Attraktive steder for mennesker som ikke kjører bil. Øystein Bull-Hansen arkitekt og byplanlegger MNAL

Like dokumenter
Kommunene må ta ansvaret for stedsutviklingen

Om håndboken Idegrunnlaget Hvilke råd gir den? Øystein Bull-Hansen Arkitekt og byplanlegger MNAL

Hvordan skape bærekraftige steder? Rotnes 15.mai Andreas Fadum Haugstad Arkitekt MNAL og prosjektleder BYLIVsenteret

Bærekraftig stedsutvikling Visjon, virkemidler og roller

Hvordan skape trivelige og klimavennlige steder

Byrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen

Kvalitet i bygde omgivelser

Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?

Senter for bærekraftig by- og tettstedsutvikling

Kommunal og moderniseringsdepartementet, Oslo

Strategisk utvikling - av helse- og omsorgsdistriktene (HODene) til Helseknutepunkt

Øystein Bull-Hansen arkitekt, byplanlegger og prosjektleder i NAL

Surnadal sentrum. Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011

Fra visjon til gjennomføring

Rapport publisert Et levende hus. - En sosial arena for aktivitet og nettverksbygging

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN

KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA

Medvirkningsmøte om plan for gater og trafikk

Groruddalssatsingens målsetninger for Programområde 3 Bolig-, by- og stedsutvikling - Områdeløft og stedsutvikling (PG3A)

Dønskiveien Bofellesskap for personer med demens

P R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y

Orientering: Utvikling av helseknutepunkt. Bystyrekomite helse, sosial og omsorg

Strategisk plan for Hovinbyen. Klimasmart byområde med nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE

Nytorget, en kulturell møteplass!

Bærekraftig stedsutvikling med parallelloppdrag som metode

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune

Oslo kommune Utdanningsetaten. Avdeling for skolelanlegg Skolens uteareal. Om skolens utearealer

Verksted Retningslinjer

En bedre start på et godt liv

LOKALISERING AV LEKEPLASS OG SKATEANLEGG I FLORØ SENTRUM

Skolens uterom. Nina Dybwad, landskapsarkitekt

Erfaringer fra Brøset

Vitalisering av sentrum

SNARET 34 - INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Sentrumsutvikling på Saltrød

Sentrum sin rolle i fremtidens Hamar

Siv Marit Stavem 1

Dette er. Grandkvartalet

35 år med utviklingsarbeid?

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato: HINDHAMAR AS

ATKOMSTMULIGHETER FOR UTVIDET PLANOMRÅDE (BØVEIEN 11 M.FL.) - OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM NORD PLANID:

Samarbeid og medvirkning i byutvikling

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret

Hva er en by? Er det behov for noen bymessige kvaliteter her i Lofoten?

Til sentrum og kollektivtrafikk Til større grønne områder Harmoniske skjøter til nabolaget

Fysisk utforming som premissleverandør for god folkehelse i stedsutviklingen. Eksempler på hvordan planlegging kan bidra til bedre folkehelse.

Oppfølging av HSO-plan. Utvikling av Gulskogen helse- og omsorgsdistrikt, foreløpige tanker

Ny energi rundt Damsgårdssundet. - et praksisområde for bærekraftig byutviklling.

Pilar 3 Trivsel og integrasjon Damsgårdssundet

Drømmer du om å bo i naturskjønne omgivelser?

Hva kan dette bli? Levanger kommune. Tove Nordgaard Byantikvar/Sivilarkitekt MNAL. Berit Hakkebo Rådgiver, Rådmannens stab

Fremtidens Barnehager

Livet leves lokalt. Program Øvre Eiker

MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE. utført av FORMLØS. architecture. for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø

Framtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø

Behovsanalyse HSO. 18.Okt

Oppfølging av HSO-plan. Utvikling av Hamborgstrøm helse- og omsorgsdistrikt

Valgprogram

Tanker om stedsutvikling

HVORDAN ARBEIDES DET MED UTFASINGEN AV EKSISTERENDE OMRÅDELØFT I FORHOLD TIL Å FÅ VIDEREFØRT TILTAK MED GODE RESULTATER ETTER SATSINGEN?

Matjorda som en del av grøntstrukturen

Sentrumsplan for Stokmarknes Prosess og aktuelle problemstillinger. Møte i med regionalt planforum

KUNNSKAPSGRUNNLAG. AP 2.6 Kultur-, idretts- og fritidspolitikk Politisk arbeidsverksted, 24. Mai 2018

KOMPAKT BYUTVIKLING ERFARINGER FRA FORSKNINGEN

Hvilke bein står den norske sykkelsatsingen på?

Marienlyst- prosjektet

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter?

Stjørdal Venstres Program for perioden

PRESENTASJON MORTENSRUD DEMENSLANDSBY

Bærekraftige byer og sterke distrikter på Agder

Byutvikling med kvalitet -

Fra kl blir det felles møte med Helse-, sosial- og sysselsettingskomiteen

Innspill til kommuneplan fra Gulskogen vel

prosess og metoder for innovasjon i arkitektur

REGULERING RISVOLLAN SENTER: UTEROM. Fra planprogrammet: Utredning ved Pir II AS,

Kommuneplanens samfunnsdel. Gjestebud

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

GSK Gauldal skole- og kultursenter Ide, innhold og erfaringer

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER

både Christian Quales gate sterke regioner bruk av arealene i Nordland byparken her i Mosjøen

Utbygging, transformasjon og fortetting i knutepunkt og langs kollektivstrenger

HVA VIL VI MED SLUPPEN? Anne Torres Mollan, byplankontoret, presentasjon i Ungdommens Bystyre 27.august 2018

Folkevalgtprogram Den handlekraftige kommunen

Underutvalg Tjenesteutvikling. A/P 1: Kommuneplan

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup

v/ Espen Tandberg, Tandberg Eiendom og Tor Arne Midtbø, Asker kommune

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN

Bolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015

Hva er egentlig stedsattraktivitet? Hvorfor satser på det?

Barn, unge og eldre i byplanlegging

Behovsanalyse HSO. Eldrerådet 10.Nov

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!

Hva betyr det å lage gode gater og byrom?

Saksbehandler: Elise Alfheim Arkiv: PLAID 330 Arkivsaksnr.: 14/347-2 Dato: FJELL SENTRUM OG FJELL SKOLE - RAMMER FOR PARALLELLOPPDRAG

Områdeløft nærmiljøutvikling med fokus på innbyggernes behov. Hanna Welde Tranås, Byrådsavdeling for byutvikling Kristiansand

Gåstrategi for Haugesund kommune informasjon fra Haugesund kommune 1

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

Furuset bibliotek - arena for alle (Ref #8b1e1dfa)

Transkript:

Attraktive steder for mennesker som ikke kjører bil Øystein Bull-Hansen arkitekt og byplanlegger MNAL

Et senter for bærekraftig by- og stedsutvikling

Menneskevennlig planlegging Få stedene til å henge sammen Hvor har det blitt av miljøgatene Skole, bibliotek og helsesenter som kjerne i et lokalmiljø

Hva er verdier har byttemiddelet blitt et mål i seg selv? Anerkjennelse og respekt Menneskelig kontakt og samvær Trygghet Samspillet med en levende natur Kjenne at kroppen og hode virker Å lykkes med det man prøver på Kjærlighet og sterke følelser Sanselighet og skjønnhet..

I fremtiden må vi bruk pengene på begge sider Stjålet fra Venstre

Medvirkning og samskaping

Få stedene til å henge sammen Drammen som eksempel

Gjennomgangstrafikk som ødelegger mindre steder, eller.. Hvor ble det av miljøgatene? Fylkeskommunene må ta kontroll som: veieier Eier av kollektivtransportsystemet Stedsutvikler Skoleeier

Miljøgater (Trafikksikkerhetshåndboken SVV) En miljøgate er en hovedveg i ett tettsted, som regel med gjennomgangstrafikk Tiltak som gjør vegen mer attraktivt for gående og syklende Tiltak som forbedrer stedsutviklingen og det estetiske inntrykket Smedvig landskapsarkitekter

Reduserer gjennomsnittsfarten og dermed også antall ulykker For personskadeulykker ble det funnet en gjennomsnittlige reduksjon på 35% Fremkommeligheten forbedret for lokaltrafikk, fotgjengere og syklister Mindre støy og mindre avgassutslipp. Mer aktivitet utendørs og at det er flere som går eller sykler på miljøgater.

Miljøgate i Jondalen Smedvig landskapsarkitekter

Manger Smedvig landskapsarkitekter

Stryn Smedvig landskapsarkitekter

En skole, et bibliotek eller et helsehus, kan være kjernen i et nærmiljø UU tas videre (inkluderende arkitektur) Skape attraktive og sosiale lokalsentra for alle Knytte skole og samfunn tettere sammen Knytt aldersboliger, dagsenter, skole og samfunn tettere sammen Knytte mennesker tettere sammen

Ny Kronborg i Bergen skole barnehage idrettshall kulturhus utstrakt sambruk og flerbruk Cubus arkitekter

Ny skole og svømmehall i Mysen kriterier utviklet i verksted 4. juni 2018 Skolen skal gjøre Mysen mer levende og attraktiv åpenhet og tilgjengelighet for alle skap et møtested i Mysen som «alltid» er åpent, (7/11-skolen) Utvikle pedagogikken åpne skolen opp mot samfunnet God økonomi og brukervennlighet utstrakt sambruk og flerbruk - tilrettelagt for frivillighet og nærhet til andre kommunale tjenester

Fysisk aktive barn skap et flott lekeområde i sentrum - kan være parker o.l. - åpne for en tredje ballflate på idrettsanlegget gode forbindelser til naturområder Grønn transport attraktive og trygge adkomstveier for gående og syklende gode kollektivforbindelser Miljø- og klimavennlig bygg (solcelle, synlige målere for energi, etc) I tillegg kan nevnes: Hvordan kan skolen bidra til stedets fremtidige profil? Synlighet fra torg og gater, mange innganger

ROLVUNG OG BRØNDSTED ARKITEKTER Rambøll

ROLVUNG OG BRØNDSTED ARKITEKTER Rambøll

Planforum arkitekter og landskaperiet

Ullstein arena spiller aktivt sammen med omgivelsene Ullstein Arena, Lund + Slaatto arkitekter

Et bibliotek kan være kjernefunksjonen i en «døgnåpen» møteplass Stedet som alltid er åpent samspill med andre (Infotjeneste, nav, turistkontor, frivillighetssentral) Kulturcafé Torgdriver/ frivillighetssentral Ungdomsklubb Litteraturhus Kursarena Integreringsarena Informasjonssenter

Tøyen bibliotek

Biblo Tøyen

Nykirke barnehage Bergen har hele byen som uteområde

Landsbyen: Drammens helseknutepunkt i bydelene «I dag fremstår bo- og servicesenterene i stor grad som innadvendte institusjoner. Målet er å skape et nytt sentralt sted i bydelene, med trygge og positive byrom, som gjennom mangfoldige funksjoner og uterom henvender seg til alle beboere i nabolaget og bydelen.» Maria Bergli prosjektleder, Drammen kommune

Samarbeid og samskaping «samarbeid og samhandling med andre offentlige funksjoner, lag og organisasjoner, private aktører og næringsdrivende Samarbeid med fastleger, frisør, fotpleie, butikk, kiosk, kafe med flere. Hva som blir en del av helseknutepunktet avhenger av hva som finnes i nærheten og hvilke behov det er i bydelen i dag.»

Kafeen det nye hjertet i bydelene «Kafeen er tenkt utviklet som hjertet i helse- og omsorgsdistriktet Kafeen skal være for nærmiljøet Kafeen kan være en lærebedrift for praksiskandidater Det er ønskelig at kafeen skal være åpen 7 dager i uken Kafeen skal sørge for at innbyggere har mulighet for å kjøpe et godt måltid i bydelen Det skal være et sted der man treffer kjente og man kan få nye bekjentskaper»

Aktivitetssenter «Et aktivitetssenter og en multifunksjonshall eller samlingslokale som kan være et møtested for bydelens innbyggere, lag, foreninger og beboere»

Gulskogen som eksempel

Dette blir skreddersøm! Lokalisering og programmering avgjørende Kommunene må også tenke nytt med hensyn til planlegging, organisering og drift

Gruppeoppgave. Du er planlegger: Gruppe 1,2,3: Hvordan skape en miljøgate i forbindelse med det en europavei i dag, hvem må samarbeide hvordan bør man jobbe, hvordan nå fram? Gruppe 4,5,6: Hvilke faktorer er viktige for å skape menneskevennlige lokalsamfunn? Tenk fritt Gruppe 7,8,9: Hvordan planlegge et område rundt en skole hele nærmiljø for å gjøre det mer menneskevennlig. Hvem skal samarbeide hvordan organisere det hvilken rolle skal planleggerne ta.