Problem? Fysisk aktivitet og osteoporose Anne Johanne Søgaard NIH 12.04.2011 Ca 50% av norske kvinner og ca. 20% av norske menn over 50 år vil oppleve et eller flere brudd relatert til osteoporose Kanis J et al, 2000, Malmø-data Problem Osteoporotiske brudd: Øker behov for pleie og omsorg Øker dødeligheten 15-30% er døde 1 år etter et hoftebrudd Forårsaker mye smerte vertebrale brudd Opptar sengeposter på landets sykehus Koster samfunnet mange milliarder kr hvert år Disposisjon Stort problem Omfang, utbredelse, utvikling mht brudd Benmasse/bentetthet og benkvalitet Fall 1
Definisjon av osteoporose Systemisk bensykdom karakterisert ved lav benmineral tetthet (BMD) og svekkelse av benets mikroarkitektur - med økt risiko for brudd som resultat Definisjon av osteoporose Osteoporose: 2.5 SD eller mer under bentetthets-verdien til yngre friske individer Etablert osteoporose: 2.5 SD eller mer under verdien til yngre friske individer og ett eller flere osteoporotiske brudd. Disposisjon Hvor stort er problemet? Omfang, utbredelse, utvikling mht brudd Benmasse og benkvalitet Fall Omfang osteoporotiske brudd Ca. 9 000 hoftebrudd pr år i Norge Ca. 15 000 underarmsbrudd Ca. 140 000 kvinner og 90 000 menn har forandringer i ryggen som kan være forårsaket av brudd (kompresjonsbrudd) 2
Omfang osteoporotiske brudd Insidens av hoftebrudd i Oslo 1996-97 Norge har høyere forekomst av osteoporotiske brudd enn noe annet land 700 600 500 400 Rate/10,000 person-years Kvinner Menn 300 200 100 0 50-60- 70-80- 90- Age (years) H H. Meyer Meyer 2002 (Lofthus et al. Bone 2001) Insidens av hoftebrudd i forskjellige populasjoner Kvinner 65 år og eldre Oslo (1996-97) Oslo (96/97), summer Copenhagen (1989) Gothenburg (1989) USA, whites (1988-89) Vaud, Switzerland (1991) Tampare, Finland (1989) Wessex, England (1993-95) Tottori, Japan (1994) Beijing, China (1990-92) 0 50 100 150 200 Insidens av hoftebrudd i forskjellige populasjoner Kvinner og menn 65 år og eldre Oslo (1996-97) Oslo (96/97), summer Copenhagen (1989) Gothenburg (1989) USA, whites (1988-89) Vaud, Switzerland (1991) Tampare, Finland (1989) Wessex, England (1993-95) Tottori, Japan (1994) Beijing, China (1990-92) 0 50 100 150 200 H. Meyer 2002 H Meyer Aldersjusterte rater per 10,000 person-år* H. Meyer 2002 H Meyer Aldersjusterte rater per 10,000 person-år* (Lofthus et al. Bone 2001) (Lofthus et al. Bone 2001) 3
Antall hoftebrudd i Oslo Risiko for underarmsbruddsammenligning med andre land 1600 1400 UK 1997/98 1200 1000 800 600 400 200 Flere eldre Økt aldersspesifikk insidensen Australia 1996 Malmø 1991/92 Oslo sommer 1998/99 Oslo 1998/99 Kvinner Menn 0 1950 1975 1976 1982 1988/89 1996/97 0 20 40 60 80 100 Vektet rate pr. 10 000 Lofthus C et al., 2008 H H. Meyer Meyer 2002 Leuven Oviedo Budapest Berlin Graz Berlin Oporto Szczecin Heidelberg Las Palmas Jena Piestany Moskva Aberdeen Erfurt Lubeck Praha 0 5 10 15 20 25 Prevalens % Malmø Oslo EVOS-studien: Prevalens av vertebrale brudd hos europeiske kvinner vurdert a.m. McCloskey. (O Neill TW et al., Bone 1996;11:1010) OPPSUMMERING - forekomst Norge på topp i brudd forekomst Overhyppigheten kan ikke forklares på bakgrunn av klima Flest brudd hos eldre - og hos kvinner En kraftig økning i hoftebrudd siste 50 år, men en avflatning de siste årene, nedgang blant kvinner Vi vet lite om hvorfor 4
Tiltak Medisiner 50% redusert risiko, men Bare prøvd ut på pasienter med veldig lav benmasse Blå resept etablert osteoporose De fleste bruddene skjer blant dem med lavere risiko Medisiner kan ikke løse dette folkehelseproblemet Disposisjon Hvor stort er problemet? Omfang, utbredelse, utvikling av brudd Benmasse og benkvalitet Fall Risikofaktorer Kjønn - kvinne Høy alder Tidligere brudd Arv brudd hos mor Stor høyde Lav vekt/ vekt-reduksjon/ jo-jo slanking Dårlig kosthold lavt inntak av kalsium og vitamin D, underernæring (eldre) Kortison behandling Fysisk aktivitet - Inaktivitet Lav benmasse Falltendens Risikofaktorer Kjønn - kvinne Høy alder Tidligere brudd Arv brudd hos mor Stor høyde Lav vekt/ vekt-reduksjon/ jo-jo slanking Dårlig kosthold lavt inntak av kalsium og vitamin D, underernæring (eldre) Kortison behandling Fysisk aktivitet - Inaktivitet Lav benmasse Fall 5
Disposisjon Hvor stort er problemet? Omfang, utbredelse, utvikling av brudd Benmasse og benkvalitet Fall Inaktivitet og brudd Fysisk inaktivitet gir økt risiko for brudd - Grad A Faglige retningslinjer for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd, Sosial- og helsedirektoratet 2005 Inaktivitet og hoftebrudd 70 % økt risiko for hoftebrudd hvis eldre bare er på bena <4 timer /dag vs mer (Cummings SR et al 1995) Fysisk aktivitet og brudd Fysisk aktivitet, også moderat, reduserer risikoen for brudd - Grad B Inaktive har en doblet risiko for å få hoftebrudd (review-artikkel, Mark R, 2010) Faglige retningslinjer for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd, Sosial- og helsedirektoratet 2005 6
Fysisk aktivitet og brudd - barn Laveste kvartil av vekstendring (BMI)1-12 år hadde mer enn 8 ganger høyere risiko for hoftebrudd Ingen sammenheng fødselsvekt/høyde og med senere hoftebrudd Javaid MK et al, 2011 Fysisk aktivitet og brudd - voksne 40-45 % lavere hoftebruddrisiko for fysisk aktive (moderat til høy aktivitet) (Moayyeri A, 2008) Dess høyere aktivitet dess lavere brudd risiko (Michaelsson K et al 2007) 1/3 av alle hoftebrudd blant menn kan forebygges vha økt fysisk aktivitet (Michaelsson K et al 2007) Fysisk aktivitet og brudd Aktive idrettsutøvere brekker trolig mindre når de blir eldre, men få studier (Karlsson MK et al, 2004) 3 timer eller mer pr uke - ca 50% redusert risiko for hoftebrudd blant kvinner (50-81 år) - mens aktivitet i 18-30 års alder ingen sammenheng (Farahmand BY et al, 2000) OPPSUMMERING - brudd Inaktivitet øker hoftebrudd-risikoen Fysisk aktivitet henger sammen med redusert risiko for hoftebrudd og trolig andre brudd i vektbærende skjelett Det er aldri for sent å starte kanskje bedre sent enn tidlig? Reduksjon i fysisk aktivitet øker risikoen for hoftebrudd 7
Disposisjon Hvor stort er problemet? Omfang, utbredelse, utvikling av brudd Benmasse/ benstyrke/ benstørrelse, miniarkitektur mm Fall Benmasse (BMD) Gunstig med høy peak bone mass (PBM) For hvert SD redusert benmasse fra PBM dobles risikoen for brudd Benets størrelse, -styrke, -kvalitet og mikrostruktur har også mye å si 14% - 36% av norske kvinner 50 år og over - har osteoporose Spinal Bone Mineral Density in women 16 European Centers: The EVOS Study Benmasse - svangerskap BMD g/cm 2 1,1 1,0 0,9 Mors røyking, kosthold og FA under svangerskap har sammenheng med barnets BMD ved fødsel og i barneårene (Godfrey K et al, 2001; Javaid MK et al, 2006) 0,8 Oslo Malmö Aberdeen Berlin Graz Harrow Heidelberg Cambridge Leuven Manchester Rotterdam Budapest Erfurt Moscow Oviedo Piestany H Meyer (SD = 0.2, 160%) Lunt et al, Osteoporos Int 1997 8
Benmasse barn og unge 30 min med vektbærende øvelser 2-3 ganger i uken øker BMD (SBU, 2003) Trening før/ under pubertet har større effekt på ben enn trening senere (Borer KT, 2005; Nilsson KT, 2008; Karlsson MK, 2003) Interaksjon mellom FA og tilførsel av Ca og vitamin D viktig med nok energi i vekstperioden (Borer KT, 2005) Benmasse voksne og eldre Vektbærende øvelser kan øke benmassen hos voksne - litt Effekten av fysisk trening på skjelettet er lokal og spesifikk Overdreven trening hos kvinner kan føre til amenoré og redusert benmasse Opparbeidet BMD tapes i løpet av 30-40 år dersom aktiviteten reduseres mye/ opphører (Karlsson MK, 2003) Benstørrelse, form og arkitektur ser ut til å vare etter at idrettsutøvere legger opp (Karlsson MK, 2003) Blant eldre kvinner ser det ikke ut som den bruddforebygging effekten av FA går gjennom økt BMD (Gerdhem P, 2003) Type trening Unge voksne idrettskvinner ble delt i 5 grupper i forhold til type idrett og belastninger: 1. høy vertikal belastning (vollyball, høye hopp, hinderløp) 2. moderat belastning, varierende, uvanlig belastning (racket sport, fotball, håndball) 3. høy muskel styrke belastning (vektløfting ) 4. repeterende lav effektiv belastning (løping) 5. repeterende ikke-belastende trening (svømming) Sammenlignet med ikke-idrettsutøvere. Observerte hofte BMD, geometri og styrke. Gruppe 2 kom best ut totalt sett (Nikander R et al, 2009) OPPSUMMERING benmasse og -kvalitet Trening før/ under pubertet har større effekt på ben enn trening senere Opparbeidet BMD kan ikke spares i banken fysisk aktivitet må opprettholdes Opparbeidet benstørrelse, benstyrke og mikrostruktur ser ut til å vare Viktigst å redusere inaktivitet. 9
Disposisjon Hvor stort er problemet? Omfang, utbredelse, utvikling av brudd Benmasse Fall (muskelstyrke, balanse, syn, reaksjon mm) Fallforekomst 30% av hjemmeboende eldre faller minst èn gang pr år Ca 1% av alle fall blant eldre resulterer i et brudd. Faglige retningslinjer for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd, Sosial- og helsedirektoratet, 2005 Fysisk aktivitet og fall Økt falltendens er en entydig risikofaktor for brudd blant eldre. Grad A Faglige retningslinjer for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd, Sosial- og helsedirektoratet 2005 Forebygging av fall Intervensjoner mot flere individuelle og miljømessige risikofaktorer samtidig hos eldre personer med høy risiko for å falle Individuelt tilpasset muskelstyrke- og balansetrening Synskorreksjon Nedtrapping av psykofarmaka og reduksjon i antall medisiner SBU, 2003 10
OPPSUMMERING Inaktivitet er uheldig for brudd, benmasse og fall Fysisk aktivitet synes å forebygge hoftebrudd, men vi mangler RCT Benmasse: Uvanlige, brå bevegelser gir sterkest ben Kan ikke sette BMD i banken, men kanskje benstørrelse og benstyrke? Fall: Påvirkning av flere risikofaktorer samtidig, kan redusere falltendens Konklusjon 1. Litt aktivitet er bedre enn ingen ting 2. Det er aldri for sent å begynne 3. Selv om vi ikke kan bevise at fysisk aktivitet forebygger brudd, er FA neppe skadelig - og i alle fall helsefremmende for andre ting. 11