Velkommen til INF3290!



Like dokumenter
Velkommen til INF3290!

Margunn Aanestad: Velkommen til INF3290! 27. august 2012

Petter Nielsen og Margunn Aanestad. Introduksjon. INF Store og komplekse informasjonssystemer

INF3290 Takk for nå! Margunn Aanestad og Petter Nielsen

Store og komplekse informasjonssystemer

Introduksjon til 3290

Margunn Aanestad. Introduksjon. INF Store og komplekse informasjonssystemer

Gruppetime INF3290. Onsdag 23. september

Uke 4. Magnus Li INF /

Uke 5. Magnus Li INF /

Oppsummering og eksamen

Bruk av IT i organisasjoner

Prosjektoppgave INF3290 høsten 2015

Informasjonsinfrastrukturer - teori og begreper. Gruppetime 21. oktober Kristin Brænden

Uke 7. Magnus Li INF /

Informasjonsinfrastrukturer og informasjonsforvaltning. Endre Grøtnes Avdeling for digital strategi og samordning, Difi

Uke 2: Arbeidsrutiner og datamaskiner

Prosjektoppgave INF3290 høsten 2016

What's in IT for me? Sted CAMPUS HELGELAND, MO I RANA Tid

Prosjektoppgave INF3290 høsten 2017

Dagens. Faglærers bakgrunn IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise 11.Jan IMT1321 IT-Ledelse 1

Uke 3. Magnus Li INF /

Informasjonsinfrastrukturer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

Uke 9. Magnus Li INF

Styringsparadokser: Digitalisering krever endring av praksis

Hvordan støtte kunnskap, ferdigheter og yrkesidentitet i et mangeprofesjonelt miljø? Elisabeth Willumsen. Professor i sosialt arbeid

Prosjektoppgave INF3290 høsten 2018

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer

Public roadmap for information management, governance and exchange SINTEF

INF3290 Siste forelesning

Itled 4021 IT Governance Fra IT-strategi til digital forretningsstrategi og plattformer

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås,

Prototyper og anbudsdokumentasjon. Jan Håvard Skjetne SINTEF / University of Melbourne Janhavard.skjetne@sintef.no

Store og komplekse informasjonssystemer. Oppsummering 18. oktober 2015 Kristin Brænden

Sikkerhetskultur. Fra måling til forbedring. Jens Chr. Rolfsen

Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen

Hvordan komme i gang med ArchiMate? Det første modelleringsspråket som gjør TOGAF Praktisk

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Arbeid, IKT og organisering

Bruk av IT i organisasjoner

Distributed object architecture

SIU Retningslinjer for VET mobilitet

Den europeiske byggenæringen blir digital. hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo,

Improving Customer Relationships

INF3290 Store og komplekse informasjonssystemer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling. Hensikt med kurset. Innfallsvinkel : Tom Røise IMT2243 : Systemutvikling 1

Hvilken retning går Internett i?

IMT 1321 IT-Ledelse IMT 1321 IT-LEDELSE IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise 13.Jan IMT1321 IT-Ledelse 1. Dagens :

Øystein Haugen, Professor, Computer Science MASTER THESES Professor Øystein Haugen, room D

Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Itled 4021 IT Governance Introduksjon

Tredjeparters tilgang til bankkonti - hva gjør næringen?

Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling. Hensikt med kurset. Innfallsvinkel : Tom Røise IMT2243 : Systemutvikling 1

Betydningen av ledelse for digitalisering og innovasjon i helsesektoren

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet

Fra tradisjonell komponentbasert overvåking 5l tjenestebasert overvåking. April 2017

Hvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø

inf 1510: bruksorientert design

FREMTIDENS SIKKERHETS- UTFORDRINGER

Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet. Therese Dille, PhD

Introduksjon til design, bruk, interaksjon. Litt om fagets historie. Gisle Hannemyr Ifi, høstsemesteret Design, bruk, interaksjon

Status for IMOs e-navigasjon prosess. John Erik Hagen, Regiondirektør Kystverket

eforvaltning visjoner og realiteter Forelesning , Arild Jansen, AFIN

Fremtiden er (enda mer) mobil

Bærekraftig FM til tiden/ Bærekraftig FM på tid

Topplederens kunnskap og engasjement

Det usynlige intranett

Internationalization in Praxis INTERPRAX

To case (PACS/RIS + Hydro) + Informasjonsinfrastruktur-teori. INF 3290 september 2012 Margunn Aanestad

INF Store og komplekse informasjonssystemer

GoOpen 2008 Oslo 8. april. Jernbaneverket Fri programvare i driftskritiske systemer. Ole Morten Killi ole.morten.killi@bouvet.

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Kongsberg Maritime. Opplæring / kursvirksomhet Ekstern og intern

Grunnlag: 11 år med erfaring og tilbakemeldinger

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no

Offentlige informasjonsinfrastrukturer

Globalisering. Kristian Stokke.

Deltagelse og dialog i det digitale klasserommet

En riktig anskaffelsesprosess eller en riktig anskaffelse. Odd-Henrik Hansen, Salgsdirektør

Nina Torjesen. Hotte samhandlingsverktøy i 2017 #EVRYWHATSHOT

Digitalisering for morgendagens samfunn

Emneevaluering GEOV272 V17

A NEW REALITY. DNV GL Industry Outlook for Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016,

BUSINESS SERVICE MANAGEMENT

Participatory Design i dagens samfunn

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED.

Informasjonsinfrastruktur i forvaltningen noen utfordringer Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk, UiO og Ressursnettverk for eforvaltning

Transkript:

29.08.2014 Velkommen til INF3290! Margunn Aanestad og Petter Nielsen margunn@ifi.uio.no pnielsen@ifi.uio.no

Praktisk om kurset: Forelesinger: fredager 12-14 (i Java) Seminar mandag 8-10 og onsdag 14-16 (i Java) Starter neste uke Gruppelærer: Kirsten A.F. Dahl, kirstef@student.matnat.uio.no Prosjektoppgaver i gruppe (3-5 medlemmer) 3 gruppe-innleveringer (3.okt, 17. okt. og 7.nov) Prosjektkarakter teller 40 % av karakteren! Vurdering 40 % basert på gruppens rapporter og presentasjon 60 % basert på individuell hjemme-eksamen (mellom 14-28 nov) 3

Innhold Store og komplekse informasjonssystemer IKT i organisasjoner Sammenheng IKT/arbeid/organisasjon Organisasjoners samlinger av IT-systemer Koblinger til inter-organisatoriske systemer og til større informasjons-infrastrukturer (sektor, bransje, globale) Bruks-/livsløpsperspektiv 4

Informasjons-infrastruktur-teori En teori for det som er større enn enkeltsystemer. OBS: Vi mener ikke (bare) den rent teknisk infrastrukturen, men den sosio-tekniske informasjons-infrastrukturen Teorien fokuserer på kompleksitet: Hvor kompleksitet «kommer fra» Hvordan håndtere/leve med den Sosioteknisk og nettverksrelatert kompleksitet 5

Februar 2011 (Aftenposten): Alle parter er enige om at arbeidsgiverne skal betale mer av det langvarige sykefraværet. Men datasystemene i Nav er gamle, så det går ikke April 2011 (NRK): Nav har ikke datasystemer som klarer å takle innføring av ny uførestønad 6

7

Eksempel: NAV Administrerer 1/3 av statsbudsjettet (<320 mrd/år), >17000 ansatte, 30 mill. transaksjoner/år NAV IKT: Mer enn 300 samfunns- og virksomhetskritiske systemer, 425 ansatte + ca. 200 innleide. Pågående prosjekter: Arena: 225-300 mill. over seks år Infotrygd: 150-210 mill. over seks år Ny vedtaksløsning: 340-460 mill. over syv år Selvbetjeningsløsning: 350-460 mill. over syv år Infoplattform/Ressurs- og produksjonsstyring: 260-360 mill. (syv år) Avtale for kundesiden: 600-850 mill. over seks år 15-20 års perspektiv, (3,3 mrd) 8

«i ettertid ser vi at vi var for ambisiøse, og at vi ikke så kompleksiteten i å samordne den nye plattformen med de eksisterende løsningene og ordningene» 9

10

11

GAMMELT: Infrastrukturarkitekt Tore Aasgaard i PDMT (Politiets Data- og materielltjeneste) inspiserer det gamle datautstyret. I forslaget til statsbudsjett for 2013 fastslår Justis- og beredskapsdepartementet: «Systemene som benyttes i straffesakskjeden i dag er så utdaterte at det i kke er tilrådelig å implementere ny straffelov og politiregisterlov på disse.» Foto: Roger Neumann 12

Mars 2013 (VG): Vi kan ikke leve med at Stortinget vedtar lover som ikke blir satt ut i livet, sier Høyre Merverdiprogrammet, ramme 2,4 mrd, oppstart 2015 (?) 13

Grace Hopper (1906 1992) COBOL (COmmon Business-Oriented Language) 14

«Systemutvikling» i dagens organisasjoner Sannsynlig at dere vil måtte håndtere: 20-30-40 år gamle legacy-systemer Å bygge inn nye elementer/komponenter i en eksisterende systemportefølje (integrasjon) Å tilpasse (customisere) standardpakker/cots (Commercial Off-The-Shelf Software) Å gjennomføre endringer ut fra nye krav, for eksempel krav til sikkerhet, ytelse, lovregulering eller i forbindelse med organisatoriske omstillinger og sammenslåinger 15

Fra greenfield til brownfield systemutvikling 16

Large-Scale and Complex IT Systems Ian Sommerville et al. (2012). "Large Scale and Complex IT Systems". Communications of the ACM, vol. 55, nr. 7, s 71-77.

Key messages IT systems are becoming increasingly large scale and complex Complexity introduces risks Conventional software engineering cannot be improved (incrementally) to deal with this

Complexity Coalitions of systems So many elements and relationships that understanding them all is practically impossible Systems not explicitly designed to work together Elements managed and owned independently Many dynamic relationships: nondeterministic Socio-technical People and processes are key, in addition to technological systems Users interpret and adapt systems in unpredictable ways, depending on their education, experience, and culture Individual and group behavior depends on organizational rules, regulations and culture Requirements are inevitably incomplete, incorrect, and/or out of date

Complexity cont. how to deal with it Challenging the basics of engineering Requirement definition -> System Design -> Sub-system development -> System Integration -> System Installation and operation Developing (components) of complex systems requires a socio-technical perspective involving human, organizational, social, and political factors, as well as technical factors

Noen definisjoner av informasjonsinfrastrukturer: Information infrastructures are different from traditional information systems in the sense that they typically encompass a heterogeneous collection of different technologies, components, protocols, and applications to support different and varying application areas and use over time across large geographical distances. (Rolland, 2002). We define an information infrastructure as a shared, evolving, heterogeneous installed base of IT capabilities based on open and standardized interfaces (Hanseth og Lyytinen 2004). 21

Viktige karakteristika ved en informasjonsinfrastruktur:..enabling, shared, open, heterogeneous, socio-technical, and built on an installed base (Hanseth, 2000). Hanseth, O. (2000). The Economics of Standards, In Ciborra et al. (eds.), From Control to Drift. The Dynamics of Corporate Information Infrastructures, Oxford University Press, pp. 56 70. 22

Enabling Shared Open Heterogeneous Socio-technical Installed base 23

Enabling Muliggjørende, åpner opp for (nye typer) bruk, i motsetning til å begrense/lukke for muligheter Shared Open Heterogeneous Socio-technical Installed base 24

Enabling Shared Felles, delt av flere brukergrupper, ikke et spesifikt system for bare en gruppe Open Heterogeneous Socio-technical Installed base 25

Enabling Shared Open 1: Åpent i betydningen kan utvides, flere kan ta det i bruk, koble seg til osv. 2: Bruk av åpne standarder i motsetning til proprietære standarder Heterogeneous Socio-technical Installed base 26

Enabling Shared Open Heterogeneous 1: Sammensatt av ulike elementer, ulike typer teknologier, ulike bruksmåter og brukergrupper, ikke enhetlig/homogent. 2: Lagdelt, sub-infrastrukturer (transport-infrastruktur, service.infrastruktur og applikasjonsinfrastruktur) Socio-technical Installed base 27

Enabling Shared Open Heterogeneous Socio-technical Ikke bare en teknisk infrastruktur, men en heterogen samling elementer, sosiale, organisatoriske, teknologiske, juridiske osv. som er så tett sammenvevd at det ikke gir (analytisk) mening å prøve å skille dem ad. Installed base 28

Enabling Shared Open Heterogeneous Socio-technical Installed base Installert base, det som allerede finnes (f.eks. eksisterende IT-systemer, organisatoriske rutiner, praksiser og verktøy) 29

Informasjonsinfrastrukturer II-begrepet i kontrast til informasjonssystem Ikke ett enkelt, men mange IS Ikke enkeltstående, men sammenhengende IS Ikke et IS dedikert til ett enkelt (eller noen få) bruksområder, men med (potensiale for) mange ulike brukere/bruksmåter Lengre tidsperspektiv (utover ett systems livsløp) Inkluderer sosio-teknisk kontekst (for eksempel brukere, arbeidspraksis, kunnskap, organisasjon, juridiske/økonomiske realiteter) 30 Brukes ikke bare ett sted, men flere steder

Kompleksitet II: heterogenitet, avhengigheter, dynamikk II utfordrer tradisjonelle tilnærminger/metoder Sosioteknisk kompleksitet det vil si en forståelse for hvordan teknologiske aspekter er sammenvevd med sosiale, organisatoriske, administrative, og juridiske aspekter. Nettverkskompleksitet dynamikken og mekanismene som former storskala, felles løsninger (informasjonsinfrastrukturer) 31

Fra IS- til II-perspektiv Fra Verktøy (individuellt) Til Infrastruktur (delt/felles) System (avgrenset) Nettverk (åpent) Konstruksjon/design fra scratch Kultivering av installert base 32

Pensum/litteratur: Primærlitteratur (forskningsartikler), ikke lærebok Dette krever mer egeninnsats enn v/lærebok Konseptuelle artikler og case-studier Forskningsbasert tilnærming > du får se: Hvordan forskning i dette feltet foregår hvilke metoder for datainnsamling og data-analyse som blir brukt Hvordan det argumenteres hva som teller som bevis Mål: at du skal kunne lese kritisk og bedømme påstander og konklusjoner 33

Prosjektoppgavene: Undersøkelse/casestudie Intervju Observasjon Skriftlig dokumentasjon Skriftlig rapport (totalt 25-30 A4-sider) + presentasjon Del 1: Bruk av en informasjonsinfrastruktur (3/10) Del 2: Beskriv bedriftens informasjonsinfrastruktur (17/10) Del 3: Analyse av endringsprosess og strategi (7/11) Teller 40 % på karakteren: viktig for læring! 34

Forelesinger framover: 5/9: Margunn Aanestad: IKT, arbeid og organisasjon 12/9: Miria Grisot: Case (Rikshospitalet) 19/9: Margunn Aanestad: Sosioteknisk kompleksitet 26/9: Bendik Bygstad: Case (Norwegian) 3/10: (Forelesingsfri) 10/10: Margunn Aanestad: informasjonsinfrastrukturteori 17/10: Endre Grøtnes (DIFI): offentlig II-arbeid 24/10: Margunn Aanestad: styring av II (case) 31/10: Petter Nielsen: case (global II) 7/11: MA og PN: Siste forelesing: oppsummering 35

29.08.2014 INF3290 Prosjekt-oppgaver fra 2011

Organisasjon og II Organisasjon Uranienborg Sykehjem Oslo Universitetssykehus Trafikanten DNB NAV Detur Brønnøysundregistrene Posten Informasjonsinfrastruktur Elektronisk pasientjournal (Gerica) Pasientadministrasjonssystem Sanntidsinformasjonssystem Konserndatavarehus Pensjonssystem Internasjonalt bookingssystem Nettportal for levere elektroniske skjemaer til det offentlige (AltInn) Digitalt postsystem (Digipost) 37

Empirisk tilnærming Organisasjon Uranienborg Sykehjem Oslo Universitetssykehus Trafikanten DNB NAV Empirisk tilnærming Intervju av en bruker (Uranienborg Sykehjem) og en utvikler av Gerica, samt systemdokumentasjon Intervju med to prosjektledere ved OUS samt dokumenter om innføringen av systemet Intervju av IT rådgiver ved trafikanten og prosjektleder ved systemleverandør samt systemdokumentasjon Intervju med leder for Arkitektur og Design Fire intervjuer med ansatte i systemleverandør samt systemdokumentasjon Detur Brønnøysundregistrene Posten Markedssjef og IT manager samt systemdokumentasjon Prosjektleder Brønnøysundregistrene samt systemdokumentasjon Intervjuer med informasjonssjef i posten og prosjektleder fra systemleverandør 38

Problemstilling Organisasjon Uranienborg Sykehjem Problemstilling Hvordan understøtter informasjonsinfrastrukturen informasjonsdeling, samarbeid og koordinasjon, og hvilke utfordringer er knyttet til Gerica s rolle og funksjonalitet i arbeidsplassen Oslo Universitetssykehus Trafikanten DNB NAV Detur Brønnøysundregistrene Posten Innføringen av felles pasientadministrasjonssystem ved landets største sykehus Undersøke og beskrive Trafikantens sanntidsinformasjonssystem (SIS) Datavarehus KVH (Konsernvarehus) og prosjekter som skal endre dagens integrasjonsløsning Utvikling og innføring av NAV s pensjonssystem Sammenligne mellom det gamle og nye systemet som er nettopp blitt lansert og analysere systemet Strukturforskjellene i oppbygningen til Altinn I og Altinn II Digipost som informasjonsinfrastruktur 39

Fokus Organisasjon Uranienborg Sykehjem Fokus Brukere på Uranienborg, brukerinvolvering i utviklingen lokalt, forbedringspotensial fra brukernes perspektiv Oslo Universitetssykehus Trafikanten Prosessen rundt sammenslåing av sykehus med tilhørende IT-systemer Innføringen av sanntidssystemet og hvordan dette tilrettelegger for tredjeparters bruk av data DNB NAV Detur Brønnøysundregistrene Posten Overordnet strategi for ny integrasjonsløsning Utviklingsprosessen System, brukerkrav og videreutvikling Problemer med eksiterende løsning og strategi for overgang til ny Fokus på Digipost som løsning 40

Erfaringer Det kan være vanskelig å få tilgang Start tidlig: Dann gruppe, velg organisasjon og ta kontakt Bruk nettverk (venner, familie ) for å få tilgang Lag en konkret problemstilling Fokus på arbeidspraksis brukere av informasjonsinfrastrukturer Mer på seminaret 41