Når denne spretter 1 meter opp i lufta og detonerer, dreper den alt i en radius av 100 meter

www.flt.no Nr 7/2010 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk Når denne spretter 1 meter opp i lufta og detonerer, dreper den alt i en radius av 100 meter

INNHOLD LEDER astor.larsen@flt.no Besøksadresse: Hammersborggt 9 0181 Oslo Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: (+47) 23 06 10 29 Faks: (+47) 23 06 10 17 Leder side 3 Statens vegvesen: Sikkerheten først side 4 Statens vegvesen: En god arbeidsplass side 6 Bra, men med mangler Statsbudsjettet viderefører hovedtrekkene i en langsiktig økonomisk politikk som er bra for arbeidstakerne. Men budsjettet har også svakheter. Webadresse: www.flt.no E-postadresse: postkasse@flt.no Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes Redaktør: Astor Larsen E-post: astor.larsen@flt.no Grafisk produksjon: GLOG as E-post: tor@glog.no Opplag: 20.500 Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året Statens vegvesen: Ny FLT-leder side 8 Bosnia: FLT støtter minerydding side 10 Bosnia: Vanskelig for fagbevegelsen side 12 Lofoten: Få alle fakta på bordet side 14 Sydvaranger: Gruvedriften er i gang side 16 Tips for tillitsvalgte side 22 Stormøte på Kongsberg side 25 Kronikk: En farlig ny verden side 26 Utdanning: Dette tilbyr FLT side 28 Fra vitenskapens verden side 32 Bank og forsikring side 34 Budsjettet inneholder mye positivt om arbeidsliv og likestilling, herunder foreldrepermisjon og kamp mot ufrivillig deltid. Det er bra at kommuneøkonomien styrkes både for å sikre velferdspolitikken generelt og for å sikre enkeltsatsinger som vi ser gjennom kulturløftet og overfor barnevern. Satsingen på samferdsel er fremtidsrettet. Styrkingen på 8.5 prosent til samferdsel er rekordstort og viser at regjeringen er villig til å satse på infrastruktur. FLTs syn på organisering av tilsyn av vei vant fram. Regjeringa foreslår at tilsynsoppgavene til Statens vegvesen skal organiseres som en egen enhet direkte under vegdirektøren. Dette er et syn FLT har stått for. Det er bra at vi har en regjering som prioriterer velferd, fremfor skattelette til de aller rikeste. Særlig er vi i FLT glad for økningen av antallet studentboliger, som bidrar til at boligprisene ikke øker for mye, og som gir studenter en mulighet til å skaffe et sted å bo til ikke alt for høy leie. Dette er en sak som FLT har hatt fokus på i lang tid. Arbeidsløsheten i Norge er langt lavere enn i resten av Europa. Men det er viktig at beredskapen mot arbeidsløshet beholdes, det er stor usikkerhet hvordan resten av Europa vil klare seg og hvilke utslag budsjettkrisene vil få. Norsk eksport kan bli rammet og dermed norske arbeidsplasser. Arbeidsmarkedstiltakene virker underdimensjonerte i forhold til utfordringene framover. Det er lagt opp til 71.200 tiltaksplasser, cirka 10.000 færre enn nivået i fjor. Antallet tiltaksplasser burde minst ha vært på 2010-nivå. Behovet har endret seg i liten grad for dem som trenger attføringshjelp, og det er også mange langtidsledige som trenger arbeidsmarkedstiltak. Dette statsbudsjettet er derfor ikke offensivt nok i forhold til de utfordringer en står ovenfor på dette feltet. Også på området livslang læring er budsjettet for svakt. Dessuten bryter budsjettet med løftet fra den første Soria Moria-erklæringen, der det ble lovet å satse på etter- og videreutdanning. I erklæringen fra 2005 står det: «Regjeringen vil arbeide sammen med partene i arbeidslivet for å legge det økonomiske grunnlaget for at ansatte kan ta utdanning. Det er behov for et system for tilstrekkelig finansiering av livsopphold under utdanningspermisjon, slik at retten til etter- og videreutdanning blir reell». Det ligger ikke penger til dette denne gangen heller. For at Norge skal hevde seg internasjonalt i et arbeidsliv i stadig endring må vi være en kunnskapsnasjon, og regjeringen bidrar med dette statsbudsjettet til at vi ikke vil nå det målet. FLT vil fortsatt arbeide for etter- og videreutdanning og livslang læring, og vi gjør dette gjennom handling. Nesten 30 prosent av FLTs over 19.200 medlemmer har benyttet seg av forbundets stipendordning eller tilbud om etter- og videreutdanning. Denne kompetanseøkningen har vært positiv både for den enkelte, men også for bedrifter og samfunnet i sin helhet. Astor Larsen Redaktør Foto: Tor Berglie Forsidefoto: Kjetil Holm Klavenes 3

Sikkerhet, sikkerhet, sikkerhet Tekst: ASTOR LARSEN Foto: JAN LILLEHAMRE Snart er det vinter og mange vogntog er ikke skodd for snø og slaps. Det forteller Aage Kristiansen i Statens vegvesen. Han er selvsagt medlem i FLT. Det er sikkerheten som står i fokus hos Statens vegvesen. Derfor blir det også avholdt mange kontroller, ikke minst av vogntog. På Taraldrud, rett utenfor bygrensa til Oslo, ligger det en stor kontrollstasjon. Det er arbeidsplassen til Aage. Dårlige dekk er en gjenganger, forteller Aage, først og fremst på utenlandske vogntog. Men dekkene kan se bra ut, men likevel ikke holde under norske vinterforhold. Det har å gjøre med gummiblandingen, den er for hard. De kan være bra på sommerføre og ha nok mønster, men det hjelper ikke hvis det laver ned snø. Kjettinger gjør vel susen i Norge om vinteren? Mange av de utenlandske sjåførene har ikke peiling på hvordan de skal legge dem på, og svært mange har kjettinger som ikke er tilpasset bilen de kjører. Her er det stor forskjell på de profesjonelle norske sjåførene og mange utlendinger. Jeg har sett sjåfører som legger på kjettinger bare på noen minutter og som kommer fram. Kulturforskjeller Dere klipper av skiltene på bilene som er trafikkfarlige? På norske biler kan vi det og det hender jo vi gjør det. På utenlandske biler blir det litt annerledes. De må ofte repareres på stedet eller bli tauet til verksted. Men det hender vi tar skiltene der også, ganske enkelt fordi vi frykter at sjåførene ikke får reparert bilen slik de skal. - Hvordan er den tekniske standarden? Den er blitt mye bedre de siste årene. Den er slett ikke verst, men vi sliter fortsatt en del med polske biler og biler fra det tidligere Jugoslavia. Så forteller han om vogntoget med vel dårlige bremser, det klarte ikke å stoppe på en strekning på over 100 meter. Veien var tørr og god. Det er jo et mordredskap, som han uttrykker det. Sjåførene blir bøtelagt, men det er slutt på at kontrollørene fra Veivesenet blir forsøkt bestukket. Det har jo forekommet, men jeg tror de fleste sjåførene også de fra Øst- Europa er klar over at det ikke går å gi oss noen hundrelapper rett i hånda. De veit at straffen for å forsøke seg er hardere enn å ha mangelfulle lys. Det er flere år siden vi har opplevd sånne forsøk, både når det gjelder kontroller og oppkjøring til førerprøven. Sjåførene blir vel sinte og ubehagelige når de får bøter? Nei, det er lite av det. De fleste er blide og høflige. Men det fins selvsagt unntak. Kontroll Kontrollen er i gang på Taraldrud, det er bare å slå på en bryter og vogntogene eller rettere alle biler over 3500 kilo må innom stasjonen. Papirene blir gjennomgått, ferdsskriverne sjekket. Noen av bilene blir sjekket grudigere enn andre. Vi har jo en viss erfaring og veit hva vi skal se etter, og hvilke firmaer som bør passes på, forteller Aage. Hender det at sjåførene bare overser beskjeden om å kjøre inn på kontrollstasjonen og bare fortsetter på veien. Ja, det skjer i ny og ne, men vi fanger opp disse bilene også. Et er bare å jegge seg etter dem og blinke dem inn. Vi har en bil stående klar til å gjøre dette. Dere samarbeider med tollvesenet? Ja, og med utrykningspolitiet (UP). Et par ganger i året er Arbeidstilsynet også her. Det tverrfaglige samarbeidet går bra. Er det mye smugling? Det er nok en del. Men lite storsmugling, en del har kanskje med seg noen flasker vin for mye, eller en kartong sigaretter. Men tollvesenet er jo ute etter å ta de store fiskene. Ingen avskiltinger denne dagen i oktober. Ingen gebyrer ble skrevet ut heller. En viktig grunn til dette er jo nettopp at Statens vegvesen er ute og kontrollerer og at yrkesjåfører og bedrifter er klar over dette. Statens vegvesen Statens vegvesen er en norsk, statlig etat med ansvar for bygging og vedlikehold av riksveier og fylkesveier og tilsyn med kjøretøyer og trafikanter. Etaten består av Vegdirektoratet, 5 regionveikontorer (offisielt kalt regionvegkontorer) og 30 distriktskontorer. Innen hvert distrikt ligger flere trafikkstasjoner (tidligere kalt biltilsynsstasjoner). Store utbyggingsprosjekter organiseres i egne enheter direkte underlagt regionveikontorene. Etaten er underlagt Samferdselsdepartementet, men regionveikontorene er underlagt fylkeskommunene i spørsmål om fylkesveier. Produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen ble i 2003 skilt ut i det statlige aksjeselskapet Mesta. FLT i Statens vegvesen (tidligere Norsk Vegteknisk Forening, NVF) er det største LO-forbundet i etaten. 4 5

En god arbeidsplass Aage Kristiansen er fornøyd med Statens vegvesen som arbeidsgiver selv om han sine høner å plukke med ledelsen. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: JAN LILLEHAMRE Aage Kristiansen er ikke den som klager og først kommer alle godordene. Det blir jo investert mye her ute på Taraldrud i nytt teknisk utstyr. Det er dessuten meningen å kle inn overbygningen her sånn at det blir bedre og enklere å kontrollere bilene. Etter hver blir det vel også ansatt non flere her ute på Taraldrud kontrollstasjon. Nå er vi bare tre stykker her. Men vitsen må jo være å holde mest mulig åpent. Vi snakker om sikkerhet. Norge er langt framme når det gjelder trafikksikkerhet? Ja, det er vi, riktignok ikke best i verden, det er Sverige som har den plassen. Men vi er inne på topp-fem-lista om vi ser på antall drepte i forhold til kjørte kilometer. Lønn Men du har en høne å plukke med Veivesenet? Ja, det gjelder dette med likelønn. Mange ser jo på det som bare et kjønnsspørsmål. Det aspektet er bare selvsagt viktig, det er klart. Men det dreier seg også om andre ting. Når Veivesenet i dag ansetter nye medarbeidere hender det at disse får langt høyere lønn enn de som allerede er ansatte, til tross for samme utdannelse. Veivesenet unnskylder seg med at de må gå opp i lønn for å ta få inn ny arbeidskraft, ellers går de andre steder. Resultatet? Kanskje en forskjell på 50.000, samme kvalifikasjoner. Det burde jo nesten vært omvendt, ansiennitet skal jo også telle. Denne uheldige praksisen er ikke Statens vegevesen aleine om. Det samme forekommer også i skoleverket i Oslo, nytilsatte lærere blir lønna høyere enn de som allerede er ansatt, angivelig for å få de beste kreftene inn i skolen. Uansett: Det fører til misnøye både i Oslo kommune og Statens vegvesen. Aage mener dessuten at det blir gjort for lite for å få inn personer med handikap inn i Statens vegvesen. Vi er en IA-bedrift, men forholdene blir ikke lagt til rette. Vi i fagbevegelsen ønsker jo å få inn dem som kanskje ikke har 100 prosent arbeidsevne, men Veivesenet gjør ikke nok her. Staten som arbeidsgiver bør vel ha et spesielt ansvar, påpeker Aage. Sosial dumping Så forteller Aage om sosial dumping. Vi snakker jo en del med sjåførene fra Øst-Europa. Ofte kjører de for en svært dårlig lønn, kanskje bare 5000 euro i måneden. De utkonkurrerer jo norske bedrifter på den måten. Aage kan også fortelle at mange av sjåførene knapt har råd til salt i maten når de er i Norge. Vi har truffet på sjåfører som skal være i Norge i dagesvis og alt de har er 100 kroner. De har knapt råd til mat, og slett ikke til å kjøpe olje til bilen om den plutselig skulle trenge det. Og svært mange av de utenlandske sjåførene må selv betale eventuelle gebyr som vi ilegger dem. Det gjør jo aldri en norsk sjåfør. 1500 kroner i gebyr blir plutselig en stor sum? - Ja, det kan du godt si. En polsk sjåfør sa for øvrig til meg en gang: Jeg har en grei arbeidsgiver. Jeg spurte han om det betydde at han slapp å betale gebyret selv. Det måtte han, men arbeidsgiver var grei og lot han betale det i rater. 6 7

Ny i førersetet Det er gått en halv times tid. Alf Edvard har lagt ut om FLT i Statens vegvesen (tidligere Norsk Vegteknisk Forening, NVF), om utfordringene og planene, om trafikksikkerhet, om privatisering og anbudsregime. Så begynner han å tromme med fingrene og så smeller det: Kan vi ikke snakke om fotball i stedet? Og fotball det betyr Tromsø (TIL) og Manchester United, fortsetter han. Tar det senere, er svaret. Så enes vi om at av alle uviktige ting så er fortball den viktigste. Skifte Det har skjedd et lederskifte i FLT i Statens Vegvesen. Det kom overraskende? Det gjorde kanskje det. Det er vel et signal om delegatene på den FLT i Statens Vegvesen har fått ny leder. Alf Edvard Masternes er til daglig bosatt i Tromsø og helst vil han snakke om fotball. I tillegg til arbeidet i fagbevegelsen er han også leder av Isberget TILs supporterklubb. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE siste landskonferansen vil ha visse endringer i måten vi jobber på. Så store endringer tror jeg for øvrig ikke det blir, men jeg håper vi kan forbedre oss på noen områder. Det ble for øvrig også gjort en endring i handlingsprogrammet vårt, punktet om rekruttering. På det området må vi bli bedre. Så forteller han om utfordringen: Statens vegvesen øker i antall tilsatte, for å få en frikjøpt tillitsvalgt må man ha mer enn 10 prosent av de ansatte i etaten som medlemmer. Vi holder oss foreløpig godt innenfor den grensa. Vi har rundt 680 yrkesaktive medlemmer i dag, men vi skal ikke duppe mye ned eller Veivesenet bli flere før vi nærmer oss grensa på 10-prosent. Skal vi rekruttere nye må vi være synlige, kjøre saker som er viktige for medlemmene våre og potensielt nye medlemmer. Vi må signalisere hva vi mener i viktige spørsmål, for eksempel i spørsmålet om fristilling av Veivesenet, lage et tilsyn på linje med Luftfartsverket. Det er ikke veien å gå, vil bare bety et nytt byråkratisk ledd. Vi må si fra om hva vi mener om anbudstyranniet xsom hersker. Det fungerer ikke bra, ofte får vi bare en tilbyder når prosjekter blir lagt ut på anbud. Vi må presse på slik at drift og vedlikehold av veiene blir tilbakeført til Statens Vgvesen. Det er ikke sånn at privatisering og New Public Management (NPM) ordner opp i alle problemer. Husk vi står foran store utfordringer på veisektoren blant annet på grunn av klimaendringer. Så vender han tilbake til rekruttering: Det er viktig for oss, gjennomsnittsalderen til medlemmene våre er faretruende høy. Vi må ikke dø på rot. Trafikksikkerhet Som nesten alle ansatte i Statens vegvesen; Alf Edvard er opptatt av trafikksikkerhet. Trafikken øker, men antall ulykker går ned. Norge ligger svært høyt opp på lista over trafikksikre land. Det er tre forhold som er viktige, veien og områdene tett opp mot veien, bilen, de bør ikke bli for gamle, føreren og hans kvalifikasjoner. Det er ikke nok å se på trafikksikkerhet stykkevis og delt, eller sagt på en annen måte: Det er ikke nok med midtdelere. Han fortsetter: Ulykker skjer ofte under de beste føreforholdene, og ikke på de verste veiene som enkelte tror. Midtdelere er det ikke noe galt med, men dødsulykker skjer likevel. Det er nok å se på Tromsø og tunellen som fører over til fastlandet, her er det to løp, alle kjører i samme retning, det skjer dødsulykker der også. Det fins ingen enkel resept. Isberget Du er tillitsvalgt på heltid, har du tid til å samtidig lede supporterklubben til Tromsø, Isberget? Først, jeg er alltid tilgjengelig for medlemmene i FLT, 24-7. Det er ikke belastende å være leder for Isberget, først og fremst gir det meg overskudd, det er befriende å gå på kamp på Alfheim. Men det er klart, jeg sitter ikke mye aleine hjemme om kveldene. Hvilke kvaliteter besitter du som gjør at du er egnet som leder på flere områder? Skal jeg nevne et par ord så er det: Strukturert og tydelig. Men jeg syns det er vanskelig å komme med en karakteristikk av meg selv. Spør heller regionslederne i FLT i Statens Vegvesen. Så begynner han igjen. Tromsø og Manchester United. 8 9

Tekst og foto: KJETIL HOLM KLAVENES Fra valp til redskap mot miner Hver dag risikerer mennesker i over 85 land å bli rammet av en mine. Ved Norsk Folkehjelps minehundesenter i Sarajevo tar de tak i de små valpene alt fra de enda ikke har åpnet øynene, og trener dem opp til å søke etter miner. Fakta - I en periode fra 2010-2013 støtter FLT Norsk Folkehjelps arbeid i Sarajevo med 500.000 kroner, 125.000 kroner hvert år. - 130 hunder og 27 ansatte er nå på hundeskolen. - Over 250 hunder har så langt blitt sendt ut i verden på jakt etter miner. - Bosnia-Herzegovina er etter krigen på 90-tallet på topp i å være minelagt. En av fire innbyggere bor i områder FLT har forpliktet seg til å støtte Norsk Folkehjelps arbeid i Sarajevo med 500.000 kroner fordelt på perioden 2010-2013. Forbundsstyret besøkte minehundesenteret og fikk kunnskap om arbeidet av lederen ved hundesenteret Terje Groth Berntsen. Bare de beste På hundeskolen er det omlag 130 hunder som til daglig trenes for å lete seg frem til miner rundt om i verden. Senteret utdanner hunder, trenere og hundeførere, og har per dags dato 27 ansatte. Hundene er av rasen belgisk fårehund, og stimuleres fra de er født. De blir kost med, snakket med og åpner av den grunn øynene før andre valper. Fra de er syv uker gamle skilles de ad med sin mor, så de i størst mulig grad blir knyttet opp med sin hundefører. Hunderasen belgisk fårehund er ikke aggressiv, og det har til nå ikke vært noen hundeslagsmål eller angrep på hundetrenerne. Over 250 hunder har blitt sendt ut fra dette senteret fra 2004, og en selekterer hvem som blir brukt alt etter 10 uker. Disse minehundene holder ut i nesten fem timer hver dag, siden arbeidsoppgavene ofte vil kreve at konsentrasjonen oppe selv under svært vanskelige forhold, ofte i temperaturer over 40 grader. Hund er et viktig redskap - En hund kan rydde hele 1700 kvadratmeter på en dag. Et menneske rekker bare litt over 10 kvadratmeter på samme tid. Under normale forhold kan de finne spor ned til halvannen meter, sier leder ved hundesenteret Terje Groth Berntsen. Men for å utnytte senterets område i best mulig grad, også når det er vinter, har hundesenteret, med bakgrunn av pengestøtten fra FLT, fått bygd en innendørshall der hundene kan lukte seg frem, selv om det er mange minusgrader utenfor. Jonny og hundene Det var lett å se at forbundsleder Jonny Simmenes trivdes med hundene og han var ikke vanskelig å be om å holde noen ukers gammel valp. Han var imponert over hva de har fått til og viktigheten av det arbeidet som blir gjort. - Det er imponerende at en har lykkes så godt med minehundearbeidet. At vi i FLT kan bidra med å gjøre treningen enda bedre, som med innendørshallen er veldig positivt, sier forbundsleder i FLT Jonny Simmenes. Simmenes understreket også det viktige arbeidet minehundene bidrar til i forhold til målet om en minefri verden. En trent minehund kan jo som vi har hørt finne miner 20 ganger raskere enn et menneske som gjør søk med metalldetektor. De som ikke er gode nok blir narkohunder for toll og politi Men nesten en av tre kommer ikke igjennom det strenge nåløyet. Her er det trening og prøver, og om hunden ikke holder mål til den svært krevende oppgaven blir de brukt av grensepoliti som narkohunder. Av den grunn er nå en stor andel av politihundene i Bosnia fra minehundesenteret til Norsk Folkehjelp. Men nesten 70 prosent blir altså brukt til mineryddearbeid, og grunnen til den høye prosenten er et omfattende avlingsprogram der en systematisk ser hvilke stamtre og krysninger som gir de beste valpekullene. Alle får samme behandling i forhold til treningsopplegg, og dermed kan en fra det se hvem som er aller best. Berntsen viser til et motsatt eksempel, der den som vinner for eksempel en hundekonkurranse blir brukt til avl. - Dette er jo ikke nødvendigvis den beste hunden genetisk. For en vet jo ikke hvilket miljø de ulike hundene har vært i. Med vår systematiske metode der alle får samme vilkår, får en også frem de aller beste, sier Berntsen. Det er en krevende trening. Fra hundene er noen uker gamle lærer de seg å finne en plastikk leke, som senere blir omgjort til en så liten del at øyet knapt kan se det. Så bytter en ut med andre lukter, slik at de lærer seg å finne frem til lukten av sprengstoff eller andre lukter. En av de senere øvelsene er å gjenkjenne lukten ved å bruke en slags karusell, som har flere bokser, med ulik lukt i, der hunden skal lære å finne hva den leter etter i konkurranse med andre lukter, det være grus, trebit etc. som er plassert i metallbokser. Belønning, ikke straff Belønningen til hunden er å få leke med sin leke. Lederen ved senteret Terje Groth Berntsen sier at å bruke dette som virkemiddel er bedre enn å gi en godbit som er en mer kortsiktig belønning. Men noen straff får de ikke, bortsett fra at de blir tatt ut av leken, som er å lukte seg frem, før de igjen får sjansen til å leke nok en gang. Lek er dermed redskapet en bruker for å få hundene til å ha lyst til å finne gjenstanden som er gjemt. Det er vesentlig at hunden klarer å finne hva den leter etter uansett hvem som er hundefører. Dette for at hunden skal kunne bli sendt ut til flere konfliktområder, og kunne klare å tilpasse seg ulike forhold. Kvinnelige hundeførere Kvinner fungerer ofte best som hundeførere, siden de er mer omsorgsfulle og ser raskere hvordan hunden føler seg, sier Berntsen. Derfor er det ofte ønskelig at det nettopp skal være kvinner som fører hunden, selv om det er enkelte land der det stort sett bare brukes mannlige førere. Minelagt Nesten 1600 kvadratkilometer av Bosnia-Herzegovina består av områder som er minelagt, og det betyr at nesten en million mennesker, av fire millioner innbyggere, er berørt. Det er estimert at det er over 220.000 miner som fortsatt ligger under bakken. Forbundsstyret fikk se flere miner, og den mest skrekkelige av dem kan fyke en halv meter over bakken og dele seg i tusenvis av biter, for så å kunne drepe i opp til 100 meter omkrets. Dette var også den minen som var mest skremmende for de som jobbet med miner, og den minen det var mye av i nettopp Bosnia-Herzegovina. De minene som sprenger vekk en fot, er derimot ikke farlig for de på 10 meters avstand. 10 11

Tekst og foto: KJETIL HOLM KLAVENES Bosnisk fagforening øker FLTs forbundsstyre har vært på besøk hos den bosniske fagforeningen STBIH som organiserer folk blant annet innenfor tilsvarende HK. På dette møte fikk forbundsstyret informasjon om hvor vanskelig situasjonen er for arbeidstakere i Bosnia, og hindringer for å få flere organisert. fra gamle Jugoslavia var ofte gode for ansatte, men problemet er at lovene ofte ikke følges. Offisiell ledighet på 42 prosent En av historiene som ble fortalt var denne: «For kort tid siden hadde de snakket med en arbeidsgiver som fremstod veldig positiv til at de skulle få komme og snakke med de ansatte, men når møtet skulle starte sørget arbeidsgiveren for at alle måtte jobbe overtid ved å sette i gang med vareopptelling». Slike historier var det mange av, fortalte den bosniske fagforeningslederen. - Men vi har også gjennomslag. Ofte kommer en langt bare ved å prate med arbeidsgivere når noen har et problem. Men sanksjonsmulighetene er små, siden det er få arbeidsplasser der vi har stor organisasjonsgrad, fortalte lederen for forbundet STBIH Mersiha Beširovic. FLT ga støtte i 2006 FLT ga sin støtte til STBIH i 2006, ved å hjelpe forbundet i få tak i en bil. Bilen blir brukt til å reise rundt og organisere medlemmer i Bosnia- Herzegovina. FLT bevilget til STBIH senest i fjor 112.282 kroner for renovering av lokaler og innkjøp av datautstyr. Medlemskap i STBIH Det koster 4,50 kroner å være medlem per måned, og den gjennomsnittelige lønnen er på 1400-2205 kroner i måneden i nettolønn. Det er 11 medlemmer av forbundsstyret i STBIH, og av dem er 7 kvinner og 5 av disse er yngre enn 35 år. Organisasjonen har fem regioner. Medlemstallet var på 8366 i 2009. I 2010 har det vært en økning så langt på hele 9.6 prosent. Lover fra gamle Jugoslavia Lovene i landet kommer fra gamle Jugoslavia da lover bare ble skrevet av og omgjort til bosniske lover. Dette ser en spor av når det gjelder rettigheter innen arbeidsliv. Lovene Det er ekstrem høy ledighet i Bosnia, og de offisielle tallene er på 42 prosent. Men det er antatt at om en legger inn den grå økonomien, så er ledigheten nærmere 26 prosent. Det er et stort problem i Bosnia at en stor andel av de yrkesaktive jobber i det svarte markedet, og dermed heller ikke betaler skatt eller har en skikkelig helseforsikring. En annen utfordring er korrupsjon, og landet ligger på topp 5 på korrupsjonslisten i Europa. Bare bosniske serbere, kroater og muslimer kan ha politiske toppstillinger Lederen i forbundet STBIH, Mersiha Beširovic, fortalte om valget som skulle holdes den 3. oktober. Det de fryktet mest var at valget ikke ville bli godkjent av EU, siden kun bosniske serbere, kroater eller muslimer kan inneha politiske toppstillinger. Dette er nedfelt i den Bosniske grunnloven på bakgrunn av krigen på 90-tallet. Det ble også fortalt om hvordan sosialdemokratene (arvtakere til kommunistpartiet) styrte landet, og de privatiserte i stor stil, og la ned store arbeidsplasser. Dette var bakgrunnen til at det ikke som i Norge et nært fagligpolitisk samarbeid mellom de bosniske fagforeninger og det sosialdemokratiske partiet. Den store politiske sprengkraften ligger i at den delen av Bosnia som det bor flest bosniske serbere, Republikk Srpska, har ytret ønske om å bli selvstendig på samme måte som Kosovo ble det fra Serbia. Dette er en debatt som vekker store følelser i landet, og de nasjonalistiske følelsene blir dermed pisket opp nå som valget er nært. 12 13

Tekst: ULF MADSEN, 1. nestleder i Forbundet for Ledelse og Teknikk Foto: SAMFOTO og TOR BERGLIE Få alle fakta på bordet For å kunne ta en best mulig beslutning om en bør lete etter olje og gass utenfor Lofoten og Vesterålen trenger vi mer kunnskap. Slik vi i FLT ser det vil nei til konsekvensutredning være det samme som å si nei til mer kunnskap. Konsekvensutredning er en viktig sikkerhetsventil for å ta hensyn til andre interesser som fiskeri og miljø. 7. august var Kristin Halvorsen og Liv Signe Navarsete i Lofoten for nok en gang å slå fast deres motstand mot konsekvensutredning. Til VG sa Kristin Halvorsen: - Oljetilhengerne skjønner at de er på defensiven. Jo mer informasjon som kommer ut, jo dårligere sak viser det seg at de har. Sp leder Liv Signe Navarsete uttalte seg i mer ulne former i DN to dager senere med dette: - Senterpartiets standpunkt er at det ikke skal åpnes for petroleumsvirksomhet i Lofoten og Vesterålen i denne stortingsperioden. Jeg mener det dermed ikke er naturlig å starte en konsekvensutredning nå. Hvorfor så redd for fakta og kunnskap? For å ta en god beslutning må en ha mest mulig kunnskap. Da kan en avveie argumentene og få en beslutning som tar de nødvendige hensyn. Hvorfor er SV, SP og V så redde for å få mer fakta på bordet? Er det fordi de er redde for at resultatet av det som blir utredet vil være at det er forsvarlig med olje- og gassaktivitet i nord? Vi i FLT mener at norsk olje- og gasspolitikk fortsatt skal bygge på en ambisjon om at alle petroleumsforekomster på norsk sokkel bør utnyttes. Havområdene vest for Lofoten og Vesterålen må konsekvensutredes for å bedre kunnskapsbasen før en beslutning tas. Leting og utvinning må innebære en aktiv bruk av norsk verdensledende teknologi som ivaretar hensynet til miljø, sikkerhet og god sameksistens med andre næringer. En videre ekspansjon av petroleumsvirksomheten i våre nordlige farvann er en drivkraft for den videre teknologiske utviklingen. Mulig åpning av nye områder fører til at teknologiutviklingen akselererer Petroleumsnæringen står for 1/4 av BNP, 1/3 av statens inntekter og 1/2 av eksportinntektene her til lands. Næringen sysselsetter direkte og indirekte nær 250.000. I 2007 ble det anslått at om lag 85.000 årsverk arbeidet med spesialiserte leveranser til olje- og gassvirksomheten. Norsk leverandørindustri er ledende på flere områder, som design og konstruksjon av installasjoner, seismikk, boring og undervannsanlegg og flytende produksjon. Mye kan oppnås på norsk sokkel gjennom tiltak for økt utvinning på eksisterende felt. Men erfaringen tilsier at det først og fremst er gjennom åpning av nye områder for leting at verdiskapning, aktivitet og teknologiutvikling akselererer. Gjennom 40 år har norsk olje- og gassindustri bidratt til økt velferd for den enkelte nordmann, nyskapende arbeidsplasser og verdens beste teknologi innen petroleumsindustri. Rapporten til Faglig forums om Barentshavet Lofoten som er lagt frem i april i år viser at sannsynligheten for uhellshendeler er lavere enn i andre norske havområder. Med det faglige grunnlaget som nå eksisterer mener vi at en konsekvensutredning kan igangsettes. Fakta om konsekvensutredning En konsekvensutredning betyr å innhente mer spesifikk kunnskap knyttet til et bestemt område, for så å fatte en beslutning basert på denne kunnskapen. Formålet med konsekvensutredning er å klarlegge miljømessige virkninger av petroleumsvirksomhet og mulig fare for forurensninger, samt de økonomiske og sosiale virkningene utnyttelse av olje- og gassreserver kan ha for et område. På bakgrunn av en slik utredning foretar Stortinget en samlet vurdering av fordeler og ulemper av virksomheten. Konsekvensutredning er ikke det samme som åpning av et område for petroleumsvirksomhet. For eksempel er deler av Nordland 6 konsekvensutredet, men ikke åpnet for petroleumsvirksomhet. Beslutningen om å åpne et nytt område for petroleumsvirksomhet blir fattet av Stortinget. Regjeringen må snarest vedta konsekvensutredning, det kan ikke være behov for å utsette dette. Ap kan ikke bøye av for SV og SP i denne saken, valgresultatet for et år tilbake viser jo oppslutningen i folket spesielt i nord til disse partiene, hvor de gikk til valg på sin motstand mot utvinning av olje og gass i nordlige områder. Å få fakta på bordet for å så ta en grundig avgjørelse der en tar hensyn til de ulike næringer er hva vi i FLT mener må til. Å være motstander av kunnskap virker for vår del merkelig. Særlig en kunnskapsminister burde jo være opptatt av at all fakta kom på bordet før en endelig beslutning ble tatt. Eller er Kristin Halvorsen bare for mer kunnskap i de saker der kunnskapen støtter opp om SVs politikk? 14 15

Gammel og stolt bedrift Foto: SAMFOTO A/S Sydvaranger (etablert i Kirkenes i 1906), Finnmark, er et norsk gruveselskap med det formål å utnytte store forekomster av jernmalm i Varanger; eksport siden 1910. Jernmalmen ble brutt i Bjørnevatn, og ble transportert med selskapets private jernbane til Kirkenes hvor malmen ble finmalt og gjort om til pellets. Leveransene gikk blant anna til Tyskland med båt. Hovedeieren, Staten, vedtok nedleggingsplan i 1985, og kuttet statsstøtten i 1996. Bidjovagge Gruber og Rana Gruber på Storforshei, Nordland, var datterselskap. Selskapet ble etter nedleggelsen omgjort til industripark og delvis eid av Sør-Varanger kommune og Varangerkraft. Ny drift 1. juni 2006 ble alle aksjene i Sydvaranger kjøpt av Tschudi Shipping Company (TSC), som eies og drives av Felix Henry Tschudi. TSC har siden mai 2007 arbeida med planer om å starte opp igjen utvinninga av jernmalm fra dagbrudda i Bjørnevatn, under navnet Sydvaranger Gruve AS. Seinhøsten 2007 ble det foretatt en emisjon i Australia, hvor Sydvaranger fikk inn over 600 millioner kroner. TSC sitter fortsatt på 51,4 % av aksjene. Gruva i Bjørnevatner nå i drift igjen, men det har vært store problemer med kvaliteten. Det gamle pelletsverket er revet, produksjonen vil derfor i utgangspunktet begrense seg til jernkonsentrat (slig). Ellers vil drifta minne mye om slik den var før nedlegginga, med bl.a malmtogene fra Bjørnevatn til Kirkenes i drift igjen. All malm som er produsert hittil, er solgt til Kina, fordi kvaliteten er for lav for det europeiske markedet. 16 17

En kjent fagforening Foto: SAMFOTO Sør-Varanger Fagforeningen Nordens Klippe ble etablert i 1906 ved A/S Sydvaranger og organiserte bedriftens arbeidere ved Bjørnevatn. Der møttes nordmenn, svensker, finner, samer og russere, og Nordens Klippe ble tidlig kjent som en aktiv og sterk forkjemper for en sosialistisk samfunnsomveltning i Norge. Ellisiv Wessel, legefruen som ble revolusjonær leder fore hele Sør-Varanger, var foreningens første sekretær. Nordens Klippe har tradisjoner som en fagforening med stor kampvilje, hyppig streikevirksomhet og provoserende paroler og aksjoner. Etter krigen har foreningen engasjert seg sterkt bl.a. mot NATO- og EF-medlemskap. Sør-Varanger kommune (tidligere Sydvaranger ligger i Finnmark. Kommunen rundt 10.000 innbyggere og et areal på omkring 3 967 km². Kommunen er geografisk beliggende i det sørøstre hjørne av fylket, og grenser til Nesseby kommune i vest, russiske Petsjenga (tidligere finske Petsamo) i øst, og Enare i Finland i sydvest Kommunesenteret ligger i Kirkenes, som har omkring 3 500 innbyggere. Kirkenes er en av Finnmarks største byer og endepunkt for hurtigruten og E6. Kommunen har også veiforbindelser til både Russland og Finland. Flyplassen Høybuktmoen er hovedflyplass for Øst-Finnmark med direktefly til blant annet Oslo, Alta og Tromsø. Stedet ble bygd opp rundt gruveselskapet A/S Sydvaranger, som drev gruvedrift etter jernmalm i Bjørnevatn frem til 1996. Driften er nå gjenopptatt. I den senere tid har turisme overtatt som den viktigste næringen i Kirkenes. 18 19

Ta korpset et steg videre... Magnus Midtbøs Korpspris stimulerer til rekruttering og videreutvikling av musikanter, korps, dirigenter og ledere. Det deles ut inntil kr 30.000,- hvert år. Mangler dere instruktører? Drømmer dere om spesielle dirigenter? Mangler dere noter som er tilpasset besetningen? Trenger dere midler til rekrutteringen? Trenger dirigenten inspirasjon? Hva deres korps trenger for å ta steget videre er det kun dere som vet. Søknaden må inneholde en musikalsk målsetting, og hvordan dere kan nå denne. Søknadsskjema finner du på www.addisco.no. Vinneren annonseres under Hordablæsten, Grieghallen, Bergen 12. og 13. mars 2011. Søknadsfrist: 1. desember 2010. Addisco er spesialister innen livslang læring, og tilbyr utdanningsprogrammer fra fagutdanning til mastergrad. Vi er stolt sponsor av Eikanger-Bjørsvik Musikklag. 20 Utdanningsselskapet vi hjelper deg videre Magnus Midtbø (1942-2010) var forbundsleder i FLT og grunnlegger av Addisco. Hans innsats, interesse og lidenskap for musikk og spesielt korpsmusikk, gjør at Addisco vil hedre hans minne med denne prisen. nus Midtbø 1942 2010 Papirtilsyn og løskrutt Henning Jakhelln skulle gjerne gitt Arbeidstilsynet tyngre skyts, og mener vi er avhengige av en arbeidsmiljølov i konstant utvikling. Tekst og foto: Mats Løvstad På et kontor i 6.etasje ved Høgskolen i Oslo, innerst i gangen, sitter professor Henning Jakhelln. Når du skal møte Norges kanskje fremste ekspert på arbeidsrett er det få ting som er mer naturlig å prate om enn Arbeidsmiljøloven (AML). Jakhelln byr på kaffe, men drikker ikke kaffe selv. Høflig trekker han ut et par stoler, og setter i gang. Uvurderlig HMS - Dagens arbeidsmiljølov ble vedtatt fra 2005. Det nye som kom var først og fremst vektleggingen av det psykososiale arbeidsmiljøet. Når Jakhelln begynner å prate blir han fort engasjert. - Arbeidsgiverne er pålagt å gå gjennom et opplæringstiltak i HMS. Det er nytt, og helt opplagt en veldig viktig praksis. I forhold til permisjoner har vi fått en tvisteløsningsnemnd. I stedet for at domstolene avgjør om du har rett til permisjon så kan du få avklart dette i en nemnd. Det er enklere og raskere. Han forklarer rolig, men likevel i høyt tempo. Samtidig kimer telefonen ustanselig. Det er studenter som har spørsmål, og journalister som vil ha en ekspertuttalelse. På tross av de små avbruddene faller ikke Jakhelln ut. - På det prosessuelle planet så har alle tingsrettene fått adgang og kompetanse til å behandle alt som heter arbeidsrettssaker. Før var det spesielle tingsretter som gjorde dette, og det kunne være litt tungvint. Samtidig er det viktig å understreke en ting, det kom en del nye punkter i 2005, men veldig mye av det som tilsynelatende er nye lovbestemmelser er bare lovfesting av praksis fra tidligere. Strukturert kaos Det som en gang var et skrivebord, er dekket av stabler med papirer som snart nærmer seg meteren i høyde. Likevel har han full kontroll på hvor alt befinner seg. Ut av det systematiske kaoset trekker han frem et skriv om den gamle 1977-utgaven av AML. - Vi må huske på at i løpet av de omtrent tretti årene som gikk frem til 2005, kom det en rekke endringer som gjorde at AML ble oppdatert etter hvert som tiden gikk. Vi fikk etter hvert nye bestemmelser om virksomhetsoverdragelse, og tilsvarende når det gjaldt diskrimineringsbestemmelsene. Begge har blitt oppdatert siden 77, og videreført i loven a 2005. Sånn sett er det en kontinuitet. Hva er så Jakhelln misfornøyd med i AML? Han svarer bolagisering, og tar en kunstpause. - Du tar en virksomhet, og splitter den opp i forskjellige aksjeselskaper samtidig som alt er under èn hatt. Hvem er det nå som er ansvarlige for arbeidsmiljøet? Loven sier at det er arbeidsgiver, men hvem er arbeidsgiver? Jo, det er selvfølgelig hvert enkelt aksjeselskap. Så her har du en del problemer, og de problemene synes jeg ikke loven i tilstrekkelig grad har tatt tak i. Savner solidaritet Den tidligere advokaten er et oppkomme av ideer, og liker å prate i eksempler. - Tenk deg en bedrift med tre avdelinger som ligger nær hverandre geografisk. Så bestemmer man å trappe ned på en avdeling, og trappe opp på en annen. En slik beslutning treffes strategisk av konsernledelsen. Da mener jeg at man burde se ansatte i et konsern under ett. Hvis man blir sagt opp i en avdeling av for eksempel rasjonaliserings- og effektiviseringsgrunner burde de berørte få rett til en ny ansettelse et annet ledig sted innenfor konsernet. Dette har man fortsatt ikke tatt fatt i. Jakhelln har faktisk selv forsøkt å gjøre noe med dette. Foreløpig uten å lykkes. - Jeg var med i regjeringens konsernutvalg, og da foreslo utvalget en slik endring for å presisere dette konsernansvaret, men den har aldri blitt vedtatt. Vi har dermed fått en uklarhet i regelverket. - Blir det da lettere for spekulative bedrifter å slippe unna? - Ja, og jeg liker ikke at loven er laget slik at den åpner for det. Det er unødvendig usikkerhet etter mitt syn. FLTs KRYSSORD KON- FLIKTEN FLT MED- LEMS- FORDEL I LO PELS BRØD- MAT TEATER DYR M E L E S R P U B S E K S T I Å R S J U B I L A N T A R I S O T T O A R A K T Y S T E R R N E T T E R D E K O R L I S T B E G Y N N E I K L E S E I L T E N I E R A K F I S K P T N A N S E T T E R I S T E R T N T I Y E S T A M M E R E R T Ø N S K E R T A K M I N G V A S E R I T A L I A L E M P E U T E T A P I R O K A S A T I R E N E U T N E O M S E T N I N G S K E R O T E T I N D I G O B L Å T T K N E K N E M O L R R R Y E T U S E N M E D L E M M E R S V R A S E R B O N D E T E R A K I S T A R T E T E T T B R Å R E V SPO- LERE AVIS MANGE- FARGET Vinneren av forrige nummers kryssord er: Gunnar Brennvall 7790 Malm Send løsningen sammen med denne kupongen til: Forbundet for Ledelse og Teknikk Pb 8906, Youngstorget 0028 Oslo BRUK BLOKKBOKSTAVER Navn: Adresse: Postnr: E-post: NAZI- ORG. RIKE SOT HØYRE- KVINNE KAR. MARK OND SPILL NAPP TYPE MUG- GET GRUN- NENE PYNT HYTTA USA-BY SPRENG -STOFF RYTME HAST IVRIG VANN F. EKS. Sted: GÅ FORAN LARM FASE KIOSK REKKE BIL- RØMTE FLÅTE- TYPE MØBEL- STYRKE STOFF LANDET BÅTEN JORDE VISJON KART- LINJE UTNYT- TING ART. AN- ELSE Løsning fra nr 6-2010 TRUN- KEN REDSK.- ENE IDR. AR. SÅRET FINE RASIST- ORG. DES- SERT FYR BETYR HMS ART. LØFTE OPP SENDER VEKK LIK BY STYGG MØBEL OMV. GUD SKRUE DIETT TINE TETT- STED PARTI STOFF GNOM URAN NYN. PRON.! FUGLEN TITT DEMP- ET UTLØP 500 RED- SKAP TIGGE I MOT ELV TØNNA KLOVN AURA SKJEVE OSE- ANET MAT- VARE SNIPP BYGE SETTES STUDIE- ORG. VISER GRAM. KASUS PARTI- LEDER SEL- SKAP INSPI- SERE SVERTE MEN ATAL HUS- DYR 21 VASEN TEO- RIER

T I L L I T S V A L G T S E K S J O N E N Redaksjonen er avsluttet 18. oktoberr 2010 Forbundsstyret Velkommen til Tillitsvalgtseksjonen Tillitsvalgtseksjonen er ment å motivere og å gi deg som tillitsvalgt informasjon i din hverdag. Vi setter pris på at du tipser oss om konkrete saker og informasjon du ønsker på sidene. Tips oss på forbundetsvarer@flt.no Forbundsstyret er forbundets øverste organ i Landsmøteperioden og har sitt sete i Oslo. Forbundsstyret har møter så ofte det er nødvendig av hensyn til de saker som foreligger, vanligvis 10 møter pr. år. På nettsidene legges det fast ut informasjon fra møtene under tittelen Forbundsstyret informerer. Forbundsstyret velges på Landsmøtet av lokalt valgte delegater som handler på vegne av forbundets 19.000 medlemmer. Forbundsstyremedlemmene representerer forbundets medlemmer, og ikke de avdelingene forbundsstyremedlemmene tilhører. Som for et AS, virker disse som organisasjonens styre. Forbundsstyret skal lede virksomheten i samsvar med vedtektene og landsmøtets vedtak. På landsmøte i 2009 ble følgende 10 medlemmer valgt, med vara. De ansatte velger også en til styret. Forbundsstyret som ble valgt på Landsmøte 3. 11. 2009. Bak fra venstre: Varamedlem Bjørn Nedreaas, styremedlem Lars Fuglesang, varamedlem Lars Christian Nilsen, varamedlem Ole Martin Restad, 2. nestleder Arnstein Aasestrand, 1. nestleder Ulf Madsen, ansattes representant Stein Arne Lunderbye, styremedlemtormod Pettersen, styremedlem Trond Rødsjø, styremedlem Torill Munkvold Aune, styremedlem Jonny Simmenes. Foran sitter: Varamedlem Merete Øiestad Jonas, styremedlem Ranveig Johansen og styremedlem Anita Pettersen. Styremedlem Bjørn Sommerud var ikke tilstede da bildet ble tatt. Aktivitetskalenderen Påminnelse - For å være sikre på at aktivitetskalenderen er oppdatert til enhver tid, avvikles aktivitetskalenderen her i tillitsvalgtseksjonen. Aktivitetskalenderen finner du oppdatert på www. flt.no. Vi oppfordrer alle til å benytte kalenderen på nett! Bedriftstillitsvalgt Bedriftstillitsvalgte er forbundets viktigste nivå i rekrutteringssammenheng. HUSK SUPERKURSHELG! 21. 23. januar 2011 på Sørmarka kurs- og konferansesenter! Påmelding innen 13. desember. Mer informasjon på www.flt.no Ingen andre har så nær kontakt med potensielle nye medlemmer som den tillitsvalgte på bedriften. Vedkommende kan reklamere for forbundet på uttallige måter, alt fra å legge frem informasjonsmateriale ved lunsjbordet, til å fortelle om hvor mye han/hun lærte av kurset de deltok på i helgen. Et annet moment er at aktive tillitsvalgte på bedriftene skaper aktive klubber, og viser på den måten viktigheten av å være fagorganisert både for medlemmer og potensielle medlemmer. Som tillitsvalgt har du stor nytte av at flest mulig i din bedrift er organisert, da dette gir dere mye større innflytelse i forhandlinger med ledelsen. Hva kan DU som tillitsvalgt gjøre for å øke medlemstallet i forbundet? Først og fremst er det viktig at du setter en målsetting for rekrutteringen. Ha som formål at det skal finnes en FLT-klubb på bedriften. Tiltak: 1. Tenk nytt angående medlemspotensialet - tør å ta opp kampen med konkurrenter som NITO, Tekna og Lederne. 2. Be bedriftsledelsen om å få jevnlig tilgang på navn på nyansatte og folk som har endret stilling innenfor våre områder. Etter Hovedavtalen 9 + 15 har du krav på dette. 3. Følg opp nyansatte og uorganiserte - del ut informasjonspakker og vær behjelpelig med å svare på spørsmål (informasjonsmateriell kan bestilles fra forbundet via e-post: postkasse@flt.no). Husk at den vanligste begrunnelsen til at ansatte er uorganiserte, er at ingen har spurt dem. 4. Ha klart for deg hva som er kjernetjenester og tilleggsytelser i medlemskapet (dette kan du lese om i «Vervehjelpen»). 5. Hold informasjonsmøter - ta i bruk de ferdige presentasjonene som er lagt ut på portalen (du kan også be noen fra forbundet om hjelp, evt. be Sparebank1 komme og presentere FLTs medlemsfordeler). 6. Hold møtet rett etter arbeidstid (evt. i arbeidstiden om mulig), pass på at det ikke kolliderer med andre ting som fotballkamper og lignende. 7. Ha en formening om hvem du skal snakke til, ta i bruk målgruppekartet som er lagt ut på portalen. 8. Tenk gjennom hvordan du skal takle skepsis, spørsmål og innvendinger. Her er «Vervehjelpen» til god hjelp. 9. Ta i bruk det nye kartleggingsverktøyet som FLT tilbyr. 10. Ta kontakt med forbundet for brosjyremateriell, strøartikler og stands, eller dersom du behøver noen til å holde en større presentasjon. Månedens nettsider http://www.moto.aof.no Medlems- og tillitsvalgtopplæring for organiserte FLTs medlemmer kan delta på AOFs MoTokurs som arrangeres av lokale AOF-foreninger. Disse kursene er fine supplement til de kurs som forbundet sentralt og FLTs avdelinger tilbyr, og kan også gi gode muligheter for fordypning i temaer. Kursene er gratis for medlemmene og kursdeltakerne får dekket reise og opphold og mottar stipend etter AOFs satser for dokumentert tapt arbeidsfortjeneste. Les mer om MoTo-moduler og hvilke lokale AOF-foreninger som arrangerer kurs. Her er også en alfabetisk ordbok og nyttige lenker som kan vise vei videre i spørsmål som tillitsvalgte og medlemmer har. Høsten er budsjett-tid! Det er nå på tide å utarbeide budsjett for neste år. Budsjettet bør utarbeides av kasserer i samarbeid med resten av styret. Budsjettet kan og bør baseres på foregående års regnskap, regnskap hittil i år, og ikke minst avdelingens handlingsplaner for neste år. Avdelingen er etter vedtektene pålagt å utarbeide handlingsplaner, men det foreligger ingen plikt til å utarbeide budsjett. Budsjett er imidlertid et viktig styringsverktøy for avdelingen både i forkant av neste år og ikke minst for å kunne justere kursen underveis neste år. Utarbeidelse av budsjett og handlingsplaner henger tett sammen vi må ha oversikt over økonomien for å kunne planlegge neste års aktiviteter og neste års budsjett må være basert på planene avdelingen har for neste år. Det er også viktig å legge historien til grunn ved utarbeidelse av budsjett fortsetter trendene? Kan vi regne med økt medlemsmasse også neste år? Skal vi satse mer på kursing av medlemmene våre enn det vi har gjort tidligere? Skal vi fortsatt sende ut en julehilsen til alle pensjonister? Dette er spørsmål man kan stille seg ved utarbeidelsen av budsjettet. Husk at budsjettet ikke må glemmes når det er utarbeidet og vedtatt av styret, det bør brukes aktivt som et styringsverktøy, og det bør evalueres og eventuelt justeres gjennom hele neste år. Dersom avdelingen har tenkt å søke om midler til rekruttering og profilering, stiller forbundet krav til at budsjett for tiltaket må utarbeides og sendes med søknaden. For et mer konkret eksempel på hvordan man kan utarbeide budsjett, logg deg på vårt ekstranett. Budsjettinformasjon finner du under tillitsvalgtmenyen. Arbeidskonflikter På de lukkede sidene (se www.flt.no/ekstranett/tillitsvalgt) finnes informasjon og lenker som er nyttige dersom man havner i en arbeidskonflikt. Her har vi forsøkt å gi en orientering på situasjoner som kan oppstå og hvordan du skal forholde deg. Konflikt Det er viktig at bedriftsgrupper og avdelinger opptrer riktig dersom en konflikt oppstår i arbeidslivet. Alle ledd i organisasjonen må fungere i henhold til forbundets vedtekter og lover som regulerer arbeidskonflikter og avtaler. Disse sidene på ekstranettet tar for seg tre ulike konflikttyper: sympatiaksjoner, demonstrasjon eller politisk streik og streik/lockout. Her kan du se nærmere på de ulike typene konflikter. Dispensasjoner Under dette menypunktet kan du få en pekepinn på hvordan du forholder deg til nedkjøringsavtaler og dispensasjoner, vanlige fremgangsmåter, samt hvor i Hovedavtalen du finner bestemmelsene. Streik/ lockout Når samtykke til å iverksette arbeidsstans foreligger, eller om lockout er varslet, velger alle grupper og avdelinger en streike- eller lockoutkomité. Her finner du informasjon angående hvilke oppgaver denne komiteen bør drøfte og organisere. En av oppgavene til streikekomiteen er å fordele ulike oppgaver i forskjellige utvalg, og du finner også her oversikt over hvilke utvalg man anbefaler at opprettes, samt de ulike utvalgenes oppgaver. Du finner også informasjon om streikebryteri her. Arbeidsstans Her kan du blant annet lese om ulike bestemmelser og stønad for arbeidsstans. Det er viktig å huske at det er forbundsstyret som i hvert enkelt tilfelle fatter vedtak om størrelsen på stønaden og fra hvilket tidspunkt den skal utbetales. Andre i konflikt I lønnsoppgjørene kan vi få situasjoner som gjør at du som medlem av FLT blir permittert som følge av konflikter i andre avtaleområder. Her har vi forsøkt å gi en orientering om situasjonen som kan oppstå og hvordan du skal forholde deg. Streikestønad Lurer du på hva du har krav på av stønad under streik, kan du finne informasjon om det her. Disse sidene tar også for seg medlemmer som blir permittert på grunnlag av streik i egen eller annen bedrift. 22 23

Hundre deltakere på et medlemsmøte Kurs i regi av avdelingene Nedenfor lister vi opp kurs som avdelingene selv kan arrangere med økonomisk støtte fra forbundet. Forbundet sentralt stiller med veiledere/forelesere til disse kursene, og kostnader til slike skoleringstiltak er refusjonsberettigede etter OU-fondets satser. Avdelinger som planlegger kurs for våren 2011, må søke forbundet om godkjenning av tiltaket innen 1. desember 2010. Les mer i FLTs retningslinjer for kurs og konferanser, www.flt.no etter innlogging. Avdelingsvise kurs og konferanser høsten 2010 står oppført I aktivitetskalenderen på www.flt.no. KURSTITTEL ANBEFALT MÅLGRUPPE Ny i FLT Nye medlemmer Praktisk rekrutteringsarbeid Tillitsvalgte og medlemmer Praktisk organisasjonsarbeid Tillitsvalgte og medlemmer Handlingsplaner og informasjonsarbeid Tillitsvalgte og medlemmer Praktisk bruk av lov- og avtaleverket Tillitsvalgte og medlemmer Lov- og avtaleverket med vekt på omstilling Tillitsvalgte og medlemmer Forhandlingskunnskap Tillitsvalgte og medlemmer Arbeidsmiljøloven Tillitsvalgte og medlemmer INNHOLD Medlemskapet i FLT (fordeler og forsikringer) Fakta om FLT FLTs historie Arbeidslivets organisering Fagligpolitisk virksomhet Lov- og avtaleverk Hvorfor rekruttere? Hvem er FLT? FLTs produkt tilbud Handlingsplan for rekruttering struktur og bruk Forbundets oppbygging, organisasjonsområde og virkemåte Avdelingens, bedriftsgruppenes og tillitsvalgtes oppgaver Handlingsprogram og handlingsplaner Møteledelse og taleteknikk Vedtektene - hvordan skal forbundet jobbe? Handlingsprogrammet - hva skal forbundet jobbe med? Egne handlingsplaner (i avdelingen og i bedriftsgruppen) Informasjon ut - til medlemmene og samfunnet Forholdet mellom lover og avtaler det store bildet Hovedavtalen Forbundets overenskomster Arbeidsmiljøloven Hovedavtalen med vekt på oppsigelser Arbeidsmiljøloven med vekt på oppsigelse Permitteringer Outsourcing/utskilling Hva er forhandlinger? Hovedavtale og overenskomster Forhandlingsteori Forhandlingsforberedelser og -gjennomføring Dokumentasjon og protokoll Intensjonene ved loven Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet Krav til arbeidsmiljøet, herunder psykososialt arbeidsmiljø og organisatoriske krav Informasjon og drøfting Kontrolltiltak i virksomheten Regler om arbeidstid, permisjoner, ansettelser Regler om vern mot diskriminering Hvorfor ble du medlem av FLT? Dennis Brochs Rett på tråden Det er den overenskomsten som har forhandlingsrett med AMB-bedrifter, og jeg jobber jo i en slik bedrift som arbeidsleder, så det var en naturlighet. Jeg var tidligere medlem i NNN og før det i Fellesforbundet, så jeg har vært organisert i så å si alle mine yrkesaktive år. Hva var grunnen til at du ble tillitsvalgt? Jeg har alltid vært engasjert og jeg ble vel valgt på grunn av det tror jeg, samt at jeg hadde vært tillitsvalgt i tidligere forbund med forskjellige verv. Har du lært noe som tillitsvalgt? Jeg har deltatt på mange kurs opp igjennom tiden og snakket med mange medlemmer/ tillitsvalgte på andre bedrifter og i andre forbund, og gjennom det fått et bredere syn på forskjellige saker og løsninger i arbeidslivet, og det er veldig interessant. Hva er ditt beste rekrutteringstips? Å ta tak i de nye medlemmene vi får inn i FLT og få dem på kurs, og ved avslutningen av kurset oppfordre alle til å ta med en fra sitt arbeidssted på neste kurs, og oppfordre til verving, der den som verver flest kollegaer får en premie på det påfølgende kurset. Her kan de nyvervede delta på et Ny i FLT -kurs, mens de som har vervet dem kan rykke opp på et annet kurs, som for eksempel kurs i tariff og forhandlinger. På denne måten får en utnyttet den gløden nye medlemmer har etter et Ny i FLT kurs, samtidig som en vil få økt medlemsmasse. Det påfølgende kurset bør ikke være for sent etter det første, la oss si to-tre måneder. Hva bør FLT markere seg på fremover? En bør bruke mer ressurser på rekruttering og det inn på de tekniske skolene der en kan ta i bruk fagpersonell med teknisk profesjon til å verve på slike skoler, i og med at de som har en profesjon også snakker litt det samme språket. Vis til etterutdanningsmuligheten som finnes i FLT gjennom stipendordningen og Addisco. Hvilken politisk sak brenner du mest for og hvorfor? Jeg bor i Fredrikstad, en kommune med Fremskrittsparti-ordfører. Det sier seg selv, jeg hadde helst sett at det var Arbeiderpartiet som satt ved roret her i Fredrikstad. Politisk engasjement ut over det, så synes jeg vi skulle ha fått sikret kraftleveransene til de kraftavhengige industribedriftene våre som er her i landet og gitt dem mer forutsigbare priser på kraftforsyning. Det må jo være bedre å ha folk i jobb, enn å sende de hjem på grunn av at det er for dyrt å produsere. Også et mer forutsigbart NAV hadde gjort vårt arbeid innenfor Attføringsbedriftene bedre. Og vi ville ha klart og holdt på kompetansen som igjen vil ha gagnet menneskene vi jobber med og NAV, for er ikke målet flest ut i jobb? Hvordan mener du FLT kan bli mer synlig? Vi bør samarbeide mer med andre LO-forbund og andre avdelinger i FLT, og gode eksempler på det er i 1. Mai-tog og slike markeringer på lokalt nivå. Hva liker du å gjøre i fritiden? På sommeren bruker jeg mye tid på motorsykkel sammen med min kjære, men jeg liker også å fiske i vassdrag, for jeg er jo vokst opp i Pasvik utenfor Kirkenes med naturen rett utenfor vinduet og med fisk i elva, så det å fiske med kaste stang er moro. Selv om jeg sjelden får noe fisk. Avdeling 29 Kongsberg inviterte til helaftens medlemsmøte for sjette året på rad, et arrangement som har befestet seg hos medlemmene og økt til hele hundre deltakere. Suksessen er å kombinere musikk, god mat og drikke, ulike foredrag der en av dem er en industrileder fra Kongsberg. I år hadde de toppet arrangementet med stand fra samarbeidspartnere som medlemmene kunne kontakte i pausen. Avdelingsleder Lars Christian Nilsen fortalte forsamlingen om hva som hadde skjedd det siste året i avdelingen. Siden den gangen avdelingen inntatt posisjonen som 1. nestleder i FLT ved Ulf Madsen, og fått Lars Christian Nilsen inn som varamedlem til forbundsstyret. Under landsmøte stilte avdelingen med 15 delegater der samtlige var oppe på talerstolen der de markerte en rekke ulike tema, både organisatorisk og politisk. Når statsminister Jens Stoltenberg var på FLTs landsmøte var tre av våre oppe og sa hva vi mente politisk. Dette viser at bare en er medlem av riktig fagforening, er veien kort til statsministeren, fortalte Lars Christian Nilsen. Avdelingen har også støttet opp om First Scandinavia, en stiftelse som fremmer realfaginteresse gjennom lek med blant annet roboter for små barn. Også refleksvester hadde avdelingen delt ut til alle barnehagebarn i Kongsberg med teksten: FLT lyser opp i Kongsberg. Foreningen hadde også hatt diverse stand på bedrifter og på høyskolen, og hadde et økt medlemstall, som i fjor. Et fortsatt godt faglig samarbeid Forbundsleder i FLT Jonny Simmenes hadde foredrag med innholdet det faglig politiske samarbeidet, og holdt et foredrag som ordføreren i Kongsberg (Ap) nikket til. Dette er et samarbeid som har vart fra da Ap og LO ble stiftet og som har bidratt til at vi i Norge har kommet lenger enn andre land både på velferd og konkurranseevne, fortalte Jonny Simmenes. Han viste så til forslag fra Bondevik II partiene som ble reversert av de rød-grønne partiene, deriblant forslag om arbeidstid til 13 timer, svekkelse av stillingsvern, midlertidig ansettelser med mer. Nestleder Olav Vik, Leder Lars Christian Nilsen, ordfører Vidar Lande, direktør Per Håvard Kleven og forbundsleder Jonny Simmenes. - Samarbeidet mellom regjering, arbeidstaker og arbeidsgiver bidrar til at vi i Norge klarer å omstille oss og få til gode resultater. Nå må vi benytte muligheten til å satse på forskning og utvikling, og være det landet som utvikler alternativ energi, så vi har noe å leve av den dagen oljen tar slutt. Vi må derfor være det landet som satser på livslang læring, og gjennom det sikre alle en rett til en god utdanning. Dette er nøkkelen for Norges suksess i tiden fremover, og tiltakene fra regjeringen på dette feltet er alt for dårlig, sa forbundsleder Jonny Simmenes. Vil doble Direktører i Kongsberg Devotek AS Per Håvard Kleven var årets hovedinnleder. Han fortalte om utviklingen i selskapet, der starten var deler til bilindustrien, til i dag der de drev prosjekter for kunder innen en rekke ulike felter. Vi trives best når vi jobber innen mange ingeniørgrener, sa Kleven. Han gikk så inn på hvilke produkter de jobbet med, og hva som var fremtidsutsiktene. Vi ser for oss en fordobling av ansatte, fortalte direktøren. - Vi har i dag 100 ansatte i Devotek, og har kommet frem til at det beste for oss vil være 200 ansatte. Men vi velger å vokse sakte. For oss er første prioritet å ha en stabil lønnsomhet, og så vil vekstmålet komme som en naturlig del av dette, fortalte Kleven. - Bruk varmen i jorda - Vi må få til et nytt stort industrieventyr her i Kongsberg. Og dette bør skje ved hjelp av fornybar energi. Løsningen er å benytte seg av varmen som finnes i jorda. Vet noen her hvor stor del av jorda som er varmere enn 100 grader spurte Kleven? Svaret fra en i salen var på 98 prosent. Nei, sa Kleven, hele 99.8 prosent av jorda er varmere enn 100 grader og 99 prosent er varmere enn 1000 grader. Tenk om vi klarer å benytte oss av denne energien, fortalte en oppglød direktør til forsamlingen. Ved å benytte oss av geotermisk energi, kan en bringe energi til verdens befolkning uten forurensing, en energi en kan få til hvor som helst, uten fare og som kontinuerlig kan gi energi. Men hvorfor akkurat her i Norge da? Jo, fordi dette har mye til felles med olje- og gassproduksjon. Vi har den høyeste kompetanse i verden på og borre i store hull og har en sterk kompetanse på strøm og energi. Og hvor i Norge er denne kunnskapen best da? Jo, selvsagt i Kongsberg, slo Kleven fast. Kongsberg skal vokse til 40.000 innbyggere I dag har Kongsberg om lag 26.000 innbyggere men målet til ordfører Vidar Lande er å øke til 40.000. Det er nå en årlig vekst på to prosent, og innen 2020, er målet 31.000 innbyggere. - Dette for at byen trenger flere innbyggere slik at vi også i fremtiden er motoren innen teknologi og næringsvirksomhet her i Norge, sa Vidar Lande. Vidar Lande gikk så inn på hvordan kommunen i samarbeid med næringslivet hadde fått til store resultater, og på hvor artig det hadde vært da regjeringen stilte opp og sikret blant annet en garanti på nesten en milliard som gjorde at en fikk til et nytt anlegg til å lage høyteknologi til forsvarsbruk. Senere gikk ordføreren inn på byutvikling, samarbeid med andre kommuner og viktighet av å få til resultater på jernbane og vei. Tekst og foto: KJETIL HOLM KLAVENES 24 25

Farlig ny verden Tekst: INGRID SPILDE Dataspill gjør oss følelseskalde og voldelige. Vi blir avhengige av internett og dataspill. Google og twitter gjør hjernen dårligere til å fokusere. Action og kjappe klipp i filmer hindrer evnene våre til å fordype oss. Nye medier er skikkelig farlige. Eller er de? punkter er ikke basert på en reell vurdering av hvilke effekter mediene har, mener Karlsen. - Denne typen forklaring forutsetter at menneskene er motstandsløse overfor påvirkningen. At de blir det de ser. Men mediene påvirker ikke folk på en slik direkte måte. Til tross for mye forskning er det for eksempel nesten umulig å finne noen sammenheng mellom voldelige dataspill og vold i virkeligheten. Barn og unge har tvert imot høy kompetanse på de nye mediene, og vet ofte mye mer enn de voksne. De ser at blod og gørr er effekter som gjør dataspill mer virkningsfulle, men bryr seg ikke så mye om disse effektene. Det er mestringen av oppgavene i spillet som er viktige for dem. Espen Aarseth ved IT-universitetet i København tror også mediepanikkene kan skyldes slike populistiske løsninger. - Man bruker nye medier som syndebukk, mens de virkelige problemene kan være vanskelige å finne ut av. Dataspill er for eksempel blitt trukket fram som en viktig årsak til skyteepisoder på skoler. Men skoleskytinger har gått tilbake siden skytespillene kom på 1990-tallet. Og i mange tilfeller har spill overhodet ikke vært relevant. Skytteren ved Virginia Tech spilte for eksempel ikke dataspill. Men selv om frykten for de nye mediene ofte er overdreven, skal vi likevel passe oss for å stemple alle bekymringer som tull og oppspinn. volvere seg i barnas mediekonsum, og være veivisere og grensesettere. Det er en del av foreldreansvaret. Det mener også Adam Thierer, leder for en amerikansk markedsorientert tenketank som gir råd rundt nye teknologier. Han tror de som bekymrer seg må slutte å fordømme nye medier, og heller begynne å snakke med de unge som bruker dem. - Spør tre enkle spørsmål for å starte samtalen: Hva er denne nye tingen? Hvordan du bruker den? Hvorfor er den viktig for deg? skriver Thierer. Først da har vi et grunnlag til også å snakke om problemene som kan være knyttet til det nye mediet. TV-slaver og internettavhengige - Mange voksne tror at forbrytelsene som er skildret ( ) er så fjerne fra barnets hverdag at de bare blir noe oppdiktet eller innbilt for barna. Men vi har oppdaget at dette er en stor feil. Lovbrudd som tidligere var begrenset til voksne, blir nå stadig oftere utført av ungdom og barn. - Den frie tilgangen ( ) har forgiftet sjelen og ødelagt moralen til mange ungdommer, og hindret andre i å fylle bevisstheten med nyttig kunnskap. Tror du disse sitatene handler om dataspill? Eller voldsfilmer? Feil Det første stammer fra 1954, og dreier seg om tegneserier. Uttalelsen kom fra den anerkjente psykiateren Fredric Wertham, som overbeviste hele USA om at tegneseriehefter fikk den oppvoksende generasjonen til å bli både homofile, kriminelle og narkomane. Utsagn nummer to ble skrevet allerede i 1790. Det handler om hvordan den nye tilgangen på kjærlighetsromaner og skuespill var i ferd med å ødelegge ungdommen. Hvordan skulle det gå med de unge damene som ble utsatt for slikt skadelig stoff? Ikke bare var teaterforestillingene og bøkene farlig for moralen. De gav også jentene urealistiske forventninger til livet. Mange var redde og diskusjonene gikk skyhøyt rundt både kjærlighetsromaner og tegneserier. Og dette er langt fra de eneste bekymringene samfunnet har hatt over medienes effekt på ungdommen. Med litt leiting finner du lignende ståhei rundt så godt som hvert eneste nye medium som har dukket opp: Dikt, teater, bøker, aviser, tegneserier, telefoner, radio, TV, video og internett er blitt ansett som trusler mot samfunnet, i tur og orden. Dette kalles mediepanikker. Gammel skrekk og gru En mediapanikk oppstår når folk blir overdrevent redde for en ny type media, gjerne samtidig som de gamle mediene fyrer opp under redselen med skrekkhistorier fra virkeligheten. Og fenomenet er kanskje like gammelt som selve konseptet media. Allerede for 2000 år siden advarte for eksempel filosofen Platon mot teater og dikt, som han mente var skadelig for ungdommen. Filosofen Sokrates skal ha vært skeptisk selv til alfabetet, ifølge Christopher J. Ferguson fra Texas A&M International University. - På 1700-tallet var det diskusjoner om hvorvidt det var sunt for folk flest å lære seg å lese, forteller Faltin Karlsen, forsker ved Norges informasjonsteknologiske høgskole (NITH). - Da kunne de jo plutselig få tilgang til informasjon som de ikke hadde noen bakgrunn for å forstå. - For bare 100 år siden hadde bibliotekene store seksjoner med bøker som var innelåste. Der fantes det bøker om for eksempel seksualitet og politisk teori, som man mente at mange ikke hadde godt av å lese. Videopanikk På begynnelsen av 1900-tallet vakte filmen ny skrekk og bekymring. Mange trodde at de levende bildene påvirker tilskuerne på en helt ny måte, og ledet særlig unge damer på villstrå. Snart kom regler som skulle sørge for at kinoene ikke viste usømmeligheter. Men da hjemmevideoen dukket opp på 1980-tallet ble det krise igjen. - Det var jo helt uregulert. Før hadde filmtilsynet hatt kontroll med alt som ble vist på kino. Og NRK, Norges eneste TV-kanal, hadde ingen tradisjon for å vise veldig kontroversielle filmer. Men nå kunne plutselig hvem som helst gå ned på hjørnet og leie Motorsagmassakren. Det ble en helt absurd panikk, og en stor debatt, forteller Karlsen. I dag er det dataspill og internett som får kjørt seg. Og bekymringene rundt de nye digitale møteplassene ligner temmelig mye på gammel uro rundt mer analoge utgaver. Professor Shayla Thiel-Stern ved University of Minnesota ser for eksempel store likhetstrekk mellom frykten for hva som kan skje med jenter som legger ut profiler på Facebook og MySpace, og bekymringene for de unge damene som begynte å vanke på en ny type dansesteder i Chicago på begynnelsen av 1900-tallet. Panikken følger ofte et eget mønster, mener forskerne. På n igjen Introduksjonen av et nytt massemedium fører til offentlige reaksjoner, som er like forutsigbart ensformige som de er sterke, skriver Kirsten Drotner, en av verdens ledende forskere på mediepanikk. - Voksne eksperter lærere og sosialarbeidere, kulturkritikere og politikere definerer det nye massemediet som en sosial, psykologisk eller moralsk trussel mot de unge. Så blir det innført juridiske og pedagogiske tiltak, og interessen daler helt til et nytt massemedium igjen vekker den offentlige diskusjonen. De gamle mediene er det ingen som frykter lenger. I dag er det for eksempel få foreldre som blir skrekkslagne når tenåringen drar på kino, eller som biter negler fordi poden pløyer igjennom ei tjukk bok. Teater og diktlesning er blitt ren høykultur. Overser åpenbare tegn Men hvorfor skjønner vi ikke at det er en ny mediapanikk på gang? Og hvorfor stusser vi ikke over at mange tegn ofte tyder på at verden tross alt ikke går i hundene? Samtidig med de heite tegneseriedebattene på 1950-tallet, falt kriminaliteten i USA for eksempel til rekordlave nivåer, skriver psykologen Steven Pinker i The New York Times. Og på 1990-tallet, mens verden mente at dataspill gjorde ungdommen til voldsmonstre, sank antallet voldsforbrytelser i USA dramatisk. Så hvorfor tenker ikke foreldre, journalister og politikere tilbake på sine egne ungdomsår, eller på tumultene rundt tegneserier, film og video, og konkluderer med at det antageligvis ikke er så farlig denne gangen heller? Sterke medier - Noe av det som går igjen, er at man ser på de nye mediene som mye kraftigere enn de gamle, sier Karlsen fra NITH. Dermed kan man altså alltid si: Ja, de tok feil sist gang, men det er annerledes nå. - Man går i fella igjen fordi man tror at de nye mediene har egenskaper som gjør dem helt unike. Det er disse kvalitetene som trekkes fram, og man argumenterer for at de påvirker folk på en helt ny måte. Men slike syns- Det er ikke tull at nye medier påvirker oss og samfunnet, men kanskje ikke så mye som vi tror, sier Karlsen, som mener at venner og familie har mye større innvirkningskraft på oss enn både gamle og nye medier. Ofte fokuserer mediedebatten for mye på mulige negative sider. Da internett kom, så noen forskere for seg en verdensomspennende epidemi av internettavhengighet. I 1998 skrev for eksempel professor i psykologi, Kimberly Young: Jo mer jeg snakket med internettavhengige, jo mer overbevist ble jeg om at dette problemet var reelt, og antagelig ville øke raskt. Ettersom internettet forventes å nå ut til 75 til 80 prosent av den amerikanske befolkningen i løpet av de neste åra, innså jeg at jeg hadde kommer over en potensiell epidemi. - I dag får internettavhengighet svært liten oppmerksomhet i nyhetsmedier, litt på samme måte som TV-slaver er et ord som er lite i omløp for tiden, sier Karlsen. - Da TV-monopolet var i ferd med å oppløses på begynnelsen av 1980-tallet, var det derimot mye snakk om at folk ville forvandles til TV-slaver hvis de fikk tilgang til så mange nye kanaler. Nå er det stort sett onlinespill som er gjenstand for debatter om medieavhengighet. Enkel løsning Torill Elvira Mortensen ved IT-Universitetet i København forsker også på spill og medier. Hun mener at det liten grunn til å tro at de nye mediene har noen stor negativ innvirkning. - Det er ingenting som tilsier at de skal være skadelige. Storbrukere av nye medier viser seg stort sett å være akkurat som alle andre. Mortensen tror det negative fokuset rundt medier i stedet kan være enkle løsninger på mye mer kompliserte problemer i samfunnet. - Det kan være fristende å skylde på de nye mediene. De er så synlige og representerer tydelige endringer i samfunnet. Det er lettere å si at dataspill eller internett har tatt fra oss barna, enn å si at foreldre ikke bruker nok tid sammen med ungene sine. Det finnes problemer - Det kan være lett å avfeie alt som mediepanikk. Men folk kan også ha reelle problemer. Hvis noen selv sier at de har trøbbel, så må man ta det på alvor, sier Aarseth. Og selv om de nye mediene ikke er skadelige i seg selv, kan de likevel ha uheldige virkninger. - Du kan for eksempel bruke så mye av hverdagen på dem, at du ikke får tid til noe annet, for eksempel venner, utdanning, familie og kroppen din. Dette gjelder så klart ikke bare for nye medier. Du kan også jobbe for mye, eller være for opptatt av idrett eller sjakk. Karlsen fra NITH synes det er vanskelig å gi et enkelt svar når folk spør om mediene er farlige. - Jeg må jo si: Ta det med ro. Det går stort sett bra. Skadevirkningene er ofte veldig overdrevne. Men samtidig vil jeg også at foreldre skal være bekymret. Det er ikke greit å spille eller se på film i 12 timer i strekk. Noen filmer og spill er ikke OK. Jeg vil at de voksne skal in- 26 27

Gjennom ADDISCO tilbyr FLT følgende utdanninger: e Addisco samarbeider med anerkjente nasjonale og inter nasjonale utdanningsinstitusjoner om å tilby etter- og videreutdanning av meget høy kvalitet. Vi bruker de beste lærekreftene, og kursene bygger på internettbasert fjernundervisning kombinert med helgesamlinger. Som medlem av FLT med godkjent tariffavtale kan du søke FLTs støtteordning for etter- og videreutdanning om finansiering av kursene. Fra fagutdanning til mastergrad S t u d i e k a t a l o g Vi hjelper deg videre Foto: TOR BERGLIE 2011 2013 Addiscos nye studiekatalog Bedriftsøkonomisk analyse 15 studiepoeng Kurset skal gi grunnleggende kunnskaper i bedriftsøkonomisk teori og metode. Kurset starter med en innføring i registrering av de vanligste regnskapsmessige transaksjonene. Det skal gis innsikt i registreringsprinsipper, registreringsrutiner og kontoplan. Kursdeltakerne skal også lære å avslutte og presentere et årsregnskap. Deretter gjennomgås hvordan regnskapsdata videre bearbeides gjennom driftsregnskap for bruk i ulike beslutningssammenhenger. Kalkylemetoder og teknikker for økonomiske beslutninger på kort og lang sikt vil stå sentralt. Kurset skal gi innsikt i prinsipielle og praktiske problemstillinger i tilknytning til anskaffelse og anvendelse av kapital, med spesiell vekt på ulike modeller for prosjektvurdering. Innføring i juridiske emner 15 studiepoeng Kurset Innføring i juridiske emner gir en innføring i ulike privatrettslige emner. Intensjonen er å vise hvordan jussen påvirker et vidt spekter av forretningslivet. Man skal få en innsikt i hvilke juridiske problemer som kan oppstå innenfor utvalgte områder. Innføring i juridiske emner inngår som en norsk modul i det australske MBA (Technology Management) programmet og erstatter den australske modulen 202 Legal studies. MBA- studentene skal ta dette studiet istedet for den australske modulen. De som gjennomfører kurset utenfor MBA-systemet får etter endt kurs og bestått eksamen en karakterutskrift fra Universitetet i Bergen. Kursets omfang er 15 studiepoeng og gjennom føres som deltidsstudium i løpet av ett semester. Management for prosjektledere 60 studiepoeng Gjennom managementprogrammet vil du styrke din kompetanse innen fagområder som ledelse, prosjektorganisering, organisasjonsteori, personalledelse, arbeidsrett, bedriftsøkonomi, prosjektledelse og prosjektøkonomi og end ringsledelse. Studiet Management for prosjektledere består av til sammen 8 selvstendige studiemoduler innen ledelse og prosjektledelse, hvor hver modul i ledelse utgjør 6 studiepoeng og de 3 modulene i prosjektledelse utgjør 10 studie poeng. Studiemodulene kan tas enkeltvis eller settes sammen til 30 studiepoeng Ledelse og 30 studiepoeng Prosjektledelse. Studieprogrammet er egnet for deg som ønsker å heve din kompetanse innen ledelse generelt, og prosjektledelse spesielt. Master of Business Administration MBA Technology Management ADDISCO og Nettverk Videreutdanning Bergen garanterer for at utdanningen ligger på et pedagogisk og faglig meget høyt nivå. Studie opplegget har mottatt utmerkelsen «Engineering Excellence Award», og har i en OECD-rapport blitt fremhevet som det mest signifikante og innovative voksenopplæringsprogrammet i Australia. Utdanningen er lagt opp med tanke på de som ønsker å skaffe seg kompetanse og vil studere samtidig som de er i fullt arbeid. Fagplan Financial Management Management Perspectives Economic Decision Making Strategic Management Contemporary People Management Marketing Managing Information System Innføring I juridiske emner Metodekurs Masteroppgave 7 av de 10 fagene har obligatoriske innsendingsoppgaver og skriftlig eksamener som avlegges på engelsk. Til disse fagene tilbys det samlinger i samarbeid med Høgskolen i Bergen. Det siste faget er Innføring i juridiske emner som gjennomføres av Universitetet i Bergen. Metodekurset gir innsikt i og bruk av kvantitative og kvalitative metoder i forskningsøyemed. Kurset er på 10 studiepoeng, og avsluttes med skriftlig eksamen. Dette må være bestått før påbegynnelsen av maseroppgaven. Masteroppgaven vil er et fordypningsstudie på 30 studiepoeng innenfor et godkjent fagfelt. Studentene skl finne et selvvalgt emne. Under arbeidet får man oppnevnt en veileder. Opptakskrav Ordinære opptakskrav er 3-årig bachelorutdanning. En IELTS engelsk språktest må være bestått med karakteren 6.5. Det er egne regler for Special entry hvor man kan søke inntak på grunnlag av realkompetanse/ arbeidserfaring. Studiet har en normert studietid på 4 år. MBA studiet har en fastlagt gjennomføringsmodell. Det er lagt opp som fjernundervisning med internett kombinert med helgesamlinger. Søknadsfristen er 01. november og med oppstart januar hvert år. Personalpsykologi 15 studiepoeng: Personalpsykologi er et sentralt emneområde innen det arbeidspsykologiske feltet, der fokus er på individet i organisasjonen. Faget består av a) individet sine forutsetninger for rollen som medarbeider, og b) organisasjonen sin håndtering av den enkelte som medarbeider. Studentene får en grunnleggende innføring i sentrale personalpsykologiske emner, inkludert individuelle faktorer som påvirker individet sin opplevelse, sin atferd og sine prestasjoner i en gitt organisasjon, og på tvers av organisasjoner. Videre får studentene en innføring i aktuelle utfordringer som organisasjoner står overfor i forhold til rekruttering, utvelgelse, evalurering, ivaretakelse, utvikling og oppsigelser. Teknologiledelse 15 studiepoeng Teknologiledelse gir en forståelse av viktigheten og rollen til ledere. Studiet gir innsikt i hvordan man løser arbeidsplassrelaterte problemer i forhold til motivasjon, arbeide med team, kundeservice, kvalitetskontroll, budsjettarbeid og å administrere informasjonssystemer. Studiets opprinnelse Teknologiledelse er basert på et studium utviklet av Association of Professional Engineers, Scientists and Managers, Australia (APESMA) og Deakin University. Gjennom samarbeid med Nettverk Videreutdanning Bergen som består av de tre utdanningsinstitusjonene; Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen og Norges Handelshøyskole, har Teknologiledelse blitt godkjent som et 15 studiepoeng studium innen det norske utdanningssystemet. Materialet er skrevet om til norske forhold og supplert med tilleggslitteratur. Studiets omfang Teknologiledelse består av 5 ulike fagmoduler med tilsammen 32 temaer. Studiet er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og tre helgesamlinger, samt en eksamenssamling. I modulene 1 til 4 er alle temaer obligatoriske. Modul 5 er selvstudium. Modulene omfatter emner som; å lede ansatte, administrasjon av ressurser og informasjon og en valgfri diplommodul. Teknologiledelse er et deltidsstudium på ett semester. Total KvalitetsLedelse 15 studiepoeng Formålet etter fullføringen av kurset er at deltagerne skal kunne bidra til å øke effektiviteten og konkurranseevnen, spesielt i små og mellomstore bedrifter, ved å utnytte bedriftens ressurser på en bedre måte samt skape en medvirkende holdning til bedriftens virksomhet. Deltagerne vil gjennom faglig læring i kurset og løsning av øvingsoppgaver basert på egenerfaring fra bedriften, kunne delta ved etablering av en nettbasert modell (TKL-system) for kvalitetssikring og kontinuerlig forbedring av virksomheten i bedriften. Studiets omfang Total KvalitetsLedelse består av 14 ulike temaer. TKL er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og tre helgesamlinger, samt en eksamenssamling. TKL er et deltidsstudium på ett semester. Logistikk 6 studiepoeng I dette kurset vil vi se på logistikken i et totalperspektiv, og vi diskuterer sentrale problemstillinger som verdiskapning, strategivalg og internasjonalisering. Logistikk blir tolket som en prosess, og vi ser videre på hvordan anvendelse av IT kan effektivisere logistikkprosessene. Diploma in project management 15 studiepoeng Studieprogram i ledelse, organisering og styring av prosjekter Dette er et utdanningsprogram på 15 studiepoeng i Prosjektledelse i samarbeid med Høgskolen i Bergen. Hensikten er å gi deltakerne grundig kjennskap til sentrale kunnskapsområder innen det moderne prosjektfaget og å utvikle deres kompetanse som prosjektledere i å håndtere prosjektomfang, tidsplaner, kostnader, kvalitet, kommunikasjon, kontrakter og usikkerhet. Kursopplegget er modulbasert. Studieaktiviteter, case og oppgaver i hver modul gir mulighet til å anvende kunnskap, metoder og verktøy og å utvikle ferdigheter som er avgjørende for å organisere, planlegge, følge opp, avslutte og evaluere et prosjekt på en forsvarlig måte. Studiets omfang Studieprogrammet i Prosjektledelse består av 10 forskjellige moduler. Studiet er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og fire helgesamlinger. Det er tilrettelagt som et deltidsstudium på ett semester. Struktur og fremdrift Alle modulene og temaene er bygget over samme pedagogiske struktur; introduksjon inkludert læringsmål, presentasjon av teori, praktiske eksempler og case med påfølgende sammendrag, læringsaktiviteter, referanser, anbefalt litteratur og til slutt oppsummerende oppgaver. 28 29

Enkle grep kan gjøre stor forskjell Av Grethe Ettung - Skal vi bedre den voksne befolkningens psykiske helse, må vi ta tak ute på arbeidsplassene, sier Angst og depresjon er de viktigste årsakene til fravær i arbeidslivet, melder psykologene Bjørnar Olsen og Pål Nystuen i boka En jobb å gjøre, fra jobbnerver til arbeidsnærvær. - Vår påstand er at flere er syke av psykiske lidelser enn strengt tatt nødvendig, og flere kunne vært i jobb dersom ledere tar tak, kolleger viser støtte og personalavdelingene legger til rette, fastslår Nystuen. Å se personene vi omgås - Kan angst og depresjon forebygges ved at vi som ledere, kolleger, tillitsvalgte og verneombud er mer oppmerksomme på hvordan de rundt oss har det? - Ofte er det ikke mer enn enkle grep som skal til, for eksempel sette av litt tid når det er nødvendig, og spørre Hvordan går det? eller Kan jeg være til hjelp? Om du har kunnskap om den eventuelle sykdommen eller ikke, spiller ingen rolle. Poenget er å se personene vi omgås. - Mange vil sikkert kvie seg for å bry seg og være redd for å bli avvist? - Frykten vår er gjerne større enn hva realiteten skulle tilsi. Begrepene som benyttes i tilknytning til sykdomsbildet gjør det mer alvorlig og medfører at vi vegrer oss. Psykiske plager forbindes ofte med noe som er unormalt og annerledes, og at det kun er ekstraordinære tiltak som hjelper, men slik er det ikke. Det er derfor vi i boka benytter banalpsykologi som omhandler de enkle grepene vi kan ta når det røyner på for enkelte, men som vi ofte ikke tenker på å ta i bruk. Ta for eksempel det å lytte. Den som ønsker å støtte gjør klokt i å være lydhør, interessere seg for personens liv og høre på hva vedkommende har å si. Vi skal ikke være profesjonelle hjelpere, men vise medmenneskelighet. - Spør vi de som er alvorlig lidende om hva som skal til for at de skal få det bedre, svarer de hverdagens trivialiteter. De ønsker å leve et normalt liv. Oss og dem Mennesker som blir sykmeldte av depresjon trenger å bli møtt med omtanke og forståelse. Men vi er alle forskjellige og kan ha ulike behov. Nystuen forteller om en kvinne som hadde vært ute av arbeidslivet i trekvart år, og som fryktet omsorg mest av alt når hun skulle tilbake i jobb. Hun skrev derfor til lederen sin og ba om å bli tatt imot som om hun hadde vært på påskeferie. - Hun ønsket ikke at følelsene skulle bli trigget. Følelsesutbrudd er det de fleste av oss er redde for, men jeg bruker å si at det er bedre å ha følelser enn ikke å ha det, konstaterer Nystuen. Imidlertid kan vi tilrettelegge, slik at arbeidssituasjonen gir trygghet for alle parter. - Støtten fra kolleger og ledelse er det viktigste i mange tilfeller. Dårlige sjefer Langtidssykefravær på grunn av mentale lidelser som stress og depresjon, skyldes ofte dårlig støtte fra sjefen, sto det i Aftenposten nylig. Artikkelen baserte seg på en omfattende undersøkelse av hvilke forhold som påvirker langtidssykefraværet blant norske arbeidstagere, utført av Statens arbeidsmiljøinstitutt. - Det er interessant med så vidt klare funn, men vi må være forsiktige med å plukke ut sjefen som den eneste skyldige. Som medarbeidere har vi også et ansvar. Og det er mulig å spille lederen sin god. Vi vekter lederskap og medarbeiderskap utrolig skjevt. Det er det viktig å tenke igjennom. for Supertanker LOfavør er et fordelsprogram som med sine 865.000 medlemmer får til svært gode avtaler for deg, også i privatlivet. Les mer på lofavor.no LOfavør ann okt 230x135.indd 2 15.10.10 06.04 31

Patriarkalsk vold eller ukontrollert innvandring? Er tvangsekteskap et innvandringsproblem eller vold mot kvinner og barn? Forsker Anja Bredal mener norske myndigheter ikke helt har klart å bestemme seg. Foto: Tor Berglie Få innvandrere i politiet I de fleste politidistriktene i Norge er ikke en eneste politistilling besatt av en person med innvandrerbakgrunn. Hver femte innbygger i Oslo har innvandrerbakgrunn, mens dette gjaldt kun én prosent av byens politibetjenter. Dette viser blant annet at innvandrerbefolkningen i liten grad er integrert i politiet i Norge. I de aller fleste politidistriktene er ikke en eneste av politistillingene besatt av en innvandrer eller en norskfødt med innvandrerforeldre. Høyest andel finner vi i Østfinnmark politidistrikt, der fire prosent av stillingene var besatt av personer med innvandrerbakgrunn. I Follo og Søndre Buskerud var den tilsvarende andelen to prosent. I Oslo, der innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjør drøyt 20 prosent av befolkningen, var 1 prosent besatt av personer med slik innvandrerbakgrunn. Hver femte politi er kvinne Snaut 20 prosent av politistillingene er besatt av kvinner, men andelen varierer sterkt mellom politidistriktene. Høyest kvinneandel er det i Follo samt Asker og Bærum, der 24 prosent av stillingene innehas av kvinner. I Oslo er andelen 21 prosent. Lavest kvinneandel finner vi i Nordmøre og Romsdal, der kun 8 prosent av stillingene er besatt av kvinner. Også i Gudbrandsdalen og Østfinnmark er andelen lav, henholdsvis 10 og 11 prosent. Stor variasjon i antall politistillinger Det er ca 1,57 politistillinger per 1 000 innbyggere. Det er imidlertid store forskjeller mellom politidistriktene. I Østfinnmark er det hele 3,4 politistillinger per 1 000 innbyggere, og i Oslo er tallet 3,2. De to distriktene med lavest dekning per innbygger er Telemark, og Sogn og Fjordane, med henholdsvis 0,8 og 0,9 politistillinger per 1 000 innbyggere. Dette bildet av sola i kortbølget ultrafiolett lys er tatt fra romobservatoriet SOHO i 2003. Tvil rundt solstråling og klima Sola kan påvirke klimaet annerledes enn hittil antatt, antyder ny studie. Men flere resultater trengs for å bekrefte målingene. Resultatene strider tilsynelatende mot sunn fornuft. Når sola lyser svakere, blir det varmere på jorda! Motsetningen kan forklares med hvilken type solstråler det er snakk om. Det viser seg at selv om strålingen totalt går litt ned, så blir det litt mer av slike stråler som vi kan se, nemlig det synlige lyset. Dette er overraskende. Dette lyset varmer opp de nederste luftlagene, og gjør altså jorda litt varmere. Men det er også en annen og viktigere mekanisme med i bildet. Når sola lyser svakere, så avtar også den ultrafiolette strålingen mye mer enn antatt tidligere. Mindre UV-stråling fører til at det dannes mer ozon i de høyere lagene av atmosfæren og mindre i lavere lag. Dette kan forandre hvor energien fra UV-strålingen blir dumpet som varme i atmsofæren. At sola ikke lyser like sterkt hele tida, har vært kjent lenge. Den pulserer svakt, med en rytme på 11 år. Hvert ellevte år er det maksimalt antall solflekker. Da lyser sola også litt kraftigere. Dette kalles solmaksimum, og skjer altså hvert 11 år. Mellom hvert solmaksimum ligger et solminimum, som nå altså kan vise seg å gi andre effekter på klimaet enn tidligere antatt. Denne siste solperioden har vært spesiell. Det siste solminimum rundt 2009 varte lenger og var dypere enn normalt. Vet lite om romfolk Derfor kan det hende at disse resultatene ikke er typiske for tidligere solperioder, sier solfysikeren Pål Brekke ved Norsk Romsenter til forskning.no. Han understreker også at datainnsamlingen bare er for en kort periode, og at lange tidsperioder trenges. - Disse resultatene må få oss til å innrømme at vi ennå ikke forstår alle mulige mekanismer om hvordan sola virker inn på klimaet, avslutter Pål Brekke. - Solstrålingen totalt sett varierer alt for lite mellom solmaksimum og solminimum til at klimaet burde bli særlig påvirket, sier Bjørn Samset. Han er fysiker tilknyttet CICERO senter for klimaforskning. - Likevel har vi en del analyser som tyder på at disse variasjonene kan ha betydning for klimaet. Hvordan dette i så fall foregår er ikke kjent, forteller han. Årsaken ligger trolig i slike endringer mellom forskjellige typer stråling som forskerne har påvist. - Vi trenger enda bedre teorier for hvordan sola påvirker klimaet på jorda, sier også Bjørn Samset. De stjeler, lyver og er ikke til å stole på. Slik er fordommene om romfolk. Men vi vet svært lite om folkeslaget og det er et problem for integrasjonen, sier forsker. Romfolk har ikke noe hjemland eller noen felles religion, og språket deres, romani, har mange forskjellige dialekter. Det skyldes at de er spredt over hele Europa. Men de har en felles erfaring: diskriminering. En EU-rapport viste nylig at rasisme er svært utbredt over hele Europa, og at etniske minoriteter og innvandrere blir utsatt for betydelig diskriminering. Romfolket er den gruppen som i størst grad blir diskriminert, ifølge Aftenposten. En dansk forskergruppe vil nå undersøke romfolks oppfatning av identitet, blant annet forsøk fra politikere og aktivister på å skape en ny og mer positiv romidentitet. Peter Bakker fra Aarhus universitet er en av forskerne i gruppen. Jeg er, så vidt jeg vet, den eneste i Danmark som forsker i romfolks kultur og språk på universitetsnivå, sier Bakker. Han mener den forskningen mangler fordi romfolk ikke anerkjennes som en minoritet, og fordi vi ikke har statistikk på romfolket. Danske romforeninger anslår at 5 000-10 000 romfolk lever i Danmark. Men også for romforeningene er det vanskelig å vurdere antallet, fordi mange romfolk skjuler bakgrunnen sin. Jeg forstår fullt ut den beslutningen, fordi rom ofte har problemer på arbeidsmarkedet. De er redde for å miste arbeid og anseelse hvis de åpent forteller at de er rom, sier han. Sosiolog og forsker Anja Bredal har analysert hvordan tvangsekteskap forstås og beskrives i offentlige dokumenter. Hun trekker fram den såkalte 21-årsregelen som eksempel. Dette lovforslaget ble sendt på høring av regjeringen i 2006. Forslaget innebar et krav om at begge ektefeller måtte være minst 21 år for at ekteskapet skulle gi rett til oppholdstillatelse for den utenlandske parten, hvis denne kom fra land utenfor EØS. Slik ville man få ned antallet såkalte henteekteskap, der minoritetsungdom bosatt og ofte oppvokst i Norge gifter seg med personer fra foreldrenes hjemland uten tilknytning til Norge. Tanken var at en aldersgrense ville motvirke at unge, umodne minoritetskvinner ble brukt som «levende visa» og presset inn i ekteskap mot sin Hvor høyt kan fugler fly? vilje, samtidig som man ville begrense innvandringen via henteekteskap. Her slår man sammen begrensning av innvandring og beskyttelse av utsatte kvinner, og går ut fra man kan ivareta begge hensyn i samme lov uten å problematisere forholdet mellom dem, sier Bredal. Tvangsgiftes uansett Hun mener at behovet for å kontrollere grensene og behovet for å beskytte kvinnene ofte kan komme i konflikt, og mener 21-årsregelen er et eksempel på dette. Et viktig poeng, som ofte ble borte i debatten, er at denne regelen ikke var et forbud mot å gifte seg, men mot å hente ektefellen til landet før fylte 21. Min forskning på tvangsekteskap tilsier at foreldre som er innstilt på å tvangsgifte en ung datter ville gjennomføre giftermålet selv om ektefellen ikke kunne hentes til Norge umiddelbart. Så måtte den gifte kvinnen holdes under kontroll enten hos ektefellen i utlandet eller hos familien i Norge frem til mannen fikk oppholdstillatelse, sier Bredal. Hun mener tilhengerne av 21-årsregelen overdriver migrasjon som motiv for tvangsekteskap og bagatelliserer behovet for kontroll med kvinnelig seksualitet. Veldig ofte er motivet å få kontroll på en datter som har blitt ulydig, som for eksempel har fått seg en kjæreste i skjul. Da haster det å få henne gift, og foreldrene vil neppe vente til hun fyller 21 år uansett. Hadde tvangsekteskap primært vært innrammet som et voldsproblem ville det være lettere å se at hensynet til kvinnene sto i konflikt med innvandringspolitiske hensyn, sier Bredal. Normalt flyr ikke fugler høyere enn 150 meter, men ved Himalaya har man sett en flokk gjess fly i en høyde av ikke mindre enn 10.000 meter ved Himalaya. Normalt flyr de gjennom de lavere fjellpassene, men man har også sett dem helt oppe i høyden. De fleste fuglene flyr ikke høyere enn 150 meter, men det endrer seg når de legger ut på trekk. Disse reisene starter som regel i en høyde på 1 500 meter, og det ser ut til at den høyden langsomt stiger jo lengre de flyr, slik at de til slutt finnes i en høyde på 6 000 meter. Teorien er at fuglene flyr høyere oppe i den kalde luften for å unngå å bli dehydrert i den varmere luften lavere nede. Altfor lave hummertall Kun én av fire hummere fanget av yrkesfiskere på Sørlandet blir offisielt registrert. I tillegg står fritidsfiskerne for over halvparten av hummerlandingene. Det betyr at den urapporterte hummerfangsten på Sørlandet er 14 ganger høyere enn de offisielle. Tallene er fra Alf Ring Kleivens nylig avsluttede doktorgradsarbeid. For første gang i Norge er det gjort en grundig metodisk beregning av det totale hummeruttaket på Sørlandet. I Norge har vi liten erfaring i å beregne omfang av fritidsfiske, så det er tatt i bruk en ny metode som bygger på feltstudier, fangstdagbøker og telefonintervju, sier han. I motsetning til fritidsfiskerne er yrkesfiskerne pålagt å rapportere inn sine fangster av hummer og det er kun lov å selge hummer gjennom fiskernes salgslag. Hummerfisket har lange tradisjoner blant kystbefolkningen sør i landet, men et intensivt fiske har tæret bestanden ned til et lavmål. I 2006 ble hummeren ført opp på den nasjonale rødlisten som nær truet. Samme år ble det etablert eksperimentelle bevaringsområder for å se hvordan hummerbestanden bygger seg opp når den ikke blir fisket. I 2008 ble det innført nye reguleringer i hummerfisket for å bygge opp bestanden. Over 200 frivillige fritidsfiskere samarbeider med Havforskningsinstituttet for å samle inn data om fangster for å evaluere effekten av de nye regulerringene. Vatikanet kritiserer nobelpris Vatikanet er opprørt over at forskeren Robert Edwards har fått nobelprisen i medisin for sitt arbeid med assistert befruktning. Jeg mener at valget av Robert Edwards er fullstendig forfeilet, sier Ignacio Carrasco de Paula, Vatikanets fremste etikkekspert og leder for Det pavelige akademiet for liv. Han kritiserer samtidig IVF-behandlingen, som Edwards har utviklet. Den katolske kirke mener det er uetisk å la eggceller bli befruktet med sæd utenfor en kvinnes mage. Edwards forskning har ført til at egg har blitt en «handelsvare», mener Carrasco de Paula, som også fordømmer praksisen med at befruktede egg blir frosset ned. I beste fall venter de på å bli flyttet til en mage, men mest sannsynlig blir de forlatt eller de dør, sier Carrasco de Paula. 32 33

Vi svarer på spørsmål om Send en e-post til magne.gundersen@sparebank1.no eller skriv til: Sparebank 1 Gruppen, v/magne Gundersen Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo. Alle skader skal meldes til 02300 Ringer du fra utlandet er skadetelefonen +47 80080281. Alle tyveri- eller brann skader skal også meldes politiet. Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise Kontakt SOS International: +45 70 10 50 50 (faks +45 70 10 50 56) Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Veihjelp via bilforsikringen: +47 33 13 80 80 (direkte til Falck) Miniforsikring? Både jeg og samboeren min er blitt LOstudentmedlem. Med medlemskapet følger det en hjemforsikring. Er det en miniforsikring for studenter eller en fullverdig innboforsikring? Hei! Sveinung, LOstudent Gratulerer! Det du har fått er ingen miniforsikring, men det som kanskje er Norges beste innboforsikring. Men jeg skjønner at du spør, for du betaler lite og får mye som LOstudent-medlem. LOfavør kollektiv hjemforsikring dekker ikke bare tyveri og skade på grunn av vann, brann eller eksplosjon. Også typiske uhell, tyveri av låst sykkel eller løsøre fra låst bil er dekket. Og rettshjelp, flytting, matvarer i fryseboks osv. Fullstendige vilkår finner du på www.lofavor.no Når to eller flere personer i husstanden har den kollektive hjemforsikringen, bortfaller egenandelen på 3.000 kroner. Siden din samboer også er LOstudentmedlem, har dere nå en meget bra hjemforsikring og null i egenandel. Forsikring i kortet Jeg ønsker å betale en flybillett med masterkortet mitt. Får jeg da reiseforsikring inkludert? Jeg er forsikret gjennom LOfavør. Hva slags reiseforsikring har jeg der, og hvordan kan jeg finne ut hva en eventuell reiseforsikring dekker? A. N., Drøbak Hei! Mange kredittkort har en reiseforsikring inkludert når man betaler feriereisen med kortet, men langt fra alle. Vær også klar over at vilkårene varierer, slik at det er viktig å sette seg grundig inn i når forsikringen gjelder, hva den dekker og hva den ikke dekker. LOfavør MasterCard har ikke reiseforsikring inkludert ved kjøp av reiser. Men jeg anbefaler generelt å ha en helårs reiseforsikring for hele familien eller husstanden. Jeg har selv en slik forsikring. Da vet jeg at alle i familien er dekket, om det er klassetur, fotballcup, hyttetur eller vi er på reise sammen. Og jeg slipper å tenke på om jeg har betalt med kredittkort eller ikke. LOfavør har en egen reiseforsikring for fritidsreiser over hele verden i inntil 45 dager, så fremt reisen innebærer minst en overnatting. Forsikringen koster kr 920,- i året, dekker også ektefelle/samboer og barn under 20 år og inkluderer avbestillingsforsikring. Du kan utvide LOfavør reiseforsikring med en toppdekning. For fullstendige vilkår, se www.lofavor.no Magne Gundersen Bær og matauk Studielån Lav inntekt Jeg har ca 300.000 kroner i studielån, men har spart opp like mye etter å ha jobbet en god del ved siden av studiene. Bør jeg satse på å bli gjeldfri og betale ned studielånet når jeg snart er ferdig med studiene? Hei! Vegard T, studentmedlem, Stavanger Skal si du har vært flink til å spare! Men jeg mener du skal beholde sparepengene og følge ordinær nedbetaling av studielånet. Årsaken er at studielånet er gunstig på mange måter. Et studielån har lav rente, krever ingen sikkerhet og har innbygd gjeldsforsikring. Du kan også få rentefritak eller betalingsutsettelse om du blir arbeidsledig mer enn tre måneder, har lav inntekt selv om du jobber fullt, tar videreutdannelse eller mottar sosialstønad. Mitt råd er å bruke sparepengene dine som egenkapital ved boligkjøp. Kanskje det er nok til å komme under grensen for å få beste boliglånsrente i banken? Da får du en flott start på voksenlivet med jobb, bolig og gunstig boliglån. Magne Gundersen Har du noen tips til hva studenter kan gjøre for å klare seg bedre økonomisk? Det er vanskelig å få 6.675 kroner i måneden fra Lånekassen til å strekke til. Hei! Sunniva R, studentmedlem, Luster Nei, du blir ikke akkurat rik av seks og et halvt tusen i måneden, men det finnes den del grep du kan ta for å få en romsligere økonomi. Aller først: Sett opp et enkelt budsjett med inntektene og utgiftene dine. Det gjør det enklere å planlegge og holde oversikt. Har du anledning til å jobbe ved siden av studiene? To-tre tusen ekstra i måneden er et kjærkomment tilskudd. Og jobber du om sommeren, kan du godt spare en del til resten av studieåret. Du kan tjene inntil 136.000 kroner i år uten at stipendet blir redusert. Bolig og mat/drikke er de største utgiftspostene for studenter. Mitt råd er å være på boligjakt hele året, ikke bare ved studiestart. Billigere bolig betyr lavere utgifter hver eneste måned og mer penger til andre ting. Og husk at du bruker mindre penger på mat om du planlegger innkjøpene, handler maten i butikken og ikke på bensinstasjonen eller storkiosken. Tyttebær (Vaccinium vitis-idaea) er en liten eviggrønn plante med læraktige blader og rød/rosa bær. Den blir ca. 10 cm høy. Blomstene er lyserøde eller hvite. Tyttebær finnes over store deler av Eurasia og Nordamerika, riktignok under mange ulike navn og som to ulike varianter. Tyttebær dyrkes sjelden, men sankes som regel fritt fra naturen. Fruktene (egentlig falske bær) er røde og syrlige på smak og blir modne på sensommeren og høsten. Alt dette er barnelærdom, men kan barna det i dag? Det er i hvert fall nesten slutt på at tyttebær blir brukt til matauk, og i Norge blir den ikke plukket og brukt industrielt. Sånn var det ikke under krigen, eller rett etterpå for den saks skyld. Skillet kom en gang på 1960-tallet og i dag er tyttebærene, moltene og blåbærene i norskprodusert syltetøy importert fra Sverige. Plukket av asiater og østeuropeere. Norges største saft- og syltetøyprodusent er Lerum på Vestlandet. I områdene rundt bedriften er ikke vanskelig å få øye på tyttebærene. Men disse bærene havner aldri i syltetøyet til Lerum. I produktene til Norges største saft- og syltetøyprodusent, er det ikke et eneste bær fra de vestlandske skoger. Ikke fra noen andre norske skoger, heller. Men Foto: Scanpix fortsatt er halvparten av bringebærene norske, og en tredel av jordbæra. Fortsatt er halvparten av bringebærene norske, og en tredel av jordbæra. Det eneste syltetøyet med garantert norske bær som selges i butikkene i dag, er jordbær- og bringebærsyltetøy under merkenavnet «Bestemor Lerum». Det er litt dyrere enn vanlig Lerum, og altså 100 prosent norsk. Norsk bær står og råtner i skogen, mens Lerum og de andre syltetøyprodusentene importerer bærene fra Sverige. Tidene har endret seg. 34 Magne Gundersen