Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 37/2010 Fredag 29. oktober 1. Økt statlig innkjøpssamordning til vurdering 2. Helse Sør-Øst fikk pris for etisk handel 3. Må gi klar beskjed om oppdragsgivere 4. Må Høyesterett endre erstatningspraksis? 5. Krever skjerpet oppfølging av sosial dumping-krav 6. Miljøkriterier, konferanser og sosial dumping 7. Vil vere utan reglar for offentlege innkjøp 8. Innkjøpsdatabase lite nytta til fellesavtalar Økt statlig innkjøpssamordning til vurdering Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud (foto: Johnny Syversen) Det skal gjennomføres en analyse av samordning av offentlige innkjøp. Oppdraget er gitt til Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Analysen skal omfatte effekter både på pris og kvalitet til produktene, ressursbruk og forbedring av innkjøpsprosesser og konsekvenser for markedet. På bakgrunn av utredningen skal regjeringen vurdere organisatoriske tiltak for økt samordning, noe som kan gi store innsparinger på innkjøpsområdet, konstaterte statsråd Rigmor Aasrud i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i et svar på et spørsmål fra Stortinget. Det var Åge Starheim (fr.p.) som stilte spørsmål til statsråd Aasrud om hun ville ta initiativ til en fullstendig gjennomgang av innkjøpsrutinene til alle statlige instanser. Til det svarte hun at det særlig var tre innsatsområder som under behandlinga av stortingsmelding Det gode innkjøp gav grunn til videre oppfølging: - Det var lederforankring, organisering og kompetanse. I tråd med dette lanserte meldingen flere tiltak for å bidra til at ledere tar større ansvar for innkjøpsprosessen, at innkjøpsaktivitetene blir organisert bedre og at kompetanse om innkjøpsprosessene blir økt på alle nivå innenfor virksomhetene. Regjeringen er godt i gang med å følge opp en rekke av tiltakene som er skissert i meldinga, svarte statsråden, som understreket at Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er en viktig brikke i dette arbeidet. Økt bruk av e-handel Økt bruk av elektronisk handel skal føre til færre feil, bedre kontroll og enklere sporing gjennom elektroniske og transparente prosesser. Statsråd Aasrud fremholdt at 1
tilrettelegging for etterleving av regelverk, som er innarbeidet i arbeidsprosessene, skal gi sikrere innkjøp. - For å styrke håndhevingen av offentlige innkjøp, har EU vedtatt et nytt direktiv om håndheving av reglene om offentlige innkjøp. Departementet arbeider nå med å gjennomføre direktivet i norsk rett, opplyste statsråden i sitt svar på spørsmålet fra Stortinget. Formålet med de nye reglene er økt etterlevelse av innkjøpsreglene, blant annet ved å bedre mulighetene som leverandørene har til å gripe inn før offentlige kontrakter blir inngått. De nye reglene har særlig fokus på håndheving av ulovlige direkteinnkjøp. Et bedre håndhevingssystem blir forventet å bidra til færre brudd på regelverket. Analyse av samordning Når det gjelder effektivisering av offentlige innkjøp og innsparingspotensialet, har departementet gitt Difi i oppgave å gjennomføre en analyse av samordning av offentlige innkjøp, fortsatte statsråden i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. - Analysen vil omhandle effekter samordning av innkjøp har både på pris og kvalitet til produktene, men også ressursbruk og forbedring av innkjøpsprosesser. Konsekvenser for markedet skal òg vurderes. På bakgrunn av en slik utredning vil regjeringen vurdere organisatoriske tiltak for økt samordning, noe som kan gi store innsparinger på innkjøpsområdet. Det er naturlig å konsentrere seg om gjennomføringen av disse tiltakene, og la de få tid til å virke, før jeg eventuelt vurderer behov for ytterligere tiltak eller utredninger for å sikre bedre etterlevelse av regelverket for offentlig innkjøp, fastslo statsråd Rigmor Aasrud i sitt svar på spørsmålet. Helse Sør-Øst fikk pris for etisk handel Helse Sør-Øst ble enstemmig utpekt som vinner av prisen "Ikke for enhver pris" for 2010. Dette er Norges første pris for aktører som fremmer etisk handel i offentlig sektor. Kommunal Landspensjonskasse (KLP) står bak. Helseforetaket fikk prisen for sitt arbeid med sine etiske retningslinjer for innkjøp. Prisen tildeles en person eller organisasjon innen offentlig sektor for sitt arbeid med å fremme etiske aspekter ved innkjøp. Helse Sør-Øst består av 11 helseforetak. Til sammen har foretakene ansvar for spesialisthelsetjeneste for om lag 2, 7 millioner mennesker i regionen. Foretaksgruppen handler for mer enn 15 milliarder kroner i året. - Helse Sør-Øst har utmerket seg ved å ta et sjumilssteg det siste året, sa Eli Bleie Munkelien, direktør for samfunnsansvar i KLP, og en av juryens medlemmer. Juryen har lagt vekt på at arbeidet har en solid forankring fra øverste ledelse i helseforetaket og ned til den enkelte med innkjøpsansvar. Helse Sør-Øst har jobbet konkret og målrettet med å stille etiske krav og har startet arbeidet med leverandørutvikling som virkemiddel i oppfølgingen. Foretaket har også arbeidet med å spre både sine egne retningslinjer på området til sykehusene innen sitt område, men også forståelsen for at arbeidet gir effekt i global sammenheng. 2
Inspirerende - Dette var utrolig hyggelig og inspirerende, sier administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst RHF i sin kommentar til prisoverrekkelsen. - Som en stor samfunnsaktør er vi nødt til å sette etiske krav på dagsorden, sa hun, og pekte på at det er viktig med god informasjon og opplæring av egne ansatte, men også tydelighet mot leverandørmarkedet som suksesskriterier for å lykkes med arbeidet. I våre etiske retningslinjer for innkjøp, som gjelder for alle sykehusene i vår region, sier vi klart at vi skal være pådrivere for etisk handel. Nå har vi lagt handling bak ordene gjennom å gjennomføre kursing, utarbeide informasjonsmateriell og skal sette i gang revisjon av leverandørkjeden. Prisen vi har mottatt er derfor ekstra gledelig, fordi det viser at det vi har gjort er blitt lagt merke til. - Helse Sør-Øst skal opprettholde trykket mot leverandørene, sier spesialrådgiver i miljø og samfunnsansvar Helse Sør-Øst RHF, Grete Solli, i en kommentar. I løpet av året skal det gjennomføres revisjon på ti ulike kontrakter for å sjekke miljøkrav. - Det er ikke bare leverandørene vi skjerper på denne måten. Innkjøperne rapporterer også om økt motivasjon for å gjøre grønne og etiske anskaffelser når de ser at kravene blir fulgt godt opp gjennom kontroller og revisjoner i hele avtaleperioden. - Vi må ta samfunnsansvar og ønsker å bruke denne store innkjøpsmakten til å presse på for å styrke arbeidet med gode miljøkrav og krav til etiske leverandørkjeder i offentlige anskaffelser, sier Solli. Tre til finalen Prisen "Ikke for enhver pris" ble delt ut under Saudakonferansen i slutten av september. Dette er en konferanse som setter etisk handel på dagsorden. I finalen stod det mellom Stavanger og Bærum kommuner og Helse Sør-Øst. Sistnevnte trakk altså det lengste strået. Prisjuryen besto av Eli Bleie Munkelien, direktør for Samfunnsansvar i KLP, Rigmor Haga, rådgiver, avd. for offentlige anskaffelser i Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT), Magne Paulsrud, rådgiver i IEH (Initiativ for etisk handel) og Ståle Pedersen, representant for sekretariatet for Fairtrade og Etisk Handel Konferansen. Må gi klar beskjed om oppdragsgivere Offentlige virksomheter kan foreta innkjøp sammen, for eksempel å gjøre en felles rammeavtale. Det er imidlertid et krav at oppdragsgiverne klart og tydelig må oppgis i kunngjøringen når flere står bak anskaffelsen, heter det av et brev fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD). Grunnen er at leverandørene skal sikres forutberegnelighet, slik at de vet hva slags avtaleforhold de går inn i. Hva som imidlertid er en tilstrekkelig klar beskrivelse av oppdragsgiverne, sier ikke FAD noe nærmere om. I et brev fra Helsedirektoratet blir FAD bl.a. bedt om å redegjøre for hvilke krav som stilles til identifisering og konkretisering av oppdragsgiver ved kunngjøring av en rammeavtale. Bakgrunnen er at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) kunngjorde en konkurranse om rammeavtale for krisestøtteverktøy, der verktøyet 3
også skal kunne tas i bruk av alle aktuelle direktorat, fylkesmenn(fm)/regionale helseforetak og eventuelt kommuner/helseforetak. FAD gir ikke nok konkret svar på om teksten i nevnte kunngjøring er tilstrekkelig etter regelverket, men henviser til at det er domstolene som har det avgjørende ord når det gjelder tolkning av reglene. Generell konklusjon Departementets generelle konklusjon er imidlertid at det er et krav at oppdragsgiverne klart og tydelig må oppgis i kunngjøringen. Bakgrunnen er, heter det, blant annet at leverandørene skal sikres forutberegnelighet i forhold til avtaleforholdet de går inn i. - Det kan likevel, fremholder departementet, tenkes tilfeller der kravet til forutberegnelighet er oppfylt uten at alle oppdragsgivere oppgis ved navn i kunngjøringen, så lenge angivelsen er tilstrekkelig klar og presis (for eksempel der oppdragsgiverne oppgis å være alle norske departement ). Hva som er en tilstrekkelig klar beskrivelse av oppdragsgiverne, må vurderes i det enkelte tilfellet. I brevet fra FAD nevnes det også at oppdragsgivere i en rammeavtale ikke nødvendigvis forplikter seg til å gjøre bruk av avtalen ved å foreta et visst antall kjøp eller kjøp av en viss verdi innenfor rammen av avtalen. Det er likevel ikke til hinder for at oppdragsgiverne forplikter seg til å kjøpe et visst volum, og om rammeavtalen inneholder en slik kjøpeplikt, må avgjøres ut fra vanlig avtaletolkning, heter det. Organisering av staten Temaet i brevet gjelder hvilke regler som gjelder når flere offentlige virksomheter samarbeider om en anskaffelse. Derimot gir ikke anskaffelsesreglene noen føringer for hvordan staten velger å organisere sin virksomhet: - Avhengig av hvordan virksomheten er organisert kan det være tilfeller der andre offentlige virksomheter nyter godt av en anskaffelse som er foretatt av f.eks. et direktorat, uten at det foreligger noen gjensidig bebyrdende avtale mellom de ulike virksomhetene. Det kan i et slikt tilfelle være tale om såkalt egenregi, skriver FAD, som konstaterer at et slikt forhold ikke reguleres av regelverket for offentlige anskaffelser. Må Høyesterett endre erstatningspraksis? En fersk avgjørelse i EU-domstolen (sak 314/09 Strabagdommen) kan føre til at rettspraksis i Norge om erstatning ved overtredelse av reglene for offentlige anskaffelser må justeres i fortsettelsen. Domsavsigelsen tyder på at det gjelder et objektivt ansvar for brudd på anskaffelsesreglene. Det heter i domspremissene at erstatning til en tilbyder som er forbigått, ikke kan gjøres avhengig av om en oppdragsgiver har opptrådt uaktsomt eller forsettlig. I klartekst betyr det at erstatning til forbigåtte tilbydere gjelder som et objektivt ansvar. Høyesterett har i avgjørelser de senere årene lagt til grunn at vilkåret for å få tilkjent erstatning for tap av kontrakt (positiv kontraktsinteresse) er at det er gjort vesentlige feil 4
i saksgangen og at det dessuten foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at den skadelidte tilbyderen ville ha fått kontrakten om oppdragsgiveren ikke hadde begått feil. Positiv kontraktinteresse innebærer at retten tilkjenner den skadelidte erstatning for det tap han har lidt som følge av at han ikke fikk den kontrakten han skulle ha hatt, dersom alt hadde gått rett for seg. Strabag-saken var en såkalt preliminær avgjørelse der en østerriksk domstol i en aktuell klagesak stilte spørsmål til EU-domstolen om hvorvidt en østerriksk lov om erstatning til klagere brøt med EU-direktivene. For den nasjonale domstolen verserer en erstatningssak som følge av en kontrakttildeling for 11 år siden. Bakgrunnen er at en regional innkjøpskontrollmyndighet først fant at tildelingen var etter reglene, men at denne avgjørelsen noen år etter ble omstøtt. Den aktuelle lov setter som vilkår for erstatning at det er utvist feil, men bevisbyrden for skyldfrihet legges på oppdragsgiver. Saken har stor og prinsipiell interesse siden spørsmål om ansvarsgrunnlag ved anbudsfeil i liten grad har vært klarlagt i tidligere praksis ved EU-domstolen. Vilkår for erstatning EU-domstolen klargjør at direktivet om håndhevelse tilsikter å effektivisere regelverket om offentlige anskaffelser, men at det er opp til medlemsstatene å gjennomføre dette i nasjonal lovgivning. Det har vært utbredt oppfatning at den nasjonale lovgiver dermed kunne ha samme regler som ellers i nasjonal forvaltningslovgivning. Dette er etter alt å dømme ikke lenger holdbart etter EU-retten. Nasjonal lovgivning om offentlige anskaffelser som setter som vilkår for erstatning at det er utvist feil eller forsømmelse, vil bryte med dette også der oppdragsgiver slik som i den østerrikske lov legger bevisbyrden for manglende feil hos oppdragsgiver. Det sentrale premiss fastslår at direktivets erstatningsregel ikke kan gjøres betinget av lempeligere vilkår enn for de øvrige beføyelser så som retten til å kreve omgjøring av tildeling eller midlertidig stansning. Domstolen peker også på at de aktuelle nasjonale forskriftene innebærer en risiko for at uenighet om oppdragsgiverens handlemåte fører til en sivil rettsprosess for å få avgjort om det er handlet forsettlig eller uaktsomt. I så måte blir det en langtekkelig prosess fram til den skadelidte eventuelt får sin erstatning. Også dette er i strid med den EUreglene, som sikter mot at en effektiv og rask klagebehandling. Konsekvenser av dommen i norske forhold OI-nyhetene har bedt professor dr. juris Kai Krüger (em) kommentere hva dommen kan ha å si for norske forhold: - Dommen en prinsipiell og klargjør spørsmål som lenge har vært omstridt og uavklarte. Den vil påkalle stor interesse i fagmiljøet for offentlige anskaffelser. Dommen må i norske forhold bety at tidligere avgjørelser i Høyesterett om ikke bare skyldkrav, men også om påviste vesentlige feil, neppe kan opprettholdes i fortsettelsen. Dommen er ikke gode nyheter for norske oppdragsgivere, som lett kan komme i skade for å feiltolke regelverket om offentlige anskaffelser. Positiv kontraktsinteresse betyr jo i realiteten at oppdragsgiver må betale dobbelt opp for ett og samme oppdrag både til valgte leverandør og til den som kan bevise at han skulle hatt kontrakten om reglene var fulgt på korrekt måte. Krüger peker på at dommen først og fremst handler om erstatning for kontraktstap, men etter sammenhengen må de samme retningslinjer for erstatning gjelde i saker om såkalt negativ kontraktsinteresse, dvs. erstatning for spilte utgifter til å forberede tilbud ved en tildeling som ikke følger boka. 5
- Det dommen ikke sier noe om, er andre ansvarsvilkår så som erstatningsberegning og - særlig - krav til dokumentert årsakssammenheng og bevis når en klager vil vise at kontrakten ville gått til ham dersom det ikke var gjort feil under prosessen. Høyesterett har lagt listen høyt i sin tidligere praksis og der ligger den nok fortsatt, fremholder professor Krüger, som fortsetter: - Dommen har liten direkte betydning for KOFA, som ikke tildeler erstatning. KOFA kan imidlertid etter anmodning fra klager uttale seg om erstatning. Nemnda har vært tilbakeholdende her. Om dommen kan bety endring i så måte, beror både på hvordan dommen blir forstått i norske forhold og på resultatet av den lovreform som nå pågår i forbindelse med lovforslagene om håndhevelse i NOU 2010:2. Krever skjerpet oppfølging av sosial dumping-krav Den reviderte forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter må omfatte alle tjenesteområdene i det offentlige, og begrepet lønns- og arbeidsvilkår må omfatte langt flere bestemmelser enn hva forslaget til ny forskrift inneholder. Kravene kommer fra arbeidstakerorganisasjonen Unio i en høringsuttalelse, der de også tar til orde for en langt bedre oppfølging av kravene fra oppdragsgivernes side. De bør dokumentere at de har fulgt opp disse kravene, heter det. Unio sier seg i sin høringsuttalelse enig i regjeringens syn om at det er viktig å trekke inn sosiale hensyn i forbindelse med offentlige anskaffelser, slik at offentlige myndigheter går foran som et godt eksempel. Men kontraktoppfølgingen er ikke god nok, skriver Unio og peker på at det er klagesaker og eksterne revisjoner som avdekker kontraktbrudd, og som fører til at det blir iverksatt tiltak i tråd med gjeldende forskrift. Kontraktoppfølgingen må forbedres, heter det, og dette kan gjøres ved å innarbeide regler som i større grad forplikter oppdragsgivere. Dette kan for eksempel gjøres ved å forskriftsfeste at oppdragsgivere må dokumentere at de har fulgt opp kontraktene. Flere tjenesteområder med Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) får ikke støtte hos Unio for å avgrense de tjenesteområdene som forskriften skal omfatte. I forslaget til endret forskrift nevnes områdene renhold, helse og omsorg, transport og hotell og restaurant. Unio vil ha med alle tjenesteområdene i offentlig sektor, også undervisning og barnehage. Når det gjelder helse og omsorg understreker Unio at dette også må omfatte hjemmetjenester, ikke bare sykepleie/omsorg osv. - Sektorene helse og omsorg er områder som i økende grad settes ut på anbud med den konsekvens at våre medlemmer i helsesektoren som tidligere var sikret offentlige tariffavtaler, mister denne tilknytningen og får reduserte lønns- og arbeidsvilkår som konsekvens, fremholder Unio. Hva omfatter lønns- og arbeidsvilkår? Innvendinger kommer også fra Unio når det gjelder hva som legges i begrepet lønns- og arbeidsvilkår. Organisasjonen vil også ha med sosiale bestemmelser som sykelønn, lønn under fødselspermisjoner, tjenestepensjonsordninger og AFP. Pensjonsforpliktelsene 6
alene utgjør 15-20 pst. av den ansattes lønn, heter det, og det er et vesentlig konkurranseparameter dersom dette ikke skulle anses som lønns- og arbeidsvilkår etter forskriften. - Unio er gjort kjent med at det har vært presisert overfor HINAS (Helseforetakenes innkjøpsservice) at pensjonsforpliktelser er en del av lønns- og arbeidsvilkår. Det er også, poengterer Unio i sin høringsuttalelse, lagt til grunn av Oslo kommune som i sine anbudsdokumenter i forbindelse med konkurranseutsetting av sykehjemsdrift har stilt krav om pensjonsordning for de ansatte. På denne bakgrunn hevdes det at det i offentlig sektor er en klar oppfatning at pensjon faktisk omfattes av kravene i forskriften og begrepet lønns- og arbeidsvilkår. Nyheter i kortform om offentlige innkjøp Miljøkriterier, konferanser og sosial dumping Store innkjøpskonferanser på gang, nytt miljøkriteriesett for bygg, anlegg og eiendom er lansert, og Bergen kommune mener det kan være verd å se på andre måter å bekjempe sosial dumping på enn å bruke offentlige innkjøp.to av knutepunktene inviterer til møter for å spre kunnskap om miljø og samfunnsansvar, og Statsbygg har fått 34 søknader om prekvalifisering i museumskonkurranse. Dessuten er et nordisk nettverk for innkjøpssjefer i helsesektoren nå etablert. Store konferanser til uken Til uken gjennomfører Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) to store konferanser, der temaet er offentlige anskaffelser. 2. november er det tid for den store byggkonferansen Smartere innkjøp gir bedre bygg og dagen etter står den årlige anskaffelseskonferansen for tur. Begge arrangementene er heldags, og de foregår på Radisson Blu Plaza Hotel i Oslo. Flere hundre er påmeldte, noen på begge arrangementene. Se anskaffelser.no. Nye miljøkriteriesett for bygg og anlegg Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) har lansert nye miljøkriteriesett for innkjøp til bygg, anlegg og eiendom Dette gjør konkurransegjennomføringen enklere både for byggherrer og leverandører, sier direktør Hans Christian Holte i Difi. De nye miljøkriteriene omfatter prosjektering og utførelse av anlegg. I tillegg lanserer Difi kriterier for forvaltning, drift og vedlikehold innen både bygg og anlegg. Fra før finnes miljøkrav for utførelse og prosjektering av bygg. Utrede andre verktøy mot sosial dumping? - Bergen kommune finner innspillene fra NHO og HSH interessante. Det bør være verdt en nærmere utredning om det finnes andre og kanskje mer effektive måter å motvirke sosial dumping på, enn å gjøre reglementet for offentlige anskaffelser enda mer komplisert enn det er fra før. Dette skriver Bergen kommune i en høringsuttalelse til forslaget til revidert forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. 7
Knutepunktmøte i Sogn og Fjordane Knutepunkt Sogn og Fjordane inviterer til møte om offentlege innkjøp 9. november. Dette er et felles møte for kommunene og andre offentlige oppdragsgivere samt for tilbydere til det offentlige. Hovedoppgaven til knutepunktet er å bidra til å gjøre regionens innkjøp mer miljøvennlige, heter det på en melding. Det er også en oppgave å få styrket kompetansen innenfor regelverket om offentlige innkjøp. Møtet 9. november 2010 finner sted på Statens hus, Leikanger. og i Oppland 11. november er det oppstartsamling for Knutepunkt Oppland, melder prosjektleder Arve Sandvoll. Det foregår i lokalene til Oppland fylkeskommune på Lillehammer. Fylkesvaraordfører Reidun Gravdahl ønsker velkommen, og blant bidragsyterne for øvrig finner vi bl.a. Difis Vibeke Engesæth, Johan H. Bjørge fra NHO Service, og fra rådgivningsfirmaet VIPE kommer Jørgen Hanson og Eivind Ødegård, Rådgivningsfirma VIPE. Miljø og samfunnsansvar er tema, og blant programpostene finner vi gjennomgang av en statusundersøkelse og gruppearbeid med en simulert innkjøpssituasjon. 34 vil bli prekvalifiserte Statsbygg har mottatt 34 søknader om å bli prekvalifisert til den begrensede plan- og designkonkurransen for utvidelse av museumskvartalet, Arkeologisk museum i Stavanger. Arkeologisk museum er en del av Universitetet i Stavanger. Museet har behov for å utvide utstillingskapasiteten, utvide og oppgradere magasinene, samt å øke kvaliteten på formidlingstilbudet. Nordisk innkjøpsnettverk i helsesektoren Foreningen Danske Regioner har tatt initiativ til et nordisk samarbeid mellom innkjøpssjefer i helsesektoren, fremgår det av en pressemelding. Samarbeidet skal hjelpe regionene til en innsparing på tre milliarder kroner fram mot 2015. Det var i et møte i København for noen uker siden at innkjøpssjefenes nettverk ble dannet. Erfaringsutveksling og benchmarking står sentralt i nettverkets arbeid. Tanken er på sikt å utvide nettverket til også å omfatte kollegaer i andre land. Man regner med at det nordiske samarbeidet vil gi innkjøperne i helsesektoren en sterkere posisjon i forhandlingene med potensielle leverandører. Vil vere utan reglar for offentlege innkjøp Ho trur ikkje vi treng reglane om offentlege innkjøp, jussprofessor Christina Ramberg ved Handelshögskolan i Göteborg. Det er nok med eit prinsipp om effektive innkjøp. Ho trur at innkjøparane i det offentlege kan gjere profesjonelle innkjøp utan desse detaljreglane, og meiner at regellause innkjøp ikkje fører med seg ein auke i korrupsjon. Berre ei interesse tel med når det gjeld offentlege innkjøp, og det er omsynet til pengane til skattebetalarane, etter hennar syn. 8
Professoren kom med sine synspunkt på årskonferansen som Sveriges Offentliga Inköpare (SOI) skipa til tidlegare i år. Seinare er tankane hennar tekne opp til drøfting på nettet. Framlegget gjekk ut på å gjere eit forsøk med innkjøp i eit avgrensa geografisk område utan lova om offentlege innkjøp, til dømes i ein kommune. Forsøket skulle halde på til dømes i tre år, og innkjøpsverksemda i ein annen kommune skulle tene som samanlikning. Det sentrale spørsmålet i vurderinga av røynslene frå dette forsøket er, slik professor Malmberg ser det, om det er blitt meir korrupsjon i kommunen utan regelverk. I føredraget på SOI-møtet sa ho at ho ikkje trudde at det hadde vorte meir korrupsjon eller dyrare innkjøp i forsøkskommunen. Men, sa ho, kan det til og med vere at innkjøpa der var blitt meir effektive og kostet mindre å administrere? Ta bort reglane Malmberg trur at regelverket for offentlege innkjøp kan avskaffast. Eg trur, sa ho på SOImøtet, at innkjøparane kan gjere profesjonelle innkjøp utan lovverket. Sjølvsagt kan ein ha retningsliner, manualar, prosessar osb som støtteverktøy, og det er både tillete og ofte bra å ha tilbodstevlingar sjølv om regelverket vert avskaffa. I privat sektor er det jo ei mengd med optimale tilbodstevlingar. Rett nok var ho oppteken av stendige påminningar om at det er viktig for skattebetalarane at innkjøpa er effektive, på same måten som ein i privat sektor held på med å minne om at det er vinst og reduserte kostnader som gjeld. Eit prinsipp om effektive innkjøp i det offentlege kunne ho godt tenkje seg i eit regelverk, men ikkje alle detaljreglane og ikkje nokre sanksjonar med rettar for leverandørane. Det er nok med reglane om korrupsjon og med dei sanksjonane arbeidsgjevarane har til rådvelde. Når ho ikkje tykkjer så mykje om regelverket, er det fordi professoren meiner at dei fortel at lovgjevaren ikkje har tillit til innkjøparane. Og ho spurde om det verkeleg er ein pårekneleg risiko for korrupsjon i offentlege innkjøp, og held fram. Vi overreagerer - Utan omsyn til trusselbiletet er det tydeleg at vi i dag overreagerer. I ein iver etter å motverke korrupsjon har vi innført unaturlig strenge sanksjonar. Frå kva tid vart det ein rett for føretak å få levere varer og tenester til det offentlege? Det er bort i natta å snakke om like vilkår for leverandørar. Dei einaste som det er verd å verne om, er pengane til skattebetalarane. Systemet i dag er svært dyrt å administrere, og det kostar mykje meir for skattebetalarane enn tilsvarande innkjøpsadministrasjon for aksjeeigarane i den private sektoren. Dessutan leiar stoda til at innkjøp i den offentlege sektoren vert dyrt. I mange bransjar er det eit ønske å levere til det offentlege fordi det er der dei store vinstmarginane finst. Det er leitt at regelverket for offentlege innkjøp har fått ein slik verknad, sa professor Ramberg. Det var det motsette som var det ein strevde etter. Innkjøpsdatabase lite nytta til fellesavtalar Trass i at det er etablert ein innkjøpsdatabase, som gjev oversyn over ulike tenestekjøp-avtalar, er det berre gjort to fellesstatlege avtalar om bruk av private konsulentytingar. Berre ein av tre undersøkte statlege institusjonar kjøper slike 9
tenester strategisk. Dette går fram av ei gransking som danske Rigsrevisionen har gjort at statlege kjøp av private konsulentar. I rapporten sin oppmodar dei institusjonane til å dokumentere kjøpa sine, særskilt når det gjeld kjøp som tek sikte på å få inn ekstra ressursar. Det av eit oppslag i Ugebrevet A4 i juni 2008 som førde med seg at Rigsrevisionen greip fatt i bruken av private konsulentar i staten. Undersøkinga femner om to delar. Den første gjeld innkjøpsdatabasen til Økonomistyrelsen. Han kunne først i 2008 gje eit oversyn over dei samla kostnadene til konsulentbruken i staten. Dessutan undersøkte Rigsrevisionen tre statlege tenestegreinar SKAT, Undervisningsministeriet og By- og Landskabsstyrelsen. Den danske staten nytta både i 2008 og 2009 om lag fire milliardar kroner til kjøp av private konsulentytingar kvart år. Den nye innkjøpsdatabasen gjev meir kunnskap om dei statlege kostnadene fordelt på institusjonar og typar av ytingar, men, skriv revisjonen, fram til no har databasen berre i mindre grad skapt grunnlag for felles innkjøpsavtalar på dette området. Økonomistyrelsen bør heile tida sikre at databasen har eit godt nok detaljeringsnivå til å kunne nyttast som grunnlag for å gjere fellesstatlege innkjøpsavtalar på dette området, heiter det. Berre nokre strategikjøp To av de tre utvalde institusjonane har berre i nokon mon gjort strategisk bruk av private konsulentar. Det er ikkje fullnøyande, etter det Rigsrevisionen skriv, og dei peikar på at statlege institusjonar til vanleg bør sikre ein strategisk bruk av slike ressursar. Det er berre for å få fagleg kompetanse, for å få ei ubunden vurdering eller for å få tilført ekstra ressursar som ligg til grunn for bruken av slike konsulentar i dag, heiter det. Elles strekar Rigsrevisionen under at statlege institusjonar til vanleg bør dokumentere dei vurderingane som ligg til grunn for avgjerslene om å nytte private konsulentar. Særleg bør dei dokumentere at kjøp av konsulentytingar som er naudsynte for å få ekstra ressursar, går føre seg på bakgrunn av ei samla økonomisk vurdering. Revisjonen meiner at institusjonane særleg ved støre prosjekt bør kunne dokumentere at dei følgjer opp konsulentytingane og om tenestene lever opp til føremålet. Rigsrevisionen held fram at det no berre finst to fellesstatlege innkjøpsavtalar på området for IKT-konsulentar. Desse avtalane har vore nytta i mindre grad enn det ein har venta. Innrapportering Innrapporteringa til databasen er ansvaret til departementa. To av dei har ikkje rapportert opplysningar for heile 2008, held Rigsrevisionen fram, og dei peikar dessutan på at institusjonane ikkje er sikre på korleis dei nyttar dei ulike innkjøpskategoriane som ligg i innkjøpsdatabasen. SKAT har ein strategisk bruk av konsulentar, medan dei to andre undersøkte einingane berre delvis har ein slik bruk. Over halvparten av dei gjennomgåande konsulentkjøpa som Undervisningsministeriet og By- og Landskabsstyrelsen har gjort, gjekk føre seg på område der dei to enno ikkje har formulert ein strategi. 10