KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008

Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant de 3 første kull av uteksaminerte kandidater fra Bachelorprogrammet (BA) ved Institutt for Helseledelse og Helseøkonomi, Medisinsk Fakultet, Universitetet i Oslo. Denne undersøkelsen er foretatt som en evaluering av kandidatenes forventninger og opplevelser av det faglige tilbudet ved BAprogrammet samt eventuelle grunner til at man ikke gikk videre med instituttets mastergrad tilbud, International Master s degree in Health Economics, Policy and Management (IMA). I tillegg ønsket vi å kartlegge kandidatenes muligheter i arbeidsmarkedet etter endt studium. Innsamling av spørreskjema og utarbeidelsen av rapporten er gjort av vitenskaplig assistent Anders Westlie. Programleder for programmet, førsteamanuensis Lars Erik Kjekshus har vært ansvarlig for undersøkelsen. Oslo, april 2008 Anders Westlie Lars Erik Kjekshus 2

Innhold Innledning... 4 Gjennomføring av undersøkelsen... 4 Korte fakta om respondentene... 4 Fornøyde studenter etter endt BA grad... 5 BA programmet gir attraktive kandidater... 6 Hvorfor velger bare halvparten av kandidatene IMA?... 6 Kandidatene i arbeidslivet... 7 Rask ut i jobb... 8 God lønn... 9 3

Innledning Helse-Norge preges av en stadig mer presset og kompleks virkelighet med store utfordringer. Institutt for Helseledelse og Helseøkonomi ved Universitetet i Oslo har i mange år gjort seg bemerket i debattene i norsk helsevesen og har tre studier som kvalifiserer for arbeid innenfor ledelse av helsetjenesten. De første kullene fra Bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi (BA) og fra det internasjonale masterprogrammet Health Economics, Policy, and Management (IMA) er nå uteksaminert. I motsetning til andre profesjonsstudier får studentene ved Institutt for Helseledelse og Helseøkonomi en inngående, men samtidig tverrfaglig kompetanse rettet spesielt mot dagens så vel som fremtidens problemstillinger innenfor en sektor i stadig endring. Som bedriftsøkonomer med bred administrativ utdannelse og medisinskfaglig forståelse vil det være god grunn til å tro at etterspørselen etter kandidater fra Institutt for Helseledelse og Helseøkonomi vil være økende i fremtiden. Kandidatundersøkelsen for BA viser at hovedvekten av de uteksaminerte kandidatene fra de tre første kullene på BA og det første fra IMA går rett ut i godt betalte stillinger innen ulike fagfelt hvor de bryter med de tradisjonelle profesjonenes sterke stilling. En tidligere student fra BA og IMA programmet som nå er ansatt som controller ved et av landets største universitetssykehus bekrefter dette: BA - programmet har sammen med IMA har gitt meg en god medisinskfaglig forståelse som sammen med en bred økonomisk - administrativ utdannelse gjør meg svært godt rustet til å forstå de komplekse mekanismene som kjennetegner beslutningstakning i norske helsesektor. Gjennomføring av undersøkelsen Undersøkelsen omfatter i de 3 første kullene, dvs. de var avsluttet sin BA-grad i 2005, 2006 og 2007. Antall fullførte kandidater er 24 fra 2005, 22 fra 2006 og 11 fra 2007. Det samlede grunnlaget for denne rapporten er 57 kandidater. Spørreskjema ble sendt ut som en post enquete. Av de 57 lykkes vi ikke i å oppdrive rett adresse til 5 kandidater slik at 52 uteksaminerte kandidater utgjør utvalget. Etter en purrerunde var det mottatt 36 svar innen svarfristens utløp, som tilsvarer en svarprosent på 70 %. Korte fakta om respondentene - Utvalget bestod av 81 % (29) kvinner og 19 % (7) menn. Denne fordelingen er omtrentlig lik for de tre kullene. - Respondentene var godt fordelt mellom kull 2005 (13) og 2006 (15), med noen færre fra kull 2007 (8). - Karaktersnittet, når A=1, B=2, C=3, er noe høyere for kull 2005 enn de to andre kullene. Kull 2005 hadde ett snitt på 2,2, mens kull 2006 hadde et snitt på 2,7 og kull 2007 hadde 2,8. - Av disse kandidatene gikk 56 % (19) videre til en mastergrad, mens 44 % (15) begynte på andre programmer eller gikk ut i jobb etter endt BA program 1. 1 (N) = 34 4

Fornøyde studenter etter endt BA-grad Et hovedmål med undersøkelsen var å kartlegge studentenes forventninger i forkant og oppfatning av det faglige tilbudet i etterkant av gjennomført BA program. Vi ba studentene om å ta stilling til følgende utsagn: 1. Det faglige tilbudet svarte til de forventningene jeg hadde før jeg startet på studieprogrammet. 2. Jeg var misfornøyd med det faglige innholdet på programmet. 3. Jeg ser i større grad relevansen av programmets innhold i dag enn da jeg var student. 4. Jeg vil anbefale programmet til venner og bekjente. 5. Hvis jeg skulle valgt igjen, ville jeg ha valgt dette programmet. 6. BA programmet har gitt meg ferdigheter som jeg for brukt for i yrkeslivet. 7. Bachelor i Helseledelse og Helseøkonomi gjorde meg svært attraktiv for arbeidsgivere. Svarene fordelte seg på følgende måte: 80 % 70 % 72 % 72 % 67 % 75 % 60 % 56 % 56 % 50 % 40 % 42 % 39 % 30 % 20 % 14 % 14 % 20 % 14 % 19 % 19 % 10 % 8 % 3 % 0 % 1 2 3 4 5 6 7 Enig Verken enig / uenig Uenig I forhold til kandidatenes holdninger til BA programmet etter gjennomført utdanning fordeler respondentene seg på den positive siden. Ser man på kandidatenes holdning til det faglige innholdet ved programmet så svarte det for de aller fleste til forventningene de hadde før studiet. Over halvparten av studentene var fornøyd med det faglige innholdet i BAprogrammet. Den samme andel studenter ser også i større grad relevansen av programmets innhold nå enn da de studerte. Hele 75 % av respondentene mener at studiet har gitt dem ferdigheter som de har fått brukt for i yrkeslivet. Videre ville de aller fleste ha valgt BAprogrammet ved Institutt for Helseledelse og Helseøkonomi dersom de skulle ha valgt igjen, slik sett er det få som angret på at de valgte dette studiet i utgangspunktet. 5

BA programmet gir attraktive kandidater BA programmet leder frem til en forholdsvis unik grad med bred kompetanse i en sektor med mange komplekse problemstillinger. Vi ønsket derfor å vite hvordan kandidatene oppfattet sin egen utdanning i forhold til eksisterende og potensielle arbeidsgivere ved å svare på følgende påstand: Bachelor i Helseledelse gjorde meg svært attraktiv for arbeidsgivere. 2005 2006 2007 Enig 39 23 63 42 Verken enig / uenig 46 40 25 39 Uenig 15 27 12 19 (N) (13) (15) (8) (36) En del av kandidatene stiller seg nøytrale til denne påstanden, noe som vil ha en sammenheng med at omtrent halvparten av kandidatene fortsatt studerer. Som et oppfølgningsspørsmål til de som er i jobb ble de bedt om å vurdere hvorvidt: Jeg har arbeid som er relevant i forhold til utdannelsen min 2. 2005 2006 Enig 70 50 74 Verken enig / uenig 0 12 5 Uenig 10 38 21 (N) (10) (8) (19) Gj.snitt score for de som jobber i helsefaglig sektor ligger på 1,7 (hvor 1 = helt enig og 2 = delvis enig). For ikke helsefaglig sektor er gjennomsnitts score lik 2,5. For utvalget samlet er den 1,9. Hvorfor velger bare halvparten av kandidatene IMA? I denne undersøkelsen ønsket vi også å kartlegge hvorfor bare halvparten av studentene fra BA programmet fortsetter sin utdanning ved IMA-programmet ved instituttet. Vi ba derfor respondentene ta stilling til disse påstandene: 1. Jeg ønsket en masterutdanning som hadde en annen fagsammensetning. 2. Jeg orket ikke mer utdanning. 3. Jeg hadde tilstrekkelig kompetanse til de stillingene jeg søkte på. 4. Jeg ønsket ikke undervisning som gikk på engelsk. 5. Det var ikke faglig relevant for de stillingene jeg ønsket. 6. Masterprogrammet er ikke tilstrekkelig yrkesrelatert. 2 Kolonnen for 2007 utelatt pga for lav (N) 6

Svarene fordelte seg på følgende måte: 70 % 65 % 60 % 53 % 53 % 50 % 40 % 30 % 20 % 44 % 25 % 31 % 29 % 18 % 41 % 23 % 12 % 47 % 24 % 29 % 35 % 47 % 18 % 10 % 6 % 0 % 1 2 3 4 5 6 Enig Verken enig / uenig Uenig Med hensyn til hvorfor kandidatene velger å ikke ta sin mastergrad ved instituttet har en rådende oppfatning vært tillagt undervisningsspråket som er engelsk. Figuren viser atr 65 % er uenige i denne påstanden. En kullvis oversikt viser at av 2005 kullet var 40 % enige i at dette var grunnen til at de ikke begynte på IMA, mot 25 % av 2006 kullet og 0 % av 2007 kullet. Tanken på å ha engelsk som undervisningsspråk synes å ha blitt ufarliggjort etter hvert, og kan ikke brukes som forklaring på at kandidatene ikke ønsker å ta IMA-graden. Den viktigste forklaringen til at kandidatene ikke ønsket å ta denne mastergraden, synes å være at kandidatene selv mener de hadde tilstrekkelig kompetanse til de stillingene de ønsket, og at IMA ikke var faglig relevant for de stillingene man ønsket. Dette kan forklares som at en del av kandidatene ønsker å jobbe utenfor helsesektoren. Men på tross av dette mener at BAprogrammet har vært relevant for den stillingen de har i dag. Dette bekrefter både oppfatningen av at BA-kandidatene er attraktive i dagens arbeidsmarked, samt programmets tverrfaglige karakter. Kandidatene i arbeidslivet Det er ikke så stor spredning blant de respondentene som er i jobb med hensyn til type stilling og arbeidsoppgaver. Men, det kan se ut som de fleste får seg en høy stilling med krav til mye kompetanse. Sektormessig fordeler kandidatene seg over følgende: Privat sektor 44 % Helseforetak 41 % Kommunehelsetjeneste 6 % Konsulentselskap 6 % 7

Av de kandidatene som jobber i privat sektor fordeler de seg over stillinger innenfor bank, vikarbyrå, humanitære organisasjoner, journalist og oppstart av egen bedrift. Hovedvekten av kandidatene hadde etter egen oppfatningen faglig relevant jobb. For BA programmet vil faglig relevante stillinger være arbeidsoppgaver innen: Arbeidsoppgaver. Omfatter ledelses oppgaver 42 % Administrativt orientert 61 % Økonomiske problemstillinger 74 % Forskningsorientert 26 % Medisinskfaglige problemstillinger 53 % Raskt ut i jobb Kandidaten fra BA programmet opplever seg til dels svært attraktive og majoriteten av kandidatene har en faglig relevant jobb. At man opplever seg som attraktiv bør også gi utslag i hvor mange stillinger man måtte søke får man fikk jobb: Antall søkte stillinger før relevant jobb. 2005 2006 0 11 20 14 1 2 45 20 36 3 6 22 20 21 7 15 22 40 29 (9) (5) (14) Fordelingen i forhold til søkte stillinger fordeler seg jevnt over intervallene, men mange av kandidatene søkte flere ulike stillinger på samme tidspunkt. Det virker allikevel som om nesten halvparten av kandidatene fra det første kullet fikk den jobben de hadde ønsket ved første forsøk. Målt i gjennomsnitt søkte kandidatene fra de to kullene 2, 4 stillinger. Mer interessant er det således å se hvor lenge de faktisk gikk ledige mens de søkte etter jobb: Måneder leddiggang før relevant jobb 2005 2006 0 67 29 50 1 2 11 14 13 3 6 22 43 31 7 15 0 14 6 (9) (7) (16) Oppfatningen av kandidatenes stilling i arbeidsmarkedet forsterkes ytterligere ved at halvparten av kandidatene oppga å ha under 1 måned med lediggang. Denne effekten er klart best for 2005 kullet, mens det synes å ha vært noe vanskeligere for 2006 kullet å få tilslag på 8

den stillingen de ønsket. Gjennomsnittlig og samlet sett hadde kandidatene en lediggang på 1, 7 måneder. God lønn I sammenheng med attraktive kandidater og stillinger med krav til høy kompetanse vil man forvente at kandidater fra BA-programmet kan forvente forholdsvis høy lønninger. I oversikten er kandidater fra 2007 tatt ut av hensyn til personvern. Brutto årslønn 3. 2005 2006 270 000 300 000 11 29 18 301 000 350 000 11 43 28 351 000 400 000 11 14 12 401 000 500 000 67 14 41 (9) Målt i gjennomsnitt har kandidater som avsluttet studiet med en BA-grad en lønn på 372 000,- brutto i året. Kandidatene som gikk videre med en IMA hadde et høyere lønnsnivå med 424 000,- i året. (7) (17) Avslutning Hensikten med undersøkelsen var ikke en evaluering av selve programmets innhold, men å få et inntrykk av studentenes muligheter på arbeidsmarkedet og hvordan de vurderer programmet når de har vært ute i arbeid en tid. Denne undersøkelsen viser at de som har fullført en bachelorgrad i helseledelse og helseøkonomi er attraktive på markedet, både innenfor og utenfor helsetjenesten. I tiden etter at de første ble uteksaminert har det vært et stramt arbeidsmarked og relativt lett å få jobber. Det gjør det noe vanskelig å vurdere disse kandidater, sammenlignet med andre. Men alt i alt våger vi å konkludere med at det nye og noe utradisjonelle studieprogrammet ved universitetet i Oslo har svart til de aller fleste studenter og vår egen forventning. 3 Samlet for kandidater med BA og MA. 9