Nyhetsbrev nr. 19/2008 Fredag 16. mai 1. Strakshjelp for korrekt regelbruk 2. Stans i byggeprosjekt hva skjer så? 3. Fem gode råd for bedre regeletterlevelse 4. På barrikadene etter avfallsdom 5. Lederkurs, pris og avfallsavtaler 6. Aksjonsplan for grøne offentlege innkjøp 7. Går i brodden for å kutte energiforbruk Strakshjelp for korrekt regelbruk Alle lederne i staten har ansvar for korrekt gjennomføring av regelverket. En god strakshjelp er å benytte tilgjengelige og kvalitetsikrede verktøy for gjennomføring av konkurransene. Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) tilbyr dette gjennom Ehandel.no. Dette er enkle verktøy å ta i bruk, sier DIFIdirektør Hans Chr. Holte (bildet). De gir god hjelp og støtte til den enkelte innkjøper, og bidrar til bedre praktisering av innkjøpsreglene. Dette er igjen viktig for et godt omdømme, legger han til. Oppmerksomheten den siste tiden om ulike departementers tjenestekjøp har satt søkelyset på innkjøp i offentlig sektor. Gjennom flere år har Riksrevisjonen og Stortinget påpekt behovet for å bedre etterlevelsen av regelverket for offentlige anskaffelser. Direktør Holte minner om at det allerede er iverksatt en rekke tiltak for å øke kompetansen og bedre etterlevelsen: - I et svar på et spørsmål i Stortinget understreket ansvarlig statsråd, fornyingsminister Heidi Grande Røys, at ansvaret for innkjøp ligger hos den enkelte virksomhetsleder. Mange offentlige ledere er for lite opptatt av innkjøp, og det settes generelt av for lite ressurser til innkjøpsvirksomhet. Den enkelte leder må sørge for tilstrekkelige ressurser til innkjøp - både i form av mennesker, penger og tid. Uten en slik nødvendig satsning settes ikke den enkelte innkjøper i stand til å tilegne seg tilgjengelig og nødvendig kunnskap de må ha for å gjøre gode og riktige innkjøp. Lederansvar på alvor Allerede sommeren 2007 gikk statsråd Grande Røys ut og oppfordret alle lederne til å ta dette ansvaret på alvor. Ved siste årsskiftet så Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) dagens lys. - Vi skal, understreker Holte, bistå forvaltningen ved offentlige innkjøp i form av råd og hjelp til innkjøperne. Dette er en samling av ressursene og et rådgivnings- og veiledningstilbud som offentlige innkjøpere bør kunne dra god nytte av.
Ett av tilbudene fra Difi er muligheten for å ta i bruk elektroniske verktøy for gjennomføring av en anskaffelse (KGV): - Regelverket fremstår for mange som komplisert. Det innebærer behov for å øke egen kompetanse, og det krever ressurser fra den aktuelle enheten, fremholder DIFIdirektøren. Et eget elektronisk verktøy, som bringer innkjøperen gjennom den prosedyren som reglene anviser, er et godt hjelpemiddel. Dersom det brukes! Trår feil Det er opp til den enkelte enhet å definere hva som skal kjøpes, både produkt og kvaliteter ved produktet. Etter at behovet er identifisert og presist beskrevet, og det er gjort vedtak om kjøp, skal regelverket benyttes for å sikre rettferdig, etterprøvbar konkurranse på like vilkår. Holte poengterer at det er i denne fasen av innkjøpet at de fleste trår feil, og: - Det er mitt inntrykk at de aller, aller fleste søker å gjennomføre kjøpet i pakt med reglene. Det er bevisstheten om og kunnskapen om hva regelverket anviser, som er utfordringen og problemet. Derfor har Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) gjort avtale med to leverandører om å tilby elektroniske verktøy for gjennomføring av konkurransen. Verktøyet er utviklet slik at det gjennom hele prosessen ivaretar hva regelverket sier, og således gir trygghet for at brudd på reglene ikke skjer. Stans i byggeprosjekt hva skjer så? Mange grunner kan ligge bak at en offentlig oppdragsgiver må se seg nødt til å stanse et byggeprosjekt som er i gang. Kanskje vet man ikke hva den videre skjebne er, men kontrakter er inngått, og kanskje er ikke stansen i prosjektet definitiv. Spørsmålene i denne forbindelse er mange, og kravet om å følge de aktuelle regelverk er til stede ikke minst reglene om offentlige anskaffelser. Her følger en aldri så liten veiledning for slike tilfeller. Den situasjonen som er i de siste dagene er blitt landskjent i forbindelse med sykehotellet til Helse Sør-Øst, kan i større eller mindre omfang generelt inntreffe for så å si alle offentlige oppdragsgivere. Med det som utgangspunkt har vi bedt senioradvokat Marianne H. Dragsten (bildet) i Advokatfirma HaavindVislie om synspunkter på ulike faser av en slik utviking. Hun står bak flere publikasjoner om offentlige anskaffelser, bl.a. boken Håndbok i offentlige anskaffelser. Dragsten presiserer at uttalelsene er gitt på helt generelt grunnlag. - Hva betyr det faktum for inngåtte kontrakter at et byggeprosjekt er igangsatt på et formelt sviktende grunnlag? - Det betyr intet i forhold til regelverket om offentlige anskaffelser, poengterer Dragsten. - Man kan tenke seg at oppdragsgiveren på grunnlag av en ikke formelt tilstrekkelig igangsetting stopper prosjektet. Hva er konsekvensen for inngåtte kontrakter av det? - Det følger av kontraktsretten at begge parter skal gjøre sitt til at kontraktene gjennomføres etter formålet, påpeker hun. Dersom prosjektet stoppes, kan oppdragsgiveren således pådra seg et erstatningsansvar for de kostnader som Side 2
leverandøren faktisk pådrar seg i den anledning. Det er heller ikke alltid at oppdragsgiver i henhold til kontrakten har rett til å avbestille byggeprosjektet og da vil det ofte kunne være snakk om erstatning for den positive kontraktinteressen, det vil si fortjenestetapet. - Det kan i et stopp-tilfelle også være snakk om en midlertidig stans i arbeidet. Hva risikerer oppdragsgiveren under en slik omstendighet? - Mange kontrakter har ikke egne klausuler som regulerer midlertidig stopp i utførelsen, og da står man overfor et kontraktbrudd på linje med full stans, understreker advokat Dragsten. Omfang etc. avhenger selvsagt av lengden på og konsekvensene av den midlertidige stansen. - Når prosjektet igangsettes igjen, kan det være uendret bilde på oppdragsgiversiden, men det kan også være skjedd endringer ved at nye aktører som er juridisk atskilte enheter fra oppdragsgiver er kommet til. Kan en slik aktør koples til uten videre? - En ny aktør må rekrutteres etter regelverket for offentlige anskaffelser, fortsetter hun. Det innebærer normalt å følge de angitte prosedyrer, tidsfrister etc. Imidlertid er det unntak, for eksempel når det gjelder tjenester innenfor sosial- og helsesektoren. Slike aktører kan, dersom det alene dreier seg om driftstjenester, rekrutteres utenom de nevnte prosedyrer og tidsfrister. Imidlertid kreves det konkurranse, det vil si at minst tre aktører hvis så mange er i markedet, bør kontaktes før kontrakt inngås. - Dersom en ny aktør er kommet til, endrer det noe på allerede inngåtte kontrakter? - Nei, inngåtte kontrakter vil fortsette å løpe som før. Skal den nye partneren inn i kontraktsforholdet, må det en kontraktsendring til. Dette vil for eksempel være aktuelt dersom det skal skje endringer i eierstrukturen, blant annet ved offentlig-privat samarbeid. Innebærer denne endringen en anskaffelse for det offentlige, må regelverket for offentlige anskaffelser følges. Det vil være tilfelle for eksempel dersom den nye aktøren skal utføre tjenester eller bygge- og anleggsarbeider for den offentlige aktøren. - Det kan tenkes at driftskontrakten inneholder mer enn bare utførelse av helse- og sosialtjenester, men for eksempel eiendomsforvaltning. Omfattes også slikt av det nevnte unntaket? - Nei, her er det nødvendig å dele oppdraget. Det vil si at utførelse av helse- og sosialtjenestene sammen med naturlig tilliggende administrasjon, kan gjennomføres etter regelverkets unntaksbestemmelser for slike tjenester. Derimot må de mer rendyrkede administrative tjenestene kunngjøres og kontrakten må inngås etter en prosedyre som angis i regelverket for offentlige anskaffelser. En slik deling, fastslår senioradvokat Marianne H. Dragsten, er i seg selv i pakt med dette regelverket. Videre er det selvfølgelig ikke noe i veien for å inngå en kontrakt som omfatter både helse- og sosialtjenester og rendyrkede administrative tjenester, men da må hele kontrakten kunngjøres og inngås etter de prosedyrereglene som gjelder i forhold til kontraktens totale verdi. Fem gode råd for bedre regeletterlevelse En oppskrift på fem konkrete punkter kan føre til at offentlige oppdragsgivere i mye større gard enn hittil makter å etterleve regelverket for offentlige anskaffelser. Det er en av dem som har fulgt utviklingen på dette området i Side 3
lengre tid, partner Harald Alfsen (bildet) i konsulentselskapet FirstVentura, som gir disse rådene. Det er snart 15 år siden EØS-reglene om offentlige anskaffelser ble innført i Norge. Først Riksrevisjonen, så presse, politikere og kommunerevisjon, har de siste årene avdekket en rekke brudd på dette regelverket. Og KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) har siden starten i 2003 behandlet nær 1150 klagesaker en betydelig andel av disse har endt med at nemnda har konstatert brudd på reglene. - Hvorfor er det slik? - Vi ser særlig tre hovedårsaker, forteller Harald Alfsen. Det ene er at offentlige virksomheter ikke ser på innkjøp som en kjerneoppgave. Dette til tross for at de fleste kostnader bortsett fra lønn er innkjøp, for eksempel varer, tjenester, leie og byggekostnader. Det andre er at innkjøp er en tverrfaglig oppgave som favner vidt i organisasjonene. Og dermed er det ingen naturlig rolle som tar ansvar. Innkjøp forblir delegert ut i organisasjonen uten at noen tar helhetlige grep. Alfsen peker også på at offentlige virksomheter ikke er vant til å tenke forretningsmessig, slik formålsparagrafen i lov om offentlige anskaffelser gir anvisning på. Innkjøp er ikke en forvaltningsoppgave, men en del av det offentliges forretningsmessige område. Suksessoppskrift? Med utgangspunkt i sine erfaringer, lanserer Alfsen en oppskrift på å lykkes på dette området oppsummert i fem punkter: Innkjøp er et lederansvar. De fleste ledere vet ikke hva som kjøpes, hvem som gjør det og ikke minst hvordan de gjør det. Dette innebærer at øverste leder må iverksette prosesser for å få oversikt og oppfylle lederansvaret. Og lederansvaret er todelt. For det første skal regelverket følges. For det andre skal virksomheten gjøre gode innkjøp etter innkjøpsfaglige kriterier. Det må etableres mål, strategier, handlingsplaner og kapasitetsplanlegging. Virksomheten må drive systematisk kompetansebygging innenfor regelverket og forretningsmessige innkjøpsprinsipper. Regelverket oppfattes som vanskelig. Men regelverket er ikke vanskeligere enn annen type regelverk det offentlige omgir seg med. Tverrfaglig innkjøpskompetanse innebærer elementer av juridiske, tekniske og økonomiske ferdigheter. Virksomheten må organisere seg hensiktsmessig. Det må vurderes hva som skal sentraliseres og hva som skal delegeres. Det må iverksettes tverrfaglig arbeidsgrupper ved gjentagende eller større innkjøp. Det må etableres fullmaktsregler for hvem og hvordan det skal kjøpes. Samarbeid med andre offentlige virksomheter bør vurderes. Det må etableres rutiner for innkjøpsplanlegging og operativt innkjøpsarbeid. Skal innkjøp gjøres riktig må virksomheten kunne fange behovet for samme type innkjøp innenfor samme virksomhet. Videre må det foreligge oppdaterte verktøy, maler og retningslinjer. For å sikre at innkjøpes gjøres korrekt, må det etableres rutiner for posthåndtering, lagring, sporbarhet og måling. Side 4
På barrikadene etter avfallsdom Kommune-Sverige er på barrikadene etter en domsavsigelse i Regeringsrätten forleden. Her slo domstolen fast at kommuner ikke uten videre kan overlate avfallsoppdrag til et selskap de eier. Det må gjennomføres en anbudskonkurranse først, heter det. Dette bryter mot nærhetsprinsippet og det gjør det vanskelig for kommunene å drive effektiv og miljøvennlig avfallshåndtering, påpeker Sveriges Kommuner och Landsting (SKL). De krever at regjeringen nå griper inn med en lovendring, samtidig som dommen også er tatt opp i Riksdagen. Bakgrunnen er en dom i svenske Regeringsrätten, som er den øverst administrative domstolen i Sverige. To svenske kommuner hadde sluttet seg til det kommunale selskapet Sydskånes avfallsaktiebolag (SYSAV), som drives etter foretningsmessige primsipper. Kommunene leverer avfallet dit og selskapet tar hånd om det mot betaling etter en bestemt tariff. Denne avtalen er inngått uten forutgående anbudskonkurranse, men innenfor rammen av det kommunale samarbeidet som, ifølge kommunene, fastsettes av den svenske kommunallovgivningen. De mener også at det er støtte i EUretten for å kunne overlate visse oppgaver til kommunale selskap uten forutgående konkurranse. Men Regeringsrätten var av en annen oppfatning. Kommunene skulle ha gjennomført en anbudskonkurranse etter reglene for offentlige anskaffelser, ettersom de ikke kan se på sin SYSAV-avtale som egenregi. Det er ingen formuleringer i regelverket som åpner for en tolkning som hjemler et unntak for kravet om å gjennomføre konkurranse, fastslår retten. Interpellasjon i Riksdagen Ikke bare må kommun- och finansmarknadsminister Mads Odell møte i Riksdagen for en interpellasjonsdebatt om konsekvensene av rettens avgjørelse også Sveriges Kommuner och Landsting, søsterorganisasjonen til KS, har skrevet brev til hans departement, Finansdepartementet, om saken. Der ber de om at regjeringen sørger for å gjøre de nødvendige lovendringer i kjølvannet av dommen. - En del virksomhet i den kommunale sektoren er, av effektivitetsgrunner, organisert i selskaps form, heter det, men Regeringsrättens dom bidrar til å dra matten unna for egne selskap, skriver SKL. Dommen viser tydelig at Regeringsrätten ikke har tatt hensyn til den seneste tidens rettsutvikling på anskaffelsesområdet. - Kommunenes ambisjoner er å håndtere avfallet på en effektiv og miljøvennlig måte, fremholder SKL i brevet. Det å tvinge kommunene til å gjennomføre en anbudskonkurranse for avfallshåndteringen gjør dette arbeidet vanskeligere. I dommen ser retten bort fra nærhetsprinsippet, og risikoen er åpenbar for at kommuner kan bli tvunget til å transportere avfallet over hele landet. Må endre reglene SKL mener at regjeringen bør komplettere den svenske lovgivningen i pakt med dommer fra EF-domstolen, slik det er gjort i andre medlemsland som Finland, Frankrike og Italia. Dessuten mener SKL at loven om offentlige anskaffelser bør gjøres tydeligere, slik at den støtter kommunenes klima- og miljøarbeid når det gjelder avfall. Side 5
I et rundskriv som SKL også har sendt ut i anledning av dommen, vises det til at EFdomstolen har åpnet for mulige unntak i den nasjonale lovgivningen for at offentlig eide selskap kan utføre oppdrag for sine eiere uten forutgående konkurranse. I svensk lovgivning er imidlertid ikke et slikt unntak inntatt. SKL foreslår at det nå tas inn et slikt unntak i regelverket, og at de såkalte Teckal-kriteriene legges til grunn for unntaket. De tilsier at et slikt selskap må ha det alt overveiende av sine oppdrag fra sine offentlige eiere, og at eierne kontrollerer selskapet som om det var en avdeling innomhus i kommunen. En annen mulighet, heter det i SKLs rundskriv, er at kommunene dropper selskapsformen, men i stedet samarbeider i kommunalforbund eller gjennom en felles nemnd. Lederkurs, pris og avfallsavtaler Oslo kommune har suksess med kurs for ledere med tema offentlige anskaffelser. Tide-konsernet deltok i 25 anbudskonkurranser i fjor. Hvem fortjener årets innkjøperspris? Svensk jakt på kommuner som har gjort ulovlige avtaler for avfallshåndtering. Dette er stikkord for noe av det som for tiden er aktuelt på den offentlige innkjøpsarenaen. I tillegg slår Innovasjon Norge et slag for bruk av OFU-kontrakter, danske kommuner klager på at de mangler miljøkriterier, og Oslo kommune skal arrangere konferanse om sosial dumping. Oslo med 40 ledere på anskaffelseskurs Utviklings- og kompetanseetaten (UKE) i Oslo kommune rapporterer om 40 ledere på kurs om offentlige anskaffelser. Hvert år benytter mellom 500 og 600 ansatte seg av UKEs kurs innenfor offentlige anskaffelser. Tilbudet omfatter blant annet grunnkurs, kurs om miljø- og samfunnsansvar, kontraktskurs og det omfattende sertifiseringskurset. Målet med kursene er å gjøre kommunens innkjøpere bedre rustet til å foreta gode kjøp i henhold til både lovverk, interne rutiner og gode innkjøpsfaglige prinsipper. UKE tilbyr for tiden syv standardkurs om offentlige anskaffelser et godt utgangspunkt for å gi kommunens medarbeidere et skikkelig kompetanseløft. og med sosial dumping-kurs UKE (Utviklings- og kompetanseetaten) og Nettverk for forebygging av korrupsjon i Oslo kommune inviterer til konferanse om sosial dumping. Formålet er å belyse hva sosial dumping er, hvordan enkelte virksomheter har opplevd problemet og hva ulike aktører lokalt og nasjonalt bidrar med i kampen mot sosial dumping. Konferansen avholdes 10. juni på Felix konferansesenter i Oslo. Hvem fortjener Innkjøperprisen 2008? Har du forslag på en person, organisasjon eller virksomhet som fortjener Innkjøperprisen 2008? Da haster de med å levere inn forslaget. Mandag 19. mai blir det satt strek for nye kandidater. Fram til da er det mulig å komme med forslag på noen som har gjort en spesiell innsats innenfor fagområdet offentlige anskaffelser. Selve prisen blir utdelt i forbindelse med Innkjøperdagene 2008, som arrangeres i Oslo konferansesenter, Folkets Hus, 2. og 3. juni. Les mer Side 6
Var med i 25 konkurranser ifjor Så vel Tide Sjø som Tide Buss leverer ett anbud i kvartalet, fremgår det av selskapets rapport for første kvartal i år. Ved utgangen av april ble det klart at Tide Buss etter en internasjonal konkurranse vant en kontrakt for bussdrift i Odense, Danmark. Kontrakten er femårig. Tide Sjø AS har dessuten levert laveste tilbud på den såkalte Rogalandspakken som omfatter drift av tre ferjesamband. Kontrakten som gjelder fra 1. januar 2010, har en varighet på seks år i tillegg til en toårig opsjon. Den endelige kontrakttildeling er ventet å skje i juni eller juli. I 2007 deltok Tide- konsernet i ca. 25 anbudskonkurranser. Selskapet venter fortsatt økt anbudsaktivitet nasjonalt og i Norden. Gjennom deltakelse i anbud er det et mål å øke selskapets markedsandeler, heter det. OFU-kontrakt kan gi økt markedstilgang Innovasjon Norge slår et slag for bruk av offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU-kontrakter). Kontraktene innebærer et forpliktende og målrettet samarbeid mellom en kundepartner (i det offentlige) som har konkrete behov for f.eks. et nytt produkt eller tjeneste og en leverandørpartner i næringslivet med kompetanse og potensial innenfor det feltet varen etterspørres. OFU-ordningen er en tilskuddsordning som gir norske bedrifter en unik anledning til å utvikle seg som leverandør i samfunnet - resultat kan gi økt markedstilgang innen offentlig sektor i inn- og utland, heter det på nettstedet til Innovasjon Norge. Forutsetningen er at det eksisterer et offentlig anskaffelsesbehov som ikke kan dekkes tilfredsstillende gjennom eksisterende tilbud. Etterlyser klare miljøkriterier Danske kommuner synes det er vanskelig å vurdere om de produktene de skal anskaffe, lever opp til de rette miljøkravene. Derfor etterlyses nå klare kriterier for produktene. Lederen i Foreningen af Offentlige Indkøbere, innkjøpssjef Helle Schjermer i Herning kommune, etterlyser i Erhvervsbladet definisjoner på hva som er miljøvennlige produkter og tjenester. - En del av produktene har ennå ikke et miljøsertifikat som Svanen eller Blomsten, og det er mange avtaleområder uten klare veiledninger for å kunne stille relevante miljøkrav, fremholder hun. Det danske Miljøministeriet har nylig avsatt fire millioner kroner til prosjekter som bl.a. skal forbedre kommunenes kjennskap til grønne innkjøp. Spørreskjema av avfallsavtaler Flere svenske kommuner har gjort avtaler om avfallshåndtering uten å gjennomføre konkurranse etter regelverket først. Konkurrensverket sender derfor nå ut et spørreskjema til alle kommuner, kommunale avfallsselskap og øvrige kommunale virksomheter. Formålet er å kartlegge omfanget av lovovertredelsene, heter det i en pressemelding. I noen måneder har de svenske konkurransemyndighetene gransket kommunenes inngåelse av kontrakter for avfallstjenester. De er i den forbindelse kommet under vær med at avtalene ikke alltid har vært gjort slik innkjøpsreglene tilsier. Spørreundersøkelsen er neste steg i Konkurrensverkets gransking. Side 7
Aksjonsplan for grøne offentlege innkjøp Miljøinnsatsen til den danske regjeringa i dei komande åra skal byggjast på sju pilarar. Det går fram av ein plan som no er lagd fram. Ved å nytte marknadsmakta til det offentlege reknar danskane med å nå konkrete resultat av satsinga. Dei byggjer mellom anna ut partnarskapsordninga med kommunane, slik at også denne delen av det offentlege tek til å kjøpe grønt og berekraftig. Dessutan står fremjing av grøne sjukehusinnkjøp sentralt i planen. Den danske regjeringa har sett av fire millionar kroner til betring av innsatsen for grøne innkjøp i år og neste år. No er òg planen med tiltaka som pengane skal gå til, lagd fram. Midlane skal i første rekkje gå til nye kampanjar, vidareutvikling av dei rettleiingane som Miljøministeriet har laga for offentlege innkjøp, og etablering av fleire partnarskap for grøne innkjøp. Det er sju innsatsområde i planen. Partnarskap, kampanjar og verktøy er tre av dei, men så kjem dessutan styrking av private innkjøp, innkjøp som motor for produktnyskaping, grøne innkjøp på sjukehus og samarbeid på europeisk og nordisk plan om grøne innkjøp. Når det gjeld partnarskap, er det allereie på plass eit samarbeid mellom Miljøministeriet og dei tre kommunane København, Odense og Århus. Dei har skrive under på at dei berre skal gjere berekraftige innkjøp. På same måten ønskjer ministeriet at også andre kommunar skal gjere det same. Ministeriet skal dessutan arbeide for at alle i staten gjer sine innkjøp på same grunnlag. Grøne sjukehusinnkjøp Eit anna viktig område i planen er dei grøne innkjøpa i sjukehusa. Ein stor del av kjøpa i denne sektoren kan gjerast grøne, særskilt i administrasjonen, heiter det. Det gjeld til dømes IT-utstyr, papir og kontormøbel, men det kan òg dreie seg om produkt som skal nyttast i sjølve sjukestellet. Her har danskane allereie døme frå sjukehusa sine når det gjeld å gå etter produkt som er fri for stoff som påverkar hormon, til dømes ved innkjøp av eingongshanskar. Som elles i vår del av verda er det marknadsmakta til det offentlege som skal føre til miljøvinstar. Det offentlege Danmark kjøper årleg for minst 140 milliardar kroner, og ein auka bruk av desse pengane til å handle grønt, kjem til å gje vinstar for både miljø og helse, heiter det i ei pressemelding frå Miljøministeriet. I mange tilfelle er miljømedvitne kjøp òg med og gjev vinst for økonomien. Rådgjevande organ Danskane har, som Noreg, eit rådgjevande organ i spørsmål om grøne, offentlege innkjøp, Panelet for grøne innkjøp. Den danske utgåva har representantar frå 14 ulike organisasjonar, og det skal framleis spele ei rolle. I første rekkje skal panelet medverke til utbreiing og kunnskap om vinstane ved grøne og berekraftige offentlege kjøp. Føremålet med den danske offentlege, grøne innkjøp-politikken er mellom anna å redusere dei skadelege miljøverknadene, også når det gjeld energibruk. Like eins er det meininga at marknaden for meir miljøvenlege produkt, tenesteytingar og teknologiar skal stimulerast, og det offentlege skal dessutan vere eit godt føredøme for samfunnet elles, skriv Miljøministeriet. Side 8
Går i brodden for å kutte energiforbruk I Sverige skal staten gå i brodden for å fremje kjøp av meir energieffektivt kontorutstyr. Det går fram av ei melding frå Miljøstyrningsrådet og Energimyndigheten. Statlege innkjøparar skal ha energibruken høgt oppe på prioriteringslista når dei kjøper, og det er Energy Star-krava som skal nyttast. Dette energimerkesystemet er i bruk i EU, og det er no eit krav frå EU at kriteria frå denne ordninga skal leggjast til grunn ved offentlege innkjøp førebels berre dei statlege innkjøpa. Energy Star er eit amerikansk energimerkesystem som vert nytta i EU etter ein avtale mellom den amerikanske regjeringa og EU. Systemet er til for å hjelpe forbrukarar, verksemder og styresmakter til å finne til dømes energieffektive datamaskinar, skrivarar, skjermar og kopimaskinar. I januar i år gjorde EU vedtak om eit program for å innføre Energy Star-merkinga. Ein av føresetnadene er at denne merkeordninga skal gjelde ved offentlege innkjøp av energikrevjande kontorutstyr frå mars i år. Det er dette som dei svenske styresmakter no hengjer seg på. Den offentlege sektoren skal vere eit føredøme for andre organisasjonar, heiter det frå det internasjonale sekretariatet i Energimyndigheten, som saman med Miljøstyrningsrådet er i gang med å arbeide med dei nye EU-reglane. Berre staten Desse nye EU-reglane gjeld i første omgang berre dei statlege oppdragsgjevarane, men, skriv Energimyndigheten i ei pressemelding: - Så vel private føretak som organisasjonar, kommunar og forbrukarar elles kan dra nytte av Energy Star-ordninga. Ho sparar både energi og pengar! Dei kriteria som Miljøstyrningsrådet har laga, og som dei rår til at offentlege innkjøparar skal nytte, tilsvarar kriteria i Energy Star. Såleis heiter det at innkjøparane kan vere trygge når dei nyttar desse kriteria for at dei gjer rett, og at dei gjer ein god innsats for miljøet. Tidlegare var det i prinsippet slik at alle kjende kontorapparat på marknaden hadde Energy Star-merke. No skal det ikkje lenger vere slik, etter EU-programmet. Krava til bruken av merket vert skjerpa, og det er berre dei aller mest energieffektive apparata som skal få nytte det. Det inneber at merket òg vert eit mål å arbeide mot for alle produsentar, og meininga er at energikrava skal skjerpast heile tida etter kvart som produkta vert betre. På den måten skal Energy Star òg vere med og få meir fart på produktutviklinga. Mykje å spare EU har ikkje tidlegare innført tvungne krav til energibruk ved offentlege innkjøp. Det vert sikta mot at Energy Star-ordninga skal redusere energibruken i EU-området med 30 TWh. I vedtaket som EU har gjort, heiter det at kontorutstyr står for ein stor del av det samla energiforbruket. Ein høgare energieffektivitet kan både gje auka tevlingskraft, sikre energiforsyninga og vere positiv for miljøet og for forbrukarane. EU oppmodar alle medlemslanda og berørde organisasjoner til å samordne krava i nasjonale energimerkeordningar med Energy Star, slik at ein mogeleg negativ innverknad for industri og handel vert minst mogeleg. Når det gjelder kostnader, skriv EU i premissane for vedtaket sitt at dersom energieffektive produkt kostar noko meir enn andre, kan denne ekstrakostnaden lett sparast inn på stutt tid gjennom redusert energiforbruk. Side 9