Innhold. Forord... 5. Innledning... 13



Like dokumenter
Innhold. Forord Innledning Om forfatterne... 15

Innhold. Forord Del 1 ARBEIDSMETODER OG LÆRING I UTESKOLEN

Samfunnsfag 1. Samfunnsfag 1. Meny. Generell beskrivelse av studiet. Studieprogramkode: Omfang: 30 studiepoeng (/lexicon/7#studiepoeng)

Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid

Samfunnsfag 9. trinn

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR

Forfatterne bak Multi: Multi i praksis trinn. En bred matematisk kompetanse. Oppbyggingen av Multi. Grunntanken bak Multi

Forfatterne bak Multi!

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2018/19

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår.

Læreplan i fremmedspråk

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Vision Conference Onsdag 18. mai kl

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune

Samfunnsfag 8. trinn

ÅRSPLAN Skoleåret: 2016/2017 Trinn: 5.

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015

GIS-DAGEN 2007 i Rogaland!

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

Kolbotn skole et godt sted å lære, en glede å være

Barnehagelærernes profesjonelle identitet i en vev av fortellinger Geir Aaserud

Grunnleggende ferdigheter

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)

Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag

Innhold. Forord 13. Kapittel 1 Inn i læreryrket 15. Kapittel 2 Mirakelkur eller danningsprosjekt? Pedagogikk i praktisk-pedagogisk utdanning 25

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden:

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018

Om muntlig eksamen i historie

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Forskerspiren i ungdomsskolen

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

Det er ingen krav om forkunnskaper utover opptakskravet til studiet.

Vurdering for læring. Oktober 2014 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal

Forfatterne bak Multi:

HALVÅRSPLAN. Trinn: 2. Periode: Høst. FAG: Norsk. Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur

God matematikkundervisning... - Kva er det? Hva er matematisk kompetanse? Oversikt

Innhold. Forord Eksternt forord... 8

ÅRSPLAN Trinn: 8. klasse Lærer: Rune Johansen Læreverk: Underveis (ny utgave 2007), Gyldendal Undervisning

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge

Retningslinjer for mappevurdering i fagopplæring

Studieplan 2015/2016

Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre?

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

Fagplan, 6. trinn, Norsk.

Forord til 1. utgave Forfatternes takk til 1. utgave Innledning Målsetting... 15

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan

Holdninger, levekår og livsløp

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Uteskole: partistands

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Innhold/metode vurdering. Eleven skal lære: Navnet på vanlige

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

30 år med norskdidaktikk. Trondheim 10. mars 2009 Laila Aase

Infografikk over innvandrerstatistikk Emil Gabrielli

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund

Innhold Innledning Hva er egentlig biologi? Ungdomskultur og jenter og gutters interesse for biologi

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn

Digital historiefortelling i høyere utdanning, HiOA 10 og 11.nov 2014

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Klassediskusjon

Innhold. Forord... 11

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Tracking av digitalradioandel i Norge Q Tracking av digitalradio-andel i Norge TNS

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

Bruk av digitale verktøy i naturfag

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) Forelesning Vurdering for.

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN SKOLEÅR

Presentasjon av Ny agenda. Samfunnsfag for videregående opplæring

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Bergen språkstimulerings program

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra

Uke Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler Annet

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017

Forord... 1 Sted nye teorier i en norsk kontekst... Marit Aure, Nina Gunnerud Berg, Jørn Cruickshank og Britt Dale

Vurdering for læring. Oktober 2013 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal

Studieplan 2016/2017

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng

Innhold. Lytte og tale

Reiseblogg. Beskrivelse av opplegget

Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn)

Innholdsfortegnelse. Forord... 3

2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk

ÅRSPLAN I NORSK 8. TRINN 2017/2018

ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN 2011/2012 FAGERTUN SKOLE

Samtale, refleksjon og oppgåveløysing. Bruk av atlas. Vi jobbar med ulike oppdagingsreiserar. Samtale, refleksjon, skodespel og oppgåveløysing.

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse

Årsplan i tysk Los geht`s 9 9.trinn, Lærer: Jorunn Tjoflaat

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold Organisasjonslæringens mange ansikter...21

LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo.

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll

2RLE RLE 1, emne 2: Religion, filosofi og etikk

Transkript:

Innhold Forord... 5 Innledning... 13 Kapittel 1 Fagdidaktikk i geografi... 15 Geografifaget... 15 Avgrensning av fagdidaktikken... 22 Geografididaktikkens områder... 25 Fagets legitimering hvorfor geografi?... 28 Skolefagets innhold fagets hva... 31 Geografifagets metoder fagets hvordan... 33 Andre fagdidaktiske refleksjonsområder... 36 Geografi fagdidaktikk... 37 Referanser... 37 Kapittel 2 Geografi og identitet... 40 Steinar Wennevold Innledning... 40 Geografisk bevissthet... 41 Begreper som beskriver de geografiske dimensjonene... 42 Er identitet gitt eller skapt?... 42 Identitet i læreplanene... 43 Stedsidentitet... 44 Å være og å tilhøre... 44 Hvordan skapes, velges, bygges og forandres stedsidentitet?... 45 Stedsidentitet som emne i læringsarbeidet i geografi i skolen... 46 7

Eksemplet Drammen og Drammensregionen... 49 Betyr en kommunesammenslåing at folk blir frarøvet sin identitet?... 52 Vestlandet finnes det? Og vestlendingen finnes han og hun?... 54 Temaet identitet i læreplanene... 56 Begrunnelser for å arbeide med temaet identitet i geografi... 57 Hvilke feller kan vi falle i når vi arbeider med geografisk identitet?... 61 Avrunding... 64 Referanser... 67 Kapittel 3 En ulik verden sammen ligninger i geografi undervisningen... 69 Hans Petter Andersen Geografi og internasjonalisert undervisning... 69 En kontrastrik verden... 71 Noen kritiske refleksjoner... 90 Referanser... 93 Kapittel 4 Bruk av fortellingen i geografiundervisningen... 94 Fortelling som metode... 94 Hvor kan en finne fortellingen?... 96 Storyline-fortellingen... 109 Referanser... 115 Kapittel 5 Kart og atlas i geografiundervisningen... 116 Hvorfor kart og atlas i undervisningen?... 117 Hva kjennetegner kart?... 119 Når kan og bør kartopplæring skje?... 120 En strategi for kartopplæring... 122 Bruk av kart og atlas i skolen... 128 Papirbaserte kart og atlas eller digitale kart?... 136 Referanser... 137 8

Kapittel 6 Vurdering av lærebøker... 139 Læreboka som læremiddel... 140 Reflekterer læreboka læreplanens mål og innhold?... 141 Presenterer læreboka ny og aktuell kunnskap?... 142 Ser læreboka saker fra forskjellige sider?... 143 Legger lærebøkene like mye vekt på menn og kvinner?... 144 Har læreboka gode illustrasjoner, og er illustrasjonene benyttet på en meningsfull måte i forhold til teksten?... 146 Hvordan er kartbruken i læreboka?... 153 Benytter læreboka gode og varierte spørsmål og oppgaver?... 155 Har læreboka gode nettsteder?... 156 Sluttord... 156 Referanser... 157 Kapittel 7 Ekskursjoner og feltarbeid i skolen en spennende læringsarena... 160 Olav Fjær Innledning... 160 Geografi og ekskursjon/feltarbeid... 161 Læreplaner og studier om ekskursjoner og feltarbeid... 163 Ekskursjon og metoder... 165 Kommunikasjonsmiddel... 171 Hensynet til andre fag tidspunkt... 171 Eksempler på ekskursjoner og feltarbeid... 173 Geografiekskursjon, én dag... 176 Hvor går utenlandsekskursjonen?... 184 Hvite busser, Aktive Fredsreiser og tilsvarende ekskursjoner... 185 Oppsummering og avslutning... 191 Referanser... 194 Kapittel 8 Tren tankene med geografi... 198 Ronald Nolet Metakognitive undervisningsstrategier i geografifaget... 198 Avslutning... 222 Referanser... 222 9

Kapittel 9 Geografi og miljøkonflikter... 224 Registrere barnetråkk... 227 Miljøundervisning i Norden... 229 Analyse av argumenter som utgangspunkt for rollespill... 233 Planprosesser i ei vestlandsbygd... 238 Kartanalyse som utgangspunkt for et hendelsesforløp, eksemplet Steinvik... 243 Oppsummering... 248 Referanser... 248 Kapittel 10 Geografi med digital vri... 249 Trygve Skavhaug Innledning... 249 Digitale læringsressurser... 250 Medieressurser... 251 Spill og prøver... 253 Statistiske sammenligninger... 255 Digitale kart... 257 Satellittbilder og flyfoto... 260 Å lage sine egne kart... 261 Foto og video... 263 Bildefortelling... 264 Digital i felten... 265 Digitale utfordringer og muligheter... 270 Referanser... 271 Kapittel 11 GIS og digitale kart i geografiundervisninga... 272 Svein Andersland og Sigurd Sandvold GIS i skulen bruk og utfordringar... 274 Kartdata og praktisk bruk av GIS... 276 Kom i gang... 284 Referansar... 285 10

Kapittel 12 Vurdering i geografi... 286 Innledning... 286 Hensikten med vurdering... 288 Vurdering i Kunnskapsløftet... 289 Taksonomisk belysning... 292 Utvikling av tester, prøver og oppgaver... 296 Muntlig sluttvurdering med forberedelsestid... 301 Eksempler på prøving for vurdering... 302 Muntlig prøving... 312 Avslutning... 313 Referanser... 314 Om forfatterne... 315 Stikkordregister... 317 11