FoU-statistikk og indikatorer

Like dokumenter
FoU-statistikk og indikatorer

Juni FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid 2002 NORGE. Norsk institutt for studier NIFU av forskning og utdanning

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid

FoU-statistikk for de nordiske land. Figurer og tabeller om FoU-utgifter og FoU-årsverk

FoU-statistikk. og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid. Norge Norsk institutt for studier NIFU av forskning og utdanning

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid

FoU-statistikk og indikatorer

FoU-statistikk og indikatorer

FoU-statistikk og indikatorer

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid

NIFU STEP Norsk institutt for studier av forskning og utdanning/ Senter for innovasjonsforskning

FoU-statistikk for de nordiske land. Figurer og tabeller om FoU-utgifter og FoU-årsverk

FoU-statistikk og indikatorer

FoU-statistikk og indikatorer

FoU-statistikk. og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid. Doktorgrader avlagt i Norge etter kjønn. i perioden

FoU-statistikk og indikatorer

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid

Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009

Forskning i Norden. Nøkkeltall

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid

Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Nær 30 milliarder kr til FoU i 2005

Disposisjon. «Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU?

FoU-statistikk og indikatorer

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Internasjonale trender

Treffer Langtidsplanen?

Metalliske materialer Typer av inspeksjonsdokumenter

2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS

Nye publiseringstall. Susanne Mikki, UB

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall D: EUs indikatorer for referansetesting

Dag W. Aksnes. Norsk forskning målt ved publisering og sitering

FoU-aktivitet i utenlandskontrollerte foretak

Internasjonale FoU-trender

EFPIA Disclosure Code - Kort introduksjon og spørsmål til implementering

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall D: EUs indikatorer for referansetesting

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall

og

INTPART. INTPART-Conference Survey 2018, Key Results. Torill Iversen Wanvik

Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek

FoU, innovasjon, og konkurranseevne i næringslivet. Status, ambisjoner og rammebetingelser

Utvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer

Det flerkulturelle Norge

The Research Council of Norway, grants and levels of research

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig?

Tabell A.7.1 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter utgiftstype og lærested i Mill. kr.

Internasjonalt forskningssamarbeid hvordan vil Forskningsrådet legge til rette for økt innsats?

NORGES FORNYBARMÅL FOR 2030

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic Countries

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Snur trenden i europeiske velferdsstater?

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011

Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

Emneevaluering GEOV272 V17

Fra ord til handling Industrien som forskningsaktør

Nasjonalt fakultetsmøte Bergen april Prosjektleder Heidi Dybesland

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI Cecilie Aagestad

Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/ Tone Fløtten

Forskningsrådets rolle som finansieringskilde for universiteter og høyskoler. Anders Hanneborg 15/11-13

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007

Innvandring og integrering: Hvordan går det nå, egentlig?

Internasjonale perspektiver på offshore vind. 3. november, 2009 Berit Tennbakk, Econ Pöyry

Forskning på fossil og fornybar energi

SIU Internasjonal mobilitet blant ph.d.- kandidater Bergen, 20. mai 2011 Forskerutdann.administr-seminar Arne Haugen

Forskningsbarometeret områder. resultater 3. investering. mennesker. samarbeid. trender

6 Tabelldel. 6 Tabelldel

Slope-Intercept Formula

Bibliometri i studier av forskning

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Content and Norwegian policy context

Europeisk integrasjon anno 2013: Utfordringer og muligheter. Karen Helene Ulltveit-Moe Universitetet i Oslo Partnerforums høstkonferanse 2013

9. Forskning og utvikling (FoU)

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24.

Ny instituttpolitikk

Issues and challenges in compilation of activity accounts

Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig FoU i En analyse basert på FoU-statistisk materiale

Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge?

OVERGANGEN TIL EN KUNNSKAPSØKONOMI: HVA ER UTFORDRINGEN FOR UTDANNING OG FORSKNING I NORGE? KJELL G. SALVANES

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

Rapporterer norske selskaper integrert?

Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig FoU i En analyse basert på FoU-statistisk materiale

Hvordan ruster NTNU seg til økende Bilde krav om samfunnsansvar og impact? NARMA 5 mars 2019

UiA employees Students. Frank!

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Forskningsbarometeret områder. resultater. investering. mennesker. samarbeid. trender

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Nøkkeltall 2015 økonomi

TEKSTER PH.D.-VEILEDERE FREMDRIFTSRAPPORTERING DISTRIBUSJONS-E-POST TIL ALLE AKTUELLE VEILEDERE:

Publiseringsindikatoren; Oppfølging av evaluering

Peter Sundt, Mepex Consult AS EU STILLER HØYE KRAV TIL MATERIALGJENVINNING- MEN HVORDAN KAN GJENVINNINGEN BEST MÅLES?

Bruk av kunnskap og ferdigheter - utfordringer for Norge

Transkript:

2019 FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid

Utgitt av Adresse NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning PB 2815 Tøyen, 0608 Oslo Besøksadresse: Økernveien 9, 0653 Oslo ISBN 978-82-327-0399-9 ISSN 0805-8393 www.nifu.no

FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid 2019

Om lommefolderen Denne tabell- og figursamlingen med FoU-statistikk og indikatorer har utkommet årlig siden 1997. Lomme folderen, samt tallgrunnlaget, er tilgjengelig elektronisk på www. nifu.no/fou-statistiske/fou-statistikk/fou-lommefolder/. En bredere dekning av innsats- og resultatfaktorer gis i Norges forskningsråds nettpublikasjon Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer (Indikatorrapporten), som er tilgjengelig på www.forskningsradet.no/ indikatorrapporten/. Her kan man laste ned Indikatorrapporten 2018, samt tidligere utgivelser av rapporten. Indikatorrapporten 2019 finnes kun i elektronisk format, og oppdateres fortløpende. Det tas sikte på å utgi en forkortet papirutgave av Indikatorrapporten 2019 på engelsk. Se også NIFUs statistikkbank, www.foustatistikkbanken.no, hvor man kan sette sammen egne tabeller. Nedenfor er det redegjort nærmere for FoU-statistikken og for datakildene. Alle utgifter er oppgitt i løpende priser der ikke annet er angitt. Hvem utarbeider FoU-statistikken? FoU-statistikk for Norge utarbeides etter avtale med Norges forskningsråd. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har statistikkansvaret for universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og helseforetakene, mens Statistisk sentralbyrå har ansvaret for næringslivet. NIFU har også ansvar for å sammenstille dataene til total FoU-statistikk for Norge. For næringslivet og instituttsektoren, samt helseforetakene frem til 2018, gjennomføres årlige undersøkelser. For universitets- og høgskolesektoren, og for helseforetakene fra og med 2019, gjennomføres undersøkelsen annethvert år. For alle sektorer utarbeides årlige hovedtall. Mer informasjon kan du finne på NIFUs internettsider www.nifu.no/fou-statistiske/fou-statistikk/.

Hvordan utarbeides FoU-statistikken? OECD har utarbeidet felles retningslinjer for hvordan medlemslandenes FoU-statistikk skal lages. Retningslinjene er nedfelt i «Frascati-manualen» (Frascati Manual 2015: Guidelines for Collecting and Reporting Data on Research and Experimental Development, The Measurement of Scientific, Technological and Innovation Activities, OECD 2015). Denne utgaven av manualen gjelder fra og med FoU-statistikken 2016. NIFU har oversatt og utgitt utdrag av 2002-manualen med særlig vekt på definisjoner og avgrensning av FoU (2004). En tilsvarende oversettelse blir laget for Frascati-manualen fra 2015. Norsk FoU-statistikk utarbeides på bakgrunn av spørreskjema til enhetene og administrative registre. Undersøkelsen om FoU-aktivitet i næringslivet omfatter alle foretak med 50 eller flere sysselsatte. I tillegg inngår et utvalg av foretak helt ned til 10 sysselsatte og annethvert år kartlegges et utvalg ned til 5 sysselsatte. Før 1995 inngikk hovedsakelig foretak med flere enn 50 sysselsatte. Tallene fra og med 1995 er derfor ikke direkte sammenlignbare med tidligere år. I universitets- og høgskolesektoren foretas totalundersøkelser. Undersøkelsesenheten er det enkelte institutt og annen tilsvarende grunnenhet. Supplerende informasjonskilder er blant annet tidsbruksundersøkelser, institusjonenes sentraladministrasjoner, Norges forskningsråd og medisinske fond. Instituttsektoren dekkes også ved totalundersøkelser med spørreskjemaer til forskningsinstitutter og andre institusjoner med FoU i sin virksomhet. I tillegg utarbeides estimater over FoU-ressursene ved muséer. Data om helseforetakenes ressursbruk til FoU samles inn gjennom et eget rapporteringssystem, der spørreskjema sendes det enkelte helseforetak. Rapporteringssystemet er fra og med 2007-årgangen samordnet med FoU-statistikken.

Definisjoner av forskning og utviklingsarbeid (FoU) Forskning og utviklingsarbeid er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser. For å falle inn under FoU-begrepet må aktiviteten inneholde noe nytt, ha usikkerhet knyttet til resultatet, være systematisk og kunne overføres og/eller reproduseres. FoU inndeles i følgende aktivitetstyper Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlag for fenomener og observerbare fakta uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk. Anvendt forskning er også virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser. Utviklingsarbeid er systematisk virksomhet som anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring og som er rettet mot: å fremstille nye eller vesentlig forbedrede materialer, produkter eller innretninger, eller å innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer og tjenester. Sektorinndelingen Norsk FoU-statistikk presenteres sektorvis med næringslivet, universitets- og høgskolesektoren (inkl. helse foretak med universitetssykehusfunksjon) og instituttsektoren (inkl. øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus). I OECDs inndeling tilsvarer higher education sector den norske universitets- og høgskolesektoren. Foretakssektoren, business enterprise sector, omfatter både næringslivet og den del av instituttsektoren som betjener næringslivet (bransjeinstitutter,

næringslivsorienterte oppdragsinstitutter etc.). Resten av instituttsektoren svarer til government sector og private non-profit sector (PNP). PNP-sektoren er svært liten som utførende sektor i Norge og er derfor inkludert i government sector i OECDs statistikk. I noen fremstillinger trekkes helseforetakene ut, og helseforetak med universitetssykehusfunksjon og øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus presenteres samlet. Datakilder FoU-statistikk er hentet fra de nasjonale statistikkprodusentene NIFU og SSB. Statistikk over forskerpersonalet i universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og helseforetakene er basert på NIFUs Forskerpersonalregister, som inneholder oversikt over forskere/faglig personale og høyere administrativt personale. Forskerpersonalregisteret oppdateres årlig. Hvert år utarbeider NIFU anslag over bevilgninger til FoU over statsbudsjettet. Data om internasjonal FoU-statistikk er hentet fra OECDs Main Science and Technology Indicators og OECDs statistikkbank på nett. Opplysninger om doktorgradsstudenter og doktorgrader avlagt i Norden og Baltikum finnes i NORBAL, en database som drives av NIFU. Doktorgradsstatistikken baseres på NIFUs register over avlagte doktorgrader i Norge. Doktorgradsregisteret oppdateres to ganger per år. Bibliometridataene er hentet fra databasen Web of Science, som utarbeides av Clarivate analytics. Tegnforklaring til tabellene.. oppgave mangler : tall kan ikke offentliggjøres - null 0 mindre enn 0,5 av den brukte enheten

Hovedpunkter De samlede FoU-utgiftene i Norge var på 69,2 milliarder kroner i 2017. Korrigert for prisstigning var det 7 % mer enn i 2016, og 35 % mer enn ti år tidligere. Næringslivet sto for 46 % av ressursbruken til FoU i 2017, universitets- og høgskolesektoren 34 % og instituttsektoren 20 %. FoU i helseforetakene utgjorde 6 %. 47 % av FoU-utgiftene i 2017 ble finansiert av offentlige kilder, og 40 % av næringslivet. Utenlandske kilder bidro med 9 %. FoU på energi beløp seg til nærmere 10 milliarder kroner i 2017. Driftsutgifter til FoU innenfor miljø og klima var på hhv. 4 og 3 milliarder kroner. FoU-utgiftene utgjorde i 2017 2,09 % av BNP i Norge. I OECDområdet var gjennomsnittet 2,37 %, og 1,96 % i EU 28. Norge brukte 13 211 kroner til FoU per innbygger i 2017. Tilsvarende i Sverige og Danmark var henholdsvis 17 223 og 16 721 norske kroner. Nærmere 85 000 personer var involvert i FoU-arbeid i Norge i 2017. Disse utførte til sammen over 46 000 FoU-årsverk. Av rundt 58 000 forskere/faglige personale i 2017 var 38 % kvinner. Det var kjønnsbalanse i universitets- og høgskole sektoren med 49 % kvinner. I instituttsektoren var kvinneandelen 42 %, og kun 23 % i næringslivet. Mannlige stipendiater jobbet i 2016 i gjennomsnitt 43,4 timer per uke, mens de kvinnelige jobbet 41,9 timer. Blant professorene jobbet de kvinnelige i gjennomsnitt mest: 49,9 timer per uke, mot 48,5 timer blant de mannlige. I 2016 var andelen kvinnelige professorer i Norge 28 %, mot 24 % i EU 28. I Finland var andelen 29 %, i Sverige 25 % og i Danmark 21 %. 1/3 av doktorgradene i 2018 ble levert innenfor medisin og helsefag. Andelen doktorgrader innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi (MNT-fag) falt fra 52 % i 1990 til 35 % i 2018. Det var nøyaktig like mange kvinner som menn som avga doktorgrad i 2018, til sammen 1 564. 42 % av kandidatene var utenlandske statsborgere, mot 9 % i 1990. Av publikasjonspoengene fra den vitenskapelige publiseringen i Norge i 2017 sto Universitetet i Oslo, NTNU og Universitetet i Bergen for hhv. 18, 15 og 9 %. Instituttsektoren bidro med 14 % og næringslivet med 2 %.

Innhold 1 FoU-utgifter etter utførende sektor. Norge. 1970 2017. Mill. kr. Faste 2010-priser 2 FoU-utgifter etter institusjonstype og finansieringskilde. Norge. 2017. Mill. kr 3 Prosentvis fordeling av FoU-utgiftene etter sektor. Norge. 1977 2017 4 Driftsutgifter til FoU etter tematisk område og utførende sektor. Norge. 2017. Mill. kr 5 FoU-utgifter til fornybar energi og petroleum etter sektor. Norge. 2017. Mill. kr 6 FoU-utgifter som andel av BNP etter sektor og totalt. Norge. 1970 2017. Prosent 7 FoU-utgifter per innbygger og som andel av BNP. Utvalgte land. 2017. NOK og prosent FoU-personale 8 FoU-personale etter institusjonstype og stillingstype. Norge. 2017. Antall og årsverk 9 Forskere/faglig personale som deltok i FoU etter institusjonstype og andel kvinner og med doktorgrad. Norge. 2017. Antall og prosent 10 Gjennomsnittlig arbeidsuke i universitets- og høgskolesektoren etter stilling og kjønn. 2016. Timer per uke 11 Andel kvinnelige professorer (Grade A) i utvalgte land. 2016 12 Fordeling av forskere etter sektor og kjønn i de nordiske land og EU 28. 2015 13 Avlagte doktorgrader per mill. innbyggere i de nordiske og baltiske landene. 2005 2017 14 Avlagte doktorgrader etter fagområde og andel innenfor MNT-fag. 1990 2018 15 Avlagte doktorgrader etter kjønn og statsborgerskap, andel kvinner og ikke-norske. 1990 2018 Bibliometri/publisering 16 Vitenskapelig publisering i Norge etter institusjon, institusjonstype og sektor. 2017. Andel publikasjonspoeng av nasjonal total 17 Relativ siteringsindeks for fire nordiske land. 1981 2016 Varemerker 18 Antall varemerker registrert i Norge etter kategori. Norske aktører og totalt. 1979 2018

1 FoU-utgifter etter utførende sektor. Norge. 1970 2017. Mill. kr. Faste 2010-priser Mill. kr 27 500 25 000 22 500 20 000 17 500 15 000 12 500 10 000 7 500 5 000 2 500 0 1970-72 74-77 -79-81 -83-85 -87-89 -91-93 -95-97 -99-01 -03-05 -07-09 -11-13 -15-17 Kilder: NIFU og SSB, FoU-statistikk Næringslivet Univ.- og høgskolesektoren Instituttsektoren Stiplede linjer viser sektorene uten helseforetak

2 FoU-utgifter etter institusjonstype og finansieringskilde. Norge. 2017. Mill. kr Finansieringskilde Institusjonstype Totalt Næringslivet Offentlige kilder Totalt Herav: Oljeselskaper Totalt Herav: Forsk nings- rådet Andre 1 Totalt Utlandet Herav: EU-komm. Næringslivet 31 990 24 504.. 1 403 733 2 020 4 063 180 Instituttsektoren 12 942 2 367 381 8 822 3 391 443 1 311 420 Herav: Næringslivsrettede institutter 4 403 1 692 292 2 018 1 323 171 523 216 Offentlig rettede institutter 8 539 675 89 6 804 2 069 272 788 203 Universiteter og høgskoler 19 867 474.. 18 140 3 065 543 710 521 Helseforetak 4 377 90.. 3 971 310 282 34 18 Herav: Helseforetak med universitets sykehusfunksjon Øvrige helseforetak og private ideelle sykehus 3 455 55.. 3 128 285 238 33 17 922 35.. 843 25 44 1 1 Totalt 69 176 27 435.. 32 336 7 500 3 287 6 118 1 139 1 Omfatter private fond, gaver, egne inntekter og SkatteFUNN i næringslivet. Kilder: NIFU og SSB, FoU-statistikk

3 Prosentvis fordeling av FoU-utgiftene etter sektor. Norge. 1977 2017 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 Kilder: NIFU og SSB, FoU-statistikk Universiteter og høgskoler Helseforetak Instituttsektoren uten helseforetak Næringslivet

4 Driftsutgifter til FoU etter tematisk område og utførende sektor. Norge. 2017. Mill. kr Næringslivet Instituttsektoren Universitets- og høgskolesektoren Helse og omsorg Energi Miljø Klima Havbruk Maritim Ma rin Utdanning Landbruk Velferd Offentlig sektor for øvrig Fiskeri Utviklingsforskning Reiseliv 0 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 6 000 7 000 8 000 9 000 10 000 11 000 12 000 Mill. kr Kilde: NIFU og SSB, FoU-statistikk

5 FoU-utgifter til fornybar energi og petroleum etter sektor. Norge. 2017. Mill. kr 12 124 15 152 1 430 2 023 6 512 9 964 FORNYBAR ENERGI Næringslivet PETROLEUM 799 4 051 Instituttsektoren fornybar energi totalt 2 056 vindkraft 603 solenergi 460 vannkraft 389 bioenergi 216 annet/uspesifisert 387 711 792 Universitets-og høgskolesektoren petroleum totalt 5 288 produksjon, prosessering og transport 1 345 leting og økt utvinning 1 241 boring, komplettering og intervensjon 1 196 HMS¹ 325 annet/uspesifisert 1 180 546 445 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 0 500 1 000 1 500 2 000 2 500 3 000 3 500 4 000 Mill. kr 1 HMS: helse, miljø og sikkerhet. Kilde: NIFU og SSB, FoU-statistikk

6 FoU-utgifter som andel av BNP etter sektor og totalt. Norge. 1970 2017. Prosent % av BNP 2,25 2,00 1,75 Total FoU 1,50 Næringslivet 1,25 1,00 Universitets- og høgskolesektoren Instituttsektoren 0,75 0,50 0,25-1970 1972 1974 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2016 2017 Stiplede linjer illustrerer brudd i tidsserien. Kilder: NIFU og SSB, FoU-statistikk

7 FoU-utgifter per innbygger og som andel av BNP. Utvalgte land. 2017. NOK og prosent 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 Kilder: OECD - Main Science and Technology Indicators 2018-2 og nasjonale kilder % av BNP 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Russland Kina Canada Storbritannia EU - 28 Frankrike Totalt OECD Nederland Island Finland Norge Japan Tyskland Danmark USA Østerrike Sverige Sør-Korea NOK/innbygger FoU-utgifter per capita (NOK) FoU-utgifter som andel av BNP (%)

8 FoU-personale etter institusjonstype og stillingstype. Norge. 2017. Antall og årsverk Personer per 1.10.2017 FoU-årsverk Institusjonstype Totalt Forskere/ faglig personale Herav: Teknisk/ adm.pers. Totalt Herav: Forskere/ faglig personale Næringslivet 36 088 22 451 13 637 21 205 14 432 Instituttsektoren 10 664 7 234 3 430 8 566 6 197 Herav: Næringslivsrettede institutter 2 781 1 967 814 2 562 1 910 Offentlig rettede institutter 7 883 5 267 2 616 6 004 4 287 Universiteter og høgskoler 30 721 23 414 7 307 12 953 11 024 Universiteter 22 373 16 320 6 053 10 349 8 556 Vitenskapelige høgskoler m.fl. 2 525 2 293 232 814 789 Statlige høgskoler 5 823 4 801 1 022 1 790 1 679 Helseforetak 7 503 4 835 2 668 3 511 1 979 Helseforetak med universitets sykehusfunksjon 5 585 3 679 1 906 2 722 1 514 Øvrige helseforetak og private ideelle sykehus 1 918 1 156 762 789 465 Totalt 84 976 57 934 27 042 46 235 33 632 Kilde: NIFU og SSB, FoU-statistikk

9 Forskere/faglig personale som deltok i FoU etter institusjonstype og andel kvinner og med doktorgrad. Norge. 2017. Antall og prosent Totalt Kvinner Med doktorgrad 1 Med doktorgrad 1 Institusjonstype Totalt antall Antall % Antall % Antall % Næringslivet 22 451 2 249 10 5 208 23 574 11 Instituttsektoren 7 234 4 113 57 3 048 42 1 652 54 Herav: Næringslivsrettede institutter 1 967 1 203 61 631 32 391 62 Offentlig rettede institutter 5 267 2 910 55 2 417 46 1 261 52 Universiteter og høgskoler 23 414 11 141 48 11 319 48 4 617 41 Universiteter 16 320 8 483 52 7 447 46 3 367 45 Statlige høgskoler 4 801 1 774 37 2 818 59 922 33 Vitenskapelige høgskoler m.fl. 2 293 884 39 1 054 46 328 31 Helseforetak 4 835 2 395 50 2 477 51 1 085 44 Helseforetak med universitets sykehusfunksjon 3 679 1 999 54 1 870 51 910 49 Øvrige helseforetak og private ideelle sykehus 1 156 396 34 607 53 175 29 Totalt 57 934 19 898 34 22 052 38 7 928 36 1 Inkludert lisensiatgrader. Kilde: NIFU og SSB, FoU-statistikk

10 Gjennomsnittlig arbeidsuke i universitets- og høgskolesektoren etter stilling og kjønn. 2016. Timer per uke Timer/uke 50 48 46 49,9 48,5 44 42 40 44,8 45,4 44,6 43,2 41,9 38 36 34 32 30 Professor Øvrig førstestilling Kvinner Menn Ordinær arbeidsuke Postdoktor Stipendiat Kilde: NIFU/Tidsbruksundersøkelsen 43,4

11 Andel kvinnelige professorer (Grade A) i utvalgte land. 2016 Island 26 % Prosentandel kvinner på professornivå (Grade A) 15 40 Norge 28 % Sverige 25 % Finland 29 % Estland 24 % Irland 21 % Storbritannia 26 % Nederland 19 % Danmark 21 % Tyskland 19 % Polen 24 % Litauen 39 % Latvia 41 % Belgia 18 % Frankrike 22 % Luxembourg 18 % Sveits 23 % Slovenia 29 % Italia 22 % Tsjekkia 15 % Slovakia 25 % Østerrike 23 % Kroatia 41 % Bosnia Herzegovina 45 % Ungarn 20 % Romania 54 % Bulgaria 37 % Portugal 26 % Spania 21 % Hellas 22 % Kilde: Eurostat, She Figures 2018 Malta 40 % Kypros 13 % Israel 14 %

12 Fordeling av forskere etter sektor og kjønn i de nordiske land og EU 28. 2015 Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Danmark EU-28 Finland Island Norge Sverige 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Foretakssektor Offentlig sektor Universitets- og høgskolesektor PNP-sektor¹ 1 Privat ikke-forretningsmessig sektor. Kilde: Eurostat, She Figures 2018

13 Avlagte doktorgrader per mill. innbyggere i de nordiske og baltiske landene. 2005 2017 Dr.grader/mill. innbyggere 400 350 300 Danmark Finland 250 200 150 Sverige Norge Island Estland 100 50 Litauen Latvia 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Kilde: NORBAL

14 Avlagte doktorgrader etter fagområde og andel innenfor MNT-fag. 1990 2018 Dr.grader 1 800 1 600 1 400 1 200 % MNT 60 50 40 Landbruksvitenskap/ veterinærmedisin Medisin og helsefag Samfunnsvitenskap 1 000 800 600 Humaniora 30 Teknologi 20 400 200 0 10 0 Matematikk og naturvitenskap Andel MNT-fag av totalt antall doktorgrader¹ 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 1 MNT: Matematikk, naturvitenskap og teknologi. Kilde: NIFU/Doktorgradsregisteret P 1 1 1 1 1

15 Avlagte doktorgrader etter kjønn og statsborgerskap, andel kvinner og ikke-norske. 1990 2018 Dr.grader % 1 800 60 1 600 1 400 1 200 50 40 Ikke-norske menn Norske menn 1 000 800 600 400 200 30 20 10 Ikke-norske kvinner Norske kvinner % ikkenorsk % kvinner 0-1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Kilde: NIFU/Doktorgradsregisteret

16 Vitenskapelig publisering i Norge etter institusjon, institusjonstype og sektor. 2017. Andel publikasjonspoeng av nasjonal total Næringslivet 2 % Helseforetak 12 % Universitetet i Oslo 18 % Instituttsektor 14 % Norges teknisknaturvitenskapelige universitet 15 % Øvrig UoH-sektor 24 % Universitetet i Bergen 9 % UiT - Norges arktiske universitet 6 % Kilde: NIFU (Data: Cristin, Web of Science)

17 Relativ siteringsindeks for fire nordiske land. 1981 2016 1 165 155 145 135 125 115 105 95 85 1981-82 1983-84 1985-86 1987-88 1989-90 1991-92 1993-94 1995-96 1997-98 1999-00 2001-02 2003-04 2005-06 2007-08 2009-10 2011-12 2013-14 2015-16 Relativ siteringsindeks Danmark Finland Norge Sverige Verdensgjennomsnitt 1 Basert på publiseringsår og akkumulerte siteringer til disse publikasjonene t.o.m. 2017. Indeksen for hvert land er vektet etter landets relative fagfeltfordeling av artikler. Verdensgjennomsnitt = 100. Kilde: NIFU (Data: Web of Science)

18 Antall varemerker registrert i Norge etter kategori. Norske aktører (venstre akse) og totalt (høyre akse). 1979 2018 Norske aktører 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 - Totalt 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000-1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Varer (NO) Tjenester (NO) Kombinasjon (NO) Totalt varer Totalt tjenester Totalt kombinasjon Kilde: NIFU (Data: Patentstyret)

Source: NIFU (Data: Norwegian Industrial Property Office) Total goods Total services Total combination Goods (NO) Services (NO) Combination (NO) 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018-500 1 000 1 500 2 000 2 500 3 000 Norwegian actors 18 Number of trademarks registered in Norway by category. Norwegian holders (left axis) and total (right axis). 1979 2018 Total 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 -

Source: NIFU (Data: Web of Science) 1 Based on annual publication years and accumulated number of citations up to and including 2017. The index is weihted according to each countries relative field distribution of articles. World average = 100. Denmark Finland Norway Sweden World average 1981-82 1983-84 1985-86 1987-88 1989-90 1991-92 1993-94 1995-96 1997-98 1999-00 2001-02 2003-04 2005-06 2007-08 2009-10 2011-12 95 85 105 115 125 135 145 155 165 Relative citation index 17 Relative citation index, four Nordic countries. 1981 2016¹ 2013-14 2015-16

16 Scientific publishing in Norway by institutions and sectors. 2017. Proportion of publication points of national total Health trusts 12 % Industry 2 % University of Oslo 18 % Institute sector 14 % Norwegian University of Science & Technology 15 % University of Bergen 9 % Other higher education institutions 24 % Arctic University of Norway 6 % Source: NIFU (Data: Cristin, Web of Science)

Source: NIFU/Norwegian Doctoral degree register 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 0-200 10 % women 400 600 20 % non- Norwegian 800 30 1 000 Non- Norwegian women Norwegian women 1 200 40 1 400 50 1 600 Non- Norwegian men Norwegian men 1 800 60 PhD % 15 Awarded doctoral degrees by gender and citizenship and share of women and non-norwegian. 1990 2018

Source: NIFU/Norwegian Doctoral degree register 1 STEM: Science, technology, engineering and mathematics. 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 0 0 Share STEM disciplines of total doctoral degrees¹ 200 10 Mathematics and natural sciences 400 600 20 Technology 1 000 800 30 Humanities 1 200 40 Social sciences 1 400 50 1 600 Medical and health sciences 1 800 60 Agricultural sciences PhD % STEM 14 Awarded doctoral degrees across field of science and share within STEM. 1990 2018

Source: NORBAL 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 0 100 50 Latvia Lithuania 250 200 150 Estonia Iceland Norway Sweden 350 300 Finland Denmark 400 PhD/mill. capita 13 Awarded doctoral degrees per mill. capita in the Nordic and Baltic countries. 2005 2017

Kilde: Eurostat, She Figures 2018 1 Private non-profit. Business enterprise sector Government sector Higher education sector PNP-sector¹ 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Denmark EU-28 Finland Iceland Norway Sweden Men Women Men Women Men Women Men Women Men Women Men Women 12 Distribution of researchers across sectors by sex in the Nordic countries and EU 28. 2015

11 Share of female professors (Grade A) in selected countries. 2016 Iceland 26 % % women on Grade A (professor) level 15 40 Portugal 26 % Ireland 21 % Spain 21 % Great Britain 26 % Netherlands 19 % Belgium 18 % France 22 % Norway 28 % Denmark 21 % Germany 19 % Luxembourg 18 % Switzerland 23 % Slovenia 29 % Italy 22 % Sweden 25 % Poland 24 % Czeck Republik 15 % Slovakia 25 % Austria 23 % Hungary 20 % Bosnia Herzegovina Croatia 45 % 41 % Finland 29 % Estonia 24 % Latvia 41 % Lithuania 39 % Greece 22 % Romania 54 % Bulgaria 37 % Source: Eurostat, She Figures 2018 Malta 40 % Cyprus 13 % Israel 14 %

10 Average work week in the higher education sector by position and gender. 2016. Hours per week Hours/week 50 48 46 44 42 40 38 36 34 32 49.9 48.5 44.8 45.4 44.6 43.2 43.4 41.9 30 Professor Full Professor Postdoctoral Fellow PhD Candidate Women Men Normal work week Source: NIFU/Time Use Survey

9 Researchers/academic staff by type of institution and share of women and doctorates. Norway. 2017. Head count and per cent Type of institution Total number Total Women With a doctoral With a doctoral degree 1 degree 1 Number % Number % Number % Industrial sector 22 451 2 249 10 5 208 23 574 11 Institute sector 7 234 4 113 57 3 048 42 1 652 54 Of which: Research inst. serving enterprises 1 967 1 203 61 631 32 391 62 Government sector 5 267 2 910 55 2 417 46 1 261 52 Universities and university colleges 23 414 11 141 48 11 319 48 4 617 41 Of which: Universities 16 320 8 483 52 7 447 46 3 367 45 State university colleges 4 801 1 774 37 2 818 59 922 33 Spec. university institutions etc. 2 293 884 39 1 054 46 328 31 Health trusts 4 835 2 395 50 2 477 51 1 085 44 Of which: University hospitals 3 679 1 999 54 1 870 51 910 49 Other health trusts and PNP hospitals 1 156 396 34 607 53 175 29 Total 57 934 19 898 34 22 052 38 7 928 36 1 Including licenciates. Source: NIFU and Statistics Norway, R&D statistics

8 R&D personnel by type of institution and type of position. Norway. 2017. Head count and full-time equivalents Persons as of 1.10.2017 Full-time equivalents Type of institution Of which: Total R&D Researchers/ personnel academic staff Tech. & supp. staff Total Of which: Researchers/ academic staff Industrial sector 36 088 22 451 13 637 21 205 14 432 Institute sector 10 664 7 234 3 430 8 566 6 197 Of which: Research inst. serving enterprises 2 781 1 967 814 2 562 1 910 Government sector 7 883 5 267 2 616 6 004 4 287 Universities and univ. colleges 30 721 23 414 7 307 12 953 11 024 Of which: Universities 22 373 16 320 6 053 10 349 8 556 Spec. university institutions etc. 2 525 2 293 232 814 789 State university colleges 5 823 4 801 1 022 1 790 1 679 Health trusts 7 503 4 835 2 668 3 511 1 979 Of which: University hospitals 5 585 3 679 1 906 2 722 1 514 Other health trusts and PNP hospitals 1 918 1 156 762 789 465 Total 84 976 57 934 27 042 46 235 33 632 Source: NIFU and Statistics Norway, R&D statistics

Sources: OECD Main Science and Technology Indicators 2018 2 and national sources R&D expenditure per capita (NOK) R&D as % of GDP Russia China Canada United Kingdom EU - 28 Fra nce Total OECD Netherlands Iceland Finland Norway Japan Germany Denmark USA Austria Sweden South Korea 0 0.0 2 000 4 000 1.0 6 000 8 000 2.0 10 000 3.0 12 000 14 000 4.0 16 000 18 000 5.0 NOK per capita % of GDP 7 R&D expenditure per capita and as share of GDP. Selected countries. 2017. NOK and per cent

Sources: NIFU and Statistics Norway, R&D statistics Dotted linjes show breaks in the series. 1970 1972 1974 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2016 2017 0,75 0.75 0,50 0.50 0,25 0.25 0,00 1,00 1.00 1,25 1.25 Higher education sector Institute sector 1,50 1.50 Industrial sector 1,75 1.75 Total R&D 2.00 2,00 % of GDP 2.25 2,25 6 R&D expenditure as share of GDP by sector and total. Norway. 1970 2017. Per cent

5 R&D expenditure to renewable energy and petroleum across sectors. Norway. 2017. Mill. NOK RENEWABLE ENERGY PETROLEUM Industrial sector 799 4 051 Institute sector renewable energy total 2 056 wind power 603 solar energy 460 hydro power 389 bioenergy 216 other/unspecified 387 711 792 Higher education sector petroleum total 5 288 production, processing and transport 1 345 exploration and enhanced recovery 1 241 drilling, completion and intervention 1 196 HES¹ 325 other/unspecified 1 180 546 445 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 0 500 1 000 1 500 2 000 2 500 3 000 3 500 4 000 Mill. NOK 1 HES: health, environment and safety. Source: NIFU and Statistics Norway, R&D statistics

4 Current R&D expenditure by thematic area and performing sector. Norway. 2017. Mill. NOK Industrial sector Institute sector Higher education sector Health and Care Energy Environment Climate Aquaculture Ma ritime Ma rine Education Agriculture Welfare Public sector Fisheries Development research Tourism 0 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 6 000 7 000 8 000 9 000 10 000 11 000 12 000 Mill. NOK Source: NIFU and Statistics Norway, R&D statistics

Sources: NIFU and Statistics Norway, R&D statistics 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 3 Share of R&D expenditure across sectors. Norway. 1977 2017 2015 2017 Health trusts Universities and colleges Institute sector excl. hospitals Industrial sector

2 R&D expenditure by sector of performance. Norway. 1970 2017. Mill. NOK. Fixed 2010-prices Source of fund Type of institution Total Industrial sector Government sources Total Of which: Oil companies Total Of which: Research council of Abroad Norway Other 1 Total Of which: EU-comm. Industrial sector 31 990 24 504.. 1 403 733 2 020 4 063 180 Institute sector 12 942 2 367 381 8 822 3 391 443 1 311 420 Of which: Research inst. serving enterprises 4 403 1 692 292 2 018 1 323 171 523 216 Government sector 8 539 675 89 6 804 2 069 272 788 203 Universities and colleges 19 867 474.. 18 140 3 065 543 710 521 Health trusts 4 377 90.. 3 971 310 282 34 18 Of which: University hospitals 3 455 55.. 3 128 285 238 33 17 Other health trusts and PNP hospitals 922 35.. 843 25 44 1 1 Total 69 176 27 435.. 32 336 7 500 3 287 6 118 1 139 1 Includes private funding, own funds and tax deduction fund SkatteFunn in Industrial sector. Sources: NIFU and Statistics Norway, R&D statistics

1 R&D expenditure in Norway by sector of performance: 1970 2017. Mill. NOK. Fixed 2010-prices. Mill. NOK 27 500 25 000 Industrial sector 22 500 20 000 17 500 15 000 Higher education sector Institute sector 12 500 10 000 Dotted lines show sectors without health trusts 7 500 5 000 2 500 0 1970-72 74-77 -79-81 -83-85 -87-89 -91-93 -95-97 -99-01 -03-05 -07-09 -11-13 -15-17 Sources: NIFU and Statistics Norway, R&D statistics

Table of contents R&D expenditure 1 R&D expenditure by sector of performance. Norway. 1970 2017. Mill. NOK. Fixed 2010-prices 2 R&D expenditure by type of institution and source of funds. Norway. 2017. Mill. NOK 3 Share of R&D expenditure across sectors. Norway. 1977 2017 4 Current R&D expenditure by thematic area and performing sector. Norway. 2017. Mill. NOK 5 R&D expenditure to renewable energy and petroleum across sectors. Norway. 2017. Mill. NOK 6 R&D expenditure as share of GDP by sector and total. Norway. 1970 2017. Per cent 7 R&D expenditure per capita and as share of GDP. Selected countries. 2017. NOK and per cent R&D personnel 8 R&D personnel by type of institution and type of position. Norway. 2017. Head count and full-time equivalents 9 Researchers/academic staff by type of institution and share of women and doctorates. Norway. 2017. Head count and per cent 10 Average work week in the higher education sector by position and gender. 2016. Hours per week 11 Share of female professors (Grade A) in selected countries. 2016 12 Distribution of researchers across sectors by sex in the Nordic countries and EU 28. 2015 13 Awarded doctoral degrees per mill. capita in the Nordic and Baltic countries. 2005 2017 14 Awarded doctoral degrees across field of science and share within STEM. 1990 2018 15 Awarded doctoral degrees by gender and citizenship and share of women and non-norwegian. 1990 2018 Bibliometrics 16 Scientific publishing in Norway by institutions and sectors. 2017. Proportion of publication points of national total 17 Relative citation index, four Nordic countries. 1981 2016 Patents 18 Number of trademarks registered in Norway by category. Norwegian holders and total. 1979 2018

Highlights R&D expenditure in Norway reached a total of 69.2 billion NOK in 2017. That equals an increase in real prices of 7 % from 2016, and 35 % from 10 years earlier. The industrial sector constituted 46 % of Norway s R&D expenditure in 2017, the higher education sector 34 % and the institute sector 20 %. R&D in health trusts to 6 %. 47 % of Norway s R&D expenditure in 2017 was financed by government sources, and 40 % by the industry. Foreign sources contributed with 9 %. R&D on energy amounted to nearly 10 billion NOK in 2017. Current R&D expenditure on environment and climate reached 4 and 3 billion NOK, respectively. Norway s R&D as share of GDP reached 2.09 % in 2017. The average for the OECD area was 2.37 %, and 1.96 % in EU 28. Norway spent 13 211 NOK per capita on R&D in 2017. The equivalents in Sweden and Denmark were 17 223 and 16 721 NOK, respectively. Nearly 85 000 persons were involved in R&D activity in Norway in 2017, equalling a total of over 46 000 R&D full-time equivalents. Of nearly 58 000 researchers in Norway in 2017, 38 % were women. There was gender balance in the higher education sector (49 % women). The share of women researchers in the institute and the industrial sectors was 42 % and 23 %, respectively. Male PhD candidates worked on average 43.4 hours per week in 2017, whereas the female worked 41.9 hours. Among the professors, women worked on average more: 49.9 hours per week, compared to 48.5 among the male. In 2016 Norway had 28 % women professors, compared to 24 % in EU 28. In Finland the share was 29 %, in Sweden 25 % and in Denmark 21 %. 1/3 of the doctoral theses presented in Norway in 2018 were within medicine and health. The share of doctorates within science, technology, engineering and mathematics (STEM) fell from 52 % in 1990 to 35 % in 2018. The number of male and female doctoral candidates was the exact same in 2018, totalling 1 564. 42 % of the candidates were foreign, a rise from 9 % in 1990. Of Norway s total publication points in 2017, the University of Oslo stood for 18 %, the Norwegian University of Science and Technology 15 % and the University of Bergen 9 %.

Other data sources Norwegian R&D statistics are collected from the national statistical producers NIFU and Statistics Norway. Statistics on R&D personnel in the higher education and institute sectors are based on NIFU s Register of Research personnel. The register is updated annually. International R&D statistics are extracted from the OECD s Main Science and Technology Indicators and the OECD online database. Information about doctoral students and awarded doctoral degrees in the Nordic and Baltic countries is from NORBAL, a database operated by NIFU. The doctoral degree statistics are based on NIFU s Norwegian Doctoral degree register, which is updated biannually. Bibliometric data are extracted from the database Web of Science of Clarivate analytics. This database contains worldwide publication and citation statistics. Legend to tables task missing : numbers may not be published - zero 0 less than 0.5 of the unit

Basic definitions of research and experimental development (R&D) Research and experimental development (R&D) comprise creative and systematic work undertaken in order to increase the stock of knowledge - including knowledge of humankind, culture and society - and to devise new applications of available knowledge. The activity must be novel, creative, uncertain, systematic, transferable and/or reproducible. Three types of R&D may be distinguished: Basic research is experimental or theoretical work undertaken primarily to acquire new knowledge of the underlying foundation of phenomena and observable facts, without any particular application or use in view. Applied research is original investigation undertaken in order to acquire new knowledge. It is, however, directed primarily towards a specific practical aim or objective. Experimental development is systematic work, drawing on knowledge gained from research and practical experience and producing additional knowledge, which is directed to producing new products or processes or to improving existing products or processes. Sector classification Norwegian R&D statistics are generally divided into three sectors: the industrial sector, the institute sector and the higher education sector. The OECD higher education sector corresponds to the Norwegian higher education sector, university hospitals included. For international comparisons, the business enterprise sector includes the industrial sector as well as non-profit research institutes serving enterprises. In national statistics, these business-oriented research institutes are included in the institute sector, which also covers the government sector and private non-profit sector (PNP). The PNP sector is relatively small in Norway, and is therefore merged into the government sector in international statistics presentations. In this publication, health trusts are sometimes presented separately.

How are R&D statistics compiled? Norwegian R&D statistics are compiled in accordance with the international guidelines proposed by the OECD in the Frascati Manual (Frascati Manual 2015: Guidelines for Collecting and Reporting Data on Research and Experimental Development, The Measurement of Scientific, Technological and Innovation Activities, OECD 2015). This edition applies for the R&D statistics for 2016 onwards. R&D statistics for Norway are based on administrative registers and questionnaires sent to the R&D performing units in each sector. The survey on R&D activity in the industrial sector covers all companies with 50 or more employees. In addition, the survey includes a sample of companies with a minimum of 10 employees and every second year a sample of companies with a minimum of 5 employees. Prior to 1995, the survey only included companies with 50 or more employees. Statistics on the Industrial sector from 1995 onwards are therefore not comparable with previous years. In the higher education sector each individual department or corresponding equivalent unit is surveyed. Supplementary sources of information include surveys on staff time distribution, information on personnel and expenditure from the institutions central administration, information from the Research Council of Norway, and from medical foundations. The institute sector is also fully covered by exhaustive surveys. Questionnaires are sent to research institutes and other institutions that are expected to perform R&D activities. R&D performed at museums is estimated. Statistics on R&D resources in health trusts (university hospitals and other hospitals) are collected through a separate, national reporting system. Since the 2007 edition, the reporting system for health trusts has been integrated with that for national R&D statistics. In international R&D statistics, university hospitals are included in the higher education sector, while other health trusts and PNP hospitals are included in the government sector/institute sector.

About the booklet This booklet contains tables and figures on R&D statistics and science and technology indicators and has been published annually since 1997. The web-edition, along with the data material, can be found at www.nifu.no/foustatistiske/fou-statistikk/fou-lommefolder/. A broader coverage of science and technology input and output data is given in the electronic Report on Science and Technology Indicators for Norway, published by the Research Council of Norway and available at www.forskningsradet.no/ indikatorrapporten/. The 2018 report and earlier editions are available for downloading. The 2019 report is electronic only, with current updates from June 2019. According to the plan a short version of the 2019 report will be published in English. You may also find information at www.foustatistikkbanken.no. All expenditures are given in current prices, unless otherwise indicated. In 2017 1.00 PPP $ = 10.07 NOK (Main Science and Technology Indicators 2018-2, OECD). In 2017 (annual average) 1 Euro = 9.33 NOK (Norges Bank/central bank of Norway). Who prepares the R&D statistics? NIFU and Statistics Norway carry out the statistical surveys on resources devoted to R&D in Norway. NIFU is responsible for collecting, processing and disseminating statistics and indicators regarding the institute sector (see classification on page four) and the higher education sector, while Statistics Norway is responsible for the industrial sector. NIFU is also responsible for compiling the information into national totals for Norway. Annual statistical surveys are carried out in the industrial and institute sectors, and until 2018 also in the health trusts. The survey is carried out every second year in the higher education sector, and from 2019 onwards also in the health trusts. For all sectors main figures are presented annually. Further information may be found at www.nifu.no/fou-statistiske/fou-statistikk/.

Science and Technology Indicators R&D statistics 2019

Published by NIFU Nordic institute for studies in Innovation, Research and Education Address PB 2815 Tøyen, N-0608 Oslo Visiting address: Økernveien 9, 0653 Oslo ISBN 978-82-327-0399-9 ISSN 0805-8393 www.nifu.no

2019 Science and Technology Indicators R&D statistics