Tredjeparters tilgang til bankkonti - hva gjør næringen?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Tredjeparters tilgang til bankkonti - hva gjør næringen?"

David Eliassen
8 år siden
Visninger:

1 Tredjeparters tilgang til bankkonti - hva gjør næringen? Lars Erik Fjørtoft, Daglig leder

Presiseringer Temaet er potensialet knyttet til digital samhandling med tredjeparter Ikke fokus på PSD II / compliance Ikke problematiserende, men utforskende når det gjelder muligheter

2 Presiseringer Temaet er potensialet knyttet til digital samhandling med tredjeparter Ikke fokus på PSD II / compliance Ikke problematiserende, men utforskende når det gjelder muligheter knyttet til samarbeid med tredjeparter Ikke avgrensende for hvem som kan være tredjeparter Bankkonti benyttet som samlebetegnelse på det som gjør at banken er navet i kundenes økonomiske hverdag

muligheter knyttet til samarbeid med tredjeparter Ikke avgrensende for hvem som kan være

3 Noen gode grunner til at det er lurt å åpne seg Bedre (og bredere) løsninger til kunder Innovasjon og raskere realisering Inspirasjon og nye muligheter Nye forretningsmodeller Mulighet for å fortsatt ha rolle som premissgiver (fordi bankene uansett må åpne seg som følge av PSD2.) Technological innovation is all about borrowing, stealing and collaboration (Walter Isaacson: The Innovators)

for å fortsatt ha rolle som premissgiver (fordi bankene uansett må åpne seg som følge av PSD2.

4 Hva gjør næringen?

5 Byggeklosser Vi har forankret på ledernivå (Hovedstyret i Finans Norge) at vi ønsker å samhandle mer effektivt med tredjeparter (strategisk) Vi har prioritert ressurser og innsats for å etablere relevant dialog og kunne bidra i prosjekter, men her har vi fortsatt MYE å gå på (taktisk) Vi har satt i gang prosjekter (teknisk) for å: #1 etablere et fleksibelt nettverk for å sikre connectivity (Baltus 2.0) #2 standardisere på ikke-proprietære meldingsformater (ISO 20022) #3 utvikle krav til sikkerhet hos tredjeparter (TIFI) #4 utvikle API er for å gi tilgang fellesløsninger

Vi har satt i gang prosjekter (teknisk) for å: #1 etablere et fleksibelt nettverk for å sikre connectivity (Baltus 2.

6 Byggekloss #1: Baltus 2.0 Bankene er i sluttfasen av et prosjekt for å utvikle ny infrastruktur for meldingsutveksling mellom bankene og med tredjeparter Prosjektfokus nå er migrering for eksisterende tjenester Dette vil være bunnpannen for all informasjonsutveksling og det vil også være vårt grensesnitt mot tredjeparter når alle bankene skal nåes

meldingsutveksling mellom bankene og med tredjeparter Prosjektfokus nå er migrering for

7 BALTUS 2.0 Infrastrukturen NOP AO N AO A N N A NOP NOP A AO N N A AO CRT CRO By request from N A Finans Norge BSK

8 Byggekloss #2: ISO Internasjonal meldingsstandard for finansielle meldinger tilrettelagt for interoperabilitet i hele verdikjeden mellom bankene og deres kunder/brukere Utviklet gjennom en aktør/industridrevet prosess i regi av ISO: Bransjeorientert bibliotek tilrettelegger for å presentere transaksjoner tilpasset forretningsprosesser uavhengig av overføringsformat XML valgt som det foretrukne format EU valgte ISO xml som standard for SEPA (lovregulert) CGI MP etableres (Common Global Implementation (CGI) initiative) Stadig flere land verden over velger ISO som basis for sine finansielle meldinger Bankene vedtok et veikart for overgang til ISO i Norge

forretningsprosesser uavhengig av overføringsformat XML valgt som det foretrukne format EU valgte ISO 20022 xml som standard for SEPA (lovregulert) CGI MP etableres (Common

9 Kort Interbank Kunde/bank Veikart for overgang til bruk av ISO modellerings standard for betalingsformidling i norsk banknæring Fase 0 Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase 0 Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase 0: Analyse for kompetansebehov og kommunikasjonsplan Fase 1: Man er godt i gang med meldings-håndbøker Fase 2: Implementering hos banker Fase 3: Implementering hos kunder/erp leverandører og utfasing av eksisterende standarder Fortrinnsvis utgang 2018 seinest 2020 Fase 0: Analyse for ressursbehov. Prosjketmandat Fase 1: Prosjektplan, spesifikasjon av løsning Fase 2: Implementering hos banker og fellesfunksjon Fase 3: Overgang fra BOLS / NIBE Fase 0 Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase 0: Analyse for ressurs-behov. Prosejktmandat Fase 1: Prosjektplan, spesifikasjon av løsning Fase 2: Implementering hos banker, FOI og terminal Fase 3: Overgang fra NISOK NB!! for kort-området har vi så langt for lite kunnskap til å tidfeste fase 1-3, dette er indikativ angivelse, hvor sannsynlig sluttidspunkt er nærmere 2022/23

kunder/erp leverandører og utfasing av eksisterende standarder Fortrinnsvis utgang 2018 seinest 2020 Fase 0: Analyse for ressursbehov.

10 Byggekloss #3 utvikle krav til sikkerhet hos tredjeparter (TIFI) November 2013 ga BSK styret administrasjonen oppdrag å utarbeide regelverk for tilgang til og bruk av bankenes felles infrastruktur (TIFI) for tredjepartsaktører (TPP). Prosjektet har vært delt opp i 3 faser Fase 1 Kartlegging av eksisterende løsninger Fase 2 Spesifikasjon av sikkerhetsmål Fase 3 utarbeidelse av detaljerte sikkerhetskrav, Styret vedtok sikkerhetsmålene i mai 2014 Styret vedtok kravene i mai 2015 Dette har vært en modningsprosess for alle involverte

Prosjektet har vært delt opp i 3 faser Fase 1 Kartlegging av eksisterende løsninger Fase 2 Spesifikasjon av sikkerhetsmål Fase 3

11 Metoden

12 Kravdokumentet Formål med kravdokumentet The objective of this document is to define a framework for information security requirements for accessing payment account in Account Servicing Payment Service Providers (ASPSP) for Third Party Payment Providers (TPP) through the common banking infrastructure in Norway, based on bilateral agreements with banks. Kravene er definert under 5 hovedområder Governance IT technical security architecture Authentication of TPP and payment service user Authorization of TPP and Payment Fraud detection and prevention

common banking infrastructure in Norway, based on bilateral agreements with banks.

13 Virkeområder for kravene Kravene er anbefalt brukt der bank inngår en avtale om tredjeparters tilgang til konto Kravene vil være obligatoriske om Finans Norge etablerer tjenester som innebærer tredjeparters tilgang til konto Kravene vil være obligatoriske om bank inngår avtale om tredjeparters tilgang til konto via bankenes felles infrastruktur (BALTUS, Fellesfunksjoner, etc) Det er et mål at det skal være fordelaktig for tredjeparter å inngå avtale med bankfellesskapet om tilgang til konto istedenfor å få tilgang i samsvar med PSD2.

inngår avtale om tredjeparters tilgang til konto via bankenes felles infrastruktur (BALTUS, Fellesfunksjoner, etc) Det er et mål at

14 Byggekloss #4 utvikle API er for å gi tilgang fellesløsninger API definisjon, an abbreviation of application program interface, is a set of routines, protocols, and tools for building software applications. The API specifies how software components should interact and APIs are used when programming graphical user interface (GUI) components. Vi har startet en diskusjon om hvordan vi skal innrette oss for å utvikle API er API er inngår som del av vår planlagte videreutvikling av Baltus 2.0 vi har konkrete diskusjoner med AltInn om å etablere grensesnitt for å håndtere automatisert informasjonsinnsamling ifm låneprosesser Vi er også involvert i internasjonale diskusjoner om RMG (ansvarlig for videreutvikling av ISO 20022) har satt ned en aktivitet for å utforske muligheter til å utvikle API er i ISO Dette er også en diskusjon i EU som følge av PSDII og vi følger godt med også der

Vi har startet en diskusjon om hvordan vi skal innrette oss for å utvikle API er API er inngår som del av vår planlagte videreutvikling av Baltus 2.

15 Hva gjenstår?

16 Gjenstående aktiviteter Vi må prosjektorganisere oss for å sikre at vi har tilstrekkelig trykk for å realisere løsning og som tar hensyn til at vi må: tiltrekke oss dialog med relevante samarbeidsparter (tredjeparter) utforme en helhetlig teknisk arkitektur avklare avtalemessige aspekter ha gode mekanismer for prioritering av verdikjeder og tjenester ha god dialog med myndigheter ha MEGET god dialog med relevante miljø i bankene

(tredjeparter) utforme en helhetlig teknisk arkitektur avklare avtalemessige aspekter ha gode mekanismer

17 Det er også noen åpne spørsmål Hvordan tenker bankene egentlig om samarbeid med tredjeparter og ikke minst egen tilpasning til PSDII? Hvordan kan vi tiltrekke oss de riktige samarbeidsrelasjonene: Innovatører Offentlig sektor Leverandører av kompletterende tjenester Nye brukere og kunder Er vi raske og fleksible nok? Aksepterer vi at andre skal tjene penger på bruk av vår infrastruktur? Vil vi lykkes med å utvikle attraktive forretningsmodeller?

Hvordan kan vi tiltrekke oss de riktige samarbeidsrelasjonene: Innovatører Offentlig sektor Leverandører av

18 Spørsmål eller kommentarer?

Like dokumenter

Hva gjør BSK for å modernisere og fornye norsk finansiell infrastruktur?

Hva gjør BSK for å modernisere og fornye norsk finansiell infrastruktur? Lars Erik Fjørtoft, Daglig leder 27.05.2015 Oppgaven modernisere betalingsinfrastrukturen Målsetting: etablere en åpnere, mer robust