Årsstudiet i medier og kommunikasjon One Year study in Media and Communication

Årsstudiet i medier og kommunikasjon One Year study in Media and Communication 60 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved Fakultet for samfunnsfag Dato xx.xx.xxxx Gjeldende fra høstsemesteret 2013 Endringer godkjent xx.xx.xxxx Fakultet for samfunnsfag Institutt for journalistikk og mediefag

Innhold Innledning... 3 Målgruppe... 3 Opptakskrav... 3 Generell studiekompetanse.... 3 Læringsutbytte... 3 Studiets arbeids- og undervisningsformer... 4 Internasjonalisering... 4 Arbeidskrav... 4 Vurderingsformer og sensorordninger... 5 Emneplaner... 7 Språklig formidling... 7 Medieteori I... 10 Praktisk medieproduksjon I... 12 Tekst og mening... 14 Medieteori II medier, kultur og samfunn... 16 Praktisk medieproduksjon II... 18 2

Innledning Studiet i medier og kommunikasjon omfatter teoretiske, analytiske og praktisk-estetiske tilnærmingsmåter til emnet medier og kommunikasjon. Studiet gir en allmenn innføring i kulturelle, sosiale og politiske aspekter ved mediene, der det legges vekt på at studentene tilegner seg kunnskaper om og evne til refleksjon over ulike mediers egenart, bruk og samfunnsbetydning. Videre skal studentene utvikle kompetanse i å skape, presentere og formidle et budskap med ulike kombinasjoner av tekst-, lyd- og bildemedier. Studiet bygger på både humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter. Årsstudiet i medier og kommunikasjon (60 studiepoeng) gir som selvstendig enhet ingen grad, men kan inngå i en bachelorgrad i medier og kommunikasjon, medievitenskap eller lignende. Årsstudiet kvalifiserer for innpassing til andre studieår av bachelorstudiet i medier og kommunikasjon. Målgruppe Årsstudiet i medier og kommunikasjon retter seg mot søkere som ønsker et utgangspunkt for ulike typer medierelevant arbeid i offentlig og privat sektor, eller videre studier. Allmenn- og grunnskolelærerstudenter som ønsker medier og kommunikasjon som skolerelevant fag. Opptakskrav Generell studiekompetanse. Læringsutbytte Årsstudiet i medier og kommunikasjon som selvstendig enhet skal gi et grunnleggende utgangspunkt for ulike typer medierelatert arbeid i privat og offentlig sektor, eller som et utgangspunkt for videre studier. Kunnskaper Kandidaten har grunnleggende teoretiske kunnskaper om medier, medienes makt og betydning for individ (kjønn, identitet, tilhørighet), kultur, samfunn og globale prosesser grunnleggende kunnskaper om medieproduksjon i tekst/lyd/bilde Ferdigheter Kandidaten kan skape, presentere og formidle kreativt i ulike tekst-, lyd- og bildemedier analysere og vurdere ulike medietekster arbeide med språklig kommunikasjon og språklig påvirkning arbeide reflektert med informasjons- og kommunikasjonsetiske Generell kompetanse Kandidaten kan reflektere kritisk og etisk over ulike typer medierelatert arbeid Studiets innhold og oppbygging 3

Studiet er ettårig. e går i de fleste emner sammen med første studieår av bachelorstudiet i medier og kommunikasjon. Emnene Medieteori 1 og II, Språklig formdling, Praktisk medieproduksjon I og II og Tekst og mening er obligatorisk. Studieåret inneholder følgende emner: Høstsemesteret Medieteori I medier, kultur og samfunn (10 studiepoeng) Praktisk medieproduksjon I (10 studiepoeng) Språklig formidling (10 studiepoeng) Vårsemesteret Medieteori II medier, kultur og samfunn (10 studiepoeng) Praktisk medieproduksjon II (10 studiepoeng) Tekst- og mening innføring i tekst- og bildeteori (10 studiepoeng) 1. semester Språklig formidling Medieteori 1 Praktisk medieproduksjon 1 2. semester Tekst og mening Medieteori 2 Praktisk medieproduksjon 2 Studiets arbeids- og undervisningsformer Det faglige innholdet er inndelt i emner. Hvert emne avsluttes med godkjente arbeidskrav og/eller avsluttende vurdering. Det forventes at studentene trekker med seg medieteoretisk refleksjon i det praktiske arbeidet med medieproduksjoner. Arbeidsmåtene veksler mellom forelesninger, filmvisninger, prosjektarbeid, gruppearbeid, seminarer, praktisk arbeid med mer. e må regne med å utføre mye praktisk arbeid i grupper og individuelt. Den enkelte student må innstille seg på at det også er nødvendig å avsette tid om ettermiddagen og kvelden til studiearbeid. Undervisningen er organisert slik at det både gis felles teoriforelesninger gjennom hele semesteret, samt undervisning gruppevis. Det gis undervisning både på dag- og ettermiddags- /kveldstid. Mer detaljert beskrivelse av organisering og arbeidsmåter finnes under hvert emne. Internasjonalisering Det er ikke tilrettelagt i stor grad for internasjonalisering på årsstudiet, men produksjoner i emnene kan gjennomføres i utlandet etter nærmere avtale. Arbeidskrav I emner med tekniske/praktiske ferdighetskrav er det obligatorisk oppmøte på all undervisning eller på tekniske kurs. Fravær utover den aktuelle grensen på undervisning, se den enkelte emneplan, medfører at studenten ikke kan fremstille seg til eksamen. vil miste ett eksamensforsøk. Ved 4

dokumentert sykdom eller andre vektige grunner, kan det gis skriftlige eller muntlige oppgaver for å dokumentere at studenten oppfyller ferdighetskravene i emnet. Slike oppgaver kompenserer fravær og regnes som ekstra arbeidskrav (se regler for arbeidskrav under Vurdering underveis). Fravær fra obligatorisk deltagelse på tekniske kurs vil ikke kunne erstattes på denne måten. Obligatoriske innleveringsoppgaver, kurs og faglige studentfremlegg (arbeidskrav) er integrert i studieforløpet. Det vil framgå av undervisningsplanen, som legges ut i Fronter ved semesterstart, hvilke oppgaver som skal innleveres til hvilken frist. e er selv ansvarlige for å holde seg orientert om de ulike tidsfristene. Arbeidskravene innleveres individuelt eller i samarbeid med andre studenter. Arbeidskrav vurderes som godkjent/ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til ikke godkjent, må det leveres et nytt produkt innen den frist som blir satt. Dersom et arbeidskrav ikke leveres innen angitt frist, må grunnen til dette dokumenteres, og det avtales en utsatt frist med faglærer. Arbeidskrav kan normalt leveres inntil tre ganger. Med mindre det er gjort endringer i emneplanen er arbeidskrav gyldige som grunnlag for eksamensrett i de to påfølgende studieårene. Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent for å kunne gå opp til avsluttende vurdering. Man mister ett forsøk til eksamen ved manglende godkjente arbeidskrav. Hvor mange arbeidskrav som knytter seg til de enkelte emner, fremgår under beskrivelsen av hvert emne. Vurderingsformer og sensorordninger Det er avsluttende vurdering av hvert emne. Vurderingsformer som benyttes i studiet, inkluderer teoretiske og/eller praktiske semesteroppgaver, skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, muntlig høring og rapport. Det vil i de fleste emner kreves deltagelse i den organiserte undervisningen for at studenten skal kunne besvare oppgaver ved avsluttende vurdering på en tilfredsstillende måte. Med mindre annet er oppgitt under overskriften Vurdering i emneplanene, kan eksamensbesvarelser leveres på norsk, dansk, svensk eller engelsk. Alle skriftlige besvarelser skal følge retningslinjer gitt i fagtekstmal ved Institutt for journalistikk og mediefag. Det benyttes bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått ved avsluttende vurdering av hvert emne. Hvilken vurderingsform og hvilket vurderingsuttrykk som benyttes, framgår av beskrivelsen av hvert emne. I emner hvor den avsluttende vurderingen består av to deler, danner del 1 grunnlag for karakteren, mens karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned i en muntlig høring i del 2. Hvilken vurderingsform og hvilket vurderingsuttrykk som benyttes, framgår av emneplanen. Når en praktisk produksjon og/eller en oppgave gitt som arbeidskrav i et emne er tilknyttet en avsluttende vurdering, skal studenten som regel utarbeide et refleksjonsnotat. Et refleksjonsnotat er en metoderapport med drøfting i lys av pensum, der studentene skal beskrive og vurdere det de har jobbet med. 5

I tilfeller hvor det i den avsluttende vurderingen inngår en oppgave opprinnelig gitt som arbeidskrav, er arbeidskravet å anse som et forarbeide til mappevurdering. kan gjøre endringer i teksten før innlevering. Sensorordninger Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått / ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Semester Emnekode og emnenavn Sp Vurderingsform Vurderingsuttrykk 1 MOKÅ6000 10 Mappevurdering A-F Språklig formidling 1 MOKÅ6100 10 Semesteroppgave A-F Medieteori 1 1 MOKÅ6200 10 Mappevurdering Bestått/ Ikke bestått Praktisk medieproduksjon 1 2 MOKÅ6300 10 Semesteroppgave A-F Tekst og mening 2 MOKÅ6400 10 Skoleeksamen A-F Medieteori 2 2 MOKÅ6500 Praktisk medieproduksjon 2 10 Semesteroppgave og muntlig høring A-F 6

Emneplaner Språklig formidling Emnekode og emnenavn MOKÅ6000 Språklig formidling Engelsk emnenavn Linguistics and communication Studieprogrammet emnet inngår i Bachelor i medier og kommunikasjon Studiepoeng 15 Semester Høst Undervisningsspråk Norsk Innledning Språklig formidling skal gjøre studentene til mer bevisste språkbrukere. Læringsutbytte Kunnskaper har kunnskap om norsk rettskriving og normer for god språkføring har oversikt ulike språklige sjangere har bevissthet og kunnskap om sammenhengen mellom språk, tanke og virkelighet har kunnskap om språkets rolle i samfunnet Ferdigheter har utviklet evnen til å uttrykke seg i et klart og engasjerende språk kan analysere skriftlige og muntlige tekster med utgangspunkt i retorikk og argumentasjonslære, diskursanalyse og sjangerteori. kan presentere og drøfte faglige problemstillinger Organisering og arbeidsmåter Arbeidsformene veksler mellom forelesninger og seminarer i plenum, individuell og gruppebasert oppgaveløsning med gjennomgang i grupper og plenum, og studentorganiserte kollokviegrupper/pensumlesing. Praktisk og teoretisk orientert undervisning går hånd i hånd. Tanken er at teorien skal belyse og gi forståelse for det praktiske arbeidet og omvendt. Oppgaveløsning med veiledning og gjennomgang av produktene i grupper er en grunnstamme i undervisningen. Arbeidskrav: e skal løse fire obligatoriske oppgaver tre skriftlige og én muntlig. De skriftlige oppgavene skal utgjøre til sammen ca. 8 12 sider. Noen oppgaver er praktiske øvingsoppgaver knytta til teorigjennomgang. Andre er produksjonsoppgaver, der studentene utfører praktiske skriveoppdrag. Også analyse- og drøftingsoppgaver, der pensumstoff trekkes mer direkte inn, vil forekomme. Enkelte av arbeidskravene skal leveres som en del av eksamen (se vurdering). Arbeidskrav skal leveres på norsk, da emnet er et norskfaglig ferdighetsfag. 7

Arbeidskrav godkjennes av faglærer. De fleste oppgavene gjennomgås i grupper. Da får hver student faglig tilbakemelding fra en lærer og én eller flere medstudenter. Det legges vekt på at studentene fungerer som opponenter på hverandres oppgavebesvarelser. Det er obligatorisk å delta i disse gruppegjennomgangene, og fravær vil medføre tap av eksamensrett. Vurdering Det gis en to dagers hjemmeeksamen, som er en drøftings- eller analyseoppgave knytta til pensum. Besvarelsen skal normalt være 5 10 sider avhengig av eksamensoppgaven. Dette presiseres nærmere i oppgaveteksten. Sammen med eksamensbesvarelsen skal studenten levere inn ett eller flere av de obligatoriske arbeidskravene. Hvilke(t) som skal leveres inn, oppgis ved utdeling av eksamensoppgaven. e står fritt til å gjøre endringer i godkjente arbeidskrav frem til innlevering av eksamensbesvarelsen. Eksamensbesvarelse skal leveres på norsk, da emnet er et norskfaglig ferdighetsfag. Hjemmeeksamen og arbeidskrav blir bedømt av en intern og en ekstern, eller to interne sensorer og får en samlet karakter. Det benyttes gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Barthes, Roland (1994): Forfatterens død. I: Roland Barthes (1994): I tegnets tid (s. 49 54). Oslo: Pax. (5 sider)* Eidnes, Trond (2005): Grammatikknøkkel. Bekkestua: NKI-forlaget. Side 2 28. (27 sider) Fabricius, Julie og Thore Roksvold (2008): Anvendt retorik. Tag sproget i munden (3. utgave). København: Akademisk forlag. Side 11 144 og 159 162 (hele boka unntatt kapittel 10). (138 sider) Forr, Gudleiv (2004): Språk og makt i politikken. Språknytt nr. 3 4/2004, side 4 7. (4 sider)* Heradstveit, Daniel og Tore Bjørgo (1992): Politisk kommunikasjon (2. utgave). Oslo: TANO. Side 11 97, 115 124 og 143 147. (101 sider) Hågvar, Yngve Benestad (2007): Å forstå avisa. Innføring i praktisk presseanalyse. Bergen: LNU/Fagbokforlaget. Side 9 106. (98 sider) Johansen, Anders (2003): Om å tenke seg om skriftlig. I: Anders Johansen: Samtalens tynne tråd (side 33 70). Oslo: Spartacus. (37 sider)* Kulbrandstad, Lars Anders (2005): Språkets mønstre. Grammatiske begreper og metoder (3. utgave). Oslo: Universitetsforlaget. Side 179 186 og 226 259 (41 sider) * Lindholm, Magne (15.11.2007): Dødens byråkratspråk. Klassekampen, side 22 (1 side)* von der Lippe, Berit (2004): Synlig og usynlig kjønnsretorikk. Streiftog inn i medielandskapet. Språknytt nr. 3 4/2004, side 26 29 (4 sider)* von der Lippe, Berit (30.10.2007): Kriger som hengemyr. Klassekampen, side 14 15 (2 sider)* Rognsaa, Aage (2004): Kunsten å skrive godt (2. utgave). Oslo: Universitetsforlaget. Side 11 122 og 144 229 (hele boka unntatt kapittel 6) (196 sider) Svennevig, Jan (2005): Valget av et ord er aldri uskyldig. BI-magasinet nr. 1, side 22 23 (2 sider)* Uri, Helene (21.11.2007): Hår mellom brystene. Aftenposten, del 3, side 10 (1 side)* 8

Vannebo, Kjell Ivar (2002): Hvorfor snakker vi slik vi gjør? I: Egil Børre Johnsen (red.): Vårt eget språk (side 92 100). Oslo: Aschehoug (9 sider) * Vinje, Finn-Erik (2002): Å forbedre sine språkvaner. I: Egil Børre Johnsen (red.): Vårt eget språk (side 210 243). Oslo: Aschehoug (33 sider)* Litteraturen merket * er samlet i kompendiet Språklig formidling, Høgskolen i Oslo (2008), som fås kjøpt i Akademika bokhandel. I alt: 699 sider 9

Medieteori I MOKÅ6100 Emnekode og emnenavn Medieteori I Engelsk emnenavn Media Theory I Media, Culture and Society Studieprogrammet emnet inngår i Bachelor i medier og kommunikasjon Studiepoeng 10 Semester Høst Undervisningsspråk Norsk Innledning Medieteori I skal introdusere studentene for medievitenskap. Læringsutbytte Kunnskaper har grunnleggende teoretisk kunnskap om forskjellige mediers egenart har kompetanse i å vurdere medienes rolle og funksjon i historisk, politisk, økonomisk, etisk og kulturelt perspektiv har kunnskap om og innsikt i medievitenskapens sentrale teorier og metoder Ferdigheter kan reflektere over hovedtrekk i nyere og eldre medie- og journalistikkforskning og forskningsmetode kan gjøre rede for teorier knyttet til kommunikasjon, mediebruk, resepsjon og påvirkning i et samtidig så vel som historisk perspektiv kan analysere mediebildet/medierte tekster ut fra teorier knyttet til demokrati, offentlighet og meningsdannelse det flerkulturelle samfunn og mediene Innhold Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid, oppgaveløsning og kollokviearbeid. Arbeidskrav For endelig vurdering i Medieteori I skal det leveres inn en individuell teoretisk oppgave i tilknytning til pensumlitteraturen og forelesninger. Som arbeidskrav skal tema og disposisjon, ca. 1 side, godkjennes av faglærer. 10

Arbeidskrav godkjennes av faglærer. Frister og nærmere detaljer for innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester. Vurderingsform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Semesteroppgave. e skal skrive en individuell teoretisk oppgave med et omfang på 10-15 sider. Det benyttes to interne sensorer for sensur av hver eksamensbesvarelse. Det benyttes gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Baudrillard, Jean (2008): Telemorfose. I: Big Brother og andre virkelighetsillusjoner (side 18 33). Oslo: Cappelen Damm. (15 sider)* Førde, Kristin Engh (2009): Det litterære kjønnsklisteret. Intervju med Unn Conradi Andersen. http://kilden.forskningsradet.no/c16880/artikkel/vis.html?tid=62220 (3 sider)* Gripsrud, Jostein (2007): Mediekultur, mediesamfunn (3.utgave). Universitetsforlaget. (352 sider)** Lindholm, Magne (2008): Hvordan skrive kronikk. Hentet fra http://home.hio.no/~magneli/ (5 sider)* Orgeret, Kristin Skare (2012) (red.) Medier - kultur, makt og samfunn. Høyskoleforlaget. Mühleisen, Wencke (2003): Feministisk medie- og fjernsynsforskning. I: Kjønn og sex på TV. Norske medier i postfeminismens tid (side 39 50). Oslo: Universitetsforlaget. (12 sider)* Todal Jenssen, Anders og Aalberg, Toril (red.) (2007): Den Medialiserte politikken. Universitetsforlaget. Kap. 1, 5, 7 og 11. (108 sider) Ytreberg, Espen (2006): Medie- og kommunikasjonsteori. Universitetsforlaget. (142 sider)** Ytterstad, Andreas (2008): It is we you and me who possess real power : Blogging protests against the official Norwegian policy on climate change. Intercultural Communication Studies XVII:3. Side 77 92. (16 sider)* * Finnes i kompendiet Medier, kultur og samfunn, redigert av Kristin Skare Orgeret, HiO 2009, og kan kjøpes på Akademika bokhandel. **Ikke alle sidene vil bli tatt for seg i Medieteori 1. Litteraturen brukes også i Medieteori II. Pensum totalt: ca 700 sider. 11

Praktisk medieproduksjon I Emnekode og emnenavn MOKÅ6200 Praktisk medieproduksjon I Engelsk emnenavn Media Production I Studieprogrammet emnet inngår i Bachelor i medier og kommunikasjon Studiepoeng 10 Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet er en grunnleggende praktisk og teoretisk innføring i medieproduksjon, med vekt på videoproduksjon. Emnet gis i samarbeid med AV-seksjonen ved HiOA. Læringsutbytte Kunnskaper har grunnleggende kunnskaper i aktuelle programmer for redigering har grunnleggende kunnskaper i opptaksteknikk for lyd, bilde og video har kjennskap til grunnleggende fortellerteknikker har grunnleggende kunnskap om planlegging og produksjon av medieproduksjoner Ferdigheter kan filbehandling og organisering av programmer og data kan mestre grunnleggende fortellerteknikker kan planlegge og gjennomføre enkle medieproduksjoner fra idé til ferdig produkt kan ta i bruk kreative og håndverksmessige delkunnskaper i en medieproduksjon kan gjennomføre enkle medieproduksjoner på en effektiv måte, både med tanke på organisering, samarbeid, produksjonsprosess og teknikk, og med hensyn til form og innhold Innhold Undervisning og veiledning gis dels i plenum og dels i mindre produksjonsgrupper/-team. For å sikre at studentene får faglig kontinuitet og grunnlag for å oppnå den nødvendige tekniske ferdighetskompetansen, er det obligatorisk deltagelse. Fravær utover 20 % medfører tap av eksamensrett. Arbeidskrav Det er fire arbeidskrav i emnet: Gjennomført innføringskurs i bruk av lydredigeringsprogrammet ProTools Gjennomført innføringskurs i bruk av videoredigeringsprogrammet Final Cut Pro Gjennomført innføringskurs i bruk av videokamera Medieproduksjon, med tilhørende manus og produksjonsplan 12

Arbeidskravene godkjennes av faglærer. Frister og nærmere detaljer for innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester. Vurdering Godkjente arbeidskrav: Det gis karakter bestått/ikke bestått i emnet. Krav for å få karakter bestått er at samtlige arbeidskrav er godkjent. Pensum Jakobsen, Finn (2007): Videologi. Amalie forlag. (288 sider) Lindholm, Magne (2006): Lyd 2.0. GAN Forlag AS, Oslo. (240 sider) Frode Nordås (uten årstall): Final Cut Pro 6. (44 sider) Til sammen 572 sider. 13

Tekst og mening Emnekode og emnenavn MOKÅ6300 Tekst og mening Engelsk emnenavn Text and Meaning Studieprogrammet emnet inngår i Bachelor i medier og kommunikasjon Studiepoeng 10 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet er en innføring i analyse og estetisk vurdering av film og bilder. Læringsutbytte Kunnskaper har kunnskap om sentrale teorier og metoder til analyse av film og bilder: sjanger, form og språk kjenner hovedlinjene i filmhistorien har grunnleggende kunnskap om dramaturgi i fiksjonsfilm og dokumentarfilm har kunnskap om elementær bildeteori og bildehistorie Ferdigheter kan analysere og kvalitetsvurdere film og levende bilder kan analysere og kvalitetsvurdere stillbilder Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, studentframlegg, gruppearbeid, oppgaveløsning og kollokviearbeid. Arbeidskrav Det er knyttet to arbeidskrav til emnet. 1) En filmanmeldelse 1-2 sider, maksimalt 4000 tegn 2) Et muntlig framlegg på ca. 10. minutter med analyse av et selvvalgt bilde Arbeidskravene skal være godkjent av faglærer før studenten kan melde seg opp til eksamen. Frister og nærmere detaljer for innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester. 14

Vurdering Semesteroppgave. Det gis en skriftlig analyseoppgave mot slutten av semesteret. Oppgaven skal ha et omfang på 15 20 sider, og leveres innen den fristen som er angitt i undervisningsplanen. Det benyttes to interne eller en intern og en ekstern sensor for sensur av hver besvarelse. Det benyttes gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Engelstad, Arne og Elise Seip Tønnessen (2011): Film en innføring. Cappelen Damm Akademisk (272 sider). Kjørup, Søren (2000): Kunstens filosofi en indføring i æstetik. Roskilde Universitetsforlag. (213 sider). Larsen, Peter Harms (2003): De levende billeders dramaturgi 1. Fiktionsfilm. Danmarks Radio. (243 sider). Larsen, Peter og Sigrid Lien (2008): Kunsten å lese bilder. Spartacus. Side 9-45 og 378-427 (87 sider). I alt 815sider. 15

Medieteori II medier, kultur og samfunn Emnekode og emnenavn MOKÅ6400 Medieteori II medier, kultur og samfunn Engelsk emnenavn Media Theory II Media, Culture and Society Studieprogrammet emnet inngår i Bachelor i medier og kommunikasjon Studiepoeng 10 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning Medieteori II bygger på Medieteori I og skal videreføre og utdype introduksjonen av medievitenskap som fag. Læringsutbytte Kunnskaper har teoretisk innsikt i de forskjellige mediers egenart ved å studere samspillet mellom mediene og kulturelle, sosiale og politiske prosesser i samfunnet har kunnskap om og innsikt i medievitenskapens sentrale teorier og metoder Ferdigheter kan reflektere over hovedtrekk i nyere og eldre medie- og journalistikkforskning og forskningsmetode kan vurdere medienes rolle og funksjon i historisk, politisk, økonomisk, etisk og kulturelt perspektiv kan gjøre rede for medieinstitusjonenes roller og oppgaver, samt mediepolitikk, medienes juridiske og etiske rammeverk kan bruke grunnleggende grep for å skrive en kronikk eller et debattinnlegg i en avis kan analysere mediebildet/medierte tekster ut fra teorier knyttet til aktuelle utviklingstendenser som ny medieteknologi, konvergens, globalisering og internasjonalisering kjønn og medier Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid, oppgaveløsning og kollokviearbeid. Arbeidskrav I løpet av semesteret gis det et individuelt arbeidskrav hvor studenten skal skrive en kronikk på 7-8000 tegn. Tema velges i samråd med faglærer. Oppgaven innleveres i Fronter. Kronikken presenteres muntlig som et kort foredrag (ca. 5 minutter) i plenum, evt. støttet av lysark, powerpoint eller film/video. 16

Arbeidskrav godkjennes av faglærer. Frister og nærmere detaljer for innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester. Vurderingsform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Skoleeksamen på 4 timer. Det benyttes to interne eller en intern og en ekstern sensor for sensur av hver besvarelse. Det benyttes gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Baudrillard, Jean (2008): Telemorfose. I: Big Brother og andre virkelighetsillusjoner (side 18 33). Oslo: Cappelen Damm. (15 sider)* Førde, Kristin Engh (2009): Det litterære kjønnsklisteret. Intervju med Unn Conradi Andersen. http://kilden.forskningsradet.no/c16880/artikkel/vis.html?tid=62220 (3 sider)* Gripsrud, Jostein (2007): Mediekultur, mediesamfunn (3.utgave). Universitetsforlaget. (352 sider)** Lindholm, Magne (2008): Hvordan skrive kronikk. Hentet fra http://home.hio.no/~magneli/ (5 sider)* Orgeret, Kristin Skare (2012) (red.) Medier - kultur, makt og samfunn. Høyskoleforlaget. Mühleisen, Wencke (2003): Feministisk medie- og fjernsynsforskning. I: Kjønn og sex på TV. Norske medier i postfeminismens tid (side 39 50). Oslo: Universitetsforlaget. (12 sider)* Todal Jenssen, Anders og Aalberg, Toril (red.) (2007): Den Medialiserte politikken. Universitetsforlaget. Kap. 1, 5, 7 og 11. (108 sider) Ytreberg, Espen (2006): Medie- og kommunikasjonsteori. Universitetsforlaget. (142 sider)** Ytterstad, Andreas (2008): It is we you and me who possess real power : Blogging protests against the official Norwegian policy on climate change. Intercultural Communication Studies XVII:3. Side 77 92. (16 sider)* * Finnes i kompendiet Medier, kultur og samfunn, redigert av Kristin Skare Orgeret, HiO 2009, og kan kjøpes på Akademika bokhandel. **Ikke alle sidene vil bli tatt for seg i Medieteori I1. Litteraturen brukes også i Medieteori I. Pensum totalt: ca 700 sider. 17

Praktisk medieproduksjon II Emnekode og emnenavn MOKÅ6500 Praktisk medieproduksjon II Engelsk emnenavn Media Production II Studieprogrammet emnet inngår i Bachelor i medier og kommunikasjon Studiepoeng 10 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning Praktisk medieproduksjon II bygger på Praktisk medieproduksjon I. Emnet viderefører og utdyper kunnskap om og ferdigheter i produksjon av audiovisuelle fortellinger. Emnet gis i samarbeid med AV-seksjonen ved HiOA. Læringsutbytte Kunnskaper har utdypet kunnskap om prosjektorganisering og produksjonsarbeid har utdypet kunnskap i produksjonsplanlegging av en audiovisuell produksjon innen fakta eller fiksjon har kunnskap om ulike fagfunksjoner innen audiovisuelle produksjoner har grunnleggende kunnskap om manusskriving og filmatiske grunnelementer Ferdigheter kan produsere en fjernsynsreportasje har trening i ideutvikling, manusskriving og produksjonsplanlegging av en audiovisuell fortelling innen fakta eller fiksjon kan planlegge og gjennomføre vanlige medieproduksjoner fra idé til ferdig produkt på en effektiv måte med tanke på organisering, samarbeid, produksjonsprosess og teknikk med hensyn til både form og innhold kan ta i bruk kreative og håndverksmessige delkunnskaper, bringe med seg medieteoretiske perspektiver i arbeidet med, og tilpasse teknisk gjennomføringen i henhold til innholdsmessige fortellergrep i en medieproduksjon Arbeids- og undervisningsformer Undervisning og veiledning gis dels i klasserom og dels i mindre produksjonsgrupper/-team. I løpet av semesteret skal studentene lage en medieproduksjon som et prosjektarbeid i grupper på normalt 3-5 studenter. Prosjektarbeidet skal resultere i et medieprodukt og en teoretisk del knyttet til dette (se vurdering). Medieproduktet skal være innenfor et område studentene ønsker å kvalifisere seg for: læremiddelutvikling, programskaping, informasjonsarbeid, undervisning med mer. I arbeidet med den teoretiske delen knyttet til medieproduktet stilles det krav om: 18

en avgrenset problemstilling knyttet til prosjektarbeidet definert målgruppe en redegjørelse for idé, research og produksjon vedlagt siste versjon manus en prosjektplan som også inneholder produksjonsplan en egenevaluering av sluttproduktet og vurdering av gruppeprosessen på til sammen ca 10 sider Arbeidskrav I tilknytning til prosjektet er det to arbeidskrav som skal leveres inn før produksjon: manusskisse produksjonsplan Arbeidskravene godkjennes av faglærer. Frister for og nærmere detaljer om innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester. Vurdering Avsluttende vurdering i emnet består av to deler: Eksamensdel 1: Prosjektet. Gruppas medieproduksjon inkludert teoretisk del leveres inn for vurdering. Det gis en felles vurdering for gruppa. Eksamensdel 2: Individuell muntlig høring. Kandidaten eksamineres både i prosjektoppgava og relevante deler av pensum fra det første studieåret. Karakteren fra eksamensdel I kan justeres ett trinn opp eller ned. Det benyttes en intern og en ekstern eller to eksterne sensorer på begge vurderingsdeler. Det benyttes gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Larsen, Peter Harms (2003): De levende billeders dramaturgi 2. DR. Side 183-436. (253 sider) I tilknytning til prosjektarbeidet skal det legges opp et individuelt, teoretisk pensum på ca. 400 sider. 19