Landbruket og vannforskriften

Like dokumenter
Kommunens oppfølging av vannforskriften

Tiltaksplaner for vassdrag

Landbruket og vannforskriften

Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift

Landbrukets bidrag til renere vassdrag

MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017

Vassdrag og ureining frå jordbruket aktuelle tiltak og støtteordningar

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik:

Helhetlig vannforvaltning

KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland

Krav til gjødslingsplanlegging. Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving. 29. mars 2017

Erfaring fra Jæren vannområde - iverksetting av tiltak

Landbrukstiltak langs vassdrag. Regelverk, frivillige tiltak og RMP elvemusling Øyvind Vatshelle, fylkesagronom jord- og plantekultur

TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i kommunestyret XX. april

Jordbrukets sektor. Høring Forvaltningsplaner Tiltaksprogram. 13. oktober 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver. Vi får Norge til å gro!

Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2019

Gjødselvareforskriften

Innspillskonferanse - evaluering av vanndirektivet

LANDBRUKET I SOGN OG FJORDANE - UTFORDRINGAR OG REGELVERK

Landbrukets ansvar for godt vannmiljø

Hvordan skal Norges Bondelag bidra til å nå målene om godt vannmiljø?

Forvaltning av SMIL. Hydrotekniske tiltak og tiltak som reduserer forurensning. Hydroteknikk vs drenering. Bø Hotell 12. mai 2015

Vannmiljø og Matproduksjon

Kurs: Bruk og lagring av husdyrgjødsel og forvaltning av miljøkrav. Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland

Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Velkomen. Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket. 8. November 2016

Tiltaksstrategier for bruk av SMIL-midler i Tranøy

Fylkesmannen i Telemark Vannforvaltning

Møte om gjødselplanlegging og gjødselhåndtering

Landbruk og vannforvaltningsarbeidet

TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I ULLENSAKER KOMMUNE. Vedtatt i Formannskapet

Seminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA!

Tiltaksplan Håelva. Erik Steen Larsen Miljørådgiver Time kommune

Kantvegetasjon og fangdammer som rensetiltak mot næringsstoff og plantevernmidler

Landbrukets verktøykasse for bedre vannmiljø. Vannmiljøkonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Bjørn Huso

Revisjon av gjødselvareforskriften Begrensinger for tilførsel av fosfor. Anna-Sara Magnusson, seksjon for lokal forurensing

Tiltaksplan Håelva. Erik Steen Larsen Miljørådgiver Time kommune

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen

Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor

NASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD

Vannforskriften og lokale tiltaksplaner i vannområdene

NY GJØDSELBRUKSFORSKRIFT FORSLAG TIL FORSKRIFT UT FRA HENSYN TIL VANNMILJØ OG RESSURSUTNYTTELSE

SEMINAR OM TILTAKSPLANLEGGING LANDBRUK OG AVLØP FRA SPREDT BEBYGGELSE.

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 12/190

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Nordhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur

Nytt gjødselregelverk Spreieareal Fritak gjødslingsplan. Regionale samlinger april 2018 Øyvind Vatshelle

Landbrukets ansvar for godt vannmiljø

Eutrofitilstand og tiltaksgjennomføring i næringsrike vassdrag

Fagsamling tilskotsforvaltning. 4 - jordbruksareal

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober

Helt på kanten - og litt på jordet

Miljøplan. Grendemøter 2013

Vannforvaltning - Fra plan til handling

Erfaringer med landbruksforurensning og oppfølging av vannforskriften i N-Trøndelag

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

RETNINGSLINJER FOR SMIL-MIDLER I FOLLO 2017

Vassdrag i kulturlandskap felles bruk til jordbruk og friluftsliv. Nordfjordeid Staffan Hjohlman

Krav til gjødselplan og kontroll av gjødselplan. Ole Steffen Gusdal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøte for bønder

Rammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

DRENERINGSSEMINAR. Bodø 6. mai Marka 8. mai. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten

Sunnfjord vassområde. Tiltak i vassdraga med landbrukspåverking

Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning

Særutskrift: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen Kommunens uttale ved offentlig ettersyn for perioden

Kantvegetasjon langs bekker og elver i jordbrukslandskapet

TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning

Ha en aktiv rolle ved rullering av RMP (Regionalt miljøprogram), ved deltakelse fra Landbrukskontoret i arbeidsgruppe.

12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31, ,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0

Vurdering av vannmiljø og tiltaksgjennomføring i eutrofe vassdrag

Miljøplan. Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga

TILTAKSVEILEDER FOR LANDBRUKET

Praktisk forbetringsarbeid i det eutrofe Vatsvassdraget. Stavanger 4 mai 2017 Harald Olav Stuhaug, Rådgjevar landbruk Vindafjord Kommune

Tiltak og virkemidler i jordbruket -Hva har vi og hva trenger vi

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

P-indekskalkulatoren. Professor Tore Krogstad, UMB

Tiltaksdel LANDBRUK

Tilskudd til drenering av jordbruksjord.

Regjeringa sine forventningar til neste planperiode

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Fangdammar og erosjonstiltak. Korleis hindre at den beste jorda går tapt? Atle Hauge, forsker NIBIO, Klima og Miljø

SMIL 2015: endringer i forskriften nytt rundskriv fra Landbruksdirektoratet

Stadstilpassa tiltak i nedbørfelt med jordbruk er dette vegen å gå?

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Sunnhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur

Avrenning av næringsstoff frå landbruket

Handlingsplan Regionalt miljøprogram For Troms og Finnmark

Hvilke verktøy har vi i jordbruket?

Referat fra møte i Jæren vannområdeutvalg

Tilskudd til drenering. Bård Kollerud Rakkestad kommune

Orientering om gjeldende planer og regelverk

MARKDAG I STEIGEN Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten

FORSLAG TIL NYTT REGELVERK

Tirsdag 3. september 2013

Gjødsling og jordsmonn

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

LIMNO-SOIL I. UMB og LIMNO-CONSULT Tore Krogstad og Øivind Løvstad. Integrert vann og jordovervåking - Jord og rennende vann LIMNO-CONSULT

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Transkript:

Landbruket og vannforskriften Scenariokonferanse Bodø 8. mai 2019 Are Johansen Vannområdekoordinator i Lofoten Vannområde og Vesterålen Vannområde

Gjennomgang tiltaksmodul (NIBIO) - lokal tilpasning Husdyrgjødsel Kantsoner Hydrotekniske anlegg Frivillige tiltak Tiltaksplaner Prosjekt landbruk

Fangdammer og renseparker Fangdammer består ofte av flere komponenter: først renner bekken inn i et sedimentasjonskammer, hvor partikler og partikkelbundne stoffer kan sedimentere deretter følger gjerne ett eller flere våtmarksfiltre, som bremser vannet slik at mer finkornete sedimenter kan holdes tilbake, og næringsstoffer kan tas opp av vegetasjonen De ulike delene av fangdammen skilles ofte med lave terskler eller permeable demninger. Overrislingssoner mellom de ulike kamrene kan bidra til å tilføre oksygen tilslutt kan en dam før utløpet sørge for ytterligere sedimentasjon, noe som er særlig viktig i flomepisoder. Lite brukt i Nordland. Kildebehandling før symptombehandling. Viktig å få på plass lager for husdyrgjødsel, godt spedeutstyr, tilpasset gjødsling først. Sedimentasjonskammer brukes ved nydyrking og kanalisering https://www.nibio.no/tema/miljo/tiltaksveileder-for-landbruket

1.Formål Gjødslingsplanlegging har som formål å gi grunnlag for kvalitetsmessig god avling, begrense avrenning til vassdrag og tap til luft av næringsstoffer fra jordbruksarealer. Gjødslingsplanlegging skal sikre en ressursmessig riktig utnytting av næringsstoffer i jordsmonnet og fra mineralgjødsel, husdyrgjødsel, slam og annen organisk og uorganisk gjødsel. 4.Kontroll. Kommunen eller den Landbruksdirektoratet gir myndighet, skal kontrollere at gjødslingsplan foreligger og at den tilfredsstiller de krav som forskriften setter. 11 i forskrift av 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket gjelder tilsvarende. https://www.nibio.no/tema/miljo/tiltaksveileder-for-landbruket

Gjødselplan

23.Spredetidspunkt (https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2003-07-04-951) Spredning av gjødselvarer av organisk opphav er kun tillatt i perioden 15. februar til 1. november. Det er ikke tillatt å spre gjødselvarer på snødekket eller frossen mark. Spredning uten nedmolding/nedfelling skal gjøres senest innen 1. september, dersom ikke noe annet er bestemt av kommunen iht. tredje ledd. Kommunen kan på vilkår av at kommunens klimatiske forhold og vannkvaliteten i kommunens vassdrag tillater det, ved forskrift eller enkeltvedtak, tillate en senere frist for spredning uten nedmolding/nedfelling enn 1. september, men ikke senere enn 1. oktober. Kommunen kan ved forskrift eller enkeltvedtak forby spredning av gjødselvarer som nevnt i 1. ledd i hele eller deler av perioden fra og med 1. september til 1. november i områder med alvorlig forurensning eller fare for alvorlig forurensning.

Slepeslangeutstyr

Stripespredning

Fosfortilførsel i gjødsel Gjødseltype Mengde Fosfor pr. enhet totalt Storfe, blaut 6 500 tonn 0,7 kg/m³ 4 550 kg Storfe, gylle 8 651 " 0,4 " 3 460 " Gris, gylle 463 " 0,1 " 46 " Sau,blaut 1 935 " 2,0 " 3 870 " Sau, tørr 70 " 2,0 " 140 " Geit, vanninnbl. 178 " 2,0 " 356 " 22-2-12 25 471 kg 0,02 kg-p/kg 509 " 25-2-6 98 609 " 0,02 " 1 972 " 18-3-15 fulldyrket 53 734 " 0,03 " 1 612 " 18-3-15 beite 18 899 " 0,03 " 567 " 21-3-8 1 037 " 0,03 " 31 " 12-4-18 11 213 " 0,04 " 449 " Total tilførsel Noe unødvendig innkjøpt fosfor 3.660 kg Landbruket har begrenset kapasitet til å ta fosfor fra havbruk 17 563 kg

Miljøtilpasset jordarbeiding https://www.nibio.no/tema/miljo/tiltaksveileder-forlandbruket Plogen er fortsatt et av våre viktigste jordarbeidingsredskaper.

Punktkilder Punktutslipp av næringsstoffer og forurensing kan bl.a. omfatte lekkasjer fra silo, drivhus, gjødsellager, avfallshauger, driftsbygninger og vaskeplasser. https://www.nibio.no/tema/miljo/tiltaksveileder-for-landbruket

Lite omfang. Alvorlig problem

Lagring av rundballer

Kantsone http://www.vannportalen.no/globalassets/nasjonalt/dokumenter/arrangementer/gjennomforte-arrangementer/nasjonale-vannmiljokonferanser/nasjonal-vannmiljokonferansen- 2019/smadykk-1/2-anne-grete-blankenberg.pdf

Kantsone http://www.vannportalen.no/globalassets/nasjonalt/dokumenter/arrangementer/gjennomforte-arrangementer/nasjonale-vannmiljokonferanser/nasjonal-vannmiljokonferansen- 2019/smadykk-1/2-anne-grete-blankenberg.pdf

Eksempel ugjødslet kantsone Sone på 5 m uten tilførsel av husdyrgjødsel eller handelsgjødsel Høstes på vanlig måte. Tilskudd for å dekke avlingstap. 7 kr pr. m tilsvarer 1.400 kr pr. da 22 km randsone i 2017. 30 km i 2018 På sikt behov for 340 da erstatningsareal

Ugjødslet kantsone

Kant som demning

Kost-effekt-kalkulator kantsone https://www.nibio.no/tema/miljo/tiltaksveileder-for-landbruket/tiltak-mot-vannforurensning-fra-landbruket/verktoy-og-hjelpemidler/kost-effekt-kalkulator

Bekkeåpning og restaurering I landbrukslandskapet er mange bekker lukket i rør, mens andre er rettet ut eller senket. Våtmarker og dammer er drenert for å vinne land. Dette har gitt et fattigere kulturlandskap, mindre biologisk mangfold, forurensning og større flomtopper. Mange steder er det ønskelig å reversere denne utviklingen, og et av tiltakene kan være å gjenåpne lukkete bekker. Før Etter https://www.nibio.no/tema/miljo/tiltaksveileder-for-landbruket

Bekkeåpning og restaurering Andre tiltak kan være remeandrering av kanaliserte strekninger, fjerning av uheldig utformede sikringstiltak, samt reetablering av kantvegetasjon https://www.nibio.no/tema/miljo/tiltaksveileder-for-landbruket Utforming av mindre kanaler må vurderes først og fremst ut fra driftsmessige forhold. Utforming av større kanaler og bekker må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Problembekk

Miljøplanting ca.1995

Problem med drenering 2019

Grøfting og forurensing Hydrotekniske tiltak Velfungerende grøftesystemer er viktige for forurensingssituasjonen i landbruksområder. Veldrenert jord har mindre overflateavrenning, noe som reduserer overflateerosjon på dyrka jord. Overflatekummer som tar ned overflatevann reduserer drågerosjon. Slik reduseres partikkel- og fosforforurensing. Tilførsel av nitrogen til vassdragene vil øke med mer intensiv drenering. Det er viktig at bortledningssystemene er riktig dimensjonert og erosjonssikret for å hindre erosjon i flomsituasjoner. https://www.nibio.no/tema/miljo/tiltaksveileder-for-landbruket Grøfting er bare en av mange dreneringsmetoder. Hos oss er profilering, omgraving og overflateforming mye brukt. Avskjæringsgrøfter og gode avløp er også viktige tiltak. Erosjonssikring er svært viktig.

Profilering Den mest brukte dreneringsmetoden på tett jord og myr. Kombineres i stadig større grad med omgraving.

http://www.vannportalen.no/globalassets/nasjonalt/dokumenter/arrangementer/gjennomforte-arrangementer/nasjonale-vannmiljokonferanser/nasjonalvannmiljokonferansen-2019/dypdykk-1/4-monica-dahlmo-regionalt-miljoprogram.pdf

TILTAKSPLAN FARSTADVASSDRAGET Tiltak Forutsetning Virkning Økonomisk Annet Overgang til fosforfri suppleringsgjødsel Tilskudd ved høyere kostnad enn alternativ. Ugjødslet kantsone Tilskudd Nydyrking på sikt for å kompensere for avlingstap etter hvert som jorda får lavt P- innhold. Redusert tilførsel av fosfor. Stor reduksjon. Redusert fare for utvasking. Noe reduksjon i mengde. Ikke tilføre fosfor på lavtliggende areal Tilskudd Nydyrking på sikt for å kompensere for avlingstap Redusert fare for utvasking. Noe reduksjon i mengde. Lagringskapasitet Tilskudd finansiering Egenfinansiering. Bedre utnyttelse av husdyrgjødsel. Biogassanlegg Tilskudd finansiering Egenfinansiering. Samarbeid avfallsselskap Bedre utnyttelse av husdyrgjødsel Nydyrking Egenfinansiering Tilskudd Kompensere for tap areal Nettoeffekt vil være mindre avrenning. Slepeslange- og stripespreder Tilskudd bruk. Egenfinansiering Mer nøyaktig spredning Ta ut lavtliggende areal/ikke p-gjødsel Tilskudd Nydyrking på sikt for å kompensere for avlingstap Redusert utvasking Avløpsløsning Kommunalt anlegg Avgift Fjerne fosfor fra avløp Prosess og oppfølging Tilskudd Egeninnsats gårdbrukere Bedre kvalitet på gjennomføring Overvåking Tilskudd Vannprøve etter 5 år Dokumentasjon

Kostnader tiltaksplan

Vannprøver i bekker

Totalt fosfor Storelva 2018

Utfordringer Prioritering størrelse på vannforekomstene Prioritere anadrome vassdrag? Kost - nytte vurderinger på landbrukstiltak Faglig grunnlag tilpasning av tiltak til våre forhold Forankring av tiltak på gårdsnivå Helhetlig planlegging kjemi, biologi og fysiske tiltak i samspill Økonomi - prosessarbeid, planlegging, finansiering av frivillige tiltak Regjeringa vil innføre meir forpliktande krav for forureining frå jordbruket. Krava skal sikre god tilstand i alle vassførekomstar som blir påverka av aktivitetar frå jordbruket. Fylkesmenn og kommunar skal stille krav om miljøtiltak der det er naudsynt for å nå miljømåla etter vassforskrifta innan 2027, og seinast innan 2033. Det skal utformast ein ny heimel for tilgangen fylkesmannen har til å stille miljøkrav i særskilt utsette område.

Prosjekt landbruk og vannmiljø. 2.1 Mål for prosjektet Utvikle verktøy for, og kapasitet til å utarbeide og gjennomføre tiltaksplaner for vannforekomster som er påvirket av landbruk. 2.2 De viktigste virkemidlene. Fase 1. Sesongen 2019 dialog med gårdbrukerne problemavklaring og løsningsforslag systematisering av grunnlagsdata driftsomfang, påvirkninger mm. i nedslagsfeltet nedskalering til gårdsnivå utarbeide tiltaksplaner på gårdsnivå Fase 2. Sesongen 2020 utprøving av tiltak dokumentasjon av effekter endringer i drift av arealer

Utvalgte kommuner Vestvågøy (vertskommune) Bø (Straumevassdraget) Sømna Rana eller Hemnes Vefsn (Markaområdet) Fauske Evenes