Rapporttittel AVFALLSTATISTIKK FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I BIR År 2005 Prosjektledere Atle Hitland og Gisle Njaastad Prosjektgruppe Terje Olsen, Jan Steene, Lars Hille, Arne Iversen, Svend B. Hollevik, Jan F. Raa, Svein Austrud Distribusjon Styret, Ledergruppen, Mellomledere Dato 08.03.2006 Signatur: Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet 38745 28,7 % Restavfall til deponi/lager 13476 Restavfall til forbrenning 70036 Restavfall regnet som sluttbehandlet 38745 FORBRENNING 61,9 % energiutnyttelse Slagg; toppdekke på deponi 14528 Aske; destrueres som spesialavfall 1746 Total restavfall 83512 Husholdningsavfall Total avfallsmengde 135125 Materialgjenvinning (før i forbren.) 51613 38.2 % Jern til materialgjenv. (etter forbren.) 1438 Restavfall regnet som energigjenv. 43329 32,0 % Total mengde avfall til materialgjenvinning 53051 (Materialgjenvinning etter forbrenning) 39,3 % Total mengde avfall til gjenvinning (material + energi) 71,3 % Figur H.S De ulike avfallstrømmene i BIR i 2005, og hvilke tonnmengder disse besto av; Fraksjonene Slagg og Aske fra forbrenningsanlegget, inngår ikke i avfallsstrømmen (Aske destrueres som spesialavfall og slagg benyttes som toppdekke på deponi.) 1
Innholdsfortegnelse 2005: 1. OPPSUMMERING....3 1.1 RAPPORTENS GRUNNLAG ER BASERT PÅ FØLGENDE FORUTSETNINGER.... 3 1.2 DEFINISJONER OG BEGREPSAVKLARINGER..4 1.3 AVFALLSSTRØMMENE I BIR..5 1.4 AVFALLSBEHANDLING.... 6 1.5 TOTAL AVFALLSTATISTIKK.... 7 1.6 KONKLUSJONER.9 2. RENOVASJONSLØSNINGENE I BIR....11 2. 1 HENTESYSTEM, BRINGESYSTEM, KOMPOSTERING... 11 2.2 GJENVINNINGSSTASJONER.... 13 2.3 RUTER OG RETURPUNKT.14 2.4 MATERIALGJENVINNING FØR FORBRENNING 15 2.5 RESTAVFALL FRA RUTE OG GJENVINNINGSSTASJONER... 16 3. AVFALLSMENGDER FORDELT PÅ KOMMUNENE....17 3.1 FRAKSJONSMENGDER PR. KOMMUNE..16 3.2 TOTALE AVFALLSMENGDER PR. KOMMUNE...17 3.3 MATERIALGJENVINNING FØR FORBRENNING... 18 3.4 PAPIR OG FARLIG AVFALL.... 20 3.5 AVFALL VED GJENVINNINGSSTASJONENE 22 4. FORBRENNINGSANLEGGET I BIR...23 4.1 RESTAVFALL TIL FORBRENNING.... 23 4.2 ENERGIUTNYTTELSE.... 23 4.3 ENERGIGJENVINNING... 23 4.4 MATERIALGJENVINNING ETTER FORBRENNINGSANLEGGET.... 23 4.5 SLUTTBEHANDLING.... 23 5. UTVIKLINGEN OVER FLERE ÅR...24 5.1 UTVIKLINGEN I TOTALAVFALLSMENGDE, RESTAVFALLSMENGDE OG MATERIALGJENVUNNET AVFALL.... 24 5.2 UTVIKLINGEN I MATERIALGJENVINNING, ENERGIGJENVINNING OG SLUTTBEHANDLET AVFALL. 25 5.3 UTVIKLINGEN I TOTAL AVFALLSMENGDE 26 5.4 UTVIKLINGEN I RESTAVFALLSMENGDEN...27 5.5 UTVIKLINGEN I CELLULOSE ( PAPIR, PAPP OG DRIKKEKARTONG ). 28 5.6 UTVIKLINGEN I AVFALLSMENGDER BASERT PÅ RENOVASJONSLØSNING...29 5.7 ÅRLIG STATISTIKKUTVIKLING I PERIODEN; 1996 TIL 2005..30 6. KOSTRA/ SSB RAPPORTERING 2005 ( SKJEMA 21 C )...32 2
1. Oppsummering 1.1 Rapportens grunnlag er basert på følgende forutsetninger. Rapporten inneholder informasjon og statistikk for husholdningsavfallet i BIR. Rapporten omfatter husholdningsavfall innsamlet i kommunene Askøy, Bergen, Fusa, Os, Osterøy, Kvam Samnanger, Sund og Vaksdal. Kvam er ny kommune i rapporten for år 2005. Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Næringsavfall inngår ikke i denne rapporten. Næringskunder som fremdeles velger BIR, betjenes nå av BIR Bedrift AS eller andre konkurranseutsatte deler av konsernet. Når det sammenlignes mot tallmateriale fra år 2004 så er det viktig å merke seg følgende: For år 2004 inneholder rapporten næringsavfall for perioden 01.01.04 til 01.07.04 en mengde på ca 7500 tonn. År 2005 kan derfor ikke direkte sammenlignes med år 2004. Denne forskjellen er senere kommentert i rapporten der dette er aktuelt. Av avfallsfraksjoner som tidligere har vært regnet som husholdningsavfall, men som fra 1. juli 2004 regnes som næringsavfall er matavfall og problemavfall. Dispensasjonsordninger ut år 2006 gjør at disse fraksjonene er medtatt i denne rapporten. Statistikken gjengis både i form av tekst og grafisk fremstillinger. Plastfraksjonen, EE-avfall i RENAS-ordningen, PCB-vinduer og problemavfall innrapporteres i 2005 som en månedelig totalsum for BIR og er ikke fordelt kommunevis. Når det gjelder cellulose-fraksjonene, har det vært et mål for BIR å kunne føre statistikk separat på de oppsplittede fraksjonene; papir, papp og drikkekartong. BIR leverte i 2005 cellulosefraksjonene til to ulike sorteringsanlegg, men det lykkes ikke å få disse til å rapportere separat på de tre hovedfraksjonene. Dette innebærer at drikkekartong-mengdene er estimert ut fra at Norsk Returkartong i 2005 mottok en mengde drikkekartong som tilsvarte 1,2 % av den totale cellulose fraksjonen. Fraksjonen som i statistikken betegnes som papp, er den pappen som samles inn i egne containere for papp på returpunkt og gjenvinningsstasjon. Men igjen, siden BIR ikke får rapportert tilbake fra sorteringsanleggene hvor mye BIR levere av hver cellulose-fraksjon, så kan det heller ikke utelukkes at disse containerne også innehold papir og drikkekartong. Fraksjonen som i statistikken betegnes som papir inneholder også papp. Da mengden drikkekartong er estimert, kan det ikke utelukkes at papir-fraksjonen også inneholder noe drikkekartong. Alle mengder i rapporten er oppgitt i tonn dersom ikke annet er spesifisert. 2005 tallene er i hovedtrekk sammenlignet med tallene for år 2004. Dersom grunnlagsdata eller annen informasjon ønskes utover innholdet i denne rapporten kontakt: BIR PRIVAT AS v/ Atle Hitland eller BIR AS v/ Gisle Njaastad 3
1.2 Definisjoner og begrepsavklaringer. Husholdningsavfall: Felles betegnelse på avfall fra husholdningene, som er summen av det avfall som omhandles i rapporten. Renovasjonsløsning: Løsning bestående av hentesystem, bringesystem og hjemmekompostering. Hentesystem: BIR henter avfall ( i rute ) hos kunden. Bringesystem: Kunde bringer avfallet til Gjenvinningsstasjon eller Returpunkt. Hjemmekompostering: Kunden tar selv hånd om våt organisk avfall ved å kompostere. Fraksjon: Betegnelse av type avfall ( f. eks. farlig avfall ). Materialgjenvinning: Avfallet kan brukes som råstoff i ny produksjon. Materialgjenvinning før forbrenning: Utsorterte og gjenvinnbare fraksjoner før forbrenning eller deponi. Materialgjenvinning etter forbrenning: Utsorterte og gjenvinnbare fraksjoner før forbrenning, samt fra slagget (etter forbrenning). Sluttbehandlet avfall: Den mengde avfall som verken blir materialgjenvunnet eller energiutvunnet. Total avfallsmengde: Total husholdningsavfalls mengde, inneholdende restavfall og gjenvinnbare fraksjoner. Restavfall: Fraksjon som ikke er gjenvinnbar. Energigjenvinning: Den andel av restavfallet i forbrenningsanlegget som regnes som energiutvunnet. Energiutnyttelse: Den relative andel av den totale energiproduksjon som ble utnyttet til varme og strøm. Forbrenningsanlegg: Her forbrenningsanlegg i Rådalen, eiet av BIR AVFALLSBEHANDLING AS. Avfallsbehandling: Avfall til henholdsvis, materialgjenvinning, energigjenvinning og sluttbehandling. Deponi: Mottakssted for sluttbehandling av restavfall. Returpunkt: Angitte og ubetjente steder hvor kunden kan levere definerte og gjenvinnbare fraksjoner Gjenvinningsstasjon: Angitt og betjent område hvor kunden mot betaling kan levere restavfall og gjenvinnbare fraksjoner. 4
1.3 Avfallsstrømmene i BIR. Figuren under viser de ulike avfallstrømmene samt tilhørende tonnmengder i BIR i 2005. Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet 38745 28,7% Restavfall til deponi/ lager 13 476 Restavfall til forbrenning 70036 Restavfall regnet som sluttbehandlet 38745 FORBRENNING 61,9 % energiutnyttelse Slagg; toppdekke på deponi 14528 Aske; destrueres som spesialavfall 1746 Total restavfall 83512 HUSHOLDNINGS AVFALL Total avfallsmengde 135125 Materialgjenvinning (før i forbren.) 51613 38,2 % Jern til materialgjenv. (etter forbren.) 1438 Restavfall regnet som energigjenv. 43329 32,0 % Total mengde avfall til materialgjenvinning 53051 (Materialgjenvinning etter forbrenning) 39,3 % Total mengde avfall til gjenvinning (material + energi) 71,3 % Figur 1.3.1: De ulike avfallstrømmene i BIR i 2005, og hvilke mengder disse besto a; Fraksjonene Slagg og Aske fra forbrenningsanlegget, inngår ikke i avfallsstrømmen ( Aske destrueres som spesialavfall og slagg benyttes som toppdekke på deponi.) 5
1.4 Avfallsbehandling. Figuren under viser hvordan den totale avfallsmengden fordelte seg på de tre behandlingsformene; materialgjenvinning, energigjenvinning og sluttbehandling. Avfallsbehandling Sluttbehandlet avfall 28,7 % Energigjenvunnet avfall 32,1 % 43.329 tonn 38.745 tonn Total avfallsmengde: 135.125 tonn 53.051 tonn Materilgjenvunnet avfall (etter forbrenning) 39,3 % Materialgjenvunnet avfall, etter forbrenning : Etter forbrenning ble jern tatt ut. Dette gikk til materialgjenvinning, 1438 tonn jern. Når dette summeres med materialgjenvunnet mengde før forbrenning (38,2 %), oppnås totalt en materialgjenvinning etter forbrenning på 39,3 %. Figur 1.4.1: Den totale avfallsmengden i BIR i 2005 fordelt på de tre behandlingsformene. Sluttbehandlet avfall i BIR er den andelen av totalt avfall som verken material eller energigjenvinnes. Regjeringen har som mål at; mengden avfall til sluttbehandling innen 2010, skal være om lag 25 prosent av generert avfallsmengde. (Ref. Stortingsmelding nr.8 (1999-2000) og nr. 24 (2000-2001) ). Figur 1.4.1 viser at i 2005 var BIRs sluttbehandlingsnivå 28,7 %. Dette er en liten økning i forhold til 2004 ( 27,8 %). Årsaken skyldes høy andel nedetid på forbrenningsanlegget, noe som igjen har medført at andelen restavfall til deponi har økt kraftig i forhold til 2004 ( 13476 tonn mot 3308 tonn i 2004 ). Det nasjonale målet kan også uttales ved at andelen av generert avfallsmengde (totalavfallsmengden) som går til gjenvinning, dvs summen av materialgjenvinning og energigjenvinning, skal være 75 %. Figur 4.1.1 viser at i 2005 var materialgjenvinning (før og etter forbrenning) og energigjenvinning i BIR på hhv. 39,2 % og 32,1 %. Total gjenvinning i BIR-regionen i 2005 var dermed 71,3 %. 6
1.5 Total avfallstatistikk. Tab.1.5.1 AVFALLSSTATISTIKK FOR BIR - HUSHOLDNINGSAVFALL SUM 2005 Alle mengder oppgitt i tonn Avfallstype/kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR FØR FORBRENNINGSANLEGG Rute + Returpunkt: Papir 1 148,87 15 576,68 207,72 431,11 787,12 396,08 117,35 258,51 226,81 19 150,25 Papp 22,44 177,95 0,00 0,00 14,94 8,66 1,84 1,32 0,00 227,15 Drikkekartong 15,13 205,16 2,73 5,69 10,36 5,24 1,55 3,41 3,00 252,27 Sum: Papir / Papp / Drikkekartong 1 186,44 15 959,79 210,45 436,80 812,42 409,98 120,74 263,24 229,81 19 629,67 Glass + Metall 124,69 2 078,81 34,90 83,63 109,76 50,28 13,24 31,94 33,95 2 561,20 Plast 0,00 138,10 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 138,10 Farlig avfall (inkl. batteri) 68,90 409,24 18,29 11,82 48,57 26,74 12,44 18,24 10,31 624,55 Matavfall -storkjøkken (forbruksavfall fra 01.07.04, men dis 6,03 1 149,36 3,83 0,00 55,73 0,00 1,36 5,40 0,00 1 221,71 Gjenbruksstasjonene: Hvitevarer (sum hvitevarer og tidl. kuldemøbler) 0,00 638,35 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 638,35 EE-avfall; Brunevarer 0,00 533,47 0,00 0,00 0,00 0,00 1,25 0,00 1,00 535,72 EE-avfall (RENAS) 1,00 171,22 0,00 0,00 0,00 3,00 1,25 0,00 0,00 176,47 Papp 109,28 635,04 0,00 7,22 56,66 27,12 11,88 0,00 0,00 847,20 Grøntavfall 87,46 3 571,08 4,24 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 3 662,78 Trevirke -rent 1 152,62 9 275,07 56,81 159,84 794,36 146,45 144,74 194,80 112,78 12 037,47 Trevirke -impregnert 79,06 612,02 8,62 11,44 87,18 18,80 14,04 12,30 19,44 862,90 Sum: Trevirke 1 231,68 9 887,09 65,43 171,28 881,54 165,25 158,78 207,10 132,22 12 900,37 Skrapjern 304,35 2 523,45 56,35 100,10 260,86 115,12 76,00 89,60 57,10 3 582,93 Bildekk (med og uten felg) 0,00 168,06 13,50 7,86 38,60 15,76 3,96 11,14 6,00 264,88 Jord/Stein 0,00 3 214,21 0,00 0,00 28,02 0,00 8,32 0,00 0,00 3 250,55 Eternitt (Asbest) 0,00 103,42 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 103,42 PCB-vinduer 37,1200 Andre ordninger: Hjemmekompostering 129,95 744,14 74,02 173,31 132,26 66,16 38,97 43,68 35,96 1 438,45 Tekstiler Fretex 0,00 Sum materialgjenvinning-før forbrenning (A-W) 3 249,78 41 924,82 481,01 992,02 2 424,42 879,41 448,19 670,34 506,35 51 613,46 Problemavfall (regnes som næringsavfall etter 01.07.04) 19,64 Restavfall, rute 4 366,80 49 900,80 957,20 2 149,20 3 161,50 1 349,60 236,68 1 160,30 854,40 64 136,48 Restavfall, gjenbrukssasjon 1 572,88 14 661,55 106,34 268,96 1 635,91 371,80 250,76 258,62 228,68 19 355,50 Restavfall totalt (Y + Z+ Æ) 5 939,68 64 562,35 1 063,54 2 418,16 4 797,41 1 721,40 487,44 1 418,92 1 083,08 83 511,62 Total avfallsmengde (X + Ø) 9 189,46 106 487,17 1 544,55 3 410,18 7 221,83 2 600,81 935,63 2 089,26 1 589,43 135 125,08 % Materialgjenvinning -før forbrenning (X/Å) 35,36 % 39,37 % 31,14 % 29,09 % 33,57 % 33,81 % 47,90 % 32,09 % 31,86 % 38,20 % VED FORBRENNINGSANLEGG Restavfall totalt 83511,62 Restavfall til deponi tab.10 13476,00 Restavfall til forbrenning (Ø-a) 70035,62 % Energigjenvinning -ved forbrenning (% av restavfall) tab.10 61,9 % Restavfall til forbrenning "regnet som energigjenvunnet" (b x c) 43328,70 % Energigjenvinning -ved forbrenning (% av totalavfall) (d / Å) 32,07 % Restavfall til forbrenning "regnet som sluttbehandlet" (b - d) 26706,92 % Sluttbehandling -etter forbrenning (% av totalavfall) (f / Å) 19,76 % Restavfall totalt regnet som sluttbehandlet (inkl.restavfall til deponi, eks.jern til materialgjenvinning etter forbrenning) (f + a - l.)) 38745,21 % Sluttbehandling -etter forbrenning og deponi (% av totalavfall) (h /Å) 28,67 % Slagg levert fra forbrenningsanlegg --> toppdekke på deponi 14527,81 Aske levert fra forbrenningsanlegg --> destrueres som spesialavfall 1746,43 Jern levert fra forbrenningsanlegg --> til materialgjenvinning 1437,71 Sum materialgjenvinning -etter forbrenning (materialgjenv. før forbrenning + materialgjenv. av jern etter forbrenning) (X + l.) 53 051,18 % Material gjenvinning -etter forbrenning (% av totalavfall) (m / Å) 39,26 % % Totalgjenvinning (energi + material) (% av totalavfall) (e + n) 71,33 % 7
Tab.1.5.2 AVFALLSSTATISTIKK : ENDRINGER FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I PERIODEN 2004-2005 Avfallstype/kommune: 2004 2005 Endring Merknader FØR FORBRENNINGSANLEGG Rute + Returpunkt: Papir 16971 19 150 13 % Papp 188 227 21 % Drikkekartong 233 252 8 % Sum: Papir / Papp / Drikkekartong 17 392 19 630 13 % Glass + Metall 2 355 2 561 9 % Plast 122 138 13 % Farlig avfall (inkl. batteri) 649 625-4 % Matavfall -storkjøkken (forbruksavfall fra 01.07.04, men disp er gitt til 2006) 1 323 1 222-8 % Gjenbruksstasjonene: Hvitevarer (sum hvitev.+ kuldem. rapp. s. hvitev.) 403 638 58 % Fra 1/6-03 hvitev.+kuldmøb. rapp EE-avfall; Brunevarer (Norsk Gjenvinning) 1 088 536-51 % EE-avfall (RENAS) 237 176-26 % Regionalt mottak Papp 928 847-9 % Grøntavfall 2 974 3 663 23 % Trevirke -rent 10586 12 037 14 % Trevirke -impregnert 745 863 16 % Sum: Trevirke 11 331 12 900 14 % Skrapjern 2 620 3 583 37 % Bildekk (med og uten felg) 367 265-28 % Jord/Stein 1 945 3 251 67 % Eternitt (Asbest) 28 103 267,9 % PCB-vinduer 35 37 5,7 % Andre ordninger: Hjemmekompostering 1 305 1 438 10 % Tekstiler Fretex Sum materialgjenvinning -før forbrenning 45 100 51 613 14 % Problemavfall 9 20 122,22 % Restavfall, rute 68 396 64 136-6,23 % Restavfall, gjenbrukssasjon 18 104 19 356 6,92 % Restavfall totalt 86 510 83 512-3 % Total avfallsmengde 131 610 135 125 3 % % Materialgjenvinning -før forbrenning 34.3% 38.2% 11.4% VED FORBRENNINGSANLEGG 2004 2005 Endring Merknader Restavfall til forbrenning 83202 70036,00-16 % % Energigjenvinning -ved forbrenning (% av totalavfall) 37 % 32 % -14 % % Sluttbehandling -etter forbrenning og deponi (% av totalavfall) 28 % 29 % 4 % % Material gjenvinning -etter forbrenning (% av totalavfall) 35 % 39 % 11 % % Totalgjenvinning (energi + material) (% av totalavfall) 72 % 71 % -1 % 8
1.6. Konklusjoner. Total mengde husholdningsavfall i BIR-regionen i 2005 var 135125 tonn, en prosentvis oppgang på 2,6 % eller 3515 tonn fra 2004. ( totalt 131610 tonn ). Dersom en trekker fra næringsavfallet som ble innlevert i perioden: 01.01.04 til 01.07.04 ( ca 7500 tonn ) ville sammenlignbare tall vise en økning på: 8,9 % fra 2004 til 2005. Dersom Kvam hadde vært holdt utenfor hadde økningen vært på vel 6,1 % fra 2004 til 2005. Total gjenvinning ( energi + material ) var i 2005, 96344 tonn, dvs 71,3 % av total avfallsmengde Dette var en oppgang på 1335 tonn i forhold til 2004 ( 95009 tonn ) Restavfallsmengden var 83512 tonn, tilsvarende 61,8 % av totale avfallsmengde. Dette var en nedgang på ca 3000 tonn i forhold til 2004. ( 86510 tonn ) Dersom en korrigerer for næringsavfallet som ble innlevert i perioden 01.01.04 til 01.07.04 vil restavfallsmengden vist en økning på ca 6 % ( 5000 tonn ) fra 2004 til 2005 Materialgjenvunnet avfall før forbrenning var i BIR var i 2005; 51613 tonn, tilsvarende 38,2 % av total avfallsmengde. Dette var en oppgang på 6513 tonn ( 14 % ) i forhold til 2004. ( 45100 tonn ) Restavfall til forbrenning var i 2005; 70036 tonn mot 83202 i 2004. Dette utgjorde en nedgang på ca 16 % Energigjenvinning ved forbrenning var i 2005; 43328 tonn, tilsvarende 32 % av total avfallsmengde. Dette var en nedgang på 5378 tonn ( 11 % ) i forhold til 2004 ( 48706 tonn ) Energiutnyttelsen i 2005 var på 61,9 %. Dette var en oppgang på ca 6 % i forhold til 2004 ( 58,5 % ) Sluttbehandlet restavfall i BIR var i 2005, 38745 tonn, tilsvarende 28,7 % av total avfallsmengde. Dette var en oppgang på 2141 tonn ( 6 % ) i forhold til 2004 ( 36604 tonn ) Avfallsbehandling i prosentvise andeler: Avfallsbehandling % i 2005 % i 2004 Material gjenvunnet 39,2 35,4 Energigjenvunnet 32,0 37,0 Totalt gjenvunnet 71,3 72,2 Sluttbehandlet 28,7 27,8 Renovasjonsløsning i prosentvise andeler: Renovasjonsløsning % i 2005 % i 2004 Kompostering 1 1 Hentesystem 63 66 Bringesystem 36 *Gjenv...stasj: 33,6 % og Returpunkt 2,4 % 33 Antall innbygger i BIR kommunene var pr. 01.10.05: 310312. En økning på 11630 i forhold til 2004 ( Kvam utgjorde 8303 av økningen på 11630 innb. ) Mengde husholdningsavfall pr innbygger: 435,5 kg. Dette var en nedgang på ca 5 kg pr. innbygger i forhold til 2004 ( 440.6 kg. ). Dersom en korrigerer for næringsavfallet som ble innlevert i perioden 01.01.04 til 01.07.04 ville mengden pr. innbygger i 2004 vært 416 kg. M.a.o viser sammenlignbare tall en økning på knappe 5 % i kg pr innbygger fra 2004 til 2005 De fleste fraksjoner som går til Gjenvinningsstasjonene i BIR er økende. Mengde restavfall innsamlet i rute er også økende dersom korrigerte tall legges til grunn for år 2004 ( dvs uttrekk av næringsavfall i perioden 01.01.04 til 01.07.04 ). Økningen er i størrelsesorden 4,5 %, tilsvarende 3700 tonn. 9
Siden det har vært en befolkningsøkning i regionen i 2005, viser tallene en nedgang i avfallsmengde pr innbygger. Nedgangen skyldes at det i statistikken for år 2004 er lagt inn næringsavfall for perioden 01.01.04 til 01.07.04, ca 7500 tonn. Dersom vi korrigerer for denne verdien er økningen i total avfallsmengde på ca 5 % pr innbygger. Økningen i materialgjenvinning er gledelig og skyldes to forhold; en kraftig økning i papirinnsamlingen samt at innleverte mengder til gjenvinningsstasjonene nå i større grad er utsorterte gjenvinnbare fraksjoner. Nedgangen i energigjenvinning i 2005 skyldes utelukkende at anlegget hadde uforholdsmessig mye nedetid på grunn av tekniske problemer. Dette skal nå være rettet opp, og alt tyder på at energigjenvinningen vil øke i 2006 10
2. Renovasjonsløsningene i BIR. 2. 1 Hentesystem, bringesystem, kompostering. BIR har både løsningene hentesystem og bringesystem i sin renovasjon. Hentesystem: - BIR henter (i rute) avfallet hos kundene. - Gjelder for; - restavfall - papir - papp - drikkekartong - problemavfall (stikkende og skjærende ) - matavfall fra storkjøkken Bringesystem: - Kundene leverer selv sitt avfall til BIR. - Gjelder for; - grovavfall, inkl. restavfall (ca 12 fraksjoner kan leveres til gjenvinningsstasjonene) - farlig avfall (mottak for farlig avfall) - glass - metall - plast - papp returpunktene) - (papir - Bergen sentrum) - (drikkekartong - Bergen sentrum) I tillegg til disse løsningene kommer hjemmekomposteringen hvor kundene selv tar hånd om sitt våtorganiske avfall ved kompostering i egen hage. Figur 2.1 på neste side viser hvordan BIRs totale avfallsmengde på 135125 tonn i 2005 fordeler seg på de tre løsningene; hentesystem, bringesystem og hjemmekompostering. Figur 2.2 viser hvor stor del av avfallet innen hentesystemet som samles inn i Bergen i forhold til de øvrige områdene i BIR. 11
Total avfallsmengde fordelt på ulike de ulike renovasjonsløsninger Hjemmekompostering 1,1 % Bringesystem 36,0 % 48.679 tonn Total avfallsmengde: 135.125 tonn 85.008 tonn Hentesytem 62,9 % Figur 2.1.1: Totalavfallsmengden i BIR fordelt på de tre renovasjonsløsningene; Figur 2.1.1 viser at hele 63 %, ble hentet av BIR`s renovatører og entreprenører, mens 36 % ble levert av kundene selv via returpunktene, mottakene for farlig avfall og gjenvinningsstasjonene. 1 % av avfallet ble kompostert hjemme hos kunden. Renovasjonsløsning - Bergens andel i hentesystemet Hjemmekompostering 1,0 % Restavfall: hentet i Bergen 37,0 % Bringesystem 36,1 % 48.679 tonn 49.901 tonn Total avfallsmengde: 135.125 tonn 19.147 tonn 15.960 tonn Papir/papp+drikkekartong: hentet i Bergen 11,8 % Restavfall + papir/papp + drikkekartong: hentet i øvrige kommuner 14 2 % Figur 2.1.2: Avfall hentet i Bergen (restavfall, papir/papp og drikkekartong) samt avfall hentet i de øvrige BIR-kommunene Figur 2.1.2 viser, at hovedtyngden av ressursbruken innen hentesystemet lå i Bergen. Hele 49 % av alt avfall i BIR, ligger i hentesystemet i Bergen, 37 % på restavfall og 11,8 % på papir, papp og drikkekartong. 12
2.2 Gjenvinningsstasjoner. Hver kommune i BIR har en eller flere gjenvinningsstasjoner. Den siste kommunen som fikk gjenvinningsstasjon var Samnanger i 2004. Fra og med 1. januar 2005 er også Kvam herad med i BIR, og BIR har i den forbindelse overtatt gjenvinningsstasjonen i Tolomarka fra samme dato. Totale innleverte mengder til BIRs gjenvinningsstasjoner i 2005 var 45355 tonn. Fordelingen i de ulike fraksjoner er vist i figur 2.2.1 Innsamlet ved gjenvinningsstasjoner Restavfall, gjenvinningsstasjoner 42,7 % Hvitevarer (sum hvitevarer + tidligere kuldemøbler) 1 % EE-avfall 1,6 % Papp 1,9 % 3.663 tonn Grøntavfall 8,1 % 19.356 tonn 12.900 tonn Totalt ved gjenvinningsstasjoner: 45.355 tonn Trevirke 28,4 % PCB-vinduer 0,1 % 3.251 tonn 3.583 tonn Skrapjern 7,9 % Jord/stein 7,2 % Eternitt 0,2 % Bildekk 0,6 % Figur 2.2.1: Totale innleverte mengder til gjenvinningsstasjoner i BIR fordelt etter fraksjon. Figur 2.2.1 viser at kundene totalt brakte 45355 tonn av totale avfallsmengde til gjenvinningsstasjonene. Dette utgjorde en andel av total avfallsmengde på 33,6 %. Dette er en økning fra 2004 med 13 % hvor andelen utgjorde 30,4 % av total avfallsmengde ( 40059 tonn ). Restavfall og trevirke utgjør de største fraksjonene ved gjenvinningsstasjonene ( ca 71 % av totalmengden ) 13
2.3 Ruter og returpunkt. Innsamlet i rute og returpunkt (inkludert hjemmekompost) Problem avfall 0,02 % Matavfall -storkjøkken 1,4 % Papir /Papp 21,6 % Totalt i rute og returpunkt 89.770 tonn 19.377 tonn Drikkekartong 0,3 % Glass + Metall 2,9 % 64.136 tonn Plast 0,2 % Farlig avfall 0,7 % Hjemmekompostering 1,6 % Restavfall, rute 71,4 % Figur 2.3.1: Totale innleverte mengder til BIRs returpunkt og hentet i hentesystemet, fordelt etter fraksjon. (Fraksjonen papir/papp inneholder også papp fra egne pappcontainere på returpunkt). Figur 2.4 viser at 89770 tonn av totale avfallsmengde ble hentet hos kundene, levert av kundene til returpunktene samt hjemmekompostert. Dette utgjorde 66,4 % av total avfallsmengde. Dette er en reduksjon fra 2004 hvor tilsvarende andel var 69,6 % ( 91551 tonn ). Dersom en korrigerer for bortfall av næringsavfall for første halvår 2004 ville imidlertid sammenlignbare tall vise en økning på ca 6,8 % Fra figur 2.1.1 vet vi at 85008 tonn avfall ble tatt hånd om i hentesystemet, Når 89770 tonn avfall ble hentet hos kundene, levert av kundene til returpunktene samt hjemmekompostert, betyr dette at 4762 tonn ble levert til returpunktene samt kompostert. I 2005 hadde BIR registrert et antall kompostavtaler som totalt tilsvarte en mengde på 1438 tonn. Mengde levert av kundene til returpunktene i BIR var dermed 3324 tonn. En økning på 6,3 % i forhold til 2004 ( 3126 tonn ). 14
2.4 Materialgjenvinning før forbrenning. Figur 2.4.1 viser alle de utsorterte avfallsfraksjonene og deres andeler av den totale mengden avfall som ble innsamlet til materialgjenvinning i BIR i 2005. Figuren er således en sum av de utsorterte fraksjonene som er vist i figurene 2.2.1 og 2.3.1. Skrapjern 6,9 % Eternitt (Asbest) 0,2 % Jord/Stein 6,3 % Trevirke -impregnert 1,7 % Bildekk 0,5 % PCB-vinduer 0,1 % Total Materialgjenvinning Hjemmekompostering 2,8 % 19.150 tonn Papir 37,1 % (før forbrenning) Total avfallsmengde til materialgjenvinning (før forbrenning): 51.613 tonn Papir Papp Drikkekartong Glass + Metall Plast Farlig avfall (inkl. batteri) Matavfall -storkjøkken Trevirke -rent 23,3 % 12.037 tonn Papp 2,1 % Hvitevarer (sum hvitevarer + tidligere kuldemøbler) EE-avfall; Brunevarer Grøntavfall 7,1 % EE-avfall EE-avfall; (RENAS) Brunevarer Hvitevarer (sum hvitevarer + 0,3 % 1,0 % tidligere kuldemøbler) 1,2 % Drikkekartong 0,5 % Glass + Metall 5,0 % Plast 0,3 % Farlig avfall (inkl. batteri) 1,2 % Matavfall -storkjøkken 2,4 % EE-avfall (RENAS) Grøntavfall Trevirke -rent Trevirke -impregnert Skrapjern Bildekk Figur 2.4.1: Totale innleverte mengder utsorterte avfallsfraksjoner i BIR fordelt etter fraksjon. Figur 2.4.1 viser at papir og rent trevirke er de klart største utsorterte fraksjonene. De utgjør hhv. 37,1 % og 23,3 % av den totale mengden som innsamles eller leveres til materialgjenvinning. 15
2.5 Restavfall fra rute og gjenvinningsstasjoner. Den totale restavfallsmengden i BIR-regionen består av restavfall samlet inn i rute, restavfall innlevert ved gjenvinningsstasjonene samt problemavfall. I 2005 var den totale restavfallsmengden 83512 tonn, mot 86.510 tonn i 2004. Dette utgjorde 62 % av totalavfallsmengden. ( 66 % i 2004 ). Dersom en korrigerer for bortfall av næringsavfallet for første halvdel av 2004 ville sammenlignbare tall vise en økning i restavfallet på ca 6,0 % Figur 2.5.1 viser hvordan restavfallet i BIR fordeler seg på hentesystem og bringesystem. Restavfall Restavfall, gjenvinningsstasjoner 23 % Problemavfall 0,02 % 19.356 tonn Total restavfallsmengde: 83.512 tonn 64.136 tonn Restavfall, rute 77 % Figur: 2.5.1 Figur 2.5.1 viser at hele 23 % av den totale restavfallsmengden i BIR i 2005, ble innlevert ved gjenvinningsstasjonene. Tilsvarende tall for 2004 var 21 %. Restavfallsmengden i rute var 77 %. Tilsvarende tall for 2004 var 79 %. ( 71 % dersom næringsavfallet for første halvår 2004 hadde vært fratrukket. ) 16
3 Avfallsmengder fordelt på kommunene. 3.1 Fraksjonsmengder pr. kommune. Tabell 3.1 og 3.2 under, gir et utdrag av innrapporterte mengder i kommunene. Tabell 3.1.1: Total avfallsmengde i 2005 for utvalgte fraksjoner fordelt på kommuner. ( tonn ) Avfallsmengder for hele året -Totalt Avfallsfraksjon Kommuner Totalt i BIR Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Papir 1 149 15 577 208 431 787 396 117 259 227 19 150 Glass / Metall 130 2 057 39 84 117 53 14 34 36 2 564 Farlig avfall (inkl batterier) 69 409 18 12 49 27 13 18 10 625 Restavfall 5 940 64 562 1 064 2 418 4 797 1 721 487 1 419 1 083 83 512 Materialgjenvinning (før forbrenning) 3 250 41 925 481 992 2 424 879 448 670 506 51 613 Total avfallsmengde 9 189 106 524 1 545 3 410 7 222 2 601 936 2 089 1 589 135 125 Avfallsmengder for hele året - Per innbygger Avfallsfraksjon Kommuner Totalt i BIR Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Papir 51,3 64,5 55,7 51,9 51,8 54,9 50,1 46,5 54,8 61,7 Glass + Metall 5,8 8,5 10,3 10,1 7,7 7,3 6,2 6,1 8,8 8,3 Farlig avfall (inkl batterier) 3,1 1,7 4,9 1,4 3,2 3,7 5,3 3,3 2,5 2,0 Restavfall 265,4 267,4 285,1 291,2 315,8 238,5 208,0 255,0 261,6 269,1 Materialgjenvinning (før forbrenning) 145,2 173,6 129,0 119,5 159,6 121,8 191,3 120,5 122,3 166,3 Total avfallsmengde 410,6 441,2 414,1 410,7 475,5 360,3 399,3 375,5 383,8 435,4 Tabell 3.1.2: Årstotalen i 2005 for utvalgte fraksjoner fordelt på kommuner og i kg pr. innbygger. Papirfraksjonen i tabellene over er papirmengden som er innsamlet i rute. Fraksjonen inneholder også papp som nevnt i kapitel 1. Papp samlet inn fra egne pappcontainere på returpunkt og gjenvinningsstasjoner er ikke innkludert i disse tallene. Plastfraksjonen, EE-avfall i RENAS-ordningen, PCB-vinduer og problemavfall innrapporteres i 2005 som en totalsum for BIR hver måned og er ikke fordelt kommunevis. Dette betyr at kolonnen Totalt i BIR vil vise verdier som er noe høyere enn summen av verdiene i alle BIR-kommunene for aktuelle hovedfraksjon. 17
3. 2 Totale avfallsmengder pr. kommune. Total avfallsmengde 120 000 100 000 441,2 106 524 475,5 500,0 Total avfallsmengde (totalt) Total avfallsmengde (per innbygger) 450,0 410,6 410,7 Mengde, totalt (tonn) 80 000 60 000 40 000 414,1 360,3 399,3 375,5 383,8 400,0 350,0 300,0 Mengde, per innbygger (kg) 20 000 0 9 189 7 222 1 545 3 410 2 601 936 2 089 1 589 Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommunde 250,0 200,0 Figur 3.2.1: Total avfallsmengde 2005. Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: 135125 tonn, 435 kg per innb.) For år 2005 var avfallsmengden pr innbygger høyest i Os og lavest i Osterøy. Forskjellen mellom Os og Osterøy utgjør hele 115,2 kg pr. innbygger ( 32 %.) 3.3 Materialgjenvinning før forbrenning. Som for de fire foregående årsstatistikker, opererer statistikken for 2005 med to begreper av materialgjenvinning: -materialgjenvinning før forbrenning -materilgjenvinninge etter forbrenning Med materialgjenvinning før forbrening menes gjenvinning av avfallsfraksjoner som er utsortert før restavfallet kommer til forbrenningsanlegget eller deponi. Dette innebærer fraksjoner innsamlet i rute (papir, papp og drikkekartong), fraksjoner innlevert ved returpunktene, mottakene for farlig avfall, gjenvinningsstasjonene samt matavfall fra storkjøkken og våtorganisk avfall i hjemmekomposteringen. Tonnmengden utsortert regnes i prosent av totalavfallsmengden. Materialgjenvinningen i 2005 før forbrenning var på 51613 tonn ( 38,2 % av total avfallsmengde ) Med materialgjenvinning etter forbrenning menes her sum av utsorterte fraksjoner før forbrenning samt utsortert fra slagget etter forbrenning. For år 2005 var denne mengde 53041 tonn ( inkl. jernskrap ), dvs 39,3 % av total avfallsmengde. 18
Figur 3.3.1 viser materialgjenvinning før forbrenning fordelt på de ulike BIR-kommunene i 2005. Stolper er totale mengde, mens linjer er mengder per innbygger. Materialgjenvinning (før forbrenning) 40 000 41 925 Materialgjenvinning før forbrenning (totalt) Materialgjenvinning før forbrenning (per innbygger) 220,0 200,0 35 000 191,3 180,0 Mengde, totalt (tonn) 30 000 25 000 20 000 15 000 145,2 173,6 129,0 119,5 159,6 121,8 120,5 122,3 160,0 140,0 120,0 Mengde, per innbygger (kg) 10 000 100,0 5 000 0 3 250 2 424 481 992 879 448 670 506 Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal 37,4 % 34,4 % 31,8 % 35,0 % 33,1 % 32,0 % 27,2 % Kommuner 80,0 60,0 Figur 3.3.1: Materialgjenvinning fra rute, returpunkt, gjenvinningsstasjoner og mottak for farlig avfall. Årlig totalmengde (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. Gjenvinningsprosenter er vist for hver kommune. (BIR totalt:51.613 tonn, 166,0 kg per innbygger. ) I 2005, som for 2004, var materialgjenvunnet mengde per innbygger størst i Samnanger, Bergen og Os. Kvam og Sund har lavest mengde pr. innbygger. Forskjellen mellom Samnanger og Kvam er på hele 71,8 kg pr. innb. ( 60 % ) Den store mengden i Samnanger skyldes i hovedsak at gjenvinningsstasjonene har søndagsåpent, og besøkes mye også av innbyggere fra andre kommuner. 19
3.4 Papir og farlig avfall. Fraksjonene papir og farlig avfall begge er fremstilt grafisk, hhv. i figur 3.4.1 og 3.4,2 med fordeling av mengden på de ulike BIR-kommunene i 2005. Stolper er totale mengde, mens linjer er mengder per innbygger. 18 000 70,0 Papir (inneholder papp) 16 000 15 577 64,5 Papir (totalt) 65,0 Mengde, totalt (tonn) 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 51,3 55,7 51,9 51,8 54,9 50,1 Papir (per innbygger) 46,5 54,8 60,0 55,0 50,0 45,0 Mengde, per innbygger (kg) 4 000 40,0 2 000 0 1 149 787 208 431 396 117 259 227 Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommuner 35,0 30,0 Figur 3.4.1: Papir innsamlet i rute : (BIR totalt 19150 tonn og 61,7 kg per innb.) Papirfraksjonen innsamlet fra rute inneholder også papp og drikkekartong og utgjorde i 2005 totalt 14 % av den totale avfallsmengden i BIR. Dette er den største utsorterte fraksjonen.. For papir, lå Bergen på topp både når det gjaldt total mengde og mengde per innbygger. Innbyggerne i Bergen sorterte ut 8,8 kg mer pr. innbygger enn innbyggerne i Fusa, som er kommunen som ligger på andre plass på innsamlet papirmengde per innbygger. Sund og Samnanger kommer dårligst ut. Forskjellen mellom Bergen og Sund i kg pr. innb. er 18 kg (39 %.) Vi vet ikke sikkert hva de store forskjellene skyldes. En mulig forklaring kan være at det er større mengder papir (aviser/blader/reklame) i omløp i Bergen. Noe som gir et større potensiale for innsamling. Det kan også skyldes at det er flere vedovner i de andre kommunene, noe som medfører mer brenning av papir. 20
Farlig avfall (inkl.batterier) 450 7,0 400 409 Farlig avfall (totalt) Farlig avfall (per innbygger) 6,0 Mengde, totalt (tonn) 350 300 250 200 150 100 50 0 Figur 3.4.2: 3,1 69 1,7 4,9 18 1,4 12 3,2 49 Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommuner Farlig avfall.. (BIR totalt: 645 tonn inkl. problemavfall og 2,0 kg per innb.) 3,7 27 12 5,3 3,3 18 10 2,5 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Mengde, per innbygger (kg) Farlig avfall er den fraksjonen som er mest skadelig dersom den kommer på avveie. Fraksjonen er omtalt med eget resultatmål i St.meld.nr. 8 og 24; Praktisk talt alt spesialavfall skal tas forsvarlig hånd om, og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. Fremstillingene viser selvsagt begge at Bergen rager høyest i totale mengder for året. En annen situasjon får en imidlertid når en studere mengder pr. innbygger i hver kommune. Samnanger og Fusa ligger vesentlig foran de øvrige BIR kommunene i forhold til utsortering og innlevering av farlig avfall. Kvam og Bergen kommer dårligst ut. Forskjellen mellom Samnanger og Kvam i kg pr innb. er 3,9 kg ( dvs hele 378 % ) Igjen ser vi at Samnanger kommer spesielt godt ut, og det skyldes igjen søndagsåpen gjenvinningsstasjon. Store mengder av det som innleveres til denne stasjonen kommer også fra innbyggere i andre kommuner. Vi vet ikke hva resultatet i Kvam skyldes. En forklaring kan være at det tar tid å tilpasse seg nye ordninger. 21
3.5 Avfall ved gjenvinningsstasjonene. Gjenvinningsstasjonene i BIR er en mye brukt tjeneste og avfallsmengdene som leveres her er stadig økende. Figur 3.5.1 viser hvordan avfallsmengden innkommet ved gjenvinningsstasjonene fordeler seg på kommunene i 2005. Stolper er totale mengde, mens linjer er mengder per innbygger. Gjenvinningsstasjoner 40000 36000 36 107 Gjenvinningsstasjoner (totalt) Gjenvinningsstasjoner (totalt pr. innbygger) 260,0 240,0 32000 218,6 220,0 200,0 Mengde, totalt (tonn) 28000 24000 20000 16000 12000 8000 4000 0 191,0 149,5 147,7 96,7 101,8 102,6 66,9 65,9 3 307 2 902 246 555 698 512 566 425 Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommuner 180,0 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Mengde, per innbygger (kg) Figur 3.5.1: Total avfallsmengder innlevert ved gjenvinningsstasjoner 2004.. Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene.(bir totalt: 45.355 tonn, 146 kg per innb.). Samnanger ligger på topp når det gjelder kg pr. innbygger, men Fusa ligger på bunn. Forskjellen mellom disse to kommunene i kg pr. innbyggerer på hele 152,7 kg ( 332 % ) Resultatet i Samnanger skyldes søndagsåpent samt innlevering fra innbyggerer i andre kommuner. Tallene fra Kvam og Fusa er vanskelig å forklare. Imidlertid ser vi av tabell 3.1.2 at disse to kommunene ligger godt over gjennomsnittet når det gjelder restavfall i kg pr. innbygger ( dvs. høy andel restavfall innsamlet i rute ) 22
4. Forbrenningsanlegget i BIR 4.1 Restavfall til forbrenning. Restavfallet i BIR leveres til forbrenningsanlegget. I perioder hvor forbrenningsanlegget har hatt nedetid er avfallet blitt levert til deponi. Restavfallet i BIR utgjorde i 2005; 83512 tonn. Av dette kom 19356 tonn fra gjenvinningsstasjonene, 64136 tonn fra ruteinnsamling og 20 tonn var problemavfall. Av mengden på 83512 gikk 70036 tonn til forbrenning, mens 13476 tonn ble levert til deponi. De 13176 tonnene til deponi tonnene kan defineres på følgende måte. 10890 tonn levert til Mjelstad - deponi 1150 tonn levert til SIM - deponi 1436 tonn til mellomlagring 4.2 Energiutnyttelse. Energiutnyttelsen ved forbrenningsanlegget var i 2005 på 61,9 %. Denne beregnes ut fra hvor stor del av den totale energiproduksjonen som ble utnyttet som varme internt på anlegget, levert eksternt som elektrisk energi samt utnyttet til damp for fjernvarmenettet. 4.3 Energigjenvinning. Energiutnyttelsen på 61,9 % benyttes i beregningen av hvor stor del av restavfallet i forbrenningsanlegget som regnes som energigjenvunnet (samme utregningsmetode benyttes av SSB). 61,9 % av restavfallet som ble levert til forbrenning regnes som energigjenvunnet, dvs. 43329 tonn. Det betyr ikke at de resterende mengder ikke forbrant, men det gir et bilde av energigjenvinningen av avfallet. Nevnte mengde utgjør 32,0 % av den totale avfallsmengden. Energigjenvinningen i 2005 uttales dermed til å være 32,0 %. Dette utgjør en nedgang på 11 % i forhold til 2004 ( 37 % - 48700 tonn ) 4.4 Materialgjenvinning etter forbrenningsanlegget. Etter forbrenning av restavfallet, utsorteres jern-rester fra forbrenningsrestene. Denne jernfraksjonen går til materialgjenvinning og resulterer i det som i denne rapporten omtales som: materialgjenvinning etter forbrenning. I 2005 var jernfraksjonen på 1478 tonn, en økning på 23 % fra året før. Denne jernfraksjonen, sammen med den materialgjenvinningen som allerede hadde funnet sted før forbrenning (38,2 %), utgjorde til sammen materialgjenvinning etter forbrenning. 53051 tonn, dvs 39,3 % av total avfallsmengde. 4.5 Sluttbehandling. Sluttbehandlet avfall i BIR tilsvarer den avfallsmengden som verken ble materialgjenvunnet eller energigjenvunnet. Av de 70036 tonn restavfall som ble levert til forbrenning, gjenstår 26707 tonn etter at den beregnede andelen av energigjenvunnet avfall på 43329 tonn er fratrukket. Til denne mengden legges det til den restavfallsmengden som gikk til deponi og mellomlagring (13476 tonn), og det trekkes fra den jernmengden som gikk til materialgjenvinning etter forbrenningen (1438 tonn). Da gjenstår 38745 tonn som tilsvarer sluttbehandlet avfall i BIR. Dette utgjør 28,7 % av totalavfallsmengden. 23
5. Utviklingen over flere år. Kapittelet tar for seg hvordan avfallsmengdene i BIR har utviklet seg i perioden; 1996 til 2005. 5.1 Utviklingen i totalavfallsmengde, restavfallsmengde og materialgjenvunnet avfall. Figur 5.1.1 viser hvordan totalavfallsmengde, restavfallsmengde og mengde materialgjenvunnet avfall har utviklet seg i løpet av årene; 1996-2005. Verdiene på toppen av hver stolpe er total avfallsmengde det aktuelle året. Den grå delen av stolpen er restavfallsmengden det samme året og tonnmengden er påført i midten av feltet. Den grønne delen av stolpen er materialgjenvunnet avfall og tonnmengden er påført i midten av feltet. Materialgjenvinningsprosent er også påført i det grønne feltet. Figur 5.1.1 viser at den totale mengden husholdningsavfall samt mengde gjenvunnet har økt hvert år siden 1996. Den markante nedgangen fra 2003 til 2004 forklares ut i fra endringen som skjedde fra 01.07.04, da næringsavfallet ble skilt ut fra husholdningsavfallet. Husholdningsavfall splittet i restavfallsmengde og materialgjenvunnet avfall 140000 120000 Restavfall Materialgjenvinning (før forbrenning) 117959 112092 121080 126476 129750 133351 138526 131610 135125 98661 100000 Mengder (tonn) 80000 60000 74772 80563 82848 82290 81297 84792 88501 93596 86510 83512 40000 20000 24 % 23889 28 % 31529 30 % 35111 32% 38993 36 % 35 % 34 % 32% 35% 45180 44958 44850 44931 45100 39% 51613 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 År Figur 5.1.1: Totalavfallsmengde. (husholdningsavfall som BIR har lovpålagt ansvar for) splittet på restavfallsmengde og materialgjenvunnet avfall (før forbrenning) i løpet av årene 1996-2005.. 24
5.2 Utviklingen i materialgjenvinning, energigjenvinning og sluttbehandlet avfall. Husholdningsavfall: materialgjenvunnet, energigjenvunnet og sluttbehandlet avfall Materialgjenvinnig (1996-2005 ) Energigjenvinning ( 2000-2005 ) 160000 Sluttbehandlet (1996-2005) 140000 120000 100000 98661 112092 117959 121080 126476 12975 0 40,1 % 50759 52592 13335 1 40,5% 40,1% 53532 138526 37,2 % 51522 131610 27,8% 36604 135125 28,7% 38745 Mengde (tonn) 80000 60000 74772 80563 82848 82290 23 % 29500 23,5% 24,7% 30496 32887 29,3% 40512 37 % 48706 32,0% 43329 40000 36,5% 36,% 35,2% 33,6% 35,2% 39,3% 20000 23889 31529 35111 38993 46217 46662 46933 46492 46301 ) 53051 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 År Fig. 5.2.2 Fig. 5.2.2 viser total avfallsmengde splittet opp materialgjenvunnet, energigjenvunnet og sluttbehandlet mengde. Den grønne delen er materialgjenvunnet, orange er energigjenvunnet, mens den grå er sluttbehandlet mengde. På toppen av hver stolpe er de angitt total mengde husholdningsavfall i tonn for det gitte år. Energigjenvunnet mengde har vist en økning siden åpningen i år 2000. Fra år 2004 til år 2005 gikk mengden ned med ca 11 %. Dette skyldes at anlegget hadde mye nedetid i år 2005 25
5.3 Utviklingen i total avfallsmengde. Totalavfallsmengde 480 Mengde, totalt (tonn) 140 000 130 000 120 000 110 000 100 000 98 661 Total avfallsmengde (tonn) Total avfallsmengde (kilo pr. innb.) 121 080 117 959 112 092 126 476 440,7 129 750 447,4 133 351 455,2 138 526 468,3 131 610 444,9 135 125 470 460 450 440 435,5 430 Mengder, per innbygger (kg) 428,0 90 000 420,5 420 80 000 Fig. 5.3.1 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 År 410 Fig 5.3.1 viser utviklingen i total husholdnings avfallsmengde fra 19996 til 2005. Hel linje viser utviklingen i tonnmengde, mens stiplet linje viser utviklingen i kg pr. innbygger. Nedgangen fra 2004 skyldes i hovedsak endringen pr. 01.07.04 da næringsavfallet ble skilt ut fra husholdningsavfallet. Dersom en korrigerer for dette forholdet så viser total avfallsmengde en økning på ca 5 % fra år 2004 til år 2005 26
5.4 Utviklingen i restavfallsmengden. Tabell 5.4.1 viser en oversikt over den totale mengden restavfall i BIR i perioden 1996 til 2005, både i tonn og kilo per innbygger. Årsak til nedgangen er som forklart under punkt 5.3. Tabell 5.4.2 innholder kun restavfall til gjenbruksstasjonen. Av denne ser vi at mengden i tonn samt kg pr innbyggere er økende fra år til år. Økningen i restavfallsmengde til gjenbruksstasjonene økte med 1,2 kg pr innbygger i forhold til år 2004 ( 2 % økning ) Total restavfallsmengde; husholdningsavfall 95 000 Restavfall husholdning, totalt (tonn) Restavfall, inkludert næringsavfall Restavfall husholdning, totalt (kilo pr. innb.) Restavfall, inkludert næringsavfall (kilo pr. innb.) 93 596 330,0 90 000 88 501 320,0 86 510 Mengde, totalt (tonn) 85 000 80 000 75 000 74 772 80 563 82 848 295,3 82 290 290,9 81 297 283,3 84 792 292,4 302,1 316,4 289,6 310,0 83512,0 300,0 290,0 280,0 Mengde, per innbygger (kg) 269,1 270,0 70 000 Fig. 5.4.1 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 År 260,0 27
Restavfall, gjenvinningsstasjoner 21 000 80,0 19 000 Restavfall, gjenvinningsstasjoner (tonn) Restavfall, gjenvinningsstasjoner (kilo pr innb.) 17 910 18 104 19 356 70,0 Mengde, totalt (tonn) 17 000 15 000 13 000 11 000 11 075 13 054 45,0 15 224 52,0 60,5 61,2 62,4 60,0 50,0 40,0 Mengde, per innbygger (kg) 9 000 8 307 38,6 7 000 6 456 29,4 30,0 5 000 Fig. 5.4.2 23,0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 År 20,0 5.5 Utviklingen i cellulose ( papir, papp og drikkekartong ). Fig. 5.5.1 viser utviklingen i cellulose innsamlet i rute og levert til returpunkt. Cellulose har vist en kraftig økning de to siste årene ( 2004 / 2005 ). Fra år 2003 til 2005 er økningen i kg pr. innbygger på hele 21 %. Økningen i tonn for samme periode er 27 % Total Cellulose fra Rute og Returpunkt - Papir, Papp, Drikkekartong 20 000 Papir, Papp, Drikkkekartong (tonn) Papir, Papp, Drikkkekartong (kilo pr innb.) 70 19 630 68 18 000 17 193 17 521 16 876 17 392 66 Mengde, totalt (tonn) 16 000 14 000 12 000 11 736 14 506 61,3 61,9 58,8 15 757 15 587 15 462 63,3 58,2 64 62 60 58 56 Mengde, per innbygger (kg) 10 000 54,3 53,2 52,3 54 52 8 000 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 År 50 fig. 5.5.1 28
5.6 Utviklingen i avfallsmengden basert på renovasjonsløsning. Fig. 5.6.1 viser utviklingen i total avfallsmengde fordelt på renovasjonsløsningene: Hentet i Rute Levert til Gjenbruksstasjon Kurvene for total avfallsmengde samt levert til gjenbruksstasjonene er økende, men tonnasjen innsamlet i rute er synkende fra år 2003 til 2005. Utviklingen fra 2004 til 2005 kan oppsummeres slik: Total avfallmengde har økt med: 3515 tonn - 2,7 % ( 8,9 % ) * Mengde innsamlet i rute har vist en reduksjon med: 2112 tonn - 2,4 %. ( 6,8 % ) * Mengde levert til gjenvinningsstasjoner har økt med 5296 tonn - 13,2 % * Økning dersom en korrigerer for bortfall av næringsavfall innlevert første halvår 2004. Utvikling i avfallsmengder innsamlet i rute, på gjenvinningsstasjoner, og totalt, 1996-2005 Relativ andel i 1000 tonn I rute Gjenvinningsstasjoner Totalt 160 140 120 100 1000 tonn 80 60 40 20 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 fig. 5.6.1 Kommentar: Neste års statistikk vil vise 100 % sammenlignbare tall da vi kun vil sammenligne husholdningsavfall, dvs år 2006 mot år 2005. Kurvene over vil da endre seg. Vi vil helt klart se en trend som viser at innsamlingen i rute vil være økende. Den nedadgående trenden skyldes som tidligere nevnt bortfall av næringsavfallet gjeldende fra 01.07.04. 29
5.7 Årlig statistikkutvikling i perioden 1996 til 2005 ( i tonn og kg pr. innbygger ). Tabell 5.7.1 viser utviklingen i tonnmengde pr. fraksjon. I tillegg vises følgende nøkkeltall: ( her angitt med fargemerking på den aktuelle rad ) Grønt: Utviklingen i sum materialgjenvinning i tonn samt % andel materialgjenvinning før forbrenning. Gul: Utviklingen i restavfall i tonn til forbrenning. Utviklingen i energigjenvinning i % ved forbrenning Utviklingen i sluttbehandlet i % etter forbrenning og deponi Utviklingen i materialgjenvinning i % etter forbrenning Utviklingen i totalgjenvinning i % av total avfallsmengde Blå: Utviklingen i total avfallsmengde og restavfallsmengde i tonn Tab. 5.7.1 Husholdningsavfall totalt i BIR - HISTORIKK (1996-2005) Forbruksavfall 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 TONN (3) FØR FORBRENNING FØR FORBRENNING FØR FORBRENNING FØR FORBRENNING FØR FORBRENNING FØR FORBRENNING Rute + Returpunkt Papir 10 405 14 088 16 262 17 014 16 589 15 489 15 219 15 134 16 971,34 19 150,25 Papp 1 115 154 653 213 0 0 183 130 187,93 227,15 Drikkekartong 216 264 278 294 287 268 185 198 232,52 252,27 Sum: Papir, Papp, Drikkekartong 11 736 14 506 17 193 17 521 16 876 15 757 15 587 15 462 17 391,79 19 629,67 Glass + Metall (4) 946 1 255 1 002 1 570 1 830 2 010 2 266 2 393 2 354,56 2 561,20 Plast 98 88 89 111 122,14 138,10 Farlig avfall (innkl. batteri) 316 405 398 479 575 582 621 655 648,66 624,55 Matavfall 1 117 1 668 Matavfall - storkjøkken 1 349 1 520 1 532 1 533 1 548 1 414 1 322,96 1 221,71 Matavfall - prøveprosjekt (2) 137 63 Gjenbruksstasjon Papp + papir 980 315 629 1 008 1 022 985 853 1 010 927,52 847,20 Glass 80 Trevirke/Grøntavfall (1) 3 902 Grøntavfall 1 053 2 039 1 832 1 834 2 618 2 691 2 771 3 047 2 974,31 3 662,78 Trevirke -rent 9 311 10 586,25 12 037,47 Trevirke -impregnert (5) 1 113 745,10 862,90 Sum: Trevirke 2 849 5 494 6 467 7 323 9 844 9 553 9 955 10 424 11 331,35 12 900,37 Hvitevarer (6) 911 693 437 277 292 400 407 763 402,68 638,35 Kuldemøbler 475 571 633 711 727 844 182 EE-avfall (Norsk Gjenvinning) 205 331 187 145 148 175 413 1 088,09 535,72 EE-avfall (RENAS) 1 933 2 282 688 272 236,75 176,47 Skrapjern 2 889 1 952 2 168 2 649 3 088 2 972 3 145 3 765 2 619,74 3 582,93 Bildekk 292 281 371 370 327 329 333 367,23 264,88 Annet (jord, stein etc) 362 367 771 1 960 2 291 2 815 3 266 2 288 1 944,77 3 250,55 Eternitt 24 20 25 57 32 28 27,70 103,42 PCB-vinduer 50 49 35,01 37,12 Andre ordninger Hjemmekompostering 461 688 951 1 075 1 271 1 307 1 316 1 317 1 305,02 1 438,45 Tekstiler Fretex 163 950 570 502 659 723 909 1 005 0,00 0,00 Miljømarked 26 30 0 0 Innsamling grovavfall 195 Sum materialgjenvinning 23 889 31 529 35 111 38 992 45 180 44 957 44 850 44 931 45 100 51 613 Problemavfall (7) 15 17 16 37 9,22 19,64 Restavfall, rute (8) 76 392 73 983 70 207 71 722 73 261 75 649 68 396,50 64 136,48 Restavfall, gjenbruksstasjoner 6 456 8 307 11 075 13 054 15 224 17 910 18 104,28 19 355,50 Restavfall 74 772 80 563 82 848 82 290 81 297 84 792 88 501 93 596 86 510 83 512 Total avfallsmengde 98 661 112 092 117 959 121 080 126 476 129 750 133 351 138 526 131 610 135 125 % Materialgjenvinning -før forbrenning 24 % 28 % 30 % 32 % 36 % 35 % 34 % 32 % 34 % VED FORBRENNINGSANLEGG Restavfall til forbrenning 79494 83780 88501 91060 83202 70036 % Energigjenvinning -ved forbrenning (% av totalavfall) 23,3 % 23,5 % 24,7 % 29,3 % 37,0 % 32,1 % % Sluttbehandling -etter forbrenning og deponi (% av totalavfall) 40,0 % 40,5 % 40,1 % 37,2 % 27,8 % 28,7 % % Material gjenvinning -etter forbrenning (% av totalavfall) 36,5 % 36,0 % 35,2 % 33,6 % 35,2 % 39,3 % % Totalgjenvinning (energi + material) (% av totalavfall) 59,9 % 59,5 % 59,9 % 62,8 % 72,2 % 71,3 % 30