Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg. Eidsvåg skole Granlien 1



Like dokumenter
Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg FYLLINGSDALEN IDR. HALL HJALMAR BRANTINGS VEI 11

Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg. KOLLÅSEN SKOLE Rollandslia 265

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg. STORÅSEN SKOLE Storåsen 158

Opprettet Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet Tiltak besluttet Avsluttet

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund

Komplett rengjøringa av ventilasjonsanlegg ved skoler

1 Innledning Om bygget Varme- og ventilasjon Prøvetaking og resultater Oppsummering...4

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking.

VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole

1 Innledning Om bygget Generelt Ytre forhold Indre forhold Behandling av avfall Oppsummering...

Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg. Li skole Liakroken 29

Opprettet Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet Tiltak besluttet Avsluttet

Del 2 VEDLEGG i f.m. Arbeidstilsynspålegg

Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg RIPLE SKOLE TOTLANDSVEGEN 415

Enovatilskuddet 2016

Enovatilskuddet 2016

Opprettet Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet Tiltak besluttet Avsluttet

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad

BESIKTIGELSERAPPORT LYNGVEIEN Helge Aasli HSH Entreprenør

NOTAT SOLSKJERMING. Det anbefales utvendige screen.

Opprettet Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet Tiltak besluttet Avsluttet

DEL 1 SØKNAD OM PLANGODKJENNING AV

Ringerike kommune Kommuneoverlegen

EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG

Rapport vedrørende fysisk arbeidsmiljø ved Landås skole

Rapporten viser registrerte tilstander med følgende tilstandsgrader og konsekvensgrader på valgte bygg Tilstand Konsekvens Valgte bygg

Flexit boligventilasjon

Informasjonsmøte 1.november 2012

Utsendt til oppdragsgiver SK TSN TSN REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Del 2 VEDLEGG i f.m. Arbeidstilsynspålegg

Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg SKEIE SKOLE RÅTRÆET 37

Energimerking av bygninger

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

CYTOX AS. Garnes ungdomsskole, CO2- målinger Pål Ivarsøy, Morten Heimdal. 1. Innledning

Akustikk-konsult AS har på oppdrag fra Norsjø Arkitekter SA foretatt vurderinger av støy og akustiske forhold ved bygging av Bø kro og barnehage.

God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar Catherine Grini, SINTEF Byggforsk. SINTEF Byggforsk

Kartlegging av Inneklima

NRK B-fløy. Fasaderehabilitering Fuger og vinduer. Konkurransegrunnlag Del I Prekvalifisering. Rambøll Norge AS

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg AURDALSLIA SKOLE AURDALSLIA 30

VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO

Beskrivelse av tilsynstema og tilsynsprosessen I brev av etterspurte Arbeidstilsynet skriftlig dokumentasjon i forhold til følgende:

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30.

Vår ref. 2012/

Til stede fra Arbeidstilsynet ved samtlige verifikasjoner:

Revisjonsrapport Follafoss Barnehage

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon

Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg BLOKKHAUGEN SKOLE MYRDALSKOGEN 53

STED: Follo Barne- og ungdomsskole (FBU) Bygg: Beskrivelse arbeid: Kostnad: Administrasjonsbygget

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30.

Notat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for eiendom. Saksnr.: Saksbehandler: Finans - Stab v.

SKJEMA FOR ENERGIMERKING AV BOLIG

Opprettet Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet Tiltak besluttet Avsluttet

Tilbudskonkurranse for nytt lekeområde i Langøyåsen Barnehage Kråkerøy i Fredrikstad kommune

Vi viser til tilsyn ved Kastellet skole den hvor følgende deltok:

AMO kurs pleieassistent Oppland

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Beskrivelse av tilsynstema og tilsynsprosessen I brev av etterspurte Arbeidstilsynet skriftlig dokumentasjon i forhold til følgende:

Bergen kommune, Bergen kommunale bygg. Tilstandsanalyse for Møhlenpris skole Utarbeidet av: Ingeniør Abbedissen AS

Totalenteprise - legesenter og helsestasjon, omnygg og nybygg

Vi ser altfor ofte at dårlig løpende vedlikehold samt dårlige konstruksjoner gjør at større behov for utbedring må påregnes.

STATUSRAPPORT. 408 Parkgt. 14 Borettslag

Termografi og tetthetskontroll

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene Lillestrøm, 21. oktober Michael Klinski, Tor Helge Dokka.

Energimerket angir boligens energistandard. boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter

SAKSFREMLEGG. Kostnadsrammen for dette arbeidet settes til 5 mill, og dekkes over investeringsprosjekt K577

SUNNDAL KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJ Postboks SUNNDALSØRA TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

Åsgård skole logging av CO2 og luftprøver med tanke på muggsoppsporer i utvalgte rom.

Referat fra informasjonsmøte as Sommerfrydløkken - forprosjekt vann og avløp - onsdag på Kampen Bydelshus.

Måling av viktige inneklimafaktorer. Fagsjef i Mycoteam AS

Undersøkelse av inneklima

CYTOX AS. Alvøen skole, CO2- målinger feb Pål Ivarsøy, Morten Heimdal. 1. Innledning

Lørenskog Vinterpark

Klimalogging Eiganes Skole, Duesvei Stavanger

STAD KUMMUNE Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni

Morgedalsveien 35 b 3448 Morgedal Tlf Fluberg prestegård

Tilstede: Firma: Fork: Person: Fork: B. Bjørnstad Prosjektering AS BL Per Anders Bakke PAB

Varmelekkasjer-termografi

Follo barne- og ungdomsskole Romprogram

1 Torshov Kvartal 3 B/L

NOTAT STØYVURDERING. 1. Bakgrunn. 2. Forutsetninger

OPPGRADERING AV HERREDSHUSET.

TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE

Renhold og innemiljø. Rådhus-undersøkelsen

Klimakur Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Renholdstjenester for NAV Forvaltning Oppland, avd. Raufoss

Tilstede: Firma: Fork: Person: Fork: B. Bjørnstad Prosjektering AS BL Per Anders Bakke PAB

NOTAT TJELDSTØ SKOLE - LAVENERGISTANDARD

TILSTANDSREGISTRERING AV GARASJEANLEGG

RIV-DOK-004. Grindbakken skole 1b Sjekkliste for dokumentasjon av inneklima, skjema 444

5251 Bjerregaardsgate 29 Sameie. Vann- og avløpsrør. Bjerregaardsgate 29 Sameie SAMMENSTILLING BEFARINGER

Asbestkartlegging av kommunale bygg

S INTEF. Evaluering av lavenergiboliger. - Spørreskjemaer for inneklima TR A6699. Hans Martin Mathisen. Juli 2008

TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG ELLINGSRUDÅSEN SKOLE. Vi viser til tilsyn ved Ellingsrudåsen skole den hvor følgende deltok:

Transkript:

Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg Eidsvåg skole Granlien 1 15.04.2013

VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Inneklimalogging CO2-temp-RF 4. Enkel Enøkvurdering 5. Andre målinger 6. Andre aktuelle vedlegg som er utlevert/ mottatt. For eksempel ulike tilstandsrapporter, tilsynsrapporter, vernerunderapport mv. 7. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg 1999 8. Kartlegging v/ bedriftshelsetjenesten 2012 9. Merknader fra høringsrunde 10. Kildehenvisninger

1.0 Følgebrev fra rådgiver

NOTAT Oppdrag 3130010 Kunde Bergen Kommune, Etat for Eiendom Notat nr. 1 Dato 2013/04/03 Til Fra Kopi Knut Folkestad Kari Haukland EIDSVÅG SKOLE - FØLGEBREV FRA RÅDGIVER Dato 2013/04/03 Merknader fra høringsrunde er hensyntatt i rapporten. Rambøll Torgny Segerstedts vei 27 Pb 3705 Fyllingsdalen N-5845 Bergen T +47 55 17 58 00 F +47 55 17 58 10 www.ramboll.no 1/1 Rambøll Norge AS NO 915 251 293 MVA

2.0 Plantegninger

3.0 Inneklimalogging

NOTAT Oppdrag 3130010 Kunde Bergen Kommune ETE Notat nr. Til Fra Kari Haukland Dato 2013-04-04 LOGGING AV INNEKLIMA EIDSVÅG SKOLE I forbindelse med tilstandsanalyse, har Rambøll logget CO 2 -nivå, temperatur og relativ luftfuktighet, for å kartlegge inneklima. Loggerne er plassert i rom etter skolens eget ønske. Målingene ble utført i rom U20 arbeidsrom for lærere i administrasjonsfløy, rom 206 klasserom i klasseromsfløy og rom 208 klasserom i hovedbygg. Rambøll Torgny Segerstedts vei 27 Pb 3705 Fyllingsdalen NO-5845 BERGEN T +47 55 17 58 00 F +47 55 17 58 10 www.ramboll.no Alle rommene har tilfredsstillende verdier for relativ luftfuktighet. Temperaturforholdene er tilfredsstillende i lærerarbeidsrommet, og ligger i øvre sjikt for anbefalte temperaturforhold i klasserommene. Vår ref. basbrg CO 2 -nivå på lærerarbeidsrommet ligger på grensen til anbefalt maksimalt nivå. I klasserommene er CO 2 -nivå langt over anbefalte grenser, og tiltak må iverksettes. Tiltak for å bedre inneklima er beskrevet i sluttrapport til tilstandskartlegging av Eidsvåg skole. 1/5 Arkiv ref.: O:\3130010\7-PROD\2302 Eidsvåg\V-VVS\Inneklima Logg\Eidsvåg skole Logging av inneklima.docx Rambøll Norge AS NO 915 251 293 MVA

Grunnlag Målingene er gjennomført med WiSensys -Wireless Sensing System. Loggere ble plassert i rom 214 arbeidsrom, rom 102 musikk/ klasserom og rom 221 klasserom. Målingene ble utført fra 14-15. mars. Anbefalte verdier for de ulike måleparameterne er: CO 2 -nivå: Øvre grense bør ikke overstige 1000 ppm. Relativ fuktighet: 20-70 %. Det er vanlig av verdiene er under 20 % på vinteren på særlig kalde dager. Dette kan medføre følelsen av tørr hud. Men det anbefales å ikke gjøre tiltak for luftfuktigheten da dette kun gjelder det kaldeste dager i året, og ikke har helsemessige konsekvenser. Operativ (følt) temperatur: Anbefalt temperatur i oppholdsrom bør ligge mellom 19 26 C. Det tillates temperaturer over 26 C på særlig varme dager. 2/5 Arkiv ref.: O:\3130010\7-PROD\2302 Eidsvåg\V-VVS\Inneklima Logg\Eidsvåg skole Logging av inneklima.docx

Resultater fra målinger Logger 1 rom U20 Arbeidsrom lærer, Administrasjonsfløy CO₂[ppm] 1200 1000 800 600 400 200 0 Logger 1 Adm. fløy U20 Arb. rom lærere Logger 1 CO2 level ppm Logger 1 Humidity %RH Logger 1 Temperature ーC Luftfuktighet [%RF] Temperatur [ C] 30 29 28 27 26 25 24 23 22 21 20 19 18 17 16 15 07:00 08:20 09:40 11:00 12:20 13:40 15:00 16:20 17:40 19:00 20:20 21:40 23:00 00:20 01:40 03:00 04:20 05:40 07:00 08:20 09:40 11:00 12:20 13:40 15:00 16:20 17:40 19:00 Logger 1 Rom U20 Arbeidsrom lærer CO₂ nivå Luftfuktighet Temperatur [ppm] [%RF] [ C] Maks 1104 29 21 Min 442 21 20 Gjennomsnitt 606 27 20 Resultater fra målingene viser tilfredsstillende verdier for, temperatur og relativ luftfuktighet. CO 2 -nivå ligger på grensen til anbefalt maksimalt nivå. 3/5 Arkiv ref.: O:\3130010\7-PROD\2302 Eidsvåg\V-VVS\Inneklima Logg\Eidsvåg skole Logging av inneklima.docx

Logger 2 rom 206 Klasserom, Klasseromsfløy CO₂[ppm] 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Logger 2 Klasseromsfløy Rom 206 Klasserom Logger 2 CO2 level ppm Logger 2 Humidity %RH Logger 2 Temperature ーC Luftfuktighet [%RF] Temperatur [ C] 35 34 33 32 31 30 29 28 27 26 25 24 23 22 21 20 19 18 17 16 15 07:00 08:20 09:40 11:00 12:20 13:40 15:00 16:20 17:40 19:00 20:20 21:40 23:00 00:20 01:40 03:00 04:20 05:40 07:00 08:20 09:40 11:00 12:20 13:40 15:00 16:20 17:40 19:00 Logger 2 Rom 206 Klasserom CO₂ nivå Luftfuktighet Temperatur [ppm] [%RF] [ C] Maks 2724 35 23 Min 552 22 17 Gjennomsnitt 1566 29 19 Resultater fra målingene viser tilfredsstillende verdier for temperatur og relativ luftfuktighet, men temperaturen er i øvre sjikt for anbefalt grense. Grafen viser for høye verdier av CO2- nivå. CO2-nivået i inneluften er ikke tilfredsstillende og må reduseres. 4/5 Arkiv ref.: O:\3130010\7-PROD\2302 Eidsvåg\V-VVS\Inneklima Logg\Eidsvåg skole Logging av inneklima.docx

Logger 3 rom 208 Klasserom, Hovedbygg CO₂[ppm] 2000 1500 1000 500 0 Logger 3 Hovedbygg Rom 208 klasserom Logger 3 CO2 level ppm Logger 3 Humidity %RH Logger 3 Temperature ーC 07:00 08:20 09:40 11:00 12:20 13:40 15:00 16:20 17:40 19:00 20:20 21:40 23:00 00:20 01:40 03:00 04:20 05:40 07:00 08:20 09:40 11:00 12:20 13:40 15:00 16:20 17:40 19:00 Luftfuktighet [%RF] Temperatur [ C] 27 26 25 24 23 22 21 20 19 18 17 16 15 Logger 3 Rom 208 Klasserom CO₂ nivå Luftfuktighet Temperatur [ppm] [%RF] [ C] Maks 2108 27 24 Min 406 15 19 Gjennomsnitt 686 19 21 Grafen viser tilfredsstillende verdier for temperatur og relativ luftfuktighet, men temperaturen er i øvre sjikt for anbefalt grense. Grafen viser for høye verdier av CO2- nivå. CO2-nivået er ikke tilfredsstillende og må reduseres. 5/5 Arkiv ref.: O:\3130010\7-PROD\2302 Eidsvåg\V-VVS\Inneklima Logg\Eidsvåg skole Logging av inneklima.docx

4.0 Enkel energivurdering

NOTAT Oppdrag 3130010 Kunde Bergen kommune Notat nr. 1 Til Fra Kopi Kari Dahle Haukland Dato 2013-03-14 VURDERING AV ENERGIBRUK OG ENERGISPAREPOTENSIALE VED EIDSVÅG SKOLE Eidsvåg skole består av 6 bygninger og en tyskerbrakke. Brakken blir ikke vurdert i enøkanalysen, da bygningen ikke er i bruk. Det er mottatt ENØK-underlag fra Bergen kommune som angir spesifikk energibehov for bygningen. Rambøll Torgny Segerstedts vei 27 Pb 3705 Fyllingsdalen NO-5845 BERGEN T +47 55 17 58 00 F +47 55 17 58 10 www.ramboll.no Oversikt over energibruk og normtall er gitt i tabell. Vår ref. kdhbrg Registrert energibehov for Eidsvåg skole Normtall for gitte år Spesifikk netto energibehov Spesifikk levert energibehov 2010 (kaldt år) - 186 kwh/m²år 2011 (mildt år) - 153 kwh/m²år Eldre enn 1987 175 kwh/m²år 1987 154 kwh/m²år 1997 134 kwh/m²år 2012 120 kwh/m²år 1/5 Arkiv ref.: O:\3130010\7-PROD\2302 Eidsvåg\Filer brukt til sammensetning av sluttrapport og utsendelse\4.01 Enkel enøkanalyse Eidsvåg skole.docx Rambøll Norge AS NO 915 251 293 MVA

ENØK-VURDERING Energibehovet er høyere enn netto energibehov gitt i TEK10. Mottatte tall for energibruken til Eidsvåg skole viser et relativt moderat energibehov. Bygningsmassen er fra ulike byggeår, har ulike energibehov. Generelt består store deler av bygningsmassen av murbygg med lite isolering i forhold til dagens krav til isolasjonstykkelser. Bygningene har kun avtrekksventilasjon, og målinger av inneklima har vist at luftutskiftet på skolen er altfor lavt. Altså kan det anslås at energibruk til ventilasjon er minimal. Oppvarming er basert på elektrisitet og olje. Hovedbygningen har radiatorer som avgir høytemperatur vannbåren varme. Resten av bygningsmassen har elektrisk oppvarming med strålepanel og gjennomstrømningsovner. Det ble opplyst på befaring at avtrekksviftene i hovedbygget på vinteren ikke kjører på maksimal kapasitet, da det er for lite effekt på oljekjel og el. kjel til å opprettholde nødvendig temperatur i varmeanlegget. Oljekjel og el.kjel er hver på henholdsvis 230 kw og omkring 200 kw. På vinterstid varmer kjelene vannet til omkring 60 C, og resterende temperaturløft skjer i berederne hvor det er interne elektriske varmeelement på 2* 15 kw. Kjelene er montert i parallell, og kan derfor ikke kjøres samtidig for å øke størrelsen på tilført effekt til det vannbårne systemet. I hovedbygningen er det også et pelletsanlegg. Anlegget hadde en alvorlig feil under drift for noen år siden, og har siden ikke vært i drift. Anleggets kvalitet er usikker, grunnet tidligere svikt og utblåsning. Drift av anlegget vurderes som tungvint og kvaliteten på pellets som varierende. Det er behov for mye oppsyn ved drift av pelletsanlegget. Det anbefales derfor at anlegget ikke igangsettes, og fjernes fra bygget, for å frigjøre areal. Bygningsmassen, spesielt hovedbygningen, har tunge konstruksjoner som gir treghet i temperaturregulering. Dette medfører at typiske energitiltak som nattsenking ikke egner seg for skolen. Ventilasjonsprinsippet i bygningsmassen er basert på av avtrekksventilasjon. Dette muliggjør ikke gjenvinning av varmen i avtrekksluften. Det anbefales å etablere balansert ventilasjon med høy virkningsgrad for varmegjenvinneren. Enova tilbyr økonomisk støtteordning for ENØK tiltak i eksisterende bygninger. Støttesatsene varierer for ulike tiltak. Estimerte støttesatser medtatt i denne tilstandskartleggingen baseres på tidligere støtteprogram, da støttesatsene for det nye programmet ikke er gjort kjent ennå. Vurdering av dagens situasjon og energiøkonomisk vurdering er gitt i tabellform. 2/5 Arkiv ref.: O:\3130010\7-PROD\2302 Eidsvåg\Filer brukt til sammensetning av sluttrapport og utsendelse\4.01 Enkel enøkanalyse Eidsvåg skole.docx

Dagens situasjon Energiøkonomisk vurdering Mulig økonomisk støtte fra Enova Yttervegger Ytterveggene forutsettes å ha standard lik typisk byggemetode i byggeåret. Yttervegger ble rehabilitert i prosjekt 415. Vinduer Vinduer ble skiftet i forbindelse med prosjekt 415 Tak I forbindelse med prosjekt 415 i 2010 ble flate tak retekket. Resten av bygningen har originale sperretak. Gulv Gulv mot grunn har isolasjonstykkelser lik krav fra byggeår. Energiforsyning Hovedbygningen har vannbåren varme som forsynes av el.kjel og oljekjel. El.kjel og oljekjelens kapasitet er fullt utnyttet. Resten av bygningsmassen har elektrisk oppvarming. Trafoens kapasitet er fullt utnyttet. Ingen tiltak - Ingen tiltak Ingen tiltak - Ingen tiltak Det anbefales å installere vannbårent lavtemperatur varmeanlegg som skal dekke hele bygningsmassen, bortsett fra klasseromspaviljongen. Det vannbårne anlegget kan baseres på varmepumpe som grunnlast, og el.kjel som spisslast. - - 450 000 NOK Varme Hovedbygningen har vannbåren varme med radiatorer under vinduer. Resten av bygningsmassen har elektriske ovner, fordelt på varmepanel i tak, eswa i tak, gulvvarme i garderober og panelovner under vinduer Det anbefales å etablere lavtemperatur vannbåren varme i hele bygningsmassen, bortsett fra klasseromspaviljongen. - 3/5 Arkiv ref.: O:\3130010\7-PROD\2302 Eidsvåg\Filer brukt til sammensetning av sluttrapport og utsendelse\4.01 Enkel enøkanalyse Eidsvåg skole.docx

Ventilasjon Hele bygningsmassen har avtrekksventilasjon bortsett fra 4 stk romaggregat i to klasserom for barneskoletrinnet. Ventilasjonsløsningen ved Eidsvåg skole er ikke tilfredsstillende Det er behov for balansert ventilasjonsanlegg for skolen. Dette vil bedre temperaturforholdene og luftkvaliteten betraktelig. Bygningene egner seg godt for etablering av ventilasjonsaggregat og kanalføring til rommene. 400 000 NOK Nye ventilasjonsaggregat skal ha energieffektiv vifte og høy virkningsgrad for varmegjenvinneren. Belysning Belysningsanlegget er fra bygningenes ulike byggår. RIE anbefaler å skifte hele elektriske anlegget. Energioppfølging Det er energioppfølgingssystem levert fra Fjordkraft (Min bedrift - Energiregnskap). Det kan spares omkring 20 % av installert effekt til belysning, dersom det installeres lavenergibelysning. Dette kan anbefales som energitiltak når belysningssystemet må oppgraderes. Løsninger vurderes å fungere. 78 000 NOK - SD- anlegg SD-anlegget ved skolen anbefales å utvide til å styre ventilasjons og temperaturstyring av varmeovner Det anbefales nytt SD-anlegg som styrer de tekniske installasjonene. 25 000 NOK 4/5 Arkiv ref.: O:\3130010\7-PROD\2302 Eidsvåg\Filer brukt til sammensetning av sluttrapport og utsendelse\4.01 Enkel enøkanalyse Eidsvåg skole.docx

Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Skolen er ikke energimerket og det er ikke utført energivurdering av tekniske anlegg. Dette må utføres snarest. Forskrift for energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften) angir krav om at alle bygninger over 1000 m2 skal har en gyldig energiattest. - Energimerkeforskriften setter også krav til jevnlig energivurdering av tekniske anlegg. Dette omfatter ventilasjonsanlegg, kjeler og kjølemaskiner. Formålet er kravene er å synliggjøre bygningens energikvalitet og bidra til at kjeler og klimaanlegg fungerer effektivt. Enova tilbyr økonomisk støtteordning for ENØK tiltak i eksisterende bygninger. Støttesatsene varierer for de ulike tiltak. Estimerte støttesatser medtatt i denne tilstandskartleggingen baseres på tidligere støtteprogram, da støttesatsene for det nye programmet ikke var kjent da analysen ble utført. 5/5 Arkiv ref.: O:\3130010\7-PROD\2302 Eidsvåg\Filer brukt til sammensetning av sluttrapport og utsendelse\4.01 Enkel enøkanalyse Eidsvåg skole.docx

5.0 Andre målinger

NOTAT Oppdrag 5120158 Kunde Bergen Kommune Notat nr. 1 Til Fra Kopi Bengt Aspevik Kari Haukland Dato 2013-04-04 MÅLING AV FUKT I KONSTRUKSJONER PÅ EIDSVÅG SKOLE I forbindelse med tilstandsanalyse, har Rambøll foretatt stikkprøver med hensyn på fukt i forskjellige konstruksjoner ved skolen. Prøvetakingene er stikkprøver, og ble gjort på grunnlag av visuell befaring og samtaler med representanter for skolen. Resultatene av denne prøvetakingen er ikke en kartlegging av fukt for hele bygningen. Dette notatet gir en oppsummering av de funn som er gjort. Eventuelle tiltak for å utbedre/hindre fuktskader er beskrevet i sluttrapport og tilstandsregistreringen. Rambøll Torgny Segerstedts vei 27 Pb 3705 Fyllingsdalen NO-5845 BERGEN T +47 55 17 58 00 F +47 55 17 58 10 www.ramboll.no Vår ref. basbrg UTSTYR Fuktmålingene er utført med Protimeter MMS. Fuktsøking i alle materialer: Fuktsøkemodus egner seg for å søke etter fukt bak overflater som er belagt men fliser, membraner eller andre belegg uten å skade disse. Søk etter fuktighet kan gjøres på alle materialer bortsett fra metall eller andre godt ledende materialer. Fukt vil gjerne opptre som gradvis økende utslag på måleren. Instrumentene er kun ment som et hjelpemiddel i søk. Instrumentet vil indikere relative verdier fra 0-1000. Verdier 0-169 angis som tørt, 170 200 som risiko for fukt og >200 som vått. Måling i tre, gips eller annet: Instrumentet angir vektprosent i tre mellom ca. 7% til 28% i tre, hvor 7% til 16,9% som tørt, og verdier fra 17% til 19,9% som tvilsområde, mens verdier fra 20% til 28% som våte. Resultatene / «kotene» fremkommer i wme (wood moisture Equivalent). 1/5 Arkiv ref.: O:\3130010\7-PROD\2302 Eidsvåg\V-VVS\Måling av fukt\notat - Måling av fukt - Eidsvåg skole.docx Rambøll Norge AS NO 915 251 293 MVA

Måling på betong, puss etc.: RF- metoden er den mest anerkjente metode, fordi den er uavhengig av hvilken betong type man måler på. RF - metoden går ut på å måle luftfuktigheten i et hull i betongen etter en viss ventetid. Luften i hullet kommer etter en stund i balanse med fuktigheten i betongen, og luft- fuktigheten inne i hullet regnes som et godt mål på fuktigheten i betongen. Dette gjelder for alle betongtyper, puss, etc. I arbeidet med tilstandsanalysen er ingen vegger åpnet, og det er ikke boret søkehull i noen murer. PRØVETAKING 1. Kott K004 Vegg i kjeller, mot grunn under skoleplass. Konstruksjon av mur. Maling flasser av og det er saltutslag. Veggen på kottet er uten påforing og det kan måles direkte på betongen. Instrumentet påviser verdier mellom 123 og 149. Dette er å anse som tørt. Siste prøve (136) tatt i tak opp mot rom med moppevasker. 2/5 Arkiv ref.: O:\3130010\7-PROD\2302 Eidsvåg\V-VVS\Måling av fukt\notat - Måling av fukt - Eidsvåg skole.docx

2. WC K013 (a) og Garderobe K011 (b) a) Måling på klimavegg indikerte noe fukt, men områdene er å anse som tørre. b) Vegg i kjeller, mot grunn under skoleplass. 3. Gang / trapp K015 og K016 a) Måling tatt på vegg, under trapp opp til U1. Klimavegg av mur. Det var synlige rennemerker og bobler i maling. Måling indikerer fukt. 3/5 Arkiv ref.: O:\3130010\7-PROD\2302 Eidsvåg\V-VVS\Måling av fukt\notat - Måling av fukt - Eidsvåg skole.docx

b) Måling tatt på vegg under vindu ved trapp U1. Måling indikerer fukt. 4. Trimrom 025B Murvegg i kott ved trimrom. Prøver tatt under radiator på vegg mot grunn under skoleplass. Instrumentet påviser verdier mellom 121 og 133. Dette er å anse som tørt. 4/5 Arkiv ref.: O:\3130010\7-PROD\2302 Eidsvåg\V-VVS\Måling av fukt\notat - Måling av fukt - Eidsvåg skole.docx

5. U14 Gammel trappeoppgang, nå under nytt kontor Prøver tatt på murvegg som vender mot grunn under skoleplass. Instrumentet påviser verdier over 200, noe som indikerer fukt i konstruksjon. RESULTATER Byggnavn Etg. Romnummer Hovedbygg Plan u. etg. 025B Klasseromsfløy Plan tilfluktsrom K011 Klasseromsfløy Plan tilfluktsrom K004 Klasseromsfløy Plan tilfluktsrom K015 Klasseromsfløy Plan kjeller 016 Adm. fløy Plan u. etg. U14 Registrert forhøyede fuktverdier Hvor/symptom Årsak Anbefalte tiltak Nei Vegg under radiator/ Lekkasje fra radiator er årsaken Forebygge mulig Opplyst fra vaktmester at til valg av målepunkt. Lekkasjen fremtidig fuktproblem det er lekkasje fra radiator. kan forårsake fremtidige ved å skifte Ingen synlige symptomer forhøyede fuktverdier i vegg radiatoren Nei Vegg mot terreng/ Opplyst Ingen forhøyede verdier Ingen tiltak om at det har vært forekomst av mugg i naborom Nei Vegg mot terreng/ saltutslag Ingen forhøyede verdier Ingen tiltak Ja Vegg ut mot inngangsparti/ Fuktinntrengning Må kontrolleres i en bobler i maling og regnværsperiode rennemerker på vegg Ja Under vindu/ tidligere Fuktinntrengning Må kontrolleres i en observert lekkasje på gulv regnværsperiode Ja Under trapp i vegg mot utv. Fuktinntrengning Tiltak er iverksatt Fasade./ Saltutslag med avtrekksvifte 5/5 Arkiv ref.: O:\3130010\7-PROD\2302 Eidsvåg\V-VVS\Måling av fukt\notat - Måling av fukt - Eidsvåg skole.docx

6.0 Andre aktuelle vedlegg

Etat for eiendom bygg teknisk avd. v/ Jahn Glomsrud Espen IvarTveten (Vedlikeholdstekniker ) Bergen 06.09. 2012 Bakgrunn Varsel om vedtak om retting etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler M.V.- Forhold ved Eidsvåg skole. Datert: 29.08.2012. 1. Bilder i rapporten Nr. 13-14-15. Dører til toalett som ikke lar seg låse og mangler både lås og håndtak. Tiltak: Klasseromspaviljong Rom Nr. 111 (wc- gutter) Montert håndtak og låser på alle dører som manglet dette. Rom Nr. 112 (wc-jenter). Montert dør håndtak der det manglet, alle låser var i orden her. Adm.fløy Rom Nr. 128 (wc-gutter) Montert håndtak på alle dører der det manglet. Alle låser her var i orden Rom Nr. 126 (wc- jenter) Montert håndtak på alle dører der det manglet. Alle låser her var i orden. Rettet dører slik at de går som de skal. Ungdomsfløy Rom Nr. 027 (wc gutter) Rettet 2 dører slik at disse går som de skal, satt inn mye låser og håndtak der det manglet. Rom Nr. 024 (wc-jenter) låser og håndtak var her i orden SFO garderobe Tilfluksrommet her var låser og håndtak i orden. Alle toalett dører på skolen er det montert låser og håndtak på utsiden og innsiden. Alle dører er utstyrt med lås, dørene er justert slik at de går som de skal.

Før Etter Tiltak: 1. Bilder i rapporten Nr. 8.Hull i isolasjon rundt rør i tak på toalett. Har Brukt en type tape/bandasje som er beregnet for og holde isolasjon fast rundt rør. Før Etter

2. Bilde i rapporten Nr.3. På jentetoalett var det lekkasje fra avløpsrøret til håndvasken og rundt flere toaletter. Hele rommet var dekket av vann på gulvet. Tiltak: Rom Nr. 126 (wc-jenter- Adm- fløy) Her hadde noen utsatt vasken for stor påkjenninger, slik at festene i veggen hadde løsnet. Dette har medført at vannlås under vask har fått en annen vinkelslik at den lekker. Har festet vasken byttet pakkninger og sil, denne er nå tett. Ved befaring av toalettene var det ikke lekkasje fra disse, Nye pakkninger og sil på plass slitt pakkning. 3. Bilde i rapporten Nr.12. Flere urinaler og toaletter er defekte. Tiltak: Rom Nr. 024 (wc- jente- ungdomsfløy) er det byttet 4 sisterne lokk med trykk knapp. toaletter Sfo garderobe er det satt inn 3 spyleknapper til toalett som manglet. Ved befaring fungerte alle urinaler, Men de startet vannspylingen noe seint. (fotocelle) Før Etter Ny spyleknapp

4. Bilde i rapporten Nr.2.Eksempel på ventilasjon som ikke virker. Rom Nr. 024 (wc-jenter- ungdomsfløy) Her hadde avtrekksvifte stoppet. Denne er satt i gang igjen. På dette anlegg mangler det 7 strupeventiler på kanalen som forgrener seg til hvert toalett dette gjør at vi ikke får optimal virkning på denne avtrekks kanalen

Aktsomhetsrapport Forurensningsforskriftens kap. 2, bygge- og gravekapitlet, gir tiltakshaver ansvar for å vurdere og eventuelt undersøke om grunnen på eiendommen der et tiltak skal gjennomføres er forurenset. Om nødvendig skal tiltakshaver utarbeide en tiltaksplan som må godkjennes av kommunen før eventuelle gravearbeider kan settes i gang. Aktsomhetskartet er ment som et hjelpemiddel i denne forbindelse og forteller hvor kommunen har opplysninger som tilsier at grunnen kan være forurenset. Avgrensning av aktsomhetsområder bygger på generell kunnskap om kilder til jordforurensning, kunnskap om nåværende og historisk arealbruk, samt allerede gjennomførte registreringer av forurensede lokaliteter. Aktsomhetskartet må ikke oppfattes som en konkret kartlegging av faktisk forurensning. Denne rapporten viser et utsnitt av aktsomhetskartet for den aktuelle eiendommen. Rapporten bygger på et søk innenfor følgende aktsomhetstemaer: - Aktsomhetsområder (skjønnsmessig vurdering av potensielt forurensende områder, 3 nivåer) - Kartlagte fyllinger m.m.(viser både potensiell forurensning, f.eks. fyllinger og bakkeplaneringer, og påvist forurensning, f.eks. kommunale deponier) - Tinglyste heftelser på eiendom - Utslippstillatelser (data fra SFT, utslippstillatelser i 2006, 2001 og før 2001) - Miljørapporter (gjennomførte grunnundersøkelser i Bergen kommune) - Oljetanker registrert av Brannvesenet - Aktsomhetsbedrifter 2007 (datauttrekk fra enhetsregisteret i Bergen (bedriftsregisteret) 2007 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) - Aktsomhetsbedrifter 2004 (datauttrekk fra SSB-bedriftsdata for Bergen 2004 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) - Historiske bedrifter (historisk bedriftsregister over potensielt forurensende virksomheter) Kun aktsomhetstemaer med treff på den aktuelle eiendommen er listet opp i rapporten. Punktdata er bufret med 20 meter; dvs. dersom det for eksempel er registrert en historisk bedrift 20 meter utenfor grensen til søkt eiendom vil denne listes i rapporten. I områder som ikke er markert som aktsomhetsområder i kartet, er tiltakshaver selv ansvarlig for å undersøke eiendommens historie og grunnforhold, for å vurdere om det er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Aktsomhetskartet og eventuelle registreringer på eiendommen som listes i denne rapporten, er ment å være til hjelp i denne sammenhengen. Uavhengig av eiendommens historie er det viktig å vurdere hvorvidt fyllmasser eller annet avfall kan finnes i grunnen og om fyllmasser kan stamme fra andre forurensede områder. Forurensning følger ikke eiendomsgrenser og det er sjelden klare grenser mellom aktsomhetsområder og tilstøtende arealer. Det er derfor verdt å sjekke: - Relevante registreringer på naboeiendommer - Nærmeste aktsomhetsområde eller område med påvist forurensning Side 1

Tiltakshaver må påregne at miljøfaglig kompetanse må innhentes når det er aktuelt å gjennomføre undersøkelser, vurdere disse og utarbeide tiltaksplaner. Se for øvrig SFTs veileder 99:01: Risikoanalyse av forurenset grunn (http://www.sft.no/publikasjoner/kjemikalier/1629/ta1629.pdf) (for tiden under revidering). Side 2

Utlistet 25.10.2012 Eiendomsidentifikasjon: Gnr/Bnr/Fnr 216/119/0 Aktsomhetsområder Hovedårsak Merknad Aktsomhetskategori Metode Trafo-stasjon/ energiforsyning Ikke alle trafo-stasjoner er utsatte 2 Bygntype-kode Forklaring aktsomhetskategori: 2 - Aktsomhet nivå 2, mulig forurensning. Tiltaksplan må vurderes. Oljetanker registrert av Brannvesenet Gatenavn Eier Installasjonsdato Status Granlien Bergen Bygg Og Eiendom Kf 1.1.1976 I bruk Granlien Bergen Bygg Og Eiendom Kf 18.12.2001 I bruk Kongleveien Strømsnes Elen H Nøstdal 1.1.1977 I bruk Kongleveien Rubecksen Karen-johanne S 1.1.1975 Aktsomhetsbedrifter 2007 Virksomhetsnavn Bransjekode Tannklinikken Eidsvåg 85130 Aktsomhetsbedrifter 2004 Virksomhetsnavn Bransjekode Bransjebeskrivelse Antall ansatte HOFACKER SEBASTIAN VON 85.121 Allmenn legetjeneste 0 VON HOFACKER ANINA 92.622 Sports- og idrettssentre 0 TANNKLINIKKEN EIDSVÅG 85.130 Tannhelsetjenester 0 EIDSVÅG BARNE- OG UNGDOMSSKOLE 80.102 Grunnskoleundervisning 57 Side 3

Utsnitt fra aktsomhetskartet Gnr/Bnr/Fnr 216/119/0 markert med rødt omriss. OBS! Kartet er ikke målestokkholdig. h #þ h h h h h h%u%u % h h h Side 4

$%&'()*%+&%, - " # <62'+=&>62, 40%&)%++%56(76+8,9: ;./0%&'(12)23,?6@6," # - <62'+=&>62, $%&'()*%+&%, ; ;A B -./0%&'(12)23,! $%&'()*%+&%,9CB - # - - B -: <62'+=&>62,./0%&'(12)23, -: D ;A - B # ; <62'+=&>62,G ; -: $%&'()*%+&%,F ; : - E./0%&'(12)23,!

$%&'()*%+&%, # - - <62'+=&>62,./0%&'(12)23, -: F -C A! : - $%&'()*%+&%,9CB - H <62'+=&>62, I B:./0%&'(12)23,! :; J : - F -C A $%&'()*%+&%,9CB - H E <62'+=&>62, -:./0%&'(12)23, F -C A ": -!

BKB forbeholder seg retten til å godkjenne underentreprenørene. Jfr. også bestemmelser i bok 0. Anleggsleder CV og referanser vedlagt Bas/formann CV og referanser vedlagt Firmaets totale bemanning Total bemanning i prosjektet totalt (maks antall personer)

Underentreprenører: Firma Fag Adresse Bemanning i prosjektet (antall personer) Bas Firma Fag Adresse Bemanning i prosjektet (antall personer) Bas Firma Fag Adresse Bemanning i prosjektet (antall personer) Bas Firma Fag Adresse Bemanning i prosjektet (antall personer) Bas Firma Fag Adresse Bemanning i prosjektet (antall personer) Bas

Firma Fag Adresse Bemanning i prosjektet (antall personer) Bas DOKUMENTASJONSKRAV (huskeliste for generalentreprenøren) Krav Merknad Dokumentasjon Vedlegg Skatt Kvalifikasjons- Skatteattest for skatt Nr krav Skatt Kvalifikasjons- Skatteattest for mva Nr krav Oppfyllelse av HMS Kvalifikasjons- HMS -erklæring Nr krav Leverandørens virksomhet Kvalifikasjons- Firmaattest Nr. krav Erklæring om tilbyders finansielle og økonomiske kapasitet Kvalifikasjonskrav Erklæring om foretakets omsetning de siste årene med relevans til denne kontrakten (dvs. regnskap med revisorberetning for 2 siste år) Nr. Kompetanse Kvalifikasjonskrav Oversikt over tekniske kvalifikasjoner til anleggsleder og bas hos generalentreprenøren., Fyll ut side 4 i teknisk beskrivelse Navn og adr. til underentreprenører, fag og navn på bas. Kapasitet Tildelingskrav Bemanning i prosjektet totalt og for hvert fag. Fyll ut side 4-5 i teknisk beskrivelse

Bemanning Kvalifikasjonskrav Firmaets totale bemanning Fyll ut side 4-5 i teknisk beskrivelse Erfaring fra lignende oppdrag Kvalifikasjonskrav Referanseliste som viser relevante prosjekter gjennomført de 3 siste år med opplysninger om: Nr prosjektets navn, størrelse (m2 og kostnad) byggherre, ferdigstillestidspunkt, entrepriseform. Kvalitetssikring Kvalifikasjonskrav 1) Kort redegjørelse over generalentreprenørens kvalitetssikringssystem. Nr. 2) Kort redegjørelse vedrørende miljømål og prosedyrer. Kan erstattes med gyldig sertifikat dersom bedriftens rutiner er ihht Miljøfyrtårn ISO 14001, EMAS eller tilsvarende system

Byggets navn: Dato: Obj. nr. Prosjektnr: Kontrollør: G: Montert skilt 02.03.2012 SEB/EHJ 2085/2617 Flate Plog Antall håndslukkere kontrollert Antall håndslukkere Skiftet Neste kontroll Kontakt person: 16 15x15cm 1 20x20cm 2013 TLF : E-post: NR. Hvor i bygget Fabrikkat Type Prod.år Kontroll Skilt ok Feste ok 1 Hovedbygg - U.etg.sløyd 006 Tempus ABC 2005 v ok ok 2 Hovedbygg - U.etg formingsrom 011 Skuteng AB 2009 v ok ok 3 Hovedbygg - U.etg pelletsrom 030 Euro ABC 2009 v ok ok 4 Hovedbygg - U.etg fyrrom 031 Euro ABC 2009 v ok ok 5 Hovedbygg - U.etg tavlerom 002 Euro ABC 2009 v ok ok 6 Hovedbygg - U.etg tavlerom 005 Noha ABC 2010 v ok ok 7 Hovedbygg - 1.etg skolekjøkken 114 Presto 2kg Co2 2011 v ok ok 8 Hovedbygg - 2.etg lærerrom 216 Skuteng AB 2007 DEFEKT ok ok 9 Hovedbygg - 3.etg naturfag 307 Euro ABC 2009 v ok ok 10 Hovedbygg - loft 407 Orex AB 2007 v ok ok 11 Klasseromsfløy - tilfluktsrom K009 Tempus ABC 2002 DEFEKT - ok 12 Klasseromsfløy - kjeller klasserom 011 Skuteng ABC 2006 v ok ok 13 Klasseromsfløy - kjeller bibliotek/datarom 007 Skuteng AB 2009 v ok ok 14 Adm.fløy - U.etg korridor U11 Skuteng AB 2007 v ok ok 15 Paviljong - lærerværelse 104 Orex AB 2006 ok ok 16 Gymbygg - gang 102 Skuteng AB 2009 v ok ok 17 18 19 20 21 22 23 24 Eidsvåg skole Håndslukkere

Byggvedlikehold Kommentar Fjernet p.g.a.god slangedekning Fjernet p.g.a.god slangedekning Fjernet p.g.a.god slangedekning OK OK OK OK Fjernet p.g.a.god slangedekning OK OK Skiftet til 6kg ABC Euro, og flyttet til K002 OK OK - flyttet fra vegg til inngang i samme rom Fjernet p.g.a.god slangedekning Fjernet p.g.a.god slangedekning OK

Byggets navn: Eidsvåg skole Brannslanger Obj. nr. Prosjektnr: Kontrollør: G: Flate Plog 02.03.2012 SEB/EHJ 2085/2617 Skilt montert: Antall brannslanger kontrollert 19 15x15cm Antall brannslanger trykktestet 0 20x20cm Neste kontroll 2013 Neste trykkprøve: 2014 Kontakt person: Telf: E-post: E-post: Byggvedlikehold NR. Hvor i bygget Fabrikkat Type Prod.år Kontroll Trykktest Skilt Deler Kommentar 1 Hovedbygg - U.etg gang 001 NOHA 25mx25mm 1996 v ok ok OK 2 Hovedbygg - U.etg garderobe 015 NOHA 25mx19mm 1996 v ok ok OK 3 Hovedbygg - 1.etg hall 101 NOHA 25mx25mm 1996 v ok ok OK 4 Hovedbygg - 1.etg vindfang 106 NOHA 25mx25mm 1996 v ok ok OK 5 Hovedbygg - 1.etg korridor 116 NOHA 25mx25mm 1996 v ok ok OK 6 Hovedbygg - 2.etg korridor 202 nord NOHA 25mx25mm 1996 v ok ok OK 7 Hovedbygg - 2.etg korridor 202 syd NOHA 25mx25mm 1996 v ok ok OK 8 Hovedbygg - 3.etg trapperom 301 NOHA 25mx25mm 1996 v ok ok OK 9 Hovedbygg - 3.etg korridor 302 v/naturfag NOHA 25mx25mm 1996 v ok ok OK 10 Hovedbygg - 3.etg forgang 313 NOHA 25mx25mm 1996 v ok ok OK 11 12 Klasseromsfløy - Tilfluktsrom korridor K010 NOHA 25mx19mm 2005 v ok ok OK 13 Klasseromsfløy - 1.etg korridor 103 NOHA 30mx19mm 1996 v ok ok OK 14 Klasseromsfløy - 2.etg korridor 204 NOHA 30mx19mm 1996 v ok ok OK 15 16 Adm.fløy - U.etg korridor U11 NOHA 30mx19mm 1996 v ok ok OK 17 Adm.fløy - U.etg gang U22 NOHA 25mx25mm 1969 v ok ok OK 18 Adm.fløy - 1.etg gang 101 v/inngang NOHA 25mx25mm 1969 v ok ok OK 19 Adm.fløy - 1.etg gang 119 v/personalrom NOHA 25mx25mm 1969 v ok ok OK 20 21 Gymbygg -1.etg apparatrom 119 NOHA 25mx25mm 1969 v ok ok OK 22 Rommet var låst. Dette må være åpent, slik at det er mulig å få tilgang til slangepost. 23 24 Paviljong 1.etg korridor 102 NOHA 25mx19mm 1969 v ok ok OK

7.0 Asbestkartlegging

Org.nr. 976303105 Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf 5529 8640 Asbestkartlegging av kommunale bygg Hovedrapport for skoler og barnehager Oppdragsgiver: Bergen kommune Teknisk utbygging Bygg- og eiendomsseksjonen Bergen, 20. august 1999.

Org.nr. 976303105 Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf 5529 8640 ASBESTKARTLEGGING AV KOMMUNALE BYGG HOVEDRAPPORT FOR SKOLER OG BARNEHAGER Oppdragsgiver: BERGEN KOMMUNE Teknisk utbygging Bygg- og eiendomsseksjonen 20. august 1999 Innledning. I det følgende presenteres resultatene av kartleggingsprosjektet frem til ovennevnte dato. Prosjektet har til nå omfattet kommunens skoler og barnehager, totalt 165 bygg. (En skole, Christi Krybbe, ble utelatt pga. av pågående rehabilitering). En oversikt over de aktuelle skoler og barnehager følger bak, rangert etter kommunens nummerkode for kostnadssted. Kartleggingen har hatt som mål å avdekke asbestforekomster som kan innebære en eksponeringsrisiko for de ordinære brukerne av de respektive bygg. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot bygningsmaterialer av forholdsvis stor utbredelse (som f.eks. tak- og veggkledninger) og mot lokaliteter der tilstedeværelsen av asbest vil være særlig uheldig (ventilasjonsanlegg, aktivitetsrom, m.m.). Ved befaringen av de enkelte bygg har jeg hatt hjelp av en lokalkjent person utpekt av kommunens driftsavdeling. Navnet på denne ledsageren er tatt med under beskrivelsen av de respektive bygg. Ved mange av byggene er det tatt prøver av bygningsmaterialer med usikker sammensetning. Disse prøvene har jeg analysert for asbest ved lysmikroskopi og om nødvendig også ved kombinert elektronmikroskopi/røntgenspektrometri. Prøvene fra de respektive bygg er gitt et prøvenummer og blir i rapporten beskrevet under rubrikkene med asbest eller uten asbest, alt etter analyseresultatet. Velkjente asbestholdige materialer, så som tradisjonell Eternit, er gjerne blitt identifisert og klassifisert uten nærmere prøvetaking og analyse. Også velkjente asbestfrie bygningsmaterialer (trepanel, sponplater, strietapet, mineralullisolasjon, betong, murpuss, osv.) er i de fleste tilfeller identifisert uten analyse. Tilstedeværelsen av slike kurante asbestfrie materialer er bare summarisk beskrevet i rapporten.

Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Skoler og barnehager pr. 20.08.99 2 Det kan ikke utelukkes at sporadiske eller godt skjulte asbestforekomster er oversett under byggbefaringene. Dette er et forhold som bør påaktes hvis det f.eks. skal foretas arbeider som innebærer inngrep i en bygningskonstruksjon. Skulle det ved slike anledninger avdekkes materialer av usikker sammensetning, og som ikke finnes beskrevet i denne rapporten, bør disse anses som mulig asbestholdige inntil forholdet er avklart gjennom kvalifisert analyse. På basis av asbestfunnene i de enkelte bygg har jeg vurdert risikoen for asbeststøvpåvirkning av byggets brukere med tilhørende behov for tiltak. Resultatene av disse vurderinger er kategorisert som følger: Risiko Betydning/behov for tiltak i berørte soner Ingen - Bygg klarert/ingen tiltak nødvendig. Meget liten - Rutinemessig utskifting/sanering av asbestholdige materialer. Liten - Begrensete sanerings- eller nøytraliseringstiltak anbefales. Moderat - Sanerings- eller nøytraliseringstiltak bør iverksettes ved første passende anledning (f.eks. under en naturlig stopp i virksomheten i bygget). Urovekkende - Sanering eller nøytralisering bør prioriteres. Bruk av verneutstyr kan være aktuelt i utsatte områder. Uberørte deler av bygg kan fortsatt brukes. Stor - Sanering eller nøytralisering nødvendig. Bruk av bygg bør begrenses. Verneutstyr bør benyttes i utsatte områder. For mange bygg er de generelle vurderingene ovenfor supplert med konkrete forslag til tiltak. Dette gjelder også bygg med lav risiko dersom kostnadene forbundet med de aktuelle tiltak anses å være moderate. Alt arbeid med asbestholdig materiale er underlagt forskrifter og skal utføres av kvalifisert personell. Asbestforskriftene er å finne i et hefte utgitt av Arbeidstilsynet (best. nr. 235). Heftet inneholder også nærmere informasjon om krav til merking av asbestmaterialer og om de formelle prosedyrer som skal følges når tiltak mot asbest skal iverksettes. De enkelte byggs asbeststatus, slik den presenteres i denne rapporten, var gjeldende på det aktuelle befaringstidspunktet (siste angitte befaringsdato). For mange bygg kommer det etterhvert til å bli gjennomført saneringstiltak som vil endre deres status. Disse endringene tas det sikte på å få registrert i tiden fremover, slikt at de aktuelle byggenes tilstandsbeskrivelse og risikogradering kan bli behørig justert.

Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Skoler og barnehager pr. 20.08.99 3 Bygg nr. 0077 - Eidsvåg ungdomsskole. Byggeår: 1940 (brakke) og 1952. Befaringsdato: 091298. Ledsager ved befaring: I. Hatlebrekke. Fem materialprøver, hvorav en med påvist asbest. Materialer med asbest: - Kjemisal/3.etg.: Skap for gassbeholdere foret innvendig med 3mm asbestsement (prøve 2), festet med skruer. - Kjeller/fyrrom: Stål adkomstdør med indre asbestforing. Materialer uten asbest: - Loft: Rør og ekspansjonstank for radiatorvann isolert med hvit glassull m/papp og lerretsdekning (prøve 1). Aggregat for balansert ventilasjon med innerisolasjon av mineralull. - Kjeller/fyrrom: Takplater av gips (prøve 4). Eldre vannmagasin isolert med glassull, papp og lerret (prøve 5). - Lagerrom for kjemisal: Asbestfrie flammenett for gassbrennere (prøve 3) i skuff merket "Asbestnett". - Tilfl.rom: 4 stk Univent-aggregater med asbestfri innerisolasjon. - Bruksarealer, inkl. klasserom, korridor, gym.-sal, vaktmesterrom, keramikkovn: Asbestfrie materialer i tak, vegger og gulv (mur/betong dels m/strie, spaltet trepanel, plater av perforert trefiber og gips; vinylfliser, vinyl banebelegg og linoleum). Risiko for asbeststøveksponering: Meget liten/ingen. Anbefalte tiltak: Utskifting av asbestholdig foring i skap på kjemisal, eventuelt utskifting av skap. Fjerning av misvisende "Asbestnett"-skilt på utstyrsskuff.

8.0 Kartlegging bedriftshelsetjenesten

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Eidsvåg skole 2012 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til inneklimaforhold ved bergenskolene. Derfor er det sendt ut en elektronisk spørreundersøkelse for å kartlegge eventuelle helseplager hos ansatte ved alle skoler i Bergen kommune. Undersøkelsen kartlegger også forekomst av inneklimarelaterte faktorer som kan ha sammenheng med inneklimaforholdene ved skolen. Metode Spørreskjemaet er utviklet av Bedriftshelsetjenesten i Bergen kommune basert på tidligere erfaringer med inneklimaforhold. Undersøkelsen bygger på tilsvarende undersøkelser som er utviklet ved «Yrkesmedicinska kliniken» ved Regionssykehuset i Örebro, det såkalte Ørebroskjemaet. Kartleggingen har som mål å se mulige sammenhenger mellom plager og inneklimaforholdene på skolen, og det er derfor presisert at kun evt. symptomer som den ansatte tror har sammenheng med inneklimaforholdene på skolen, skal angis. Undersøkelsen retter seg i hovedsak mot luftveisplager og symptomer. I tillegg har de ansatte også blitt spurt om forekomst av mer generelle symptomer som svimmelhet, hodepine og unormal trøtthet. Sistnevnte symptomer kan man også finne som stressrelaterte plager, eller med andre årsaksforhold. Videre er det spurt om røykevaner og forekomst av astma og allergi. Dette fordi det er viktig å kjenne til når noen har plager fra luftveiene siden det kan gjøre en mer disponert for slike symptomer. Til sist er det spurt om forekomst av inneklimarelaterte faktorer på skolen. Dette er spørsmål omkring temperaturforhold, opplevelsen av kvaliteten på luften, statisk elektrisitet, støy, belysning og skitne / støvete lokaler. Funn Det er opplyst at det er 59 ansatte ved skolen. Av de ansatte ved skolen har 20 besvart spørreskjemaet. Det utgjør en svarprosent på 34 %. Yrkesfordeling Alle ansatte ved skolen har fått anledning til å besvare kartleggingen. Bedriftshelsetjenesten 2012 1

Aldersfordeling Gjennomsnittsalder på de som har besvart undersøkelsen er 45 år med en aldersspredning på de ansatte fra 29 år til 64 år. Kjønn Det er 15 kvinner og 5 menn som har besvart undersøkelsen Helseplager / symptomer fra luftveiene De ansatte ble bedt om å angi på en skala fra 1 til 6 hvilke helseplager / symptomer vedkommende har som en mener har sammenheng med inneklimaforholdene på skolen. Verdien 1 angir ingen symptomer og 6 angir svært sterke symptomer på de følgende helseplagene: Antall ansatte 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Fordeling av helseplager/symptomer ved Eidsvåg skole 1 2 3 4 5 6 Rektor oppgir at ingen personer har sluttet ved skolen på grunn av helseproblemer relatert til inneklimaproblematikk, siste 5 år. Bedriftshelsetjenesten 2012 2

Ved å dele svaralternativene inn i to grupper, 1-3 med ingen eller mindre grad av symptomer, og 4-6 moderate til svært sterke symptomer er det følgende funn: Fordeling av helseplager/symptomer ved Eidsvåg skole Antall ansatte 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 verdi 1-3 verdi 4-6 Forekomst av symptomer De ansatte ble spurt om når symptomene forekommer, på jobb, hjemme eller begge deler. Fordeling av når eventuelle helseplager/ symptomer opptrer ved Eidsvåg skole Vet ikke; 2 Ingen symptomer; 3 Begge deler; 8 På jobb; 7 Røykevaner Det ble spurt om den ansatte røyker (ja/nei). Av de som har svart oppgir en at de røyker. Bedriftshelsetjenesten 2012 3

Påvist astma og allergi Det ble spurt om de ansatte har påvist astma, allergi eller begge deler. Fordeling av påvist allergi/astma ved Eidsvåg skole Vet ikke; 1 Påvist allergi; 4 Har ikke allergi/astma; 15 Forekomst av inneklimarelaterte faktorer på skolen De ansatte ble bedt om å angi på en skala fra 1 til 6 hvilke inneklimarelaterte faktorer vedkommende opplever som en mener har sammenheng med inneklimaforholdene på skolen. Verdien 1 angir ingen forekomst og 6 angir svært stor forekomst på de følgende faktorene: Antall ansatte 14 12 10 8 6 4 2 0 Fordeling av opplevelse av inneklimafaktorer ved Eidsvåg skole 1 2 3 4 5 6 Bedriftshelsetjenesten 2012 4

Ved å dele svaralternativene inn i to grupper, 1-3 med ingen eller mindre grad av forekomst, og 4-6 moderate til svært stor forekomst, er det følgende funn: Antall ansatte 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Fordeling av opplevelse av inneklimafaktorer ved Eidsvåg skole verdi 1-3 verdi 4-6 Vurdering I alt 20 av 59 ansatte har besvart skjemaet. Dette utgjør en svarprosent på 34 %. Dette vurderes til å være en lav svarprosent. Det er symptomene hodepine og hyppige luftveisinfeksjoner som har høyest forekomst samlet sett på Eidsvåg skole. Deretter følger kløe, svie og irritasjon i øynene og unormal trøtthet. Av de ansatte angir 7 at symptomene forekommer på jobb, og 8 angir at de forekommer både på jobb og utenfor jobb. To vet ikke. Det er 3 som oppgir at de ikke har symptomer. Det er en av de som har besvart undersøkelsen som oppgir at de røyker. Av de som svarte er det 4 av de ansatte som har påvist allergi og en vet ikke. Det er 15 av de som svarte som oppgir at de ikke har hverken allergi eller astma. På spørsmål om hvor mange ansatte som har sluttet ved skolen på grunn av inneklimarelaterte helseproblemer, oppgir rektor at ingen personer har sluttet ved skolen på grunn av helseproblemer relatert til inneklimaproblematikk, siste 5 år. Bedriftshelsetjenesten 2012 5

Når det gjelder de inneklimarelaterte faktorene er det opplevelsen av vekslende og ujevn temperatur og innestengt og dårlig luft som peker seg ut. Det er 14 av de ansatte som angir opplevelse av disse faktorene med samleverdi 4-6. Deretter følger for kaldt, opplevelse av tørr luft, støvete lokaler og støy. Symptomene de ansatte angir kan sees i sammenheng med luftkvalitet og støy. Det anbefales at skolen setter fokus på luftkvalitet, temperaturregulering og støy. Videre oppfølging Dersom de ansatte opplever forverrelse av allergisk luftveissykdom, økt hyppighet av luftveisinfeksjoner og irritasjonsplager i luftveiene, bør terskelen for å melde fra om dette, være lav. Meldingen om helseplager bør følges opp med tilretteleggende tiltak. Foruten sykmelding kan dette f. eks være midlertidig omplassering slik at en eksponering avbrytes. Dette bør i tilfellet vurderes individuelt fra person til person. Bedriftshelsetjenesten bistår gjerne i vurderingen av den ansattes helseplager. Bedriftshelsetjenesten 2012 6

9.0 Merknader fra høringsrunde

10.0 Kildehenvisninger Ingen vedlegg