Risikovurdering - miljøeffekter av norsk fiskeoppdrett Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet
Ny metodikk - hvorfor? Behov for endring basert på tilbakemeldinger Målgruppen synes dagens rapport kan være tung og lite tilgjengelig Hentet inn ekstern kompetanse for faglig tyngde og mer robust tilnærming til risikovurdering Lasse Berg Andersen, Prendo/Universitetet i Stavanger (Prof II) 25 års erfaring med risikoanalyse og risikostyring hvorav ti år med forskning og femten år som konsulent for bl.a. oljeindustri, engineering selskaper, prosessindustri, myndighetsorganer og finansnæring
Ny metodikk Hva ønsker vi å oppnå med risikovurderingen? Hurtig oversikt Intuitiv å forstå som underlag for gode beslutninger for bærekraftig oppdrett Innholdet i rapporten bør være tilgjengelig for «folk flest» Risikovurderingene må evne å skape tillit hos brukerne
Ny metodikk Formålet med risikovurderingen er ikke å beregne risiko nøyaktig, men å skape det beste grunnlaget for risikobaserte prioriteringer og beslutninger Akvakultur har et kompleks risikobilde. Vi må kommuniserer kompleksiteten i dette risikobildet slik at folk forstår hvordan ting henger sammen Risikovurderingen er ikke ment som en fasit!
Ny metodikk Bruk av Bayesianske nettverksmodeller i kvalitativ form Grafisk modell som visualiserer risikobildet i form av årsak-virkning Strukturert utgangspunkt for diskusjon og debatt Endrer seg med mer kunnskap Gjør det mulig å inkludere en kombinasjon av hard data og ekspertvurderinger i tyngre kvantitative modeller på sikt Hvordan vurderer eksperter miljøeffekter av akvakultur i dag?
Ny metodikk - hvordan? Viktige begreper Risikoanalysen Eksempel lakselus
Risikovurderinger - viktige begreper Risiko: hendelser som kan inntreffe med påfølgende konsekvenser, og tilhørende usikkerhet (en vet ikke om/når i hvilken grad hendelser inntreffer og hva konsekvensene vil bli) Usikkerhet i en risikokontekst forstås som det å ikke vite sann verdi av en størrelse eller fremtidige konsekvenser av en aktivitet. Omtales som epistemisk/kunnskapsbasert usikkerhet, i motsetning til stokastisk eller aleatorisk usikkerhet som beskriver variasjon Risikoanalyse: Beskrivelse og måling av risiko. Beskriver hendelser som kan inntreffe med påfølgende konsekvenser og tilhørende usikkerhet. Beskriver styrken på kunnskapen som vurderingene bygger på.
Risikoanalysen Andre påvirkninger Varierende kunnskap Ulike interessegrupper Overraskelser Kontekst Hva skal risikovurderingene brukes til? Historiske observasjoner Ekspertvurderinger Kunnskap Risikoanalysen Formål: Skape risikoforståelse hos målgruppen Analyseobjekt Oppdrettsnæringens påvirkning på bestanden av vill laksefisk som følge av utslipp av lakselus i 13 produksjonsområder langs norskekysten
Eksempel Lakselus
Kap. 1 - Innledning 1.1 Bakgrunn/problemstilling - Kontekst, generelle og/eller spesielle forhold som bør løftes frem: Karakteristika lakselus Hvorfor er lakselus et problem? 1.2 Mål og omfang - Skape forståelse for risiko knyttet til bestandsreduksjon hos vill laksefisk som følge av utslipp av lakselus fra oppdrettsnæringen sjøørret og sjørøye - Antagelser, forutsetninger, avgrensninger
Kap 2. Faktorer som påvirker reduksjon i villfiskbestand som følge av smitte av lakselus fra oppdrett Lager et diagram som viser faktorer knyttet til villfiskdød grunnet lakselus Diagrammet består av noder med påvirkningsfaktorer som genererer hendelser Faktorene og hendelsene gir grunnlaget for den endelige risikovurderingen av analyseobjektet (problemstillingen) Diagrammet beskrives fra topp til bunn
Risikokart lakselus Problemstilling Hendelse Påvirkningsfaktorer
Systematisering av påvirkningsfaktorene Visualisering av risikobildet og argumentasjonen
Kap 2. Faktorer som påvirker reduksjon i villfiskbestand som følge av smitte av lakselus fra oppdrett Lager et diagram som viser faktorer knyttet til villfiskdød grunnet lakselus Diagrammet består av noder med påvirkningsfaktorer som genererer hendelser som gir grunnlaget for den endelige risikovurderingen av analyseobjektet (problemstillingen) Diagrammet beskrives fra topp til bunn Beskrivelse av kriterier for de ulike fargekategoriene
Kap 2. Faktorer som påvirker reduksjon i villfiskbestand som følge av smitte av lakselus fra oppdrett Lager et diagram som viser faktorer knyttet til villfiskdød grunnet lakselus Diagrammet består av noder med påvirkningsfaktorer som genererer hendelser som gir grunnlaget for den endelige risikovurderingen av analyseobjektet (problemstillingen) Diagrammet beskrives fra topp til bunn Beskrivelse av kriterier for de ulike fargekategoriene Noder eller Kunnskapsstyrke som er den samme for alle diagrammene legges inn og argumenteres for her
Kap. 3 Risikovurdering av reduksjon i villfiskbestanden i produksjonsområdene som følge av smitte av lakselus fra oppdrett Svenskegrensen Jæren (PO1) Argumenter knyttet til nå-tilstand (og utvikling) versus ønsket tilstand for hver påvirkningsfaktor (årsaksmekanisme). Beskrivelse av kunnskapsstyrke for hver påvirkningsfaktor
Eksempel lakselus
Eksempel lakselus
Kap 4. Konklusjon Overordnet konklusjon for hele kapittelet Her trekkes de store linjene Skape et helhetlig bilde av problemstillingen Potensielle risikoreduserende tiltak
Rømt fisk Genetisk påvirkning Spre sykdom Villfisk Gyteområder Kvalitet Endret vandringsmønster Dyrevelferd Miljøforhold Sykdom Domestisering Håndtering Rensefisk Fôrspill og fekalier Påvirker bunnen under anlegg Villfisk som beiter Sykdom Bakterier Virus Parasitter Legemidler og andre fremmedstoffer Opptak i nontarget organismer Endrer både kjemi og biologi i sedimentet Løste næringssalter Økt vekst hos tang og tare Overgjødsling Ringstad Design
Risikorapport norsk fiskeoppdrett Omhandler både miljøpåvirkninger av havbruk og fiskevelferd/dødelighet 1. Effekter på vill laksefisk Lakselus Patogener (sykdom) Rømming og genetisk endring 2. Utslipp Løste næringssalter Partikulært organisk Fremmedstoff Legemidler 3. Bruk av rensefisk 4. Dødelighet og fiskevelferd
Risikovurdering lakselus Risiko for at vill laksefisk dør av lakselussmitte Dødeligheten avhenger av om fisken smittes og den fysiske tilstanden til fisken (vekt, alder, livsfase) Faktorer som påvirker om fisken smittes er fysisk miljø (om lakselusa trives), mengden lus i et gitt område og at vill laksefisk er til stede Vurdering gjort for villaks og sjøørret Foto: R. Nilsen Foto: S. Dalvin
Risikodiagram lakselus
RISIKOVURDERING VILLAKS RISIKOVURDERING SJØØRRET MÅ IKKE FORVEKSLES MED GJELDENDE TRAFIKKLYSSYSTEM!
Hardangerfjordseminaret 10-11. mai 2019, Nordheimsund Rømt oppdrettslaks hva er problemet? Forskning viser at avkommet til oppdrettslaks, og kryssinger med villaks, har en lavere overlevelse i naturen enn avkom fra villaks Dersom omfattende nok, vil innkryssing av rømt oppdrettslaks kunne forandre egenskapene til de ville laksebestandene, redusere antall villaks som produseres og svekke populasjonens evne til å tilpasse seg endringer i miljøet. En elv som over mange år har hatt høy innkrysning vil ha høyere risiko for fortsatt innkryssing hvis det ikke settes inn tiltak
Rømming og genetisk endring hva risikovurderes? Ytterligere genetisk endring i villaksbestandene som følge av innkryssing fra rømt oppdrettslaks Avhenger av at det kommer gytemoden rømt laks på gyteplassene og villaksbestandens robusthet for ny innkryssing Foto: E. Bierud
Risikodiagram rømming og genetisk endring
RISIKOVURDERING AV YTTERLIGERE GENETISK ENDRINGER HOS VILLAKS SOM FØLGE AV RØMT OPPDRETTSLAKS
Konklusjon rømming og genetisk påvirkning Risikovurderingen baserer seg på dagens status og gjelder så lenge dagens produksjonsnivå og produksjonsform videreføres. Målet for framtiden bør være å redusere risikoen for ytterligere genetisk påvirkning Mulige tiltak Redusere rømming gjennom å økt rømmingssikkerhet Øke innsatsen for å fjerne rømt oppdrettslaks fra elvene Sikre nok gytelaks for å gi mer robuste villaksbestander Bruk av steril oppdrettslaks
Foto: P. K. Hansen