Seminar Landskap, bevegelse og konflikter - Tverrfaglig landskapsforskning for kunnskap om kultur og samfunn Dato: Tirsdag 11. juni 2013, Sted: NIKU, Storgata 2, Oslo Om seminaret Landskapsstudier er et vidt og mangfoldig forskningsfelt og står i fokus i mange humanistiske og naturvitenskapelige disipliner. Men selv om feltet kan virke uoverskuelig på grunn av ulike faglige ståsteder og perspektiver så ses klare trender. De seneste års forskningsutvikling har i mange disipliner ført til et tydelig brudd med et eldre, statisk landskapskonsept som bygger på en forståelse av at landskapet har iboende kvaliteter som kan utforskes som et slags bakteppe for menneskenes handlinger. Tvert imot er landskapet som en aktiv komponent i det menneskelige værendet rykket i sentrum av debatten. Det innebærer et landskapsperspektiv som inkluderer forestillinger om landskap, de mentale bilder og kartografier vi ordner landskapet utfra, som har sine fysiske representasjoner i bilder og kart. Samtidig finnes det en styrket erkjennelse av at det er dynamiske relasjoner mellom å forstå landskap som aktivt handlingsrom og som forestilling eller imaginasjon. Diskusjonene omkring bl.a. handlings- og ritualteorier ( performance ) og fenomenologiske tilganger (f.eks. kroppsteknikker) har styrket ideen om at forholdet mellom mennesket og dets omgivelser for en stor del er sosialt konstituert og en aktiv faktor i sosiale/kulturelle konstruksjoner av virkeligheten. Samtidig utfordrer rommets eksistens og materielle betingelser en ren relativistisk landskapsoppfattelse. Menneskelig bevegelse og bevegelsesmønstre i landskapet utgjør slik sett et viktig element for faglige problemstillinger om forholdet mellom en materiell og sosial verden, og derav hvordan sosiale/kulturelle, ideologiske og politiske aspekter omkring landskap blir forstått på ulike måter og skaper forkjellige måter å bruke landskapet på. I dette ligger også ulike aspekter av konflikter relatert til hvordan landskap forstås, brukes og forvaltes i et samfunn. Vi, en gruppe av forskere fra forskjellige disipliner, ønsker å diskutere temaet landskap utfra et tverrfaglig ståsted. Som tema for nettverkets første seminar har vi valgt Landskap, bevegelse og konflikter, med hovedfokus på landskap som historie og kulturarv. Det er et forskningsområde som med bakgrunn i aspekter omkring landskap og bevegelse inngår i studier som har ruter og veiløp, vann- og landvertsferdsel som utgangspunkt for skiftende perspektiver på og opplevelser av sted og rom. Spørsmål som vi ønsker å diskutere er blant annet: Hvordan ordner menneskelig bevegelse i rommet det menneskelige værendet? Hvilke spor etterlater dette værendet og hvilke metoder kan benyttes for å studere fortidige bevegelsesmønstre og menneskelige relasjoner til landskaper? Hvilke krefter og prosesser er involvert i måten mennesker og samfunn konstituerer sin landskapsoppfattelse på utfra begreper relatert til geografisk mobilitet, ruter og ferdsel? Hvordan inngår bevegelseslandskap som historie, minne og kulturarv i samhandlinger og konflikter mellom mennesker og kulturer?
Ved å diskutere disse spørsmålene i et tverrfaglig seminar ønsker vi å få innsikt i forskningstemaer og kildesituasjon i forskjellige disipliner, samt spore opp felles problemfelt og bli inspirert og dra nytte av debatten i andre fag. Organisation Almut Schülke, Kulturhistorisk museum, UiO. Kontakt: almut.schuelke@khm.uio.no Torgrim Guttormsen, NIKU. Kontakt: torgrim.guttormsen@niku.no Ole Risbøl, NIKU. Kontakt: ole.risbol@niku.no Brita Brenna, IKOS, UiO. Kontakt: b.s.brenna@ikos.uio.no Program 9.15-9.30 Almut Schülke (UiO, KHM): Velkomst og introduksjon til seminarets problemstilling Ordstyrer: Ole Risbøl 9.30-10.15 Keynote-speach: Carsten Paludan-Müller (NIKU): Rejse og bevægelse som tilegnelses-proces 10.15-10.30 Kaffepause 10.30-10.50 Jan Magne Gjerde (UiO, IAKH): Landskap og geografisk kunnskap i bergkunst frå steinalderen i nordre Fennoskandia 10.50-11.10 Almut Schülke (UiO, KHM): Det åpne og det skjulte Ruter til vikingetidens Jelling 11.10-11.30 Diskusjon 11.30-12.30 Lunsj Ordstyrer: Torgrim Guttormsen 12.30-12.50 Janike Kampevold Larsen (AHO): To norske landskapstyper den statiske utsikten og det relasjonelle samtidslandskapet (utgår) 12.50-13.10 Torild Gjesvik (UiO, IKOS): Vei, landskap og bevegelse i Knud Knudsens fotografier av Stalheimskleiva 13.10-13.30 Brita Brenna (UiO, IKOS): På vei med kongen. Om tidligmoderne visualisering av norske landskaper. 13.30-13.50 Diskusjon 13.50-14.15 Kaffepause
Ordstyrer: Brita Brenna 14.15-14.35 Ole Risbøl og Gro Jerpåsen (NIKU): Bruk av ny teknologi i arkeologiske landskapsstudier digitale terrengmodeller og forhistoriske landskap 14.35-14.55 Torgrim Guttormsen (NIKU): Den senmoderne pilegrimens landskap: kulturarvskonflikter i skjæringspunktet mellom profesjon, popularisering og politisk bruk av fortiden 14.55-15.15 Diskusjon 15.15-15.30 Pause 15.30-16.30 Avsluttende diskusjon Ordstyrer: Torgrim Guttormsen og Almut Schülke Abstracts Carsten Paludan-Müller, NIKU, Reise og bevegelse som tilegnelsesprosess Præsentationen tager udgangspunkt i det grundlæggende forhold at det er gennem bevægelse i rummet at vi definerer det. Med rejsen forvandler vi rummet (space) til sted (place). I processen ændres både stedet, opfattelsen af stedet hos de stedlige såvel som hos de rejsende. Derigennem forandres også de involveredes selvopfattelse. Rejsen som dannelsesprojekt er et velkendt eksempel herpå. Formålet var jo netop dannelse af den rejsende. Men den efterlod også er den rejsendes blik på stedet som et varigt indtryk der. Men rejse og bevægelse handler jo i udgangspunktet om meget andet end dannelse. Rejse og bevægelse er fysisk betingede aktiviteter, bundet til en teknologi, som bestemmer rækkevidde, volumen og hastighed. Altså hvor mange, der kan flyttes over en given afstand i et givet miljø i løbet af et bestemt tidsrum. Rejsen er dermed historisk bundet, men den er også historisk betingende. Med stadigt mere potente teknologier har mennesker underlagt sig andre mennesker og deres steder. Jan Magne Gjerde, IAKH, UiO, Landskap og geografisk kunnskap i bergkunst frå steinalderen i nordre Fennoskandia. Den gjengse tolkinga av bergkunst dei seinare åra er at figurane er representasjonar knytt til det religiøse og det kosmologiske landskap. I denne presentasjonen vil eg argumentere for at bergkunst ikkje berre er knytt til kosmologiske og imaginære landskap, men og representerer verkelege hendingar og er referansar til reelle stadar og områder. Sentral for
bergkunsten er difor desse samanvevde representasjonane av landskap, ein kosmografi der den reelle og den kosmologiske verda kjem saman. Dyr og gjerne storvilt er sentrale for jeger-sankarar. Geografiske og etnografiske kjelder syner at dyra inneheld informasjon om og er referansar til områder, landskap og sesong. Dyr kan ikkje fjernast frå jeger-sankar landskap og er difor sentrale i jeger-snakar bergkunst. Bergkunst refererer til det fysiske landskapet og er klart ein del av den geografiske kunnskapen til jeger-sankarar. Denne kunnskapen er lagra i berga som memoryscapes med informasjon om jeger-sankar land og landskap. Bergkunst er omhyggeleg plassert i relasjon til naturlege element i berget og omgjevnadane. Desse naturelementa er inkludert som delar av historier i berg. Presentasjonen diskuterer og dokumentasjon av bergkunst sidan meir enn berre figurane må inkluderast i dokumentasjonen for å kome nærare ein betre tolking av dei komplekse tapte relasjonane i bergkunsten. Almut Schülke, KHM, UiO, Det åpne og det skjulte ruter til vikingtidens Jelling Innlegget mitt undersøker temaet Landskap, bevegelse og konflikter fra et arkeologisk ståsted. Idéen er å integrere tanker rund menneskenes bevegelse i en arkeologisk analyse av vikingetidens kongelige monument, Jelling i Midtjylland. Monumentet settes i en bredere tolkningskontekst som tillater å forstå monumentet fra forskjellige romslige perspektiver. Ved å sambinde opplysninger om geografiske forutsetninger, arkeologiske spor og stednavnmateriale som vitner om ferdsel/kommunikasjon kan menneskenes fysiske ferdselsmuligheter i området omkring Jelling belyses. Observasjonene kan videre brukes for å diskutere landskapets tilgjengelighet, bl.a. i forhold til eventuelle sosiale restriksjoner, og for å tematisere mulige mentale betydninger av bestemte veifar/-typer. En slik fremgangsmåte for å fortolke forhistorisk landskap er ikke uten konflikter, både metodisk, begrepsmessig og hva som angår den vitenskapelige tolkningsramme. Torild Gjesvik, IKOS, UiO, Vei, landskap og bevegelse i Knud Knudsens fotografier av Stalheimskleiva I dette innlegget ser jeg nærmere på Knud Knudsens fotografier av Stalheimskleiva fra siste halvdel av 1800-tallet. Knudsen er en av de mest sentrale pionerne innen norsk landskapsfotografi, men viser også i sine bilder en ekstraordinær interesse for datidens veier, og for samspillet mellom vei og landskap. Ved å følge tett på Knudsens fotografiske praksis, vil jeg vise den nære sammenhengen mellom Knudsens bruk av veien, hans bevegelser gjennom landskapet og bildene han tar. Innlegget kan i en viss forstand ses som et forsøk på å bygge bro over to posisjoner innenfor landskapsstudier som legger vekt på henholdsvis erfaring av og representasjon av landskapet. Knudsen status som turistfotograf vil også bli berørt.
Brita Brenna, Senter for museumsstudier, IKOS, UiO, På vei med kongen. Om tidligmoderne visualisering av norske landskaper. Hvordan ble Norge et visuelt landskap? I dette paperet vil det norske landskapets opphav søkes i kongenes reiser gjennom Norge på 1700-tallet. I sporene av kongenes reiser ble det produsert en lang rekke avbildninger av det norske landskapet, og her vil jeg diskutere disse avbildningene som måter å tilegne seg landskapet på og å befeste kongemakten. Hovedvekten vil bli lagt på kong Christian VIs reise gjennom Norge i 1733, og de mange landskaper som ble produsert i dens kjølvann. Denne reisen vil settes inn i et forløp som viser hvordan det norske landskapet, maktens utfoldelse og forholdet mellom estetikk og vitenskap endret seg gjennom 1700-tallet. Ole Risbøl og Gro B. Jerpåsen, NIKU, Bruk av ny teknologi i arkeologiske landskapsstudier digitale terrengmodeller og forhistoriske landskap Presentasjonen er basert på et prosjekt ved NIKU der gjør landskapsanalyser som søker å kombinere teoretiske landskapsarkeologiske tilnærminger og nyere arkeologiske kartleggingsmetoder. Det er en lang tradisjon i arkeologien for å implementere teknologiske nyvinninger i arbeidet med å øke kunnskapen om forhistorien. Flybåren laserskanning er ett slikt teknologisk tilskudd til arkeologenes verktøykasse som har funnet økende anvendelse i arkeologisk forskning og forvaltning de senere årene. Så langt har anvendelsen i hovedsak konsentrert seg om påvisning og dokumentasjon av hittil uregistrerte kulturminner og i mindre grad som en tilnærming til økt kunnskap om forhistoriske landskap. I prosjektet som skal presenteres her har vi tatt i bruk detaljerte digitale terrengmodeller basert på flyskanning som en tilnærming til landskapsanalyser. Vi har sett på gravhauger og gravrøyser fra henholdsvis jernalder og bronsealder og studert deres beliggenhet i landskapet med utgangspunkt i bevegelseslinjer til lands og til vanns og ved å sammenligne manuelle og digitale visuelle analysemetoder. Torgrim Guttormsen, NIKU, Den senmoderne pilegrimens landskap: kulturarvskonflikter i skjæringspunktet mellom profesjon, popularisering og politisk bruk av fortiden. Pilegrimsleder er et av mange «senmoderne» kulturarvskonsepter om vandring som eksemplifiserer en type opplevelsesbasert popularisering av fortiden i dagens samfunn. Pilegrimsleder gir uttrykk for en type offentlig bruk av fortiden som har mange interesser og ståsteder. I innlegget rettes et kritisk søkelys på hvordan pilegrimsleder blir skapt, hvilke aktører som er involvert, hvilke landskapssyn de gir uttrykk for, og hvilke målsetninger som ligger bak de ulike aktørenes engasjement innenfor feltet. Innlegget vil fokusere på hvilke konflikter som oppstår i kampene om å definere pilegrimsleder som kulturarvskonsept.