Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema Risiko og sårbarhet



Like dokumenter
Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema Grunnforhold

Detaljreguleringsplan for Batteriet/Kirkeparken, Hammerfest kommune Risiko og sårbarhet

Prosjekt/plan/sak: Reguleringsplan for Strandkanten K9B og K10. Plan nr: 1686

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema energi og energibruk

Planbeskrivelse reguleringsplan krysset E6 Fv. 161, Bonesveien

Hagb. Kræmer AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Kræmer Brygge. Risiko og sårbarhet

Bestemmelser for del av. Reguleringsplan. Storsteinnes nedre. Balsfjord kommune

Nordlysparken AS. Områdeplan med konsekvensutredning for Nordlysparken handels- og næringspark, Harstad kommune. Risiko og sårbarhet

Bakgrunn. Hensikten med planen.

Bakgrunn. Hensikten med planen.

Forslag nr.: IA1(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes

Bakgrunn. Hensikten med planen.

Barlindhaug Eiendom AS

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården, Tromsø sentrum. Deltema transport

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema Næringsliv og sysselsetting

Barlindhaug Eiendom AS

Bakgrunn. Hensikten med planen.

Innledende ROS-analyser for Vervet

Planområdet er regulert til følgende formål: 1. Bebyggelse og anlegg Kombinert bebyggelse og anleggsformål, forretning/industri (kode 1812)

Konsekvensutredning. Risiko og sårbarhet. April 2009 Byutvikling, Tromsø kommune. Kommunedelplan for Stakkevollvegen Tromsømarka

REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert

Bakgrunn. Hensikten med planen.

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR BÅTSFJORD HAVN

Detaljregulering for Ringjord Hyttefelt Planbeskrivelse

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR BÅTSFJORD HAVN

NGI Alvalia.pdf. Vedlagt føler en sjekkliste med informasjon om forhold som alltid skal vurderes i reguleringsplanarbeid:

Hagb. Kræmer AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Kræmer Brygge. Kraftforsyning

Strandkantdeponi* Avfallsdeponi Fyllmasse * Forutsetter egen tillatelse etter forurensningsloven

1. Ubetydelig Ingen alvorlig skade Ingen alvorlig skade Systembrudd er uvesentlig

Røerveien 42 Risiko- og sårbarhetsanalyse, reguleringsplan

Mosseveien (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS

Barlindhaug Eiendom AS

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN REPPARFJORDGOLF, GOLFBANEN M/OMKRINGLIGGENDE OMRÅDER. Datert

PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan for eiendommen 20/8 i Teltburgata, Verdal Christina Eiendom AS: Sentrumsgården II. side 1

Risiko- og sårbarhetsanalyse

TEAS Benterud Boligområde, Utvikling Forhåndsinformasjon vedr. oppstartmøte reguleringsplan skoletomt Benterud

Detaljregulering Del av Vikan Nord

"REGULERINGSPLAN FOR EWOS INDUSTRIOMRÅDE FURØYA, HALSA I MELØY KOMMUNE

Planbeskrivelse. Arkivsak: 06/3231 Arkivkode: PLNID Sakstittel: REGULERINGPLAN - ALTA AUTOSENTER AS

Tillatelse til mudring, dumping og utfylling i sjø - Vannvåg - Karlsøy kommune

RISIKOVURDERINGSSKJEMA - Samfunnssikkerhet og beredskap Sjekkliste arealplanlegging og byggesak,

Planbeskrivelse GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL.

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

Innhold. PLANBESKRIVELSE FOR GEITGALJEN LODGE PLANID 257 Sist revidert av Vågan kommune

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106

Hensyn til havnivåstigning i arealplanleggingen i Larvik kommune. Fagdag på Bølgen - 1. juni 2017

Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan del av «Harestuengen»

Risiko- og sårbarhetsanalyse for fjernvarmeanlegg i Kråkstad, Ski kommune Dato

Reguleringsplan med konsekvensutredning for GSV grensestasjon nord, Sør-Varanger kommune

Prosjektet som ligger til grunn for reguleringsplanen viser et frittstående bygg på sykehusområdet mot Kirkegata.

Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen

Planident: r Arkivsak:12/7351. Ranheim vestre, strandområde 4, felt B2, detaljregulering Reguleringsbestemmelser

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR TROMSDALEN IDRETTSPARK (REVIDERT) - PLAN NR. 1832

Verdal kommune Sakspapir

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Nogva Svolvær AS - Vågan kommune

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG

REGULERINGSBESTEMMELSER PLAN NR DETALJREGULERING AV STAKKEVOLLVEGEN 11

Planbestemmelser Detaljregulering for Lyren 9

Forurenset grunn - innføring

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Detaljregulering av Bratsbergvegen 82, del av gnr/bnr. 90/9, m.fl, offentlig ettersyn

Nytt industriområde nord for Tana bru (Sieiddáguolbanat)

Kapitel om havnivåstigning er utdypet i ROS-analysen. Forventet havnivåstigning for Sandnes sentrum er

REGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune

DETALJREGULERINGSPLANFOR ASPÅSVEIEN1, PLAN NR Ubetydelig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig 24, 44

Informasjon til høringsparter. DETALJREGULERING AMFI VERDAL

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

1.2 Området er etter Plan- og bygningslova 12-5 og 12-6 regulert til følgende formål og hensynssoner:

Innholdsfortegnelse. Gretnes. Weber AS Fredrikstad kommune. Støy

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSBESTEMMELSER NAUST PÅ DEL AV EIENDOMMEN GNR. 59 / BNR. 2 SANDNESET. med. for. på Søndre Reinøy.

PLANBESKRIVELSE. Husvollia, planbeskrivelse DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85

1 Innhold NOTAT. Nord. OPPDRAG Detaljregulering Coop Sandnes DOKUMENTKODE PLAN NOT 001

Tillatelse til utfylling i sjø for å utvide arealet ved Kleppestøkaien

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Arkivkode: PLAN

Forslag nr.: B4(058) Boligområde i Nordkjosbotn

ROS-ANALYSE. DETALJREGULERING AV JØRIHAUGEN VEST FREI.

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

FELT B2.1, BRATTEBØ GÅRD

Forslag til detaljreguleringsplan GRANMO CAMPING, gnr/bnr. 44/2 og 44/11.

DETALJREGULERINGSPLAN FOR NEDRE TORV

Tronnofoten Eiendom AS

Bestemmelser og retningslinjer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune

Detaljregulering for Smedvika Hyttefelt Planbeskrivelse

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer

MINDRE ENDRING REGULERINGSPLAN VEGÅRSHEI SENTRUM, 200-ÅRS FLOMANALYSE

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR HAVØYSUND SENTRUM TORGET

SANDEFJORD KOMMUNE Teknisk etat Saksbehandler: Ivar Holt

Reguleringsplan for Søråsen Planbeskrivelse

GJERDRUM KOMMUNE. Løpenr/arkivkode 4261/ / SAKSFRAMLEGG

Ved etablering av avkjørsler og nedkjøring til parkeringskjellere må det legges vekt på trafikksikker utforming.

REGULERINGSPLAN FOR GNR/BNR 55/154 STØVER VEST, BODØ KOMMUNE

7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo

Verdal kommune Sakspapir

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING

Transkript:

Samvirkegården AS Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Deltema Risiko og sårbarhet Tromsø 1.1.28 rev 6.5.29

2 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Tittel: Arkitekt: Forfatter(e): Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården deltema risko og sårbarhet 7 N arkitektur as Tom Langeid, landskapsarkitekt mnla Oppdragsnr.: 8893 Oppdragsgiver(e): Rapportstatus: Tilgjengelighet: Oppdragsansvarlig: Kvalitetssikrer(e): Antall sider: Filreferanse: Adresser: Samvirkegården AS Delutredning Åpen Guri Ugedahl Guri Ugedahl 16 sider inkl vedlegg \\Ba-fil\ba-arkiv\8893SAMV\Dokumenter\Avd-PU\Deltemaer\Risiko og sårbarhet\ros 118 rev 659.doc Barlindhaug Consult AS Postadresse: Postboks 6154, 9291 Tromsø Besøksadresse: Sjølundveien 2 Telefon: 77 62 26 Telefaks: 77 62 26 99 E-post: firmapost@barlindhaug.no www.barlindhaug.no Med mindre annet blir oppgitt, er fotografier og illustrasjoner produsert av Barlindhaug Consult AS 3.8893 BARLINDHAUG CONSULT AS

Risiko og sårbarhet 3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...4 1.1 Bakgrunn...4 1.2 Metode...4 1.3 Influensområde...4 2. Planlagt utbygging...5 2.1 Alternativ 1...5 2.2 Alternativ 2...6 2.3 -alternativet...7 3. ROS-vurderinger...7 3.1 Naturgitte forhold...7 3.2 Infrastruktur...8 3.3 Prosjektgitte forhold...1 4. Avbøtende tiltak / Planpremisser...13 5. Vedlegg...14 BARLINDHAUG CONSULT AS 3.8893

4 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Samvirkegården AS planlegger utbygging av eiendommen 2/1625, Domuskvartalet, i Tromsø sentrum. Tromsø kommune har konkludert med at planarbeidet fanges opp av Forskrift om konsekvensutredninger ( 3 pkt. 1a), og således skal vurderes i hht forskriftens 4. Det legges til grunn at det er prosjektets betydning for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, samt for kulturminner og kulturmiljøer som gjør at planarbeidet utløser krav om konsekvensutredning. Planprogrammet (PP) ble fastlagt av Tromsø kommune den 13.12.7. I hht planprogrammet skal følgende besvares innenfor deltema risiko og sikkerhet: 1. Risikovurderingsskjema fra Fylkesmannen fylles ut. 2. Nivå for 1. etasje vurderes, kfr MD s ønsker om vurdering av framtidig havnivå. Evt. risiko knyttet til utfylling i sjø vurderes under deltema grunnforhold. 1.2 Metode Videre gis en vurdering av framtidig utvikling i to alternativer, alternativ 1 og 2. Alternativ 1 og 2 er forslagsstillers ønske om utbygging, mens -alternativet representerer en videreføring av dagens situasjon. Vurderingene er knyttet til forhold som er valgt med bakgrunn i fastsatt planprogram, og basert på innholdet til vedlagte ROS-skjema. Avslutningsvis pekes det på mulige tiltak som vil kunne bidra til å avbøte evt uheldige virkninger, hvorav enkelte videreføres i planen. Merk at konklusjonene i denne typen utredninger farges av at både valg av kriterier og beskrivelse av disse, samt vurdering av tiltakets virkninger i forhold til de samme, er subjektive. 1.3 Influensområde Influensområdet avgrenses til selve planområdet. 3.8893 BARLINDHAUG CONSULT AS

Risiko og sårbarhet 5 2. Planlagt utbygging Beskrivelsen nedenfor er utarbeidet i samarbeid med 7 N arkitektur as. 1 2.1 Alternativ 1 Alternativ 1 forutsetter et bygg i 8 plan over bakkenivå, der kun de fire nederste fyller hele grunnflaten (2.4 m 2 ). Forretning Kontor Hotell Bolig Parkering (2 plan i kjeller) Totalt areal (BRA) 2.185 m 2 Plan 1 4 benyttes til en kombinasjon av forretning og kontor, evt også hotell. I plan 4 åpnes også for boliger vendt mot sundet. Plan 5-8 inneholder boliger med uterom (terrasser). Kun deler av grunnflaten forutsettes bygd ut, slik at inntrykket fra Stortorget ikke vil være dominerende. I plan 5 forutsettes et areal på ca 1.6 m 2, mens det i plan 8 er kun ca. 4 m 2. Byggets første to etasjer etableres med en avstand på 2-3 meter til eksisterende kaifront. Høyde mot Torghuken er på ca kote + 17, altså lavere enn dagens Domusbygg. Byggets høyde mot nord er på ca kote + 3. Det er lagt til grunn at det etableres 55 boliger, som gir en boligandel på 25 %. Det er avsatt 19 p-plasser. 1 Arealspesifikasjonene er oppgitt ihht NS394. BARLINDHAUG CONSULT AS 3.8893

6 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården 2.2 Alternativ 2 Også alternativ 2 forutsetter et bygg i 8 plan over bakkenivå, der kun de fire nederste fyller hele grunnflaten (2.2 m 2 ). Imidlertid har en trukket seg lenger unna hhv Torghuken og fra kailinja langs sundet, samt forsterket avtrappingen mot sør. Forretning Kontor Hotell Bolig Parkering (2 plan i kjeller) Totalt areal (BRA) 18. m 2 Plan 1 4 benyttes til en kombinasjon av forretning og kontor, evt også hotell. I plan 4 åpnes også for boliger vendt mot sundet. Plan 5-8 inneholder boliger med uterom (terrasser). Kun deler av grunnflaten forutsettes bygd ut, i plan 5 forutsettes et areal på ca 1.1 m 2, mens det i plan 8 kun er ca. 5 m 2. Byggets første to etasjer etableres med en avstand på 2-3 meter til eksisterende kaifront. Høyde mot Torghuken er på ca kote + 17, altså lavere enn dagens Domusbygg. Byggets høyde mot nord er på ca kote + 3. Det er lagt til grunn at det etableres 34 boliger, som gir en boligandel på 19 %. Det er avsatt 17 p-plasser. 3.8893 BARLINDHAUG CONSULT AS

Risiko og sårbarhet 7 2.3 -alternativet Dersom man ikke får utvikle området i tråd med et av alternativene over, vil dagens situasjon i hovedsak bestå. Forretning 1.8 m 2 Kontor 5.6 m 2 Bolig m 2 Parkering m 2 Totalt netto areal 7.4 m 2 BRA 8.4 m 2 Domusbygget vil bli benyttet til næring som i dag, dvs. en kombinasjon av forretning og kontor. Det vil ikke bli etablert boliger i bygget. Det vil heller ikke bli etablert parkeringsplasser i tilknytning til bygget. Dagens Domusbygg har 5 etasjer mot sør, med en høyde mot Torghuken tilsvarende ca kote + 2. 3. ROS-vurderinger Vurderingene er fokusert med bakgrunn i fastsatt planprogram, og bl.a. basert på en gjennomgang av vedlagte ROS-skjema. Problemstillinger som i skjemaet er vurdert som uaktuelle i denne saken (IA), er utelatt. 3.1 Naturgitte forhold 3.1.1 Tidevann Når det gjelder utbygging i strandsonen forutsettes forholdet til havnivå vurdert. Ut fra vurderinger knyttet til mulige klimaendringer, har Tromsø kommune lagt slike føringer i Sentrumsplanen: Nyeste rapporter antyder en mulig heving av havnivået på ca. 4 cm i løpet av dette århundre. Risikoen for høyere havnivå bør vurderes i henhold til gjeldende anbefaling. Det skal foretas risikovurdering ved oppstart av boligbygging nært sjøen. Krav i bestemmelsene til sentrumsplanen. Ut fra dette har maritim fagkompetanse i Barlindhaug Norfico AS utarbeidet et notat datert 28.4.8 hvor konklusjonene kan oppsummeres som følger: I dag ligger kaiene langs sundet i hovedsak på kote 2,5 (NGO eller NN 1954), mens store deler av byens kainære bebyggelse ligger på kote 2,7-2,8. Middel høyvann i Tromsø er kote,78, eller ca 1,7 m under kaifrontene. Middel spring høyvann er tilsvarende kote 1,6, og høyeste astronomiske tidevann (HAT) er kote 1.49. Lavtrykk og høytrykk kan påvirke den teoretiske vannstanden med opp til 5 cm. Høyeste offisielle observerte tidevann i Tromsø er på kote 2,, og med en buffer til kaitopp på bare,5 m. Dette vannnivået har inntruffet flere ganger i Tromsø under kraftige lavtrykk med uvær ute i havet, bl.a. i 1967, 1978 og 1993. I tillegg til dette vil det ved uværssituasjoner også være bølger som lett vil slå innover kaiene, samtidig som det oppstår oppstuing av alle avløpssystemer slik at lavere BARLINDHAUG CONSULT AS 3.8893

8 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården gatepartier i perioder kan stå under vann. Dette har skjedd og Torget har således stått under vann. Uoffisielt hevdes det at det i Tromsø er registrert en vannstand rundt,5m høyere enn de offisielle målingene. Riktigheten av disse observasjonene er ikke bekreftet/dokumentert.. Det er uklart om bygninger er oversvømt som følge av tidevann i Tromsø (bortsett fra oversvømmelse i kjellere under kainivå). Bølger som skyller over kaikantene har derimot skjedd en rekke ganger. Dagens kaier ligger så lavt at det knapt er en nødvendig buffer mellom tidevann og kainivå ved dagens vannstand, og en har således ingen reserve ved en estimert vannstandsøkning på ca 4 cm. Nye kaier og fyllinger bør søkes lagt med laveste nivåer på kote 3, (NGO), og nye bygninger minst 3 cm over dette nivå igjen. Det anbefales altså at høyden på framtidige fyllinger/kaier og bebyggelse økes noe i forhold til dagens situasjon. Dagens kaifront langs Samvirkegården ligger på ca kote +2,4 (NGO), mens kaiarealene innenfor ligger på kote + 2,4-2,5. Gulvnivået ved inngangspartier/porter på plan 1 varierer mellom kote + 2,6-2,8. I og med at utbyggingsplanene forutsetter at eksisterende kaier ikke blir berørt, legges i planen til grunn at framtidig gulv på plan 1 heves med 2 cm, fra ca kote +2,7 til +2,9. En ytterligere heving av gulvnivået vil skape en rekke utfordringer i forhold til omgivelsene, blant annet når det gjelder tilpasning til fortauer og trafikkarealer. For å ta høyde for at evt krav fra byggesaksmyndighetene i framtiden innebærer at plan 1 må heves mer enn forutsatt, nedfelles i planens bestemmelser at maks. gesimshøyde vil kunne økes tilsvarende. 3.1.2 Stråling I Sentrumsplanen gis følgende beskrivelse: Problemer med stråling fra kraftledninger eller magnetfelt skal ikke forekomme i Tromsø sentrum. Transformatorer skal integreres i bygg og må sikres i henhold til generelle forskrifter. Når det gjelder radonstråling er det ingen undersøkelser som tilsier at dette er et problem i Tromsø sentrum, men det må understrekes at det kun er 2 % av husstandene i Tromsø kommune som er undersøkt. Selv om situasjonen muligens er uproblematisk uansett alternativ, legges til grunn at forholdet må avklares nærmere. At dette skal gjøres på en tilfredsstillende måte, sikres gjennom planens bestemmelser. 3.2 Infrastruktur 3.2.1 Skipstrafikk Når det gjelder utbygging i strandsonen forutsettes spørsmålet om evt risiko knyttet til skipstrafikk avklart. I den forbindelse har maritim fagkompetanse i Barlindhaug Norfico AS gitt følgende vurdering i et notat datert 28.4.8: Risikoen for bygninger for påkjørsel fra skip er liten inne i havneområder med manøvrering til og fra kaier hvor fartøyer har liten hastighet. Det vil imidlertid være større risiko med utbygginger langs en straumhard skipsled hvor fartøyer har og må ha større hastighet for sikker 3.8893 BARLINDHAUG CONSULT AS

Risiko og sårbarhet 9 seilas. Dersom det oppstår en funksjonsfeil på styresystemene kan det skje uhell. Tromsøbrua har vært utsatt for en rekke påkjørsler, siste for et par uker siden. Risikoen må sees i sammenheng med farvannets dybde. I en fjæresone vil et større fartøy gå på grunn før det kan gjøre skade på byggverk. For bygninger som føres opp på større vanndyp enn 4-5 m bør en form for fendring eller buffersone vurderes. Planlagte utvikling av Samvirkegården, uansett alternativ, innebærer en marginal endring i forhold til dagens situasjon langs kaiene i indre havn. Det legges til grunn at skipstrafikk i det indre havnebassenget ikke utgjør noen risiko for påkjørsel. 3.2.2 Forurenset grunn mv I Sentrumsplanen gis følgende beskrivelse: Skipsverftsområdet er det mest forurensede område i sentrum jfr. de kartlegginger som foreligger. Byjorda i sentrum er ikke ren, og stedvis sterkt forurenset av tungmetaller og miljøgifter. I forbindelse med reguleringsplaner og byggesaker vil det bli stilt krav om tiltak som sikrer at forurensning ikke bygges inn eller spres. Alle områder der det er påvist eller mistanke om forurensning skal kartlegges av tiltakshaver. Tiltakshaver må videre ha særskilt tillatelse til deponering eller dumping av masser som har en forurensningsgrad som overskrider SFT sine grenseverdier. I havnebassenget er store deler av sjøbunnen sterkt forurenset av tungmetaller og miljøgifter som TBT, PAH og PCB. Det foreligger en risikovurdering av forurensede sedimenter i havnebassenget der NGI konkluderer med at samtlige delområder (Indre havn nord, Indre havn sør, Bruhode/Verftet, Polariahavnen og Prostneset) bør vurderes for tiltak. Indre havn nord, Indre havn sør samt Bruhodet/Verftet bør prioriteres mhp spredningsfare, human helse og økologi. Det framgår av skissen at det så langt ikke synes å være registrert grunnforurensning i eller ved planområdet. (fra Sentrumsplanen) Det legges til grunn at planlagte utvikling av Samvirkegården, uansett alternativ, innebærer at en ikke berører eksisterende kaier. Dermed vil heller ikke evt forurensede sedimenter i havnebassenget bli direkte berørt, verken som følge av utfylling, mudring, spunting eller på annen måte. BARLINDHAUG CONSULT AS 3.8893

1 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Når det gjelder evt forurensninger på land legges til grunn at ved en realisering av et av utbyggingsalternativene, vil det bli gjennomført miljøundersøkelser på et seinere tidspunkt, som både vil fokusere på evt forurensninger i grunn og bebyggelse, samt på utfordringer knyttet til sanering av eksisterende bebyggelse med påfølgende behandling av tomta. En realisering av -alternativet vurderes ikke å utløse behov for denne typen avklaringer. At dette skal gjøres på en tilfredsstillende måte, sikres gjennom planens bestemmelser. 3.3 Prosjektgitte forhold 3.3.1 Friområder og lekeområders plassering i forhold til potensiell fare Når det gjelder forholdet til sikkerhet langs sjø, vises det til deltemaet Barn og unge. 3.3.2 Adgang til kollektivtrafikk Når det gjelder spørsmålet om trafikksikker adgang til kollektivløsninger, vises det til deltemaet Transport. 3.3.3 Uønskede snarveier Uansett alternativ legger ikke planlagte utbygging opp til løsninger som medfører at det etableres uønskede snarveier. 3.3.4 Brannsikkerhet Det legges til grunn at planlagte utvikling legger til rette for nødvendig atkomst for brann- og sikringskjøretøyer. Også når det gjelder brannvann, vurderes situasjonen som uproblematisk. Dette uansett alternativ. At dette skal gjøres på en tilfredsstillende måte, sikres gjennom planens bestemmelser. 3.8893 BARLINDHAUG CONSULT AS

Risiko og sårbarhet 11 3.4 Oppsummering virkninger Konsekvenser av tiltaket er oppsummert i tabellen nedenfor, og gitt en skjønnsmessig verdi i tråd med lista nedenfor. Merk at konsekvensverdiene i tabellen ikke er justert etter evt avbøtende tiltak. + + Stor positiv konsekvens + Positiv konsekvens Ingen/ubetydelig konsekvens Negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Alternativ 1 Alternativ 2 -alternativet Tidevann Det anbefales at høyden på framtidige fyllinger/kaier og bebyggelse økes noe i forhold til dagens situasjon. I planen legges til grunn at framtidig gulv på plan 1 heves med 2 cm, fra ca kote +2,7 til +2,9. Som for alternativ 1. Gulv på plan 1 i dagens bebyggelse ligger på ca kote 2,7, som er lavere enn anbefalt nivå for framtidig bebyggelse. / En ytterligere heving av gulvnivået vil skape en rekke utfordringer i forhold til omgivelsene, blant annet når det gjelder tilpasning til fortauer og trafikkarealer. Stråling Selv om situasjonen muligens er uproblematisk, legges til grunn at forholdet må avklares nærmere. Som for alternativ 1. Ikke relevant. Skipstrafikk Planlagte utvikling av Samvirkegården, uansett alternativ, innebærer en marginal endring i forhold til dagens situasjon langs kaiene i indre havn. Som for alternativ 1. Ikke relevant. Det legges til grunn at skipstrafikk i det indre havnebassenget ikke utgjør noen risiko for påkjørsel. BARLINDHAUG CONSULT AS 3.8893

12 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Forurenset grunn mv Når det gjelder evt forurensninger på land legges til grunn at ved en realisering, vil det bli gjennomført miljøundersøkelser, som både vil fokusere på evt forurensninger i grunn og bebyggelse, samt på utfordringer knyttet til sanering av eksisterende bebyggelse med påfølgende behandling av tomta. Som for alternativ 1. Ikke relevant. Uønskede snarveier Planlagte utbygging legger ikke opp til løsninger som medfører at det etableres uønskede snarveier. Som for alternativ 1. Ikke relevant. Brannsikkerhet Det legges til grunn at planlagte utvikling legger til rette for nødvendig atkomst for brann- og sikringskjøretøyer. Også når det gjelder brannvann, vurderes situasjonen som uproblematisk. Som for alternativ 1. Ikke relevant. 3.8893 BARLINDHAUG CONSULT AS

Risiko og sårbarhet 13 4. Avbøtende tiltak / Planpremisser Følgende nedfelles i bestemmelser til planen: Det skal gjennomføres miljøundersøkelser, med fokus på både bebyggelse og byggegrunn. Krav til brannsikkerhet skal ivaretas. Hensynet til radonstråling skal ivaretas. Minste gulvhøyde på plan 1 settes til kote + 2,9 (NGO) Dersom avbøtende tiltak mot økt havnivå medfører ytterligere heving, kan kravet til maks. gesimshøyde økes tilsvarende. BARLINDHAUG CONSULT AS 3.8893

14 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården 5. Vedlegg Risikovurderingsskjema Kommentar til sjekklista 3.8893 BARLINDHAUG CONSULT AS

Risiko og sårbarhet 15 Risikovurderingsskjema 1. Naturgitte forhold Kontroll Dato Sign. a) Skredfare (stein, jord, leire, snø) (www.skrednett.no) IA 2448 TL b) Flom http://www.nve.no/ IA 2448 TL c) Tidevann http://www.math.uio.no/tidepred/ UN 2448 TL d) Radon http://radon.nrpa.no/ UN 2448 TL e) Værforhold (lokale fenomener) IA 2448 TL 2. Infrastruktur a) Kraftlinjer og transformatorer (nærhet til elektromagnetiske felt) b) Trafikk (transport av farlig gods, skipstrafikk/kaianlegg, luftfart/flyplass?) c) Industri og næringsliv i nærmiljøet/næringskonflikter (farlig industri; eksplosiver, fryserier, olje, bensinstasjoner, propan og gass, syrer, avfallsdeponier/fyllplasser, ) d) Byggegrunn/sigevann (forurenset grunn og sjøsedimenter) IA 2448 TL OK 2448 TL IA 2448 TL UN 2448 TL 3. Prosjektgitte forhold a) Utbyggingsrekkefølge b) Friområder og lekeområders plassering i forhold til potensiell fare (sjø, elver, trafikk og kraftlinjer/transformatorer). UN 2448 TL c) Adgang til kollektivtrafikk OK 2448 TL d) Uønskede snarveier (brukerstyrt trafikkmønster) OK 2448 TL e) Reguleringsbestemmelser f) Tilrettelegging for nødetatene brannvannsforsyning ajourføring av beredskapskart UN 2448 TL g) Drikkevannsforsyning og plassering i forhold til potensiell fare (selve kilden og objekters plassering ved dette) h) Skjæringer og fyllinger høyder og terrengvinkler autovern og gjerder Bruk følgende koder i kontrollfeltet: OK = sjekket og i orden UN = utredes nærmere i byggeprosessen IA = ikke aktuelt i denne saken SK = se kommentar i vedlegg til sjekklista IA 2448 TL IA 2448 TL BARLINDHAUG CONSULT AS 3.8893

16 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Kommentar til sjekklista Det vises til risikovurderingsskjemaet foran. Følgende punkter er det ikke definert noen risiko i forhold til: - skredfare - flom - spesielle værforhold - kraftledninger - skipskollisjon - industri og næringsliv i nærmiljøet/næringskonflikter - adgang til kollektivtrafikk - uønskede snarveier - drikkevann - terreng Følgende punkter må undersøkes nærmere som en del av den etterfølgende prosjektering, og krav om dette nedfelles i planens bestemmelser: - tidevann - radon - forurensning i grunn og bebyggelse - sikkerhet langs kai - brannsikkerhet 3.8893 BARLINDHAUG CONSULT AS