HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK

HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS FORSKNINGSVIRKSOMHET Havforskningsingstituttet utforsker økosystemet i havområdet fra Nordsjøen ti Nordishavet (se kartet). At studeres ; fra de minste organismene - virus - ti det aer største dyr som har evd på jordkoden, båhvaen. For å øse oppgavene, må forskerne benytte mange hjepemider. Det viktigste er forskningsfartøyene. Disse havgående fartøyene er spesiabygd og utstyrt med måeinstrumenter, aboratorier, datamaskiner og sambandsutstyr. Mest brukt er ekkoodd og sonar. Med disse «ser» forskerne, ved hjep av en høyfrekvent yd, ned i havet. Når ydbøgen treffer pankton, fiskestimer eer enketfisk, kastes en de av yden tibake. «Ekkoene» bir anaysert av fartøyets datamaskin, og mengden av organismene beregnes. Etter å ha gått over hee havområdet, kan forskerne angi hvor stor fiskebestandene er. Med trå taes prøver av det ekkooddet registrerer, for å bestemme art og ader på fisken. Andre prøver forteer om fiskens næringsgrunnag. Fisk og skadyr bir også tatt evende opp av sjøen, merket med synig eer eektronisk merke og deretter suppet ut igjen for studier av vandringsmønster og bestandsstørrese. Mijøet i havet er viktig for fisk og annet iv. Derfor overvåkes sathodighet, temperatur og strøm. Ved å senke sonder ned i sjøen, bir mijøbetingesene måt og sendt via kabe ti forskningsfartøyets datamaskin. Fiskeegg og -arver driver med havstrømmene fra gyteområder ti beiteområder. Strømmene kartegges ved hjep av måeinstrumenter i bøyer som sender signaer via sateitt ti datamaskiner ved Havforskningsinstituttet. Se og hva observeres og tees fra fy og fangstskuter. Merkinger bir også brukt ti å bestemme størresen på bestandene, og sendere festet ti dyrene kan vise hvor de vandrer. Forskning på fisk i oppdrett og på havbeite, foregår ved Havforskningsinstituttets oppdrettsanegg, forsøksakvarier og naturige poer angs kysten. I aboratoriene utføres eksperimenter for å studere hvordan sykdomsfremkaende bakterier og virus utviker seg i fisken, og her utprøves også medisiner for å bekjempe sykdommene. ~-/ JAN MAYEN J i t/''f'';.., <.;.,.,.. J.J ) NORDSJØEN \ f De viktigste områdene for havforskning er i den norske økonomiske sonen angs norskekysten og i vernesonen rundt Svabard og Jan Mayen. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser Senter for marint mijø Senter for havbruk Administrasjon Adr.: Nordnesparken 2 Postb. 1870 Nordnes, 5024 Bergen Teefon: 05-23 85 00 - Teefax: 05-23 85 31 Teex: 42297 OCEAN N Forskningsstasjonen Fødevigen Adr. : 4817 His Teefon: 041-10 580- Teefax: 041-10 515 Austevo havbrukstasjon Adr. : 5392 Storebø Teefon : 05-38 03 42- Teefax: 05-38 03 98 Matre havbrukstasjon Adr. : 5198 Matreda ~u1lf8/ 11 r &;)Y~/ Teefon: 05-36 60 40 - Teefax: 05-36 61 43

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I forhod ti foketa og andarea har Norge råderett over enorme sjøareaer og havressurser. De åpne havområdene i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet er utmerkete beiteområder for mange av Europas viktigste bestander av fisk, skadyr og sjøpattedyr. Fiske og fangst på disse bestandene er grunnaget for vestand og trivse i store deer av andet vårt. De kystnære, skjermete områdene er store og veegnete for dyrking av fisk og andre organismer, og norsk havbruk har store muigheter for fortsatt vekst. Ska muighetene for produksjon utnyttes, må vi ha kunnskaper om mijøet og ivet i havet. Havforskningen ska gi denne kunnskapen. Havforskningsinstituttet ska - utforske havets mijø og bioogi og utvike hensiktsmessig teknoogi som grunnag for fiske, fangst og havbruk, - gjøre forskningsresutatene kjent og spre oppysning ti fremme av norsk fiskerinæring og samfunnets interesser forøvrig - tjene som rådgiver for Fiskeridirektøren, Fiskeridepartementet, andre myndigheter, fiskerinæringen og annen næringsvirksomhet. Måsettingen gir Havforskningsinstituttet et stort medansvar for at Norge bruker havet og havets ressurser på en måte som gir bærekraftig utviking. Havforskningsinstituttet er tiknyttet Fiskeridepartementet og edet av et eget styre. Forskningsarbeidet er organisert i tre sentre: - senter for marint mijø - senter for marine ressurser - senter for havbruk. Sentrene og hovedadministrasjonen igger på Nordnes i Bergen. Dessuten har instituttet forskningsstasjoner i Fødevigen ved Arenda, i Austevo utenfor Bergen, i Matre i Nordhordand og en iten forskergruppe i Tromsø. Fetundersøkesene foregår i hovedsak med fire havgående forskningsfartøyer. Fartøyene er på tokt året rundt i havområdene fra Nordsjøen i sør ti isgrensen i nord for å kartegge mijøforhod og fiskeressurser. Instituttet har ca. 400 ansatte og et driftsbudsjett på ca. 200 mi. kr. i 1990. Mesteparten av midene beviges direkte over statsbudsjettet, men ca. 25 prosent kommer fra andre kider (Norges Fiskeriforskningsråd, andre forskningsråd, fonds, næringsiv og offentig forvatning). Mesteparten av disse er også offentige mider. HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS ORGANISERING Fiskeridepartmentet Styre Havforskningsinstituttets administrasjon Senter for Senter for Senter for marint mijø marine ressurser havbruk i Forskningsstasjon Fødevigen "f J ~. / ~. 'nfi@!?s!p3.- L- G.M. Dannevig (Byggeår 1979 - forenget/ombygget 1987) Johan Hjort (Byggeår 1990) ~ '-. J ' <A,, ~\~ ~ ~ - - - -- G 1 -- - _ - - _. _- -- - - -- - - - - - -, G.O. Sars (Byggeår 1970) Michae Sars (Byggeår 1979) Austevo havbruksstasjon Matre Havbruksstasjon I tiegg disponerer Havforskningsinstituttet forskningsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» som er eigd av NO RAD, og det eies en rekke fiskefartøyer ti å utføre spesiee forskningsoppdrag.

SENTER FOR MARINT MILJØ Forurensning fra and og industri og skadeige ageoppbomstringer har gjort at havets mijø har kommet mer i fokus. At iv i havet er avhengig av havmijøets tistand. Gjennom årtusener har havets dyr og panter tipasset seg mijøfaktorene. Sev små endringer i mijøet kan gjøre det vanskeig for en art å overeve i et område den før kunne dominere og føre ti at en annen art tar overhånd. Forskningen ved Senter for marint mijø overvåker forandringene i havmijøet og studerer virkningene på produksjon og avkastning. Arsaksforhodene karegges for å varse mijøforandringer og foreså titak som demper de negative virkningene av dem. Økoogisk forskning har vist at sev små forandringer i mijøet kan medføre store endringer i et områdes artssammensetning. Havets kima og mijø overvåkes på faste måestasjoner og ved forskningsfartøyenes toktvirksomhet. For å måe næringsgrunnag og oppvekstvikår for fisk og sjøpattedyr undersøkes pankton, temperatur, sathodighet og strømforhod. I tiegg kartegges drift og spredning av fiskeegg og -arver fra gyteområdene angs kysten ti oppvekstområdene i Barentshavet. Det er utviket modeer som viser hvordan vannmassene beveger seg under gitte betingeser. Resutatene setter oss i stand ti å vurdere konsekvenser av for eksempe ojevirksomhet ti havs for mij øet, og for fisk, egg og arver. De setter oss også i stand ti å forutsi drift og skadeige virkninger av agekonsentrasjoner angs kysten. Skagerrak og den østige de av Nordsjøen er et nøkkeområde for transport av næringssater og forurensningskomponenter ti norske farvann. Undersøkesene av strøm, næringssater og panktonproduksjon er derfor intensivert i dette området i samarbeid med en rekke nasjonae og internasjonae forskningsinstitusjoner. Senter for marint mijø vi trappe opp forskningen på det marine mijø i Barentshavet. Kimaendringer og deres innvirkning på produksjonen av iv i havet er sentrae forskningsoppgaver de nærmeste årene.

SENTER FOR MARINE RESSURSER Undersøkeser av fiskeressursene har ange tradisjoner og startet med studier av torsk og sid i norske farvann for over 100 år siden. Senter for marine ressurser viderefører dette arbeidet på ae viktige arter som torsk, odde, sid, makre, hyse og sei, samt på skadyr, se og hva. Forskningen er konsentrert om studier av gyting, vekst, ader, vandringer og ernæring. Datainnsamingen gir grunnag for beregning av mengden og tiveksten i bestandene. Undersøkesen er i stor grad basert på tokt med havforskningsfartøyene, som har avanserte tekniske instrumenter. Fiskebestandenes størrese og tivekst avhenger av beskatningen gjennom fangst og av rekrutteringen av ungfisk som varierer fra år ti år. Derfor utføres årige forskningstokt for å beregne bestandsstørrese og årskassenes styrke. Disse undersøkesene gir grunnaget for prognoser for fangst av fisk i de kommende år, og resutatene av redskapsforskningen viser hvordan et høgt og ønnsomt fangstutbytte kan oppnåes uten at bestandene tar skade. Studier har vist at fiskebestandene gjensidig virker inn på hverandres vekst og rekruttering. Ferbestandsforskningen undersøker dette samspiet nærmere. Data om de tre nøkkebestandene i Barentshavet, torsk, odde og sid, bir matet inn i datamaskiner, og avanserte matematiske modeer beregner bestandenes utviking. Ferbestandsforskningen står sentrat fordi arbeidet knytter bestandsundersøkesene sammen og utnytter nye resutater fra mijøforskningen. Sammen med utviking og forbedring av metodikk og utstyr som brukes i ressurskarteggingen, vi dette gi oss stadig sikrere må for størresen på fiske- og sjøpattedyrbestandene. Dette er viktig for å sikre en forsvarig utnyttese av ressursene i havet.

SENTER FOR HAVBRUK Havbruksnæringen har i øpet av få år vokst fra pionerstadiet ti miiardnæring. Senter for havbruk har siden opprettesen i 1977 stått sentrat i arbeidet med å utvike denne næringen. Senteret har forskningsstasjoner i Matre og Austevo, samt en fetstasjon i Øygarden utenfor Bergen. Forskningen ved senteret har naturig nok konsentrert seg om aksefisk; aks, aure og røye. I de senere år har både forskere og næringen innsett at næringen trenger fere bein å stå på. Marine arter har gjort sitt inntog, med kveite, piggvar, torsk, hummer og skje som de mest aktuee. Senteret har forskere med kompetanse innen en rekke fagområder; genetikk, sykdom og hese, mijø, ernæring, fysioogi, atferd og oppdrettsteknikk. Senteret har også et utstrakt samarbeid med andre institusjoner. Resutatene av forsk).ingen har hjupet næringen i bekjempese av sykdommer som akseus og vibriose. Det er utviket metoder for resirkuering og behanding av vann i kekkeri og settefiskanegg, og kekkemetodene for aksefisk er forbedret ved bruk av kekkesubstrat. Forskere ved senteret har også utviket metoder for storskaa oppdrett av torsk i po og har hatt stor fremgang i forskningen på oppdrett av kveite. I årene som kommer vi instituttet prioritere forskning og utviking av aternative driftsformer. Fytende ukkede merdsystemer for produksjon av aks vi gi muighet for bedre mijøkontro. Det arbeides også med å utvike metoder for styring av kjønnsmodning og for styrt smotifisering. Sentrat i forskningsarbeidet vi sykdomsforskningen stå (furunkuose og ILA), sammen med forskningen på nye arter (kveite, torsk, piggvar NASJONALT OG INTERNASJONALT SAMARBEID Norge er en iten nasjon med begrenset forskningskapasitet, men med forvatningsansvar og myndighet over store havområder og ressurser. Havforskningsinstituttet har derfor et utstrakt samarbeid med nasjonae forskningsinstitusjoner, med myndigheter og med organisasjoner i fiskerinæringen. Instituttets forskere er også medemmer av internasjonae samarbeidsorgan og detar i nasjonae og internasjonae fiskeriforhandinger. Hvordan samarbeidet arter seg. er skisser nedenfor: Oppgaver: nternas jonat: Forskning Bestandsanayser, havmijøvurderinger og rådgivning Regueringstitak/ Fordeing av kvoter Besutninger og steinbit). Utviking.av havbeite eer kuturbetinget fiske vi også være et sentrat forskningsområde ved senteret. I tiegg ti forskningen som er knyttet ti havbruksnæringen, driver senteret også forskning på de naturige bestandene av aksefisk, som popuasjonsgenetikk og sykdom i aksevassdrag. Dette arbeidet vi bi videreført også i de kommende år. Nasjonat organ: ICES 1) - Arbeidsgrupper - ACMP 2) - ACFM3 ) - Regueringsrådet for fiskeriene Fiskeridepartementet Mijøverndepartementet Andre departement - Forhandingsdeegasjoner -Havmijøkommisjoner4) ~ Myndigheter iandre and Vi arbeider også i nær kontakt med universitetene og Norges Fiskerihøgskoe, og vi gir spesie oppæring ti utenandske forskere og studenter gjennom FN's organisasjon for ernæring og andbruk (FAO) og Direktoratet for utvikingshjep (NORAD). Disse organisasjonene benytter også forskere og teknikere fra Havforskningsinstituttet i fiskeriprosjekter i utvikingsand. ) ICES - Det internasjonae havforskningsråd (Internationa Counci for the Exporation of the Sea) 2) ACMP - Rådgivningskomiteen for marin forurensning (The Advisory Committee of Marine Poution) 3) ACFM - Rådgivningskomiteen for fiskeriforvatning (The Advisory Committee on Fishery Management) 4) Oso-konvensjonen, Paris-konvensjonen og Hesinki-konvensjonen

' ( ~) - 't ~ f o- -~- ;- 'r.. ' {i-rr!1-h,------- ' :..::...

A.S JOHN GRIEG