Faktiske merkostnader for miljøsatsing i fylkeskommunale ferjeanbud

Like dokumenter
FYLKESKOMMUNALE FERJEANBUD - MERKOSTNADER FOR LAV- OG NULLUTSLIPPSLØSNINGER

Konklusjoner og anbefalinger fra studiet for Klima og miljødepartementet. Eierskap for infrastruktur for lading

Norsk shipping mot lav og nullutslipp

Veikart for nullutslippsløsninger i anbudsprosesser for fylkeskommunale fergesamband

Mulige løsninger for Ruters båttilbud

Erfaringer fra kartleggingsarbeid og forklaring til vedlegg

Krav til null- og lavutslipp ved kjøp av ferjetjenester. Edvard Sandvik, seniorrådgiver Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Elektriske ferjer. Det norske ferjemarkedet

Elektrifisering av ferjene og passasjerbåtane i Hordaland

NOx-fondets støtteordning

Status og premisser for videre utvikling av alternative drivstoff

Utslippsfrie byggeplasser

Miljøplan for oppfølging av miljøtiltak i forurenset sjøbunn

Hvordan kan Enova bidra til nullutslipp i maritim sektor

Dialogkonferanse Hordaland

Framtidens energimiks på norske bilferjer

Elektrifisering av fergeforbindelser «En stille revolusjon i norske fjorder» Anita Bjørklund, Statens vegvesen. Foto: Fjord1

1200 prosjekter, 9 mrd kr innvilget støtte og tonn årlig NOx-reduksjon

Elektrifiseringen av ferge-norge / Miljøsatsingen i Fjord1! Fosnavåg-konferansen Dagfinn Neteland

Grønt kystfartsprogram

Null- og lavutslipp på Ruters båtlinjer i Oslo og Akershus Zero-seminar om Nullutslipp ferje, hurtigbåt og maritim sektor 4.

Grønt Skipsfartsprogram

Biogass det faglige grunnlaget

Dialogkonferanse Skyss

Finansiell analyse Langsundforbindelsen

SAMMENDRAG KOSTNADER VED OVERGANG TIL FOSSILFRI KOLLEKTIVTRANSPORT

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO

MF Ampere, erfaringer og ideer etter et paradigmeskifte

Biogass det faglige grunnlaget

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

HYDROGEN EN BÆREKRAFTIG FREMTID

Om batteridrift av ferger Olav A. Opdal Zero Emission Resource Organisation

Støttesatser for søknader mottatt etter :

NOx fondets seminar Sammen om å kutte utslipp Norsk olje og gass

Samfunnsøkonomisk analyse av pilot «Fisk fra vei til sjø»

Grønt kystfartsprogram

Utviklingskontrakt. Konkurranse om utvikling av miljø- og energieffektiv ferje på E39 Lavik - Oppedal

Krav til innhold i årlig Klima og miljørapport for Rederi

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato:

Bjørn Vidar Vangelsten EKOHYD dialogseminar 26. januar 2018

Logistikk 2030 Ny struktur mellom Norge og Europa

Grønt kystfartsprogram

GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg. Finansiering av grønn vekst, - "Miljøfinans" Ålesund, Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand

Biogassdistribusjon og biogassinfrastruktur nasjonalt og internasjonalt

Framtidens transportutvikling. Marius Gjerset. Teknologiansvarlig ZERO

NOx-fondets Status og fremtid

Det offentlige som pådriver for konkurranseevne- og miljøfremmende tiltak. Simon Næsse

Null- og lavutslippsløsninger for ferjedriften

Etablering av landstrøm i Bergen er viktig for å bedre luftkvaliteten, redusere utslipp av klimagasser og profilere Bergen som miljøby.

Regjeringens visjon om grønn skipsfart

TENK HAV. Fremtidens maritime næring. Amund Drønen Ringdal. 4. september 2018

Batteridrevet Nesoddenferje

Elektrifisering av kystfiskeflåten Slik kan 3000 båter halvere sine utslsipp

Innst. 78 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:126 S ( )

Policygruppe bransjekontakt. Terje Moe Gustavsen 19. februar 2010

Fylkesveifergene i Hordaland. Dialogkonferanse 11. desember

Søknad om støtte til innføring av lav- og nullutslippsteknologi i regi av Nordland fylkeskommune

Fornuftige krav til drivstoff og vask av busser i et livsløpsperspektiv. Kristine Eiken Sortland Kvalitets- og miljødirektør Nettbuss AS

Økonomiske konsekvensar av ferjeanbod Hareid - Sulesund og Sykkylven - Magerholm

Søknad om endring av utslippstillatelser for NMVOC ved bøyelasting på norsk sokkel

Presentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen

Prinsipper for beregning av kwhpotensial

Følgende skal fylles ut av tilbyderne. Tilbudsskjemaene skal fylles ut i sin helhet og signeres. Enhetspris (tonn) (NOK eks. mva)

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

Ferjeanbud Hordaland. Dialogkonferanse, 7. november 2014

Vestland på veg mot nullutslepptransport. Klima- og naturressurssjef Sølve Sondbø

Endring av ny energimelding

GASS SOM DRIVSTOFF FOR KJØRETØY SEMINAR PÅ GARDERMOEN 10. NOVEMBER 2015 GASS SOM DRIVSTOFF FOR JERNBANE JØRN CHRISTEN JOHNSEN COWI

Ellen Hambro, SFT 13. Januar Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel

Riksveg- og fylkeskommunale fergesamband Kravstilling for lav- og nullutslippsløsninger

Havneeffektivitet. Investeringstiltak for økt havneeffektivitet. Eivind Dale, Maritime Advisory 28. november 2017 MARITIME.

Naturgass som drivstoff i skip. Eidesvik Offshore ASA Jan Fredrik Meling

Dialogkonferanse Skyss 7. november 2014 Perspektiv fra bransjen. Frode Sund

Framtidens energiforsyning

HVILKE LØSNINGER HAR POTENSIAL TIL Å MØTE SKIPSFARTENS KLIMAUTFORDRINGER?

Utviklingskontrakt hydrogen-elektrisk ferje

Støtteordning for nullutslippskjøretøy, elbuss, og ladeinfrastruktur. Arnt-Gunnar Lium, Seniorrådgiver Transport

Klimakonferanse Rogaland 18. januar 2017

NOx-fondet og støtte til tiltak

Et brukerperspektiv på biodrivstoff. Atle Midttun og Knut Myrum Næss Foredrag på Skog og Tre Gardermoen 31 mai 2018

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Dimensjonering av landstrøminfrastruktur- ReCharge

Bærekraftig bygging av Norge

Strømforsyning til elektrifisering. Hvordan få til gode løsninger og prosesser for strøm til ferger og skip? 4.Mai 2017, Ulf Møller, Energi Norge

Grønt kystfartsprogram

Grønt kystfartsprogram

Energiutvikling fra , samt regnskap og budsjett Bakgrunn for saken:

Kraft fra land til Utsirahøyden. En alternativ beregning utført for Energi Norge

Transport i klimasammenheng Hvordan bidra til oppfyllelse av Parisavtalen og veien mot lavutslippssamfunnet?

Trondheim Torg: fossilfri anleggsplass i midtbyen

Dialogkonferanse Skyss

Ferjerevolusjon i Møre og Romsdal -

Svolværkonferansen og 16. september

Transnova - Informasjon om nye prosjekter

Nullutslippsløsninger og kostnadsforskjeller Ulike fremdriftsteknologier for tunge kjøretøy

Mandat for Transnova

Edvard Sandvik. Norges ferjedrift 2013

Klimamarin Er det mulig å redusere CO2-utslippene fra fiskeflåten med 40%? Jan Ivar Maråk, Fiskebåt

KLIMAGASSUTSLIPP FOR OSLOREGIONEN FREMSKRIVINGER UTFORDRINGER MULIGHETER. THEMA Consulting Group

Transkript:

MARITIME Faktiske merkostnader for miljøsatsing i fylkeskommunale ferjeanbud Ferjekonferansen 2019 Martin Wold 28 March 2019 1 DNV GL 28 March 2019 SAFER, SMARTER, GREENER

Status for elektrifisering av fergesamband 2

Statens vegvesens og fylkeskommunenes oppfølging av stortingsvedtak om lavog nullutslippskrav har gitt resultater i anbudskonkurransene Riksveg 10 anbud 14 samband 20 elektriske ferger (hvorav én H 2 ) ~60 000 tonn CO2-reduksjon Fylkesveg 11 anbud 33 samband 39 elektriske ferger ~100 000 tonn CO2-reduksjon I tillegg kommer det en rekke elferger (~15-20?) som resultat av tiltak på rederienes eget initiativ, samt forhandlinger innenfor eksisterende kontrakt 3

Antall nybygg Miljøsatsingen har også medført en betydelig flåtefornyelse 30 25 20 15 10 5 0 Kun indikative/ufullstendige tall Langt flere nybygg er ventet for 2020/2021/2023 leveranse enn det som fremgår av figuren 4

Det ventes en utslippsreduksjon på 500 000 tonn CO2 (>80%) i fergedriften *Strøm og biodrivstoff er her regnet som utslippsfritt Metode og forutsetninger «Bottum-up» metode basert på parametere for hvert individuelt fergesamband Effekten av gjennomførte/kjente fergeanbud inkludert (kontraktsfestede verdier der tilgjengelig) Riksveg: Oppfølging av stortingsvedtak om «lav- og nullutslipp der teknisk mulig» Fylkesveg: Videreføring av fylkeskommunenes praksis om å prioritere de mest kostnadseffektive sambandene (ingen selvfølge) 5

$$$ Noen som er forvirret? 6

7

«I rapporten har DNV GL analysert 52 ferjestrekninger for Energi Norge. Konklusjonen er at det rent ut vil være lønnsomt å bytte fra diesel til strøm på 20 av dem.» 8

9

10

11

Utregning av fylkeskommunens merkostnad for miljøtiltaket For Indre Sunnmøre-utlysningen kan merkostnaden identifiseres konkret: Fylkeskommunen ba om to pristilbud; både med og uten miljøteknologi. For andre utlysninger er merkostnaden «kamuflert» i tilbudsprisen, men basert på informasjon i tilbudene kan merkostnaden likevel estimeres med rimelig nøyaktighet. 12

Utregning av fylkeskommunens merkostnad for miljøtiltaket Kostnader for nettoppgraderinger og ladeinfrastruktur Merkostnad på skip Operatørs rentesats og nedskrivingstid Eventuelt faktisk nettoppgraderingskostnad Oppdragsgivers rentesats og nedskrivingstid Estimert støtte basert på miljøbudsjett og spesifiserte merkostnader Investeringskostnader skip Rentekostnader skip Investeringskostnader land Rentekostnader land Støtte (virkemiddelapparatet) Forventet kostnadsbesparelse ved overgang til elektrisitet og estimert referansetilstand Operatørs/historisk MGO-pris Spesifisert forbruk av biodiesel Antatt biodieselpris Spesifisert drivstofforbruk og estimert referansetilstand Informasjon oppgitt i tilbud Estimat fra sammenligning Tilbud A og Tilbud B Δdrivstoffkostnader Δbiodieselkostnader ΔNOx-avgift Annen antagelse/info Kostnadspost 13

Estimerte merkostnader for miljøsatsing på 10 gjennomførte ferjeanbud Med støtte fra NOx-fondet Uten støtte fra NOx-fondet Estimert netto miljøkostnad for oppdragsgiver (MNOK) Estimert netto miljøkostnad for oppdragsgiver (MNOK) Tiltakskostnad (NOK/tonn CO 2 ) Anbud 1 122 1378 180 2039 Anbud 2 111 2129 145 2784 Anbud 3 93 644 188 1308 Anbud 4 90 5001 101 5630 Anbud 5 49 188 184 702 Anbud 6 44 556 88 1110 Anbud 7 44 3160 44 3160 Anbud 8 5 98 27 503 Anbud 9 3 1546 4 2012 Anbud 10-3 -22 95 761 Tiltakskostnad (NOK/tonn CO 2 ) Estimert netto miljøkostnad utgjør 0-15 % av samlet kontraktssum gjennomsnittet ligger rundt 5 %. Estimert merkostnad (andel av total kontraktssum) Inkl. NOx-fond, inkl. Enova Ekskl. NOx-fond, inkl. Enova Ekskl. NOx-fond, ekskl. Enova Aritmetisk gjennomsnitt 5 % 9 % 14 % Gj.snitt vektet med CO2-reduksjon 3 % 7 % 12 % 14

Tiltakskostnad (NOK/tonn CO 2 ) Tiltakskostnad mot reduserte utslipp 8000 7000 6000 5000 4000 3000 Inkl. NOx-fondet, inkl. Enova Ekskl. NOx-fondet, inkl. Enova Ekskl. NOx-fondet, ekskl. Enova 2000 1000 0-1000 0 10000 20000 30000 40000 50000 60000 70000 80000 90000 Tonn CO 2 redusert per år *Tiltakskostnad uten støtte fra virkemiddelapparatet samfunnsøkonomisk tiltakskostnad 15

Ti evaluerte anbudspakker nedbrutt i kostnadselementer *Effekten av støtte fra Enova og NOx-fondet er inkludert (trukket fra) 16

Oppsummering / andre momenter Elektrifisering av fylkeskommunale ferger koster Gjennomsnittlig merkostnad (forutsatt støtte fra NOx-fondet) Rundt 5 % av kontraktsverdi Med full støtte: 650 kr/tonn CO2 Nye retningslinjer fra NOx-fondet betyr at støtte mest sannsynlig ikke er tilgjengelig for nye anbud (uten NOx-støtte: 1250 kr/tonn CO2) Elektrifiseringen kan fremtvinge oppgraderinger på kai. Dette er ikke medregnet her. Miljøkravene øker også sannsynligheten for at det tilbys nybygg. Merkostnaden av dette kan være vel så høy som selve miljøtiltakskostnaden. Men det er potensiale for kostnadsbesparelser Legge til rette for bruk av utkoblbar tariff Minimere risikoprising knyttet til miljøsanksjoner Sikre at man unngår kostbare investeringssprang (akseptere hybridgrad under 90-95%) Prisreduksjon på utstyr Legge til rette for ombygging av eksisterende fartøy 17

Takk for oppmerksomheten martin.wold@dnvgl.com www.dnvgl.com SAFER, SMARTER, GREENER The trademarks DNV GL, DNV, the Horizon Graphic and Det Norske Veritas are the properties of companies in the Det Norske Veritas group. All rights reserved. 18