Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape møteplasser Innenfor disse rammene setter UHR seg følgende mål i sin strategi for perioden 2012 2014: å bli en enda sterkere faglig og politisk drivkraft i utviklingen av samspillet mellom UH-institusjonene og andre samfunnsaktører å fremme koordinering og arbeidsdeling innenfor UH-sektoren og i forhold til andre nasjonale aktører å skape møteplasser mellom UH-sektoren i Norge og nasjonale og nasjonale og internasjonale forsknings- og utdanningsmiljø være en aktiv bidragsyter i arbeidet for å nå disse målene. Visjon Vi skal sammen tilby samfunnet kunnskap og kompetanse av høy kvalitet og utdanne kandidater i nær kontakt med det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Ståsted i utdanningspolitikken Den største utfordringen er å styrke kvaliteten i våre utdanninger, slik at Norge kan videreutvikles som kunnskapsnasjon. Utdanningsutvalget mener at Virksomheten ved universiteter og høgskoler er den viktigste drivkraften for å utvikle Norge som kunnskapsnasjon. Norges rolle som kunnskapsnasjon forutsetter samarbeid mellom institusjonene i sektoren og med aktører utenfor akademia. Studentene har krav på et undervisningstilbud som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. 1
Økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) mellom lærestedene vil styrke kvaliteten på det samlede utdanningstilbudet, og sikre robuste fagmiljøer. Finansieringen av universiteter og høgskoler må sikre institusjonenes muligheter for å gjøre egne prioriteringer og ivareta nasjonalt mangfold. Ved utvikling av studietilbud er samfunnsrelevans et sentralt kriterium, og samtidig er både samfunnet og utdanningssektoren tjent med at studietilbudene gjenspeiler et akademisk mangfold. Internasjonalisering i utdanning er verdiskapende, og et viktig bidrag til utvikling og kvalitetsheving av utdanning. God faglig og administrativ utdanningsledelse på alle nivåer i organisasjonen er avgjørende for robusthet, langsiktighet og kvalitet i utdanning. Tiltaksområder Rammebetingelser Å styrke institusjonenes rammevilkår slik at de kan tilby høyere utdanning på høyde med ledende internasjonale utdanningsmijø. bistå UHRs styre i å utarbeide argumentasjons- og dokumentasjonsgrunnlag for ressursbehov til utdanning arbeide for økonomiske rammer for å motivere for og dekke merkostnader knyttet til felles gradssamarbeid nasjonalt og internasjonalt arbeide for at de økonomiske rammebetingelsene gjenspeiler de reelle kostnadene ved alle sider av utdanningen Nasjonal koordinering å bidra til nasjonalt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon mellom institusjoner, fagområder og studieprogrammer på områder der det er hensiktsmessig (SAK). motivere til samarbeid og arbeidsdeling og sørge for ordninger der praktiske, juridiske og økonomiske forhold er ivaretatt bidra til å legge et grunnlag for at medlemsinstitusjonene kan opptre samlet i utdanningsstrategiske og politiske saker der felles interesser foreligger. Noen slike saker er: Kvalitetsutvikling, internasjonalisering, livslang læring, kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning, mobilitet, harmonisering av karaktersetting, læringsmiljø og terminologi ta initiativ i form av utredninger og anbefalinger i aktuelle saker, og fremme disse overfor UHRs styre 2
Samvirke mellom utdanning og forskning og utviklingsarbeid (FoU) å utnytte koblingen mellom FoU og utdanning for å få et utdanningstilbud basert på det fremste av kompetanse ved institusjonene og det nyeste innen FoU på internasjonalt nivå i samarbeid med UHRs forskningsutvalg bidra til å synliggjøre betydningen av FoU-basert utdanning for studentenes helhetlige læringsutbytte oppfordre til bruk av undervisningsformer som tidlig i studiene involverer studentene i FoU aktiviteter i samarbeid med UHRs forskningsutvalg oppfordre institusjonene til å legge frem gode eksempler på FoU-basert utdanning og studentaktiv forskning i åpne baser som kan være til felles inspirasjon i sektoren Samvirke mellom utdanning og samfunnsliv å samarbeide med andre samfunnsaktører for å styrke kvalitet og relevans i utdanningen og gi studenten et godt grunnlag for deltakelse i yrkeslivet innhente erfaringer fra sektoren og skape debatt om hvordan det kan legges til rette for møteplasser mellom utdanningssektoren og sentrale samfunnsaktører for dialog og kunnskapsutveksling innhente gode eksempler som kan vise hvordan samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner og samfunnsaktører regionalt og nasjonalt kan styrkes skape erfaringsgrunnlag/samle gode eksempler på hvordan representanter for yrkeslivet på en positiv måte har blitt/kan bli involvert i utdanningenes planarbeid og FoU-virksomhet oppfordre til bruk av undervisnings- og samarbeidsformer som tidlig i studiene gir studentene erfaring fra yrkeslivet Internasjonalisering å arbeide for internasjonalisering ute og hjemme basert på et solid faglig samarbeid legge til rette for kunnskapsdeling og erfaringsutveksling internasjonalt for å styrke samspillet innen høyere utdanning arbeide for at studentene har gode muligheter til mobilitet gjennom gode samarbeidsavtaler, og oppfordre institusjonene til å se utveksling og internasjonalisering av FoU-arbeidet under ett. motivere og oppfordre institusjonene til økt samarbeid om felles grader og felles studieprogrammer være i dialog med myndighetene om juridisk avklaring og tilrettelegging for samarbeid med norske og utenlandske institusjoner 3
være pådriver for å få økonomiske insitamenter som motiverer til samarbeid og dekker kostnader knyttet til utvikling, reise og drift av felles grads- og studieprogrammer oppfordre institusjonene til jevnlig å gå gjennom sine samarbeidsavtaler for å sikre avtalenes kvalitet og relevans Livslang læring å ha gode strategier for livslang læring for å møte ufordringer i et samfunns- og arbeidsliv i stadig utvikling, og for å tilby deltagelse i utdanning i ulike livsfaser, uavhengig av alder, sosial bakgrunn og fysiske forutsetninger. sette etter- og videreutdanning på dagsorden i samarbeid med andre aktører motivere og oppfordre institusjonene til å tilby brukertilpassede opplæringstilbud på alle utdanningsnivåer og til å skape gode koblinger mellom læring og arbeid Etikk og dannelse å forebygge misligheter og irregulariteter i utdanning og forskning og å stimulere til økt bevissthet og diskusjon omkring dannelse i utdanning styrke oppmerksomheten mot etikk i utdanning og forskning vurdere tiltak for å forebygge kritikkverdige forhold innen høyere utdanning styrke integritet og åpenhet via opplæring og diskusjoner oppfordre til og legge til rette for videre arbeid med dannelse innenfor ulike fag- og utdanningsområder legge til rette for erfaringsutveksling og for møtepunkter mellom representanter for UHsektoren og yrkesliv Rekruttering å arbeide for at mennesker med forskjellig bakgrunn og forutsetninger tar høyere utdanning vurdere tiltak for å oppnå en mer balansert rekruttering til studier med skjev kjønnsbalanse vurdere tiltak for å øke andelen studenter med minoritetsbakgrunn i alle typer utdanninger, og understreke betydningen av at minoriteter er representert blant de ansatte arbeide for at høyere utdanning skal være tilgjengelig for alle (universell utforming), uavhengig av funksjonsgrad Utdanningsutvalgets arbeidsform Utdanningsutvalget består av rektorer, prorektorer, studiedirektører (og tilsvarende), viserektorer og to studentrepresentanter 11 til sammen. Utvalget har fire faste møter i året. I tillegg arrangerer 4
utvalget nasjonale konferanser og seminarer om aktuelle utdanningspolitiske temaer, og inviterer sentrale aktører til dialog. Utvalget har to faste arbeidsgrupper: Termgruppen (administrativ UHterminologi) og Analysegruppen (samordning av karakterbruk i UH-sektoren). En tredje arbeidsgruppe som tar opp UH-pedagogiske spørsmål opprettes i 2012. I tillegg oppretter utvalget midlertidige arbeidsgrupper for å utrede og kartlegge avgrensede tema. 5