arbeid med denne pasientgruppen, samt funnene deres, henviser vi til deres rapport. I rapporten Bruk av tvang overfor gravide rusmiddelmisbrukere har Stian Flaaterud beskrevet foranledningen til at vi i Norge med virkning fra og med 1. januar 1996 er gitt anledning til å tilbakeholde gravide rusmiddelmisbrukende kvinner i institusjon mot deres vilje. Dette er hjemlet i lov om sosiale tjenester 6-2a, som ofte benevnes som tvangsparagrafen. Det er imidlertid viktig å ha in mente at: Paragraf 6-2.a i Lov om sosiale tjenester (LOST) inneholder ikke begrepet tvang, men i dagligtalen blir paragrafen omtalt som tvangsparagrafen for gravide. De uttrykkene loven bruker er at den gravide rusmiddelmisbrukeren uten eget samtykke kan tas inn i institusjon og holdes tilbake der. En skal være oppmerksom på at paragrafen ikke hjemler rett til tvangsbehandling, loven gir utelukkende hjemmel for å holde tilbake i institusjon og motivere for og tilby behandling. (Flaaterud 2000: 10-12). Paragrafens ordlyd er som følger: 6-2a Tilbakeholdelse av gravide rusmiddelmisbrukere Det kan vedtas at en gravid rusmiddelmisbruker uten eget samtykke skal tas inn på institusjon utpekt av regionalt helseforetak, jf. lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. 2-1a annet ledd, og holdes tilbake der i hele svangerskapet dersom misbruket er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, og dersom hjelpetiltak etter 6-1 ikke er tilstrekkelig. Fylkesnemnda skal samtidig ta stilling til om det skal være adgang til å ta urinprøver av den gravide under institusjonsoppholdet. 5

6 Inntakets formål er å hindre eller begrense sannsynligheten for at barnet påføres skade. Under oppholdet skal det legges vekt på at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk og for å bli i stand til å ta vare på barnet. Sosialtjenesten skal, i samråd med institusjonen, minst hver tredje måned vurdere om det fortsatt er grunnlag for tilbakeholdelse. Tilbakeholdelsen kan bare fortsette dersom sosialtjenesten treffer avgjørelse om det innen denne fristen. Saksbehandlingen følger ellers reglene i kapittel 9. Sosialtjenesten kan la være å sette et vedtak i verk om forholdene tilsier det. Er vedtaket ikke satt i verk innen to uker, faller det bort.(1-4 ledd). Hovedhensikten, eller det primære målet, med 6-2a er vern av fosterets helse. Det innebærer at beskyttelse av kvinnens helse, eller hensynet til hennes personlige frihet, i denne sammenheng er av underordnet betydning. Likefullt står hensynet til kvinnen sentralt, ved at det presiseres at oppholdet skal benyttes til å tilby kvinnen behandling for sine rusmiddelproblemer og hjelp til å bli i stand til å gi barnet god nok omsorg. Men det er altså et sekundært mål. 2. Undersøkelse av 6-2a pasienten på Borgestadklinikken Bakgrunnen for å foreta denne undersøkelsen, er et ledd i det å skaffe til veie mer systematisert kunnskap om de gravide innlagt etter 6-2a i Lov om sosiale tjenester. Mens rapporten som ble skrevet i 2006 baserte seg på journalstudier, er tallene for denne rapporten hentet inn ved hjelp av spørreskjemametodikken Utvalget Inklusjonskriteriet i denne undersøkelsen er samtlige innleggelser etter 6-2a i perioden kartleggingsskjema er fylt ut i denne perioden. 3. Resultater Det er kartleggingsskjemaene i forbindelse med de 45 innleggelsene som utgjør datagrunnlaget for denne rapporten. Antall innleggelser ved Borgestadklinikken, fordelt på år, viser at det har vært en økt bruk av 6-2a fra de første fem årene. 6

7 Tabell 1.0. Antall innleggelser etter 6-2a på Borgestadklinikken pr. år i årene År: Antall Total 91 Tabell 1.1 Antall innleggelser etter 6-2a på Borgestadklinikken pr. år i årene År: Antall Total 45 Antall pasienter i årene lå mellom 1-6 innleggelser i året, og fra mellom pasienter i året. Vi vet ikke hva denne økningen i innleggelser etter 6-2a skyldes, men det kan finnes mange forklaringer; det kan være at lovhjemmelen er bedre kjent, at den har større aksept for sitt formål, at det reelt sett er flere kvinner i fruktbar alder som ruser seg, at sosial- og helsetjenestene har blitt flinkere til å avdekke gravide med et rusmiddelproblem, eller en blanding av disse (og eventuelt andre) forklaringer. Pasientene som har blitt innlagt etter 6-2a ved Borgestadklinikken i årene , har kommet fra 9 fylker. Disse fordeler seg slik: Vestfold (11), Telemark (10), Buskerud (7), Aust-Agder (6), Akershus (4), Hordaland (3), Vest-Agder (2), Hedmark (1) og Sogn og Fjordane (1) Bakgrunnsvariabler De bakgrunnsvariablene vi har valgt å se på er nært knyttet opp mot den pasientgruppen vi undersøker. Vi har sett på geografisk tilhørighet, alder, sivilstatus, hvilke(t) rusmiddel kvinnen har brukt, om kvinnen har vært gravid før, om hun har vært innlagt etter 6-2a før, og om hun hadde omsorg for barn ved innleggelsestidspunktet. 2 Hansen og Svenkerud,

8 Pasientenes alder Alderen på de innlagte etter 6-2a i årene varierer mellom 16 og 40 år. Gjennomsnittsalderen er 26 år. Her fordeler kvinnene seg slik: I aldersgruppen år er det 8 kvinner (18 %) I aldersgruppen år er det 14 kvinner (32 %) I aldersgruppen år er det 14 kvinner (32 %) I aldersgruppen år er det 4 kvinner (9 %) I aldersgruppen år er det 4 kvinner (9 %) Det er 1 pasient som ikke har svart på dette spørsmålet. I rapporten til Hansen og Svenkerud (2006) var 34 % av pasientene 31 år eller eldre ved innleggelse. I årene var 18 % av kvinnene 31 år eller eldre ved innleggelse. Tabell Gjennomsnittsalder for kvinnene som legges inn etter 6-2a, Innleggelsesår Gjennomsnittsalder , , , , , , , , , ,6 Tabell 2.1 Gjennomsnittsalder for kvinnene som legges inn etter 6-2a, Innleggelsesår Gjennomsnittsalder , , ,1 Gjennomsnittsalder i perioden : 27, 9 år. Gjennomsnittsalder i perioden : 25,7 år. 3 Hansen og Svenkerud,

9 Sivilstatus på innleggelsestidspunktet På innleggelsestidspunktet var 16 av kvinnene gift/ samboende, 26 var ugift, 1 var skilt/ separert og 1 var enke. Én er det ikke oppgitt sivilstatus for. Vi vil senere se (kapittel ) at 6 av dem som svarte ugift her har oppgitt at partneren har lagt seg inn i løpet av kvinnens behandlingsperiode. Det kan tyde på at kategoriene på dette spørsmålet har vært for dårlige, de fanger blant annet ikke opp kjæresteforhold hvor partene ikke er gift eller samboende. Det er ukjent hvor mange av kvinnene som var i forhold med barnets far ved innleggelsestidspunktet Hvilke(t) rusmiddel benytter kvinnen Søvigs doktorgradsarbeid (2004), som dekker gravide innlagte etter 6-2a i Norge i tidsepoken , viser at 81 % av de tvangsinnlagte kvinnene misbrukte narkotika. Opiater var det dominerende illegale rusmiddelet. Vårt materiale fra perioden bekrefter og forsterker denne tendensen. Kvinnene som tvangsinnlegges på Borgestadklinikken har det vi vil kalle et typisk blandingsmisbruk, med klar overvekt av illegale stoffer. Både det opiatdominerte misbruket og det amfetamindominert misbruket preges av at kvinnene også misbrukte cannabis og benzodiazepiner, og for noen også forbruk av alkohol (Nordlie 2005). Vi ser av tabell 3 at flertallet av kvinnene som ble lagt inn etter 6-2a i perioden misbrukte narkotika, enten alene eller sammen med andre rusmidler: Tabell Hvilke(t) rusmiddel benytter kvinnene innlagt etter 6-2a Antall Prosent Kun alkohol 5 11,1 Kun narkotika 5 11,1 Både alkohol, narkotika og legemidler 4 8,8 Alkohol og narkotika 5 11,1 Alkohol og legemidler 1 2,2 Narkotika og legemidler 25 55,6 Total Når vi vet antallet som bruker narkotika sammenlignet med antallet som bruker alkohol (alene eller sammen med andre rusmidler) nasjonalt sett, er det en rimelig antagelse at det er en klar underidentifisering og underhenvisning i hjelpeapparatet av kvinner som bruker kun alkohol og alkohol og legemidler. 5 av pasientene er lagt inn for kun alkohol (11 %) og 1 for alkohol og legemidler (2 %). 13 % er dermed innlagt uten at det har vært narkotika involvert. I Hansen og Svenkeruds rapport (2006) var det kun 8 % som var innlagt på grunnlag av bruk av kun alkohol eller alkohol og legemidler. I tillegg var 2,2 % innlagt på grunnlag av bruk av foreskrevne legemidler alene. 9

10 Alle pasientene som var lagt inn for kun alkohol og alkohol og legemidler ble lagt inn i 2007, ingen i 2006 eller i De fleste kvinnene er blandingsmisbrukere (35 av 45). Bruk av både narkotika og legemidler er det som forekommer hyppigst. 25 av kvinnene (56 %) oppgir å benytte disse rusmidlene Antall fødsler tidligere 26 kvinner (59.1 % av materialet) er førstegangsfødende. Dette er en økning fra rapporten til Hansen og Svenkerud (2006), hvor 42 % av kvinnene var førstegangsfødende. Dette kan være grunnen til at gjennomsnittsalderen har gått noe ned siden forrige undersøkelse, og antall kvinner over 31 år ved innleggelse har gått ned fra 34 % i årene , til 18 % i årene % av materialet består av andregangsfødende, 15.9 % av tredjegangsfødende, og 2.3 % har 3 eller flere fødsler bak seg før dette tvangsvedtaket. Den med flest, har 3 fødsler fra før. En pasient har ikke svart på dette spørsmålet. Det vil si at 18 av de 44 som har svart på dette spørsmålet har en eller flere fødsler bak seg før det svangerskapet de nå var lagt inn for Tidligere innleggelser ved graviditet 41 kvinner har svart på spørsmålet om de tidligere har vært innlagt etter 6-2 a ved graviditet. 5 pasienter svarer at de har det. 3 har ikke oppgitt antall ganger, 1 har vært innlagt én gang tidligere og 1 har vært innlagt to ganger tidligere. 40 kvinner har svart på spørsmålet om de har vært innlagt etter tidligere. Ingen av de som har svart på dette spørsmålet har vært innlagt etter denne paragrafen tidligere. 41 kvinner har svart på spørsmålet om de tidligere har vært frivillig innlagt ved graviditet. 4 av de som har svart på dette spørsmålet oppgir at de tidligere har vært frivillig innlagt ved graviditet. Vi ser av kapittel at 15 av kvinnene har som henvisningsgrunnlag at de har forsøkt frivillig innleggelse tidligere, men rømt fra eller avbrutt denne så det tyder på at dette spørsmålet ikke har fanget det som har vært ønskelig. Siden det spørres om tidligere innleggelser ved graviditet, kan det tolkes som graviditeter før denne som har ført til tvangsvedtaket. Om det tolkes slik vil det ikke fange opp om frivillighet har vært forsøkt tidligere i det inneværende svangerskapet Om kvinnene har omsorg for barn ved innleggelsestidspunktet Vi har sett at 18 av pasientene har en eller flere fødsler bak seg før det svangerskapet de nå legges inn for. De fleste av dem har imidlertid ikke omsorg for disse barna ved innleggelsestidspunktet. 4 Tilbakehold i institusjon på grunnlag av eget samtykke. 10

11 Kun 2 kvinner oppgir at de har omsorg for barn ved innleggelsestidspunktet. 3 kvinner har ikke svart på dette spørsmålet. Begge de kvinnene som oppgir å ha omsorg for egne barn bruker narkotika og legemidler. I rapporten til Hansen og Svenkerud (2006) var det 6 av 45 kvinner som hadde barn fra før, som oppga å ha omsorg for tidligere fødte barn - ca. 13 %. I årene er det 2 av 18 kvinner som oppgir dette ca. 11 %. De to som har beholdt omsorgen for eget barn i årene har begge født ett barn tidligere. Ingen av dem har hatt tidligere innleggelser ved graviditet. Her må vi ta forbehold om veldig små tall, men forskjellen her fra de som beholdt omsorgen i årene , var at disse i forkant av tvangsvedtaket hadde mottatt frivillig behandling eller søkt om dette. I undersøkelsen av pasientene i årene har vi ikke spurt om hvorvidt pasientene har søkt om behandling tidligere bare om de har mottatt slik behandling. De to kvinnene som i oppgir å ha omsorg for eget barn, har altså omsorg for barn, mens de samtidig har et rusmiddelforbruk som oppleves som så risikabelt for det nye barnet i magen at det er fattet vedtak om tvangsinnleggelse. De barna de har omsorg for, kan derfor være barn som over tid har levd med foreldre med omfattende rusmiddelproblem. Den ene kvinnen beholder også omsorgen for sitt nye barn etter fødselen, mens den andre kvinnen får sitt tvangsvedtak opphevet Tiden før innleggelse Det spesielle med denne pasientgruppen er at de, av hensyn til tredjepart, kan tilbakeholdes i institusjon mot eget samtykke. Barnets (fosterets) beste er den overordnede verdi, og rusmiddelbruk anses ikke forenelig med barnets beste. Samtidig ligger det innbakt i loven at frivillighet skal vise utilstrekkelig før vedtak kan fattes. Når sosialtjenesten finner at forutsetningene er til stede så er det to måter vedtaket kan gjøres på; som midlertidig vedtak ( hastevedtak ) eller som et ordinært vedtak som sendes fylkesnemnda for sosiale saker for avgjørelse før vedtaket fattes. (Flaaterud 2000: 10-12). Bestemmelsen som gjør det mulig å tvangsinnlegge gravide rusmiddelmisbrukere med hjemmel i midlertidig vedtak lyder slik (LOST 6-2a, 5.og 6.ledd): Et midlertidig vedtak etter første ledd kan treffes av sosialtjenesten dersom de interesser bestemmelsen skal ivareta kan bli vesentlig skadelidende dersom vedtaket ikke treffes og gjennomføres straks. Lederen i fylkesnemnda skal snarest, og om mulig innen 48 timer, treffe vedtak om foreløpig godkjennelse av det midlertidige vedtaket. Midlertidige vedtak etter denne bestemmelsen er enkeltvedtak. Fylkesnemnda er klageinstans. Er det truffet midlertidig vedtak, skal forslag til enkeltvedtak sendes fylkesnemnda innen to uker. Dersom saken ikke er sendt til fylkesnemnda innen denne fristen, faller vedtaket bort 11

12 Formålet med denne bestemmelsen fremhever at det i enkelte tilfeller vil haste med å tvangsinnlegge den gravide kvinnen. Forarbeidene til loven forutsetter beskjeden bruk av midlertidige innleggelser. Det presiseres: Det kan være behov i enkelte tilfeller å treffe et midlertidig vedtak. Det skal mye til, og vil bare være aktuelt i rene unntakstilstander (Ot.prp.48; s. 16). Søvig (2004) viser imidlertid i sin undersøkelse at bruk av midlertidige vedtak er blitt hovedregelen ved innleggelse av gravide rusmiddelmisbrukere etter 6-2a. Han samlet inn tall fra fylkesnemndene, som viste at fra 1996 til 2003 var alle kvinnene som ble tvangsinnlagt midlertidig innlagt da vedtaket ble realitetsbehandlet, med unntak av to kvinner. De to ble tvangsinnlagt mens de var innlagt etter 6-3 fordi de ikke lenger ville samtykke i å bli tilbakeholdt på institusjon. Vi har ikke undersøkt omfanget eksakt, men bruk av hastevedtak er også regelen mer enn unntaket for kvinnene som blir innlagt etter 6-2a på Borgestadklinikken. Så å si alle kommer inn på hastevedtak, men det finnes noen ytterst få unntak som kommer på ordinært vedtak, fordi de blir overført fra andre institusjoner som de har vært innlagt ved i påvente av ledig plass hos oss. Spørsmålet er hvor lenge det har blitt prøvd med frivillig oppfølging før sosialtjenesten på et gitt tidspunkt finner ut at nå må hastevedtak fattes. Det er ingen enkel oppgave som her er gitt sosialtjenesten. Det må gjøres fortløpende vurderinger om, og på hvilken måte, frivillig hjelpetiltak er tilstrekkelig eller ei. For å kunne fremme sak for fylkesnemnda må sosialtjenesten samle inn og systematisere nødvendig grunnlagsinformasjon. Det er fylkesnemnda som fatter vedtaket om grunnlaget er til stede for tvangsvedtak, men kan det likevel hende at sosialtjenesten ikke fremmer sak før de er svært sikker på at grunnlaget er tilstede? Venter de for lenge? Og hvor lenge behandles kvinnen i andre hjelpetiltak, før de melder fra til sosialtjenesten? Under ser vi nærmere på hva praksis viser oss Når i svangerskapet oppdaget kvinnen at hun var gravid? 39 kvinner har svart på dette spørsmålet. Av dem spenner oppdagelsen av graviditeten fra 2. til 28. uke. Dette er tilsvarende med hva Hansen og Svenkeruds (2006) rapport viste. Gjennomsnittet for når kvinnene oppdaget de var gravide var uke 11, og medianverdien var uke 9. Av de 39 kvinnene som har svart på dette spørsmålet oppdaget 8 av kvinnene at de var gravide før uke 5 i svangerskapet (20,5 %), 13 kvinner oppdaget det mellom uke 5 og uke 9 (33,4 %), 11 kvinner mellom uke 10 og uke 14 (28,3 %), 1 kvinne mellom uke 15 og uke 19 (2,6 %), 4 kvinner mellom uke 20 og uke 24 (10,3 %) og 3 kvinner mellom uke 25 og uke 28 (5,2 %). Innen graviditetens 12. uke hadde 79,5 % av kvinnene oppdaget at de var gravide. 12

13 Hvem avdekket og meldte fra til sosialtjenesten I spørreskjemaet er det skrevet inn i åpent felt hvem som avdekket og meldte bekymring som siden førte til tvangsvedtaket. 41 hadde oppgitt meldeinstans, mens 3 svarte ikke på dette spørsmålet. For en del var det flere, omtrent samtidige, bekymringsmeldinger fra ulike instanser. Av den grunn blir frekvensen når det gjelder meldeinstans høyere enn antall innleggelser: Tabell Hvem avdekket og meldte fra til sosialtjenesten, Frekvens Prosent Kjent av sosialtjenesten 9 17,6 Barneverntjenesten/-vakten 8 15,7 Lege 7 13,7 Kvinnene selv 5 9,8 Politi 5 9,8 Utekontakt/ lavterskeltilbud 5 9,8 Pårørende 3 5,9 Jordmor 1 2,0 Rusbehandlingsinstitusjon 4 7,8 Anonym bekymringsmelding 2 4,0 Andre 2 4,0 Total

14 Tabell 4.1 Hvem avdekket og meldte fra til sosialtjenesten, Frekvens Prosent Kvinnene selv 17 18,7 Rusbehandlings-/omsorgsinstitusjon 16 17,6 "Kjent av sosialtjenesten." 13 14,3 Lege/ fastlege 11 12,1 Politi 8 8,8 Sykehus (gynekologisk/ legevakt) 5 5,5 Barneverntjenesten /vakten 4 4,4 Pasientens pårørende 3 3,3 Anonym bekymringsmelding 3 3,3 Helsestasjon 2 2,2 Hjemmesykepleien 1 1,1 Andre 2 2,2 Ikke oppgitt 6 6,6 Total Sammenlignet med rapporten til Hansen og Svenkerud (2006) se tabell er det en nedgang når det gjelder kvinner som selv melder fra. Tallene her må tolkes med forsiktighet, siden spørsmålet er formulert som hvem avdekket og meldte fra til sosialtjenesten. En potensiell mulighet kan være at kvinnen selv sa ifra til for eksempel en lege om at hun var gravid, og forventet at han fulgte opp videre, noe som dermed ville bli registrert som om legen avdekket og meldte ifra. Det er kun i de tilfellene hvor det eksplisitt er skrevet at kvinnen selv meldte fra, at dette er registrert slik. Sammenlignet med rapporten til Hansen og Svenkerud (2006) ser vi også at antall meldinger fra barneverntjenesten har økt fra 4,4 % til 15,7 %. Av de 6 som var lagt inn på grunn av bruk av kun alkohol eller alkohol og legemidler kom to av meldingene fra kvinnen selv, en fra barnevern, en fra legen, en fra rusenhet og en fra sosialtjenesten Henvisningsgrunn Under lister vi opp de grunnene som er registrert som henvisningsgrunn. Alkoholbruk Avbrutt frivillig tilbud før graviditet Avbrøt frivillig behandling Avbrøt frivillig innleggelse, alkoholmisbruk Bekymringsmelding fra barnevernet på grunn av rusmisbruk Fikk tilbud om innleggelse ved Vilde, takket nei Bekymringsmelding fra barnevernsvakt, helsestasjon og fastlege, samt ikke møtt til avtaler 14

15 Bekymringsmelding fra fastlege, jordmor Bekymringsmeldinger og synlig gravid ifølge sosialtjenesten Benektet behov for hjelp Den gravide var aktiv rusmisbruker Dro fra frivillig innleggelse funnet av sosialtjenesten kom til avgiftning Fikk avslag på frivillig innleggelse da hun satt i varetekt Frivillig vurdert som nytteløst på grunn av tidligere erfaring Hastemøte, forsvant fra møte, uteble fra avtale, vedtak fattet av sosialtjenesten Holder ikke avtaler om frivillige tiltak Ikke plass på frivillig grunnlag Ikke tillit til at pasienten ville følge opp frivillig, på grunn av tidligere historie Muntlig bekymringsmelding, tidligere alkoholintox, barnevernet bekymret for om hun klarer å stå i et behandlingsopplegg på grunn av tidligere erfaringer Møtte ikke til frivillig innleggelse, avbrøt behandling 2. gang Møtte ikke til avtaler med sosialtjenesten frivillig Nektet å avlegge urinprøver Pasienten kom direkte fra Bredtvedt kvinnefengsel. Pasienten var ikke villig til frivillig hjelpetiltak. Med den kjennskapen sosialtjenesten har til pasienten som tung misbruker, var de redde både for fosterets og mors fremtid om hun ikke ble lagt inn. Positive urinprøver Positive urinprøver og frivillig innleggelse ikke tilstrekkelig Reiste fra frivillig innleggelse Ruset seg gravid Rømte under frivillig innleggelse Sosialen mente det var best fordi jeg har prøvd flere frivillige avrusninger uten å klare det, og har rømt fra tvang før. De ser litt alvorlig på det Sosialtjenesten har sagt til pasienten at de ikke kan ta sjansen på at hun skal ruse seg Sosialtjenesten visste ikke at jeg var gravid før 6. måned. De visste at jeg hadde ruset meg litt, så derfor ble jeg lagt inn sånn at jeg ikke skulle ruse meg (lurt) Takket nei til frivillig avgiftning og urinprøvekontroller Takket nei til frivillig innleggelse, positiv prøve Tidligere historie hvor frivillighet ikke har fungert Tok imot frivillig innleggelse, men reiste derifra Tvang på grunn av psykisk helse og rus Var i barnevakttiltak, uteblitt fra urinprøver, stukket av flere ganger Var innlagt på psykiatrisk avdeling (tvang). Graviditet oppdaget pasienten blir derfor henvist fra psykiatrisk avdeling (i følge vedtaket) Ville ikke innlegges frivillig da hun ikke fikk med seg sin samboer, men ønsker rammer og kontroll. Fikk plass ved avgiftning, takket nei på grunn av samboer Vurdert til ikke å klare et frivillig tilbud på grunn av flere avbrutte behandlingstilbud Ønsket ikke frivillig behandling Ønsket ikke frivillig innleggelse Ønsket ikke samarbeid med sosialtjenesten, langvarig misbruk 15

16 Har den gravide før innleggelse vært til kontroll hos/ vært i kontakt med noen instanser? 20 av kvinnene (44 % av utvalget) har vært i kontakt med fastlege før innleggelse. 16 kvinner har vært i kontakt med jordmor (36 % av utvalget). 7 kvinner har vært i kontakt med utekontakt/ ambulerende team(16 % av utvalget). 7 har vært i kontakt med annen rusinstitusjon (16 % av utvalget). 4 har vært i kontakt med instanser for psykiatri (9 %). 17 (37 %) kvinner har vært i kontakt med andre instanser. Disse har vært i kontakt med følgende instanser: sosialtjenesten (3 kvinner), barnevern (6 kvinner), helsestasjon (2 kvinner), fengsel (2 kvinner), psykolog ved DPS (1 kvinne), rusteam (1 kvinne), politi (1 kvinne), feltpleien (1 kvinne), ultralyd på sykehuset (1 kvinne), svangerskapspoliklinikk (1 kvinne) og senter for rusforebygging (1 kvinne). Flere av kvinnene har, som vi ser, vært i kontakt med flere instanser i tiden før innleggelse. Det ble spurt hvor mange uker kvinnene var på vei første gang de var i kontakt med disse instansene, men kun 13 kvinner har svart på dette spørsmålet. Dette er for lite til at vi kan hente noe ut av disse tallene Hvor lang tid går det mellom noen vet/ kvinnen fanges opp og til tvangsvedtak fattes? Tanken var å skulle se differansen i tid ved å ta antall uker på vei i graviditeten ved innleggelsesdato, minus antall uker på vei når kvinnen oppdager at hun er gravid. Vi har data fra 35 av de 45 innleggelsene Tabell Antall uker på innleggelsestidspunktet minus antall uker ved oppdaget graviditet, Differansen i antall uker Frekvens Valid prosent

17 Total Missing System 10 Total 45 Tabell 5.1. Antall uker på innleggelsestidspunktet minus antall uker ved oppdaget graviditet, Differansen i antall uker Antall Prosent Valid 0 1 1, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,1 17

18 30 1 1,1 Total 41 45,1 Missing System 50 54,9 Total ,0 Statistisk verdier: Antall uker gravid på innleggelsestidspunktet minus antall uker oppdaget graviditet: N Valid 41 Missing 50 Aritmetisk gjennomsnitt 11,00 Median 8,00 Modus 6 I de tallene vi har fra perioden med svar fra 45 % av kvinnene varierer spennet i hvor lang tid det tar fra kvinnen oppdager at hun er gravid til hun legges inn fra 0. (er allerede innlagt når hun blir gravid) til 30. uke. Aritmetisk gjennomsnitt er 11 medianverdien 8, og modus 6. Det er med andre ord stor variasjon med ekstremverdier i hver ytterkant, men med et tyngdepunkt rundt to måneder. Når det gjelder datamaterialet fra perioden , varierer spennet i hvor lang tid det tar fra kvinnen oppdager at hun er gravid til hun legges inn fra 0 uker til 24 uker. Gjennomsnittstiden fra oppdaget graviditet til innleggelsestidspunkt er 8,3 uker, med en medianverdi på 6 uker. Dette kan tyde på at tiden fra graviditeten blir oppdaget til innleggelsestidspunkt, har gått ned. Disse tallene er imidlertid usikre, idet vi ikke vet noe om de resterende 55 % ( ) og 22 % ( ) i materialet som ikke har svart. Søvig (2004) fant i sin undersøkelse at sosialtjenesten gjennomsnittlig brukte 58 dager fra de fikk kjennskap til at en rusmiddelmisbruker var gravid, til tvangsvedtaket ble fattet. Også hans tall må tolkes med forsiktighet. Av i alt 108 vedtak, manglet det opplysninger i 53 av vedtakene. Søvig antyder at det er en utvikling i tid hvor det ser ut til at tvangsinnleggelsesvedtaket treffes tidligere i svangerskapet nå enn før. I perioden var det ved innleggelse gjennomsnittlig 84 dager igjen til termin, mens tallene fra viser en stigning til 114 dager. Han påpeker at det samtidig har vært en nedgang i saksbehandlingstiden i sosialtjenesten; dvs. fra sosialtjenesten får vite om den gravide rusmiddelmisbruker og til et midlertidig vedtak er fattet. For perioden var den gjennomsnittlige behandlingstiden 66 dager, mens den i perioden var sunket til 47 dager (Søvig 2004:384) Brukes det for lang tid på frivillige tiltak før tvangsvedtaket fattes? Dette er ikke noe enkelt spørsmål å besvare, og i hvert fall ikke noe å trekke konklusjoner fra. Om vi synes det kan ta lang tid mellom det at de ulike innstanser er i kontakt med kvinnen første gang og til innleggelsen etter 6-2a skjer ja, så kan det bety at det frivillige opplegget som kvinnen følger lenge har fungert tilfredsstillende, før det ikke lenger gjorde det. Eller - og det er lett å mistenke når vi i ettertid vet at et tvangsvedtak ble nødvendig - det kan bety at 18

19 noen har reagert for sent. Kvinnene har ofte vært i kontakt med flere innstanser. Om noen, og i så fall hvem, som skulle ha reagert raskere er umulig å si ut fra vårt datamateriale Tiden under innleggelse Vi ser ikke her på hvorvidt kvinnene har tatt i mot behandling, hvorvidt de har hatt vilje og motivasjon for, eller opplevd nytte av behandling - eller noen slike innholdmessige sider av tiden under innleggelse. Det krever helt andre datatilfang. Vi ser på når i graviditeten vedtaket fattes, om kvinnen tar abort etter innleggelse, om hun under innleggelsen overføres til en annen paragraf, og hvis hun er gift/samboende eller i et forhold om partneren også legger seg inn Antall uker gravid ved innleggelsestidspunktet For perioden har 40 av 45 pasienter oppgitt hvor mange uker gravid de var ved innleggelsestidspunktet. Kvinnene ble innlagt etter 6-2a jevnt spredt ut ifra den 5. svangerskapsuke til den 35. svangerskapsuke. Gjennomsnittet er at pasienten var 19 uker gravid, og medianverdien er 18. uke. I Hansen og Svenkeruds (2006) rapport var gjennomsnittet 23,5 uker gravid, med en medianverdi på uke 24. Vi ser her en nedgang i antall uker den gravide var på vei ved innleggelse. Tabell Antall uker på vei ved innleggelsestidspunktet, Uke Frekvens Prosent , , ,4 Missing 5 11,2 Total Hvis vi sammenligner med tallene fra (i tabellen under) ser vi at flere kommer inn tidlig og færre seint i perioden Tabell 6.1 Antall uker på vei ved innleggelsestidspunktet Uke Frekvens Prosent , ,9 Missing 7 7,7 Total

20 Det kan se ut til at det er en trend til at kvinnene legges inn etter 6-2a noe tidligere i graviditeten nå enn før: Tabell Antall uker på vei på innleggelsestidspunktet fordelt på år Årstall for innleggelse på Borgestadklinikken Antall innleggelser i dette tidsrommet Gjennomsnitt antall uker gravid på innleggelsestidspunktet , , , Mens gjennomsnittlig antall uker gravid på innleggelsestidspunktet var 25,3 uker i perioden , har dette sunket til 19 uker i perioden Det vil si at kvinnene i snitt kommer ca. 6 uker tidligere inn. Det primære mål i 6-2a er å beskytte fostret slik at det ikke fødes med skade. Det sekundære mål, som vektlegges sterkt i lovens andre ledd, er at kvinnen skal tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelproblem og for å bli i stand til å ta vare på barnet.det at kvinnene kommer tidligere inn til behandling, er positivt både med tanke på oppfyllelse av det primære og det sekundære mål Har kvinnen tatt abort etter innleggelse ved Borgestadklinikken (i forbindelse med dette tvangsvedtaket)? En uønsket bivirkning av tvangsloven som fra politisk hold ble fryktet, var at denne skulle øke aborttallet. Kvinnen kunne ta abort for å avslutte et tvangsvedtak, eller for å hindre at tvangsvedtak ble iverksatt. Risiko for abort, og risiko for fosterskader, ble begge ansett som uønskede resultater, men veid opp mot hverandre vurderte stortingsflertallet faren for fosterskader som tyngst. Det skal være tungtveiende (medisinske, sosiale og arvemessige) grunner for å innvilge abort etter uke 17. Hvis det kan påvises misdannelser, ved ultralyd eller fostervannsprøve, kan det søkes abort til og med uke 20. Misdannelser som er uforenlige med liv, kan stoppes når som helst i svangerskapet. I perioden har 11 svangerskap etter innleggelse på 6-2 a ved Borgestadklinikken endt i abort (Hansen og Svenkerud, 2006). I perioden har 5 av 44 kvinner tatt abort. For en kvinne er ikke dette oppgitt. 20

21 Tabell Om kvinnene har tatt abort etter innleggelse, krysset på år Har kvinnen tatt abort etter innleggelse? Total Nei Ja Innlagt på BK (år) Total Vi ser at det var en abort i 1998, tre i 2001, tre i 2002, to i 2003, to i 2005, to i 2007 og 3 i Det kan se ut til at det er en økning i aborttallene etter 2000, siden det fra var 1 av 21 (5 %) vedtak på 6-2a som endte i abort, mens det fra var det 15 av 114 (13 %) vedtak etter 6-2a som endte i abort. Det behøver ikke bare bety at flere av kvinnene ønsker abort, det kan også bety at flere får muligheten til det, siden kvinnene kommer tidligere inn til behandling etter Tabell 9. Antall uker gravid ved innleggelsestidspunktet krysset med om kvinnen har tatt abort etter innleggelse ved Borgestadklinikken i årene Antall uker gravid ved innleggelsestidspunktet Har kvinnen tatt abort etter innleggelse ved BK (ifbm dette tvangsvedtaket?) Nei Ja Total Total I perioden ble 2 av de 5 kvinnene som tok abort innlagt i uke 9 og to i uke 16. En av kvinnene som tok abort har ikke svart på spørsmålet hvor mange uker gravid hun var ved innleggelsestidspunktet. 21

22 Under innleggelse, har kvinnen blitt overført til en annen paragraf? Sosialtjenestelovens kapittel 6 omhandler særlige tiltak overfor rusmiddelmisbrukere, og paragrafene som anvendes er ( 6-1 til 6-3): 6-1. Hjelpetiltak. 6-1a Sosialtjenestens plikt til å vurdere bruk av tvang etter melding fra pårørende Tilbakehold i institusjon uten eget samtykke. 6-2a Tilbakeholdelse av gravide rusmiddelmisbrukere Tilbakehold i institusjon på grunnlag av eget samtykke. Sosialtjenesten er etter paragraf 6-1 og 6-1a ansvarlig for å fatte vedtak i de forhold som her omhandles. For 6-2 og 6-2a fatter sosialtjenesten midlertidige vedtak, i påvente av at fylkesnemnda skal treffe endelig vedtak. Fylkesnemnda er også klageinstans når det gjelder vedtakene om tilbakeholdelse i institusjon mot eget samtykke. For 6-3 gjelder at når en rusmiddelmisbruker på grunnlag av eget samtykke blir tatt inn i en institusjon, kan institusjonen sette som vilkår at misbrukeren skriftlig samtykker til å holdes tilbake i opptil tre uker regnet fra inntaket. For 6-2a gjelder at Sosialtjenesten skal, i samråd med institusjonen, minst hver tredje måned vurdere om det fortsatt er grunnlag for tilbakeholdelse. Et vedtak om tilbakeholdelse på institusjon mot pasientens samtykke, kan slik oppheves i løpet av institusjonsoppholdet. Denne paragrafens sekundære mål er å motivere for og tilby den gravide tvangsinnlagte kvinnen tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk og kunne bli i stand til å ta vare på barnet. En liten pekepinn om retning av en slik motiverings- og forandringsprosess kan være å se nærmere på om grunnlaget for tvangsvedtaket oppheves underveis og om kvinnen fortsetter i frivillig behandling under resten av graviditeten. I tabellen under ser vi hva som skjedde med de 43 kvinnene som har besvart dette spørsmålet i perioden , sammenlignet med perioden Tabell Under innleggelse, har kvinnen blitt overført til en annen paragraf, Frekvens Prosent Nei 29 67,4 Ja, fra 6-2a til ,7 Vedtak på 6-2a opphevet av fylkesnemnden 7 16,3 Vedtak opphevet grunnet abort 5 11,6 Total

23 Tabell Under innleggelse, har kvinnen blitt overført til en annen paragraf, Frekvens Prosent Nei 66 72,5 Ja, fra 6-3 til 6-2a 2 2,2 Ja, fra 6-2a til ,5 Ja, fra 6-2a til ,5 Vedtak på 6-2.a opphevet av fylkesnemnden 2 2,2 Vedtak opphevet grunnet abort 11 12,1 Total Som vi ser, endres ikke lovhjemmelsgrunnlaget under institusjonsoppholdet for flesteparten av kvinnene. Det at lovhjemmelsgrunnlaget ikke endres betyr ikke at vi kan konkludere med at hos disse kvinnene skjer det liten eller ingen forandring når det gjelder motivasjon for frivillig behandling eller reell deltakelse i det behandlingstilbudet de mottar, vi kan bare konstatere at grunnlaget for tvangsvedtaket fortsatt er tilstede. I perioden ser vi at det kun er 2 kvinner (2,2 %) som har fått sitt vedtak opphevet av fylkesnemnda. I perioden fikk 7 kvinner sitt vedtak opphevet av fylkesnemnden. Dette er en sterk økning. 4 av de 7 (16,3 %) som fikk vedtaket opphevet var innlagt på grunn av bruk av kun alkohol. Vi vet at det i perioden var 5 kvinner som ble innlagt til sammen på grunn av bruk av kun alkohol så av disse 5 fikk altså 4 opphevet sitt vedtak i fylkesnemnda. Det prosentvise antallet vedtak som oppheves på grunn av abort har holdt seg stabilt i de to undersøkelsene ( og ), på ca. 12 %. Det prosentvise antallet kvinner som ble overført fra 6-2a til 6-1 har også holdt seg stabilt i de to undersøkelsene, på ca. 5 %. I perioden oppga ingen kvinner at de ble overført fra 6-2a til 6-3, eller fra 6-3 til 6-2a Hvis i parforhold ved innleggelsestidspunktet: legger mannen seg inn i løpet av kvinnens innleggelsesperiode? Dersom kvinnen ønsker det, og det vurderes som terapeutisk gunstig, inviteres hennes partner med til innleggelse ved klinikken som en støtte og hjelp for henne i tiden hun har igjen frem til fødselen. Kvinnens partner blir, om nødvendig, tilbudt hjelp for sine egne rusmiddelproblemer. Han innlegges etter det samme strenge skjermingsregimet som kvinnen. Ønsket om å gjøre oppholdet til det beste både for fostret og for moren ligger her som en grunnleggende premiss. Som vi så i oppga 16 av kvinnene at de var gift/ samboende på innleggelsestidspunktet, 26 var ugift, 1 var skilt/ separert og 1 var enke. Én er det ikke oppgitt sivilstatus for. 23

24 Av de 39 kvinnene som har svart på spørsmålet om mannen har lagt seg inn i løpet av kvinnens innleggelsesperiode, har 7 (17,9 %) svart at mannen har lagt seg inn samtidig med kvinnen. 27 (69,2 %) har svart nei, og 5 (12,8 %) har svart uaktuelt. Det er 6 kvinner som ikke har svart på dette spørsmålet. Kategoriene under spørsmålet om sivilstatus ved innleggelsestidspunktet er sannsynligvis misvisende, siden det ikke fanger opp dem som har partner uten å være gift/ samboende. Når vi kryssjekker sivilstatus på innleggelsestidspunktet med spørsmålet om mannen har lagt seg inn samtidig med kvinnen, finner vi at 6 av kvinnene som oppga at de var ugifte som sin sivilstatus, har oppgitt at mannen la seg inn til behandling samtidig som dem. 1 av kvinnene som oppga at hun var gift/samboer har lagt seg inn sammen med sin partner. Det anses som viktig at mannen får mulighet til å forberede seg på det å bli far og kunne etablere seg som en omsorgsfull og ansvarlig far for sitt barn. Erfaringsmessig vet vi fra arbeidet med frivillige gravide, at kvinnene bruker mye krefter rundt det å bekymre seg om sin partner. Det å ivareta helheten blir forsøkt oppnådd så langt som det er mulig. Partneren må søkes innlagt via sosialtjenesten eller lege. Han kommer til samtale hos behandler, hvor behandler vurderer deres situasjon og om han vil være en støtte for den gravide. Mennene deltar i alt behandlingsopplegg på enheten, temamøter, samtale hos behandler og får i de fleste tilfeller et individuelt tilpasset behandlingsopplegg. Bare 1 av de 16 kvinnene som oppga at de var gifte/samboere under innleggelsestidspunktet har mannen innlagt samtidig. Dette er betydelig færre enn i Hansens og Svenkeruds (2006) rapport for årene hvor ca. halvparten av mennene til de gifte/samboende kvinnene (18 av 37 stykker) la seg inn, for kortere eller lengre perioder. I undersøkelsen til Hansens og Svenkerud (2006) ble det spesifisert at det både dreide seg om menn som var innlagt i hele graviditetstiden og menn som kun var innlagt i kort tid. Lengden på mannens innleggelse varierte fra tre dager til hele svangerskapet. Vi har ikke hentet inn informasjon om dette i denne undersøkelsen Tiden etter fødsel Behandlingsinstitusjonens formelle ansvar for den gravide innlagt etter 6-2a oppheves ved fødsel. Av den grunn vil det mangle en del relevante opplysninger om hva som skjer med mor og barn etter fødsel. Vi vet at noen av kvinnene ønsker å avslutte sin kontakt med institusjonen ved fødeavdelingen. Noen overføres direkte til andre hjelpetiltak, enten innen den kommunale helseog sosialtjeneste, eller til andre spesialisthelsetjenester enn Borgestadklinikken. Noen kommer tilbake til Borgestadklinikken til barselsopphold og/eller frivillig behandling Vi har ingen juridisk rett til å få opplysninger om hva som skjer med mor og barn etter fødsel, der mor og barn ikke kommer tilbake til klinikken. De data vi har er derfor på de kvinnene som kommer tilbake til Borgestadklinikken, samt opplysninger som er godkjent gitt til oss av kvinnene. 24

25 Hva skjer med mor og barn etter fødsel? Det finnes svært få studier når det gjelder oppfølgingen av kvinnene som har vært tvangsinnlagt. En studie som kan være av interesse her er Tvang i behandling av rusmiddelmisbrukere. Evaluering fra akuttinstitusjonen Ullevål (Welle-Strand 1998). Tabell 13 viser hva som skjer med mor og barn rett etter fødsel for 42 av de 45 vedtak som førte til innleggelse etter 6-2a på Borgestadklinikken i perioden : Tabell 11. Hva skjer med mor og barnet etter fødsel, Hva skjer med mor etter fødsel? Hva skjer med barnet etter fødsel? Total Barnevernet Mor beholder Far overtar Kvinnen Ikke aktuelt overtar omsorgen omsorgen omsorgen har ikke født ennå Utskrives til kommunen Videre behandling, frivillig ved Borgestadklinikken Videre behandling, frivillig annet sted Ikke født Ikke aktuelt Total Av de 12 som har svart ikke aktuelt, har 7 fått sitt tvangsvedtak opphevet og 5 har tatt abort. I tabellen under kan vi se hva som skjedde med mor og barnet i perioden : 25

26 Tabell 11.1 Hva skjer med mor og barnet etter fødsel, Hva skjer med mor etter fødsel? Hva skjer med barnet etter fødsel? Total Barnevernet overtar Mor beholder omsorgen Ikke oppgitt Ikke født Avbrutt opphold omsorgen Utskrives til kommunen Videre behandling, frivillig ved Borgestadklinikken Videre behandling, frivillig annet sted Ikke oppgitt Ikke født Avbrutt opphold Total Ser vi igjen på sekundærmålet ved tvangsparagrafen - hvor kvinnen skal motiveres for å ta imot frivillig behandling, tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk, og å bli i stand til å ivareta omsorgen for sitt barn - kan det ut fra disse tallene se ut til at dette i noen grad lykkes. 16 av de 42 kvinnene vi vet noe om i perioden fortsetter videre i frivillig behandling etter at barnet er født dette utgjør 38 %. Dersom vi trekker fra de 15 som ikke er aktuelle på grunn av abort, opphevelse av tvangsvedtaket eller at de ikke har født, ser vi at 16 av de 27 kvinnene (59 %) som var i behandling fram til fødselen i perioden fortsetter med frivillig behandling etter fødsel. 13 av disse 16 fortsetter i behandlingstilbud samtidig som de har beholdt omsorgen for barnet etter fødsel. 3 fortsetter i frivillig behandling selv om barnevernet overtok omsorgen ved fødsel. Ut fra de tilgjengelige data ser vi at barnevernet overtar omsorgen for 8 av de 27 barna vi har informasjon om. Far overtar omsorgen i ett av tilfellene. Så mange som 18 av mødrene (67 %) beholder omsorgen for barnet direkte etter fødsel. Vi så tidligere at kun 2 av 18 kvinner som hadde barn fra før, fortsatt hadde omsorgen for disse. (I tillegg var det 3 kvinner som ikke besvarte dette spørsmålet). Har det skjedd noe med de kvinnene som tidligere hadde mistet omsorgen for egne barn som har bedret deres mulighet til å beholde omsorgen for barnet? Har de lykkes i å igangsette de prosessene som er nødvendig for å ivareta barnet sitt og etablere seg som gode og edrue omsorgspersoner for sitt barn? Vår form for undersøkelse kan ikke svare på disse spørsmål. Men vi kan se om disse kvinnene på noen særlige måter skiller seg ut fra det vi vet om de andre kvinnene som mistet omsorgen for barna. Nå må det også presiseres at det er kvinner ved klinikken som faktisk ikke ønsker og som ikke ser seg selv i stand til å ivareta et barn, og som dermed ønsker frivillig omsorgsovertakelse ved fødsel. Vi har i denne undersøkelsen ikke spesielt lagt vekt på å finne ut av hvor mange dette kan dreie seg om. 26

27 Når vi ser på hvem som beholder omsorgen for barna, ut fra variabler som type rusmiddel de misbruker eller kvinnenes alder, er det ingen utpregede mønstre som skulle tilsi at dette er viktige forhold som spiller inn. Bortsett fra at 7 av 11 tvangsinnlagte kvinner fra Vestfold beholder omsorgen for barnet, mens det fra Telemark bare er 2 av 10 som beholder omsorgen for barnet for de andre fylkene er det snakk om små tall, og ikke noe som skiller seg ut. 39 % av de kvinnene som beholder omsorgen for eget barn, kommer fra Vestfold. 89 % av kvinnene som beholder omsorgen for eget barn, oppdaget at de var gravide før 12. svangerskapsuke. Det er ingen ting som tyder på at de kvinnene som beholder omsorgen for barna var lettere belastet enn de andre kvinnene på innleggelsestidspunktet. Når vi ser på henvisningsgrunnene til de kvinnene som beholder omsorgen for barna, ser vi at disse kvinnene ved innleggelsestidspunktet var like belastet, like lite i stand å ivareta barnet i magen og seg selv, like lite innstilt på hjelp, og de droppet ut av frivillig hjelpetiltak på lik linje med dem som ikke beholdt omsorgen for barna. Er det da slik at kvinnene som beholder omsorgen for barna er førstegangsfødende? I henhold til barnevernloven er det slik at omsorgsovertagelse ikke kan iverksettes dersom andre tiltak blir vurdert som tilfredsstillende 5, og en kan tenke seg at er du ny forelder må foreldreskap med ekstra støttetiltak prøves ut først. Dette kan være et sentralt moment, for 13 av 17 kvinner (som fanges opp av denne krysstabellen) som beholder omsorgen for barnet er førstegangsfødende (13 av 17 stykker). 4 av 17 er flergangsfødende. Av de flergangsfødende har 2 en fødsel bak seg fra før og 2 har to fødsler bak seg fra før. 72,2 % (13 av 18) av de kvinnene som beholder omsorgen for barna går videre til frivillig institusjonsbehandling. 5 av de kvinnene som beholder omsorgen for barna, utskrives til oppfølging/hjelp i kommunen. I vår undersøkelse har vi ikke muligheter til å gå inn i hva innholdet i behandlingen består av, verken for de som innlegges på andre institusjoner til frivillig behandling, eller utskrives til sine hjemmekommuner for videre hjelp der. Men fra vår side legger vi vekt på å motivere de tvangsinnlagte kvinnene til å samarbeide med barnevernet før fødsel. Angsten for hva vil skje med barnet etter fødsel, er ofte motivasjon nok til at et slikt samarbeid er allerede etablert før fødsel, men der det i få tilfelle skulle være annerledes, vil alltid barnevernet bli tilkoblet ved fødsel. 5 Lov om barneverntjenester (barnevernloven): Vedtak om å overta omsorgen for et barn. Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan treffes a) dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling, b) dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring, c) dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, eller d) dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet Et vedtak etter første ledd kan bare treffes når det er nødvendig ut fra den situasjon barnet befinner seg i. Et slikt vedtak kan derfor ikke treffes dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak etter 4-4 eller ved tiltak etter 4-10 eller (vår understrekning). ( 4-4. Hjelpetiltak for barn og barnefamilier Vedtak om medisinsk undersøkelse og behandling Vedtak om behandling av barn som har særlige behandlings- og opplæringsbehov.) 27