TILLEGGSNOTAT - KOMMUNESTYRET Høringsuttalelse ny barnevernslov Tromsø kommune er enig i utvalgets forslag til ny barnevernslov ut fra følgende: Loven er tilpasset dagens samfunns og familiebilde Loven har en mer oversiktlig struktur enn nåværende lov Loven innskrenker barneverntjenestens ansvar for forebygging på indikert nivå, og barnevernets forebygging omtales som hjelpetiltak for å forhindre ytterligere tvangstiltak Det er riktig å gi barn rett til omsorg og beskyttelse, og viktig å fastholde prinsippet om barnets beste og styrke barns medvirkning Det er nødvendig å lovfeste krav til dokumentasjon og gjøre endringer i regler om partsrettigheter og samvær Det å gjøre loven til en rettighetslov er en nødvendig harmonisering med øvrig lovverk innen helse og omsorgsektoren Det lovfestes at barneverntjenesten skal være tilgjengelig til enhver tid for gjennomgang av meldinger Det lovfestes at kommunen har ansvar for å fremme gode oppvekstsvilkår for barn og unge Det er positivet at kommunen må sørge for at tjenestetilbud rettet mot barn og familier er samordnet. Samarbeidet mellom barnevern og psykisk helse er tydeligere lovregulert Det er en forbedring at man understreker og avgrenser hva som er barneverntjenestens ansvarsområde sett i relasjon til kommunens generelle ansvar Det er viktig at kommunen har en samordningsplikt fint at dette presiseres i loven Det er viktig at barneverntjenestens samarbeidsplikt kommer tydelig til uttrykk i loven Det er positivt at kommunestyret selv er gitt uttrykkelig ansvar i loven hensiktsmessig og viktig at innholdet i dette ansvaret kommer til uttrykk slik det er gjort i lovutkastet I det videre arbeid med NOU 2016:16 ber Tromsø kommune Barne- og likestillingsdepartementet vurdere kommunens innspill til noen av kapitlene slik det fremkommer nedenunder: 1 Innspill relatert til kapitel 7 Ansvar for trygt oppvekstmiljø, omsorg og beskyttelse Tromsø kommune er enig i at barnevernet i dag har for vidt mandat til å strekke over de lovpålagte oppgavene. Det er derfor fornuftig med en innskrenking og spissing av barnevernets oppgaver. Innskrenkning av oppgaver fører da til at andre sektorer må overta oppgavene til barnevernet på selektivt forebyggende nivå. Det påpekes at ved forrige endring av bvl 4-4 (innskrenking til primært å drive endringsarbeid og ikke kompenserende tiltak) ble det ikke gjort tilsvarende justering og presisering av lovverket til tjenester som er ment å skulle ta ansvar for kompenserende tiltak, for eksempel NAV. Videre er det bekymringsfullt at det er så store forskjeller mellom NAV-kontorene når disse nå skal få et større ansvar i det forebyggende arbeidet. Barn og unge skal ha de samme rettigheter uavhengig av hvor de bor. Når andre enn barnevernet gis et større ansvar for det forebyggende arbeidet mot barn og unge
bør det derfor sørges for at ansvaret tas på alvor og at planer, retningslinjer og rutiner utvikles for at dette skal skje. Det er positivt at utvalget foreslår å lovfeste at kommunen har plikt til å samordne tjenestetilbudet til barn- og unge, og at kommunen skal utarbeide en langsiktig plan for barnog unge. De senere år har den største veksten i antall mottakere av helse- og omsorgstjenesten vært i gruppen barn- og unge og særlig aldersgruppen 7 17 år. Det er bekymringsfull utvikling som bare kan snus ved tidlig, helhetlig og samordnet innsats for barn og unge. Forslaget om lovpålagt samordning støttes fullt ut. Forslaget om å innføre en plikt for kommunene til å sørge for at kommunens tjenestetilbud rettet mot barnefamilier er samordnet, anses som nødvendig. I dag er det lovfestet at barn- og unge med behov for langsiktige og koordinerte tjenester har rett på individuell plan og koordinator. Dette blant annet etter helse- og omsorgstjenesteloven. Utfordringen med ordningen er å få på plass fungerende koordinatorfunksjon fordi mange opplever det som en merbelastning å påta seg en slik rolle. Brukere og pårørende melder tilbake at dette ikke fungerer etter intensjonen. Det er derfor foreslått å opprette profesjonelle koordinatorer i kommunen som kan ivareta rollen. Det vil kreve ekstra innsats og omdisponering av ressurser. Presiseringen som omhandler «at barnet utsetter sin helse eller utvikling for fare» er noe utydelig. En ytterligere beskrivelse framgår av side 93 der det står følgende: «Ved handlinger som er negative for barns helse og utvikling, vil de ha behov for beskyttelse, og dermed omfattes av barnevernets ansvar. I slike situasjoner er det en grense mot tilfeller hvor barnet har behov for helse- og omsorgstjenester». Kriterier for når barnevernstjenesten får ansvar for et barn bør utdypes. Presiseringen som er gitt er for vag. Opp mot Helse- og omsorgstjenesteloven er det en rekke «gråsoner». Som eksempel kan nevnes den økende gruppen med skolevegrere der barnet motsetter seg utredning og behandling og foreldrene ikke når inn. Dette er både utfordrende omsorgssituasjon for foreldrene så vel som at barnet trenger helsehjelp i kombinasjon med tiltak i regi av skolen. Det er også utfordrende å sikre gode overganger mellom barnevernet og helse omsorg når barn/unge henvises til Helse- og omsorg etter flere år i barnevernstiltak. Et godt samarbeid mellom barnevernet og helse- og omsorg er avgjørende i det forebyggende og tverrfaglige samarbeidet i kommunen. NAV kan hjelpe barnefamilier økonomisk for å unngå at det som egentlig gjelder økonomiske problemer ender opp i omsorgssvikt. NAV, enheter i helse- og omsorg og barnevernet må samarbeide bedre i overgangen mellom barn og voksenlivet. Overgangen for barn som har vært under omfattende hjelpetiltak fra barnevernet og barn som barnevernet har overtatt omsorgen for, er utfordrende og erfaringskunnskap tilsier at samarbeidet fungerer ikke godt nok. Det må derfor utarbeides samarbeidsavtale for å sikre disse overgangene. Den nye barnevernslovensom skal sikre barnets rett til omsorg og beskyttelse, bør også sikre gode overganger. Det gjelder også på vei ut av barnevernet, enten på det tidspunktet barnet blir myndig og skal ta stilling til ettervern eller ikke, og på det tidspunktet ettervern opphører. De nylig publiserte (16.12.16) retningslinjer for samarbeid NAV og barneverntjenesten forutsettes å være til hjelp i å sikre gode overganger. Det bør videre føyes til at den lovpålagte helhetlige planen også må inkludere tjenester som har ansvar for kultur.- idretts og fritidstilbud rettet mot barn og unge. Med andre ord også ha fokus på fritidsarenaene i barns oppvekst.
Tromsø kommune viser til FNs barnekonvensjon artikkel 31 og barnets rett til hvile og fritid og til å delta i lek som passer barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstneriske virksomhet. Utvalget foreslår ny 112 som legger føringer for at en helhetlig plan skal beskrive ansvar, organisering, ledelse og samarbeid mellom de ulike etatene. Når det gjelder planarbeid relatert til utsatte barn og unge vil man vise til Sjumilssteget og arbeidet med kommuneanalyser som tar utgangspunkt i FN Barnekonvensjonen blant annet Barns rett til medbestemmelse, god omsorg, særskilt vern og støtte, vern mot overgrep, fullverdig liv, god helse, god utdanning. Se lenke til Fylkesmannen i Troms, «Barnekonvensjonen i praksis» http://www.sjumilssteget.no/. Tromsø kommune har gode erfaringer med å gjøre kommuneanalyse og deretter vurdere satsning/tiltak ut fra de 7 stegene. Barns rett til hvile og fritid bør da løftes opp i sammenheng med rett til god helse, jfr. folkehelselovens bestemmelser så vel som det å forstå barnet i kontekst og hvilke arenaer barnet skal fungere på (hjem, skole/barnehage, fritid). Utvalget foreslår at barneverntjenesten til enhver tid er tilgjengelig for gjennomgang av meldinger om bekymringer knyttet til ett eller flere barn, jfr. punkt 7.5.4 og ny 113. Tromsø kommune støtter utvalgets forslag om døgnberedskap, men ber departementet presisere nærmere hva innholdet i en slik døgnberedskap skal være. En tenker her på hvordan vedtakskompetansen er ivaretatt, jfr. a) Ordning med fullmakter til å fatte hastevedtak er lagt til leder for barneverntjenestens administrasjon og utpekte stedfortredere b) Responstid. Hvor stort område kan en interkommunal ordning ha ansvar for? Utvalget vil bort fra private telefonnummer og vil ha en forsvarlig beredskap. Det er behov for en presisering av hva forsvarlighet er i denne sammenhengen. 2 Innspill relatert til Kapittel 8 Særlig om samarbeid mellom barnevern og psykisk helsevern Tromsø kommune mener ansvarsforholdene i et mer forpliktende samarbeid mellom barnevernet og psykisk helsevern bør avklares i forskrift. I tillegg bør samarbeidsavtaler lovpålegges, der retningslinjer for samarbeid, økonomi og tvisteløsning beskrives. Psykiske helsetjenester til barn og unge er både på kommunalt nivå og i helseforetak. Barn i barnevernet trenger at hjelpen er like god på begge nivå og derfor vil Tromsø kommune peke på forslagene i «Oppsummering og anbefalinger fra arbeidet med helsehjelp til barn i barnevernet» Rapport fra BUFdir og Hdir høst 2016. Tromsø kommune viser i denne sammenheng til to av forslagene som en ber departementet ta med i det videre arbeid. Mer forpliktende samarbeidsavtaler Det anbefales å benytte nødvendige virkemidler slik at det inngås samarbeidsavtaler mellom barneverntjenestene og helse- og omsorgstjenestene på alle nivåer. Det anbefales at det det gis nasjonale føringer for innholdet i avtalene Det bør vurderes å innføre lovpålagte samarbeidsavtaler på regionalt nivå mellom regionale helseforetak og Bufetat med krav til innhold i avtalene
Avklare juridiske problemstillinger, og vurdere behov for lovendringer Avklare ansvarsforhold, herunder overlappende ansvarsområder i barnevern- og helselovgivningen og vurdere behov for lovendringer. Utrede rettslige konsekvenser av at det ytes helsehjelp i barnevernsinstitusjoner, og vurdere behov for lovendringer. 3 Innspill relatert til kapitel 13 Ansvar, organisering og finansiering I arbeidet med høringen er det registrert usikkerhet relatert til innskrenking av barnevernets ansvar for forebygging til barn og unge. Barnevernet sitt forebyggende arbeid heter hjelpetiltak og gjelder barn som trenger dette for å unngå tvangsvedtak, jfr. kapitel 7. Tromsø kommune har utvidede ressursteam ved skoler og barnehager og her inngår barneverntjenesten som en kompetent aktør med sin barnevernfaglige kompetanse når skole og barnehage er bekymret for et barn. Tromsø kommune har også en arbeidsmodell i barnehager SE MEG forebygging og psykisk helse i barnehager (http://www.tromso.kommune.no/tverrfaglig-arbeid-barn-ogunge.163782.no.html ). Her inngår barnevernet som ressurs i et observasjons- og vurderingsteam sammen med PPT, Forebyggende helsetjeneste og barnehagelærere. Dette også som konsultativt arbeid i tverrfaglig team. I følge ny 113 a) skal barnevernadministrasjonen gi råd og veiledning og har, som i nåværende lov om barneverntjenester, en råd- og veiledningsfunksjon. I det videre arbeidet med NOUen bør det vurderes behov for presisering av konsultativt arbeid/råd og veiledning fra barneverntjenesten sin side kontra tjenesteyting/tiltak til et bestemt barn i form av hjelpetiltak, jfr. kapitel 11.4.3. 4 Innspill relatert til kapitel 16 Partsrettigheter og ordninger som sikrer barna prosessuelle rettigheter Utvalget foreslår i punkt 16.7.3 at oppgaver som i dag ivaretas av talsperson, tillitsperson samt gjennom tilsyn med fosterhjemsbarn, bør samles hos en person og at denne kan hete barnets «trygghetsperson». Tromsø kommune mener utvalgets forslag krever ytterligere utredning. Dette med bakgrunn i at dagens ordninger har ulike formål og mandater som ikke uten videre lar seg forene. Tillitsperson er en person som er valgt av barnet selv for å kunne delta på møter med barneverntjenesten etter omsorgsovertakelse. Dette er ofte personer fra barnets private sfære og som ikke skal ha betalt for oppdraget. Talsperson er oppnevnt av Fylkesnemnda og skal sikre formidling av barnets meninger inn i møte og som en del av beslutningsgrunnlaget. Talspersonen skal ikke ha informasjon eller sette seg inn i barnevernssak som sådan. Talspersonen har betalt for oppdraget. Tilsynsperson i fosterhjem er utpekt av barneverntjenesten og ut fra lovendringer(2013) har kommunen overtatt ansvaret for tilsynspersonordningen som skal være uavhengig av saksbehandlingen. I Tromsø kommune ligger derfor denne ordningen hos fast ansatte i Ressursavdelingen som ikke utfører saksbehandling.
Tromsø kommune mener det er stor forskjell på fagpersoner som utfører kontroll på vegne av barneverntjenesten og en person som skal fungere som personlig støtte for barnet i møte med hjelpeapparatet og som barnet har fått valgt selv. Tromsø kommune merker seg at referansegruppen til utvalget hadde svært ulike meninger om forslaget, jfr. punkt 16.7.3. På denne bakgrunn ber en departementet gjøre en grundigere utredning av hva rollen Trygghetsperson og hvilke oppgaver funksjonen skal ha «på vegne av systemet». Når det gjelder det å i tillegg ha oppdrag på vegne av barnet (private sfære) anser en dette som motstridende roller som ikke lar seg kombinere. 5 Innspill relatert til kapitel 18 Økonomiske og administrative konsekvenser Tromsø kommune mener ny barnevernlov vil medføre betydelige økonomiske og administrative konsekvenser for kommunen. Følgende er eksempler på betydelige kostnadsdrivere i forslaget: Krav til døgnberedskap Utvidelse av partsrettigheter og utvidede muligheter for klageadgang. Nye regler vil føre til en økning i antall saker som fremmes for Fylkesnemnda. Ny plankrav, dokumentasjonskrav og krav om økt medvirkning Endringer i reglene for kontakt og samvær mellom foresatte og barn under omsorg Lønnet støtteperson til foreldre som er fratatt omsorgen Lovendringene vil kreve betydelige tilpasninger og administrativt arbeid. Det er nødvendig med blant annet endringer for kommunens IT-system, internkontroll og rutiner. Dette vil i en overgangsperiode innebære merkostnader for kommunen. Tromsø kommune ber departementet utrede kostnadsbildet grundigere og vurdere at merutgiftene for kommunene blir kompensert og at dette skjer i forkant av ikrafttredelse av ny lov.